Podcasts about psykologens

Allvarliga brister på skönhetskliniker. / Över 700 000 bor i utsatta områden i Sverige. / Livsfarligt ämne kan spridas när gamla hus rivs. / Psykologens tips: Gå ut i dagsljuset varje dag på hösten Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Av Ingrid Forsberg och Jenny Pejler.

Fikarum med vardagsrumskänsla eller pingisbord i källaren? Det finns många relativt enkla saker man kan göra på arbetsplatsen för att främja återhämtning. Niclas Almén, psykolog och stressforskare, tipsar om hur man kan få till återhämtning både på jobbet och i vardagen. Podden görs av Prevent, en arbetsmiljöorganisation som arbetar på uppdrag av arbetsgivare och fackförbund tillsammans. Programledare: Marianne Zetterblom. I redaktionen: Helena Wahlund och Ingrid Samuelsson. Klippning: Tidernas media.

Vad är orsaken till att ett barn är aggressivt eller tar till våld? Lyssna på psykologen och läkaren Narmin Baselius som pratar om hur man kan göra för att barnen ska må bättre. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Narmin Baselius pratar om vilka former av straff som är acceptabla ur föräldrarnas synvinkel och hur man sätter upp villkoren. Samtidigt är det viktigt att veta att aggressivt beteende inte är genetiskt betingat utan har andra orsaker. Lyssna på doktor Baselius i veckans avsnitt av arabisk talkshow.

De fleste har opplevd å befinne seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer det?26. oktober var jeg på besøk ved avdeling for rusbehandling i Kristiansand. Ansatte leger i systemet har ukentlig undervisning innenfor ulike områder, og dette året har de hatt fokus på psykiatri. De hadde invitert meg til å snakke om psykisk helse og Psykologens journal. Psykologens journal er boka hvor jeg forsøker å lufte livets store spørsmål i samtale med mennesker som ser verden på andre måter enn meg selv. Hva er meningen med livet, og hvorfor gjentar vi til stadighet fortidens tabber stod sentralt i samtalene denne ettermiddagen. Jeg snakke også en del om våre mentale algoritmer som ofte er feiljusterte, men likevel styrer livet vårt i ulike retninger. De fleste har opplevd at de befinner seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer dette? Som vanlig er det tusen årsaker til alt vi tenker, føler og foretar oss, og jeg inviterer deg herved til en ny omgang med dissekering av vårt indre liv i møte med leger som jobber med rusmisbrukere. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer? Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse? Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter. Denne episoden følger også i forlengelse av øvelse 2 fra SinnSyns mentale helsestudio.Der var utfordringen å finne aktiviteter og "livsspill" som gir livet dybde og mening. Denne episoden representerer et av mine egne "livsspill" som i stor grad har utfordret og stimulert meg på en meningsfull måte. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sveapsykologernas specialistpsykolog, psykoterapeut och författare David Waskuri gästar idag Lyckopodden för att lära dig mer om de 3 vanligaste relationsproblemen, och hur du löser dem på bästa sätt. Waskuri syns ofta som expertpsykolog i TV och är bland annat författare till boken “Rädda relationen - Psykologens tips för ett stabilt förhållande“ som vi utgår ifrån i dagens samtal. Boken tar upp vanliga och vardagliga relationsproblem som ofta uppstår i kärleksrelationer, och guidar dig till hur du bör förhålla dig till dem på bästa sätt. I dagens samtal svarar David på frågor som: Vad är skillnaden på befogad och obefogad svartsjuka? Har svartsjuka bara med dig själv att göra? Vad är femfaktormodellen och hur kan den hjälpa oss i våra relationer? Hur hanterar du din partners olikheter? Det och mycket mer får ni svar på i dagens samtal, varsågoda! Tack för att just du lyssnar! Prenumerera gärna på Lyckopodden, följ oss på sociala medier, och ge oss gärna fem stjärnor på iTunes om du tycker det här var lika bra som jag. ♫ Lyssna på Lyckopodden: iTunes: http://apple.co/1XZqDAm Acast: http://bit.ly/LyckopoddenAcast ♥ Facebook: http://bit.ly/fblyckopodden ♥ Youtube: http://bitly.com/LpYoutube ♥ Instagram: https://instagram.com/lyckopodden ♥ Hemsida: https://lyckopodden.se

Psykologen och psykoterapeuten David Waskuri är tillbaka. Han har skrivit en bok som heter ”Rädda relationen - psykologens tips för ett stabilt förhållande”. I boken har han olika kapitel som berör olika situation i en relation som kan skapa problem. Vi går in på några av de som svartsjuka, bonusfamiljer, sex, svärföräldrar och ekonomi. Tips på hur vi ska undvika att ha debatter i relationen och istället ha dialog. Missa inte veckans avsnitt. Producerat av: @perfectdaymedia @kaspersen_nyfikenpa Hemsida: kaspersennyfikenpa.se

Hur rationellt agerar vi som sparare när världen befinner sig i en kris likt den som nu utspelar sig i Ukraina? Det diskuteras i EFN Marknad som gästas av Niklas Laninge, psykolog och beteendevetare.

"Ikke gjør som frykten sier, men gjør det motsatte - og gjør det flere ganger!"I denne episoden av Hennings Verden snakker jeg med Psykolog Ida Holo. Ida eier og driver Angstklinikken i Oslo som spesialiserer seg på angst, stress og utbrenthet. Angst er ubehagelig, og noe mange av oss har kjent på. I følge FHI har ca 30% hatt en angstlidelse i livet, og 15% i løpet av et år. Dette er en av de vanligste psykiske helseplagene i landet. Ida er opptatt av at det å være redd og nervøs er en del av livet, men hvis din frykt går ut over måten du lever livet ditt på, så kan det være lurt å ta tak. Heldigvis finnes det gode måter å bli fri fra angstens begrensninger på, og Ida vet hvilke.Henning og Ida snakker blant annet om: - Hva er Angst? og hva slags forskjellig typer angst finnes? - Kan du besvime, eller gå i bakken av angst og panikkavfall? - Hvilke verktøy fungerer godt mot angst? Hva bør du egentlig gjøre?- Hva skjer i hjernen når du opplever angst? Støtt Podcasten på Patreon https://www.patreon.com/henningsverdenSjekk ut mine andre episoder: YouTube: https://www.youtube.com/c/henningsverdeniTunes: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hennings-verden/id1522252770Spotify: https://open.spotify.com/show/4AEoQhiFVxZjXfD7HqvNXU?si=5df32fd75983468cFølg meg påFacebook: https://www.facebook.com/henningsverdenInstagram: https://www.instagram.com/henningsverden/Twitter: https://twitter.com/henningsverden#Angst #Stress #IdaHolo #Angstklinikken støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshetfarger livet i dystre toner.For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet om å skape mening og engasjement i eget liv uten kunstige hjelpemidler, og det kan være en vanskelig prosess, men ikke en umulig prosess. Samtidig er dette noe vi alle må arbeide med gjennom hele livet. Evnen til å installere mening i livet, og inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, er uten tvil svært selvmordsforebyggende. Når vi møter mennesker på ”kanten av livet”, er håp kanskje noe av det mest verdifulle vi kan formidle. Her må man imidlertid passe på at man ikke presser seg på med håp og positivitet på en måte som undergraver eller ignorerer opplevelsen av fortvilelse hos den andre. I verste fall blir det en ”tenk positivt” strategi som får den andre til å føle seg ennå mer mislykket. Håp er en viktig ingrediens, men som supplement til andre faktorer som handler om å se, lytte og forstå den andre på dens premisser.Tema i dagens episode er mening og meningsløshet. Dette er også en tematikk jeg diskuterer langt mer inngående i boken som heter "Psykologens journal". Er du interessert i eksistensielle spørsmål, og hvordan vi takler våre grunnleggende livsvilkår på best mulig måte, så er det mulig du finner noen gode innspill i "Psykologens journal". Kjøp den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens bokhandel. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshetfarger livet i dystre toner.For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet om å skape mening og engasjement i eget liv uten kunstige hjelpemidler, og det kan være en vanskelig prosess, men ikke en umulig prosess. Samtidig er dette noe vi alle må arbeide med gjennom hele livet. Evnen til å installere mening i livet, og inngå i betydningsfulle relasjoner til andre mennesker, er uten tvil svært selvmordsforebyggende. Når vi møter mennesker på ”kanten av livet”, er håp kanskje noe av det mest verdifulle vi kan formidle. Her må man imidlertid passe på at man ikke presser seg på med håp og positivitet på en måte som undergraver eller ignorerer opplevelsen av fortvilelse hos den andre. I verste fall blir det en ”tenk positivt” strategi som får den andre til å føle seg ennå mer mislykket. Håp er en viktig ingrediens, men som supplement til andre faktorer som handler om å se, lytte og forstå den andre på dens premisser.Tema i dagens episode er mening og meningsløshet. Dette er også en tematikk jeg diskuterer langt mer inngående i boken som heter "Psykologens journal". Er du interessert i eksistensielle spørsmål, og hvordan vi takler våre grunnleggende livsvilkår på best mulig måte, så er det mulig du finner noen gode innspill i "Psykologens journal". Kjøp den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens bokhandel. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den här veckan gästas vi av psykologen David Waskuri, just nu aktuell med boken "Psykologens verktyg för att inte bli utmattad". Och vi undrar, går det att förhindra utmattning? Hur i så fall? Vad är det som gör oss stressade? Hur stor del har "mycket att göra på jobbet" och kan man bli utmattad även om man inte just JOBBAR för mycket? Kanske av andra anledningar? Vad tänker David om att Sverige är ett av få länder som faktiskt diagnostiserar utmattning?

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Knut møter Ingrid og blir hodestups forelsket. Men da hun ønsker å stifte familie, setter psykologen en stopper for det unge, forelskede paret. Podkasten er produsert av VG i samarbeid med Svarttrost.

Det er mange måter å «hacke» et menneske på. Vi er sårbare for manipulering, bedrag og selvbedrag. Min mening er at religiøse sjarlataner er av verste sort.I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro,og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt jævlig forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra «Psykologens Journal» som handler om sjarlataner og lurendreiere. Deretter skal du få høre et utdrag fra én av mange samtaler jeg har hatt med pastor Rune Tobiassen. Det er andre del av samtalen fra forrige episode av SinnSyn: #136 - Psykisk og åndelig helse. Rune og jeg har laget en podcast sammen hvor jeg kaster ut alle mine ateistiske innvendinger, og Rune Tobiassen gir meg svar på tiltale.I andre del av denne episoden av SinnSyn får du et klipp fra podcasten som heter «Pastoren og Psykologen». Her diskuterer jeg med min gode venn og meningsmotstander, pastor Rune Tobiassen, og mitt poeng er blant annet at troen på en personifisert Gud og en bokstavlig fortolkning av bibelen er skadelig, og nettopp det som gir rom for mennesker som Jan Hanvold. En del av denne diskusjonen kan virke litt malplassert dersom du ikke har hørt forrige episode av SinnSyn som het «Psykisk og åndelig helse». Her fikk du første del av den diskusjonen som fortsetter her. Hvis du ikke har hørt den, går det helt fint, men det er mulig at sammenhengene blir litt tydeligere dersom du hører forrige episode først.Deler av denne teksten er tatt ut fra "Psykologens journal". Det er en bok hvor jeg får utløp for alle mine religionskritiske tilbøyeligheter i møte med kristenfolket. Det er også en bok hvor psykologi, filosofi og teologi møtes til debatt og en gjennomgang av livets mest sentrale spørsmål: Hva er meningen? Hva skjer når vi dør? Hva kjennetegner et godt menneske? Hvordan lever vi på best mulig måte? Er du mer interessert i menneskets psykologiske og eksistensielle grunnvilkår, så håper jeg at du klikker deg inn på linken herog anskaffer deg boken til garantert best pris med gratis frakt og rask levering.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no & SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er mange måter å «hacke» et menneske på. Vi er sårbare for manipulering, bedrag og selvbedrag. Min mening er at religiøse sjarlataner er av verste sort.I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro,og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt jævlig forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra «Psykologens Journal» som handler om sjarlataner og lurendreiere. Deretter skal du få høre et utdrag fra én av mange samtaler jeg har hatt med pastor Rune Tobiassen. Det er andre del av samtalen fra forrige episode av SinnSyn: #136 - Psykisk og åndelig helse. Rune og jeg har laget en podcast sammen hvor jeg kaster ut alle mine ateistiske innvendinger, og Rune Tobiassen gir meg svar på tiltale.I andre del av denne episoden av SinnSyn får du et klipp fra podcasten som heter «Pastoren og Psykologen». Her diskuterer jeg med min gode venn og meningsmotstander, pastor Rune Tobiassen, og mitt poeng er blant annet at troen på en personifisert Gud og en bokstavlig fortolkning av bibelen er skadelig, og nettopp det som gir rom for mennesker som Jan Hanvold. En del av denne diskusjonen kan virke litt malplassert dersom du ikke har hørt forrige episode av SinnSyn som het «Psykisk og åndelig helse». Her fikk du første del av den diskusjonen som fortsetter her. Hvis du ikke har hørt den, går det helt fint, men det er mulig at sammenhengene blir litt tydeligere dersom du hører forrige episode først.Deler av denne teksten er tatt ut fra "Psykologens journal". Det er en bok hvor jeg får utløp for alle mine religionskritiske tilbøyeligheter i møte med kristenfolket. Det er også en bok hvor psykologi, filosofi og teologi møtes til debatt og en gjennomgang av livets mest sentrale spørsmål: Hva er meningen? Hva skjer når vi dør? Hva kjennetegner et godt menneske? Hvordan lever vi på best mulig måte? Er du mer interessert i menneskets psykologiske og eksistensielle grunnvilkår, så håper jeg at du klikker deg inn på linken herog anskaffer deg boken til garantert best pris med gratis frakt og rask levering.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no & SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Knut møter Ingrid og blir hodestups forelsket. Men da hun ønsker å stifte familie, setter psykologen en stopper for det unge, forelskede paret. Podkasten er produsert av VG i samarbeid med Svarttrost.

Hvis mye av det vi tenker og føler er farget av tidligere erfaringer, er det stor sannsynlighet for at vi misforstår mye. Noen ganger så mye at det ødelegger våre muligheter, livskvalitet og relasjoner. Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser! Dette blir nok en episode i serien om negative leveregler. Noen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse. Kort sagt handler det om at fortiden lever i nåtiden. Alt vi foretar oss, og alt vi opplever, skjer i lyset av tidligere erfaringer fra eget liv. Vi tolker oss selv og verden gjennom et filter, og dette filteret er påvirket av vår egen historie. Psykologien er generelt sett opptatt av at barndommen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av personlighet og modning mot voksen alder. Mangler, svik og traumer fra tidlig alder, kan spille seg ut i symptomer som angst, depresjon og underliggende negative livsmønstre i boken alder. Jeg åpner dagens episode med komiker Whitney Cummings. Det er ikke slik at alle traumer skader oss. Barn er forholdsvis robuste og de tåler en støyt, men det er litt forskjellig hvor mye den enkelte av oss tåler. En og samme situasjon kan enkelte oppleve som traumatisk, mens andre oppfatter det som bagateller. Jeg tror det er farlig å tenke at alt som skjer med oss av uheldigheter skal klassifiseres som traumer. Når vi kaller noe traumatisk, kan det fort bli det, mens uten denne definisjonen hadde vi levd fint med erfaringene uten noen form for varig mén. Hvor «cut off» skal ligge mellom det som bare er litt dramatisk, og det som er traumatisk, er jeg usikker på, men jeg er redd for at vi lever i en tid som legger lista litt lavt. Det er også en del av poenget til Whitney Cummings, og hun kan du høre i innledningen til denne epiosden om grunnleggende negative leveregler.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode.KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvis mye av det vi tenker og føler er farget av tidligere erfaringer, er det stor sannsynlighet for at vi misforstår mye. Noen ganger så mye at det ødelegger våre muligheter, livskvalitet og relasjoner. Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser! Dette blir nok en episode i serien om negative leveregler. Noen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse. Kort sagt handler det om at fortiden lever i nåtiden. Alt vi foretar oss, og alt vi opplever, skjer i lyset av tidligere erfaringer fra eget liv. Vi tolker oss selv og verden gjennom et filter, og dette filteret er påvirket av vår egen historie. Psykologien er generelt sett opptatt av at barndommen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av personlighet og modning mot voksen alder. Mangler, svik og traumer fra tidlig alder, kan spille seg ut i symptomer som angst, depresjon og underliggende negative livsmønstre i boken alder. Jeg åpner dagens episode med komiker Whitney Cummings. Det er ikke slik at alle traumer skader oss. Barn er forholdsvis robuste og de tåler en støyt, men det er litt forskjellig hvor mye den enkelte av oss tåler. En og samme situasjon kan enkelte oppleve som traumatisk, mens andre oppfatter det som bagateller. Jeg tror det er farlig å tenke at alt som skjer med oss av uheldigheter skal klassifiseres som traumer. Når vi kaller noe traumatisk, kan det fort bli det, mens uten denne definisjonen hadde vi levd fint med erfaringene uten noen form for varig mén. Hvor «cut off» skal ligge mellom det som bare er litt dramatisk, og det som er traumatisk, er jeg usikker på, men jeg er redd for at vi lever i en tid som legger lista litt lavt. Det er også en del av poenget til Whitney Cummings, og hun kan du høre i innledningen til denne epiosden om grunnleggende negative leveregler.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode.KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er det du som bestemmer hva du skal tenke og føle? Eller gjør hjernen akkurat som den vil? Hvis den gjør som den vil, hvorfor plager den oss? Dette er sentrale spørsmål som psykologien har beskjeftiget seg med siden fagets opprinnelse. Kanskje kan vi opparbeide oss litt mer bestemmelsesrett på det som foregår i vårt mentale maskineri, noe som kan gi oss ganske store helsegevinster, i alle fal bedr psykisk helse og et mer harmonisk liv. Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?Her på WebPsykologen har vi en slags «personlighetstest» eller et selvhjelpsprogram som sikter på å identifisere såkalte negative leveregler. Leveregler er et begrep fra teorien til Young og Klosko, og det refererer til langsiktige mønster som ligger dypt i oss og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Vonde erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vårt «psykologiske repertoar» og blir en del av oss. Kritikk, mobbing, avvisning, separasjon, vold eller trakassering er bare noen faktorer som kan gi dype sår. Det kan legge seg som en slags “ondartet svulst” på selvfølelsen og bli en negativ del av vårt livsperspektiv gjennom hele livet. Negative leveregler er ikke noe vi alltid er bevisst, men det kan likevel styre vårt liv inn på destruktive blindveier uten at vi er klar over det.Hva er skjematerapi?Skjematerapi er en terapiform utviklet av den amerikanske psykologen Jeffrey E. Young.Terapien er en integrativ terapiform som kombinerer kognitive terapimetoder med gestalterapiteknikker og visualiseringsøvelser. Skjematerapeuten hjelper pasienten med å finne problemområder som oppleves som fastlåste, for deretter å utforske hvordan disse har utviklet seg fra barndommen. Et viktig poeng er å se hvordan mestringsstrategier som har vært hensiktsmessig tidligere i livet kan forsterke problemområdene i voksen alder. Problemområdene kalles skjema eller livsregler, og et viktig mål i terapien er å igjenkjenne skjemaene, og senere endre disse.Man jobber også med å bevisstgjøre pasienten hvilke modus pasienten er i i terapitimen. Modus er en emosjonell og atferdsmessig tilstand som er mer eller mindre ubevisst og er en konsekvens av skjemaene. Det er et mål at pasienten lærer seg å gå inn i en «sunn voksen-modus», d.v.s en tilstand der pasienten kan ha sunn egenomsorg og konstruktiv metakognisjon.Skjematerapi har meget gode terapeutiske resultater for personer med personlighetsforstyrrelser og anbefales av nestoren i kognitiv terapi, Aaron T. Beck. Terapiformen har stor anvendelse og anbefales dersom pasienten ønsker og trenger et terapeutisk tilbud som går ut over klassisk kognitiv korttidsterapi.Jeffrey Young er en person som har påvirket meg mye som terapeut. Jeg har hørt ham på forelesninger, lest mye av det han har skrevet og fulgt arbeidet hans gjennom mange år. Jeg tror det er hans pedagogiske skrivestil som fanget meg i første omgang, og deretter har jeg fått tiltro til hans teorier og kliniske metoder. Jeffrey Young har innsett at innsikt i problemets natur ikke er nok til å skape forandring, noe jeg selv har erfart i møte med hundrevis av pasienter. Selv om vi forstå intellektuelt at vi gjentar et mønster som reflekterer vonde erfaringer fra oppveksten, er ikke denne innsikten nok til at vi endrer kurs. Selv om vi forstår vårt eget mønster, hvorfor det dukker opp og i hvilke situasjoner, kan det fortsatt hende at vi gjentar nettopp dette mønsteret selv om vi innser at det er skadelig. Fornuften vår vinner ikke over følelsene eller vår innebygde psykologiske autopilot. For å endre seg, må man aktivt trene på endring i lang tid. Akkurat som ved fysisk aktivitet, kan vi forstå prinsippene i eksempelvis vektløfting, men denne innsikten gjør oss ikke sterkere. Vi må løfte vekter i henhold til de metodene vi har lært oss, og dette må vi gjenta veldig mange ganger før vi får en sterkere kropp. Jeg har sans for skjematerapi fordi den presenterer innsikt på en lettfattelig måte, og deretter kommer den med mange konkrete forslag til hvordan man skal implementere innsikten i eget liv. I dagens episode skal vi se litt på denne typen endringsprosesser, og i de kommende episodene her på SinnSyn skal vi fortsette i dette sporet og undersøke hva Jeffrey Young mener når han påstår at innsikt ikke er nok for å skape forandring.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er det du som bestemmer hva du skal tenke og føle? Eller gjør hjernen akkurat som den vil? Hvis den gjør som den vil, hvorfor plager den oss? Dette er sentrale spørsmål som psykologien har beskjeftiget seg med siden fagets opprinnelse. Kanskje kan vi opparbeide oss litt mer bestemmelsesrett på det som foregår i vårt mentale maskineri, noe som kan gi oss ganske store helsegevinster, i alle fal bedr psykisk helse og et mer harmonisk liv. Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?Her på WebPsykologen har vi en slags «personlighetstest» eller et selvhjelpsprogram som sikter på å identifisere såkalte negative leveregler. Leveregler er et begrep fra teorien til Young og Klosko, og det refererer til langsiktige mønster som ligger dypt i oss og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Vonde erfaringer gjennom livet skriver seg inn i vårt «psykologiske repertoar» og blir en del av oss. Kritikk, mobbing, avvisning, separasjon, vold eller trakassering er bare noen faktorer som kan gi dype sår. Det kan legge seg som en slags “ondartet svulst” på selvfølelsen og bli en negativ del av vårt livsperspektiv gjennom hele livet. Negative leveregler er ikke noe vi alltid er bevisst, men det kan likevel styre vårt liv inn på destruktive blindveier uten at vi er klar over det.Hva er skjematerapi?Skjematerapi er en terapiform utviklet av den amerikanske psykologen Jeffrey E. Young.Terapien er en integrativ terapiform som kombinerer kognitive terapimetoder med gestalterapiteknikker og visualiseringsøvelser. Skjematerapeuten hjelper pasienten med å finne problemområder som oppleves som fastlåste, for deretter å utforske hvordan disse har utviklet seg fra barndommen. Et viktig poeng er å se hvordan mestringsstrategier som har vært hensiktsmessig tidligere i livet kan forsterke problemområdene i voksen alder. Problemområdene kalles skjema eller livsregler, og et viktig mål i terapien er å igjenkjenne skjemaene, og senere endre disse.Man jobber også med å bevisstgjøre pasienten hvilke modus pasienten er i i terapitimen. Modus er en emosjonell og atferdsmessig tilstand som er mer eller mindre ubevisst og er en konsekvens av skjemaene. Det er et mål at pasienten lærer seg å gå inn i en «sunn voksen-modus», d.v.s en tilstand der pasienten kan ha sunn egenomsorg og konstruktiv metakognisjon.Skjematerapi har meget gode terapeutiske resultater for personer med personlighetsforstyrrelser og anbefales av nestoren i kognitiv terapi, Aaron T. Beck. Terapiformen har stor anvendelse og anbefales dersom pasienten ønsker og trenger et terapeutisk tilbud som går ut over klassisk kognitiv korttidsterapi.Jeffrey Young er en person som har påvirket meg mye som terapeut. Jeg har hørt ham på forelesninger, lest mye av det han har skrevet og fulgt arbeidet hans gjennom mange år. Jeg tror det er hans pedagogiske skrivestil som fanget meg i første omgang, og deretter har jeg fått tiltro til hans teorier og kliniske metoder. Jeffrey Young har innsett at innsikt i problemets natur ikke er nok til å skape forandring, noe jeg selv har erfart i møte med hundrevis av pasienter. Selv om vi forstå intellektuelt at vi gjentar et mønster som reflekterer vonde erfaringer fra oppveksten, er ikke denne innsikten nok til at vi endrer kurs. Selv om vi forstår vårt eget mønster, hvorfor det dukker opp og i hvilke situasjoner, kan det fortsatt hende at vi gjentar nettopp dette mønsteret selv om vi innser at det er skadelig. Fornuften vår vinner ikke over følelsene eller vår innebygde psykologiske autopilot. For å endre seg, må man aktivt trene på endring i lang tid. Akkurat som ved fysisk aktivitet, kan vi forstå prinsippene i eksempelvis vektløfting, men denne innsikten gjør oss ikke sterkere. Vi må løfte vekter i henhold til de metodene vi har lært oss, og dette må vi gjenta veldig mange ganger før vi får en sterkere kropp. Jeg har sans for skjematerapi fordi den presenterer innsikt på en lettfattelig måte, og deretter kommer den med mange konkrete forslag til hvordan man skal implementere innsikten i eget liv. I dagens episode skal vi se litt på denne typen endringsprosesser, og i de kommende episodene her på SinnSyn skal vi fortsette i dette sporet og undersøke hva Jeffrey Young mener når han påstår at innsikt ikke er nok for å skape forandring.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

