Birgit inviterer

Hei, og velkommen tilbake til del to av min samtale med Lucy Johnstone. I forrige episode tok vi for oss de psykiatriske diagnosene og i denne episoden skal vi gå videre, nemlig snakke om hvordan vi kan jobbe hvis vi legger diagnosene bort. Sammen med en rekke kollegaer og folk med erfaring fra psykiatrien begynte Lucy i 2012 å utforske hvordan man kunne lage et helhetlig rammeverk for å forstå menneskers livsproblemer, som et alternativ til de psykiatriske diagnosene. Etter flere års utforsking og med en solid kunnskapsbase kom de frem til det som kalles the Power Threat Meaning Framework (PTMF), nå oversatt til Makt, trussel, mening-rammeverket. Det er ikke ment som en metode, men er en måte å tenke på om menneskers vansker som man kan benytte seg av i klinisk praksis eller i eget liv. Dette arbeidet er nå oversatt til norsk i regi av Erfaringskompetanse og vil om kort tid ligge ute på deres hjemmesider. I denne episoden forklarer Lucy hva Makt, trussel, mening-rammeverket er og hvorfor det er viktig å spre denne måten å tenke på. Lenker Den britiske psykologforeningen: Power Threat Meaning Framework (PTMF) Lucy Johnstone: A straight talking introduction to the Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis Ethan Watters: Crazy like us - the globalization of the Western mind (utdrag: The Americanization of mental illness) Vegard Høgli: The Power Threat Meaning Framework - istedenfor dagens diagnoser (foredrag på Amaliedagene 2021)

Velkommen tilbake til Birgit inviterer. Det er en stund siden jeg har lagt ut en ny episode, jeg har bestemt meg for å trappe ned på podkastproduksjonen dette året. Men det vil komme en episode i ny og ne fremover, og i dag har jeg gleden av å endelig få ut samtalen jeg hadde med Lucy Johnstone før jul. Hun var da i Norge på Mad in Norways desemberseminar og la frem The Power Threat Meaning Framework, eller Makt, trussel, mening-rammeverket som det er oversatt til på norsk. Lucy Johnstone er en britisk psykolog som har skrevet flere bøker, blant annet A straight talking introduction to psychiatric diagnosis og A straight talking introduction to The Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis, og det er disse to bøkene som er utgangspunktet for to episoder som jeg har laget med Lucy. Vi starter med å snakke om de psykiatriske diagnosene. Jeg har vært på søken etter noen som kan snakke grundig om dette på podkasten, og da jeg leste boken til Lucy, skjønte jeg at jeg hadde funnet riktig person. Lucy har inngående kunnskap om diagnosene og er i tillegg klok, reflektert og med lang erfaring. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått anledning til å ha denne samtalen med henne og kunne gi den til alle dere lyttere.   Lucys bøker A straight talking introduction to psychiatric diagnosis 2. utg. Medforfatter: Mary Boyle A straight talking introduction to the Power Threath Meaning Framework – an alternative to psychiatric diagnosis

I dag er min fantastiske yogalærer Meric Ekren tilbake på podkasten. Hun har lært – og ikke minst inspirert – meg mye de siste årene om hvordan jeg selv bør leve for å ha et godt liv med god helse. Jeg har alltid vært interessert i å utforske og forstå mennesker, og våre ulike måter å være forskjellige på. På en av Meric sine workshoper lærte jeg om doshaene (the doshas), som er våre unike sinns- og kroppstyper. Hvis man kjenner seg selv, kan man også bedre forstå hva man trenger å gjøre for å holde seg i balanse og forebygge sykdom. Doshaene kommer fra Ayurveda, som er en indisk tradisjonell medisin, og antatt å være det eldste helhetlige helsesystemet som praktiseres i dag. Ayurvedisk medisin er opptatt av hele menneskets tilværelse, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Hør på samtalen og la deg inspirere, både til å bli bedre kjent med deg selv, og hva som kan være riktige valg for akkurat deg i ditt liv. Ta gjerne en quiz for å finne din unike dosha: https://chopra.com/dosha-quiz. Hele familien hos oss har vært gjennom den – og resultatene var ganske så gjenkjennbare! Målet er imidlertid ikke å sette seg selv i bås, men heller å finne ut hva du trenger for å oppnå balanse.  Meric Ekren sin hjemmeside: https://www.ashtangayogahamar.com Dette er den siste podkastsamtalen på Birgit inviterer for i år. Birgit inviterer Husdoktoren kommer med to episoder til før jul. Så da vil jeg benytte anledningen til å ønske god adventstid og etter hvert god jul og godt nyttår.

