Podcasts about nasjonalmuseet

Espen Gleditsch er kunstner og bruker fotografi som medium for å undersøke hvordan historien fortelles, endrer seg og fortolkes. Han har markert seg med en rekke utstillinger og prosjekter der han utforsker fotografiets rolle i formidlingen av kunst- og arkitekturhistorien. Espen har nylig åpnet utstillingen Sanatorium Stenersen i Villa Stenersen, tegnet av Arne Korsmo i 1937. Den ser på sanatorienes og helsearkitekturens påvirkning på modernismens arkitektoniske manifestasjoner, og hvordan designvalg basert på renhet og helse, tatt for over hundre år siden, fortsatt preger oss i dag. Du kan lese mer om utstillingen og sikre deg billetter her. Og lese mer om Espens arbeider på hjemmesiden hans.  Følg oss gjerne på sosiale medier, og send alle ideer og tilbakemeldinger til oss der.

Agnes Moxnes er en norsk journalist og programleder som har vært ansatt i NRK i 35 år. Agnes var NRKs kulturkommentator fra 2011 - 2021, og har ledet programmer som Kulturbeitet og Kulturnytt.  I denne episoden snakker Agnes og Alexander om kulturbygg av nasjonal interesse og hvordan de har blitt til, i lys av LPO sitt forslag til utvidelse av Nationaltheatret. Samtalen tar utgangspunkt i et foredrag Agnes har gitt ved flere anledninger, og handler om Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Kunstsiloen.  Takk for at du hører på Byggekunst! Følg oss gjerne på Instagram, og send oss gjerne en mail til atr@lpo.no  

GOD andre påskedag og MANDAG som er som en søndag. Karen har blitt fisker, men kommer seg ikke inn på bussen. Andreas har sett minecraft filmen og Maria har har kulturmaraton i påsken. Impro-påskekrim går helt av skaftet og vi planlegger siste dagen i påsken for deg! 

“Christian Krohg (1852-1925)“ Le peuple du Nordau Musée d'Orsay, Parisdu 25 mars au 27 juillet 2025Entretien avecServane Dargnies-de Vitry, Conservatrice en chef Peinture, musée d'Orsay, et co-commissaire de l'exposition,par Anne-Frédérique Fer, à Paris, le 24 mars 2025, durée 24'56.© FranceFineArt.https://francefineart.com/2025/04/04/3606_christian-krohg_musee-d-orsay/Communiqué de presse Commissariat :Servane Dargnies-de Vitry, Conservatrice en chef Peinture, musée d'OrsayVibeke Waallann Hansen, Senior curator, Nasjonalmuseet, OsloAprès Edvard Munch. Un poème de vie, d'amour et de mort (2022) et Harriet Backer. La musique des couleurs (2024), le musée d'Orsay clôt une trilogie consacrée à l'art norvégien du tournant du xxe siècle avec l'exposition Christian Krohg. Le Peuple du Nord.Il s'agit de la toute première rétrospective de l'artiste en dehors de la Scandinavie, venant à la suite de plusieurs expositions à Oslo et Lillehammer en 2012, puis à Copenhague en 2014. En mettant en lumière les oeuvres naturalistes et engagées de Krohg, le musée offre une nouvelle perspective sur l'art norvégien de la fin du XIXe et du début du XXe siècle. À travers un panorama approfondi du parcours artistique de Krohg, l'exposition s'attache à révéler sa modernité picturale et son engagement humaniste. Bohème et fervent défenseur des causes politiques et sociales de son époque, Krohg, également écrivain et journaliste, dépeint avec une profonde empathie la condition du peuple scandinave, le monde du travail, la misère, ainsi que les injustices subies par les femmes.« Le seul peintre capable de descendre de son trône et d'éprouver de la compassion sincère pour ses modèles » Edvard MunchLe parcours de l'exposition met en valeur ses liens picturaux avec les artistes français que Krohg découvre lors de ses séjours parisiens – notamment Gustave Courbet, Edouard Manet et les impressionnistes. Dans sa série des ma rins, poursuivie tout au long de sa vie, comme dans ses scènes de genre ou dans ses portraits, Krohg cherche à donner à ses oeuvres un sentiment d'immédiateté en utilisant des compositions déséquilibrées, des cadrages audacieux et des postures dynamiques. Son credo, « tout est une question de cadrage », est le fondement d'une recherche artistique d'une grande modernité. Membre de la bohème provocatrice de Kristiania – l'ancien nom d'Oslo –, Krohg fait polémique et scandale auprès de la bourgeoisie et des élites artistiques. Le visiteur découvrira dans l'exposition les portraits que l'artiste réalise des membres de ce milieu bohème et libertaire, ces jeunes artistes, écrivains et intellectuels qui se réunissent dans les cafés de la capitale et contestent avec vigueur la structure sociale dominante.Un Zola norvégien ?En 1886, Krohg publie son roman Albertine, histoire d'une ouvrière violée devenue prostituée, roman que la police saisit rapidement au motif qu'il porte atteinte aux bonnes moeurs. Malgré les controverses, Krohg défend sa liberté d'expression contre la censure. Il réalise alors son tableau le plus important, la grande toile Albertine tirée de son roman, poussant la provocation jusqu'à engager des prostituées comme modèles. Peu d'oeuvres d'art norvégiennes ont suscité un débat aussi intense, par la mise en lumière d'une facette particulièrement sombre de la société norvégienne. [...] Hébergé par Acast. Visitez acast.com/privacy pour plus d'informations.

