Podcasts about bioteknologir

Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende: Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction – dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.Denne uken har Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland kommet med en felles uttalelse der de ber myndighetenen i de nordiske landene, Europarådet og EU om å få på plass internasjonale regler for hvor mange barn én sæd- eller eggdonor kan bli opphav til. Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat som forteller mer. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mitt DNA, oppskriften på meg, er en kombinasjon av min mor og min fars DNA. Det samme er mine søskens DNA, men likevel så er vi ganske så forskjellige. Hvordan kan vi bli så ulike når vi har arvet vår oppskrift fra de samme to personene?Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer hvorfor det er slik. Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: MaszaS/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er assistert befruktning? Hvorfor trenger noen hjelp med å få barn, og hvordan skjer assistert befruktning i praksis? Det er tema for denne episoden av Biotekpodden. Overlege Hans Ivar Hanevik er med fra Fertilitetsavdelingen ved Sykehuset i Telemark, og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg er med fra studio i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjon: iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du og jeg er mennesker. Ikke blomkål. Ikke gauper, og heller ikke sjimpanser. Og det selv om vi deler noe av vårt DNA med både blomkål, gaupe og sjimpanser. Mitt DNA - min oppskrift - tilsier at jeg har en menneskehjerne, hjerte og to lunger. To bein og to armer, ti fingre og ti tær, ører på siden av hodet og ganske mye mindre hår enn både en gaupe og en sjimpanse. Men hva er DNA? Hvordan går vi fra en oppskrift i en celle, til at vi kan bevege oss, fordøye mat og snakke om biologi? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om DNA, gener og proteiner. Med: Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog, og seniorrådgiver i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kreftceller er seg selv nok. De gjør som de vil, uten å ta hensyn til andre celler. De lager sine egne nye blodårer, deler seg uten begrensning og invaderer resten av kroppen. Ikke vil de dø heller. Men hva er det som skjer inne i celler som gjør at de blir til kreftceller? Og hva kan kunnskap om kreftcellenes genetikk brukes til?Biotekpodden har besøk av professor Stian Knappskog fra Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Surrogatidebatten har delt Bioteknologirådet i et flertall og et mindretall. Argumenter som helserisiko for surrogatmoren, kvinners rett til å bestemme over egen kropp, at den som føder barnet er barnets mor og å sikre trygge rammer for noe som i dag skjer i utlandet ble diskutert og veid opp mot hverandre.Hvorfor konkluderte flertallet og mindretallet av Bioteknologirådets medlemmer som de gjorde? Og hvorfor ønsker et knapt flertall også å innføre straff for de som får barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet? I denne episoden av Biotekpodden får du høre mer om argumentene for og mot surrogati, og for og mot straff, når to av medlemmene i Bioteknologirådet tar surrogatidebatten live. Debattantene er Hans Ivar Hanevik, overlege ved Fertilitetsavdelingen, Sykehuset Telemark og forsker ved Folkehelseinstituttet og Mathias Barra, Seniorforsker Helsetjenesteforskning ved Akershus Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: iStock**Episoden ble spilt inn under Arendalsuka 2024** Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunne du tenke deg å bli kvitt flåtten som henger i gresset, klar til å bite deg i sommer? Unngå at vi har mygg som sprer parasitter og sykdommer som malaria og zikavirus? Eller hva med å utrydde larver og andre skadedyr som spiser opp avlingene våre?Med genetisk biokontroll er det kanskje mulig. Biotekpodden ser nærmere på problemene, mulighetene og hvilke utfordringer det er ved å bruke genteknologi i kamp mot skadedyr og smittebærere. Medvirkende: biolog Håvard Øritsland Eggestøl og lege Eirik Joakim Tranvåg, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat.Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du får vite at du har blitt til med donert sæd eller egg. Et eller annet sted der ute har du en biologisk far eller mor, som du kan få vite hvem er når du blir voksen og kan logge deg inn i donorregisteret. Men rundt om i Norge har du kanskje også flere halvsøsken, som har blitt til fra samme donor. Noen som har fregner på nesen, akkurat sånn som deg, eller er like glad i å kaste ball. Eller å tegne. Ville du ønsket å ha muligheten til å bli kjent med dine halvsøsken? Og hvordan skal vi eventuelt legge til rette for at de som er unnfanget med donor får mulighet til å finne sine donorhalvsøsken?Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Anne Marit Ryen besøker Biotekpodden for å fortelle om donorunnfangede, halvsøsken og Bioteknologirådets konklusjon etter at Helse- og omsorgsdepartementet ba om innspill. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler.Denne episoden er opptak av et åpent møte om biotrusler og kunstig intelligens medDag Hareide, forfatter av boken Mennesket og teknomakteneTrygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og nestleder i BioteknologirådetKeith Downing, professor i kunstig intelligens ved NTNUSamtalen ledes av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har kanskje verdens strengeste regelverk for bruk av genmodifisering og genredigering i matproduksjon. Nå mener Bioteknologirådet at vi må endre loven slik at vi også i Norge legger til rette for å bruke genredigering for eksempel for å unngå sykdom på dyr og planter. Hva går forslaget til Bioteknologirådet ut på? Og hva betyr en mulig lovendring for deg og meg som forbrukere?Marianne Aasen og Petter Frost, leder og direktør i Bioteknologirådet, besøker Biotekpodden for å forklare hva som ligger bak den nye GMO-debatten og Bioteknologirådets konklusjoner.Programleder: Mette RisaHele uttalelsen fra Bioteknologirådet på høringen "Genteknologi i en bærekraftig fremtid" kan du lese her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan har moderne fosterdiagnostikk påvirket abortdebatten? Bør gravide få mulighet til å ta valg om abort basert på informasjonen de får etter fosterdiagnostikk? Og hvem skal bestemme hva det skal være lov å se etter med fosterdiagnostikk? I denne episoden av Biotekpodden får du høre segmentet om fosterdiagnostikk og abort fra Bioteknologidagen 2024. Kari Sønderland, leder i abortutvalget og medlem i Bioteknologirådet, og lege Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet gir en innføring i problemstillingene før det er politikerdebatt med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Arbeiderpartiet, Maria Bonita Igland, kvinnepolitisk leder i SV og Olaug Bollestad, leder i Kristelig Folkeparti. Programleder: Mette Risa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger føler man seg veldig alene, som om det er ingen andre i verden som forstår deg. Men vi har alle sammen venner. Millioner av venner, venner som kjenner oss ut og inn. Mest inn, egentlig. De fleste er bare gode venner. Noen litt mindre gode. Men vi er helt avhengige av dem.Denne episoden av Biotekpodden handler om mikrobiota - alle mikroorganismene som lever i og på oss. Cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, forteller om mikrobiota og hvorfor det er lurt med disse gode vennene. Programleder Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er menneskets plass i naturen? Hvilket natursyn råder i dag? Og hvilken rolle spiller natursyn i forhold til klimakrisen og naturkrisen?Denne episoden av Biotekpodden handler om natursyn, og er opptak av en samtale mellom Vigdis Vanvik, professor i biologi og Espen Gamlund, professor i filosofi, (begge fra Universitetet i Bergen) ledet av Eirik Joakim Tranvåg, medisinsk etiker og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Samtalen tok utgangspunkt i dokumentarfilmen Biocentrics, som ble vist under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmen ser nærmere på hvordan naturens løsninger har drevet teknologisk utvikling, og filmskaperne ønsket å formidle at heller enn å utnytte naturen, så må vi lære av naturens egne løsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du en dag finner ut at din far har en alvorlig, arvelig sykdom – og at han ikke har fortalt deg og resten av familien at dere også kan ha denne sykdommen. Barnet som vokser i magen din har kanskje også arvet sykdommen. Hva hadde du tenkt da? Og burde legene ha plikt å fortelle deg dette?Overlege Ida Wiig Sørensen, ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland universitetssykehus og medlem i Bioteknologirådet, diskuterer denne og andre problemstillinger med Eirik Joakim Tranvåg, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og lege med spesialisering innen medisinsk etikk, og Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hva er arvelig sykdom?Hvem bør teste seg for arvelig sykdom?Hvilken veiledning får man i helsevesenet?Legens taushetsplikt og nødretten - når kan en lege informere uten samtykke? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig genterapi? Hvordan virker genterapi? Hvorfor gikk det galt med en rekke av de tidlige forsøkene med genterapi? Og hvorfor er genterapi så dyrt? Molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og lege og medisinsk etiker Eirik Joakim Tranvåg snakker om genterapi i denne episoden av Biotekpodden. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalsuka spesial:I over 20 år hadde det vært et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen i Oslo i 1999. Politiet fant biologiske spor på åstedet, men da de søkte i sin egen database over tidligere straffedømte, så fikk de ingen treff. I USA og Sverige har eldre drapssaker med DNA-funn, men uten treff i politiets egne databaser, blitt løst med nye metoder: Søk i private DNA-databaser og slektsforskning. Skulle politiet i Norge få bruke samme metoder, var spørsmålet Bioteknologirådet sendte til Justisdepartementet i slutten av 2018. Nå i 2023 er Kripos snart ferdige med et pilotforsøk hvor de har funnet frem til tidligere ukjente mistenkte ved hjelp av private DNA-databaser, slektsforskning og fenotyping. Vi snakket med Kripos om pilotprosjektet i Biotekpodden i februar i år, men i denne episoden skal vi se nærmere på hvordan slektsforskningen skjer i praksis, hvilken nytte disse metodene kan få for politiet, men også hvilke utfordringer dette får for personvern. Biotekpodden har denne gang besøk av Monica Strand, slektsforsker og avdelingsdirektør i ArkivverketJørn Lier Horst, krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Vestfold politidistriktCamilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetFor mer informasjon om tema, se opptak fra Bioteknologirådets møte under Arendalsuka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt som lever på jorden, fra et gresstrå til elefanter og også oss mennesker, har en oppskrift for hvordan hver enkelt celle vi er satt sammen av skal fungere og hva cellene skal gjøre. Denne oppskriften er DNA-et vårt, og mange av de prosessene som skjer i mennesker, dyr og planter, er like. For eksempel så deler mennesker rundt 50 prosent av vårt DNA med kålhoder. Og rundt 98 prosent har vi til felles med sjimpanser. Denne DNA-oppskriften, som vi skriver med bokstavene A, G, C og T alt etter hvilken base det er snakk om, endres litt hver gang et nytt individ blir til. Men oppskriften kan også bli endret. Med bruk av genredigering.I denne episoden av Bioteknologirådets podkast Biotekpodden snakker vi om genredigering, og spesielt Crispr; en teknologi som gjør det mulig å gjøre både små og store endringer i alle organismers DNA. Vi skal høre mer om hvordan genredigering kan brukes i planter og dyr, og om den etiske debatten rundt bruken av denne teknologien.Med i studio er cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og fiskebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar Biotekpodden lytterne med på en ganske annerledes reise. Vi skal besøke Neanderdalen i Tyskland, Denisovahulen i Russland og et forhistorisk Grønland. Vi skal dra tusenvis, og også millioner, av år, tilbake i tid. Og vi skal reise inn i oss selv, inn i menneskets arvemateriale, for å finne ut litt mer om hvem vi er og hvor vi kommer fra. For å guide oss på denne reisen har Biotekpodden besøk av Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknolgirådet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det farlig å spise GMO-mat? Bør jeg lagre navlestrengsblodet til mitt nyfødte barn? Hvor kan jeg ta en gentest hvis jeg har nær familie med alvorlig, arvelig sykdom? Finnes det en genterapi for sykdommen jeg har? Kan forsikringsselskap kreve at jeg opplyser om resultater av privat gentesting av meg eller mine barn? Og hvem havner i politiets DNA-register?Dette er noen av de mange spørsmålene vi i Bioteknologirådets sekretariat får fra publikum. I denne episoden av Biotekpodden er alle Bioteknlogirådets eksperter på bioteknologi og genteknologi i studio for å svare på noen av de vanligste, og noen av de mer spesielle, spørsmålene. Bioteknologirådets eksperter i studio:Petter Frost, molekylærbiolog og direktør i BioteknologirådetStine Hufthammer Indrelid, cellebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, fiskehelsebiolog Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiologAnne Marit Ryen, statsviterEirik Joakim Tranvåg, lege og medisinsk etikerProgramleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært mye diskusjon om kunstig intelligens, hva det kan brukes til og frykt for at utviklingen nå har gått for fort. Lærere har vært bekymret for at elever skal bruke språkmodeller til å jukse på innleveringer og eksamen, en bildemodell har utkonkurrert menneskelige kunstnere og det er stor bekymring for at kunstig intelligens kan brukes til å påvirke valg og andre demokratiske prosesser. Det du kanskje ikke har hørt så mye om er fremskrittene som er gjort med kunstig intelligens innen bioteknologi og medisin. Biotekpodden har denne gang besøk av Ishita Barua, som er utdannet lege med doktorgrad om bruk av kunstig intelligens på tarmkreft og varamedlem i Bioteknologirådet og Inge Jonassen, bioinformatiker og instituttleder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Ishita Barua jobber nå som konsulent for Deloitte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med genredigering kan man endre arvestoffet til mennesker og andre levende organsimer. Det har åpnet for nye medisinsker behandlinger av sykdom som vi i dag ikke kan kurere, men åpner også for å gjøre genetiske endringer som vil gå i arv. Hva skjer innen genredigering og Crispr nå? Og hvor står den etiske debatten? Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid , som begge er seniorrådgivere i Bioteknologirådet . De har nylig vært i London på det tredje "International Human Genome Editing summit" for å finne ut mer om hva som skjer på forskningsfronten og hvor den etiske debatten rundt bruk, tilgang og regulering står i dag. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I over 20 år var det et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen, selv om man fant DNA fra en mulig gjerningsperson på åstedet. Men ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser har politiet nå klart å identifisere den ukjente mistenkte. Nye metoder som analyse av deler av DNA, søk i internasjonale DNA-databaser og slektsforskning, har gitt politiet nye muligheter til å finne frem til ukjente mistenkte og finne identitet til ukjente døde.  Biotekpodden har besøk av Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, Espen Erdal, leder av seksjon for kalde saker i Kripos, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.  Du kan lese mer om politiets bruk av DNA i disse sakene: https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-forste-drap-lost-med-internasjonale-dna-databaser/ https://www.bioteknologiradet.no/2023/02/i-genialt-nye-dna-metoder-pa-gamle-spor/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Epigenetikk er studiet av hva som påvirker hvilke av genene våre som er aktive og hvilke gener som ikke er det. Epigenetikken er relevant for hvordan kroppens celler utvikler seg fra det befruktede egget, det påvirker hvordan kroppen fungerer og hvordan vi eldes. Med molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa   Du kan lese mer om epigenetikk på vår temaside.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen åpner for å bremse eksport av strøm - ikke av hensyn til pris men kun hvis det er fare for kraftmangel. Tommel ned fra opposisjonen, og EUs overvåkingsorgan er også skeptisk. Bilene har blitt elektriske. Nå vil regjeringen at også flyene skal få ladekabel. Er drømmen for luftig...? Tiden er moden for å åpne opp for genmodifisering her til lands, mener lederen av Bioteknologirådet. Erfaringene med åpent salg av cannabis i Canada tilsier at Norge også bør legalisere det, mener professor, som får motstand fra rusfeltets samarbeidsorgan, Actis. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvor kommer jeg fra? Og hvem ligner jeg på? I 2023 er det 18 år siden bioteknologiloven ble endret og Norge gikk over fra anonym til kjent donor. Neste år lanseres registeret som har oversikt over donorer og alle donorunnfangede som har blitt til siden lovendringen. Hvordan skal donorunnfangede som nærmer seg 18 år få finne ut hvem som var donor? Og hva kan de få vite?  Biotekpodden har besøk av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og leder i Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim. Programleder: Mette Risa