I dag har jeg den glede å snakke med filosof Sebastian Rehnman. Sebastian er professor i filosofi, filosofisk praktiker og eksistensiell veileder. Han har mye å lære oss om å ha gode samtaler. Filosofiske praktikere er filosofer som har spesialisert seg på å samtale med ikke-filosofer, altså oss folk flest. Gjennom dialog ønsker de å støtte den andre til å forstå seg selv, og fordype sin forståelse av et godt liv. I dagens samtale skal Sebastian fortelle hvordan en slik samtale kan foregå. Å løse utfordringer gjennom samtaler er naturlig for oss mennesker, og noe man har vært opptatt av siden antikkens dager. Å hjelpe folk med problemer som et medisinsk anliggende, er slik sett noe ganske nytt og en grov forenkling av livet, som har vært lite fruktbar. Sebastian sier at vi må utvide helsebegrepet til å gjelde hele livet, og dermed slippe til et mangfold av profesjoner og måter å møte mennesker på. Han legger vekt på at for å ha slike samtaler må man være sensitiv, og ha mot til å ta imot den andre og dens fortelling. Det krever trening i samtalekunsten, altså dialogen. Man samtaler ikke ut fra en teknikk eller metode, eller kartlegger hva som er galt med den andre. I stedet vil en filosofisk praktiker tilstrebe likeverd i samtalen, der man forsøker å hjelpe folk til å komme frem til sine egne svar. Jeg håper denne samtalen kan være til inspirasjon slik at vi alle kan bli bedre samtalepartnere, enten det er som profesjonelle eller som gode venner. Ta kontakt med Sebastian om du ønsker en samtale eller informasjon om kurs: E-post sebastian.rehnman@uis.no Sebastians hjemmeside https://www.dialogikos.com Se også: Norsk selskap for filosofisk praksis https://www.nsfp.no

I dag har jeg besøk på kontoret mitt her på Hamar. Ragnfrid Kogstad har tatt turen fra Lillehammer, hvor hun er professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet. Ragnfrid er sosiolog og har doktorgrad fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, med avhandlingen Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse. Ragnfrid har skrevet flere bøker, gått grundig til verks i forståelsen av psykiatri og psykisk helsefeltet og gjennom mange år tatt til orde for en endring. Hennes nyeste bok Etikk og menneskerettigheter i psykisk helsevern er et dyptpløyende bidrag til å forstå hvorfor vi trenger en snuoperasjon og må basere tjenestene på et kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i menneskerettigheter, humanisme, kontekst og relasjoner. Dagens samtale tar for seg alle deler av boken, og vi ser på hvorfor spesielt diagnosene og den medikamentelle behandlingen er problematisk. Ragnfrid skal forklare oss tvangsproblematikken, og vi tenker høyt rundt alternativer. Biblioteksøk: Bøker av Ragnfrid Kogstad som forfatter/medforfatter Bokomtale: Imperiet må falle av Odd Volden

Velkommen tilbake til den andre episoden av Birgit inviterer Husdoktoren. Etter at vi i forrige episode snakket om helhet og litt mer overordna temaer, går vi nå løs på det første området som har stor betydning for helsa vår: pusten. Pusten er med oss overalt, men det er ikke helt likegyldig hvordan vi puster. I dagens episode skal vi gå grundig inn på hva som skjer når vi puster, og hvordan pustemønsteret påvirker helsa. Det blir mye snakk om oksygen, CO2, og andre kjemiske prosesser, men bare heng med. Selv har jeg brukt tid på å forstå, og det har absolutt vært verdt det. Nesepust versus munnpust, tett nese, teiping om natta, sakte pust, og dyp pust - alt blir godt forklart. Du kommer garantert til å ha et nytt syn på pusting etter å ha hørt denne episoden. Og husk, det er du selv som bestemmer hva du ønsker å prøve av det vi foreslår. Alt er helt ufarlig, og enhver kan prøve seg frem og kjenne hva som blir riktig for seg. God pust!