Fører galskap og psykiske lidelser til genialitet og enestående kunst? Bli med når vi tar for oss to store kunstnere med røtter i Fredrikstad: Edvard Munch og Bendik Riis. I denne episoden møter du Much-biograf Ivo de Figueiredo og kunstauksjonarius Hans Richard Elgheim i samtale med journalist Agnes Moxnes.Høsten 2024 kom forfatter og historiker Ivo de Figueiredo med 2. bind i sin nye, omfattende og kritikerroste biografi om malergeniet Edvard Munch, Stormen. I dette bindet er det Munchs kunstnerliv fra 1906-1944 vi skal bli kjent med.En klar rød tråd i bøkene er de psykiske lidelsene Munch slet med hele livet, fra barndommen. Hvordan preget dette mesteren? Gjorde lidelsene ham til en bedre kunstner, var de en forutsetning for den kunsten han laget?I Fredrikstad vandret en annen kunster med tunge sinnslidelser. Bendik Riis opplevde å bli tvangsinnlagt på Gaustad i 1946, men produserte i samme tidsperiode flere av sine største kunstverk. Nå henger verkene hans i Nasjonalmuseet. Flere av Riis' mest karakteristiske arbeider er basert på hans egne erfaringer fra psykiatrien, og viser mennesker som utsettes for eksperimenter og tortur.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 23. oktober 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den klassiske bokutgivelsen kan føles overflødig i vår visuelt orienterte, digitale hverdag. Må kunstboka tilpasse seg en digital tidsalder? Panelsamtalen med Karianne Ommundsen, kurator formidling og vikarierende programansvarlig formidling på Nasjonalmuseet, Aslak Gurholt, grafisk designer og illustratør, Silje M. Engja Sigurdsen, kunsthistoriker og programleder i Kunzt.no og Cecilie Tyri Holt, kunsthistoriker, skribent, forfatter, redaktør og programleder for Kunstpodden var en del av Nasjonalmuseets Kunstbokfestival 1. november 2024. Episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

Samtidskunstner Vanessa Baird har i en årrekke utgitt sine akvarellsykluser som «bildebøker» på forlaget No Comprendo Press. I denne samtalen, som var en del av festivalen Kunsten og boka på Nasjonalmuseet 2. november 2024, snakker redaktør og kritiker Audun Vinger med Baird om kunst og liv. Episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

Har du en drøm, noe du tror på, noe du vil gjøre, så gjør det, sier den kjente billed­kunstneren Unni Askeland. Selv var hun ikke sen med å følge dette valgspråket. Allerede seksten år gammel visste hun at det var kunstner hun skulle bli, og veien gikk via flere kunstskoler til Statens kunstakademi. Talentet lå i familien, men selv var hun den første som tok skrittet, forteller hun til Documents Elena Angelina Figenschau i dette intervjuet. Ferden har gått både til New York og Kabelvåg i Lofoten, og underveis er hun blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet og en rekke privatkunder. Hun lager mer enn bare store malerier. Askeland har også illustrert en CD av Kari Bremnes. For tiden er hun aktuell med separat­utstillingen «Flytt deg», som går landet rundt. Den handler om ubesvart kjærlighet og omfatter også selvportrett. Prosjektet har også resultert i en illustrert bok med dikt av Askeland, som hun selv leser opp. Kunsten transcenderer fra hendelser i livet som gjør noe med henne, forteller den usnobbete, familie­kjære og likefremme billed­kunstneren til Document, som er på besøk hjemme hos henne på Kløfta, hvor hun også har ett av sine to atelierer. Kunst er hardt arbeid, forteller hun, men hun kunne ikke tenke seg å holde på med annet, og håper at hun dør mens hun fremdeles jobber. Hun har likevel en positiv innstilling til livet, og oppfordrer alle til større selvrespekt. Askelands personlige stil er gjenkjennelig, og hun er en folkets kunstner på mer enn én måte. Etter koronatiden fikk folk dårligere råd, så hun produserte trykk og solgte dem til en pris de fleste kunne betale, forteller hun.

Har du en drøm, noe du tror på, noe du vil gjøre, så gjør det, sier den kjente billed­kunstneren Unni Askeland. Selv var hun ikke sen med å følge dette valgspråket. Allerede seksten år gammel visste hun at det var kunstner hun skulle bli, og veien gikk via flere kunstskoler til Statens kunstakademi. Talentet lå i familien, men selv var hun den første som tok skrittet, forteller hun til Documents Elena Angelina Figenschau i dette intervjuet. Ferden har gått både til New York og Kabelvåg i Lofoten, og underveis er hun blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet og en rekke privatkunder. Hun lager mer enn bare store malerier. Askeland har også illustrert en CD av Kari Bremnes. For tiden er hun aktuell med separat­utstillingen «Flytt deg», som går landet rundt. Den handler om ubesvart kjærlighet og omfatter også selvportrett. Prosjektet har også resultert i en illustrert bok med dikt av Askeland, som hun selv leser opp. Kunsten transcenderer fra hendelser i livet som gjør noe med henne, forteller den usnobbete, familie­kjære og likefremme billed­kunstneren til Document, som er på besøk hjemme hos henne på Kløfta, hvor hun også har ett av sine to atelierer. Kunst er hardt arbeid, forteller hun, men hun kunne ikke tenke seg å holde på med annet, og håper at hun dør mens hun fremdeles jobber. Hun har likevel en positiv innstilling til livet, og oppfordrer alle til større selvrespekt. Askelands personlige stil er gjenkjennelig, og hun er en folkets kunstner på mer enn én måte. Etter koronatiden fikk folk dårligere råd, så hun produserte trykk og solgte dem til en pris de fleste kunne betale, forteller hun.

