Biotekpodden

Forskning på genetikk knyttet til antisosial atferd og kriminalitet reiser vanskelige etiske spørsmål. Etter at man fant ut at varianter av genet MAOA er koblet til aggresjon og manglende impulskontroll, har begrepet «krigergenet eller krimgenet» blitt mye omtalt i både vitenskapelige artikler og populærkultur. Men kan vi egentlig si noe om forbrytere, kriminalitet og straff, basert på forskning på genetikk?Biotekpodden har invitert Mareile Kaufman, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, til en samtale om forskning på antisosial adferd og genetikk, og de etiske utfordringene med slik forskning.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende: Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction – dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.Denne uken har Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland kommet med en felles uttalelse der de ber myndighetenen i de nordiske landene, Europarådet og EU om å få på plass internasjonale regler for hvor mange barn én sæd- eller eggdonor kan bli opphav til. Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat som forteller mer. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rundt 1 million mennesker dør hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier rundt omkring i verden. Disse superbakteriene er sett på som en av verdens ti største helsetrusler. Men hva er superbakterier? Hvor farlige er de for oss i Norge? Og hvordan kan man kjempe mot superbakteriene?Biotekpodden har besøk av Paul Christoffer Lindemann, seksjonsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Programleder: Mette RisaIllustrasjon: quantic69/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mitt DNA, oppskriften på meg, er en kombinasjon av min mor og min fars DNA. Det samme er mine søskens DNA, men likevel så er vi ganske så forskjellige. Hvordan kan vi bli så ulike når vi har arvet vår oppskrift fra de samme to personene?Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer hvorfor det er slik. Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: MaszaS/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er assistert befruktning? Hvorfor trenger noen hjelp med å få barn, og hvordan skjer assistert befruktning i praksis? Det er tema for denne episoden av Biotekpodden. Overlege Hans Ivar Hanevik er med fra Fertilitetsavdelingen ved Sykehuset i Telemark, og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg er med fra studio i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjon: iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du og jeg er mennesker. Ikke blomkål. Ikke gauper, og heller ikke sjimpanser. Og det selv om vi deler noe av vårt DNA med både blomkål, gaupe og sjimpanser. Mitt DNA - min oppskrift - tilsier at jeg har en menneskehjerne, hjerte og to lunger. To bein og to armer, ti fingre og ti tær, ører på siden av hodet og ganske mye mindre hår enn både en gaupe og en sjimpanse. Men hva er DNA? Hvordan går vi fra en oppskrift i en celle, til at vi kan bevege oss, fordøye mat og snakke om biologi? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om DNA, gener og proteiner. Med: Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog, og seniorrådgiver i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kreftceller er seg selv nok. De gjør som de vil, uten å ta hensyn til andre celler. De lager sine egne nye blodårer, deler seg uten begrensning og invaderer resten av kroppen. Ikke vil de dø heller. Men hva er det som skjer inne i celler som gjør at de blir til kreftceller? Og hva kan kunnskap om kreftcellenes genetikk brukes til?Biotekpodden har besøk av professor Stian Knappskog fra Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Surrogatidebatten har delt Bioteknologirådet i et flertall og et mindretall. Argumenter som helserisiko for surrogatmoren, kvinners rett til å bestemme over egen kropp, at den som føder barnet er barnets mor og å sikre trygge rammer for noe som i dag skjer i utlandet ble diskutert og veid opp mot hverandre.Hvorfor konkluderte flertallet og mindretallet av Bioteknologirådets medlemmer som de gjorde? Og hvorfor ønsker et knapt flertall også å innføre straff for de som får barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet? I denne episoden av Biotekpodden får du høre mer om argumentene for og mot surrogati, og for og mot straff, når to av medlemmene i Bioteknologirådet tar surrogatidebatten live. Debattantene er Hans Ivar Hanevik, overlege ved Fertilitetsavdelingen, Sykehuset Telemark og forsker ved Folkehelseinstituttet og Mathias Barra, Seniorforsker Helsetjenesteforskning ved Akershus Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: iStock**Episoden ble spilt inn under Arendalsuka 2024** Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunne du tenke deg å bli kvitt flåtten som henger i gresset, klar til å bite deg i sommer? Unngå at vi har mygg som sprer parasitter og sykdommer som malaria og zikavirus? Eller hva med å utrydde larver og andre skadedyr som spiser opp avlingene våre?Med genetisk biokontroll er det kanskje mulig. Biotekpodden ser nærmere på problemene, mulighetene og hvilke utfordringer det er ved å bruke genteknologi i kamp mot skadedyr og smittebærere. Medvirkende: biolog Håvard Øritsland Eggestøl og lege Eirik Joakim Tranvåg, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du får vite at du har blitt til med donert sæd eller egg. Et eller annet sted der ute har du en biologisk far eller mor, som du kan få vite hvem er når du blir voksen og kan logge deg inn i donorregisteret. Men rundt om i Norge har du kanskje også flere halvsøsken, som har blitt til fra samme donor. Noen som har fregner på nesen, akkurat sånn som deg, eller er like glad i å kaste ball. Eller å tegne. Ville du ønsket å ha muligheten til å bli kjent med dine halvsøsken? Og hvordan skal vi eventuelt legge til rette for at de som er unnfanget med donor får mulighet til å finne sine donorhalvsøsken?Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Anne Marit Ryen besøker Biotekpodden for å fortelle om donorunnfangede, halvsøsken og Bioteknologirådets konklusjon etter at Helse- og omsorgsdepartementet ba om innspill. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Plast lages i dag for det meste av olje, og man finner plast og mikroplast i alle verdenshav og inne i mange av dyrene som lever i havet. Hvis vi fortsetter som i dag er det anslått at det kan være mer plast i havet enn fisk (målt i tonn) innen 2050 i følge en rapport fra World Economic Forum. Men hva om vi kan lage plast av noe som hører hjemme i havet? Det gjør doktorgradsstipendiat Katharina Nøkling-Eide, forskningsleder Øystein Arlov og deres kolleger ved avdeling for bioteknologi og nanomedisin ved Sintef Industri.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler.Denne episoden er opptak av et åpent møte om biotrusler og kunstig intelligens medDag Hareide, forfatter av boken Mennesket og teknomakteneTrygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og nestleder i BioteknologirådetKeith Downing, professor i kunstig intelligens ved NTNUSamtalen ledes av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har kanskje verdens strengeste regelverk for bruk av genmodifisering og genredigering i matproduksjon. Nå mener Bioteknologirådet at vi må endre loven slik at vi også i Norge legger til rette for å bruke genredigering for eksempel for å unngå sykdom på dyr og planter. Hva går forslaget til Bioteknologirådet ut på? Og hva betyr en mulig lovendring for deg og meg som forbrukere?Marianne Aasen og Petter Frost, leder og direktør i Bioteknologirådet, besøker Biotekpodden for å forklare hva som ligger bak den nye GMO-debatten og Bioteknologirådets konklusjoner.Programleder: Mette RisaHele uttalelsen fra Bioteknologirådet på høringen "Genteknologi i en bærekraftig fremtid" kan du lese her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan har moderne fosterdiagnostikk påvirket abortdebatten? Bør gravide få mulighet til å ta valg om abort basert på informasjonen de får etter fosterdiagnostikk? Og hvem skal bestemme hva det skal være lov å se etter med fosterdiagnostikk? I denne episoden av Biotekpodden får du høre segmentet om fosterdiagnostikk og abort fra Bioteknologidagen 2024. Kari Sønderland, leder i abortutvalget og medlem i Bioteknologirådet, og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet gir en innføring i problemstillingene før det er politikerdebatt med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Arbeiderpartiet, Maria Bonita Igland, kvinnepolitisk leder i SV og Olaug Bollestad, leder i Kristelig Folkeparti. Programleder: Mette Risa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger føler man seg veldig alene, som om det er ingen andre i verden som forstår deg. Men vi har alle sammen venner. Millioner av venner, venner som kjenner oss ut og inn. Mest inn, egentlig. De fleste er bare gode venner. Noen litt mindre gode. Men vi er helt avhengige av dem.Denne episoden av Biotekpodden handler om mikrobiota - alle mikroorganismene som lever i og på oss. Cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, forteller om mikrobiota og hvorfor det er lurt med disse gode vennene. Programleder Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er menneskets plass i naturen? Hvilket natursyn råder i dag? Og hvilken rolle spiller natursyn i forhold til klimakrisen og naturkrisen?Denne episoden av Biotekpodden handler om natursyn, og er opptak av en samtale mellom Vigdis Vanvik, professor i biologi og Espen Gamlund, professor i filosofi, (begge fra Universitetet i Bergen) ledet av Eirik Joakim Tranvåg, medisinsk etiker og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Samtalen tok utgangspunkt i dokumentarfilmen Biocentrics, som ble vist under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmen ser nærmere på hvordan naturens løsninger har drevet teknologisk utvikling, og filmskaperne ønsket å formidle at heller enn å utnytte naturen, så må vi lære av naturens egne løsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du en dag finner ut at din far har en alvorlig, arvelig sykdom – og at han ikke har fortalt deg og resten av familien at dere også kan ha denne sykdommen. Barnet som vokser i magen din har kanskje også arvet sykdommen. Hva hadde du tenkt da? Og burde legene ha plikt å fortelle deg dette?Overlege Ida Wiig Sørensen, ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland universitetssykehus og medlem i Bioteknologirådet, diskuterer denne og andre problemstillinger med Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og lege med spesialisering innen medisinsk etikk, og Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hva er arvelig sykdom?Hvem bør teste seg for arvelig sykdom?Hvilken veiledning får man i helsevesenet?Legens taushetsplikt og nødretten - når kan en lege informere uten samtykke? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig genterapi? Hvordan virker genterapi? Hvorfor gikk det galt med en rekke av de tidlige forsøkene med genterapi? Og hvorfor er genterapi så dyrt? Molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og lege og medisinsk etiker Eirik Joakim Tranvåg snakker om genterapi i denne episoden av Biotekpodden. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