Youtube videopod:https://www.youtube.com/watch?v=9BeguFnXJVICrispr er allerede brukt suksessfullt og vil endre vår fremtid bokstavelig talt. Vi snakker om evig liv, etikk og hvor positivt dette mest sannsynlig vil være for de som trenger det mest.Sigrid Bratlie er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Imperial College London i Storbritannia. Hun har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo, et arbeid som ble tildelt H.M Kongens Gullmedalje i 2015. Sigrid jobbet deretter i flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi.Sigrid's bok:https://kagge.no/forfattere/sigrid-bratlie/Crispr:https://no.wikipedia.org/wiki/CRISPRFoto-rettigheter episodegrafikk:Sturlason Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet kan vi bruke dem til? Og hvor finner vi enzymer med egenskaper som kan være nyttige for oss? Med professor Gustav Vaaje-Kolstad, ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa.   Har du ønsker om hvilke tema vi skal lage podkast om til neste år? Send gjerne inn forslag på e-post til post@bioteknologiradet.no.

MS, multippel sklerose, er en sykdom hvor kroppens immunsystem angriper beskyttelsen rundt nervetrådene i sentralnervesystemet. Sykdommen kan føre til at også nervene blir skadet. Det finnes ingen kurerende behandling i dag. Noen MS-pasienter blir behandlet med stamceller i Norge for å stoppe sykdommen, andre reiser til utlandet for lignende stamcellebehandling for egen regning, men de fleste behandles med det som kalles bremsemedisin. Men et nytt prosjekt på Haukeland universitetssykehus skal nå se om en annen type stamceller kan reparere skadene på både nervetrådene og beskyttelsen rundt dem.    Med overlege Christopher Elnan Kvistad, forsker ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken? Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Over 300 000 nordmenn har sendt sitt eget, og i noen tilfeller også andres, DNA til analyse i utlandet. Hva betyr det for den enkeltes personvern når menneskers unike arvemateriale blir kartlagt i store, internasjonale databaser? Og hva er egentlig personvern? Med Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet og statsviter Anne Marit Ryen fra Bioteknologirådet. Programleder: Mette Risa

Da forskerne så gjennom mikroskopet på den lille klumpen med celler de hadde dyrket i laboratoriet, så det ut som om hjernecellene så tilbake på dem; To små, mørkere prikker med lyssensitive celler hadde kommet til på minihjernene som lå under mikroskopet. Disse minihjernene hadde nemlig fått anlegg til øyne. Hjerneforskere har lenge spilt spørsmålet ved hvor langt slike minihjerner som er skapt på laboratoriet kan utvikle seg. Vil minihjernene kanskje kunne utvikle bevissthet? Hva er bevissthet? Og hvilke etiske spørsmål må vi ta stilling til hvis en minihjerne kan bli bevisst? Med Johan Fredrik Storm, professor i nevrofysiologi ved Universitetet i Oslo og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid fra Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.

Hva er aldring? Kan bioteknologi forlenge livet? Hva kan du gjøre nå for å få en bedre alderdom? Og vil vi egentlig leve lengst mulig? Denne episoden er et opptak fra Bioteknologirådets åpne møte med lege og programleder Trond-Viggo Torgersen (forfatter av Kroppen for voksne) og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet. Vi snakker om aldring og anti-aldring, og hvordan forskning på udødelige dyr, epigenetikk og stamceller kan forlenge livet.