Ivo de Figueiredo utga høsten 2024 andre bind av sin kritikerroste biografi over Edvard Munch, mens Steffen Kverneland brukte med hell tegneseriemediet til å gjøre det samme. I denne samtalen, som var en del av festivalen Kunsten og boka på Nasjonalmuseet 2. november 2024, snakker redaktør og kritiker Audun Vinger med forfatterne om fortellergrep, research og utfordringer med å si noe nytt og viktig om Norges mest berømte kunstner. Episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

Nasjonalmuseet - Akvariet i Bergen - Menn over 40 som bor hos mor Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Troen på overnaturlige makter som årsak til sykdom er noe som har satt tydelige spor i historiebøkene. Tenk bare på den kvinnelige sykdomsdemonen Pesta – en liten, gammel og gråblek kjerring med svart hår og mørk stakk. Fra gård til gård gikk hun og brakte svartedauden med seg. Hvordan oppstår slike beretninger? I denne episoden skal du bli tatt med tilbake til 1300-tallet og middelalderen, da svartedauden herjet landet, og vi skal bli bedre kjent med den sagnomsuste Pesta-skikkelsen. I en verden som ble betraktet som magisk – hvordan ble egentlig sykdom håndtert? Og kan vi sette noen likhetstegn mellom datidens overtro og sykdomsforståelse og nåtiden? Vi snakker med Kyrre Kverndokk, folklorist og professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Møyfrid Tveit, kurator ved avdeling for grafikk og tegning ved Nasjonalmuseet og Ole Georg Moseng, professor emeritus i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. I tillegg bidrar sjefredaktør Are Brean med innleste tekster om Pesta. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden tar jeg deg med til Nasjonalmuseet i Oslo og viser deg noen av mine favoritter. AKKURAT NÅ:  Forhåndsbestill signert utgave av min bok Julens fortelling i kunsten HER kan du bestille signert utgave av min bok Kunsthistorie for alle. Her kan du lese mer om mine nettkurs: https://www.kristinetghardeberg.no/no/kurs-i-kunsthistorie/   Og HER kan du lære mer om kunst sammen med meg: KUNSTHISTORIER.NO   Her kan du lese mer om mine nettkurs: https://www.kristinetghardeberg.no/no/kurs-i-kunsthistorie/   Har du noe du ønsker jeg snakker om i podcasten? Har du et spørsmål du ønsker jeg svarer på? Send meg en email på info@kristinetghardeberg.no

På hvilken måte utdyper Anna-Eva Bergmans egne tekster kunstnerskapet hennes? Hvordan var hun som person – og på hvilken måte er hun aktuell for samtidskunstnere i dag?Kunsthistoriker, forsker og tidligere museumsleder Karin Hellandsjø forteller om sine mange møter med Bergman og sitt arbeid med formidling av kunstnerskapet hennes. Billedkunstnerne A K Dolven og Ragnhild Nes trekker forbindelseslinjer mellom sine egne kunstnerskap og Bergmans. Denne episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

En samtale med Elisabeth Seip om en av våre viktigste arkitekter, Christian Heinrich Grosch. Elisabeth Seip er professor emerita og underviser i arkitekturhistorie og arkitekturvern. Seip er sivilarkitekt, utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og dr.ing. fra samme sted. Hun har praksis som arkitekt, blant annet fra arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto, men gikk etter en tid over til å arbeide med arkitekturhistorie og kulturminnevern. Hun deltok i arbeidet med etableringen av Norsk Arkitekturmuseum og ble museets første direktør. Arkitekturmuseet inngår nå i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Hun har vært generalsekretær for ICAM, The International Confederation of Architectural Museums, hvor hun også var «founding member». Deretter fulgte oppgaven som museumssjef ved Halden historiske Samlinger, før hun ble forskningssjef ved Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Hun har også vært generalsekretær for Fortidsminneforeningen. Arkitektfagets egen historie var utgangspunkt for doktorgradsarbeidet og emnet er senere fulgt opp i andre sammenhenger. For tiden er hun en av to ansvarlige redaktører for bokverket Norsk arkitektur og skriver bindet for perioden 1750 til 1850. (Kilde: AHO.no) Christian H. Grosch var en norsk arkitekt som er blitt stående som den ledende norske arkitekten på første halvdel av 1800-tallet. Han satte preg på den unge hovedstaden Christiania med de nye offentlige bygningene: Empirekvartalet, Oslo børs, Norges Bank, Observatoriet, Christiania Theater og bygningene til Universitetet i Oslo på Karl Johans gate. Alle disse bygningene ble oppført i empire/klassisisme-stil. De senere byggene hans, som Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke, er tidlige eksempler på historismen. (kilde: SNL.no) Du kan lese mer om Grosch og kjøpe boka til Elisabeth her . Følg Byggekunst på instagram og send oss gjerne en e-post på podkast@lpo.no   OSLO URBAN WEEK arrangeres i Oslo 24-26 september. Billetter kan du få her .  Les mer og book plass til Den importerte byen her .    Vi høres! 