Velkommen til en helt ny podkastserie som jeg i dag lanserer sammen med min mann, allmennlege Andreas Heck. Både Andreas og jeg har alltid vært opptatt av å se helheten hos de menneskene vi møter, men etter at vi ble sammen for noen år siden oppdaget vi at vi hadde mye å lære hverandre, og at sammen kom vi mye lengre enn før. Andreas har lært meg utrolig mye om hva vi mennesker trenger for å ha en god helse, og sammen har vi utforsket stadig ny kunnskap og prøvd den ut på oss selv.

I dagens podkastepisode har jeg den glede å gi dere en lang samtale med Henric Johansson om De 7 gode vanene. Henric er kunstnerisk samtaleterapeut og coach. Han er ansatt i Stangehjelpa, men har hele verden som arbeidsfelt. I 2007 kom Henric for første gang over Stephen Coveys bok The 7 Habits of Highly Effective People. Siden den gang har han forelest, implementert og delt vanene med kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. Du kan lese mer om Henric på hans hjemmeside https://www.henricjohansson.one.

Velkommen til høstens første Birgit inviterer. Som i fjor, spilles også i år sesongens første episode inn på Amaliedagene på Litteraturhuset i Oslo. Denne gangen har vi invitert Katrine Ekerholt som er leder av Oslohjelpa Nordstrand. Katrine er psykolog og spesialist innen klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hun har jobbet både i PPT, barnevern og BUP før hun begynte i Bydel Nordstrand. Oslohjelpa Nordstrand åpnet høsten 2019 og var da et tilbud for gravide og barnehagebarn. I mars 2021 utvidet de til barneskolen, og i mai 2022 til ungdomsskolen. Vi venter i spenning på når de voksne også skal få det her tilbudet.

Yoga har blitt svært populært som noe vi gjør for å ta vare på helsa vår. Noen offentlige psykisk helsetjenester har yoga som en del av tilbudet, mens mange andre anbefaler yoga til dem de har kontakt med. For mange betyr yoga pust, avspenning og ulike kroppslige øvelser og stillinger som man skal igjennom. Men det mange ikke vet, er at yoga er en flere tusen år gammel vitenskap som søker å bringe mennesket i harmoni. Yoga har et kunnskapsgrunnlag som strekker seg mye lengre og dypere enn det meste av den moderne vestlige medisinen, inkludert psykiatrien.

I dagens episode er jeg i Trondheim for å snakke med Heidi Hjelmeland, som er professor i psykologi ved NTNU. Heidi har i 30 år forsket på selvmord og selvmordsforebygging, og har omfattende kunnskap om temaet. I år kom hun ut med boken Selvmordsforebygging. For å kunne forebygge selvmord må vi forstå hva suicidalitet handler om. Etter et kvart århundre med nasjonale handlingsplaner for selvmordsforebygging har ikke selvmordsraten gått ned. I boka utfordres det rådende «sannhetsregimet», der kun kvantitativ forskning aksepteres, og suicidalitet hovedsakelig forstås innenfor rammen av individuell psykopatologi. Her trenger vi et paradigmeskifte. Boka ble en øyeåpner for meg på dette svært komplekse feltet, der det er mange flere motstridende meninger enn jeg ante.

olk får det bedre, og hvordan fagfolk på best mulig måte kan bistå med det. Han var den første som gjorde en doktorgradsstudie i det vi omtaler som deliberate practice, eller bevisst målrettet trening. Altså, hvordan skal terapeuter forbedre seg, og hva er det de beste egentlig gjør? Det er rett og slett noe annet enn det de fleste av oss lærer på studiet.