God selvfølelse, gode relasjoner, en følelse av selvstendighet og mestring, trygghet og evnen til å uttrykke oss fritt og åpent, er avgjørende for et godt liv.Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?Jeffery Young og Janet Klosko har skrevet boken «Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen». Denne boken viser oss hvordan våre erfaringer og våre relasjoner gjennom oppveksten skriver seg inn i vår «mentale biologi» og danner grunnlaget for måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. En trygg oppvekst borger for et mentalt operativsystem preget av selvtillit og overskudd, mens kritikk, mobbing, uro og andre traumer kan gi dype psykologiske sår som kommer til å prege oss gjennom hele livet. På slutten av denne artikkelen presenterer vi en video som redegjør for det Young og Klosko kaller negative leveregler. Før det tar vi en kort gjennomgang av seks kategorier av “psykologiske behov” som barn har for å utvikle seg på en psykisk sunn måte.Winnicott er en kjent teoretiker som påpeker at barndommen ikke bør være perfekt for et velbalansert og godt liv, men uttrykker at barndommen må være ”god nok”. Med dette mener han at en del grunnleggende behov til en viss grad bør være ivaretatt. Spørsmålet er dernest hva en oppvekst eller barndom bør inneholde for å være «god nok». Her finnes det ingen fasitsvar, men Young og Klosko presenterer en liste på seks punkter. Barndommen er alltid litt komplisert, men mange er velsignet med bedre forhold enn andre. Som forelder er man vel opptatt av å gjøre det så godt man kan, men følelsen av å aldri strekke til eller mislykkes totalt, er i alle fall en følelse jeg selv sitter med ganske ofte.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