I detta poddavsnitt förenar vi våra forskningsintressen, 1800-talsmåleri och medeltida kyrkor: vi pratar om den norska konstnären Harriet Backers målning ”Barndop i Tanum Kyrka” från 1892. Vanligtvis finns konstverket att beskåda på Nasjonalmuseet i Oslo, men just nu kan man se det på den stora Harriet Backer-utställningen på Nationalmuseum i Stockholm. Harriet Backer är en av de mest kända norska konstnärerna. Hennes yrkeskarriär spänner över 50 år och en tid då konstvärlden ändrade sig radikalt för kvinnor. När Harriet Backer började sina konstnärliga studier på 1870-talet var det ett mansdominerat fält. Hon blev framgångsrik och erkänd, men hon var likväl “bara” en kvinna. Jens Thiis, som var direktör för Nasjonalgalleriet i Oslo från 1908-1941, skrev om henne i sin bok om norska målare och bildhuggare 1907: “Fröken Backer är i själva verket den av alla norska målarinnor som är mest née peintre [alltså: född till målare] och även i sina manliga kollegors lag intar hon en hög ställning som målare.” I poddavsnittet berättar vi mer om Harriet Backers karaktäristiska intima och självupplevda sätt att skildra norska kyrkorum som är unikt i den norska konsthistorien. Vi berättar hur interiörsgenren blev populär på 1800-talet och hur Backer anknöt till 1800-talets olika nationalromantiska skildringar av kyrkorummet eller psykologiserande närstudier av kyrkobesökare, men också den hårda kritiken hon mötte. Samspelet av färgerna, ljus och skuggan som skapar den stämningsfulla atmosfären i hennes målningar åstadkom hon genom sitt noggranna arbete på plats, t ex i den iskalla kyrkan i Tanum. Eftersom hon antog sig sina motiv på samma sätt som en friluftsmålare, kan man med all rätt kalla hennes målningar för ett “inomhus-friluftsmåleri”.Avsnittet handlar också om Harriet Backers konstnärliga utveckling från hennes tidiga måleri i Düsseldorfsskolans anda tills friluftsmåleriet och impressionismen satte sina spår på hennes naturalistiska färgmåleri under hennes år i Paris. Support till showen http://supporter.acast.com/konsthistoriepodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dragestil! Hva er det egentlig? I denne episoden snakker Alexander med Bente Aass Solbakken. Bente har en ph.d. i kunsthistorie, og er seniorkurator ved Nasjonalmuseet. Bente kuraterte utstillingen Drager og Laft på Nasjonalmuseet tidligere i år, (som tidligere Byggekunstner Gaute Brochmann omtalte som "En dundrende god utstilling"!) og i denne episoden snakker Bente og Alexander om den fremvoksende norske arkitekturen på 1800-tallet. Hvor kom inspirasjonen fra? Hvem var de viktige aktørene, og hvordan snakket de om arkitektur? Finnes Dragestilen i dag? I så fall hvor? Utstillingen er over, men du kan lese mer om den her  https://www.arkitektur.no/aktuelt/arkitektur/det-er-drager-paa-museet/ www.lpo.no Følg oss på instagram Har du spørsmål, innspill, forslag til gjester osv? Send en mail til podkast@lpo.no   

Burde venstresiden omfavne ”Tradwife”-bevegelsen heller enn å dra frem pekefingeren? Bør Nasjonalmuseet kreve våpenhvile på Gaza? Og hvorfor blir Kristine så irritert av Oljefondsjef Nicolai Tangens pratepod?! ❤️ Manifest Media digger deg, kjære lytter, og vi er helt avhengig av din støtte: Gå til manifestmedia.no/supporter for å bli med i vår supporterklubb. REDAKSJONEN er produsert av Manifest Media. Hvis du har tanker, innspill eller bare vil rose, send en mail til redaksjonen@manifestmedia.no Produsent: Mikkel KvenåsAnsvarlig redaktør: Magnus MarsdalNy episode hver torsdag.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun blandet fortid og fremtid, religiøse og vitenskapelige referanser, abstraherte formler for fjell, horisonter, hav – og månen i malerier som på flere måter enn én reflekterer lyset. «Jeg maler min oppfatning av verdensbildet.» uttalte hun selv. Hvem var Anna-Eva Bergman (1909-1987)? Seniorkonservator på Nasjonalmuseet Ida Bronken beskriver den særegne maleteknikken som Bergman utviklet. Seniorkurator på Nasjonalmuseet Wenche Volle forteller om utstillingen Hun blir Anna-Eva Bergman som vises i Nasjonalmuseet fra 13. juni til 24. november 2024. Episoden er laget i samarbeid med Nasjonalmuseet.

Alle har sett Dronning Maud i Hardangerbunaden. Men visste du at hun også eide en Hallingstakk? Janne H. Arnesen ved Nasjonalmuseet forteller om hvordan Dronning Maud eide ikke bare én trend-bunad, men to! Fotoet av Prinsesse Maud ikledd en Hardangerbunad i 1893 gikk sin seiersgang etter at hun ble dronning i 1905.  Rundt 1910 gjorde Hulda Garborg Hallingsbunaden populær. Gikk Dronning Maud hen og kjøpte seg datidens trend - "Huldabunaden"? Ville hun sydd seg Fæstdrakt i dag? Bunadspodden stiller de viktige spørsmålene.Opptaket med Janne Helene Arnesen, samlingsansvarlig ved Nasjonalmuseet, er fra 2022. Det innebærer at det tas forbehold om hva som stilles ut ved Nasjonalmuseet akkurat når du hører denne episoden.Medvirkende:Foto: Jan Alsaker / NuukGrafisk design: Magnus RakengMusikk: Davide Dondi / 123rf.comProgramleder og produsent: Unni Irmelin KvamJournalistikk om vest og stakk koster! Du kan støtte Bunadspodden på Vipps 600840 eller spleis.no/bunadspodden Bunadspodden © 2024 (S7E1)

I denne episoden tar vi for oss et av bildene som Krohg malte i Skagen, Danmark. En kvinne som fletter håret til ei lita jente. Så enkelt, og så vakkert. Bildet befinner seg på Nasjonalmuseet i Oslo, og du finner det også i boken Kunsthistorie for alle! – en oppdagelsesferd i kunsten.   Her kan du lese mer om mine nettkurs: https://www.kristinetghardeberg.no/no/kurs-i-kunsthistorie/   Har du noe du ønsker jeg snakker om i podcasten? Har du et spørsmål du ønsker jeg svarer på? Send meg en email på info@kristinetghardeberg.no   HER kan du kjøpe signert utgave av min bok Kunsthistorie for alle. Og HER kan du lære mer om kunst sammen med meg: KUNSTHISTORIER.NO

