Podcasts about pasienten

Play Episode Listen Later Jan 7, 2022 3:18

Selvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en sykdom hos pasienten. Podcasten er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har finansiert utviklingen av podcasten, men innholdet er i sin helhet utarbeidet av KVALLM (allmennlegene Kristian Høines og Morten Munkvik). Podcasten er ingen fasit for hvordan læringsmålene skal tolkes, men skal bidra til refleksjon rundt læringsmålene i allmennmedisin.

podcasten lister sykdom helsedirektoratet pasienten kristian h

LISTRE - ALM068 - Akuttbehandling - stabilisere pasienten (P)

Play Episode Listen Later Jan 7, 2022 3:14

Selvstendig kunne yte allmennmedisinsk akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten. Podcasten er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har finansiert utviklingen av podcasten, men innholdet er i sin helhet utarbeidet av KVALLM (allmennlegene Kristian Høines og Morten Munkvik). Podcasten er ingen fasit for hvordan læringsmålene skal tolkes, men skal bidra til refleksjon rundt læringsmålene i allmennmedisin.

podcasten helsedirektoratet pasienten kristian h

LISTRE - ALM045 - Tilpasse kommunikasjonen til pasienten

Play Episode Listen Later Jan 7, 2022 4:25

Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand. Podcasten er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har finansiert utviklingen av podcasten, men innholdet er i sin helhet utarbeidet av KVALLM (allmennlegene Kristian Høines og Morten Munkvik). Podcasten er ingen fasit for hvordan læringsmålene skal tolkes, men skal bidra til refleksjon rundt læringsmålene i allmennmedisin.

podcasten helsedirektoratet pasienten kristian h

LISTRE - ALM030 - Mestring hos pasienten og lindring av pasientens plager

Play Episode Listen Later Jan 7, 2022 4:00

Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager. Podcasten er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har finansiert utviklingen av podcasten, men innholdet er i sin helhet utarbeidet av KVALLM (allmennlegene Kristian Høines og Morten Munkvik). Podcasten er ingen fasit for hvordan læringsmålene skal tolkes, men skal bidra til refleksjon rundt læringsmålene i allmennmedisin.

podcasten helsedirektoratet mestring pasienten kristian h

LISTRE - ALM027 - Relasjon til pasienten

Play Episode Listen Later Jan 7, 2022 3:29

Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten. Podcasten er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har finansiert utviklingen av podcasten, men innholdet er i sin helhet utarbeidet av KVALLM (allmennlegene Kristian Høines og Morten Munkvik). Podcasten er ingen fasit for hvordan læringsmålene skal tolkes, men skal bidra til refleksjon rundt læringsmålene i allmennmedisin.

podcasten helsedirektoratet pasienten kristian h

Finnes den vanskelige pasienten?

Helhjerta

Play Episode Listen Later Dec 16, 2021 44:36

Helsepersonell kan møte pasienter som oppleves som vanskelige. Men finnes den vanskelige pasienten, eller finnes pasienten som har det vanskelig? Og er dette tabu å snakke om? Ikke for Heidi Skutlaberg Wiig og Sidsel Tveiten. Hør den spennende samtalen her.

men ikke finnes vanskelige helsepersonell pasienten

Levertransplanterte pasienter - Emilie Hellwege

Fysi Podcast

Play Episode Listen Later Sep 12, 2021 39:52

Det er anbefalt at levertransplanterte pasienter veiledes av fysioterapeut etter utskrivelse. Pasienten bør følges opp spesielt med tanke på styrketrening og utholdenhetstrening, inkludert lang oppvarming og uttøyning.Som transplantert bruker man medisiner som nedsetter immunforsvaret. Dette gjør pasienten mottakelig for infeksjoner samt at det har negativ effekt på muskel-/skjelettsystemet. I tillegg gir medisinene økt risiko for benskjørhet og overvekt. Det er derfor viktig for pasienten å fortsette treningen etter utskrivelse fra sykehus med tanke på å motvirke bivirkningene av immunsupprimerende medisiner.Support the show (http://fysi.no)

alkohol dette trening intensiv kreft ous rehabilitering rikshospitalet forvirret pasienter oslo universitetssykehus fysioterapi delir fysio pasienten

Når pasienten også er hjelper

Sykepleieprat

Play Episode Listen Later Aug 27, 2021 34:40

Sunniva Gylver i samtale med Mildrid Haugrønning Søndbø

hjelper pasienten sunniva gylver

#258 - Psykologisk huskelapp

Play Episode Listen Later May 3, 2021 33:20

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

men young av hun kort hvis jeg derfor noen hver takk tusen stop it hvilket mye bob newhart selvf ofte psykologi dermed deretter dersom ulike psykologisk schema therapy psykologiske anbefales poenget pasienten psykologens sinnsyn webpsykologen

#258 - Psykologisk huskelapp

Stetoskopet – Tidsskriftets podkast

Play Episode Listen Later May 3, 2021 33:20

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

men young av hun kort hvis jeg derfor noen hver takk tusen stop it hvilket mye bob newhart selvf ofte psykologi dermed deretter dersom ulike psykologisk schema therapy psykologiske anbefales poenget pasienten psykologens sinnsyn webpsykologen