God selvfølelse, gode relasjoner, en følelse av selvstendighet og mestring, trygghet og evnen til å uttrykke oss fritt og åpent, er avgjørende for et godt liv.Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?Jeffery Young og Janet Klosko har skrevet boken «Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen». Denne boken viser oss hvordan våre erfaringer og våre relasjoner gjennom oppveksten skriver seg inn i vår «mentale biologi» og danner grunnlaget for måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. En trygg oppvekst borger for et mentalt operativsystem preget av selvtillit og overskudd, mens kritikk, mobbing, uro og andre traumer kan gi dype psykologiske sår som kommer til å prege oss gjennom hele livet. På slutten av denne artikkelen presenterer vi en video som redegjør for det Young og Klosko kaller negative leveregler. Før det tar vi en kort gjennomgang av seks kategorier av “psykologiske behov” som barn har for å utvikle seg på en psykisk sunn måte.Winnicott er en kjent teoretiker som påpeker at barndommen ikke bør være perfekt for et velbalansert og godt liv, men uttrykker at barndommen må være ”god nok”. Med dette mener han at en del grunnleggende behov til en viss grad bør være ivaretatt. Spørsmålet er dernest hva en oppvekst eller barndom bør inneholde for å være «god nok». Her finnes det ingen fasitsvar, men Young og Klosko presenterer en liste på seks punkter. Barndommen er alltid litt komplisert, men mange er velsignet med bedre forhold enn andre. Som forelder er man vel opptatt av å gjøre det så godt man kan, men følelsen av å aldri strekke til eller mislykkes totalt, er i alle fall en følelse jeg selv sitter med ganske ofte.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening. I boken som heter «Psykologens journal» har jeg jobbet, eller skrevet, mye om min egen eksistensielle angst, og min verste fiende er meningsløsheten. Jeg opplever at livet mitt er veldig meningsfullt. Jeg har 3 barn, kone, familie, venner, jobb og hobbyer og alt sammen fyller meg med en voldsom følelse av takknemlighet og mening. Hver gang jeg ser inn i barnas øyne, fylles jeg av beundring og enorm glede. Disse følelsene er helt fantastiske, og jeg opplever dem blant livs største høydepunkter. Om kvelden leser jeg for barna før vi slukker lyset og sier god natt. Siden den mellomste er i en litt utrygg fase, liker han at jeg ligger i sengen til han har sovnet. Jeg ligger og ser på barna idet de sovner inn, og jeg kan kjenne på kjærlighet, fascinasjon og takknemlighet, men så plutselig druknes de gode følelsene i en flodbølge av panikk og uro. «Hva har du gjort?» sier en stemme inni meg. Du er ansvarlig for at disse små uskyldige menneskene har kommet inn i denne verden som kanskje kollapser innen kort tid. Og det er ikke det verste. Det verste er at de kan få det veldig bra, bli lykkelige og glede seg over livet, for så å innse at alt er helt meningsløst. Vi er bare en ubetydelig biologisk prosess som fødes, lever og dør i et kaldt, mekanisk univers som ikke har noen omtanke eller omsorg for noe som helst. Jeg viser barna mine at de er spesielle og elskverdige, og det er min genuine opplevelse av mine egne barn, men kanskje denne opplevelsen ikke kan forsvares når det kommer til stykket. Kanskje vi bare lures til å tro at vi er noe helt spesielt og at livet er meningsfullt, for dernest å oppdage at denne opplevelsen er en illusjon? Det må i så fall være den mest ondskapsfulle spøken i hele universet. Når disse tankene skyller innover meg, blir jeg nærmest lammet av angst og dårlig samvittighet. «Hva har jeg gjort?» Barna mine sover tungt, den eldste har et tilfreds smil om munnen. Jeg er rammet av dødsangstens storebror, nemlig angsten for det meningsløse. Jeg har det ikke alltid sånn, men i visse perioder plager det meg. I løpet av dagens samtale kommer jeg innom denne angsten, og langsomt begynner jeg å forstå den. Jeg opplever livet mitt som meningfullt og det er mye i livet som gir mening, men selve livet opplever jeg som meningsløst. Så lenge jeg ikke klarer å forankret alt det som er meningsfullt i livet i noe sublimt eller evig, blir det skremmende å kikke ut i intetheten fra min lille meningsfulle boble. Så lenge jeg ikke tror på noen guddommelig overbygning på livet, vil meningsløshetene flekke tenner til meg fra tid til annen.I dagens samtale snakker jeg med Aud Sunde Smemo som er prest i Kristiansand Domkirke og Erlend Waade som nylig debuterte som forfatter. Tema er bibelsk, men du trenger ikke å være troende for å høre dette, men du trenger heller ikke være ikke-troende for å høre dette. Vi håper at dette er en samtale som kan være interessant for alle mennesker med en viss interesse for ting som stikker litt dyre enn kroppsbygging og sosiale medier. Jeg er ikke spesielt troende selv, dessverre får jeg vel nesten si, men jeg tror at det finnes psykologisk innsikt i våre store fortellinger. Vi skal snakke om skapelsesberetningen, og vi skal snakke om det selvbevisste mennesket, og jeg forsøker å avklare min egen eksistensielle angst i møte med en klok prest og en like klok forfatter.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening. I boken som heter «Psykologens journal» har jeg jobbet, eller skrevet, mye om min egen eksistensielle angst, og min verste fiende er meningsløsheten. Jeg opplever at livet mitt er veldig meningsfullt. Jeg har 3 barn, kone, familie, venner, jobb og hobbyer og alt sammen fyller meg med en voldsom følelse av takknemlighet og mening. Hver gang jeg ser inn i barnas øyne, fylles jeg av beundring og enorm glede. Disse følelsene er helt fantastiske, og jeg opplever dem blant livs største høydepunkter. Om kvelden leser jeg for barna før vi slukker lyset og sier god natt. Siden den mellomste er i en litt utrygg fase, liker han at jeg ligger i sengen til han har sovnet. Jeg ligger og ser på barna idet de sovner inn, og jeg kan kjenne på kjærlighet, fascinasjon og takknemlighet, men så plutselig druknes de gode følelsene i en flodbølge av panikk og uro. «Hva har du gjort?» sier en stemme inni meg. Du er ansvarlig for at disse små uskyldige menneskene har kommet inn i denne verden som kanskje kollapser innen kort tid. Og det er ikke det verste. Det verste er at de kan få det veldig bra, bli lykkelige og glede seg over livet, for så å innse at alt er helt meningsløst. Vi er bare en ubetydelig biologisk prosess som fødes, lever og dør i et kaldt, mekanisk univers som ikke har noen omtanke eller omsorg for noe som helst. Jeg viser barna mine at de er spesielle og elskverdige, og det er min genuine opplevelse av mine egne barn, men kanskje denne opplevelsen ikke kan forsvares når det kommer til stykket. Kanskje vi bare lures til å tro at vi er noe helt spesielt og at livet er meningsfullt, for dernest å oppdage at denne opplevelsen er en illusjon? Det må i så fall være den mest ondskapsfulle spøken i hele universet. Når disse tankene skyller innover meg, blir jeg nærmest lammet av angst og dårlig samvittighet. «Hva har jeg gjort?» Barna mine sover tungt, den eldste har et tilfreds smil om munnen. Jeg er rammet av dødsangstens storebror, nemlig angsten for det meningsløse. Jeg har det ikke alltid sånn, men i visse perioder plager det meg. I løpet av dagens samtale kommer jeg innom denne angsten, og langsomt begynner jeg å forstå den. Jeg opplever livet mitt som meningfullt og det er mye i livet som gir mening, men selve livet opplever jeg som meningsløst. Så lenge jeg ikke klarer å forankret alt det som er meningsfullt i livet i noe sublimt eller evig, blir det skremmende å kikke ut i intetheten fra min lille meningsfulle boble. Så lenge jeg ikke tror på noen guddommelig overbygning på livet, vil meningsløshetene flekke tenner til meg fra tid til annen.I dagens samtale snakker jeg med Aud Sunde Smemo som er prest i Kristiansand Domkirke og Erlend Waade som nylig debuterte som forfatter. Tema er bibelsk, men du trenger ikke å være troende for å høre dette, men du trenger heller ikke være ikke-troende for å høre dette. Vi håper at dette er en samtale som kan være interessant for alle mennesker med en viss interesse for ting som stikker litt dyre enn kroppsbygging og sosiale medier. Jeg er ikke spesielt troende selv, dessverre får jeg vel nesten si, men jeg tror at det finnes psykologisk innsikt i våre store fortellinger. Vi skal snakke om skapelsesberetningen, og vi skal snakke om det selvbevisste mennesket, og jeg forsøker å avklare min egen eksistensielle angst i møte med en klok prest og en like klok forfatter.Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har besøk av en forsker som skal kikke terapeuten i kortene. Hva tenker jeg om terapi, angst, mening og møte mellom mennesker. Mange har behov for noe som er større enn dem selv, men er det plass i terapirommet?Jeg fikk altså besøk av en forsker fra Ansgarskolen. Han heter Lars Mandelkow, og han ønsket å snakke med meg om terapeutrollon. Hvordan opplever jeg terapi? Hvordan har jeg utviklet meg som terapeut? Hvilken type kompetanse har jeg tilegnet meg som er viktig for terapi? I tillegg var Lars spesielt opptatt av spørsmålet om de mer åndelige sidene ved mennesket fikk plass i terapirommet. På mail skriver Lars følgende:«Hei Sondre. Det var for noen uker siden at du var på Ansgarskolen og jeg inviterte deg til å delta i et forskningsprosjekt som er del av min PhD i religionspsykologi. Håper du fremdeles er positivt innstilt til det, til tross for mange aktiviteter og forespørsel som du sikkert får.Jeg vil gjerne snakke med deg i en time og høre mer om dine erfaringer rundt eksistensielle, spirituelle og religiøse spørsmål i psykoterapi. Samtalen tas opp og brukes for en kvalitativ analyse.Jeg vil gjerne finne ut av hvordan en kompetanse kan beskrives som integrerer disse spørsmål uten å bli formet av bare én religiøs bakgrunn.»Jeg liker å snakke om terapi, åndelige spørsmål og det komplekse møte mellom mennesker. Jeg møter mennesker i terapi hver dag, og det er jeg takknemlig for. Jeg føler meg privilegert som får lov til å ta følge med mennesker fra de mørkeste avkroker tilbake til et liv i flere nyanser. Det er lærerikt og bevegende. Det forandrer meg som menneske hver gang, og jeg opplever at forandringene er positive, men ofte smertefulle.I dagens episode skal jeg først lese et kort utdrag fra siste del av min bok som heter «Psykologens journal». Det er i denne boken jeg opptrer mest personlig, mest naken, og det er her jeg reflekterer mest over min egen rolle i møte med andre. Det er også i denne boken jeg reflekterer mest over livssyn, og hvordan det påvirker tanker, følelser og handlinger. Etter et kort utdrag fra «Psykologens journal», skal du få høre samtalen jeg hadde med Lars. Gjennom samtalen sikter vi i stadig større grad mot de eksistensielle sidene ved livet. Selv har jeg en type angst som er altoppslukende. Den rammer meg som en slegge, og fjerner alle farger fra livet. Den er så mørk og skrekkinnjagende at jeg er nødt til å flykte når den viser seg. Den gir meg kvalme og brekningsfornemmelser. Kanskje bør jeg bli kjent med den, og det var også målet med «psykologens journal», men stadig vekk er jeg for redd, så liten og maktesløs i møte med noe som uendelig stort og svart.Utdrag fra Psykologens JournalNår man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproble- mer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelig. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksom- het til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 14 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete. Jeg mistenker at mange moderne mennesker mangler kontakt til «universets sanger» eller veiledningen til selve livet, og da er det ikke selvsagt at man bør oppsøke mer smerte når man allerede føler seg overbelastet. Kanskje tilhører vi en tid som attpåtil gir oss den motsatte beskjeden. Vi får høre at vi skal følge våre interessert, lyster eller magefølelsen for å realisere oss selv. Det er lett, og hvis det fungerte, hadde alle vært opplyste og selvrealiserte. Jungs innfallsvinkel er motsatt. Han sier at du skal gjøre det som er meningsfullt, være oppmerksom, være oppriktig, bevisst og følge sannheten, og det vil ta deg til et sted som er verre enn du noensinne har forestilt deg. Det er den vanskelige veien som gjør deg til et opplyst menneske. Det er fascinerende at Jung utledet dette ved å studere religion og mytologi, og det er like fascinerende at erfarne klinikere og psykoterapiforskning kan bekrefte at mer bevissthet er den beste medisin for sjelelige plager. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har besøk av en forsker som skal kikke terapeuten i kortene. Hva tenker jeg om terapi, angst, mening og møte mellom mennesker. Mange har behov for noe som er større enn dem selv, men er det plass i terapirommet?Jeg fikk altså besøk av en forsker fra Ansgarskolen. Han heter Lars Mandelkow, og han ønsket å snakke med meg om terapeutrollon. Hvordan opplever jeg terapi? Hvordan har jeg utviklet meg som terapeut? Hvilken type kompetanse har jeg tilegnet meg som er viktig for terapi? I tillegg var Lars spesielt opptatt av spørsmålet om de mer åndelige sidene ved mennesket fikk plass i terapirommet. På mail skriver Lars følgende:«Hei Sondre. Det var for noen uker siden at du var på Ansgarskolen og jeg inviterte deg til å delta i et forskningsprosjekt som er del av min PhD i religionspsykologi. Håper du fremdeles er positivt innstilt til det, til tross for mange aktiviteter og forespørsel som du sikkert får.Jeg vil gjerne snakke med deg i en time og høre mer om dine erfaringer rundt eksistensielle, spirituelle og religiøse spørsmål i psykoterapi. Samtalen tas opp og brukes for en kvalitativ analyse.Jeg vil gjerne finne ut av hvordan en kompetanse kan beskrives som integrerer disse spørsmål uten å bli formet av bare én religiøs bakgrunn.»Jeg liker å snakke om terapi, åndelige spørsmål og det komplekse møte mellom mennesker. Jeg møter mennesker i terapi hver dag, og det er jeg takknemlig for. Jeg føler meg privilegert som får lov til å ta følge med mennesker fra de mørkeste avkroker tilbake til et liv i flere nyanser. Det er lærerikt og bevegende. Det forandrer meg som menneske hver gang, og jeg opplever at forandringene er positive, men ofte smertefulle.I dagens episode skal jeg først lese et kort utdrag fra siste del av min bok som heter «Psykologens journal». Det er i denne boken jeg opptrer mest personlig, mest naken, og det er her jeg reflekterer mest over min egen rolle i møte med andre. Det er også i denne boken jeg reflekterer mest over livssyn, og hvordan det påvirker tanker, følelser og handlinger. Etter et kort utdrag fra «Psykologens journal», skal du få høre samtalen jeg hadde med Lars. Gjennom samtalen sikter vi i stadig større grad mot de eksistensielle sidene ved livet. Selv har jeg en type angst som er altoppslukende. Den rammer meg som en slegge, og fjerner alle farger fra livet. Den er så mørk og skrekkinnjagende at jeg er nødt til å flykte når den viser seg. Den gir meg kvalme og brekningsfornemmelser. Kanskje bør jeg bli kjent med den, og det var også målet med «psykologens journal», men stadig vekk er jeg for redd, så liten og maktesløs i møte med noe som uendelig stort og svart.Utdrag fra Psykologens JournalNår man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproble- mer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelig. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksom- het til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 14 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete. Jeg mistenker at mange moderne mennesker mangler kontakt til «universets sanger» eller veiledningen til selve livet, og da er det ikke selvsagt at man bør oppsøke mer smerte når man allerede føler seg overbelastet. Kanskje tilhører vi en tid som attpåtil gir oss den motsatte beskjeden. Vi får høre at vi skal følge våre interessert, lyster eller magefølelsen for å realisere oss selv. Det er lett, og hvis det fungerte, hadde alle vært opplyste og selvrealiserte. Jungs innfallsvinkel er motsatt. Han sier at du skal gjøre det som er meningsfullt, være oppmerksom, være oppriktig, bevisst og følge sannheten, og det vil ta deg til et sted som er verre enn du noensinne har forestilt deg. Det er den vanskelige veien som gjør deg til et opplyst menneske. Det er fascinerende at Jung utledet dette ved å studere religion og mytologi, og det er like fascinerende at erfarne klinikere og psykoterapiforskning kan bekrefte at mer bevissthet er den beste medisin for sjelelige plager. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011. Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv! Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011. Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv! Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å utforske eller utnytte dette terrenget. Vi er fanget i vårt eget lille hjørnet midt i ingenmannsland."Ovenstående innledning er hentet fra boken jeg skrev i 2018 som heter «Psykologens journal». I denne boken har jeg tatt for meg eksistensielle spørsmål som av en eller annen grunn gir meg en viss uro. Den psykoterapeutiske tanken bak dette prosjektet var at min indre uro ville fortsette å murre i mitt «førbevisste» liv dersom jeg fortsatte å unngå disse tankene, eller anstrengte meg for å tenke på noe annet. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre det motsatte. Jeg skulle konfrontere livets store mysterier som døden, evigheten, jordens opprinnelse, meningen med livet og så videre, men dette prosjektet trengte en form og en praksis.Jeg har aldri vært et spesielt troende menneske, men jeg har vært interessert og litt irritert på religion. Derfor fant jeg ut at jeg kunne jobbe med egen arroganse og uvitenhet, samtidig som jeg jobbet med livets store spørsmål, i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Jeg meldte meg inn i en menighet og begynte å diskutere de sentrale spørsmålene i livet med kristne mennesker. Håpet var å dempe egen uro, bli litt mindre arrogant og komme dypere inn i livets mysterier gjennom dialog og debatt med meningsmotstandere.Jeg mener at det kan være psykologisk og mentalt utviklende å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Jeg tror det er sunt å tvinge seg selv til å tenke på nytt i møte med motstridende perspektiver. Det er noe jeg har hevdet i mange tidligere episoder her på SinnSyn, og spesielt i episodene som handlet om kreativitet. Samtidig tror jeg det er sunt å tenke på vanskelige ting, og jeg tror at dersom vi våger å konfrontere døden og meningen med livet, så kan det på sikt dempe uro, men også styrke vår livsbevissthet.I denne episoden skal jeg ta deg rett inn i mitt prosjekt. Jeg har holdt på med dette i mange år, og jeg definerer det som en slags metaspill altså noe jeg bruker tid på som kultiverer mitt indre liv og stimulerer meg på en mer eksistensiell, for ikke å si åndelig, måte. Jeg er fortsatt en ateist eller en agnostiker, men jeg har mer respekt og innsikt i perspektiver som strider mot mine. Det har vært berikende for min del, og kanskje kan det inspirere deg som hører på til å finne flere såkalte meningsbærende metaspill i ditt liv. Jeg har flere ganger argumentert for at metaspill er livsviktig for å leve et godt liv. Det motsatte av metaspill er objektspill. Objektspillene handler som regel om å tjene mest mulig for å kjøpe seg flest mulig ting. Det gir deg materielle goder, men ikke nødvendigvis et rikt psykologisk liv.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å utforske eller utnytte dette terrenget. Vi er fanget i vårt eget lille hjørnet midt i ingenmannsland."Ovenstående innledning er hentet fra boken jeg skrev i 2018 som heter «Psykologens journal». I denne boken har jeg tatt for meg eksistensielle spørsmål som av en eller annen grunn gir meg en viss uro. Den psykoterapeutiske tanken bak dette prosjektet var at min indre uro ville fortsette å murre i mitt «førbevisste» liv dersom jeg fortsatte å unngå disse tankene, eller anstrengte meg for å tenke på noe annet. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre det motsatte. Jeg skulle konfrontere livets store mysterier som døden, evigheten, jordens opprinnelse, meningen med livet og så videre, men dette prosjektet trengte en form og en praksis.Jeg har aldri vært et spesielt troende menneske, men jeg har vært interessert og litt irritert på religion. Derfor fant jeg ut at jeg kunne jobbe med egen arroganse og uvitenhet, samtidig som jeg jobbet med livets store spørsmål, i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Jeg meldte meg inn i en menighet og begynte å diskutere de sentrale spørsmålene i livet med kristne mennesker. Håpet var å dempe egen uro, bli litt mindre arrogant og komme dypere inn i livets mysterier gjennom dialog og debatt med meningsmotstandere.Jeg mener at det kan være psykologisk og mentalt utviklende å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Jeg tror det er sunt å tvinge seg selv til å tenke på nytt i møte med motstridende perspektiver. Det er noe jeg har hevdet i mange tidligere episoder her på SinnSyn, og spesielt i episodene som handlet om kreativitet. Samtidig tror jeg det er sunt å tenke på vanskelige ting, og jeg tror at dersom vi våger å konfrontere døden og meningen med livet, så kan det på sikt dempe uro, men også styrke vår livsbevissthet.I denne episoden skal jeg ta deg rett inn i mitt prosjekt. Jeg har holdt på med dette i mange år, og jeg definerer det som en slags metaspill altså noe jeg bruker tid på som kultiverer mitt indre liv og stimulerer meg på en mer eksistensiell, for ikke å si åndelig, måte. Jeg er fortsatt en ateist eller en agnostiker, men jeg har mer respekt og innsikt i perspektiver som strider mot mine. Det har vært berikende for min del, og kanskje kan det inspirere deg som hører på til å finne flere såkalte meningsbærende metaspill i ditt liv. Jeg har flere ganger argumentert for at metaspill er livsviktig for å leve et godt liv. Det motsatte av metaspill er objektspill. Objektspillene handler som regel om å tjene mest mulig for å kjøpe seg flest mulig ting. Det gir deg materielle goder, men ikke nødvendigvis et rikt psykologisk liv.Bli medlem på PatreonDenne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Hver måned leser jeg et par kapitler, og på slutt av hvert kapittel vil jeg utfordre deg til å implementere de psykologiske og filosofiske ideene i ditt eget liv ved hjelp av konkrete øvelser. Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du til flere dypdykk i menneskets indre liv, og det gjøres i samme takt og tone som du er vant til fra den åpne podcasten. Jeg håper at du vil bli medlem på Patreon dersom du er en person som finner verdi i dette prosjektet, og som derfor har lyst til å støtte meg med et lite beløp i måneden. På Patreon kan du støtte meg med 5, 8 eller 14 dollar i måneden. Det bør ikke tilsvare mer enn en kopp kaffe i uke, og ved hjelp av din støtte kan jeg fortsette å jobb med SinnSyn.Jeg liker å jobbe med SinnSyn og WebPsykologen, men jeg bruker enormt med tid på dette. I tillegg er det mer kostnadskrevende enn man skulle tro rent økonomisk sett. Hvis du setter pris på det du får her på SinnSyn, og har mulighet og lyst til å bli medlem på Patreon med et lite beløp i måneden, kan du bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten, og dersom flere av dere støtter podcasten med en liten sum, kan jeg gradvis øke både kvalitet og kvantitet på hele prosjektet. Som takk for søtten, vil du også få mye ekstramateriale. Denne korte episoden innledet med en smakebit fra et lengre lydopptak og filmopptak som altså er publisert i sin helhet på Patreon og venter på deg som blir medlem på SinnSyns mentale helsestudio. Et medlemskap har ingen bindingstid, og det er noe du kan si opp med et tastetrykk. Dette er en finansieringsmodell som belager seg på tillit og støtte. Patreon er en side for artister og andre folk som lager innhold, men som i utgangspunktet ikke har mulighet til å tjene så mye på dette innholdet. I prinsippet er SinnSyn gratis for alle, og det skal det fortsette å være. Likevel håper jeg at noen av dere som hører på, synes det er verdt å støtte podcasten med en liten sum, og på den måten kan innholdsskapere som meg selv få noe tilbake for all tiden og kreftene som legges inn i arbeidet. For dere som ikke har mulighet til å støtte SinnSyn, er det selvfølgelig helt i orden. Da kan du høre ukentlige episoder som vanlig her på den åpne podcasten uten noen form for dårlig samvittighet. Mitt mål er å spre kunnskap og interesse for filosofi, psykologi og menneskets indre liv til så mange som mulig. Jeg påstår at jeg ønsker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på, og jeg tror dette kan være viktig for et bredt spekter av mennesker. Derfor er det viktig for meg at den offisielle podcasten ikke blir lagt bak en betalingsmur, og dermed blir utilgjengelig for de som har en vanskelig økonomi. De som blir medlemmer av SinnSyn på Patreon, inviteres bak muren og får tilgang på ekstramaterialet, samtidig som de bidrar til å holde lysene på både foran og bak betalingsmuren. Håper å se deg på Patreon, ellers: Tusen takk til dere som allerede er Patreon Supportere. Deres bidrag gjør en verden av forskjell for meg. Tusen hjertelig takk!!En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å skrive boken «Psykologens journal» er noe av det mest spennende jeg har gjort. Det var utfordrende og utviklende, både på et faglig og et personlig plan. Jeg har snakket mye om metaspill og evnen til å lodde dybden i seg selv her på SinnSyn. Jeg har snakket om å kultivere sitt indre liv, være mer oppriktig, våge å møte livets mørke sider, konfrontere vår egen dødelighet og så videre. Det kan høres ut som luftig «psykobabbel», og kanskje er det bare babbel, men «Psykologens journal» har vært mitt forsøk på å forankre fine ord i en konkret praksis. Hvordan jobb med seg selv? Hvordan etablere et meningsfullt livsspill? Hvordan gjøre «luftige selvutviklings-ideer» mer konkret? «Psykologens journal» har vært min vei. Jeg håper at den kan anspore andre til å finne en lignende vei.I dagens episode skal jeg tilbake til «Psykologens journal», som av ulike årsaka oppleves som noe av det viktigste jeg har gjort. Jeg skal til Ansgar Teologiske Høyskole og snakke med Kjell Pedersen. Han har jobbet som journalist i NRK i en mannsalder. Han er teolog i bunn, og nå er han pensjonist. Han jobber likevel deltid ved Ansgar skolen, og i den anledning inviterte han meg til en intervju. Det var et arrangement i lunsjen i kantina på skolen, og publikum var en blanding av studenter, forskere og lærere. Vi snakket sammen i 20 minutter om hvordan den «bombastiske ateisten» tok et oppgjør med seg selv. I første del av dagens episode skal du få høre denne samtalen. I siste del skal jeg lese opp en anmeldelse av «Psykologens journal» som dukket opp i Tidsskrift for norsk Psykologforening i juli 2019. Her er det psykolog Line Søreide Slåttå som har lest boken og skrevet sine vurderinger av «Ateistens pilgrimsreise».Det første spørsmålet til NRK veteranen Kjell Pedersen lyder som følger: «Hva mener du når du beskrev deg selv som en drittsekk-ateist». Han lurer altså på hva det vil si å være en drittsekk-ateist, eller en «kjepphøy ateist». Jeg forsøker å svare, og i denne episoden vil jeg i tillegg innlede med et illustrerende eksempel, nemlig standup komiker George Carlin. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å skrive boken «Psykologens journal» er noe av det mest spennende jeg har gjort. Det var utfordrende og utviklende, både på et faglig og et personlig plan. Jeg har snakket mye om metaspill og evnen til å lodde dybden i seg selv her på SinnSyn. Jeg har snakket om å kultivere sitt indre liv, være mer oppriktig, våge å møte livets mørke sider, konfrontere vår egen dødelighet og så videre. Det kan høres ut som luftig «psykobabbel», og kanskje er det bare babbel, men «Psykologens journal» har vært mitt forsøk på å forankre fine ord i en konkret praksis. Hvordan jobb med seg selv? Hvordan etablere et meningsfullt livsspill? Hvordan gjøre «luftige selvutviklings-ideer» mer konkret? «Psykologens journal» har vært min vei. Jeg håper at den kan anspore andre til å finne en lignende vei.I dagens episode skal jeg tilbake til «Psykologens journal», som av ulike årsaka oppleves som noe av det viktigste jeg har gjort. Jeg skal til Ansgar Teologiske Høyskole og snakke med Kjell Pedersen. Han har jobbet som journalist i NRK i en mannsalder. Han er teolog i bunn, og nå er han pensjonist. Han jobber likevel deltid ved Ansgar skolen, og i den anledning inviterte han meg til en intervju. Det var et arrangement i lunsjen i kantina på skolen, og publikum var en blanding av studenter, forskere og lærere. Vi snakket sammen i 20 minutter om hvordan den «bombastiske ateisten» tok et oppgjør med seg selv. I første del av dagens episode skal du få høre denne samtalen. I siste del skal jeg lese opp en anmeldelse av «Psykologens journal» som dukket opp i Tidsskrift for norsk Psykologforening i juli 2019. Her er det psykolog Line Søreide Slåttå som har lest boken og skrevet sine vurderinger av «Ateistens pilgrimsreise».Det første spørsmålet til NRK veteranen Kjell Pedersen lyder som følger: «Hva mener du når du beskrev deg selv som en drittsekk-ateist». Han lurer altså på hva det vil si å være en drittsekk-ateist, eller en «kjepphøy ateist». Jeg forsøker å svare, og i denne episoden vil jeg i tillegg innlede med et illustrerende eksempel, nemlig standup komiker George Carlin. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Elendige leveregler og frekke kommentarer.

Psykologspesialist Shirley Stormyren gir gode råd om hvordan ta vare på seg selv, legge lista sånn passe høyt og sørge for at man har det så bra som mulig i disse «annerledestider»