Thomas Knarvik er noe så sjelden som en kunstner som behersker kunstfeltet både teknisk og intellektuelt. Han var gjest på et Document-møte for mange år siden og da kom han til å begynne å snakke om Rembrandt. Der og da imponerte han meg med sin kunnskap. Som han sier: Rembrandt malte innenfra og ut. Mange andre kan være teknisk gode, men de maler utenfra og inn. Resultatet blir ikke det samme. Da han var 22 år gammel laget han et maleri av en eldre dame som har noe av det klasiske. ved seg: menneskets forgjengelighet som all stor kunst har. Bildet lar oss møte vår egen dødelighet. Dagens kunst har løpt linen ut og har kappet forbindelsen til menneskenes livsvilkår. Det er en stor kulturell katastrofe vi har vært vitne til. Folk tørster etter kunst. Det ser vi når en dyktige figurativ maler dukker opp som danske Thomas Kluge. Det er ikke tilfeldig at vi har fått to nye museer, henholdsvis Munchmuseet og Nasjonalmuseet som er løsrevet fra den arkitektoniske rammen de hadde. I sær gjelder dette Nasjonalmuseet. Vi mister vår historie. Thomas Knarvik har en imponerende kunnskap om Europa og kunsten. Han studerte restaureringsteknikker i Firenze og ser hva som holder på å skje med Europa. Mer enn noen gang gjelder det å bevare kontakten med historien.

I mange år har Oslo vært i en atelierkrise. Riften om kommunens subsidierte atelierer er stor, og kontraktene er gjerne midlertidige. Nylig mistet over hundre kunstnere sine atelierer, som tilsier at Oslo kommune nå har kuttet 40% av sitt ateliertilbud til kunstnere. Som kunstner er det både vanskelig og dyrt å finne et atelier. Men for å skape kunst, må man ha et sted å jobbe. Så hva skjer når antall kunstnere i Oslo øker, men tilbudet om tilgjengelige arbeidssteder minsker? Hvilke konsekvenser har det for kunstnere, for kunsten som skapes og for Oslo som by? Hva skjer når det er langt flere kunstnere enn atelierer? Og hvorfor satses det ikke mer politisk på kunst og kultur og hvorfor er det viktig at denne saken løftes frem og diskuteres? Ukens gjest, ekspert Sebastian Makonnen Kjølaas, har uttalt at det er ”kun midlertidighet som varer evig” når det gjelder dagens situasjon. Sebastian er kunstner og styreleder Billedkunstnerne i Oslo. Han har en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo og arbeidene hans er blant annet blitt vist ved Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Kunsthall Oslo, The Bauhaus Museum og Fondazione Prada. Han har vært med på å starte de kunstnerdrevne visningsstedene SALT og GAGO og vært prorektor og teoriansvarlig ved kunstskolen Prosjektskolen. Kjølaas samarbeider med Siri Hjorth gjennom kunstnerduoen Hjorth & Kjølaas.Ukens episode er laget i samarbeid med Oslo Open. Oslo Open skjer en helg i april hvert år, og da åpner rundt 400 profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere sine atelierer for publikum over hele Oslo. Det er gratis og åpent for alle! I år skjer det helgen 27-28 april!Intervjuet av Hanna von Bergen

Når blir en kunstnerbok en kunstgjenstand som hører hjemme i en utstillingssal kontra i et bibliotek? Kunsthistoriker og programleder i Kunstpodden, Cecilie Tyri Holt har utfordret kurator ved Nasjonalmuseet, Geir Haraldseth og spesialbibliotekar i Nasjonalmuseets bibliotek, Solveig Tønseth til å anbefale tre kunstnerbøker hver. Samtalen sentreres rundt Tina Buddebergs Hvit bok, Book without function av Kim Hiorthøy, Borgny Svalastogs bibel, On being ill av Ane Thon Knutsen, Jim Særnbloms bok Trans og Streif langs Sogevegen: Ein turguide for Flatdal, Svartdal, Ambjørndalen og Hjartdal av Ånond Versto og Hans Kristian Borchgrevink Hansen. Opptaket ble gjort under Kunstpodden Live i Oplandia senter for samtidskunst 16. Februar 2024. Episoden er laget i samarbeid med Oplandia senter for samtidskunst og kunstbokhandelen B*stard med støtte fra Kultudirektoratet.

Dette er et opptak av panelsamtalen som var på Dansens Hus 8. mars 2024. Hiphop er kultur og livsstil, og strekker seg langt forbi å bare være knyttet til sjanger og form. En klar tendens i samtiden er at metodikk og stilistiske kjennetegn som kommer i fra Hiphop blør inn i samtidskunst, samtidsdans og populærkultur. Hva gjør at mye av kunsten og dansen av samtiden låner, approprierer og hyller Hiphopen – både når det kommer metoder, uttrykk, formater og ideer?I panelet var dansekunstnerne Jens Jeffry Trinidad og Camilla Tellefsen,  samt grunnlegger av plateselskapet Oslo Records, Øyvind Holmboe Basmo . Samtalen ble moderert av Geir Haraldseth, kurator ved Nasjonalmuseet.Spørsmål/kommentarer i slutten av samtalen var av Sulekha Ali Omar, Thomas Talawa Prestø, Cedric Gervais Rit og Chris Nypan.

Ingrid Røynesdal har nylig overtatt som direktør for Nasjonalmuseet. I samtale med Eirik Løkke deler hun sine tanker om Nasjonalmuseets muligheter og utfordringer fremover.