Kasuistikk: En gravid kvinne med akutte magesmerter

Play Episode Listen Later Apr 22, 2021 39:09

Det er ikke uvanlig med magesmerter under en graviditet, og det kan skyldes alt fra vanlige fysiologiske forandringer til alvorlig sykdom. I dag har vi fått med oss Cecilie Fredvik Torkildsen og Ragnar Kvie Sande fra Kvinneklinikken i Stavanger. De har nemlig skrevet en kasuistikk om en kvinne i svangerskapsuke 34, som kom inn med sterke magesmerter. Denne gangen viste det seg å ligge en svært sjelden årsak bak.Husk å lese artikkelen først dersom du ikke har lyst til å få endelig diagnose avslørt i denne episoden. Artikkelen heter «En gravid kvinne med akutte magesmerter» og er skrevet av Cecilie Fredvik Torkildsen, Ragnar Kvie Sande, Katrine Kirial, Mari Eide Andersen, Liv Cecilie Vestrheim Thomsen. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 6, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2021/04/noe-laere-av/en-gravid-kvinne-med-akutte-magesmerter Pasienten har samtykket til at kasuistikken diskuteres i denne podkasten.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Irene Rønold, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media    Coverillustrasjon: Stephen Lee  

denne husk stavanger gravid kvinne ansvarlig tilbakemeldinger artikkelen tidsskrift pasienten kvinneklinikken irene r

Anders Christoffersen (@lean_mean_nursing_machine) | Skumle operasjonssykepleiere, En sykepleiers hverdag, Uforståelig bokanmeldelse i Sykepleien, Humor ovenfor pasienten, Ufaglærte, Kurs i håndvask

Helserelatert

Play Episode Listen Later Apr 22, 2021 98:35

Humoren sitter løst når vi igjen tar en prat med Anders Christoffersen, også kjent som @lean_mean_nursing_machine på Instagram. Anders er straks ferdig utdannet lege, og har med det den herlige treenigheten av hjelpeleier, sykepleier og legeutdanning i bagasjen, i tillegg til å være gründer med sitt selskap Cingulum. Hos oss blir det en prat om alt fra hans nye bok; "En sykepleiers hverdag", til uforståelige bokanmeldelser, humor, skumle operasjonssykepleiere, kurs i håndvask og generell løs preik. Følg oss gjerne på sosiale medier: Instagram Facebook Helserelatert.no Ny episode hver fredag, og noen ganger oftere!

ny humor nursing kurs hos hverdag christoffersen skumle uforst pasienten

Nye diagnoser | Sliten Camilla Stoltenberg, Vaksinepass, Coronaspørsmål på sykehus, Opplæring over hodet på pasienten, Skrumplever og Hypertyreose

Helserelatert

Play Episode Listen Later Apr 1, 2021 39:31

Thomas har fått frikort og forteller om veien dit. Følg oss gjerne på sosiale medier: Instagram Facebook Helserelatert.no Ny episode hver fredag!

ny ring hodet diagnoser oppl sykehus camilla stoltenberg pasienten

Å møte den psykiatriske pasienten

Helhjerta

Play Episode Listen Later Feb 25, 2021 55:33

Mange er nysgjerrige på det psykiatriske fagfeltet. I denne episoden kan du høre om mange psykiske lidelser, som psykose, schizofreni, bipolar lidelse og personlighets¬forstyrrelse. Kan vi forutsi om noen vil begå selvmord? Hva med medisinering? Og hvordan tar de ansatte vare på seg selv og hverandre? Bruno Nightingale er psykiater med erfaring fra akuttpsykiatrien på Ahus.

hva mange selvmord psykisk helse psykiatri ahus schizofreni pasienten psykiatriske