Filosofisport handler om å tenke raskt, sjonglere ideer, resonnere i revers og si noe fornuftig uten å tenke seg om. Det er en morsom øvelse, og dette er mitt første forsøk.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder fra filosofifestivalen i Kragerø i 2019 som handlet om «Lykke». Her kommer den siste episoden fra denne festivalen, og den er hentet fra et opptrinn jeg var særdeles uforberedt på. Det var lørdag kveld i Kragerø og jeg skulle holde et kort, humoristisk innlegg om «Lykke» før man startet en besynderlig event som kalles «filosofisport». Før jeg skulle på scenen snakket jeg med en av filosofifestivalens trofaste arrangører, nemlig Arne-Fred Solbekk. Han var glad for at jeg også hadde sagt meg villig til å delta på filosofisport, men jeg kunne ikke huske at jeg hadde sagt «ja» til det. Det endt meg at jeg stod på scenen sammen med tre filosofer, delt inn i to lag, konkurrerende i det som altså kalles for filosofisport. Det vil si at vi får et begrep som vi skal redegjøre for, forsvare eller dementere i løpet av ett minutt foran publikum. Det ligner teatersport, men det dreier seg kun om å sjonglere med ideer, argumenter, teorier og kreative innspill. For meg var dette en nye erfaring, og jeg likte konseptet. Evnen til å leke med tanker og ideer setter jeg høyt, og jeg anser det som en form for mental trening. De som følger SinnSyn vet at jeg nesten alltid legger inn passasjer hvor en eller annen standup komiker har et poeng som relaterer seg til det jeg snakker om. Jeg elsker og beundrer komikere for deres evne til å se ting fra helt nye perspektiver eller snu opp ned på ideer slik at de blir morsomme og overraskende. Jeg tror det representerer en leken holdning som påvirker det menneskelige sinnelag på helsebringende måter. Jeg har en mistanke om at humor bør være en vesentlig del av psykoterapi, selv om terapi ofte handler om svært alvorlige temaer. Jeg mistenker også har komikere kan hjelpe oss å myke opp våre egne tanker og følelser på en måte som er mentalt utviklende, og av den grunn bruker jeg mye tid på å søke opp små humoristiske vignetter som kan supplerer den aktuell tematikken i de ulike episodene her på SinnSyn.Før jeg tar deg med til en restaurant som heter «Haven» i hjertet av Kragerø, skal jeg lese de første to avsnittene av prologen til «Psykologens journal», altså den boken jeg skrev i møte med livets store spørsmål. Denne boken ser jeg på som et slags selvutviklingsprosjekt hvor målet var å hente inn nye perspektiver og tanker som stod i et slags motsetningsforhold til de perspektivene jeg hadde fra før. I innledningen gjør jeg litt mer rede for hvordan jeg ser meg selv i denne sammenhengen, og hvordan jeg ofte tenker at min hobby er å samle på ideer.Hvis du også er interessert i å vri og vende på tanker og ideer som tilsynelatende ikke hører sammen, men som likevel forsøker å finne hverandre for å skape noe nytt, så håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre for å anskaffe deg «psykologens Journal». Kanskje kan den fungere som en slags inspirasjon til dine egne idé-samlinger. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Filosofisport handler om å tenke raskt, sjonglere ideer, resonnere i revers og si noe fornuftig uten å tenke seg om. Det er en morsom øvelse, og dette er mitt første forsøk.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder fra filosofifestivalen i Kragerø i 2019 som handlet om «Lykke». Her kommer den siste episoden fra denne festivalen, og den er hentet fra et opptrinn jeg var særdeles uforberedt på. Det var lørdag kveld i Kragerø og jeg skulle holde et kort, humoristisk innlegg om «Lykke» før man startet en besynderlig event som kalles «filosofisport». Før jeg skulle på scenen snakket jeg med en av filosofifestivalens trofaste arrangører, nemlig Arne-Fred Solbekk. Han var glad for at jeg også hadde sagt meg villig til å delta på filosofisport, men jeg kunne ikke huske at jeg hadde sagt «ja» til det. Det endt meg at jeg stod på scenen sammen med tre filosofer, delt inn i to lag, konkurrerende i det som altså kalles for filosofisport. Det vil si at vi får et begrep som vi skal redegjøre for, forsvare eller dementere i løpet av ett minutt foran publikum. Det ligner teatersport, men det dreier seg kun om å sjonglere med ideer, argumenter, teorier og kreative innspill. For meg var dette en nye erfaring, og jeg likte konseptet. Evnen til å leke med tanker og ideer setter jeg høyt, og jeg anser det som en form for mental trening. De som følger SinnSyn vet at jeg nesten alltid legger inn passasjer hvor en eller annen standup komiker har et poeng som relaterer seg til det jeg snakker om. Jeg elsker og beundrer komikere for deres evne til å se ting fra helt nye perspektiver eller snu opp ned på ideer slik at de blir morsomme og overraskende. Jeg tror det representerer en leken holdning som påvirker det menneskelige sinnelag på helsebringende måter. Jeg har en mistanke om at humor bør være en vesentlig del av psykoterapi, selv om terapi ofte handler om svært alvorlige temaer. Jeg mistenker også har komikere kan hjelpe oss å myke opp våre egne tanker og følelser på en måte som er mentalt utviklende, og av den grunn bruker jeg mye tid på å søke opp små humoristiske vignetter som kan supplerer den aktuell tematikken i de ulike episodene her på SinnSyn.Før jeg tar deg med til en restaurant som heter «Haven» i hjertet av Kragerø, skal jeg lese de første to avsnittene av prologen til «Psykologens journal», altså den boken jeg skrev i møte med livets store spørsmål. Denne boken ser jeg på som et slags selvutviklingsprosjekt hvor målet var å hente inn nye perspektiver og tanker som stod i et slags motsetningsforhold til de perspektivene jeg hadde fra før. I innledningen gjør jeg litt mer rede for hvordan jeg ser meg selv i denne sammenhengen, og hvordan jeg ofte tenker at min hobby er å samle på ideer.Hvis du også er interessert i å vri og vende på tanker og ideer som tilsynelatende ikke hører sammen, men som likevel forsøker å finne hverandre for å skape noe nytt, så håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre for å anskaffe deg «psykologens Journal». Kanskje kan den fungere som en slags inspirasjon til dine egne idé-samlinger. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg var så vidt med i et par episoder av en programserie på TV-Agder som het «Livets ensomme dans». I første episode snakket vi om begynnelsen av livet. Hva trenger barn for å få med seg en god bagasje inn i voksenlivet? Det var hovedspørsmålet i den reportasjen, og du kan høre hva vi kom frem til i episoden som heter «Det aller viktigste for psykisk helse» her på SinnSyn. Siste del av programserien skulle handle om det motsatte av starten på livet, nemlig slutten på livet og døden. Døden er et tema jeg har vært inne på mange ganger her på SinnSyn, men mannen med ljåen dukker visst opp med jevne mellomrom. I dagens episode skal jeg lese et utdrag fra «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at dette er en bok jeg skrev i møte med religion. Jeg hadde et ønske om å utforske livets mest intrikate spørsmål, nemlig døden, meningen med livet, fri vilje og mye mer. Ett av avsnittene i boken handler om hvordan troende mennesker møter døden, og det er dette avsnitt du nå skal få høre. Psykologens journal er den mest personlige boken jeg har skrevet, og det føles som en intellektuell dagbok som strekker seg over en periode på 10 år. Da psykologens journal kom ut i september 2018, var prosjektet ved veis ende, og jeg har savnet denne prosessen siden boka havnet i butikkene. De som er mer interessert i livets mest intrikate spørsmål, kan selvfølgelig ta en titt på «Psykologens journal» som anskaffes til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no.Utdraget fra «Psykologens journal» reflekterer over evig liv, altså en mulighet for å unngå døden som slutten på livet. Det fleste av oss bakser med å akseptere at døden innhenter oss på et tidspunkt, men det finnes mange mennesker som av ulike årsaker mener at det kanskje er mulig å lure Mannen med ljåen. Spørsmålet er om det egentlig er ønskelig. Det neste spørsmålet er hvilke alternativer man ser for seg. I utdraget fra «Psykologens journal» drøfter jeg tanker om et kristent himmelrike og et kunstig himmelriket. Et kunstig himmelriket er en tanke man finner i Silicon Valley hvor teknologi skal hjelpe oss å løsrive bevisstheten fra kroppen og laste den opp til en virtuell virkelighet med potensial for evig liv. I Psykologens journal har jeg forsøkt å leve meg inn i kristendom og jeg diskutert alt fra meningen med livet til døden med folk som tror på Gud, men også folk som tror på ny teknologi. Begge leire har et underliggende ønske om å lure døden, og det er vel tanker som har vært med mennesker i uminnelige tider. Er det barnslig ønsketenkning, eller finnes det en ørliten mulighet? Du bedømmer selv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg var så vidt med i et par episoder av en programserie på TV-Agder som het «Livets ensomme dans». I første episode snakket vi om begynnelsen av livet. Hva trenger barn for å få med seg en god bagasje inn i voksenlivet? Det var hovedspørsmålet i den reportasjen, og du kan høre hva vi kom frem til i episoden som heter «Det aller viktigste for psykisk helse» her på SinnSyn. Siste del av programserien skulle handle om det motsatte av starten på livet, nemlig slutten på livet og døden. Døden er et tema jeg har vært inne på mange ganger her på SinnSyn, men mannen med ljåen dukker visst opp med jevne mellomrom. I dagens episode skal jeg lese et utdrag fra «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at dette er en bok jeg skrev i møte med religion. Jeg hadde et ønske om å utforske livets mest intrikate spørsmål, nemlig døden, meningen med livet, fri vilje og mye mer. Ett av avsnittene i boken handler om hvordan troende mennesker møter døden, og det er dette avsnitt du nå skal få høre. Psykologens journal er den mest personlige boken jeg har skrevet, og det føles som en intellektuell dagbok som strekker seg over en periode på 10 år. Da psykologens journal kom ut i september 2018, var prosjektet ved veis ende, og jeg har savnet denne prosessen siden boka havnet i butikkene. De som er mer interessert i livets mest intrikate spørsmål, kan selvfølgelig ta en titt på «Psykologens journal» som anskaffes til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no.Utdraget fra «Psykologens journal» reflekterer over evig liv, altså en mulighet for å unngå døden som slutten på livet. Det fleste av oss bakser med å akseptere at døden innhenter oss på et tidspunkt, men det finnes mange mennesker som av ulike årsaker mener at det kanskje er mulig å lure Mannen med ljåen. Spørsmålet er om det egentlig er ønskelig. Det neste spørsmålet er hvilke alternativer man ser for seg. I utdraget fra «Psykologens journal» drøfter jeg tanker om et kristent himmelrike og et kunstig himmelriket. Et kunstig himmelriket er en tanke man finner i Silicon Valley hvor teknologi skal hjelpe oss å løsrive bevisstheten fra kroppen og laste den opp til en virtuell virkelighet med potensial for evig liv. I Psykologens journal har jeg forsøkt å leve meg inn i kristendom og jeg diskutert alt fra meningen med livet til døden med folk som tror på Gud, men også folk som tror på ny teknologi. Begge leire har et underliggende ønske om å lure døden, og det er vel tanker som har vært med mennesker i uminnelige tider. Er det barnslig ønsketenkning, eller finnes det en ørliten mulighet? Du bedømmer selv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For noen episoder siden kunne du høre en samtale jeg hadde med en Journalist i Vårt Land, Morten Marius Larsen. Han spurte meg om den siste boken jeg skrev, «Psykologens Journal», og overskriften på artikkelen ble «Hardnakket ateist psykolog testet kristenlivet». I den episoden skrev han på maskinen sin mens vi snakket, noe som forstyrret lyden ganske kraftig. I denne episoden skal jeg litt tilbake i samme tematikk. «Psykologens journal» er en slags «intellektuell dagbok» hvor jeg møter mennesker som tenker helt annerledes enn meg selv om livets store spørsmål. Jeg var interessert i nye perspektiver på døden, livet og ikke minst meningen med livet. Er mennesker utstyrt med en fri vilje, og hvordan kan det i så fall forklares innenfor et naturalistisk verdenssyn. Kanskje lar det seg ikke forklare. Kanskje vi ikke har fri vilje, eller kan det hende at dette er en av de sidene ved mennesket som ikke kan begripes innenfor de tradisjonelle naturvitenskapelige rammene. Slike spørsmål ligger i grenselandet mellom psykologi, filosofi og teologi, og det har vært blant mine hovedinteresser siden jeg begynte på universitetet på slutten av 90-tallet. I 2018 kom «Psykologens Journal» som et resultat av et prosjekt jeg har hatt gående i over 10 år. «Psykologens journal» er en beskrivelse av det vanskeligste, mest spennende og interessante jeg har gjort innenfor et psyko-filosofisk-teologisk-antroplogisk domene. I denne episoden skal jeg belyse litt mer av mine holdninger til kristendom. Jeg er fortsatt en religionskritiker, men jeg har også en tendens til å forsvare religion i mange sammenhenger, noe som gjør at jeg opplever kritiske kommentar, både fra ateister og troende.Min reise i kristendom har blant annet involvert hundrevis av timer i samtale med en pastor som heter Rune Tobiassen. Vi er gode venner, men uenige om mange av livets mest sentrale spørsmål. I dagens episode skal jeg fokusere på hvorfor jeg mener at bibelen kan være en særdeles dårlig livsveileder, samtidig som jeg mener at den kan være en uhyre god livsveileder. Bibelen kan være en kilde til dyp innsikt og en slags evig visdom, samtidig som den kan brukes som legitimering av ekskluderende holdninger og undertrykkende påbudsfilosofi. Dette er åpenbart motstridene, og det krever en oppklaring. Målet mitt er å gjøre det i denne episoden. Først skal jeg lese et lite sammendrag fra «Psykologens Journal» og deretter skal du få høre meg i debatt med Rune Tobiassen.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For noen episoder siden kunne du høre en samtale jeg hadde med en Journalist i Vårt Land, Morten Marius Larsen. Han spurte meg om den siste boken jeg skrev, «Psykologens Journal», og overskriften på artikkelen ble «Hardnakket ateist psykolog testet kristenlivet». I den episoden skrev han på maskinen sin mens vi snakket, noe som forstyrret lyden ganske kraftig. I denne episoden skal jeg litt tilbake i samme tematikk. «Psykologens journal» er en slags «intellektuell dagbok» hvor jeg møter mennesker som tenker helt annerledes enn meg selv om livets store spørsmål. Jeg var interessert i nye perspektiver på døden, livet og ikke minst meningen med livet. Er mennesker utstyrt med en fri vilje, og hvordan kan det i så fall forklares innenfor et naturalistisk verdenssyn. Kanskje lar det seg ikke forklare. Kanskje vi ikke har fri vilje, eller kan det hende at dette er en av de sidene ved mennesket som ikke kan begripes innenfor de tradisjonelle naturvitenskapelige rammene. Slike spørsmål ligger i grenselandet mellom psykologi, filosofi og teologi, og det har vært blant mine hovedinteresser siden jeg begynte på universitetet på slutten av 90-tallet. I 2018 kom «Psykologens Journal» som et resultat av et prosjekt jeg har hatt gående i over 10 år. «Psykologens journal» er en beskrivelse av det vanskeligste, mest spennende og interessante jeg har gjort innenfor et psyko-filosofisk-teologisk-antroplogisk domene. I denne episoden skal jeg belyse litt mer av mine holdninger til kristendom. Jeg er fortsatt en religionskritiker, men jeg har også en tendens til å forsvare religion i mange sammenhenger, noe som gjør at jeg opplever kritiske kommentar, både fra ateister og troende.Min reise i kristendom har blant annet involvert hundrevis av timer i samtale med en pastor som heter Rune Tobiassen. Vi er gode venner, men uenige om mange av livets mest sentrale spørsmål. I dagens episode skal jeg fokusere på hvorfor jeg mener at bibelen kan være en særdeles dårlig livsveileder, samtidig som jeg mener at den kan være en uhyre god livsveileder. Bibelen kan være en kilde til dyp innsikt og en slags evig visdom, samtidig som den kan brukes som legitimering av ekskluderende holdninger og undertrykkende påbudsfilosofi. Dette er åpenbart motstridene, og det krever en oppklaring. Målet mitt er å gjøre det i denne episoden. Først skal jeg lese et lite sammendrag fra «Psykologens Journal» og deretter skal du få høre meg i debatt med Rune Tobiassen.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble oppringt av Morten Marius Larsen fra avisen Vårt Land. Han er journalist og ville vite litt mer om «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at «Psykologens Journal» er mitt største bokprosjekt, og det baserte seg på 10 år av mitt liv hvor jeg begynte som en hardnakket ateist og dernest utfordret mine ateistiske perspektiver ved å engasjere meg i kristne menigheter. Jeg ønsket å bli litt mer ydmyk, samtidig som jeg ønsket en slags arena for å diskutere livets store spørsmål. Jeg er opptatt av psykologi og filosofi, og kanskje speilet opptatt av spørsmål som berører våre eksistensielt grunnvilkår. Et engasjement i menighetslivet ble en perfekt arena for å gjøre en litt diffus interesse mer håndgripelig. Morten Marius Larsen skriver for en kristen avis, og han har også filmet en debatt jeg hadde med en svensk religionsforsvarvr for noen år siden. Vi snakket nesten et time om livet, døden, tro, tvil og vårt behov for en mening med livet. Jeg tror ikke du trenger å være interessert i verken religion eller ateisme for å få noe ut av dagens episode. Selv om rammen rundt mitt prosjekt var ateisten versus den troende, så er det først og fremst de psykologiske og filosofiske aspektene som ble viktig i boken som altså heter «psykologens Journal». I denne episoden skal du får høre samtalen med Morten Marius, men før det skal jeg presentere artikkelen han skrev på bakgrunn av denne samtalen. Morten Marius Larsen var en svært hyggelig mann og en god journalist.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Psykologens JournalDenne episoden er altså basert på boken hvor jeg selv forsøker å utforske forholdet mellom ateisten og den troende, og jeg gjør det med meg selv som "prøvekanin". Er det mulig at store meningsforskjeller, i kraft av ulike livssyn, kan møtes for å oppnå noe mer en krangling og evinnelig debatt? Min hypotese var at dialog mellom mennesker med ulike perspektiver kan ta oss dypere inn i livets mest sentrale spørsmål, og det er nettopp det jeg har forsøkt i boken Psykologens Journal. Liker du forholdet mellom psykolog, selvutvikling, psykisk helse, filosofi, tro og tvil, så håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å anskaffe deg "Psykologens journal" til best pris med gratis frakt og rask levering. Takk for at du hører på SinnSyn.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble oppringt av Morten Marius Larsen fra avisen Vårt Land. Han er journalist og ville vite litt mer om «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at «Psykologens Journal» er mitt største bokprosjekt, og det baserte seg på 10 år av mitt liv hvor jeg begynte som en hardnakket ateist og dernest utfordret mine ateistiske perspektiver ved å engasjere meg i kristne menigheter. Jeg ønsket å bli litt mer ydmyk, samtidig som jeg ønsket en slags arena for å diskutere livets store spørsmål. Jeg er opptatt av psykologi og filosofi, og kanskje speilet opptatt av spørsmål som berører våre eksistensielt grunnvilkår. Et engasjement i menighetslivet ble en perfekt arena for å gjøre en litt diffus interesse mer håndgripelig. Morten Marius Larsen skriver for en kristen avis, og han har også filmet en debatt jeg hadde med en svensk religionsforsvarvr for noen år siden. Vi snakket nesten et time om livet, døden, tro, tvil og vårt behov for en mening med livet. Jeg tror ikke du trenger å være interessert i verken religion eller ateisme for å få noe ut av dagens episode. Selv om rammen rundt mitt prosjekt var ateisten versus den troende, så er det først og fremst de psykologiske og filosofiske aspektene som ble viktig i boken som altså heter «psykologens Journal». I denne episoden skal du får høre samtalen med Morten Marius, men før det skal jeg presentere artikkelen han skrev på bakgrunn av denne samtalen. Morten Marius Larsen var en svært hyggelig mann og en god journalist.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Psykologens JournalDenne episoden er altså basert på boken hvor jeg selv forsøker å utforske forholdet mellom ateisten og den troende, og jeg gjør det med meg selv som "prøvekanin". Er det mulig at store meningsforskjeller, i kraft av ulike livssyn, kan møtes for å oppnå noe mer en krangling og evinnelig debatt? Min hypotese var at dialog mellom mennesker med ulike perspektiver kan ta oss dypere inn i livets mest sentrale spørsmål, og det er nettopp det jeg har forsøkt i boken Psykologens Journal. Liker du forholdet mellom psykolog, selvutvikling, psykisk helse, filosofi, tro og tvil, så håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å anskaffe deg "Psykologens journal" til best pris med gratis frakt og rask levering. Takk for at du hører på SinnSyn.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen velger å ikke få barn. Noen ønsker seg barn, men kan ikke få barn. Noen har barn og klager over alt maset. Denne artikkelen og dagens episode av SinnSyn handler om forholdet mellom barn og et meningsfullt liv. Er det egentlig en sammenheng? Og hva er meningen med livet? Å svare på disse spørsmålene er et (over)ambisiøst mål for dagens episode.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Cicilie Hoxmark lager en podcast om å være barnløs. Hun kom på besøk til mitt kontor 19. mars 2019 for å snakke om barn og meningen med livet. Spørsmålet var dypest sett om det å få barn er meningen med livet. Umiddelbart vil jeg selvfølgelig si at det ikke finnes én mening med livet, men når det er sagt, kan man gjerne snakke om ulike veier til et meningsfullt liv. For meg personlig betyr barna veldig mye. Jeg elsker dem over alt på jord, men det er også de som er hovedkilden til frustrasjon og bekymring. Jeg vil påstå at livet mitt har blitt langt mer meningsfullt etter at jeg fikk barn, og i denne episoden snakker jeg litt om hvorfor. Jeg legger ikke så mye vekt på den kjærligheten jeg føler til barna, da den på sett og vis er noe jeg bærer på innsiden og kanskje vegrer meg litt for å utpensle i en podcast. Jeg inntar et litt mer intellektuelt standpunkt og reflekterer over hvilke aspekter ved det å ha barn som kan besørge et mer meningsfullt liv. Det er ikke åpenbart at lite søvn på natta, masse bekymring, ingen fritid, mye mas og et enormt stort ansvar skal gjøre livet så mye bedre, og kanskje gjør det ikke livet så mye bedre, men jeg har det likevel mye bedre etter at jeg fikk barn. Det er først og fremst kjærligheten jeg har til disse små menneskene, med det er også andre faktorer som jeg mener er sentrale faktorer i et meningsfullt liv. Jeg påstår på ingen måte at barn er meningen med livet, men det kan være svært meningsbærende for mange, inkludert meg selv. I løpet av samtalen forsøker jeg å begrunne hvilke faktorer jeg mener er sentrale for å leve mest mulig meningsfulle og gode liv, og det er faktorer som man kan inkludere i livet uten barn. Å tro at barn er det som konstituerer all mening i et menneskeliv er sneversynt og feil, så vidt jeg kan se, men å tenke litt grundigere gjennom hvilke ingredienser og strategier man kan implementere for å få et meningsfullt liv, tror jeg er veldig viktig, og det er nettopp det vi forsøker å gjøre i dagens episode. Etter samtalen kommer jeg på 1000 andre ting jeg tror kan berike livet ganske mye, men det får vi spare til kommende episoder her på SinnSyn. Meningen med livet er et enormt stort tema, og vi kan ikke håpe på annet enn å skrape litt i overflaten, men jeg håper vi ansporer potensielle lyttere til å tenke litt mer på dette etter å ha hørt denne episoden av SinnSyn.I forkant av samtalen sendte Cecile meg følgende spørsmål-Er barn meningen med livet?-Hva er forskjell på mening og lykke?-Hva er det som gir oss mening?-Hvorfor er vi så opptatt av at livet må kjennes meningsfylt?-Er samfunnet for mye bygget rundt barnefamilier, hva med de som faller utenfor?Jeg tror ikke vi svarte fullstendig på alle sammen, men vi holdt på i nesten halvannen time, så noe må vi ha fått med oss.Før vi går til samtalen med Cecilie, vil jeg lese et lite utdrag fra min siste bok som heter «Psykologens Journal». Det var via dette prosjektet jeg selv forsøkte å utforske meningen med livet i møte med religiøse mennesker. Jeg er selv en ateist, i beste fall en agnostiker, men jeg er interessert i livets store spørsmål, og jeg fant mange mennesker med de samme interessene i religiøse kretser.Det var en interessant reise i motstridende ideer som jeg mener tok meg dypere inn i de viktige spørsmålene, og blant annet var meningen med livet et slags gjennomgangstema i boken. Het får du et lite utdrag hvor jeg reflekterer over barn og videreføring av egne gener koblet opp mot meningen med livet.Ønsker du å fordype deg i meningen med livet, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på linken herhttps://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/ for å anskaffe deg boka. Fra min side, webPsykologen.no, får du "Psykologens journal" til best pris med gratis frakt og rask levering. Takk for at du hører på SinnSyn.KilderDawkins, R. (1997): Is Science a Religion? I: The Humanist, January/February(Vol. 57, No. 1).Dawkins, R. (1998). Unweaving the Rainbow: Science, Delusion and the Appetite forWonder. New York: Houghton Mifflin Harcourt.Dawkins, R. (2006). The God Delusion. Storbritannia: Bantam Press a division ofTransworld Publishers.Dawkins, R. (2008). The genius of Charles Darwin. TV dokumentar på Channel 4,UK.Dawkins, R. (2009). Det egoistiske genet. Oslo: Humanist forlag. Dawkins, R. (2009). Gud – en vrangforestilling. Oslo: Monstro bok.Dawkins, R. (2012). The Magic of Reality: Illustrated Children’s Edition.Random House Children’s Publishers UK.Dawkins, R. (2013). Den magiske virkeligheten – hvordan vi kan vite hva somegentlig er sant. Oslo: Humanist forlag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen velger å ikke få barn. Noen ønsker seg barn, men kan ikke få barn. Noen har barn og klager over alt maset. Denne artikkelen og dagens episode av SinnSyn handler om forholdet mellom barn og et meningsfullt liv. Er det egentlig en sammenheng? Og hva er meningen med livet? Å svare på disse spørsmålene er et (over)ambisiøst mål for dagens episode.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Cicilie Hoxmark lager en podcast om å være barnløs. Hun kom på besøk til mitt kontor 19. mars 2019 for å snakke om barn og meningen med livet. Spørsmålet var dypest sett om det å få barn er meningen med livet. Umiddelbart vil jeg selvfølgelig si at det ikke finnes én mening med livet, men når det er sagt, kan man gjerne snakke om ulike veier til et meningsfullt liv. For meg personlig betyr barna veldig mye. Jeg elsker dem over alt på jord, men det er også de som er hovedkilden til frustrasjon og bekymring. Jeg vil påstå at livet mitt har blitt langt mer meningsfullt etter at jeg fikk barn, og i denne episoden snakker jeg litt om hvorfor. Jeg legger ikke så mye vekt på den kjærligheten jeg føler til barna, da den på sett og vis er noe jeg bærer på innsiden og kanskje vegrer meg litt for å utpensle i en podcast. Jeg inntar et litt mer intellektuelt standpunkt og reflekterer over hvilke aspekter ved det å ha barn som kan besørge et mer meningsfullt liv. Det er ikke åpenbart at lite søvn på natta, masse bekymring, ingen fritid, mye mas og et enormt stort ansvar skal gjøre livet så mye bedre, og kanskje gjør det ikke livet så mye bedre, men jeg har det likevel mye bedre etter at jeg fikk barn. Det er først og fremst kjærligheten jeg har til disse små menneskene, med det er også andre faktorer som jeg mener er sentrale faktorer i et meningsfullt liv. Jeg påstår på ingen måte at barn er meningen med livet, men det kan være svært meningsbærende for mange, inkludert meg selv. I løpet av samtalen forsøker jeg å begrunne hvilke faktorer jeg mener er sentrale for å leve mest mulig meningsfulle og gode liv, og det er faktorer som man kan inkludere i livet uten barn. Å tro at barn er det som konstituerer all mening i et menneskeliv er sneversynt og feil, så vidt jeg kan se, men å tenke litt grundigere gjennom hvilke ingredienser og strategier man kan implementere for å få et meningsfullt liv, tror jeg er veldig viktig, og det er nettopp det vi forsøker å gjøre i dagens episode. Etter samtalen kommer jeg på 1000 andre ting jeg tror kan berike livet ganske mye, men det får vi spare til kommende episoder her på SinnSyn. Meningen med livet er et enormt stort tema, og vi kan ikke håpe på annet enn å skrape litt i overflaten, men jeg håper vi ansporer potensielle lyttere til å tenke litt mer på dette etter å ha hørt denne episoden av SinnSyn.I forkant av samtalen sendte Cecile meg følgende spørsmål-Er barn meningen med livet?-Hva er forskjell på mening og lykke?-Hva er det som gir oss mening?-Hvorfor er vi så opptatt av at livet må kjennes meningsfylt?-Er samfunnet for mye bygget rundt barnefamilier, hva med de som faller utenfor?Jeg tror ikke vi svarte fullstendig på alle sammen, men vi holdt på i nesten halvannen time, så noe må vi ha fått med oss.Før vi går til samtalen med Cecilie, vil jeg lese et lite utdrag fra min siste bok som heter «Psykologens Journal». Det var via dette prosjektet jeg selv forsøkte å utforske meningen med livet i møte med religiøse mennesker. Jeg er selv en ateist, i beste fall en agnostiker, men jeg er interessert i livets store spørsmål, og jeg fant mange mennesker med de samme interessene i religiøse kretser.Det var en interessant reise i motstridende ideer som jeg mener tok meg dypere inn i de viktige spørsmålene, og blant annet var meningen med livet et slags gjennomgangstema i boken. Het får du et lite utdrag hvor jeg reflekterer over barn og videreføring av egne gener koblet opp mot meningen med livet.Ønsker du å fordype deg i meningen med livet, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på linken herhttps://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/ for å anskaffe deg boka. Fra min side, webPsykologen.no, får du "Psykologens journal" til best pris med gratis frakt og rask levering. Takk for at du hører på SinnSyn.KilderDawkins, R. (1997): Is Science a Religion? I: The Humanist, January/February(Vol. 57, No. 1).Dawkins, R. (1998). Unweaving the Rainbow: Science, Delusion and the Appetite forWonder. New York: Houghton Mifflin Harcourt.Dawkins, R. (2006). The God Delusion. Storbritannia: Bantam Press a division ofTransworld Publishers.Dawkins, R. (2008). The genius of Charles Darwin. TV dokumentar på Channel 4,UK.Dawkins, R. (2009). Det egoistiske genet. Oslo: Humanist forlag. Dawkins, R. (2009). Gud – en vrangforestilling. Oslo: Monstro bok.Dawkins, R. (2012). The Magic of Reality: Illustrated Children’s Edition.Random House Children’s Publishers UK.Dawkins, R. (2013). Den magiske virkeligheten – hvordan vi kan vite hva somegentlig er sant. Oslo: Humanist forlag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi fortsetter samtalen fra forrige uke ved å legge ut på den «moralske motorveien». Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer. Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse. Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter.Moralfilosofi er et stort tema fullt av intrikate dilemmaer. I diskusjon med troende mennesker koker det ofte ned til to posisjoner: Det ene er moralsk objektivitet, og det andre er moralsk relativitet. Moralsk objektivitet er troen på at moralske verdier og plikter er virkelige og bindende. Det vil si at moralske føringer er tuftet på objektive lover gitt oss av en overnaturlig kraft, og da vanligvis Gud. Moralen er noe som er forankret utenfor oss selv, og det er denne posisjonen de fleste troende tilhører. Moralsk objektivitet er også bakteppet for teorien om menneskets syndige natur. Når vi mennesker gjør noe moralsk forkastelig, begår vi ikke bare en urett mot hverandre, men også mot Gud, vår skaper.Ateisten vil ofte helle mot moralsk relativitet. Det finnes imidlertid også en del forsøk på å etablere objektive moralske verdier uten å påberope seg Gud, noe Sam Harris prøver seg på i boken The Moral Landscape, men de fleste tro- ende jeg kjenner, mener at disse forsøkene har mislykkes. Jeg er ikke så sikker. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Leif-Egil Reve er med oss, og han vil tilbake til spørsmålet om hvorfor det er noe fremfor ingenting. Jeg påstår at verden muligens er av en helt annen beskaffenhet enn vi tror, at vi kanskje misforstår tid, eller at tid er en illusjon, eller at verden rett og slett er et avansert dataspill som noen i en annen dimensjon har programmert for moro skyld. Før vi går i gang med dagens tema, skal jeg kort introdusere argumentet som påstår at verden muligens er en datasimulering. Det var også et tema jeg funderte mye på når jeg skrev «Psykologens journal», og det er en tematikk som for alvor ble introdusert av den svenske filosofen Nick Bostrom i 2003. Da får du et kort utdrag fra «Psykologens journal» og tanker om en verden i «Matrix-stil». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lyssnare tycker att Marit är för sträng (surprise..!) & Psykologens 5 punkter innan ni flyttar ihop. ”Kan jag skiljas en andra gång?” & Då flyttar kärleken från partnern till barnen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig, men jeg velger å inkludere kritikken av dagens episode her. Under kan du lese mailen fra den personen som ga uttrykk for mest sårhet og skuffelse etter arrangementet på Arkivet. Det er tydelig at innsenderen har blir rystet etter samtalen og følte seg trampet på og latterliggjort. Kanskje du burde høre selve lydopptaket og samtalen før du selv tar stilling i saken. Her er mailen:"Hei, jeg var på temakveld om psykisk helse på arkivet i går. Nå sitter jeg her midt på natta og får ikke sove. Jeg begriper ikke at "ordstyrer" lot de to deltakerne, psykologen og kulturredaktøren få holde på med sin interne diskusjon om religion, og la samtalen få utarte på den måten som den gjorde! Jeg personlig, og sikkert flere i salen, har hatt stor trøst i å tro på Gud. For min del har det at jeg tror Gud elsker meg, gjort livet verdt å leve, etter å ha manglet omsorg og kjærlighet fra mennesker gjennom hele livet. Latterliggjøringen av mennesker som tror på Gud som foregikk for åpen mikrofon i går, sjokkerte meg og såret meg dypt inn i sjelen. Min tro er skjør, men livsviktig for meg, men her fikk jeg passet påskrevet: Å tro på Gud er synonymt med å være "teit"/på 4-års-stadiet/overtroisk m.m En stor undersøkelse ved universiteter i Norge nylig, viser at 90 % av kristne studenter, skjuler sin tro for medstudentene, av frykt for å bli latterliggjort og utestengt! Dette burde bekymre kulturredaktøren, særlig siden hun sier hun er engasjert i unges psykiske helse. Hennes opptreden i går er direkte med på å skape følelse av utenforskap og derved dårlig psykisk helse hos et stort antall mennesker og bidrar til skamfølelse og ensomhet hos unge kristne mennesker! Makan til dobbeltmoral skal man lete lenge etter!! Dette var bare ondskapsfullt! Jeg har ALDRI hørt kristne omtale ateister eller humanetikere på en slik nedlatende måte. Psykologen ble tydeligvis også trengt såpass opp i hjørnet at han følte et veldig behov for å markere at han for all del er enig i at religiøs tro er tullball, men at de gamle "vandrehistoriene" i f.eks Bibelen kan ha noe for seg. Enten er dette noe han virkelig mener, eller så klarte heller ikke han å stå opp mot den fiendskapen kulturredaktøren la for dagen. Hun bør ALDRI få lov å delta på slike arrangementer igjen om hun ikke klarer å vise respekt for menneskers tro og annerledes tenkende enn hennes ufattelig POLITISK KORREKTE, men sneversynte og lite rause meninger! Når såpass fremstående samfunnsdebattanter opptrer på en slik måte I EN SLIK SAMMENHENG, uten å ta hensyn til at mange faktisk har som sin eneste trøst, at Gud finnes og bryr seg om dem, så bør hun hun ikke få taletid i deres regi. PS: jeg har god utdannelse og regner meg som et reflektert menneske og kunne ikke drømt om å snakke om NOEN på den måten særlig kulturredaktøren gjorde i går!Til slutt: det som trigget meg til å skrive til dere om dette, er ikke først og fremst min egen sårede sjel, men at det stod to godt voksne kvinner på parkeringsplassen etter møtet og gråt fordi de følte seg mobbet og stemplet av kulturredaktøren. Jeg ønsker at kulturredaktøren og psykologspesialisten får denne tilbakemeldingen, samt ordstyrer, som ikke stoppet hetsen.Mulig jeg tar dette videre til hver enkelt av disse selv også, eller går ut offentlig med det, da jeg satte mobilen på lydopptak og virkelig hører på nytt hvor graverende dette var!"Det var altså mailen fra en av gjestene på Arkivet, og den kom ikke til meg direkte, men til arrangøren. Det var arrangøren som videresendte den til meg. Jeg gav min respons tilbake til arrangøren, men den ble nok ikke videresendt. Arrangøren tok et møte med personen og sørget for å skape en god dialog med vedkommende. Det synes jeg var fint gjort. Selv skrev jeg følgende tilbake:"Hei og takk for sist! Jeg har ikke så veldig mye å si til dette. Jeg står inne for det jeg sier, men har en "stil" som kanskje kan oppleves litt "brå". Jeg mener uansett at det reflekterer den jeg er og hvordan jeg tenker. Fint med innspill og jeg kan saktens forsøke å være mer sensitiv, men samtidig tror jeg at jeg mister en god del dersom jeg lytter for mye til denne typen innsigelser (her kan man jo snakke om kastraksjonsangst, noe jeg tematiserte på UIA når en student sendte inn en klage på at jeg bannet for mye). Hvis man blir så lei seg at man står på plassen og gråter etter denne kvelden, har man nok en veldig lav toleranse for "skarpe kanter". Det finnes jo også en del morlaposører som henter mye påfyll i følelsen av å være krenket. Som terapeut burde jeg nok hatt mer omsorg og ydmykhet ovenfor denne typen innspill, men dessverre mangler jeg noe på dette området. En god terapeut skal støtte folk og gi dem omsorg når det trengs, men han skal også "bokse folk i nyrene" for å få til forandring. Jeg er dårlig på det første og god på det andre, og dermed oppstår nok denne typen opplevelser av meg fra tid til annen. Fint at dere har snakket med disse to og "ryddet opp" litt for oss :-) Takk for det."Ydmykhet og gjennomslagskraftKanskje burde jeg vært enda mer ydmyk. Jeg skjønner virkelig at folk henter mye i religion, men jeg mener jo også at det foregår såpass mye faenskap i Guds navn at det må adresseres. Når sant skal sies, så opplevde jeg meg selv som kveldens religionsforsvarer. Religion er uansett et veldig vanskelig terreng, og mitt mål med Psykologens journal har vært å utforske dette terreng og se på muligheter for å manøvrere uten å sensurere seg selv for mye og uten at folk blir skadelidende. Her har jeg åpenbart ikke lykkes ovenfor innsenderen, og det tar jeg til etterretning.Dessverre har jeg andre eksempler på at jeg selv er fornøyd med et arrangement eller en episode på SinnSyn, mens andre har svært negative reaksjoner. Jeg husker eksempelvis at jeg var på Filosofifestivalen i Kragerø og snakket med gutta i dialogisk. Det ble en episode jeg selv synes var ganske morsom og fin, men også da fikk jeg tilbakemelding på at jeg virket litt kjepphøy, lite hensynsfull og tidvis respektløs. Jeg hadde en litt sleivete holdning, noe som jeg burde holde meg for god for, i alle fall i rollen som psykolog. Slike tilbakemeldinger tar jeg på alvor, men jeg legger ikke helt om stilen på grunn av det. Det er selvfølgelig litt leit å høre, men også viktig. For å avhjelpe min egen dårlig samvittighet i slike tilfeller så tenker jeg at jeg innerst inne er litt mer ydmyk enn det som kommer frem i mine foredrag og samtaler. Jeg vet at mye av det jeg sier mener jeg litt, men ikke fullt så voldsomt som jeg "kaster det ut". Temperaturen og kraften i det jeg sier er nok en del for å holde folk våkne. Jeg er redd for at for mange nyanser og forbehold kan bli litt tamt, samtidig som jeg ikke ønsker å fremstå alt for bombastisk. Det er i dette landskapet jeg stadig lærer noe nytt, og da er denne typen tilbakemeldinger gull verdt. Jeg er sikker på at ikke alle opplevde dagens episode slik som innsenderen, men det at noen faktisk opplever det slik, tar jeg med meg videre. Hvis du nå har hørt på episoden, og har innspill som kan opplyse meg enda mer, setter jeg stor pris på tilbakemeldinger i kommentarfelt under. Takk for din mening!Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig, men jeg velger å inkludere kritikken av dagens episode her. Under kan du lese mailen fra den personen som ga uttrykk for mest sårhet og skuffelse etter arrangementet på Arkivet. Det er tydelig at innsenderen har blir rystet etter samtalen og følte seg trampet på og latterliggjort. Kanskje du burde høre selve lydopptaket og samtalen før du selv tar stilling i saken. Her er mailen:"Hei, jeg var på temakveld om psykisk helse på arkivet i går. Nå sitter jeg her midt på natta og får ikke sove. Jeg begriper ikke at "ordstyrer" lot de to deltakerne, psykologen og kulturredaktøren få holde på med sin interne diskusjon om religion, og la samtalen få utarte på den måten som den gjorde! Jeg personlig, og sikkert flere i salen, har hatt stor trøst i å tro på Gud. For min del har det at jeg tror Gud elsker meg, gjort livet verdt å leve, etter å ha manglet omsorg og kjærlighet fra mennesker gjennom hele livet. Latterliggjøringen av mennesker som tror på Gud som foregikk for åpen mikrofon i går, sjokkerte meg og såret meg dypt inn i sjelen. Min tro er skjør, men livsviktig for meg, men her fikk jeg passet påskrevet: Å tro på Gud er synonymt med å være "teit"/på 4-års-stadiet/overtroisk m.m En stor undersøkelse ved universiteter i Norge nylig, viser at 90 % av kristne studenter, skjuler sin tro for medstudentene, av frykt for å bli latterliggjort og utestengt! Dette burde bekymre kulturredaktøren, særlig siden hun sier hun er engasjert i unges psykiske helse. Hennes opptreden i går er direkte med på å skape følelse av utenforskap og derved dårlig psykisk helse hos et stort antall mennesker og bidrar til skamfølelse og ensomhet hos unge kristne mennesker! Makan til dobbeltmoral skal man lete lenge etter!! Dette var bare ondskapsfullt! Jeg har ALDRI hørt kristne omtale ateister eller humanetikere på en slik nedlatende måte. Psykologen ble tydeligvis også trengt såpass opp i hjørnet at han følte et veldig behov for å markere at han for all del er enig i at religiøs tro er tullball, men at de gamle "vandrehistoriene" i f.eks Bibelen kan ha noe for seg. Enten er dette noe han virkelig mener, eller så klarte heller ikke han å stå opp mot den fiendskapen kulturredaktøren la for dagen. Hun bør ALDRI få lov å delta på slike arrangementer igjen om hun ikke klarer å vise respekt for menneskers tro og annerledes tenkende enn hennes ufattelig POLITISK KORREKTE, men sneversynte og lite rause meninger! Når såpass fremstående samfunnsdebattanter opptrer på en slik måte I EN SLIK SAMMENHENG, uten å ta hensyn til at mange faktisk har som sin eneste trøst, at Gud finnes og bryr seg om dem, så bør hun hun ikke få taletid i deres regi. PS: jeg har god utdannelse og regner meg som et reflektert menneske og kunne ikke drømt om å snakke om NOEN på den måten særlig kulturredaktøren gjorde i går!Til slutt: det som trigget meg til å skrive til dere om dette, er ikke først og fremst min egen sårede sjel, men at det stod to godt voksne kvinner på parkeringsplassen etter møtet og gråt fordi de følte seg mobbet og stemplet av kulturredaktøren. Jeg ønsker at kulturredaktøren og psykologspesialisten får denne tilbakemeldingen, samt ordstyrer, som ikke stoppet hetsen.Mulig jeg tar dette videre til hver enkelt av disse selv også, eller går ut offentlig med det, da jeg satte mobilen på lydopptak og virkelig hører på nytt hvor graverende dette var!"Det var altså mailen fra en av gjestene på Arkivet, og den kom ikke til meg direkte, men til arrangøren. Det var arrangøren som videresendte den til meg. Jeg gav min respons tilbake til arrangøren, men den ble nok ikke videresendt. Arrangøren tok et møte med personen og sørget for å skape en god dialog med vedkommende. Det synes jeg var fint gjort. Selv skrev jeg følgende tilbake:"Hei og takk for sist! Jeg har ikke så veldig mye å si til dette. Jeg står inne for det jeg sier, men har en "stil" som kanskje kan oppleves litt "brå". Jeg mener uansett at det reflekterer den jeg er og hvordan jeg tenker. Fint med innspill og jeg kan saktens forsøke å være mer sensitiv, men samtidig tror jeg at jeg mister en god del dersom jeg lytter for mye til denne typen innsigelser (her kan man jo snakke om kastraksjonsangst, noe jeg tematiserte på UIA når en student sendte inn en klage på at jeg bannet for mye). Hvis man blir så lei seg at man står på plassen og gråter etter denne kvelden, har man nok en veldig lav toleranse for "skarpe kanter". Det finnes jo også en del morlaposører som henter mye påfyll i følelsen av å være krenket. Som terapeut burde jeg nok hatt mer omsorg og ydmykhet ovenfor denne typen innspill, men dessverre mangler jeg noe på dette området. En god terapeut skal støtte folk og gi dem omsorg når det trengs, men han skal også "bokse folk i nyrene" for å få til forandring. Jeg er dårlig på det første og god på det andre, og dermed oppstår nok denne typen opplevelser av meg fra tid til annen. Fint at dere har snakket med disse to og "ryddet opp" litt for oss :-) Takk for det."Ydmykhet og gjennomslagskraftKanskje burde jeg vært enda mer ydmyk. Jeg skjønner virkelig at folk henter mye i religion, men jeg mener jo også at det foregår såpass mye faenskap i Guds navn at det må adresseres. Når sant skal sies, så opplevde jeg meg selv som kveldens religionsforsvarer. Religion er uansett et veldig vanskelig terreng, og mitt mål med Psykologens journal har vært å utforske dette terreng og se på muligheter for å manøvrere uten å sensurere seg selv for mye og uten at folk blir skadelidende. Her har jeg åpenbart ikke lykkes ovenfor innsenderen, og det tar jeg til etterretning.Dessverre har jeg andre eksempler på at jeg selv er fornøyd med et arrangement eller en episode på SinnSyn, mens andre har svært negative reaksjoner. Jeg husker eksempelvis at jeg var på Filosofifestivalen i Kragerø og snakket med gutta i dialogisk. Det ble en episode jeg selv synes var ganske morsom og fin, men også da fikk jeg tilbakemelding på at jeg virket litt kjepphøy, lite hensynsfull og tidvis respektløs. Jeg hadde en litt sleivete holdning, noe som jeg burde holde meg for god for, i alle fall i rollen som psykolog. Slike tilbakemeldinger tar jeg på alvor, men jeg legger ikke helt om stilen på grunn av det. Det er selvfølgelig litt leit å høre, men også viktig. For å avhjelpe min egen dårlig samvittighet i slike tilfeller så tenker jeg at jeg innerst inne er litt mer ydmyk enn det som kommer frem i mine foredrag og samtaler. Jeg vet at mye av det jeg sier mener jeg litt, men ikke fullt så voldsomt som jeg "kaster det ut". Temperaturen og kraften i det jeg sier er nok en del for å holde folk våkne. Jeg er redd for at for mange nyanser og forbehold kan bli litt tamt, samtidig som jeg ikke ønsker å fremstå alt for bombastisk. Det er i dette landskapet jeg stadig lærer noe nytt, og da er denne typen tilbakemeldinger gull verdt. Jeg er sikker på at ikke alle opplevde dagens episode slik som innsenderen, men det at noen faktisk opplever det slik, tar jeg med meg videre. Hvis du nå har hørt på episoden, og har innspill som kan opplyse meg enda mer, setter jeg stor pris på tilbakemeldinger i kommentarfelt under. Takk for din mening!Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har besøk av Leif Egil Reve. Han jobber som ungdomsleder for en menighet rett utenfor Kristiansand, han studerer filosofi og han er en utrolig hyggelig fyr. Dette er andre del av samtalen hvor vi fokuserer på argumenter for å tro på Gud. Spørsmålet er egentlig om det finnes bevis for å tro på Guds eksistens. Som vanlig kommer vi på ingen måte i mål. I forrige episode diskutert vi først og fremst hvorfor universet eksisterer og hvordan det kan ha seg at det oppstod i utgangspunktet. Dersom vi godtar at noen eller noe har skapt dette universet, så kan ikke dette noe eller noen selv være en del av universet, og da havner vi på en vag antakelse om at det finnes ett eller annet metafysisk som ligger bak vår eksistens. Jeg er ikke overbevist om dette, men Rune og Leif Egil er overbeviste. Dernest er de også overbeviste om at det er Kristendommen som har den beste forklaringen på dette allmektige fenomenet som ligger bak vår eksistens - Altså Gud. I denne episoden fortsetter vi samtalen, og ett av spørsmålene som duker opp er hvorvidt det finnes èn eller flere veier til det åndelige. Er det slik at det kun er Jesus som er veien, lsannheten og livet, eller kan det hende at alle de store visdomstradisjonene representerer veier til det åndelige, og hva er nå egentlig det åndelige vi er på vei mot. Spørsmålene er mange, og vi baler videre på den uransakelige veien mot mer innsikt, og heldigvis med kyndig hjelp fra Leif Egil Reve.De som har hørt litt på denne podcasten, vet at jeg har skrevet en bok om mitt møte med kristendom. Jeg er en skeptiker og ateist, eller en agnostiker, men jeg forsøker virkelig å komme til bunns i en del av de påstandene som verserer om menneskets eksistensielle betingelser. Boken heter «Psykologens journal», og den kom ut på høsten 2018. Du kan få med deg boklanseringen i episode 11her på «pastoren og psykologen». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi møter psykolog Tine Fjeldstad for en prat om alt fra hjernerystelser og neurofatigue til popcornhjerne og hva sosiale medier gjør med oss. Hun gir deg en oversikt over hva som er forskjellen på coach og psykolog, hva som er viktig for normal kognitiv utvikling og mye mer. Vi koste oss!