Lussinatten, den 13. desember, ble i gamle dager kalt for årets lengste og farligste natt. Det var også en magisk natt, for da kunne dyrene snakke. Lussi Langnatt er en svært gammel og norsk markering. Da kom også Lussifæren, et selskap av menn og kvinner med hester, farende over himmelen. Disse var gjengangere og avdøde urostiftere fra det lokale bygdesamfunnet. Kilder:Kristin Støle Kalgraff: Lussi langnatt - den farligste natten i året, Universitetet i Stavanger, forskning.no, 2010Ørnulf Hodne: “Vetter og skrømt i norsk overtro”, Cappelen, 1995, nb.no Peter Nicolay Arbo: “Åsgårdsreien”, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.06055Norske folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte ved Reidar TH. Christiansen. Norsk Folkeminnelag, Oslo 1925, nb.noLilit, Store Norske Leksikon, snl.noDemoner, Store Norske Leksikon, snl.noJólasveinarnir av Jóhannes frá Kötlum - http://notendur.snerpa.is/systaoggaui/jolasveinavisa.htm

God tirsdag! I dagens sending finner du Liv Malin, Carina og vikar Maria! De snakker om julekalendere, svimlende festivalpriser, hjemmelaga mat vs. Toro-debatten og vektere på kunstmuseum! Hørhør! Takk til Malin på teknikk.

En målning av den internationellt uppmärksammade konstnären Robert S. Duncanson orsakade en tvist mellan svenska Hovet och norska Nasjonalmuseet, som fick ett abrupt slut. Men vad var det egentligen som hände? Förra sommaren berättade Kulturredaktionens Mattias Berg om hur den väldiga landskapsmålningen "Land of the Lotus Eaters" från 1861 donerades till slottet i Oslo, men råkade hamna i Sverige efter unionsupplösningen 1905. I flera års tid hade det pågått en intensiv korrespondens, med advokater inblandade, om äganderätten till målningen. Och sedan vände plötsligt norska sidan helt, strax efter invigningen av det storslagna nya museet i juni 2022 - och förklarade sig helt tillfreds med att tavlan hängde kvar på Slottet i Stockholm.Sedan kom kulturreportagets efterverkningar. En norsk tidning ägnade fyra helsidor åt att försöka ta reda på vad som låg bakom den här omsvängningen från Nasjonalmuseets sida. Och flera konstnärer inspirerades av historien: gjorde bland annat en kopia av Duncansons målning, som en symbolisk gåva till museet.Nu har vi stigit ned i hela den här historien igen. I sin uppdaterade och utbyggda version, gör Mattias Berg nya intervjuer med konstnärer, forskare och ytterligare en företrädare för Hovet: han som skrev korrespondensen från den svenska sidan.Detta är Tavelstriden 2.0. Våren 2023.Musiken i reportaget är ur Edvard Griegs tonsättning av Norges nationalepos "Peer Gynt" av Henrik Ibsen. Styckena heter "Åses död" respektive "Solveigs sång".Uppläsare ur den svenska korrespondensen: Mikael Cohen.Uppläsare av citat ur dagstidning och mejl: Doreen Kanter.

Regissør Paul Tunge er best kjent for sine særegne indiefilmer, som Demning (2015) og Du (2019), men ved siden av fiksjonsprosjektene har Tunge også meislet ut en serie kortdokumentarer om arkitektur, som ble samlet i helaftensfilmen Mind of Modernism i 2021. I denne podkastepisoden snakker vi med Tunge om film, arkitektur og alt i mellom. Filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo ble i 2022 arrangert fra 20.-23. oktober, og her på Montages satte vi fokus på arrangementet bl.a. gjennom denne podkastpraten med to av de programansvarlige, samt at redaktør Karsten Meinich ledet en samtale med Paul Tunge etter visningen av Mind of Modernism på Nasjonalmuseet, søndag 23. oktober. Det er denne dialogen med Tunge som presenteres i podkastform nedenfor – sent, men godt – etter samme lest som da vi hadde gleden av å by på vår samtale med regissørparet Bêka & Lemoine etter at de gjestet Arkitekturfilm Oslo i 2021 med sin film Tokyo Ride. Paul Tunge sine tre korte dokumentarer Ad Astra, Bauta og Plattform utgjør kapitlene i Mind of Modernism – og de kan alles ses gratis på strømmetjenesten Filmbib. Filmene er laget av Tunge i nært samarbeid med co-fotografene Egil Håskjold Larsen (også co-regissør på Ad Astra) og Patrik Säfstrøm, og i samtalen reflekterer Tunge også over det viktige bidraget fra komponist Kim Hiorthøy på lydsiden. God lytting!

Omstridt plan for sykehusstrukturen i Nord-Norge er vedtatt i delt styre, men det loves at kommunene skal bli hørt. Mange frykter sentralisering.. Et utslag av misunnelse kaller hovedtillitsvalgt i hæren kritikken mot lave alkoholpriser i Forsvarets barer. Kommentatorer og kulturredaktører er for selvhøytidelig når de sier at stortingspolitikere burde holdt seg unna debatten om Christian Krohg-maleriet på Nasjonalmuseet ifølge nyhetsredaktør Og støtte fra uventet hold for kronprinsparet, som har fått mye kjeft for at de river fjøset på tradisjonsrike Skaugum Gård. ***************** Dette er Dagsnytt 18 torsdag. Jeg heter Espen Aas. Hør episoden i appen NRK Radio

Henrik har vært på årsmøte-turné. PC har ledd av en AI-generert vits for første gang. Vi drar en tur på Nasjonalmuseet og snakker om Roald Dahl, J. K. Rowling og ildsinte tilbakemeldinger.En podkast av Henrik Asheim, Tina Bru og Peter Frølich Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

* Vi har et forsvar i krise! Det sier advokaten til tre av dem som har varslet om trakassering og overgrep under førstegangstjenesten. * Pressedekningen av den anonymiserte psykiateren med varsler mot seg er dypt uetisk, mener kritiker. - Møter VG-redaktøren til debatt * Nasjonalmuseet gjør en snuoperasjon etter massiv kritikk. Historisk maleri som egentlig skulle i kjelleren får henge likevel. * Det ble en skikkelig god klem da Joe Biden møtte Volodymyr Zelenskyj i Kyivs gater i dag, og kom med nye løfter om støtte - Hvor populært er det når Biden kommer hjem? Hør episoden i appen NRK Radio