Møte med depresjon

Play Episode Listen Later Feb 11, 2021 23:06

Evnen til å sjonglere mange perspektiver, ha prefrontal cortex aktivert og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Som psykolog arbeider man med mennesker i krise og mennesker som sliter med blant annet angst og depresjon. Når jeg sitter i samtale med en deprimert person kan jeg til en viss grad sette meg inn i vedkommendes følelsesmessige matthet og den tilhørende negative tankegangen og vise versa. Dette har jeg muligheten til fordi pasienten forteller meg litt om sin situasjon og sin historie, og fordi jeg selv kan finne en resonans til mitt eget liv når det kommer til melankoli og opplevelser av maktesløshet og mistvil. De fleste har opplevd tunge perioder i livet og kan derfor til en viss grad relatere seg til den depressive grunnstemningen. På bakgrunn av dette kan jeg forsøke å være empatisk til stede for pasienten. Utfordringen kommer når pasientens fortvilede frustrasjon angriper noe vi har felles, nemlig terapiprosessen. Pasienten synes ikke at terapi hjelper og våre konsultasjoner er like meningsløse som resten av tilværelsen. Som terapeut kan man bli indignert av slike uttalelser som på sett og vis trekker både terapeutens kompetanse og behandlingen i tvil. Forteller du meg at jeg er en dårlig psykolog? Det er flere mulige svar på dette spørsmålet. Muligens er jeg en dårlig psykolog, noe jeg ikke kan forandre der og da, men må arbeide med på et senere tidspunkt. En annen mulighet er at pasientens følelse av håpløshet har angrepet min virkelighetsoppfattelse, hvor jeg for så vidt betrakter meg selv som en rimelig kompetent utøver av psykoterapi. Det springende punkt er hvordan man besvarer en slik devaluering. Man kan forsvare sin egen virkelighet og argumentere for at det vitterlig ikke er noe galt med behandlingen eller den psykologfaglige kompetansen i dette terapiforløpet, noe som impliserer at pasienten får ta den miserable behandlingsprosessen på sin egen kappe. Et slikt svar er neppe kurativt, og det synes å komme fra et ståsted som ikke evner å sette seg inn i det depressive eksistensnivået. Sannsynligvis vil pasienten utebli fra neste samtale og situasjonen har kanskje blitt ytterligere forverret. En depresjon bader hele livet i negative skygger, noe som er lidelsens uhyggelige vesen. Dersom man forstår og anerkjenner det, vil behovet for å forsvare sin egen virkelighet avta. Isteden kan man støtte pasientens opplevelse på en omsorgsfull måte og bekrefte at det må være forferdelig å føle at hele verden er meningsløs, og enda mer forbitret må det være at ikke engang behandlingen har noen velgjørende effekt. Min erfaring er at en slik kommentar gir behandlingen den effekten pasienten etterlyser. Å føle seg forstått og akseptert er det absolutte utgangspunktet for vekst i den terapeutiske prosessen. Man møter mennesker som er sinte, truende, farlige, nedtrykte, desperate, paniske og hysteriske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet. Dersom man klarer dette, vil man også være i stand til å uttrykke denne forståelsen på en måte som ikke er fordømmende, forsvarende eller på annet vis tilknappet og verdiladet. En slik aksept er ofte det avgjørende utgangspunkt for pasientens evne til å se seg selv og verden fra nye perspektiver, altså egge bevisstheten til nivåer av supplerende orienteringer. Når det gjelder en god psykoterapeut, bør vedkommende altså ha gode empatiske evner som kan trenge gjennom til andres perspektiver, og dette er forutsetningen for å bedrive akseptabel terapi. Men det holder ikke å forstå og akseptere (grønn). Terapeuten må også ha modighet og handlekraft nok til å utfordre den depressive posisjonen når alliansen er såpass sterk at den tåler forslag og kommentarer av en mer dirigerende karakter. I dette øyeblikket vil det sannsynligvis bli ganske høy temperatur i terapirommet fordi den konfirmerende terapeuten plutselig tar stilling i pasientens anliggende. «Jeg forstår at du er nedtrykt, føler at alt og alle har sviktet deg, men du trekker deg også unna alt og alle. Det er ikke lett å møte deg når du alltid forventer at andre uansett vil svikte deg. Det er som om du dømmer andre før de får en sjanse. Du har også et ansvar i disse relasjonene» En slik intervensjon er ikke lenger nøytral, men snarere statuerende og dermed verdiladet. Pasienten kan føle seg utfordret og muligens krenket og forarget, og i så fall beskyldes terapeuten for å være fordømmende og partisk. Han finner seg ikke i å bli sjikanert av sin egen terapeut som attpåtil er ansatt i det offentlig helsevesenet. Det blir dermed en amper stemning på kontoret og terapeuten blir konfrontert med sin fastsettende kommentar. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom kaller slike terapeutiske ”inngrep” for hard love. Terapeutens påpekninger av pasientens misligheter kan altså handle om en ærlig tilbakemelding, tøff kjærlighet, forankret i en god oversikt. En terapeut som derimot ramler ut med denne intervensjon fordi vedkommende er irritert eller blir rokket ved egne ubevisste konflikter, begår selv en urett fordi han tvinger sitt eget uavklarte perspektiv over på pasienten. Noen terapeuter gjør aldri dette, kanskje i frykt for å bli for dirigerende, noe som kan frarøve den terapeutiske prosessen nødvendig målrettethet og pasientens mulighet til å foreta konsekvente forandringer i eget liv. Klisjeen i denne sammenheng er psykoterapeuten som sitter tilbakelent og lytter i 45 minutter uten å bidra med annet enn små nikk og intetsigende kremt. En slik terapeut er livredd for å veilede pasienten og unngår rollen som retningsgivende medspiller i terapiprosessen. Årsaken er at en veiledende holdning krever at terapeuten tar stilling til en bestemt behandlingskurs, noe han vegrer seg for i kraft av sin egalitære og fordomsfrie holdning. Dersom han engasjerer seg i terapiens målsetninger, må han ta stilling og velge bort andre målsetninger, og det betraktes som formynderisk og politisk ukorrekt blant en del terapeutiske skoler. Dermed lener han seg tilbake og lar pasienten selv stake ut den terapeutiske kursen. Ofte vil denne ”prototypen” på en psykolog frustrere pasienter, hvis hovedproblem nettopp er å orientere seg i et følelsesliv og en tilværelse som har blitt kaotisk og uoversiktlig. En litt mer integrert og vågal terapeut forsøker å skape en oversikt i pasientens problemer og våger i større grad å komme med kommentarer av retningsgivende og stipulerende karakter. Det springende punktet er hele tiden på hvilket grunnlag terapeuten leverer sine verbale behandlingsgrep. Man må alltid være undersøkende innstilt både i møte med seg selv, og i møte med den andre. Jeg er ganske overbevist om at evnen til å sjonglere ganske mange perspektiver på en gang, ha prefrontal korteks aktivert til enhver tid, og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Nå skal du få være med inn i biblioterapi hvor jeg drodler litt mer over ulike innfallsvinkler og forståelser av depresjon. Hør hele epiosden i avspilleren øverst.Hør mer på Patreon.com/sinnsynDet siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring depresjon og ulike forståelser av det depressive sinnelag. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #24 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «Depresjonens finurlige vesen» og den beveger seg videre innover i det depressive mørke, samtidig som det reflekteres over mulige veier tilbake til en liv utenfor døsskyggenes dal. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