Maja Thune er skaperen av konseptet Kjærlighet som medisin, der fagfolk, erfarere og kunstnere møtes for å dele sine erfaringer og unike historier om veien gjennom psykiske utfordringer. Kjærlighet som medisin har blitt en folkebevegelse i Norge, som har bidratt til å styrke et nytt sett med verdier innen psykisk helse, basert på medfølelse, aksept, omsorg og tilstedeværelse. Maja Thune er skaperen av konseptet Kjærlighet som medisin, der fagfolk, erfarere og kunstnere møtes for å dele sine erfaringer og unike historier om veien gjennom psykiske utfordringer. Kjærlighet som medisin har blitt en folkebevegelse i Norge, som har bidratt til å styrke et nytt sett med verdier innen psykisk helse, basert på medfølelse, aksept, omsorg og tilstedeværelse.

Alle som arbeider i helsetjenestene, har plikt til å melde fra til tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Helsepersonell skal med andre ord være pasientenes vokter overfor sin egen arbeidsplass. Det var denne rollen Målfrid Frahm Jensen til de grader fikk kjenne på da hun varslet om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass Stavanger universitetssjukehus i 2014. Dette satte uante krefter i sving, noe Målfrid beskriver i sin bok Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten. I boken har hun fått med seg fem andre fagpersoner som skriver om temaet varslingsplikt, innsynsrett, arbeidsmiljø- og kultur, ytringsfrihet og manglende varslervern. I podkasten snakker vi også om den fryktkulturen som råder i helsetjenestene, og hvorfor det har blitt slik.

Raymond Tollefsen har mange års erfaring bak seg som rusavhengig. Både han selv og alle rundt ham hadde gitt opp, da en nyansatt erfaringskonsulent fra kommunen banket på den kommunale boligdøren hans i 2010. Dette ble det første møtet med Jan Schøyen og skulle bli starten på et eventyr som Raymond overhodet ikke hadde forutsett. Sammen lagde de behandlingskonseptet Veien ut, som kombinerer 12-trinnsbehandling med naturopplevelser. I samtalen i dag får vi hele historien, og jeg lover at lytterne blir målbundet fra start til slutt.

Carina Håkansson er en svensk psykoterapeut, underviser og veileder, og har skrevet doktorgrad med tittelen The extended therapy room. Denne tittelen beskriver Carinas arbeid godt, fordi hun viser hvordan man kan jobbe med mennesker basert på kunnskap som kommer både fra det levde liv, kunst og en terapeutisk forståelse. I mange år var Carina leder for Familievårdstiftelsen som baserte sitt arbeid på en humanistisk forståelse, og de tok tidlig en beslutning om å ikke bruke et diagnostisk språk i arbeidet. Hun er også initiativtaker til The International Institute for Psychiatric Drug Withdrawal (IIPDW), et arbeid som dreier seg om å øke kunnskap om hvordan vi kan hjelpe mennesker å trappe ned på psykofarmaka.

Jeg har en lengsel, synger Sebastian Christensen. Denne gangen er det hans sang som åpner podcastsamtalen. Teksten har han skrevet sammen med Ellen Halvorsen, melodien har han laget selv. En musikalsk fortelling. Sebastian Christensen er musiker, sykepleier og har en master i psykisk helsearbeid med fordypning i traumefeltet. I masteroppgaven, JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN - Å bli til i den andres blikk, bruker han egne erfaringer som pasient i psykiatrien, gjennom autoetnografisk forskningsmetode. Han underviser på videreutdanning for psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet, og holder ellers kurs og foredrag om traumer og traumeforståelse.

Hvorfor har det blitt som det har blitt på psykisk helsefeltet? Hvordan har vi kommet hit vi er i dag? Dette er spørsmål som dagens gjest har vært opptatt av i en årrekke, og han har spesielt løftet frem de motsetningene som finnes på psykisk helsefeltet. Tor-Johan Ekeland er professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Volda, og en bauta for oss som jobber i feltet. Vi hadde simpelthen ikke greid oss uten Tor-Johan.