Afghanske kvinner bør sendes til Norge for å få utdanning foreslår norsk hjelpearbeider. Hvorfor hopper ikke regjeringen på? En lærebok for videregående skulle vise to sider av Ukraina-Russland-konflikten. Vaskeekte propaganda, var reaksjonen fra Aftenpostens kommentator. Seks partier på Stortinget vil gi fast opphold til flere hundre asylsøkere som har fått avslag, men vært her i årevis. - Det vil belønne dem som bryter loven, protesterer Frp. Flere kunstkritikere er misfornøyde med Nasjonalmuseets utstillinger. Mener sentrale kunstverk gjemmes bort i kjelleren. God kveld og vel møtt til ukas første dagsnytt atten - i studio Sigrid Sollund. Hør episoden i appen NRK Radio

Filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo arrangeres i år fra 20.-23. oktober, og i denne ferske podkastepisoden møter vi festivalsjef Gjertrud Steinsvåg og programrådsmedlem/arkitekt Sveinung Gjessing for en samtale om innholdet i årets festivalprogram. Hva ligger egentlig i begrepet arkitekturfilm? Siden 2016 har festivalen Arkitekturfilm Oslo undersøkt forbindelsene mellom film og arkitektur gjennom idérik programmering og nysgjerrighet for hvilke samtaler som oppstår når man lar disse to kunstfeltene møtes i kinosalen. Spørsmålet leder også veien inn i årets utgave av festivalen, som står i fokus i vår podkastprat nedenfor. I løpet av fire festivaldager finner Arkitekturfilm Oslo sted på fire ulike visningssteder i hovedstaden: ROM for kunst og arkitektur, Kunstnernes hus kino, Vega Scene og Nasjonalmuseet. Blant filmene som vises finner vi bl.a. spillefilmen Columbus (2017, Kogonada), dokumentaren Cholet - The Works of Freddy Mamani (2018, Niemand) og norske Paul Tunges kortdokumentarsamling Mind of Modernism (2021). Flere detaljer rundt festivalens planer og programmet kan dere høre i samtalen nedenfor. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, festivalsjef Gjertrud Steinsvåg og programrådsmedlem/arkitekt Sveinung Gjessing. God lytting!

Er all PR god PR for Trump? Ekspresidenten er i alle fall på offensiven igjen etter ukesvis med skandaleoppslag. Det samme er Joe Biden, som nå snakker om “MAGA Republicans” på inn- og utpust. Ordvalget er langt fra tilfeldig. Christina og Øystein går også gjennom argumentene imot å tiltale Trump. En dom trenger nemlig ikke å bety slutten for ekspresidenten. I teorien kan han drive valgkamp fra fengsel. OR-anbefalinger: Øystein anbefaler filmen King Richard om Williams-familiens utrettelige jobbing for å nå verdenstoppen i tennis. Den vant Oscar i 2021. Christina anbefaler alle å ta seg en tur på den nye Nasjonalmuseet.

Tirsdagens høyring om angrepet på Kongressen i januar i fjor kan vere svært dårleg nytt for Donalds Trump - og hans mulige planer om å gjøre comeback som president. En psykiater etterlyser bedre kontakt mellom politi og psykiatri for å avverge alvorlige hendingar. Og vi har sjekka om det nye Nasjonalmuseet kan brukes av alle: I tillegg skal vi snakke om det russiske hackeråtaket som råka ei rekke viktige samfunnsinstitusjonar i Noreg i går.. Hør episoden i appen NRK Radio

I morgen åpner Nasjonalmuseet opp for hele Norge. Her dukker det nok opp minner fra de flestes hverdag. Hør episoden i appen NRK Radio

Ingen kunstverk er vanskelige og ingen spørsmål er feil i Anna Fiskes fortryllende billedbok "Museum". Dette er en bok som inspirerer til samtaler om kunst og som skaper lyst til å besøke Norges nye nasjonalskattekiste. Hør episoden i appen NRK Radio

* Krf vil endre loven så politiet kan ransake deg bare de mistenker at du bruker narkotika, Det, mener Miljøpartiet de grønne, vil være et umenneskelig strafferegime * - Norsk skole de siste ukene før sommerferien er bare tull, sier lektor og mor til tre elever. - Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen, svarer lærer i Oslo-skolen. * Farmasøyter på apoteket selger reseptbelagte medisiner og ullsokker om hverandre. - Rollen deres er utydelig, mener en lege. * Trenger vi egentlig en utvidet utgave av høstutstillingen som attpåtil gjør narr av kongehuset? Spørsmålet kommer bare dager etter feståpningen av det nye Nasjonalmuseet. - Arrogant og nedlatende kritikk, er museets svar. --- Dette er noe av dagens innhold i Dagsnytt 18, i dag ved Sigrid Sollund. Hør episoden i appen NRK Radio

Under halvparten av dei med stemmerett valde å bruke den ved parlamentsvalet i Frankrike i går. Vi skal straks til vår korrespondent å høre om Macron sikra fleirtal i Nasjonalforsamlingen. Høyre mener regjeringen må få opp farten med å sikre god helseoppfølging av rusavhengige. Nå vil de forhandle rusreformen på nytt Stor interesse for nye Nasjonalmuseet, som åpnet i helga. Mange var begeistra, mens andre pekte på manglene i det ny bygget I tillegg må vi innom gårsdagens fotballkamp der Erling Braut Haaland og Alexander Sørloth sikret norsk seier over Sverige. I Nyhetsmorgen i dag sitter Ida Kjøstelsen og Katrine Nybø. ********************* Hør episoden i appen NRK Radio