man men denne dette vil hvis jeg noen tusen ofte dermed dersom forteller depresjon yalom irvin d yalom evnen utfordringen muligens sannsynligvis pasienten sinnsyn isteden

Møte med depresjon

Helseaktuelt: Snakkes med Nakstad

Play Episode Listen Later Feb 11, 2021 23:06

Evnen til å sjonglere mange perspektiver, ha prefrontal cortex aktivert og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Som psykolog arbeider man med mennesker i krise og mennesker som sliter med blant annet angst og depresjon. Når jeg sitter i samtale med en deprimert person kan jeg til en viss grad sette meg inn i vedkommendes følelsesmessige matthet og den tilhørende negative tankegangen og vise versa. Dette har jeg muligheten til fordi pasienten forteller meg litt om sin situasjon og sin historie, og fordi jeg selv kan finne en resonans til mitt eget liv når det kommer til melankoli og opplevelser av maktesløshet og mistvil. De fleste har opplevd tunge perioder i livet og kan derfor til en viss grad relatere seg til den depressive grunnstemningen. På bakgrunn av dette kan jeg forsøke å være empatisk til stede for pasienten. Utfordringen kommer når pasientens fortvilede frustrasjon angriper noe vi har felles, nemlig terapiprosessen. Pasienten synes ikke at terapi hjelper og våre konsultasjoner er like meningsløse som resten av tilværelsen. Som terapeut kan man bli indignert av slike uttalelser som på sett og vis trekker både terapeutens kompetanse og behandlingen i tvil. Forteller du meg at jeg er en dårlig psykolog? Det er flere mulige svar på dette spørsmålet. Muligens er jeg en dårlig psykolog, noe jeg ikke kan forandre der og da, men må arbeide med på et senere tidspunkt. En annen mulighet er at pasientens følelse av håpløshet har angrepet min virkelighetsoppfattelse, hvor jeg for så vidt betrakter meg selv som en rimelig kompetent utøver av psykoterapi. Det springende punkt er hvordan man besvarer en slik devaluering. Man kan forsvare sin egen virkelighet og argumentere for at det vitterlig ikke er noe galt med behandlingen eller den psykologfaglige kompetansen i dette terapiforløpet, noe som impliserer at pasienten får ta den miserable behandlingsprosessen på sin egen kappe. Et slikt svar er neppe kurativt, og det synes å komme fra et ståsted som ikke evner å sette seg inn i det depressive eksistensnivået. Sannsynligvis vil pasienten utebli fra neste samtale og situasjonen har kanskje blitt ytterligere forverret. En depresjon bader hele livet i negative skygger, noe som er lidelsens uhyggelige vesen. Dersom man forstår og anerkjenner det, vil behovet for å forsvare sin egen virkelighet avta. Isteden kan man støtte pasientens opplevelse på en omsorgsfull måte og bekrefte at det må være forferdelig å føle at hele verden er meningsløs, og enda mer forbitret må det være at ikke engang behandlingen har noen velgjørende effekt. Min erfaring er at en slik kommentar gir behandlingen den effekten pasienten etterlyser. Å føle seg forstått og akseptert er det absolutte utgangspunktet for vekst i den terapeutiske prosessen. Man møter mennesker som er sinte, truende, farlige, nedtrykte, desperate, paniske og hysteriske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet. Dersom man klarer dette, vil man også være i stand til å uttrykke denne forståelsen på en måte som ikke er fordømmende, forsvarende eller på annet vis tilknappet og verdiladet. En slik aksept er ofte det avgjørende utgangspunkt for pasientens evne til å se seg selv og verden fra nye perspektiver, altså egge bevisstheten til nivåer av supplerende orienteringer. Når det gjelder en god psykoterapeut, bør vedkommende altså ha gode empatiske evner som kan trenge gjennom til andres perspektiver, og dette er forutsetningen for å bedrive akseptabel terapi. Men det holder ikke å forstå og akseptere (grønn). Terapeuten må også ha modighet og handlekraft nok til å utfordre den depressive posisjonen når alliansen er såpass sterk at den tåler forslag og kommentarer av en mer dirigerende karakter. I dette øyeblikket vil det sannsynligvis bli ganske høy temperatur i terapirommet fordi den konfirmerende terapeuten plutselig tar stilling i pasientens anliggende. «Jeg forstår at du er nedtrykt, føler at alt og alle har sviktet deg, men du trekker deg også unna alt og alle. Det er ikke lett å møte deg når du alltid forventer at andre uansett vil svikte deg. Det er som om du dømmer andre før de får en sjanse. Du har også et ansvar i disse relasjonene» En slik intervensjon er ikke lenger nøytral, men snarere statuerende og dermed verdiladet. Pasienten kan føle seg utfordret og muligens krenket og forarget, og i så fall beskyldes terapeuten for å være fordømmende og partisk. Han finner seg ikke i å bli sjikanert av sin egen terapeut som attpåtil er ansatt i det offentlig helsevesenet. Det blir dermed en amper stemning på kontoret og terapeuten blir konfrontert med sin fastsettende kommentar. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom kaller slike terapeutiske ”inngrep” for hard love. Terapeutens påpekninger av pasientens misligheter kan altså handle om en ærlig tilbakemelding, tøff kjærlighet, forankret i en god oversikt. En terapeut som derimot ramler ut med denne intervensjon fordi vedkommende er irritert eller blir rokket ved egne ubevisste konflikter, begår selv en urett fordi han tvinger sitt eget uavklarte perspektiv over på pasienten. Noen terapeuter gjør aldri dette, kanskje i frykt for å bli for dirigerende, noe som kan frarøve den terapeutiske prosessen nødvendig målrettethet og pasientens mulighet til å foreta konsekvente forandringer i eget liv. Klisjeen i denne sammenheng er psykoterapeuten som sitter tilbakelent og lytter i 45 minutter uten å bidra med annet enn små nikk og intetsigende kremt. En slik terapeut er livredd for å veilede pasienten og unngår rollen som retningsgivende medspiller i terapiprosessen. Årsaken er at en veiledende holdning krever at terapeuten tar stilling til en bestemt behandlingskurs, noe han vegrer seg for i kraft av sin egalitære og fordomsfrie holdning. Dersom han engasjerer seg i terapiens målsetninger, må han ta stilling og velge bort andre målsetninger, og det betraktes som formynderisk og politisk ukorrekt blant en del terapeutiske skoler. Dermed lener han seg tilbake og lar pasienten selv stake ut den terapeutiske kursen. Ofte vil denne ”prototypen” på en psykolog frustrere pasienter, hvis hovedproblem nettopp er å orientere seg i et følelsesliv og en tilværelse som har blitt kaotisk og uoversiktlig. En litt mer integrert og vågal terapeut forsøker å skape en oversikt i pasientens problemer og våger i større grad å komme med kommentarer av retningsgivende og stipulerende karakter. Det springende punktet er hele tiden på hvilket grunnlag terapeuten leverer sine verbale behandlingsgrep. Man må alltid være undersøkende innstilt både i møte med seg selv, og i møte med den andre. Jeg er ganske overbevist om at evnen til å sjonglere ganske mange perspektiver på en gang, ha prefrontal korteks aktivert til enhver tid, og opprettholde en undersøkende holdning både innover og utover, er kjennetegnet på en god terapeut. Nå skal du få være med inn i biblioterapi hvor jeg drodler litt mer over ulike innfallsvinkler og forståelser av depresjon. Hør hele epiosden i avspilleren øverst.Hør mer på Patreon.com/sinnsynDet siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring depresjon og ulike forståelser av det depressive sinnelag. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #24 på Patreon. Denne episoden heter rett og slett «Depresjonens finurlige vesen» og den beveger seg videre innover i det depressive mørke, samtidig som det reflekteres over mulige veier tilbake til en liv utenfor døsskyggenes dal. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

man men denne dette vil hvis jeg noen tusen ofte dermed dersom forteller depresjon yalom irvin d yalom evnen utfordringen muligens sannsynligvis pasienten sinnsyn isteden

#0923: HEALTHTECH: Therese Jenssen Finjarn: Å ivareta pasienten

LØRN.TECH

Play Episode Listen Later Dec 24, 2020 46:36

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Therese Jenssen Finjarn som er leder for anestesisykepleierne NSF. Hun forteller oss hva anestesifaget er og hva en anestesisykepleier gjør. Hun forklarer at anestesisykepleiere har en selvstendig funksjon ved behov for narkose, i smertelindring og ved behov for akutt behandling. Finjarn mener at det er, i møte med fremtidens helseutfordringer, viktig at anestesisykepleiere har kompetanse på masternivå, fordi det er og blir viktig med nytenkning, kritisk refleksjon over hvorfor man gjør som man gjør, og evne til faglig argumentasjon.— Gode helsetjenester gir like god bærekraft som gode veier til å frakt fisk, forteller hun i episodenDette LØRNER du:AnestesisykepleiereSmertelindringSamarbeidKompetansegapAnbefalt litteraturHelse foretaket sin utviklingsplan frem mot 2030 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