*Denne måneden kommer Biotekpodden på engelsk. Neste måned er vi tilbake i norsk utgave.How an embryo develops into a foetus is a riddle, wrapped in a mystery, inside an enigma. Or rather, an embryo, wrapped in an amniotic sac, inside a womb. Research on human embryos is highly controversial, and in many countries either banned or limited to 14 days after conception. But what if there was a different way to find out what happens as an embryo develops from the one cell to a foetus with fully functional organs? Dr. Jacob Hanna from the Weissman Institute in Israel, one of the world's leading experts on embryo models, is this month's guest in Biotekpodden to talk about embryo models, what they can be used for, and the ethical questions regarding the use of these models.Biotekpodden is a podcast from the Norwegian Biotechnology Advisory Board. One of the main goals of the Norwegian Biotechnology Advisory Board is to inform the general public about advances in biotechnology, and the ethical implications the use of biotechnology might have. This episode of Biotekpodden is produced in cooperation with the Nordic Committee on Bioethics (NCBIO) and Nordforsk.Also featuring Dr. Stine Indrelid, a senior advisor at the Norwegian Biotechnology Advisory Board.Hosted by: Mette Risa, Head of Communications, Norwegian Biotechnology Advisory Board.Want to know what an embryo model looks like? You can see a video of a day 8 human stem-cell derived embryo model from the Jacob Hanna lab here: https://static-content.springer.com/esm/art%3A10.1038%2Fs41586-023-06604-5/MediaObjects/41586_2023_6604_MOESM7_ESM.mp4You can also read the research paper in Nature:https://doi.org/10.1038/s41586-023-06604-5 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalsuka spesial:I over 20 år hadde det vært et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen i Oslo i 1999. Politiet fant biologiske spor på åstedet, men da de søkte i sin egen database over tidligere straffedømte, så fikk de ingen treff. I USA og Sverige har eldre drapssaker med DNA-funn, men uten treff i politiets egne databaser, blitt løst med nye metoder: Søk i private DNA-databaser og slektsforskning. Skulle politiet i Norge få bruke samme metoder, var spørsmålet Bioteknologirådet sendte til Justisdepartementet i slutten av 2018. Nå i 2023 er Kripos snart ferdige med et pilotforsøk hvor de har funnet frem til tidligere ukjente mistenkte ved hjelp av private DNA-databaser, slektsforskning og fenotyping. Vi snakket med Kripos om pilotprosjektet i Biotekpodden i februar i år, men i denne episoden skal vi se nærmere på hvordan slektsforskningen skjer i praksis, hvilken nytte disse metodene kan få for politiet, men også hvilke utfordringer dette får for personvern. Biotekpodden har denne gang besøk av Monica Strand, slektsforsker og avdelingsdirektør i ArkivverketJørn Lier Horst, krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Vestfold politidistriktCamilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetFor mer informasjon om tema, se opptak fra Bioteknologirådets møte under Arendalsuka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt som lever på jorden, fra et gresstrå til elefanter og også oss mennesker, har en oppskrift for hvordan hver enkelt celle vi er satt sammen av skal fungere og hva cellene skal gjøre. Denne oppskriften er DNA-et vårt, og mange av de prosessene som skjer i mennesker, dyr og planter, er like. For eksempel så deler mennesker rundt 50 prosent av vårt DNA med kålhoder. Og rundt 98 prosent har vi til felles med sjimpanser. Denne DNA-oppskriften, som vi skriver med bokstavene A, G, C og T alt etter hvilken base det er snakk om, endres litt hver gang et nytt individ blir til. Men oppskriften kan også bli endret. Med bruk av genredigering.I denne episoden av Bioteknologirådets podkast Biotekpodden snakker vi om genredigering, og spesielt Crispr; en teknologi som gjør det mulig å gjøre både små og store endringer i alle organismers DNA. Vi skal høre mer om hvordan genredigering kan brukes i planter og dyr, og om den etiske debatten rundt bruken av denne teknologien.Med i studio er cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og fiskebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar Biotekpodden lytterne med på en ganske annerledes reise. Vi skal besøke Neanderdalen i Tyskland, Denisovahulen i Russland og et forhistorisk Grønland. Vi skal dra tusenvis, og også millioner, av år, tilbake i tid. Og vi skal reise inn i oss selv, inn i menneskets arvemateriale, for å finne ut litt mer om hvem vi er og hvor vi kommer fra. For å guide