Å se helhetlig på mennesket er en viktig del av Mad in Norways visjon, og noe jeg alltid har vært opptatt av. Jeg har i mange år søkt etter gode måter å jobbe med både kropp, hode og sjel hos de menneskene som kommer til meg for å få hjelp. Mitt møte med Vera R. Fryd Lyngmo har hjulpet meg i denne søken. Vera jobber som universitetslektor i pedagogikk ved NTNU og har en master i rådgivning og terapeutisk kommunikasjon, samt en bachelor i pedagogikk og sosialantropologi. Hun har en bistilling som rådgiver i studentsamskipsnaden i Trondheim, og har sin egen praksis.

er en kommunal tjeneste for familiehjelp, rus og psykisk helse for alle aldre. Tjenesten er bygget opp basert på tilbakemeldingene fra de som har behov for hjelp.

Inga Marte Thorkildsen er en politiker jeg har stor beundring for. Ja hun er faktisk slik jeg skulle ønske alle politikere kunne være. Hun har en visjon som er viktigere for henne enn posisjon, og hun er tydelig samtidig som hun er ydmyk. Hun lytter til grasrota og er opptatt av å forstå ting. Det gjør at hun har opparbeidet seg svært mye kunnskap gjennom årene.

I april hadde jeg en samtale på podcasten med Didrik Heggdal om BET-behandlingen som han har utviklet. Det har vært en av de mest hørte episodene, så det er tydelig at mange er interesserte i denne tilnærmingen. Tidlig i høst tok Didrik kontakt med meg og lurte på om jeg kunne lede en samtale med han og en tidligere pasient på BET, som vi har valgt å kalle Sigrid. Didrik skulle forelese på et fagseminar for Psykologforeningen i Oppland og hadde spurt om Sigrid kunne være med slik at deltakerne skulle få lære fra noen som hadde vært innlagt ved BET-seksjonen. Det var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg, og vi fant ut at samtalen også burde spilles inn og legges ut som en episode på podcasten.

ar erfaringskonsulent ved UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge), og sammen med henne og hennes kollega Astrid Weber, skulle vi snakke om forståelse av psykiske lidelser og behandling. Det ble et møte som satte spor. Siri fortalte sin historie, og det hjelpesløse systemet og kunnskapsgrunnlaget psykiatrien bygger på, kunne ikke blitt mer tydelig. 10 år i psykiatrien, og Siri ble bare verre, helt til hun en dag sa at nok er nok, og begynte å hjelpe seg selv.

psykiatrisenter, som er et DPS under Helse Førde. Han har gitt ut bøkene Manifest for psykisk helsevern og En mindre medisinsk psykiatri, og har i en årrekke vært aktiv som foredragsholder og skribent for å fremme et skifte innen psykiatrien. Han har helt klart vært en stor inspirasjonskilde og en trygghet for meg i mitt arbeid.

Dagens samtale er med psykiater Marianne Mjaaland. Første gang jeg hørte om Marianne, var da hun ble intervjuet av A-magasinet i 2017 under tittelen Psykiater slår alarm – psykiatrien trenger hjelp! Jeg kunne ikke vært mer enig! Det var så befriende å lese en psykiater som sa det samme som jeg hadde sagt og ikke minst tenkt i så mange år. Intervjuet ble gjort i forbindelse med utgivelsen av boken Tvang og tvil, hennes manifest om tilstanden innen psykisk helsevern. Senere ble jeg bedre kjent med henne da vi begge ble invitert i et panel under visningen av filmen Dødsårsak: ukjent på Stortinget.

I denne podcastepisoden har jeg tatt turen til Oslo for å snakke med advokat Stine Moen. Stine har nylig startet advokatfirmaet Føniks Advokater sammen med tre kollegaer der alle, blant annet, spesialiserer seg på menneskerettigheter. Stine er også med i Den internasjonale juristkommisjon, som er en norsk avdeling av International commision of Jurists. Dette er en ideell organisasjon med sekretariat i Genève som har som oppgave å forsvare rettsstat og universelle menneskerettigheter. Stine sitter i psykiatri- og rettsvernutvalget i ICJ, der man nå har opprettet en Pro Bono-gruppe for menneskerettighetssaker knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern. Den saken de nå skal føre er den første som er sendt inn til domstolene hvor tema er bruk av tvangsmedisinering og isolasjon på de lukkede akuttpostene i Norge. Hvor lovlig er egentlig bruk av tvang innen psykisk helsevern? Og hvordan står det til med menneskerettighetene på dette feltet? Kan vi egentlig forsvare en slik praksis ut fra gjeldende lovgiving, og det faglige grunnlaget vi har om nytten av slike tiltak. Det skal jeg snakke med Stine om idag.