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Vi undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen.7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.Det første jeg ønsket å utforske denne dagen var psykedeliske stoffer. Psykedelika har vært tabu og forbudt i mange år, men i senere tid har interessen for disse potente stoffene nådd nye høyder. Flere interessante forskningsprosjekter iverksettes og den kjente journalisten Michael Pollan kom med boken: «How to change your mind – What the New Science of Psychedelics Teaches Us about Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendenc». Ofte assosierer man psykedelika med hasj røykende hippier og den mer alternative delen av befolkningen, men i senere tid har stuerene og fremragende fagfolk begynt å snakke om psykedelika, noe som gir de forbudt stoffene en ny sjanse i mediebilde, og en ny sjanse til å bevise seg selv på tross av den generelle befolkningens iboende skepsis. Dette synes jeg er uhyre interessant.For meg begynte denne interessen for 15 år siden da jeg blant annet leste mange bøker av Thimothy Leary og andre folk i kretsen rundt den kontroversielle LSD psykiateren. Jeg bodde i Danmark og var tettere på miljøer som hadde lignende interesser. Siden har jeg forlatt dette feltet i flere år, men så har det langsomt kommet tilbake og jeg leste boken til Michal Pollan.Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin og DMT på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg ønsket å behandle på første del av fagdagen ved Distrisktspykiatrisk senter på Solvang. For å trenge inn i dette feltet, inviterte jeg en person jeg både beundrer og frykter litt. Det er en person jeg har møtt tidligere på filosofifestivalen i Kragerø, og det er en person jeg har skrevet en del om i den siste boken min, Psykologens journal. Det er professor i filosofi, Ole Martin Moen.Han er virkelig en fascinerende person med en formidabel evne til å tenke annerledes og nytt om mange kontroversielle temaer. For tiden arbeider han med spørsmålet om hva vil det si å være i nød. Han kan kanskje kalles for en moralfilosof, og det kan nevnes at han definerer seg som transhumanist. Transhumanismen adskiller seg fra humanismen ved at den tar til etterretning og oppmuntrer de radikale forandringer i naturen av menneskets muligheter som blir følgene av forskjellige vitenskapelige nyvinninger. Det er masse andre interessante og spennende ting man kunne sagt om Ole Martin Moen, men det blir litt på siden av poenget i denne episoden. Tema for vårt møte var ikke transumanisme eller moralfilosofi, men spørsmålet om potensiale i bruk av psykedeliske stoffer. Med meg i samtalen har jeg også Terje Thesen som er en god kollega og psykiater ved DPS Solvang. Sammen forsøke vi å utforske forholdet mellom psykedeliske stoffer, psykiske lidelser, meditasjon, selvinnsikt og spiritualitet. For meg var det veldig stimulerende å snakke med Ole Martin om dette, og jeg håper du også kan få noe ut av samtalen.Synes du denne typen tematikk er interessant, så kan du få med deg resten av samtalen i neste episode. Da åpner vi også for spørsmål fra publikum, og det er er ikke til å stikke under en stol at enkelte av deltakerne, som altså jobber i psykisk helsevern, er litt skeptiske til psykedelika. Mer om dette i neste episode (#105). Jeg vil også nevne at jeg har skrevet en del om ideene til Ole Martin i boken som heter «Psykologens journal». Jeg er langt i fra enig med Ole Martin på mange områder, men denne mannen fascinerer meg. Han er en god sparringspartner når målet er å se en sak fra så mange vinkler som mulig. Er du mer interessert i bevissthet, menneskets psyke, virkelighetstunneler, spiritualitet og lignede temaer, anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper Psykologens journal fra linken her. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Vi undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen.7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.Det første jeg ønsket å utforske denne dagen var psykedeliske stoffer. Psykedelika har vært tabu og forbudt i mange år, men i senere tid har interessen for disse potente stoffene nådd nye høyder. Flere interessante forskningsprosjekter iverksettes og den kjente journalisten Michael Pollan kom med boken: «How to change your mind – What the New Science of Psychedelics Teaches Us about Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendenc». Ofte assosierer man psykedelika med hasj røykende hippier og den mer alternative delen av befolkningen, men i senere tid har stuerene og fremragende fagfolk begynt å snakke om psykedelika, noe som gir de forbudt stoffene en ny sjanse i mediebilde, og en ny sjanse til å bevise seg selv på tross av den generelle befolkningens iboende skepsis. Dette synes jeg er uhyre interessant.For meg begynte denne interessen for 15 år siden da jeg blant annet leste mange bøker av Thimothy Leary og andre folk i kretsen rundt den kontroversielle LSD psykiateren. Jeg bodde i Danmark og var tettere på miljøer som hadde lignende interesser. Siden har jeg forlatt dette feltet i flere år, men så har det langsomt kommet tilbake og jeg leste boken til Michal Pollan.Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin og DMT på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg ønsket å behandle på første del av fagdagen ved Distrisktspykiatrisk senter på Solvang. For å trenge inn i dette feltet, inviterte jeg en person jeg både beundrer og frykter litt. Det er en person jeg har møtt tidligere på filosofifestivalen i Kragerø, og det er en person jeg har skrevet en del om i den siste boken min, Psykologens journal. Det er professor i filosofi, Ole Martin Moen.Han er virkelig en fascinerende person med en formidabel evne til å tenke annerledes og nytt om mange kontroversielle temaer. For tiden arbeider han med spørsmålet om hva vil det si å være i nød. Han kan kanskje kalles for en moralfilosof, og det kan nevnes at han definerer seg som transhumanist. Transhumanismen adskiller seg fra humanismen ved at den tar til etterretning og oppmuntrer de radikale forandringer i naturen av menneskets muligheter som blir følgene av forskjellige vitenskapelige nyvinninger. Det er masse andre interessante og spennende ting man kunne sagt om Ole Martin Moen, men det blir litt på siden av poenget i denne episoden. Tema for vårt møte var ikke transumanisme eller moralfilosofi, men spørsmålet om potensiale i bruk av psykedeliske stoffer. Med meg i samtalen har jeg også Terje Thesen som er en god kollega og psykiater ved DPS Solvang. Sammen forsøke vi å utforske forholdet mellom psykedeliske stoffer, psykiske lidelser, meditasjon, selvinnsikt og spiritualitet. For meg var det veldig stimulerende å snakke med Ole Martin om dette, og jeg håper du også kan få noe ut av samtalen.Synes du denne typen tematikk er interessant, så kan du få med deg resten av samtalen i neste episode. Da åpner vi også for spørsmål fra publikum, og det er er ikke til å stikke under en stol at enkelte av deltakerne, som altså jobber i psykisk helsevern, er litt skeptiske til psykedelika. Mer om dette i neste episode (#105). Jeg vil også nevne at jeg har skrevet en del om ideene til Ole Martin i boken som heter «Psykologens journal». Jeg er langt i fra enig med Ole Martin på mange områder, men denne mannen fascinerer meg. Han er en god sparringspartner når målet er å se en sak fra så mange vinkler som mulig. Er du mer interessert i bevissthet, menneskets psyke, virkelighetstunneler, spiritualitet og lignede temaer, anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper Psykologens journal fra linken her. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm og jeg boklansering for «psykologens journal». Dette er den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Det er en personlig bok hvor jeg blottlegger min tvil, min usikkerhet og min nesten desperate nysgjerrighet rundt livets store spørsmål. Hva er meningen med livet? Hva skjer når vi dør? Finnes det en Gud? Kan ny teknologi utrangere menneskene? Det er veldig mange store spørsmål som mangler svar, og i den grad det finnes noe svar, så er de som regel så åpne og kompliserte at de først og fremst bidrar med flere ubesvarte spørsmål. Min måte å utforske livets mest intrikate spørsmål på, har vært i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Psykologens journal er en bok hvor psykolog-ateisten, altså meg selv, tar med meg all min tvil inn i menigheter for å se om samtaler med religiøse mennesker kan ta meg dypere ned i våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Denne boken har blitt det mest spennende og mest utfordrende jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv. 2. september 2018 ble «Psykologens journal» sluppet ut i butikkene, og dersom du er interessert, håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å skaffe deg et eksemplar. Her på siden får du boken til best pris med gratis frakt og rask levering. Psykologens journal er ikke en bok som skal misjonere for verken kristendom eller ateisme, men en bok hvor jeg gjør mitt beste forsøk på å trenge inn i livets mysterier i møte med kloke mennesker som tror at det finnes en Gud. Med andre ord håper jeg at dette er en bok for både troende og ikke troende, og kanskje til om med for agnostikere som ikke vet hva de skal tro og ignostikere som i utgangspunktet ikke tenker så mye over livets underfundigheter. I denne episoden av Pastoren & Psykologen skal du få være med på boklansering. En viktig del av prosessen bak «Psykologens Journal» er mine samtaler med Rune Tobiassen. Han var også med meg på boklansering, noe jeg satte stor pris på. Vi hadde leid Håndverkeren i Kristiansand Sentrum, og allerede en time før arrangementet stod det lang kø utenfor lokalet. Egentlig var det kun plass til 200 mennesker, men de presset inn nærmere 300. Det var utrolig gøy at så mange tok turen for å få med seg boklanseringen, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom. Jeg vil også takke alle som følger Pastoren & Psykologen. Vi har hatt en lang pause, men nå har vi planlagt i alle fall 7 nye episoder, sannsynligvis én ny episode hver 14. dag. I slutten av mars 2019 skal vi blant annet til UIA og samtale på noe som heter for skeptikeruka. Det vil altså si at Rune Tobiassen og meg selv er tilbake og blåser liv i Pastoren & Psykologen, og hvis du er en person som synes at det er bra, så kan du hjelpe oss på en ganske konkret måte. Du kan anbefale podcasten til venner og bekjente, dele den i sosiale medier og best av alt; gi den tilbakemeldinger i iTunes. Gode skussmål i iTunes gjør at vi rykker opp på listen, blir mer synlige og forhåpentligvis kan vi på den måten nå ut til flere lyttere som dveler i spenningsfeltet mellom tro og tvil. Takk til alle som allerede har git oss stjerner i iTunes, og tusen takk til alle dere som nå har tenkt til å gjøre det. Anbefalinger og tilbakemeldinger hjelper vårt prosjekt, som altså handler om å stimulere interesse for filosofi, psykologi, teologi og nysgjerrighet rundt livets mest sentrale spørsmål. Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen, og velkommen til boklansering på Håndverkeren i Kristiansand sentrum, en mørk oktoberkveld i 2018. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykologspesialist Harald Victor Knutson var min veileder når jeg begynte å jobbe som psykolog i 2005. Han fulgte meg i godt og vel fem år, og det var særdeles viktig for min tilpasning til og utvikling av psykolog-rollen. Harald er en person jeg beundrer, en person jeg setter høyt og en person som har vært utrolig viktig for meg i i flere faser av mitt yrkesaktive liv. Nå har han skrevet bok om døden, og dette er et tema han har støtt på jevnt og trutt i løpet av sine 40 år som klinisk psykolog og psykoterapeut. Harald Knutson skrev en doktorgrad i 1980 om identitet og fortvilelse, og andre menneskers fortvilelse er noe han har jobbet med nesten hele sitt liv. Jeg gledet meg til denne samtalen, selv om den skulle handle om et dystert og skremmende tema. Harald er en klok mann, en god venn og i dagens episode snakker vi mye om selvmord.Harald har skrevet en bok som heter «Døden den usle: Terapi, forgjengelighet og det siste arbeid». Han har skrevet den sammen Eivind Berthelsen som er teolog fra Universitetet i Oslo. Bertelsen skrev en doktorgrad med tittelen «Far vel» i 2010, og den handlet om fortolkninger av pleiepersonalets erfaringer med det å pleie døende og å stelle avdøde. Berthelsen har arbeidet som prest siden 2001.Bak på boken får vi en kort smakebit på det den presenterer. Her står det at «Den som hører at et menneske ikke lenger ønsker å leve, føler angst. Den som ser et menneske dø, husker det. Når den livreddende ekspertisen har som oppdrag å begrense forgjengeligheten og fjerne lidelsen, er det lett at falske forhåpninger blir medisinen som gis. Når profesjonelle i helsevesenet blir tvunget til å arbeide med mennesker som truer med å avslutte sine liv, blir selvmordet systemets enfant terrible. Døden etterlater seg et møysommelig arbeid. Det er et alminnelig og praktisk kroppsstell, samtidig som det er et begivenhetsrikt rituelt arbeid. Boken henvender seg særlig til profesjoner innenfor helsetjenestene, samt studenter innenfor fagområdet.»I dagens samtale rekker vi ikke på langt nær gjennom denne forholdsvis korte, men rikholdige boken, men fokuserer snarere på et kapittel som handler om selvmord. Spesielt èn passasje i denne boken bet jeg meg merke i, og mye av dagens episode kretser rundt dette tema:"Å møte mennesker som har tanker om å avslutte sitt liv, burde alltid være forankret i en Bubersk jeg-du-relasjon, der det å finne hjem og gjenkjennelse av det menneskelige paradokset må bli tema. Det betyr at vi ikke kan fjerne oss fra våre egne følelser og distansere oss fra den vi møter, for så å beskytte oss selv fra noe som er så tungt. Å håndheve en null-suicid-visjon er likeså en avvisning av menneskets behov for tilhørighet og relasjon, fordi den enkeltes språk som blir forsøkt formidlet igjennom selvmordstanker og ønsker ikke blir hørt og forstått. Ofte er meddelte suicidtanker og -fantasier et desperat rop etter forståelse og engasjement, et dypt ønske om å være del av, og få plass i, et ekte fellesskap. Når vi automatisert trekker fram pålagte prosedyrer og selvmordsrisikovurderinger, kan det hende at vi overhører dette ropet. Tilhørighet og forankring i en mellommenneskelig kontekst blir på mange måter eneste vei «tilbake» til livet." (Knutson og Berthelsen, 2018, p. 54)Jeg har selv jobbet som kliniker i 14 år, og jeg har ikke opplevd å miste pasienter i selvmord. Jeg tror ikke at det sier så mye om meg som kliniker, men jeg tror heller ikke at det bare handler om flaks. Jeg tror at det faktum at vi alltid er opptatt av å skape gode grupper og gruppetilhørighet, er den faktoren som fungerer mest selvmordsforebyggende ved avdelingen hvor jeg jobber. De menneskene som beveger seg mot selvmordet, kan komme tilbake til livet dersom de klarer å etablere seg i et meningsfullt fellesskap, en mulighet vi hele tiden tilstreber ved å lage inkluderende grupper med en åpen og undersøkende kultur.I klippet over kan du altså få høre samtalen jeg hadde med psykologspesialist Harald Victor Knutson om boken han har skrevet om «Døden, den usle». I videoen under kan du se hele samtalen.Det er forlagshuset Commentum som har gitt ut boken, og jeg anbefaler den på det varmeste. Denne boken berørte meg, både rent menneskelig, men også som fagperson. Min vurdering av boken er nok ikke helt objektiv. Jeg betrakter Harald som en god venn og en særdeles viktig kollega og veileder. Som du hørte gjennom dagens episode er han en klok, varm og ydmyk person, og måten han skriver på reflekterer dette. Også den delen som er skrevet av Eivind Berthelsen imponerte og berørte meg. Dette er en prest med en dyp innsikt i mennesket eksistensvilkår. Er du interessert i å anskaffe boken, kan du søke opp Commentum forlag, eller gå inn på din favorittbokhandel på nett. Er du interessert i å høre mer om hva jeg tenker om døden, meningen med livet og relaterte temaer, er dette noe jeg har skrevet mye om i «Psykologens journal». Den boken får du til best pris med rask levering og gratis frakt fra linken her. Før jeg setter endelig punktum for i dag, må jeg ta brodden av et dødsalvorlig tema med et humoristisk innslag. Det er den amerikanske komikeren George Carlin, som for øvrig døde i 2008, som utforsker selvmordet på sin måte.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KildeKnutson, H. V. & Berthelsen, E. (2018).Døden, den usle - terapi, forgjengelighet og det siste arbeid. Sandnes: Forlagshuset Commentum See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykologspesialist Harald Victor Knutson var min veileder når jeg begynte å jobbe som psykolog i 2005. Han fulgte meg i godt og vel fem år, og det var særdeles viktig for min tilpasning til og utvikling av psykolog-rollen. Harald er en person jeg beundrer, en person jeg setter høyt og en person som har vært utrolig viktig for meg i i flere faser av mitt yrkesaktive liv. Nå har han skrevet bok om døden, og dette er et tema han har støtt på jevnt og trutt i løpet av sine 40 år som klinisk psykolog og psykoterapeut. Harald Knutson skrev en doktorgrad i 1980 om identitet og fortvilelse, og andre menneskers fortvilelse er noe han har jobbet med nesten hele sitt liv. Jeg gledet meg til denne samtalen, selv om den skulle handle om et dystert og skremmende tema. Harald er en klok mann, en god venn og i dagens episode snakker vi mye om selvmord.Harald har skrevet en bok som heter «Døden den usle: Terapi, forgjengelighet og det siste arbeid». Han har skrevet den sammen Eivind Berthelsen som er teolog fra Universitetet i Oslo. Bertelsen skrev en doktorgrad med tittelen «Far vel» i 2010, og den handlet om fortolkninger av pleiepersonalets erfaringer med det å pleie døende og å stelle avdøde. Berthelsen har arbeidet som prest siden 2001.Bak på boken får vi en kort smakebit på det den presenterer. Her står det at «Den som hører at et menneske ikke lenger ønsker å leve, føler angst. Den som ser et menneske dø, husker det. Når den livreddende ekspertisen har som oppdrag å begrense forgjengeligheten og fjerne lidelsen, er det lett at falske forhåpninger blir medisinen som gis. Når profesjonelle i helsevesenet blir tvunget til å arbeide med mennesker som truer med å avslutte sine liv, blir selvmordet systemets enfant terrible. Døden etterlater seg et møysommelig arbeid. Det er et alminnelig og praktisk kroppsstell, samtidig som det er et begivenhetsrikt rituelt arbeid. Boken henvender seg særlig til profesjoner innenfor helsetjenestene, samt studenter innenfor fagområdet.»I dagens samtale rekker vi ikke på langt nær gjennom denne forholdsvis korte, men rikholdige boken, men fokuserer snarere på et kapittel som handler om selvmord. Spesielt èn passasje i denne boken bet jeg meg merke i, og mye av dagens episode kretser rundt dette tema:"Å møte mennesker som har tanker om å avslutte sitt liv, burde alltid være forankret i en Bubersk jeg-du-relasjon, der det å finne hjem og gjenkjennelse av det menneskelige paradokset må bli tema. Det betyr at vi ikke kan fjerne oss fra våre egne følelser og distansere oss fra den vi møter, for så å beskytte oss selv fra noe som er så tungt. Å håndheve en null-suicid-visjon er likeså en avvisning av menneskets behov for tilhørighet og relasjon, fordi den enkeltes språk som blir forsøkt formidlet igjennom selvmordstanker og ønsker ikke blir hørt og forstått. Ofte er meddelte suicidtanker og -fantasier et desperat rop etter forståelse og engasjement, et dypt ønske om å være del av, og få plass i, et ekte fellesskap. Når vi automatisert trekker fram pålagte prosedyrer og selvmordsrisikovurderinger, kan det hende at vi overhører dette ropet. Tilhørighet og forankring i en mellommenneskelig kontekst blir på mange måter eneste vei «tilbake» til livet." (Knutson og Berthelsen, 2018, p. 54)Jeg har selv jobbet som kliniker i 14 år, og jeg har ikke opplevd å miste pasienter i selvmord. Jeg tror ikke at det sier så mye om meg som kliniker, men jeg tror heller ikke at det bare handler om flaks. Jeg tror at det faktum at vi alltid er opptatt av å skape gode grupper og gruppetilhørighet, er den faktoren som fungerer mest selvmordsforebyggende ved avdelingen hvor jeg jobber. De menneskene som beveger seg mot selvmordet, kan komme tilbake til livet dersom de klarer å etablere seg i et meningsfullt fellesskap, en mulighet vi hele tiden tilstreber ved å lage inkluderende grupper med en åpen og undersøkende kultur.I klippet over kan du altså få høre samtalen jeg hadde med psykologspesialist Harald Victor Knutson om boken han har skrevet om «Døden, den usle». I videoen under kan du se hele samtalen.Det er forlagshuset Commentum som har gitt ut boken, og jeg anbefaler den på det varmeste. Denne boken berørte meg, både rent menneskelig, men også som fagperson. Min vurdering av boken er nok ikke helt objektiv. Jeg betrakter Harald som en god venn og en særdeles viktig kollega og veileder. Som du hørte gjennom dagens episode er han en klok, varm og ydmyk person, og måten han skriver på reflekterer dette. Også den delen som er skrevet av Eivind Berthelsen imponerte og berørte meg. Dette er en prest med en dyp innsikt i mennesket eksistensvilkår. Er du interessert i å anskaffe boken, kan du søke opp Commentum forlag, eller gå inn på din favorittbokhandel på nett. Er du interessert i å høre mer om hva jeg tenker om døden, meningen med livet og relaterte temaer, er dette noe jeg har skrevet mye om i «Psykologens journal». Den boken får du til best pris med rask levering og gratis frakt fra linken her. Før jeg setter endelig punktum for i dag, må jeg ta brodden av et dødsalvorlig tema med et humoristisk innslag. Det er den amerikanske komikeren George Carlin, som for øvrig døde i 2008, som utforsker selvmordet på sin måte.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KildeKnutson, H. V. & Berthelsen, E. (2018).Døden, den usle - terapi, forgjengelighet og det siste arbeid. Sandnes: Forlagshuset Commentum See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her til aften taler Daniel Cesar med forfatteren bag bogen; "Psykologens guide til at finde kærligheden på nettet - uden at miste sig selv" Heidi Sahlgren. Hun giver blandt andet råd til hvordan man skal tage billeder til sine online dating profiler og til hvordan man generelt får bedst succes med digital dating.