oss på denne reisen har Biotekpodden besøk av Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknolgirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det farlig å spise GMO-mat? Bør jeg lagre navlestrengsblodet til mitt nyfødte barn? Hvor kan jeg ta en gentest hvis jeg har nær familie med alvorlig, arvelig sykdom? Finnes det en genterapi for sykdommen jeg har? Kan forsikringsselskap kreve at jeg opplyser om resultater av privat gentesting av meg eller mine barn? Og hvem havner i politiets DNA-register?Dette er noen av de mange spørsmålene vi i Bioteknologirådets sekretariat får fra publikum. I denne episoden av Biotekpodden er alle Bioteknlogirådets eksperter på bioteknologi og genteknologi i studio for å svare på noen av de vanligste, og noen av de mer spesielle, spørsmålene. Bioteknologirådets eksperter i studio:Petter Frost, molekylærbiolog og direktør i BioteknologirådetStine Hufthammer Indrelid, cellebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, fiskehelsebiolog Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiologAnne Marit Ryen, statsviterEirik Joakim Tranvåg, lege og medisinsk etikerProgramleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært mye diskusjon om kunstig intelligens, hva det kan brukes til og frykt for at utviklingen nå har gått for fort. Lærere har vært bekymret for at elever skal bruke språkmodeller til å jukse på innleveringer og eksamen, en bildemodell har utkonkurrert menneskelige kunstnere og det er stor bekymring for at kunstig intelligens kan brukes til å påvirke valg og andre demokratiske prosesser. Det du kanskje ikke har hørt så mye om er fremskrittene som er gjort med kunstig intelligens innen bioteknologi og medisin. Biotekpodden har denne gang besøk av Ishita Barua, som er utdannet lege med doktorgrad om bruk av kunstig intelligens på tarmkreft og varamedlem i Bioteknologirådet og Inge Jonassen, bioinformatiker og instituttleder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Ishita Barua jobber nå som konsulent for Deloitte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med genredigering kan man endre arvestoffet til mennesker og andre levende organsimer. Det har åpnet for nye medisinsker behandlinger av sykdom som vi i dag ikke kan kurere, men åpner også for å gjøre genetiske endringer som vil gå i arv. Hva skjer innen genredigering og Crispr nå? Og hvor står den etiske debatten? Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid , som begge er seniorrådgivere i Bioteknologirådet . De har nylig vært i London på det tredje "International Human Genome Editing summit" for å finne ut mer om hva som skjer på forskningsfronten og hvor den etiske debatten rundt bruk, tilgang og regulering står i dag. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I over 20 år var det et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen, selv om man fant DNA fra en mulig gjerningsperson på åstedet. Men ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser har politiet nå klart å identifisere den ukjente mistenkte. Nye metoder som analyse av deler av DNA, søk i internasjonale DNA-databaser og slektsforskning, har gitt politiet nye muligheter til å finne frem til ukjente mistenkte og finne identitet til ukjente døde.  Biotekpodden har besøk av Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.  Du kan lese mer om politiets bruk av DNA i disse sakene: https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-forste-drap-lost-med-internasjonale-dna-databaser/ https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-nye-dna-metoder-pa-gamle-spor/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epigenetikk er studiet av hva som påvirker hvilke av genene våre som er aktive og hvilke gener som ikke er det. Epigenetikken er relevant for hvordan kroppens celler utvikler seg fra det befruktede egget, det påvirker hvordan kroppen fungerer og hvordan vi eldes. Med molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa   Du kan lese mer om epigenetikk på vår temaside.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor kommer jeg fra? Og hvem ligner jeg på? I 2023 er det 18 år siden bioteknologiloven ble endret og Norge gikk over fra anonym til kjent donor. Neste år lanseres registeret som har oversikt over donorer og alle donorunnfangede som har blitt til siden lovendringen. Hvordan skal donorunnfangede som nærmer seg 18 år få finne ut hvem som var donor? Og hva kan de få vite?  Biotekpodden har besøk av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og leder i Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim. Programleder: Mette Risa

Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet kan vi bruke dem til? Og hvor finner vi enzymer med egenskaper som kan være nyttige for oss? Med professor Gustav Vaaje-Kolstad, ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa.   Har du ønsker om hvilke tema vi skal lage podkast om til neste år? Send gjerne inn forslag på e-post til post@bioteknologiradet.no.

MS, multippel sklerose, er en sykdom hvor kroppens immunsystem angriper beskyttelsen rundt nervetrådene i sentralnervesystemet. Sykdommen kan føre til at også nervene blir skadet. Det finnes ingen kurerende behandling i dag. Noen MS-pasienter blir behandlet med stamceller i Norge for å stoppe sykdommen, andre reiser til utlandet for lignende stamcellebehandling for egen regning, men de fleste behandles med det som kalles bremsemedisin. Men et nytt prosjekt på Haukeland universitetssykehus skal nå se om en annen type stamceller kan reparere skadene på både nervetrådene og beskyttelsen rundt dem.    Med overlege Christopher Elnan Kvistad, forsker ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken? Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Mange norske gravide kvinner reiser til våre naboland for  fosterdiagnostiske tester for å finne ut mer om fosteret enn man har lov til i Norge. Men én av testene som selges i Danmark sender blodprøvene til analyse i Kina, i strid med europeiske regler for personvern. Det gjør at DNA fra norske kvinner og mulige fremtidige barn ender opp hos et selskap som selv sier de kan utlevere data til kinesiske myndigheter. 

Over 300 000 nordmenn har sendt sitt eget, og i noen tilfeller også andres, DNA til analyse i utlandet. Hva betyr det for den enkeltes personvern når menneskers unike arvemateriale blir kartlagt i store, internasjonale databaser? Og hva er egentlig personvern? Med Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet og statsviter Anne Marit Ryen fra Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa

Da forskerne så gjennom mikroskopet på den lille klumpen med celler de hadde dyrket i laboratoriet, så det ut som om hjernecellene så tilbake på dem; To små, mørkere prikker med lyssensitive celler hadde kommet til på minihjernene som lå under mikroskopet. Disse minihjernene hadde nemlig fått anlegg til øyne. Hjerneforskere har lenge spilt spørsmålet ved hvor langt slike minihjerner som er skapt på laboratoriet kan utvikle seg. Vil minihjernene kanskje kunne utvikle bevissthet? Hva er bevissthet? Og hvilke etiske spørsmål må vi ta stilling til hvis en minihjerne kan bli bevisst? Med Johan Fredrik Storm, professor i nevrofysiologi ved Universitetet i Oslo og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid fra Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.