I dag skal jeg snakke med min mentor gjennom mange år, nemlig Scott Miller. Scott Miller er en amerikansk psykolog som har hatt stor innflytelse på det psykiske helsefeltet ved å stadig stille spørsmålet om hva som virker i terapi. Han har skrevet utallige artikler og bøker, og har en blogg på hjemmesiden sin scottdmiller.com. Han er grunnleggeren av International Center for Clinical Excellence, som er en sammenslutning av klinikere, forskere, helseledere og undervisere over hele verden som er opptatt av å skape bedre psykiske helsetjenester. Scott er en pioner som aldri faller til ro, som stadig er på søken etter ny kunnskap og forståelse. Han reiser verden rundt og holder foredrag og seminarer, og er en ettertraktet foredragsholder på grunn av sin engasjerende undervisningsstil. Har du ikke vært på et seminar med Scott Miller, bør du øyeblikkelig sørge for å komme deg på et!

Denne episoden av Birgit inviterer er tatt opp live på selveste Amaliedagene, Norges viktigste psykisk helsefestival. Amaliedagene arrangeres hvert år i august, og du kan lese mer om festivalen på amaliedagene.no. Med meg på scenen har jeg Odd Volden. Etter 17 år av og på i terapi fra han var ganske ung, skjønte Odd at det var andre ting i livet som var langt viktigere for å få det bra. Siden den gang har han vært en aktiv talsperson med en rekke verv i både brukerorganisasjoner og andre råd og organer som omhandler psykisk helse. Han har skrevet utallige tekster, både bokkapitler, artikler og har blant annet blogget på napha.no.

I dag snakker jeg med Sami Timimi. Sami er en britisk psykiater som har jobbet spesielt innenfor barn- og ungefeltet, og som har utfordret mange oppleste sannheter. Jeg møtte Sami første gang da han var på besøk i Stangehjelpa våren 2019 for å se hvordan vi jobbet der. Senere har jeg hatt kontakt med ham gjennom The International Institute for Psychiatric Drug Withdrawal (IIPDW), som ser spesifikt på nedtrapping av medikamenter, men som også er opptatt av å endre narrativet innenfor psykisk helsefeltet.

Til deg som jobber med barn og unge. Og forresten, voksne også. Denne samtalen må du få med deg! Sjelden har det blitt sagt så mye klokt om hva barn og unge (og mennesker generelt) har behov for når de har det vanskelig. I dag har jeg en helt nydelig samtale med Vanessa proff og Marit Sanner fra Forandringsfabrikken, og det er bare å glede seg.

Lynn har produsert og regissert filmer og TV-programmer i mange år. For tjue år siden ble hun vitne til at en av hennes familiemedlemmer i løpet av noen få år gikk fra å være en velfungernde student til å bli diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse. Familien sørget for hjelp av høy psykiatrisk standard, og trodde at medisinering og terapi ville hjelpe henne. Det gjorde den imidlertid ikke, utfallet ble langt dårligere og ti år senere endte hun opp som sterkt medisinert og uføretrygdet.

I dag snakker jeg med Anniken Hoel. Hun er en norsk regissør, med filmfaglig bakgrunn fra Filmskolen i Praha og har jobbet med film siden 2003. i 2017 kom hun med filmen Dødsårsak:Ukjent, en film om legemiddelindustrien og dens omfattende påvirkning på samfunnet. Filmen var Annikens første langfilm, som tok henne 10 år å lage.