Karin Hindsbo skålte stolt i går. Nasjonalmuseet åpner i dag - Men flere mener det ser ut som en bunkers, en norsk versjon av Klagemuren. Hatoppgjør mellom Norge og Sverige på fotballbanen i morgen - vi fyrer opp rivalene her i Ukeslutt. Prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett skal gifte seg - sjaman Kyrre håper på trommereise i bryllupet, og da kan det høres sånn ut. Og har du fått feriepengene? Det kryr av råd om hvordan du kan spare - Jenny Jenssen skal hjelpe deg med å sløse. Velkommen skal du være til Ukeslutt. Jeg heter Knut-Øyvind Hagen. I dag åpner 55 tusen kvadratmeter med museum. Jeg snakker om Nasjonalmuseet. Men hva syns folk om det splitter nye bygget? Vi skal direkte dit om litt. Rivaliseringen mellom Norge og Sverige er nesten på nivå med den gode, gamle Svenskekrigen. Iallfall på fotballbanen. Mye står på spill i helgen. Da skal et nytt svenske-kapittel skrives. Hør episoden i appen NRK Radio

Forlovelsen - Parkering som feriekriterium - Flykaosfrykt - Nasjonalmuseet - Sur fyr på Finn - O - Millehaugen Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

- Jeg lengter stadig etter å arbeide med kunsten og elsker å være i atelieret, sier kunstner Hanne Friis (50). Hanne er utdannet innen maleri og skulptur ved Kunstakademiet i Trondheim og er kjent for sine sanselige, abstrakte skulpturer i ulike tekstilmaterialer. Allerede som 14åring visste hun at det var kunstner hun ville bli, men selv om den indre motivasjonen har vært sterk har veien også vært utfordrende. Under en periode på 10 år jobbet Hanne nattevakt og dro rett til ateliet etter jobb for å kunne arbeide med kunsten før hun dro hjem til de tre barna sine. Hanne har arbeidet aktivt som kunstner i 26 år og har opparbeidet seg en vellykket og solid karriere. Hennes verk er innkjøpt av blant andre KODE, Nasjonalmuseet, Nordnorsk Kunstmuseum, Kulturrådet og Stortinget samt en rekke private samlinger i inn- og utland. Denne vinteren kan du oppleve Hanne Friis sine skulpturer i Vigelandsmuseet i Oslo. I episoden snakker Hanne om kunstnerøkonomi, om viktigheten av å holde ut, om å være litt fandenivoldsk og om å skape ærlig kunst. Intervjuet av Hanna von Bergen

Hun er en av landets mest bejublede unge kunstnere - og ble kjøpt inn av Nasjonalmuseet som den yngste kunstneren noensinne. Hør episoden i appen NRK Radio

Denne uken får vi en leksjon i kunst og kunstinvesteringer av Karin Hindsbo, direktør i Nasjonalmuseet, og Cecilie Malm Brundtland, kunstrådgiver i Brundtland&Krosby og eier av en landets største private kunstsamlinger. Hvor starter du å investere i kunstverdenen? Hvem kan egentlig mest om kunst av Per og Petter? Og er det sant at de flotteste Munch-verkene IKKE står utstilt i Munchmuseet? Produsert av Truls Johansen

- Å gi litt faen tenker jeg er essensielt for å bli en god kunstner, sier billedkunstner Aurora Passero. Hun lager vevde verker i nylon, i forskjellige størrelser, mange av dem flere meter lange, som hun håndfarger etter de er vevet. ⁠ Helt siden hun gikk ut fra Kunsthøgskolen i Oslo for ti år siden har hun hatt en rekke utstillinger, og hennes verker er kjøpt inn av Nasjonalmuseet og KODE i tillegg til flere andre anerkjente kunstsamlinger. Hun er representert av Galleri Haaken, har stilt ut ved Vigelandsmuseet og Kunstnernes Hus, og skapt verker til flere offentlige rom, blant annet til Stortinget i Oslo og Den Norske Ambassade i Roma. For noen år siden mottok hun Statens Kunstnerstipend for hele 10 år. ⁠Hvordan har hun kommer dit hun er i dag? Hvordan forholder hun seg til prestasjonspress? Og hvordan har har morsrollen påvirket kunstnerskapet hennes? ⁠ ⁠ Aurora er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Glasgow School of Art, og hun er mamma til to jenter på 3 år og 5 år, som hun har sammen med kunstner Robin Danielsson.⁠ ⁠ Episoden er laget i samarbeid med Oslo Open, en årlig Oslo-happening hvor nesten 400 kunstnere ønsker publikum velkommen inn i aterlierene sine. I 2022 skjer det helgen 23-24 april. ⁠Intervjuet av Christina Skreiberg

Krigen har sendt dem på flukt fra hjem, jobb og familie og hverdagsliv - men hva møter ukrainerne som kommer til Norge? Hvorfor vil ikke Israel aktivt støtte Ukraina, som selv mistet en million jøder i Holocaust? Ukrainas president Zelenskyj holdt en tale som vakte både tårer og harme blant den israelske nasjonalforsamlingen i går. Nasjonalmuseet må bryte avtalen med Fredriksensøstrene i lys av krigen i Ukraina, mener designer. - kaller samarbeidet kulturvasking av oligark-penger. Men det vil ikke museet selv. Arbeidstakerorganisasjon ECONA vil bli kvitt offentlig søkerlister. Da åpner vi døren for kameraderi blant toppledere, frykter lederen for norsk presseforbunds offentlighetsutvalg. Vel møtt til ukas første Dagsnytt Atten, i studio Sigrid Sollund. Hør episoden i appen NRK Radio

Anita tar en prat med direktøren for Nasjonalmuseet som gjenåpner 11.juni 2022, Karin Hindsbo mens Hege kommer seg av Corona. Hvordan er det å lede et av tidenes største flytteprosjekt? Har hun alltid hatt lyst til å bli leder? Hvordan er det å være dansk i Norge? Og hvordan henger kunst og ledelse sammen?