Nesten 20 år etter at forskere kartla det menneskelige genomet gjennom the Human Genome project, er det fortsatt arvematerialet til mennesker med europeisk forfedre vi vet mest om. I 2021 ble hele 86 prosent av alle genetiske studier gjort på personer med europeisk opphav. Samtidig blir kunnskap om hvordan gener og sykdom henger sammen stadig viktigere innen helsevesenet. Hvilke konsekvenser får det? Med Bushra Ishaq, lege og forsker ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo og medlem av Bioteknologirådet og Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet og professor i medisinsk etikk ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Programleder: Mette Risa

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ba stortingsflertallet daværende Solberg-regjering om å «jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan tillates i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig». Men hva betyr egentlig det? Bioteknologirådet har diskutert mitokondriedonasjon over en rekke møter i 2021, og for å få frem de forskjellige argumentene og se nærmere på hva dette vedtaket faktisk kan bety, har Biotekpodden besøk av to av Bioteknologirådets medlemmer; Hans-Ivar Hanevik, medisinsk ansvarlig overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør ved sykehuset i Telemark, og forsker på senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og Morten Magelssen, lege og medisinsk etiker og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.  Programleder: Mette Risa Les mer om mitokondriedonasjon på vår temaside. Les Bioteknologirådets uttalelse om mitokondriedonasjon her. 

I fremtiden kan vi få flere utfordringer hvis klimaet endrer seg. Det kan gå ut over matproduksjonen. Heldigvis har noen forskere en god plan. Eller er den så god? Med Håvard Ø. Eggestøl ved Bioteknologirådet.

7. januar 2022 fikk en hjertesyk 57 år gammel amerikaner, David Bennett, et nytt hjerte. Men det var ikke et hvilket som helst hjerte han fikk. Hjertet kom nemlig fra en genmodifisert og genredigert gris, og var den første såkalt vellykkede transplantasjonen av et genredigert grisehjerte i et menneske. Biotekpodden har besøk av professor og transplantasjonskirurg Pål-Dag Line, og avdelingsleder ved avdeling for transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, lege Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa Vi snakker om utfordringene ved organtransplantasjon, både fra mennesker og dyr, hvordan genteknologi ble brukt for å gjøre xenotransplantasjon mulig, og vi diskuterer etiske utfordringer ved xenotransplantasjon og hva alternativene rundt organtransplantasjon kan være. 

For 100 år siden lå 14 år gamle Leonard Thompson for døden på et sykehus i Toronto, Canada. Gutten hadde diabetes type 1, men ble reddet med insulinet fra bukspyttkjertelen til en okse. I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om diabetes og insulin, det som skjedde for 100 år siden, og om hvordan man bruker genteknologi til å lage insulin slik vi kjenner det i dag. Med molekylærbiolog og direktør i Bioteknologirådet Petter Frost og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Vi vet stadig mer om hvordan sykdom, biologi og genetikk henger sammen. Det har gjort det mulig å persontilpasse medisinsk behandling for en rekke pasienter. Men hvilke pasienter er dette relevant for i dag, og hvor går veien videre? Med professor Bjørn Tore Gjertsen fra Senter for kreftmarkører (CCBIO) ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Noen forskere jobber nå for at en ullhåret mammut igjen kan gå på jorden. Den døde egentlig ut for flere tusen år siden, så hvordan i alle dager kan den gjenoppstå? Og hva er det forskerne må gjøre for å få det til? Med Petter Bøckman fra Naturhistorisk Museum og Stine H. Indrelid fra Bioteknologirådet

Visste du at mange familier med arvelig kreft på Sørvestlandet kan spores tilbake til noen få personer som overlevde Svartedauden i Rogaland? Biotekpodden har besøk av Hildegunn Høberg Vetti, overlege ved Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft i Helse Bergen og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole og Eirik Joakim Tranvåg, lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. 

Hva er egentlig en genmodifisert organisme (GMO)? Og hvilke konsekvenser får det at den definisjonen EU, og dermed også Norge, bruker er forskjellig fra mange av landene vi i Europa handler mat og dyrefor med? Biotekpodden har besøk av Arne Holst-Jensen, forskningsleder ved Veterinærinstituttet og medlem i Bioteknologirådet og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, for å diskutere hvordan blant annet genredigering har laget skille et mellom Europa og resten av verden.  Programleder: Mette Risa  

I dag er det lov å forske på overtallige, befruktede egg i inntil 14 dager etter befruktning i Norge og en rekke andre land. Nå ønsker den internasjonale stamcelleforskerforeningen ISSCR å fjerne 14-dagersgrensen. Hvorfor det? Og hva er de etiske utfordningene ved å forske på stamceller? Med Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Programleder: Mette Risa.

I Norge blir det født rundt 60 000 barn hvert år. I sjeldne tilfeller kan barnet ha en medfødt sykdom, selv om det virker helt friskt fra fødselen. Alle nybakte foreldre får derfor tilbud om nyfødtscreening av barna sine, der man undersøker barnets blod for 25 alvorlige medfødte sykdommer. Men foreløpig testes det ikke for spinal muskelatrofi - SMA - som er en av de vanligste årsakene til tidlig barnedød i Norge. Med i denne podcasten er: Terje Rootwelt professor og klinikkleder på Barne- og ungdomsklinikken på Rikshospitalet - som har ansvaret for screeningtestene og behandlingen av barna. Synne Lerhol, politisk rådgiver i Røde kors, medlem i Bioteknologirådet, Har tidligere vært generalsekretær for Unge funksjonshemmede i tre år - og er født med SMATrygve Brautaset, professor i syntetisk biologi og har sitt forskningsfokus innenfor mikrobiell molekylærbiologi. Jobber på NTNU og er varamedlem i Bioteknologirådet See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Møt Ishita Barua som blir  vert i AiCAST. Ishita er akkurat for tiden i Boston, hvor hun er gjesteforsker på Harvard Medical .  Vi ser frem til mange gode intervjuer både fra Norge og USA. Ishita Barua er lege og ph.d.-kandidat i forskergruppen Klinisk effektforskning ved avdeling for helseledelse .  Hun forsker på bruk av kunstig intelligens innen tarmkreftdiagnostikk og koloskopi. Hun er en av initiativtakerne bak og underviser i valgfaget MED3065: AI, innovasjon, big data og beslutningsstøtte. Hun ble tildelt Fulbright forskerstipend i 2020, og er gjesteforsker ved Beth Israel Deaconess Medical Center (BIDMC) og Harvard Medical School i Boston, USA, i 2021. Hun har tidligere jobbet som lege i spesialisering innen gastroenterologi og indremedisin, og er leder av Norske yngre indremedisinere. I tillegg er hun utnevnt som varamedlem i Bioteknologirådet av den norske regjering. I 2021 ble hun listet som en av topp 30 kvinner i Norge som former faget kunstig intelligens, av NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