Dagens gjest er Didrik Heggdal. Han er psykologspesialist og jobber ved BET-seksjonen ved Vestre Viken. BET står for Basal eksponeringsterapi, og er en tilnærming som Didrik har utviklet gjennom de siste 20 årene sammen med sine kollegaer. Arbeidet hans viser at det faktisk er mulig å hjelpe dem som systemene har gitt opp, og ser på som umulige å hjelpe. I 2017 fikk han Psykologprisen for sitt arbeid. Tilnærmingen bryter med den medisinske forståelsen av psykiske problemer, og er i stedet en humanistisk og opplevelsesorientert tilnærming. Didrik Heggdal er en pioner., og har skapt noe som få andre i Norge har greid. Han har gjort det systematisk, grundig, gjennomført, noe som har gitt resultater. I 2020 kom boken Inn i katastrofelandskapet ut, en bok om erfaringer fra BET, skrevet sammen med Jan Hammar og Kristoffer Ludvigsen. I tillegg finnes det en videreutdanning for å lære seg BET-tilnærmingen. Både boken og videreutdanning, gjør at denne tenkningen kan spres over hele landet.

I dag snakker jeg med Mette Ellingsdalen. Mette er leder av Landsforeningen We Shall Overcome, WSO, som er en interesseorganisasjon for menneskerettigheter, selvbestemmelse og verdighet innen psykisk helse. Besøk gjerne hjemmesidene deres, der ligger det mye informasjon om arbeidet til organisasjonen, og kunnskap om psykisk helse. De har blant annet en likepersonstelefon og en egen temaside om CRPD (for å trekke frem noe). Alle som ønsker det kan bli medlemmer for å støtte WSOs viktige arbeid.

Dagens gjest er Merete Nesset. Merete har mange års fartstid som aktivist for en mindre medisinsk psykiatri og en mer human tilnærming til mennesker med psykoseproblematikk. Hun foreleser, skriver og holder kurs, og har laget en undervisningsfilm om psykosehvisking. I samtalen snakker vi både om hva som ikke fungerer ved de lukkede sengepostene – og om hva vi bør gjøre i stedet. 

I dag snakker jeg med Magnus Hald om myten om kjemiske ubalanser i hjernen, medikamentbruk, nedtrapping og behandling uten medikamenter. Magnus Hald er psykiater og overlege ved medikamentfritt behandlingstilbud ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han har en lang karriere bak seg innen psykisk helsevern og har bred erfaring med de temaene vi tar opp idag. Magnus har lenge vært engasjert i opprettelsen av medikamentfrie tilbud i Norge, og mener dette bør være en rettighet for alle.

Dagens samtale foregår på engelsk. Her kommer derfor en liten oversikt over temaene vi har snakket om slik at det er lettere å følge med. Robert Whitaker er en amerikansk vitenskapsjournalist og forfatter, og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid. Her i Norge er han mest kjent for boka Anatomy of an epidemic, som er oversatt til norsk under tittelen En psykiatrisk epidemi. I 2012 grunnla han nettstedet Mad in America, som har et kritisk blikk på psykiatrien slik vi kjenner den i dag. Mad in America har filialer rundt om i verden, og Mad in Norway er en av dem. Robert Whitaker begynner samtalen med å fortelle hvorfor han som vitenskapsjournalist ble interessert i det psykiske helsefeltet. Han kom over studier som ikke stemte overens med allmenn kunnskap, og måtte undersøke dette nærmere. Han forstod etter hvert at vi blir fortalt en historie om fremgang i psykiatrien som er forskjellig fra det vitenskapen forteller oss. Som journalist opplevde han en forpliktelse til å finne ut hva vitenskapen faktisk sier, og rapportere det. Whitaker fortsetter med å fortelle hvorfor og hvordan vi har fått den psykiatrien vi har idag. Dette er en historie om hvordan Den amerikanske psykiatriforeningen (APA) i samarbeid med legemiddelindustrien skapte seg makt og rikdom basert på en fortelling som ikke var basert på vitenskap. Markedsføringen og narrativet som ble fortalt støttet deres egne interesser, mer enn å tjene dem man var ment å hjelpe. TIl slutt snakker vi om hvilket narrativ vi burde promotere. Hvis det rådende narrativet ikke stemmer, hva skal vi basere psykiske helsetjenester på i stedet? Å fortelle en annen historie, som er mer i tråd med både vitenskap og menneskelevde erfaringer, er visjonen til Mad in Amierica, og Robert Whitakers formål med å opprette nettstedet. Vi anbefaler Robert Whitakers bok En psykiatrisk epidemi, utgitt på Abstrakt forlag.