hun gode healthtech nsf jenssen silvija pasienten

Pasienten: Ibrahim

Folkefeber

Play Episode Listen Later Oct 14, 2020 62:06

I første episode av Folkefeber møter vi pasienten: Ibrahim. Ibrahim er hyggelig, sosial, aktiv, pappa, kompis, taxisjåfør og norsk-somalier - og i mars mener han selv at han ble smittet av koronaviruset. Han isolerte seg selv, pleiet seg selv, og tok ingen kontakt med helsevesenet. Hvorfor? En måneds tid senere kom FHIs mye omtalte statistikk: norsk-somalierne var kraftigst rammet. Hva gjorde dette med Ibrahim? Påvirket det hverdagen hans? Og hvorfor var det egentlig slik? Bli med oss i samtalen med han, og hør hans refleksjoner på dette og de sosiale ulikhetene han forteller at han møter i hverdagen.

hvorfor hva bli pasienten

Hvordan beskytte pasienten din mot influensa? ❤️ Jo, nå skal du høre!

Play Episode Listen Later Sep 28, 2020 21:20

Influensasesongen står for døren. Og mens det fremdeles ikke finnes noen vaksine mot covid-19, finnes det heldigvis ny vaksine mot influensa – hvert eneste år. Og også i år er helsepersonell definert som en av gruppene som anbefales å ta vaksine. Men hvorfor skal egentlig unge, sterke og friske personer i helsesektoren vaksinere seg mot noe så hverdagslig som influensa? Og hva kan kommunene og institusjonene gjøre – helt konkret – for å sikre god nok vaksinasjonsdekning? Gjester i studio er Siri Seterelv, etatsoverlege i Oslo Kommune og Irene Gynnild Ponton, institusjonssjef ved Solfjellshøgda helseshus.

men skal gjester influensa jo n pasienten oslo kommune

#162 - To menn og psykoterapi

Play Episode Listen Later Mar 30, 2020 92:52

Torsdag 5. mars var jeg på Teateret i Kristiansand for å snakke med Erlend Waade. Han og jeg traff hverandre første gang i terapi ved poliklinikken for en del år siden. Jeg drev en psykoedukativ gruppe hvor Erlend dukket opp. Han slet med depresjoner. På det tidspunktet hadde han også vært innlagt ved døgnavsnittet som følge av dyp depresjon med psykotiske tilbøyeligheter. I dag er Erlend frisk, og vi har en viss kontakt fordi vi er interessert i mange av de samme spørsmålene. Han sitter i styret for Mental helse, og sammen arrangerte vi en kveld om depresjon og terapi. Det var terapeuten som skulle snakke med pasienten. I annonsen stod det følgende:Det er duket for en åpen samtale mellom pasienten og terapeuten. Hva er egentlig psykoterapi?Hvordan fungerer det?Kan man bli frisk av samtaler, elle må man ha medisiner og elektrosjokkbehandling?Noen hevder at samtaleterapi kan ha skadelige bivirkninger. Kan det være risikabelt å gå i terapi?I dagens samfunn er depresjon vanlig. Trolig får 15-25 prosent av alle kvinner og 7-12 prosent av alle menn en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Hyppigheten av depresjoner har økt de siste tiårene. Hvordan forklarer vi dette? Helsenorge er bekymret for denne økningen, og pessimistene mener depresjon er vår tids svartedauen. Depresjon kan nemlig være dødelig, noe 600 selvmord i året vitner om. Selvmord dreper for øvrig flere enn krig.Pasienten heter Erlend Waade - Han er 65 år, og har slitt med depresjoner mesteparten av livet sitt, men regner seg nå som forholdsvis frisk. Han har lang erfaring med ulike terapeuter/terapier og antidepressive medisiner. Han har vært innlagt på distriktpsykiatrisk senter og på lukket avdeling på psykiatrisk sykehus. Han har også gjennomgått elektrosjokkbehandling i forbindelse med depressiv psykose. Han sitter for tiden i styret for Mental Helse, Kristiansand og omegn, er uføretrygdet, men jobber mye frivillig bla som lærer i ungdomsskolen.Sondre Risholm Liverød er psykologen. Han jobber til daglig som klinisk psykolog ved DPS Solvang, gruppeterapeutisk avdeling. Han er genuint interessert i terapiens potensiale og begrensninger.Denne kvelden skal pasienten og terapeuten snakke om det terapeutiske møte. Det blir et møte mellom to menn der den eldste har befunnet seg ytterst på stupet, - og i tilværelsens ytterkant. Men som også har kommet seg vekk derfra; uten at han vet for hvor lenge. Den yngste er profesjonell psykolog, og han har møtt mange mennesker på «kanten av livet». Kanskje kan de lære noe av hverandre. Målet er å sette ord på noe som i alle fall berører de fleste av oss i en eller annen fasong.PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De som har det økonomisk vanskelig, skal ikke behøve å betale noen ting. De får ukentlige episoder fra SinnSyn akkurat slik som før. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få et medlemskap på det jeg kaller SinnSyns Mentale helsestudio. Som medlemmer får dere mange fordeler. Allerede nå ligger det et titalls ekstra podcast-episoder som kun er tilgjengelig for medlemmer, og det kommer nytt materiale flere ganger i måneden. Jeg lager også månedlige øvelser som har til hensikt å stimulere og utvikle våre «mentale muskler». Én ting er å ha innsikt i seg selv, mens en annen ting er å bruke denne innsikten til å leve bedre. Vi er nødt til å implementere psykologisk teori og selvforståelse i eget liv dersom det skal ha noen faktisk verdi. Blir du medlem i SinnSyns helsestudio får du altså mye mer SinnSyn hver måned og du bidrar til å holde hjulene i gang på denne podcasten. Er du interessert i å lese mer om fordelene eller stifte medlemskap i klubben min, så man du gå inn på www.patreon.com/sinnsyn. Tusen hjertelig takk til dere som allerede er medlemmer i klubben. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg ser nå en lysende fremtid for podcasten og mine muligheter for å bruke tid på dette. Det er jeg særdeles glad for ettersom jeg liker å produsere episoder her på SinnSyn. Selv lærer jeg mye og opplever prosessen som kreativ og meningsfull. Det er mye takket være dere som støtter podcasten via Patreon, så tusen hjertelig takk! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