Språkforsker Gunnstein Akselberg, kjent fra Linda Eides Språksjov på NRK, besøker Biotekpodden for å snakke om ord vi bruker når vi snakker om bioteknologi og genteknologi. Noen ord har blitt erstattet av mer nøytrale ord, andre ord har kommet til for å beskrive teknologisk utvikling. Hvorfor er det så viktig hvilke ord vi bruker? Medvirkende: Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, kom det store endringer i hva gravide skal få tilbud om: Tidlig ultralyd til alle, tilbud om trisomitesting med Nipt til risikogruppene, og alle gravide vil kunne ta Nipt-testen på private klinikker. Biotekpodden har snakket med overlege Birgitte Heiberg Kahrs, ekspert på fosterdiagnostikk ved St. Olavs hospital i Trondheim, om hva dette betyr for gravide i praksis.  Med kommunikasjonssjef Mette Risa og seniorrådgiver Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet. 

Forskere har klart å omprogrammere hudceller til kjønnsceller hos mus, slik at to hunnmus fikk barn sammen. Kan slike kjønnsceller gjøre at mennesker, både infertile, enslige og likekjønnede par, nå kan få barn med genetisk tilkobling til begge partnerne? Bør vi gjøre dette? Og bør vi bruke begrepet "kunstige kjønnsceller"? Biotekpodden har besøk av professor Arne Klungland, som forsker på utvikling av befruktede egg og genregulering, og professor Ole Frithjof Norheim, leder av Bioteknologirådet. Vi snakker om hvordan man kan lage stamceller av spesialiserte celler, reprogrammere disse til andre typer spesialiserte celler og noen av de mange etiske problemstilingene dette fører til. Programleder: Mette Risa 

//Dette er en reprise//I denne episoden av #LØRN møter du doktorgradstipendiat i filosofi ved UiO, Aksel Sterri. Aksel ble gradvis mer interessert Biotech gjennom debatter om surrogati og selektiv abort. I episoden lærer du hvorfor bioteknologi kan virke skremmende for folk, og hvordan dette hindrer oss i å se hva det kan gi oss av muligheter for å forbedre livene våre.— Jeg forsøker å finne de beste brillene til å forstå verden vi lever i og hva vi bør gjøre for å endre den slik at vi alle kan få det bedre.Dette lørner du:Bioteknologisk Filosofi Bioteknologi i verdenssamfunnetAnbefalt litteratur:Bioteknologirådet See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan biotech løse noen av de store utfordringene knyttet til bærekraftig matproduksjon og kurere alvorlige sykdommer det ikke har vært mulig å behandle før? Det svarer seniorrådgiver og molekylærbiolog i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie på.— Jeg er spesielt opptatt av hvordan bioteknologi kan gjøre verden til et bedre sted ved å fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller.Dette lørner du: Biotech Bærekraftig utvikling Livets kode Bioterror See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan vi drepe kreftceller i skjelettet gjennom radioaktiv alfastråling? Og hvordan kan vi ta kontroll over evolusjonsprosessen? I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med kommunikasjonssjef i Bayer, Frode Nakkim, om genredigering, legemidler basert på Thorium-227 og hvorfor vi ikke må frykte de etiske utfordringene slik at vi går glipp av mulighetene. — Vi må ikke frykte de etiske utfordringene så mye at vi går glipp av mulighetene, forteller han i episodenDette lørner du: Biotech Etikk Målsøkende molekyler IFE Anbefalt litteratur: Bioteknologirådet Se fordeag med Sigrid Bratlie og Ole Johan Borge See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi starter opp en ny sesing med AICAST og først ute er Ishita Barua. I intervuet vil dere får høre hennes tanker rundt anvendelse av kunstig intelligens og helse. Vi tar også turen innom modenheten til helsenorge for å ta i bruk ny teknologi i helse når faks fremdeles er en viktig "digitalt redskap" Ishita Barua er lege og ph.d.-kandidat i forskergruppen Klinisk effektforskning ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.Hun har tidligere jobbet som lege i spesialisering innen gastroenterologi/indremedisin, og er leder av Norske yngre indremedisinere. I tillegg er hun utnevnt som varamedlem i Bioteknologirådet av den norske regjering.

Genene er kroppens oppskrift. Det kan høres både forlokkende, men også skremmende ut å ta kontroll over denne oppskriften gjennom teknologi. Er det definisjoner som stopper oss fra å løse store, globale utfordringer, eller er det mer som ligger bak?Vi har rett og slett fått Direktør i Bioteknologirådet, Petter Frost, til å fortelle oss mer om dette omfattende og spennende tema. Ikke minst gir han oss et bilde av hvilke muligheter som ligger her.

Synne Lerhol er politisk rådgiver i Røde Kors, sentralstyremedlem i Senterungdommen og medlem i Bioteknologirådet. I denne episoden snakker hun om den nye bioteknologiloven, om hvorfor «sorteringssamfunn» er et dårlig begrep og hva hun tror blir viktige debatter i årene som kommer – og om å være del av verdens største minoritet. Med Elisabeth Gråbøl-Undersrud og Truls Petersen.

Bushra Ishaq får trusler hver gang hun engasjerer seg i diskusjonen om islam og muslimer i Norge, en diskusjon hun har deltatt i siden politihijab-debatten i 2007, da hun som ung og liberal muslim likevel forsvarte retten til å bære hijab. I dag er Bushra Ishaq lege, forfatter og forsker. Hun sitter i en håndfull ulike råd, blant annet Kringkastingsrådet og Bioteknologirådet. I 2010 fikk Ishaq Fritt Ords Pris, og ble omtalt som en brobygger.