Jørgen Aurebekk tok kontakt fordi han hadde skrevet et lengre manus med tittelen «Gudenes opprinnelse». Han visste at jeg var interessert i religion, og lurte på om jeg kunne se over teksten. Vi avtalte at han tok en tur innom kontoret mitt for å snakke om boken som altså skal hete «Gudenes opprinnelse». Jørgen har mastergrad i teologi og filosofi, og han har derfor en spesiell interesse for temaer som befinner seg i nettopp dette spenningsfeltet mellom religion og filosofi. Jeg har en lignende interesse, noe som har fått lov til utspille seg i boken «Psykologens journal», men jeg har i tillegg til religion og filosofi lagt mye vekt på de psykologiske aspektene.Jørgen innleder boken sin med en forklaring på hans prosjekt. Det lyder som følger:«Denne boken er en kritikk av religion ut fra naturlige forklaringer på religionens opprinnelse, utbredelse og tilbakegang. Med "religion" menes her en generell oppfatning om at det finnes guder, og med "naturlige forklaringer" menes her forklaringer som ikke impliserer at det faktisk finnes guder. Den underliggende logikken i kritikken er som følger: 1) Jo bedre naturlige forklaringer på religionens opprinnelse og oppslutning man finner, 2) jo mer sannsynlig er det at religion har oppstått av naturlige årsaker, og 3) jo mindre sannsynlig er det at religion er et resultat av årsakskjeder som impliserer gudenes eksistens (f.eks. guddommelige åpenbaringer), og 4) jo mindre sannsynlig er det at gudene eksisterer.»Mennesket tror på ting, og de spekulerer over sin egen eksistens. Det har vi gjort i uminnelige tider, men hvorfor. Det er et interessant tema, og i dagens episode blir det også tema her på SinnSyn. Jeg hadde aldri møtt Jørgen før han satt på kontoret mitt i desember 2018. For meg ble det en spennende samtale, men altså med en religionskritisk undertone.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jørgen Aurebekk tok kontakt fordi han hadde skrevet et lengre manus med tittelen «Gudenes opprinnelse». Han visste at jeg var interessert i religion, og lurte på om jeg kunne se over teksten. Vi avtalte at han tok en tur innom kontoret mitt for å snakke om boken som altså skal hete «Gudenes opprinnelse». Jørgen har mastergrad i teologi og filosofi, og han har derfor en spesiell interesse for temaer som befinner seg i nettopp dette spenningsfeltet mellom religion og filosofi. Jeg har en lignende interesse, noe som har fått lov til utspille seg i boken «Psykologens journal», men jeg har i tillegg til religion og filosofi lagt mye vekt på de psykologiske aspektene.Jørgen innleder boken sin med en forklaring på hans prosjekt. Det lyder som følger:«Denne boken er en kritikk av religion ut fra naturlige forklaringer på religionens opprinnelse, utbredelse og tilbakegang. Med "religion" menes her en generell oppfatning om at det finnes guder, og med "naturlige forklaringer" menes her forklaringer som ikke impliserer at det faktisk finnes guder. Den underliggende logikken i kritikken er som følger: 1) Jo bedre naturlige forklaringer på religionens opprinnelse og oppslutning man finner, 2) jo mer sannsynlig er det at religion har oppstått av naturlige årsaker, og 3) jo mindre sannsynlig er det at religion er et resultat av årsakskjeder som impliserer gudenes eksistens (f.eks. guddommelige åpenbaringer), og 4) jo mindre sannsynlig er det at gudene eksisterer.»Mennesket tror på ting, og de spekulerer over sin egen eksistens. Det har vi gjort i uminnelige tider, men hvorfor. Det er et interessant tema, og i dagens episode blir det også tema her på SinnSyn. Jeg hadde aldri møtt Jørgen før han satt på kontoret mitt i desember 2018. For meg ble det en spennende samtale, men altså med en religionskritisk undertone.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det vi kan beskrive kan vi forstå og noen ganger forklare. Det som mangler ord blir ofte usynlig for oss. Språket er hjørnesteinene i vårt mentale liv, og det er det vi bruker for å tenke, men hva om alt vi tenker er feil?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av «Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn.I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den "Lingvistiske Relativitetshypotesen", også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: "Lingvistikkens status som vitenskap", og videreutviklet av Whorf i artikkelen "Vitenskap og språkvitenskap". Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958.Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn.Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.KildeSapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. PrintTAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det vi kan beskrive kan vi forstå og noen ganger forklare. Det som mangler ord blir ofte usynlig for oss. Språket er hjørnesteinene i vårt mentale liv, og det er det vi bruker for å tenke, men hva om alt vi tenker er feil?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Denne gangen er jeg i Mandal. Vi er i biblioteket på kulturhuset og arrangementet er godt besøkt. Nærmere hundre mennesker kom for å høre fylkesleder i Humanetisk forbund Elisabeth Smith og meg selv snakke om at «alt du tenker er feil». Nok en gang et arrangement i regi av humanetisk forbund, og selvfølgelig var alle velkomne uavhengig av livssyn. Jeg var også ute med en ny bok på denne tiden, og turneen rundt i seks byer fra Aust til Vest Agder var også ment som en promotering av «Psykologens journal». Journalen er min personlige og intellektuelle reise i livets store spørsmål, og boken ble en måte for meg å utvide min horisont, noe jeg tror er en viktig mental øvelse for mange av oss. Er du interessert i denne boken, eller noe av de andre bøkene jeg har skrevet, så finnes de som alltid til best pris på min egen bokhandel her på webpsykologen. Bøkene reflekterer mye av tematikken her på SinnSyn, og dermed er det en sjanse for at du vil like bøkene dersom du liker denne SinnSyn.I dagens samtale var tema: «Alt du tenker er feil», noe som kan være en litt provoserende overskrift, men den kan få oss til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Det ble ikke en veldig vanlig setning, og den inneholder sannsynligvis en del feil, men nå står den her. Tematikken er kjent fra SinnSyn i flere tidligere episoder, og det dreier seg om hvordan vårt psykiske maskinere fabrikkerer alle våre opplevelser av verden. Kanskje er det også slik at vi koder alt vi opplever via språket, og da er det avgjørende hvordan vi velger å formulere oss. En optimistisk formulering kan føre til en lettere sinnsstemning og kanskje et bedre utfall, mens en pessimistisk formulering kan skape mismot og maktesløshet som fører til apati og mangel på innsatsvilje i forhold til en forestående utfordring. Det er altså snakk om innsikten som ligger ved kjernen i kognitiv terapi: Det er måten vi tenker på og holdningene våre som i høy grad former livet vårt. Jeg så akkurat filmen som heter Arrival fra 2016. Den handler om lingvisten Louise Banks som leder et elite-team av etterforskere når gigantiske romfartøyer lander på 12 steder rundt om i verden. Det er uklart hva de utenomjordiske vesnene ønsker eller hvorfor de har kommet, og usikkerheten skaper splid mellom ulike nasjoner og jorden befinner seg etterhvert på randen av en global krig. Tiden er knapp når Louise må finne ut hvordan man kan kommunisere med gjestene fra verdensrommet. Her har vi en film hvor helten er en lingvist, altså en ekspert på språk, symbolikk og koder. Når man tenker seg om, er det nettopp evnen til å kommunisere som blir det avgjørende i møte med det ukjente. Kan vi forstå hverandre, kle verden i et sett av symboler som skaper en relasjon? Det er tematikken i Arrival, og i denne sammenheng nevnes en interessant, men også omdiskutert, hypotese som kalles den "Lingvistiske Relativitetshypotesen", også kjent som Sapir-Whorf-hypotesen. Den ble fremsatt av den amerikanske antologen og språkforskeren Sapir i artikkelen: "Lingvistikkens status som vitenskap", og videreutviklet av Whorf i artikkelen "Vitenskap og språkvitenskap". Denne hypotesen hevder at språket spiller en svært viktig rolle i folks liv, ikke bare fordi det er en måte å kommunisere på, men det har innflytelse på folks adferd og deres tenkemåte. Med andre ord, folk som snakker forskjellige språk og dialekter har en tendens til å se verden på forskjellige måter. Teorien går ut på at språket ikke bare påvirker hvordan folk kommuniserer med hverandre, men også hvordan personen med et bestemt språk visualiserer og samhandler med verden på et helt grunnleggende nivå. Dette uløselige forholdet mellom språk og verdenssyn er den underliggende bekymringen, ikke bare for språkbrukere, men også historikere, noe som kommer tydelig frem i filmen «Arrival». Sapirs syn på forholdet mellom språk og kultur er tydelig uttrykt i boken hans som heter «Kultur, språk og personlighet» fra 1958.Sapir hevder at mennesker ikke bare lever i en objektiv verden, og heller ikke bare lever i en bestemt kultur, men lever i en flik av verden farget av språket og uttrykksevnen til de man omgir seg med. Han foreslår at den virkelige verden i stor grad er ubevisst bygget opp på gruppens språkvaner. Med andre ord hører og opplever vi i stor grad det vi gjør fordi språkvanene i vårt samfunn predisponerer visse fortolkninger. I andre kulturer kan de ha et språk som vinkler verden på en helt anen måte, og i så fall lever de også i en helt annen virkelighet. I Arrival er spørsmålet om det er mulig å finne en felles plattform med vesner som har en helt anen uttrykksform, kommer fra en helt annen verden og bebor kropper som er helt annerledes enn våre. Jeg likte filmen godt, og synes språk-hypotesen er interessant. Man kan lure på om vi hadde utvidet vår egen horisont ganske mye ved å lære oss et helt nytt språk. I psykologien handler det mye om å få mer språk på vårt indre liv, nettopp fordi vi kan håndtere våre utfordringer på en helt annen måte når våre mentale utfordringer tematiseres i språket. Før vi klarer å sette ord på vanskelige følelser og ubevisste mønstrer, styrer det livet vårt uten at vi vet det. Når vi kler vårt indre liv i en rikere språkdrakt, har vi muligheten til å få helt nye forståelser og innsikter som i neste omgang kan endre livet dramatisk. Vi kan oppnå et bedre syn på vårt eget sinn, og det er jo derfor denne podcasten heter SinnSyn.Et annet spørsmål er om vi med dagens kommunikasjonsteknologi på 160 tegn på twitter og meldinger fulle av smilefjes og få ord, risikerer å gjøre språket fattigere, og sånn sett trekke ned noen rullegardiner i vår egen hjerne. Vi har mye informasjon, men når det sprer seg via snever koding ender vi kanskje opp som dummere på sikt. Det er jeg ikke sikker på, men det er uansett noe å tenke over når man følger tanken om at språket definerer vårt blikk mot verden på en mer gjennomgripende måte enn man kanskje er klar over.I dagens episode skal vi snakke mer om en variant av språklige dilemmaer. Vi skal altså til Mandal for å snakke om at det du tenker er feil. Altså måten du ser deg selv og verden på er kodet på en måte som ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, selv om vi ofte forholder oss til egne følelser, tanke og meninger som om de er sanne. Jeg mener at det ikke er så lurt, og nå skal du snart få høre hvorfor. Kognitiv psykologi og positiv psykologi gjør denne innsikten om til et viktig omdreiningspunkt i terapeutisk praksis. Dersom det er måten vi tenker på og holdningene våre som former tilværelsen, kan vi tilstrebe å tenke mer positivt for å få en litt mer lystbetont hverdag. Det er en simpel forklaring på positiv psykologi, men her kommer norske grønnsaker som forklarer det litt bedre.KildeSapir, Edward. Culture, Language and Personality. Berkeley: University of California Press, 1958. PrintTAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Bilder fra arrangementet i Mandal kulturhus See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm og jeg boklansering for «psykologens journal». Vi hadde leid et utested i Kristiansand som heter Håndverkeren, og vi var veldig spent på oppmøte. Publikum skuffet ikke. Det var over all forventning. Lokalet tok i overkant av 200 mennesker, men vi presset inn nesten 300 og deretter ble folk dessverre avvist i døra. Det synes jeg var uheldig, men vi hadde virkelig ikke regnet med at så mange mennesker tok turen til en boklansering på en onsdag i oktober. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg tar det virkelig ikke som en selvfølge. Folk var interesserte, positive og i etterkant fikk jeg mange svært skarpsindige innspill fra noen av gjestene. Til de som kom, men ikke fikk plass, håper jeg at dagens episode kan være en ørliten kompensasjon. Her kan dere i alle fall få med dere alt som ble sagt, og nederst i denne posten finner dere videoopptak fra samtalen mellom pastor Rune Tobiassen og meg. Opplegget denne kvelden var at jeg skulle innlede en halvtimes tid for å snakke om prosjektet som endte med boken «Psykologens journal». Deretter skulle vi gå rett inn i prosjektet ved å demonstrere det live. Det vil si at jeg tok med meg en av mine kristne sparringspartnere og hadde en samtale med ham på scene. Jeg har en idé om at den kristne tradisjonen har et enormt potensial, men at flere av de mer konservative menighetene forholder seg til kristendom på en litt barnslig måte. Det var i alle fall et slikt argument jeg forsøkte å lede opp til gjennom innledningen.Lars Aase – Redaktør i Cappelen DammPastor Rune Tobiassen fra Østsida Frikirke i KristiansandJeg vil altså takke publikum for sterkt oppmøte og godt engasjement denne dagen. Jeg vil dernest takke Rune Tobiassen at hun stadig stiller opp for meg å fremmer sine synspunkter. Vi er gode venner, men vi har altså helt forskjellige perspektiver på livets store spørsmål. Jeg vil også takke Lars Aase som introduserte oss og har vært min redaktør gjennom hele prosjektet. Han er å regne som en god venn som alltid stiller opp og håndterer alle ledd i en bokutgivelse med ro og profesjonalitet. En lun og god person å snakke med, og en uvurderlig støtte når man skal forsøke å lande et stort prosjekt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Beskrivelsen av boklanseringen fra Facebook:Psykologen forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Psykologens ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er «Psykologens journal» en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. Denne kvelden skal journalen lanseres. Vi setter psykologen og pastoren på scenen for å se om de på noen måte har kommet videre i debatten. Psykologen er Sondre Risholm Liverød og pastoren er Rune Tobiassen. De er gode venner, men uenige i livets mest sentrale spørsmål.Kan meningsforskjeller ta oss dypere inn i viktige spørsmål, eller blir det bare krangling?Denne kvelden innledes av Sondre Risholm Liverød som beskriver sin reise i livets store spørsmål og møte med mennesker som har helt andre perspektiver enn ham selv. Deretter går vi rett inn i prosessen hvor pastoren og psykologen forsøker å orientere seg i spørsmål som betyr mye for dem begge.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm og jeg boklansering for «psykologens journal». Vi hadde leid et utested i Kristiansand som heter Håndverkeren, og vi var veldig spent på oppmøte. Publikum skuffet ikke. Det var over all forventning. Lokalet tok i overkant av 200 mennesker, men vi presset inn nesten 300 og deretter ble folk dessverre avvist i døra. Det synes jeg var uheldig, men vi hadde virkelig ikke regnet med at så mange mennesker tok turen til en boklansering på en onsdag i oktober. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg tar det virkelig ikke som en selvfølge. Folk var interesserte, positive og i etterkant fikk jeg mange svært skarpsindige innspill fra noen av gjestene. Til de som kom, men ikke fikk plass, håper jeg at dagens episode kan være en ørliten kompensasjon. Her kan dere i alle fall få med dere alt som ble sagt, og nederst i denne posten finner dere videoopptak fra samtalen mellom pastor Rune Tobiassen og meg. Opplegget denne kvelden var at jeg skulle innlede en halvtimes tid for å snakke om prosjektet som endte med boken «Psykologens journal». Deretter skulle vi gå rett inn i prosjektet ved å demonstrere det live. Det vil si at jeg tok med meg en av mine kristne sparringspartnere og hadde en samtale med ham på scene. Jeg har en idé om at den kristne tradisjonen har et enormt potensial, men at flere av de mer konservative menighetene forholder seg til kristendom på en litt barnslig måte. Det var i alle fall et slikt argument jeg forsøkte å lede opp til gjennom innledningen.Lars Aase – Redaktør i Cappelen DammPastor Rune Tobiassen fra Østsida Frikirke i KristiansandJeg vil altså takke publikum for sterkt oppmøte og godt engasjement denne dagen. Jeg vil dernest takke Rune Tobiassen at hun stadig stiller opp for meg å fremmer sine synspunkter. Vi er gode venner, men vi har altså helt forskjellige perspektiver på livets store spørsmål. Jeg vil også takke Lars Aase som introduserte oss og har vært min redaktør gjennom hele prosjektet. Han er å regne som en god venn som alltid stiller opp og håndterer alle ledd i en bokutgivelse med ro og profesjonalitet. En lun og god person å snakke med, og en uvurderlig støtte når man skal forsøke å lande et stort prosjekt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Beskrivelsen av boklanseringen fra Facebook:Psykologen forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Psykologens ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er «Psykologens journal» en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. Denne kvelden skal journalen lanseres. Vi setter psykologen og pastoren på scenen for å se om de på noen måte har kommet videre i debatten. Psykologen er Sondre Risholm Liverød og pastoren er Rune Tobiassen. De er gode venner, men uenige i livets mest sentrale spørsmål.Kan meningsforskjeller ta oss dypere inn i viktige spørsmål, eller blir det bare krangling?Denne kvelden innledes av Sondre Risholm Liverød som beskriver sin reise i livets store spørsmål og møte med mennesker som har helt andre perspektiver enn ham selv. Deretter går vi rett inn i prosessen hvor pastoren og psykologen forsøker å orientere seg i spørsmål som betyr mye for dem begge.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mening er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for ubegrenset frihet og mange valg, forstyrres denne prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Hvilke faktorer hindrer oss i å leve et meningsfullt liv, og hvilke faktorer er med på å skape mening? Det var tema for et arrangement på brygga i Tvedestrand en regntung onsdag i september 2018. Igjen var det Humanetisk forbund som inviterte til en spennende samtale som ett av mange tilbud under humanetiske uker i Agderfylkene. Det var et koselig lokale, og jeg hadde en hyggelig samtalepartner. Hun het Siw Johannessen, og hun er medlem i lokallaget og primus motor i Kystkulturuka i Tvedestrand. Hun er også lokalpolitiker og jobber med enslige mindreårige flyktninger. Vi skulle forsøke å nærme oss meningen med livet på en meningsfull måte, og det er ingen lett oppgave. Det kan bli spennende, men det kan også bli bare surr. I dette tilfellet synes jeg at samtalen var ok, men opptaket ble bare surr. Jeg la telefonen alt for nærme opptakeren, noe som la et lag av støy over lyden. Jeg hadde tenkt til å forkaste disse episodene, men så fikk jeg hjelp av en lydtekniker som klarte å reparere litt på skadene. Det er ikke god lyd, men den er mye bedre enn hva den var. Jeg legger det uansett ut, og så får de støysensitive vente noen uker til det dukker opp nye episoder. Jeg vil også nevne at det jeg her kaller samtaler, ofte ligner mer på monolog fra meg. I utgangspunktet er jeg bedt om å holde et foredrag, men det har jeg ikke så lyst til. For meg er det lettere å komme på sporet av noe viktig dersom jeg har en sparringspartner underveis, og derfor er disse arrangementene lagt opp som «samtaler» i hermetegn. Med andre ord så er det meningen at jeg skal si mest, så ubalansen i taletid handler ikke bare om at jeg tar alt for mye plass. I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal Raymond og alle som elsker Raymond sette scenen og forklare de mest grunnleggende problemene som omkranser meningen med livet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mening er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for ubegrenset frihet og mange valg, forstyrres denne prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Hvilke faktorer hindrer oss i å leve et meningsfullt liv, og hvilke faktorer er med på å skape mening? Det var tema for et arrangement på brygga i Tvedestrand en regntung onsdag i september 2018. Igjen var det Humanetisk forbund som inviterte til en spennende samtale som ett av mange tilbud under humanetiske uker i Agderfylkene. Det var et koselig lokale, og jeg hadde en hyggelig samtalepartner. Hun het Siw Johannessen, og hun er medlem i lokallaget og primus motor i Kystkulturuka i Tvedestrand. Hun er også lokalpolitiker og jobber med enslige mindreårige flyktninger. Vi skulle forsøke å nærme oss meningen med livet på en meningsfull måte, og det er ingen lett oppgave. Det kan bli spennende, men det kan også bli bare surr. I dette tilfellet synes jeg at samtalen var ok, men opptaket ble bare surr. Jeg la telefonen alt for nærme opptakeren, noe som la et lag av støy over lyden. Jeg hadde tenkt til å forkaste disse episodene, men så fikk jeg hjelp av en lydtekniker som klarte å reparere litt på skadene. Det er ikke god lyd, men den er mye bedre enn hva den var. Jeg legger det uansett ut, og så får de støysensitive vente noen uker til det dukker opp nye episoder. Jeg vil også nevne at det jeg her kaller samtaler, ofte ligner mer på monolog fra meg. I utgangspunktet er jeg bedt om å holde et foredrag, men det har jeg ikke så lyst til. For meg er det lettere å komme på sporet av noe viktig dersom jeg har en sparringspartner underveis, og derfor er disse arrangementene lagt opp som «samtaler» i hermetegn. Med andre ord så er det meningen at jeg skal si mest, så ubalansen i taletid handler ikke bare om at jeg tar alt for mye plass. I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal Raymond og alle som elsker Raymond sette scenen og forklare de mest grunnleggende problemene som omkranser meningen med livet.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykologen Ronja ger tre tips på saker du kan göra om du vill sluta titta på porr. Albin berättar vad han gör när han får lust att titta. 

Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i det tema. Det er imidlertid et tema jeg har tenkt mye på, og det utgjør ett av 16 kapitler i min nyeste bok som heter Psykologens Journal. Etter samtalen med Steffen og Tommy, vil jeg derfor spille av et utdrag fra mine tanker om døden og dødsangst. Hva er døden? Hvorfor opplever jeg den som skremmende? Og hvilke betydning har livssyn for vår holdning til og håndtering av døden? Dersom du er interessert i de eksistensielle spørsmålene ved menneskelivet, der hvor det er vanskelig å finne entydige svar, håper jeg at du sjekker ut «Psykologens journal» hvor jeg har brukt årevis på å dykke dypere ned i ulike perspektiver på våre grunnleggende eksistensvilkår. Denne boken får du, i likhet med mine andre bøker, til best pris med gratis frakt og rask levering på WebPsykologen.no. De som ikke er så interessert i døden, meningen med livet og fri vilje, kan bare trykke på stopp når samtalen med gutta i GodNyhet er ferdig, og de slipper å gå inn på WebPsykologen for å bestille «Psykologens journal». Så enkelt er det.En annen ting jeg vil nevne, før jeg spiller av første del av dagens episode, er psykologistudentene fra Budapest. Jeg får spørsmål om dette, men synes ikke jeg svarer veldig godt. Jeg fokuserer på at psykologisk behandling ikke er noe man kan bli god til ved å fylle hodet sitt med kunnskap. Det handler ikke så mye om hva man kan eller hvor mye erfaring man har, men snarere hvordan man er som menneske. Jeg mener at en god terapeut har jobbet mye med seg selv, kjenner seg selv og har et ego i rimelig balanse, slik at det ikke forstyrrer relasjonen til pasienten. Jeg mener også at god kunnskap er en viktig faktor, men tilegnelse av kunnskap er på sett og vis den letteste delen av det å bli psykolog. Det er egentlig ikke et svar på spørsmålet om studentene fra Budapest, men snarere en avsporing. Når det gjelder studentene fra Ungarn, kjenner jeg ikke saken godt nok, men jeg kjenner flere av studentene som kommer derfra, og jeg har hatt flere i praksis i gruppeterapi. Min opplevelse er at disse folka er dyktige, har masse kunnskap og de viser at de klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Min erfaring er med andre ord utelukkende positiv. Dernest har jeg en tendens til å stole på at Universiteter rundt om i Europa holder en ganske god standard. Å trekke utdannelse fra andre land i tvil, virker arrogant. Særlig når det er snakk om land innenfor vår egen kulturkrets. Dersom studiene er bygd opp på en annen måte, og krever veiledet praksis og lignende etter studietiden, synes jeg man bør legge til rette for det, eller gjøre det klart i forkant at dette studieforløpet ikke lar seg integrere i Norge, men det må man altså vite i forkant. Måten psykologistudentene fra Ungarn har blitt behandlet på, synes jeg er forferdelig. Jeg husker selv at jeg kom ut i fra Universitetet og var usikker på meg selv og hva jeg kunne bidra med, og når man da møter et system som attpåtil sår tvil ved din kompetanse, er det det motsatte av hva man trenger for å bli en god terapeut, bli trygg og finne sin plass som utøver av psykologifaget. Jeg er glad for at problemene til studentene fra Budapest ser ut til å løse seg på en grei måte, men det tok virkelig alt for lang tid. Jeg ønsker alle tidligere og kommende studenter fra Ungarn lykke til som psykologer, og håper at de kan legge autorisasjonskontoret bak seg. Og det var stort sett det jeg ville si som innledning til dagens episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i det tema. Det er imidlertid et tema jeg har tenkt mye på, og det utgjør ett av 16 kapitler i min nyeste bok som heter Psykologens Journal. Etter samtalen med Steffen og Tommy, vil jeg derfor spille av et utdrag fra mine tanker om døden og dødsangst. Hva er døden? Hvorfor opplever jeg den som skremmende? Og hvilke betydning har livssyn for vår holdning til og håndtering av døden? Dersom du er interessert i de eksistensielle spørsmålene ved menneskelivet, der hvor det er vanskelig å finne entydige svar, håper jeg at du sjekker ut «Psykologens journal» hvor jeg har brukt årevis på å dykke dypere ned i ulike perspektiver på våre grunnleggende eksistensvilkår. Denne boken får du, i likhet med mine andre bøker, til best pris med gratis frakt og rask levering på WebPsykologen.no. De som ikke er så interessert i døden, meningen med livet og fri vilje, kan bare trykke på stopp når samtalen med gutta i GodNyhet er ferdig, og de slipper å gå inn på WebPsykologen for å bestille «Psykologens journal». Så enkelt er det.En annen ting jeg vil nevne, før jeg spiller av første del av dagens episode, er psykologistudentene fra Budapest. Jeg får spørsmål om dette, men synes ikke jeg svarer veldig godt. Jeg fokuserer på at psykologisk behandling ikke er noe man kan bli god til ved å fylle hodet sitt med kunnskap. Det handler ikke så mye om hva man kan eller hvor mye erfaring man har, men snarere hvordan man er som menneske. Jeg mener at en god terapeut har jobbet mye med seg selv, kjenner seg selv og har et ego i rimelig balanse, slik at det ikke forstyrrer relasjonen til pasienten. Jeg mener også at god kunnskap er en viktig faktor, men tilegnelse av kunnskap er på sett og vis den letteste delen av det å bli psykolog. Det er egentlig ikke et svar på spørsmålet om studentene fra Budapest, men snarere en avsporing. Når det gjelder studentene fra Ungarn, kjenner jeg ikke saken godt nok, men jeg kjenner flere av studentene som kommer derfra, og jeg har hatt flere i praksis i gruppeterapi. Min opplevelse er at disse folka er dyktige, har masse kunnskap og de viser at de klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Min erfaring er med andre ord utelukkende positiv. Dernest har jeg en tendens til å stole på at Universiteter rundt om i Europa holder en ganske god standard. Å trekke utdannelse fra andre land i tvil, virker arrogant. Særlig når det er snakk om land innenfor vår egen kulturkrets. Dersom studiene er bygd opp på en annen måte, og krever veiledet praksis og lignende etter studietiden, synes jeg man bør legge til rette for det, eller gjøre det klart i forkant at dette studieforløpet ikke lar seg integrere i Norge, men det må man altså vite i forkant. Måten psykologistudentene fra Ungarn har blitt behandlet på, synes jeg er forferdelig. Jeg husker selv at jeg kom ut i fra Universitetet og var usikker på meg selv og hva jeg kunne bidra med, og når man da møter et system som attpåtil sår tvil ved din kompetanse, er det det motsatte av hva man trenger for å bli en god terapeut, bli trygg og finne sin plass som utøver av psykologifaget. Jeg er glad for at problemene til studentene fra Budapest ser ut til å løse seg på en grei måte, men det tok virkelig alt for lang tid. Jeg ønsker alle tidligere og kommende studenter fra Ungarn lykke til som psykologer, og håper at de kan legge autorisasjonskontoret bak seg. Og det var stort sett det jeg ville si som innledning til dagens episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har alle kjent på den. Og det er mange som skammer seg over den. Men har vi grunn til det? Vi er klare for den andre dødssynden - sett med psykologens øyne. Og vi begynner med misunnelsens urfortelling fra Bibelen - brødrene Kain og Abel. Gjest: psykolog Per Erik Arnesen. Ved Jan Erlend Leine.