Hva er aldring? Kan bioteknologi forlenge livet? Hva kan du gjøre nå for å få en bedre alderdom? Og vil vi egentlig leve lengst mulig? Denne episoden er et opptak fra Bioteknologirådets åpne møte med lege og programleder Trond-Viggo Torgersen (forfatter av Kroppen for voksne) og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet. Vi snakker om aldring og anti-aldring, og hvordan forskning på udødelige dyr, epigenetikk og stamceller kan forlenge livet.

Nesten 20 år etter at forskere kartla det menneskelige genomet gjennom the Human Genome project, er det fortsatt arvematerialet til mennesker med europeisk forfedre vi vet mest om. I 2021 ble hele 86 prosent av alle genetiske studier gjort på personer med europeisk opphav. Samtidig blir kunnskap om hvordan gener og sykdom henger sammen stadig viktigere innen helsevesenet. Hvilke konsekvenser får det? Med Bushra Ishaq, lege og forsker ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo og medlem av Bioteknologirådet og Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet og professor i medisinsk etikk ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Programleder: Mette Risa

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ba stortingsflertallet daværende Solberg-regjering om å «jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan tillates i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig». Men hva betyr egentlig det? Bioteknologirådet har diskutert mitokondriedonasjon over en rekke møter i 2021, og for å få frem de forskjellige argumentene og se nærmere på hva dette vedtaket faktisk kan bety, har Biotekpodden besøk av to av Bioteknologirådets medlemmer; Hans-Ivar Hanevik, medisinsk ansvarlig overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør ved sykehuset i Telemark, og forsker på senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og Morten Magelssen, lege og medisinsk etiker og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.  Programleder: Mette Risa Les mer om mitokondriedonasjon på vår temaside. Les Bioteknologirådets uttalelse om mitokondriedonasjon her. 

7. januar 2022 fikk en hjertesyk 57 år gammel amerikaner, David Bennett, et nytt hjerte. Men det var ikke et hvilket som helst hjerte han fikk. Hjertet kom nemlig fra en genmodifisert og genredigert gris, og var den første såkalt vellykkede transplantasjonen av et genredigert grisehjerte i et menneske. Biotekpodden har besøk av professor og transplantasjonskirurg Pål-Dag Line, og avdelingsleder ved avdeling for transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, lege Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa Vi snakker om utfordringene ved organtransplantasjon, både fra mennesker og dyr, hvordan genteknologi ble brukt for å gjøre xenotransplantasjon mulig, og vi diskuterer etiske utfordringer ved xenotransplantasjon og hva alternativene rundt organtransplantasjon kan være. 

For 100 år siden lå 14 år gamle Leonard Thompson for døden på et sykehus i Toronto, Canada. Gutten hadde diabetes type 1, men ble reddet med insulinet fra bukspyttkjertelen til en okse. I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om diabetes og insulin, det som skjedde for 100 år siden, og om hvordan man bruker genteknologi til å lage insulin slik vi kjenner det i dag. Med molekylærbiolog og direktør i Bioteknologirådet Petter Frost og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Hva er kloning? Hvorfor bruker man kloning? Eller hvorfor bruker man det ikke? Og hva er forskjellen på reproduktiv og terapeutisk kloning? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om sauen Dolly, favoritthunder og utdødde mammuter, og vi snakker også  om kloning som medisinsk behandling. Med seniorrådgiver og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa

Vi vet stadig mer om hvordan sykdom, biologi og genetikk henger sammen. Det har gjort det mulig å persontilpasse medisinsk behandling for en rekke pasienter. Men hvilke pasienter er dette relevant for i dag, og hvor går veien videre? Med professor Bjørn Tore Gjertsen fra Senter for kreftmarkører (CCBIO) ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Norsk oppdrettsnæring har en rekke utfordringer rundt dyrehelse og bærekraft, men kanskje kan genteknologi brukes for å håndtere noen av disse utfordringene. Hvilke kriterier skal bestemme om man skal bruke genredigering på oppdrettslaksen, og hva skal man i så fall bruke genredigering for å oppnå?