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

For mange år siden sendte NRK journalist Eirik Solheim DNA-et sitt til analyse i USA. Nå angrer han. Eirik Solheim og lederen for Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim møtes for å analysere DNA-angeren. v/Anne Bøhler

I denne andre live sendingen fra Arendalsuka 2019 snakker vi om hva som kommer av kreftbehandling innen genterapi. Podkasten er laget i samarbeid med Bioteknologirådet og Kreftforeningen. Med oss som gjester har vi Sigrid Bratlie, jan-Anders Istad, Ina Libak, Sveinung Rotevatn pg Mathilde Tybring-Gjedde.

Fordi klimaet endrer seg, må vi kunne endre plantene tilsvarende, sier det danske Etisk råd i en oppsiktsvekkende uttalelse i dag! De går nå imot EUs lovgiving om GMO, slik stadig flere europeiske forskere gjør. Og danskene går hardt ut når de hevder at det er UETISK å la være å endre arvemateriale i planter, for å tilpasse matproduksjon til krevende klimaforhold. Mv: Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

På tampen av 2018 sprakk nyheten om at verdens første genredigerte babyer er født. En kinesisk forsker hadde ved hjelp av CRISPR-metoden klippet og limt i genene til to tvillingjenter. Målet var å gjøre barna resistente mot hiv. Siden de genetiske endringene ble gjort mens jentene ennå bare var befruktede egg, vil de også gå i arv til alle etterkommerne. Dette er første gang noen har grepet inn i menneskets genetiske lotteri og overstyrt evolusjonen direkte. Verden reagerte med sjokk og vantro. Men: Selv om de fleste fordømmer hendelsen i Kina, mener likevel flere store organisasjoner at det er aktuelt at vi i fremtiden vil lage CRISPR-babyer, og at vi må legge til rette for at utviklingen skjer på en god måte. Bioteknologirådet tar derfor debatten. Er det etisk forsvarlig å overstyre evolusjonen på denne måten? Er det etisk forsvarlig å la være, hvis man kan forebygge alvorlig sykdom? Er det noen prinsipiell forskjell på å forebygge sykdom og lage genetiske forbedringer i friske mennesker, og hvor enkelt er det i så fall å sette en slik grense?

Poteter som tåler tørråte, kornsorter som står av hetebølger, tørke og flom og laks som er resistent mot lakselus. Det ligger mange muligheter i genteknologien, men i hvilken grad skal forskerne og de store matprodusentene få lov til å endre på naturen? Bioteknologirådet har bestemt seg for å anbefale å myke opp. programleder Ragna Nordenborg

Aldring er et mysterium, og noe som vi tar for gitt. Men hva er egentlig aldring? Må vi egentlig dø? Flere forskere mener aldring er en sykdom som kan kureres og i silicon valley putter investorer og større selskaper milliardbeløp inn i forskning på å bekjempe nettopp dette, google har til og med startet et eget selskap som jobber for å bekjempe aldring - google calcio, og Mark Zuckerberg og konen har startet Zuckerberg Foundation hvor målet er å bekjempe all sykdom innen barnene sin levetid. En av de mest kjente forskerne på aldring Aubrey De Grey sier at den første personen som vil leve til hun/han er 1000 år er født og ja FYI De siste 100 årene har faktisk levealderen vår doblet seg, ikke den biologiske maksgrensen, men vi lever stadig lenger, pga medisiner, mindre krig, kunnskap etc . Gjesten i dag er bioteknologi forsker Sigrid Bratlie. Hun har spesialisert seg på feltet genredigering og metoden Crispr - hvor man klipper og limer for å si det enkelt i DNA. Hun har snakket mye i tv-serier og artikler i norske medier om nettopp dette med aldring - hvor det kommer frem at med genredigering og crispr metoden kan vi faktisk styre vår egen evolusjon. Sigrid Bratlie er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Instituttet for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo, hvor hun studerte mekanismer som kontrollerer celledeling. Hun ble for dette Arbeidet tildelt H.M Kongens Gullmedalje i 2015. Sigrid jobber nå som seniorrådgiver i Bioteknologirådet, hvor hun tett følger utviklingen innen bioteknologi, og hun setter fokus på de vitenskapelige og samfunnsmessige sidene ved dette. Hun bruker mye tid på å formidle kunnskap om CRISPR metoden og annen bioteknologi for alt fra akademikere og byråkrater til skoleelever og mannen i gata. Sigrid er spesielt opptatt av og brenner for hvordan bioteknologi kan gjøre verden til et bedre sted ved å fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller. I denne episoden får vi først høre fra Sigrid om aldring deretter så kan du høre meg spørre Christina Fraas aka kirsebærhagen som har vært med i episode 8 og prater med henne rundt nettopp dette med aldring, vi har to ulike syn - jeg vil helst leve lengre - og hun er stort sett fornøyd med hvordan livsforløpet er nå. Hva tenker du? Vil du leve lenger?

Hva er greia med biotech? Og hva gjør Bioteknologirådet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Truls Petersen.— Biotech åpner nye spørsmål og gjør gamle spørsmål aktuelle igjen. Bioteknologien gjør at vi må tenke på nytt om ting vi trodde vi visste, forteller han i episoden.Bli en #lørner du også — abonner på podkasten vår!Følg oss gjerne i sosiale medier

Hvordan kan biotech løse noen av de store utfordringene knyttet til bærekraftig matproduksjon og kurere alvorlige sykdommer det ikke har vært mulig å behandle før? Det svarer seniorrådgiver og molekylærbiolog i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie på.I episode #32 kan du høre mer om hvordan bioteknologi lar oss omprogrammere selve livets kode. Hvordan dette gir uante muligheter, men også et enormt ansvar. Du kan også lære mer om hvordan bioteknologi er en stor og innholdsrik verktøykasse.Bli en #lørner du også — abonner på podkasten vår!Følg oss gjerne i sosiale medier

Debatten om bruk av GMO og genredigering i Norge går for fullt etter at Bioteknologirådet starta å vurdere en lemping av loven som regulerer GMO. Hvorfor er landbruket så skeptiske, sier vi nei til viktig kunnskap og risikerer vi at norske kunnskapsmiljøer havner bakpå? Dette er tema når Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes er gjester i ukas pod.

Tenk deg en sau som er litt menneske! Amerikanske forskere har nå laget et embryo som er en menneske/sau-hybrid. Med molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie.