I 40 år har Per Erik Arnesen behandlet folk som sliter med dårlig selvbilde og lav selvfølelse. Sterke indre krefter kommer fram i lyset. Kirkefedrene kalte dem dødssynder. Det gjør ikke psykologen. Men like fullt skammer mange seg over disse kreftene. Bli med på en psykologisk dannelsesreise i dødssynder. Første synd ut: Stolthet. Ved Jan Erlend Leine.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no. Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv.I over fem år har jeg altså deltatt i menighetslivet for å se om jeg kan finne perspektiver og argumenter som kan endre eller modifisere mine holdninger. Før prosjektet startet gjorde jeg en raskt evaluering, eller utredning, av meg selv, og den ble som følger:Hva er meningen med livet?Det er ingen mening, men vi kan latesom om ting er meningsfulle for åleve litt bedre.Hva skjer når vi dør?Vi blir borte.Har mennesker fri vilje?Nei, det er en illusjon.Hvorfor er vi her?Vet ikke.Finnes Gud?Nei, det er en barnslig forestillingsom demper angst.Har vi en sjel?Seriøst!Kan vi leve evig?Sannsynligvis ikke. Men det erstørre sjanse for at ny teknologikan forlenge livet vårt enn atGud gjør det.BehandlingsplanPasienten, som altså er meg, har deprimerende svar pålivets store spørsmål, og han manglerperspektiver. Han trenger langvarigeksponering for mennesker somtenker annerledes enn ham selv.PrognoseUsikkerBoken kom altså ut 12. september 2018 på Cappelen Damm, og det er en bok som følger meg når jeg forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Mine ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er boka en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. I kraft av mitt yrke som psykolog og psykoterapeut forholder jeg meg daglig til menneskers sjelelige uro. Som psykolog anbefaler jeg folk å møte sine problemer ansikt til ansikt, og i denne boken gjør jeg det samme selv.For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal. Når sant skal sies, forsøker jeg å skrive meg ut av min egen uro i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv.I dagens episode skal du rett og slett få høre en samtale jeg hadde med en journalist i Tønsbergs Blad. Han ringte for å høre litt om psykologen som lanserte sin egen journal. Gjennom dette intervjuet får du et lite innblikk i hva boken dreier seg om, men det er kun et lite innblikk. Boken har 15 kapitler og spenner vidt i mange ulike retninger. Nå skal du få møte Erik Munsterhjelm og meg selv i samtale om «Psykologens egen journal».Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistSørlandet Sykehus HFWebpsykologen.noPodcast: SinnSynTakk for at du hørte på SinnSyn. Hvis du synes at dette var interessant, så håper jeg selvfølgelig at du anskaffer deg «Psykologens journal» ved å klikke deg inn på min bokhandel på WebPsykologen.no. Er du veldig interessert i denne tematikken, og befinner deg i området rundt Kristiansand, kan du også være med på boklansering den 10. oktober 2018. Da skal jeg snakke om boken på et utested som heter Håndverkeren. Først presenterer jeg prosjektet, og deretter setter jeg meg ned på scenen for å diskutere tematikken med en pastor fra Frikirken. Det er Rune Tobiassen som er pastoren. Han og jeg er gode venner, men vi har veldig forskjellige oppfatninger rundt livets store spørsmål. Dette er en anledning til å drikke øl mens man får høre hva en pastor mener om livets mysterier med innspill fra en kverulerende psykolog, og det er en litt sjelden mulighet. Jeg gleder meg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no. Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv.I over fem år har jeg altså deltatt i menighetslivet for å se om jeg kan finne perspektiver og argumenter som kan endre eller modifisere mine holdninger. Før prosjektet startet gjorde jeg en raskt evaluering, eller utredning, av meg selv, og den ble som følger:Hva er meningen med livet?Det er ingen mening, men vi kan latesom om ting er meningsfulle for åleve litt bedre.Hva skjer når vi dør?Vi blir borte.Har mennesker fri vilje?Nei, det er en illusjon.Hvorfor er vi her?Vet ikke.Finnes Gud?Nei, det er en barnslig forestillingsom demper angst.Har vi en sjel?Seriøst!Kan vi leve evig?Sannsynligvis ikke. Men det erstørre sjanse for at ny teknologikan forlenge livet vårt enn atGud gjør det.BehandlingsplanPasienten, som altså er meg, har deprimerende svar pålivets store spørsmål, og han manglerperspektiver. Han trenger langvarigeksponering for mennesker somtenker annerledes enn ham selv.PrognoseUsikkerBoken kom altså ut 12. september 2018 på Cappelen Damm, og det er en bok som følger meg når jeg forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Mine ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er boka en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. I kraft av mitt yrke som psykolog og psykoterapeut forholder jeg meg daglig til menneskers sjelelige uro. Som psykolog anbefaler jeg folk å møte sine problemer ansikt til ansikt, og i denne boken gjør jeg det samme selv.For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal. Når sant skal sies, forsøker jeg å skrive meg ut av min egen uro i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv.I dagens episode skal du rett og slett få høre en samtale jeg hadde med en journalist i Tønsbergs Blad. Han ringte for å høre litt om psykologen som lanserte sin egen journal. Gjennom dette intervjuet får du et lite innblikk i hva boken dreier seg om, men det er kun et lite innblikk. Boken har 15 kapitler og spenner vidt i mange ulike retninger. Nå skal du få møte Erik Munsterhjelm og meg selv i samtale om «Psykologens egen journal».Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistSørlandet Sykehus HFWebpsykologen.noPodcast: SinnSynTakk for at du hørte på SinnSyn. Hvis du synes at dette var interessant, så håper jeg selvfølgelig at du anskaffer deg «Psykologens journal» ved å klikke deg inn på min bokhandel på WebPsykologen.no. Er du veldig interessert i denne tematikken, og befinner deg i området rundt Kristiansand, kan du også være med på boklansering den 10. oktober 2018. Da skal jeg snakke om boken på et utested som heter Håndverkeren. Først presenterer jeg prosjektet, og deretter setter jeg meg ned på scenen for å diskutere tematikken med en pastor fra Frikirken. Det er Rune Tobiassen som er pastoren. Han og jeg er gode venner, men vi har veldig forskjellige oppfatninger rundt livets store spørsmål. Dette er en anledning til å drikke øl mens man får høre hva en pastor mener om livets mysterier med innspill fra en kverulerende psykolog, og det er en litt sjelden mulighet. Jeg gleder meg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

16-årige Ethan Couch kör ihjäl fyra människor i Texas, USA. Hans advokat kallar en psykolog till rättegången. Psykologens utlåtande om Ethans tillstånd ska ge eko världen över Programledare: Tiffany Kronlöf och Emanuel Sidea. Producent: Jesper Cederstrand. Ljudläggare: Elin Rosenberg.