men mental er med denne blir hva jeg selv noen kanskje tusen menn torsdag allerede erlend kristiansand selvmord depresjon mental helse psykoterapi trolig pasienten teateret sondre risholm liver sinnsyn sinnsyns

#162 - To menn og psykoterapi

Play Episode Listen Later Mar 30, 2020 92:52

Torsdag 5. mars var jeg på Teateret i Kristiansand for å snakke med Erlend Waade. Han og jeg traff hverandre første gang i terapi ved poliklinikken for en del år siden. Jeg drev en psykoedukativ gruppe hvor Erlend dukket opp. Han slet med depresjoner. På det tidspunktet hadde han også vært innlagt ved døgnavsnittet som følge av dyp depresjon med psykotiske tilbøyeligheter. I dag er Erlend frisk, og vi har en viss kontakt fordi vi er interessert i mange av de samme spørsmålene. Han sitter i styret for Mental helse, og sammen arrangerte vi en kveld om depresjon og terapi. Det var terapeuten som skulle snakke med pasienten. I annonsen stod det følgende:Det er duket for en åpen samtale mellom pasienten og terapeuten. Hva er egentlig psykoterapi?Hvordan fungerer det?Kan man bli frisk av samtaler, elle må man ha medisiner og elektrosjokkbehandling?Noen hevder at samtaleterapi kan ha skadelige bivirkninger. Kan det være risikabelt å gå i terapi?I dagens samfunn er depresjon vanlig. Trolig får 15-25 prosent av alle kvinner og 7-12 prosent av alle menn en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Hyppigheten av depresjoner har økt de siste tiårene. Hvordan forklarer vi dette? Helsenorge er bekymret for denne økningen, og pessimistene mener depresjon er vår tids svartedauen. Depresjon kan nemlig være dødelig, noe 600 selvmord i året vitner om. Selvmord dreper for øvrig flere enn krig.Pasienten heter Erlend Waade - Han er 65 år, og har slitt med depresjoner mesteparten av livet sitt, men regner seg nå som forholdsvis frisk. Han har lang erfaring med ulike terapeuter/terapier og antidepressive medisiner. Han har vært innlagt på distriktpsykiatrisk senter og på lukket avdeling på psykiatrisk sykehus. Han har også gjennomgått elektrosjokkbehandling i forbindelse med depressiv psykose. Han sitter for tiden i styret for Mental Helse, Kristiansand og omegn, er uføretrygdet, men jobber mye frivillig bla som lærer i ungdomsskolen.Sondre Risholm Liverød er psykologen. Han jobber til daglig som klinisk psykolog ved DPS Solvang, gruppeterapeutisk avdeling. Han er genuint interessert i terapiens potensiale og begrensninger.Denne kvelden skal pasienten og terapeuten snakke om det terapeutiske møte. Det blir et møte mellom to menn der den eldste har befunnet seg ytterst på stupet, - og i tilværelsens ytterkant. Men som også har kommet seg vekk derfra; uten at han vet for hvor lenge. Den yngste er profesjonell psykolog, og han har møtt mange mennesker på «kanten av livet». Kanskje kan de lære noe av hverandre. Målet er å sette ord på noe som i alle fall berører de fleste av oss i en eller annen fasong.PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De som har det økonomisk vanskelig, skal ikke behøve å betale noen ting. De får ukentlige episoder fra SinnSyn akkurat slik som før. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få et medlemskap på det jeg kaller SinnSyns Mentale helsestudio. Som medlemmer får dere mange fordeler. Allerede nå ligger det et titalls ekstra podcast-episoder som kun er tilgjengelig for medlemmer, og det kommer nytt materiale flere ganger i måneden. Jeg lager også månedlige øvelser som har til hensikt å stimulere og utvikle våre «mentale muskler». Én ting er å ha innsikt i seg selv, mens en annen ting er å bruke denne innsikten til å leve bedre. Vi er nødt til å implementere psykologisk teori og selvforståelse i eget liv dersom det skal ha noen faktisk verdi. Blir du medlem i SinnSyns helsestudio får du altså mye mer SinnSyn hver måned og du bidrar til å holde hjulene i gang på denne podcasten. Er du interessert i å lese mer om fordelene eller stifte medlemskap i klubben min, så man du gå inn på www.patreon.com/sinnsyn. Tusen hjertelig takk til dere som allerede er medlemmer i klubben. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg ser nå en lysende fremtid for podcasten og mine muligheter for å bruke tid på dette. Det er jeg særdeles glad for ettersom jeg liker å produsere episoder her på SinnSyn. Selv lærer jeg mye og opplever prosessen som kreativ og meningsfull. Det er mye takket være dere som støtter podcasten via Patreon, så tusen hjertelig takk! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