Egoistene holder blodet for seg selv. Toppen av egoisme er å ikke dele sitt biologiske materiale (hud, blod osv) med forskningen! Det sier Raino Malnes, som er medlem i Bioteknologirådet. I et Norge med et helsevesen i verdensklasse, er dette det minste vi kan gi tilbake, mener Malnes som sjokkerer den medisinske etikeren i Verdibørsen i dag. Jenter forakter seg selv. Det herjer i stadig flere unge, og spesielt jenter: angst, selvskading, spiseforstyrrelser, depresjon. Vi som har det så bra her i landet: hvor kommer dette fra? Programleder Jan Erlend Leine

Genteknologien har kome langt sidan me fekk genteknologilova i 1993, og Bioteknologirådet vil ha ny debatt om genmodifiserte organismar, også kalla GMO. Der nokre ser løysinga på verdas matmangel, ser andre tukling med gener som kan få uante konsekvensar for mattryggleik og miljø. Kva skjer dersom lova blir endra og gjer det enklare å redigere i DNA-et til planter og dyr?

Er alle gode nok til å få leve? Hva skal være kriteriene for å kunne velge en sen abort? Skal staten bestemme, eller skal vi få bestemme selv? Hva skjer med synet på mennesket, dersom noen sorteres bort? Tankesmien Civita og organisasjonen Menneskeverd inviterte til en interessant kveld med samtale om store og vanskelige, men viktige temaer. Kristin Halvorsen, Thorvald Steen, Therese Eia Lerøen og Bjørn Hofmann delte sine etiske refleksjoner om sortering. Panelsamtalen ble ledet av rådgiver i Civita, Eirik Løkke. Deltakere: Kristin Halvorsen er leder for Bioteknologirådet og er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun har tidligere vært partileder i SV, og var henholdsvis finansminister og kunnskapsminister i regjeringen 2005-2013. Thorvald Steen er internasjonalt renommert forfatter. Han har utgitt bøker i 46 land og mottatt en rekke priser. I hans ferskeste roman, «Det hvite badehuset», tar han et oppgjør med sorteringssamfunnet. Therese Eia Lerøen er politisk rådgiver i Høyre, og tidligere leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun er dessuten storesøster for en bror med Downs syndrom. Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og ved Universitetet i Oslo.

Da er Nyhetsmorgen i gang - det er 5.desember - og vi har disse sakene på blokka den neste halvtimen: - Innbyggere i flere land får ikke lenger lov å reise til USA uten videre - Høyesterett har gitt Donald Trump grønt lys for det omstridte innreiseforbudet - Nå kan det for første gang bli genmodifisert mat i norske butikker. Bioteknologirådet foreslår å myke opp lovverket. - To tyrkiske lærere er løslatt fra fengsel etter å ha sultestreiket i nesten ni måneder I Kulturnytt skal vi bli kjent med rampenissen, Kari Bækken Larsen? Ja, for denne nissen har begynt å gjøre rampestreker i flere og flere norske hjem nå i desember:

Hvordan ser den framtidige menneskekroppen ut? Hva ser science fiction-forfattere for seg og hvilke muligheter byr moderne teknologi og forskning på? Førsteamanuensis og hjerneforsker Marianne Fyhn og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Sigrid Bratlie svarer på sci fi-eksempler som tegneserieskaper og forfatter Øystein Runde presenterer. Andreas Kjensli Knudsen, Forskningsrådet, leder samtalen. Tatt opp på Kulturhuset i Oslo med publikum under Forskningsdagene.

Moderne bioteknologi åpner dører til både utopier og dystopier. Hvilke bioteknologiske sci fi-eksempler kan, rent teknologisk, la seg realisere? Stjerneforskere møter science fiction-idéer i Anvendt Science Fiction. Gjester: Sigrid Bratlie fra Bioteknologirådet, Hannah Kim Lindström fra biotek-selskapet Thermo Fisher, Jon Olav Vik fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og kunstner og science fiction-entusiast Pablo Castro. Programleder: Andreas Kjensli Knudsen, Forskningsrådet. Produseres i forbindelse med Forskningsdagene 2017. Forskningsdagene.no Programleder: Andreas Kjensli Kn

Teknologien som fritar kvinner for farlige og smertefulle fødselsopplevelser er på vei. Men bremsen holdes inne, for hva med etikken? Er vi klare for å overlate ni måneders ruging til en laboratorie- livmor i plast? mv: Elisabeth Gråbøl- Undersrud, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Anne Sverdrup- Thygeson, professor i biolog i ved Universitetet for miljø og biovitenskap og Berge Solberg professor i medisinsk etikk ved NTNU. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Bør du ta ein gentest? Mot ei spyttprøve og ein nokså klekkeleg sum pengar, kan du få vite om du er disponert for alvorleg sjukdom, kvar forfedrane dine kom ifrå, eller om du bør ete visse typar mat. Fleire selskap tilbyr gentesting på nettet. Men kan du stole på resultatet? Kva kan dessutan skje dersom uvedkomande får tak i informasjonen om DNA-et ditt? Og er det alltid ønskjeleg å vite kva sjukdommar ein kan få? Med Kristian Hveem, leiar i HUNT Biobank, genetikar Ellen Blinkenberg, seniorrådgjevar Elisabeth Gråbøl-Undersrud i Bioteknologirådet, og lyttar Lars Bjørbæk, som lurer på korleis gentesten han har teke fungerer.

Gen-drivere på vei ut i naturen? Hva om vi kunne utrydda malariamyggen, zikamyggen, rotter, mus og brennesle? Ny teknologi gjør at det nå faktisk ER mulig å utrydde arter, ved hjelp av en bitteliten gensaks som klipper i genene til arten. I dag legger Bioteknologirådet fram sine anbefalinger til norske myndigheter om hvordan Norge bør stille seg til bruk og utvikling av denne svært kontroversielle teknologien.

Rundt vår nærmeste nabostjerne; Proxima Centauri, er det funnet en planet som ligner på jorda. Hva slags liv som kan finnes på den nye planeten? I Abels tårn diskuteres det også om dyr får sykdommer og psykiske lidelser på lik linje med oss mennesker -- og kan vi da se på dyrene at de er syke? Forskerpanelet i dag: Bevaringsbiolog ved NMBU, Anne Sverdrup Thygeson, molekylærbiolog og medlem i Bioteknologirådet, Sigrid B Thoresen, og astrofysiker ved UiO, Jostein Riiser Kristiansen. Ekkos reportere; Torkild Jemterud, Guro Tarjem og Ivar Grydeland.