Vi har alle blitt til fra den ultimate stamcellen; det befruktede egget. Men også andre typer stamceller gjør stor nytte i medisinsk behandling. Biotekpodden har besøk av en forsker som har gitt sine pasienter en ekstra god grunn til å smile; Cecilie Gjerde, tannlege og spesialist i oralkirurgi og oralmedisin ved institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen.

Visste du at mange familier med arvelig kreft på Sørvestlandet kan spores tilbake til noen få personer som overlevde Svartedauden i Rogaland? Biotekpodden har besøk av Hildegunn Høberg Vetti, overlege ved Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft i Helse Bergen og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole og Eirik Joakim Tranvåg, lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. 

Hva er egentlig en genmodifisert organisme (GMO)? Og hvilke konsekvenser får det at den definisjonen EU, og dermed også Norge, bruker er forskjellig fra mange av landene vi i Europa handler mat og dyrefor med? Biotekpodden har besøk av Arne Holst-Jensen, forskningsleder ved Veterinærinstituttet og medlem i Bioteknologirådet og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, for å diskutere hvordan blant annet genredigering har laget skille et mellom Europa og resten av verden.  Programleder: Mette Risa  

I dag er det lov å forske på overtallige, befruktede egg i inntil 14 dager etter befruktning i Norge og en rekke andre land. Nå ønsker den internasjonale stamcelleforskerforeningen ISSCR å fjerne 14-dagersgrensen. Hvorfor det? Og hva er de etiske utfordningene ved å forske på stamceller? Med Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Programleder: Mette Risa.

Språkforsker Gunnstein Akselberg, kjent fra Linda Eides Språksjov på NRK, besøker Biotekpodden for å snakke om ord vi bruker når vi snakker om bioteknologi og genteknologi. Noen ord har blitt erstattet av mer nøytrale ord, andre ord har kommet til for å beskrive teknologisk utvikling. Hvorfor er det så viktig hvilke ord vi bruker? Medvirkende: Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, kom det store endringer i hva gravide skal få tilbud om: Tidlig ultralyd til alle, tilbud om trisomitesting med Nipt til risikogruppene, og alle gravide vil kunne ta Nipt-testen på private klinikker. Biotekpodden har snakket med overlege Birgitte Heiberg Kahrs, ekspert på fosterdiagnostikk ved St. Olavs hospital i Trondheim, om hva dette betyr for gravide i praksis.  Med kommunikasjonssjef Mette Risa og seniorrådgiver Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet. 

Forskere har klart å omprogrammere hudceller til kjønnsceller hos mus, slik at to hunnmus fikk barn sammen. Kan slike kjønnsceller gjøre at mennesker, både infertile, enslige og likekjønnede par, nå kan få barn med genetisk tilkobling til begge partnerne? Bør vi gjøre dette? Og bør vi bruke begrepet "kunstige kjønnsceller"? Biotekpodden har besøk av professor Arne Klungland, som forsker på utvikling av befruktede egg og genregulering, og professor Ole Frithjof Norheim, leder av Bioteknologirådet. Vi snakker om hvordan man kan lage stamceller av spesialiserte celler, reprogrammere disse til andre typer spesialiserte celler og noen av de mange etiske problemstilingene dette fører til. Programleder: Mette Risa 

Tenk å finne ut hva genene dine sier om hvilke sykdommer du har anlegg for, sånn at du kan prøve å forebygge akkurat den eller de sykdommene. Men kan genetiske selvtester faktisk gjøre deg syk? Biotekpodden har besøk av hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen og vi snakker om hvordan mennesker reagerer på informasjon om risiko for sykdom, hva man kan finne ut med genetiske selvtester og hvordan vi skal forberede oss på en fremtid der vi kan få stadig mer informasjon om kropp og helse.

Bruk av genteknologi har gjort det mulig å lage vaksiner mot Covid-19 i rekordfart, men den avanserte teknologien gjør også distribusjonen mer utfordrende. Vi ser nærmere på teknologien som ble brukt, og fordeler og ulemper med denne.