men mental er med denne blir hva jeg selv noen kanskje tusen menn torsdag allerede erlend kristiansand selvmord depresjon mental helse psykoterapi trolig pasienten teateret sondre risholm liver sinnsyn sinnsyns

Svømmehender, svømmefugl og nerdetegning

80 prosent

Play Episode Listen Later Mar 18, 2020 50:43

Vi har fremdeles en mann i isolasjon, så Frode tar ansvar og stepper inn med bidrag i stedet for Øystein denne uka. Pasienten er selvsagt allikevel med fra inkubatoren, så ingen grunn til panikk, alle er "på plass". Mye utrivelig knyttet til denne datoen, så Frode tar ansvar og penser podcasten raskt over dit den hører hjemme. Informasjon gjengitt etter programledernes beste evne og manglende talenter. Bare å korrigere oss for feil vi måtte komme med. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

bare mye frode informasjon pasienten

Den eldre pasienten

Helhjerta

Play Episode Listen Later Jan 9, 2020 49:06

Birte Dilling er avansert geriatrisk sykepleier, jobber som fagsykepleier i Tønsberg kommune og underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Eldrebølgen betyr økt behov for helsepersonell innen geriatri. Hør mer om hva geriatri er, hva som kjennetegner eldre pasienter med lange levde liv, og hva Birte syns er det fineste med jobben.

norge lege kommune universitetet birte eldre sykehus ahus sykepleier pasienten eldreb

117 Ganglion

KVALLM

Play Episode Listen Later Apr 21, 2019 5:43

Noen ganger er et google-søk ganske nyttig for å finne riktig diagnose. Et eksempel på dette er diagnosen "ganglion". Pasienten vet ofte på konsultasjonen hva kulen på håndbaken er for noe. Men hva er det egentlig? Og hvordan skal vi komme dem til livs? Podcastene er ingen lærebok og kan inneholde feil, generaliseringer og unøyaktigheter som følge av en muntlig overlevering. For nøyaktige anbefalinger må man derfor oppsøke publiserte nasjonale retningslinjer og andre skriftlige kilder i tillegg.

men noen ganglion pasienten

Er samfunnet sykere enn den psyke pasienten?

Verdibørsen

Play Episode Listen Later Nov 21, 2018 15:38

Påstanden om at flere unge er deprimerte i vår tid møter motstand. Noen psykologer ønsker seg en samfunnsdiagnose – for kanskje er det omgivelsene og ikke individet som bør behandles? Ved Karen Frivik.

noen nrk samfunnet psyke pasienten

79 Alkohol - Hvordan snakke med pasienten

KVALLM

Play Episode Listen Later Sep 26, 2018 11:09

Igjen har vi besøk av allmennlege og forsker på alkohol, Torgeir Gilje Lid (hør podcast nummer 37, 42 og 54). Denne gangen snakker vi litt om hvordan vi kan snakke med pasienter om alkohol, og litt om med hvem vi skal ta denne praten. Stort og vanskelig tema som vi antagelig kan bli bedre på. God fornøyelse. Podcastene er ingen lærebok og kan inneholde feil, generaliseringer og unøyaktigheter som følge av en muntlig overlevering. For nøyaktige anbefalinger må man derfor oppsøke publiserte nasjonale retningslinjer og andre skriftlige kilder i tillegg.

god alkohol denne stort igjen snakke pasienten

#71 – Feilslått empati og mye mer…

Play Episode Listen Later Aug 22, 2018

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

med kj hvis jeg nav takk problemet ellers dessuten empati deretter mandal paul bloom stjerner eksempelvis engasjement rational compassion against empathy the case pasienten psykologens sinnsyn isteden webpsykologen i psykologens

#71 – Feilslått empati og mye mer…

Play Episode Listen Later Aug 22, 2018

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

acast med bloom alt banner kj hvis jeg nav takk problemet ellers dessuten empati deretter mandal paul bloom stjerner kilde eksempelvis mye mer engasjement rational compassion psykologspesialist against empathy the case pasienten psykologens sondre risholm liver sinnsyn isteden webpsykologen i psykologens sinnsyns mentale helsestudio

#71 – Feilslått empati og mye mer…