Noen gener gir raske muskler, andre gir store muskler, og noen gener gir bedre oksygenopptak. Har du som idrettsutøver naturlig fått alle disse har du vunnet genlotteriet! Men hvis ikke, så kan gen-doping kanskje være fristene. Hvordan skal dopingjegerne se forskjell på medfødte og innførte gener? mv: Sigrid Bratlie Thoresen, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet og Sigmund Loland, professor på Norges Idrettshøgskole og Wadas etiske råd. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen

* Nye diesel- og bensinbiler skal bort fra norske veier innen 2025, det er de borgerlige partiene blitt enige om. Eller er de egentlig det? * Hvor alvorlig er sykdommen din? Hvor nyttig er behandlinga og hvor kostbar er den? Dette er kriteriene helseministeren vil at legene skal prioritere etter i tida fremover. * Sæd-alarmen er gått på Rikshospitalet. Landets eneste sædbank har stor mangel på donorer. - Hvis menn igjen fikk være anonyme ville nok flere hjelpe ufrivillig barnløse, tror medlem av Bioteknologirådet og * Mette-Marit avslutter Litteraturtoget sitt i dag. Hun smykker seg med norske forfattere, og det tjener ikke nødvendigvis litteraturen, mener forfatter --------------- God fredag ettermiddag, dette er Dagsnytt atten på NRKP2 og NRK2, jeg heter Sigrid Sollund

* 13-åring funnet avmagret og død. Barneombudet frykter taushetsplikten kan hindre at barn får hjelp. ** Sivile i Jemen kan ha blitt drept med norsk ammunisjon, mener menneskerettighetsorganisasjoner. - Norsk eksport av militært utstyr skjer innenfor regelverket, forsikrer Utenriksdepartementet. ** Flertallet i Bioteknologirådet vil tillate forskning på genmodifiserte embryoer. - Første steget mot designbabyer, advarer Krf. og ** Terningkast på regjeringsmedlemmer er den dummeste øvelsen innen politisk journalistikk, mener én eks-statsråd. - Kan være både treffende og underholdende, sier en annen - som selv har fått terningkast to. ----- Dette er Dagsnytt Atten på NRK P2 eller NRK2 med Sigrid Sollund i studio, hvor vi snart får besøk av UDI-direktør Frode Forfang som tar til orde for et helt nytt system for flyktningpolitikken.

Tenk deg en verden uten kreft, HIV-Aids, MS og helt uten fryktelige arvelige sykdommer som Huntington og Alzheimer. Tenk deg saftige røde jordbær som aldri mugner, frukt uten sprøytemidler og kjøtt helt uten dårlig samvittighet! Ny gen-teknologi kalt CRISPR gir uante muligheter! - men er det problemfritt? Tar den oss også et langt skritt nærmere sorteringssamfunnet? Programleder: Ellen Wesche Guttormsen. mv: Sigrid Bratlie Thoresen, molekylærbiolog og Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Arne Sunde, professor i medisin og fertilitetslege i Trondheim, og May Bente Brurberg, planteforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.

** Nytt EU-direktiv gir barnløse par refusjon fra staten om de drar til utlandet og får assistert befruktning. Ikke særlig gjennomtenkt, sier Bioteknologirådet. ** Sosialistisk ungdom vil fjerne snittkarakteren og erstatte den med motivasjonsbrev, opptaksprøve og relevante karakterer - Uheldig hvis elever kan plukke fag og sløve i resten, innvender Unge Høyre ** Teatre med statsstøtte bør overlate musikaler og publikumsfrierier til private scener, mener direktøren ved Munch-museet. Det er publikum nok til alle, svarer Det Norske Teatret. og ** Regjeringa gir dyrere barnehageplasser for de mange, for å hjelpe de få som har minst. - Nok et eksempel på at folk flest nedprioriteres, mener Arbeiderpartiet ---- Dette er Dagsnytt Atten på NRK P2 og NRK2 med Sigrid Sollund i studio, og vi skal også minnes Norges siste overlevende fra fangebåten Donau, Samuel Steinmann, som døde for tre dager siden.

** Fly med 150 ombord styrtet i Sør-Frankrike, fortsatt uklart hvorfor det skjedde. ** Bioteknologirådet vil tillate eggdonasjon. Nei nei nei, sier Kristelig Folkeparti. ** Næringslivet er mer interessert i å sponse idretten enn kulturen, mener Tor Fosse i Bergen Internasjonale filmfestival. - Dere må være mer tålmodige, svarer kulturministeren. ** Regjeringa ville vite om de kunne frata norske fremmedkrigere statsborgerskapet. - Nei, bare hvis de dømmes for terror, anbefaler ny rapport. ** Anonym mediekritikk burde ikke være nødvendig i et fritt demokrati, mener VG-kommentator, og er kritisk til mediene som publiserer anonym medieblogger.

* Bioteknologirådet sier nei til sæddonasjon for single. Disse kvinnene blir møtt med nok fordommer som det er og dette vil bidra til mer hets, advarer lege. * Kari mista mannen sin i selvmord. Vi tar opp dette vanskelige temaet. * NRK ignorerer de eldre, mener pensjonister. - Hvis du ikke klarer å forholde deg til at vi lever i 2014, får du gå ut i skogen og sette deg på en stein, sier Ingeborg Moræus Hanssen. * Er det greit å inviterer barn på Bli Ny-dag? Vi tar debatten.

* Enslige kvinner skal ikke tilbys assistert befruktning, mener Bioteknologirådet. Uforståelig, mener SV-leder Audun Lysbakken. * De rødgrønne lovte 12 000 nye sykehjemsplasser. På 8 år er resultatet 567 ekstra plasser. Arbeiderpartiets Torgeir Michalsen møter helseminister Bent Høie til debatt. * Spekulasjonen er godt i gang om hvem som skal overta vervene etter Helga Pedersen og Raymond Johansen i Arbeiderpartiet. Hva slags ledelse er det Jonas Gahr Støre ønsker seg, spør vi. * Vi skal også høre at Høyre vil konkurranseutsette flere jernbanestrekninger - og møter kraftig motstand fra Arbeiderpartiet.

Direktør for Bioteknologirådet, Sissel Rogne, har brukt store deler av livet i hvit frakk, bøyd over mikroskop i laboratorier. Hun brenner for faget sitt, enten det handler om å se familielikheter eller å diskutere vanskelig etikk om genforskning.