Podcasts about psykologiske

I denne tredje samtale med Finn Korsgaard bevæger vi os dybt ind i spirituelle erkendelser, forudsigelser om historiens udvikling, mørke oplevelser og spørgsmålet om, hvordan man lever videre med alt det man har erfaret, og ikke længere kan "u-erfare".Dette er en samtale om profetier, Gud og synkronisiteter.Finn deler åbent om sine mange ayahuasca-rejser, sin tilgang til de profetiske forudsigelser, og den ensomhed, der kan følge med de store indsigter.Vi taler om tro uden religion – og om, hvad det egentlig vil sige at forstå sin rolle i det hele.Vi taler også om:Hvordan Finn er spirituelHvad ayahuasca har bidraget med til sin spirituelle rejseSynkronisiteter: fjer i fortovet og guidning fra skaberværketDen vigtige integration efter spirituelle ceremonierHvordan idéer og videnskab stadig er Finns logiske tilgang til sin sandhedssøgenAt være spirituel i et samfund, der ikke altid forstår detHvad profetier og forudsigelser egentlig har af relevans i samtidenDerudover diskuterer vi ayahuasca-rejser i vesten:Manglende regulering og integrationsstandarder i ceremonier her i SkandinavienPsykologiske risici, især for sårbare menneskerKulturel apropriation og kommercialisering af traditioner fra oprindelige kulturerVigtigheden af efterfølgende integration efter en psykedelisk oplevelseDu er velkommen til at skrive til Finn på e-mail adressen finn.korsgaard@gmail.com Bali Pura Sprays ved Rosesofia.dk er dagens sponsor:Hop ind på hendes hjemmeside og tjek de lækre produkter ud. Der er både aura sprays og roll-ons med højtvibrerende dufte.Støt podcastenHvis du værdsætter indholdet og ønsker at støtte mig i at producere mere:MobilePay: Send et valgfrit beløb til box 1490CPBliv månedlig abonnent på Patreon: Få adgang til eksklusivt indhold og bonusafsnit ved at abonnere herTilkøb ekstra-episoder på Patreon f.eks den bonus-samtale jeg optog med FinnDin støtte gør det muligt at fortsætte med at skabe dybdegående og meningsfulde episoder.​ Du støtter desuden min længselsfulde livsdrøm om at komme til at leve af at podcaste.Tak fordi du lytter med.Støt podcasten gratis: følg og delDel episoden med venner, bekendte og familie, der kunne finde den interessant.​Følg Underfladisk på Instagram og tag mig gerne på din storyAbonner på showet på Apple, Spotify eller din foretrukne podcastplatformSend stjerner og anmeldelser på Apple og Spotify Underfladisk PatreonSupport this show http://supporter.acast.com/underfladisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hei og velkommen! Vi diskuterer tidens rentetriller, hvordan Norges Bank håndterer inflasjon og rentenivåer, og hva det betyr for din økonomi. Vi ser også nærmere på hva som skjer med Trump og markedene, samt hvordan global usikkerhet påvirker vår hverdag. Bli med oss for en grundig analyse og tips til kloke økonomiske beslutninger. .

Hvordan er det å stå i en livskrise og hvordan utfordrer det vår eksistens?I denne episoden ser vi på livskriser og de psykologiske, men også de eksistensielle mekanismene det setter i gang hos oss. Du får møte filosof Alexandra Esdaile og psykologspesialist Jonas Rennemo Vaag som deler sine innsikter og perspektiver rundt dette. Jonas deler både faglig innsikt og refleksjoner knyttet til prosjekter han har bidratt til. Alexandra deler fra egne livskriser, men også filosofiske refleksjoner rundt når krisene treffer vår opplevelse av vår eksistens. Hva gjør det med oss å stå i krise over tid, spesielt når de psykologiske mekanismene, men også kanskje overlevelsesmekanismene, kan numme oss? De ser på paradoksene der noe både kan være og oppleves som riktig, samtidig som det kan være skadelig, nummende eller frakoblende.Sammen med Jimmy, som også deler fra egne livskriser, ser de videre på dette på samfunnsnivå når krisene er globale og treffer oss alle, uansett om vi bevisst føler det eller ikke.Jonas Rennemo Vaag er professor og psykologspesialist med bakgrunn som klinisk psykolog og psykologfaglig rådgiver i lederteam fra spesialisthelsetjenesten. De siste årene har han jobbet som forsker og professor i universitets- og høgskolesektoren. Hans fokusområder har vært på ledelses-, arbeidshelse- og organisasjonspsykologiske problemstillinger. Samtidig har han et ekstra hjerte for samfunnsperspektivet, spesielt sammenhengen mellom psykologi, arbeid, helse og teknologi, som spesialist i samfunnspsykologi.Alexandra Esdaile er filosof, etiker og kommunikasjonsnerd. Hun har bachelor og master i filosofi med spesialisering i etikk fra NTNU, men har også et ettårsstudium i psykologi. Hennes engasjement for kommunikasjon og etikk har ført til en bred erfaring fra mange sektorer som forskning, universitet, offentlig og det private. Hun brenner for å utfordre, være nysgjerrig og spørrende, men også kritisk. Derfor engasjerer hun seg gjennom foredrag og kurs “med et annerledes blikk” som hun kaller det, for å hjelpe oss å utfordre våre narrativ.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

InnledningDybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være!AvslutningPetersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse.Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi: Stå oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et råd om å møte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til å ta på seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus på individuasjon og personlig utvikling. Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av å anerkjenne og møte egne behov og sårbarheter, noe dybdepsykologien ser på som essensielt for å oppnå et balansert og integrert selv. Vær venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som også er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det å utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan føre til dypere selvforståelse og helbredelse. Sammenlign deg selv med den du var i går, ikke med noen andre er i dag - Dette rådet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i tråd med dybdepsykologiens mål om individuasjon, eller prosessen med å bli et helt og unikt individ.Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, står vi overfor unike utfordringer som påvirker vår psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bøkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et høyt (rastløst) tempo – kan ha dyptgående negative effekter på vår psykologiske velvære. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn.Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evnen til å tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for å nå langsiktige mål, er oppgaven til prefrontal korteks - Den øverste delen av hjernen. Men så lenge vi lever et liv hvor følelsessystemene våre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til å konsentrere seg, møte motstand, forholde seg til ubehagelige følelser og så videre blir svekket på bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (følelser) på en måte som forstyrrer våre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningsløshet, depresjon, utmattelse, rastløshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene på ADHD. Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for å få det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sørger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige løsninger og stress, gjør at vi blir fanget av følelsesladet atferd og går på en slags avhengig automatikk som forringer livet vårt dramatisk. Vi er nødt til å gjenerobre kontakten til korteks, altså evnen til å regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vårt indre liv og handle i tråd med verdier og langsiktige mål. Det vil øke vår følelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Psykologiske konsekvenser av overflodOverfloden av komfort i våre liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en økning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vår hjerne blir oversvømt av dopamin – et "belønningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan føre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig søker raske, men overfladiske gleder, på bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.Dette dopamin-drevne løpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vår evne til å forfølge langsiktige mål og reduserer vår psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tålmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbøyelige til å tåle ubehag, noe som er avgjørende for personlig vekst og utvikling. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Der er dårlige APV'er og massive problemer med arbejdsmiljøet i Junglen - men det kan den nye pædagogiske leder vel lige fikse? Følg de ledelsesmæssige udfordringer i en fortælling om psykologisk tryghed i en SFO, hvor en pædagogisk leder og en ekspert reflekterer over dilemmaerne i et fiktivt spørgespil. Og spørg dig selv, hvordan du ville håndtere ledelsesopgaven i en problemfyldt fortælling, der bliver mere og mere kompleks i takt med, at historien udfolder sig. Medvirkende: Pædagogfaglig leder Trine Reckeweg og Rikke Høgsted, udviklingsdirektør i Institut for Belastningspsykologi. Vært: Anders Stahlschmidt.

I ukens episode av "Nørdehjørnet" fortsetter vi med temaet motivasjon og dykker ned i en av de mest innflytelsesrike teoriene: Self-Determination Theory (SDT). "Selvbestemmelsesteorien" fokuserer på tre grunnleggende psykologiske behov som er avgjørende for motivasjon, velvære og optimal fungering. Vi går gjennom hva disse behovene er, og deler praktiske tips om hvordan du kan dekke dem i ditt eget liv. En episode full av spennende innsikt og nyttige råd. God lytt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med på en reise gjennom børsuroen som nå preger aksje- og valutamarkedet. Lær om de små utløsende årsakene som førte til store fall, og få ekspertråd om hva du bør gjøre som langsiktig investor. I en tid hvor psykologi spiller en stor rolle i markedet, deler vi innsikt om inflasjon, priser, og hvordan du kan spare smart. Få med deg erfaringene fra tidligere kriser, og oppdag hvorfor det kan være lurt å holde hodet kaldt, selv midt i stormen..INNHODSLISTE MED TIDSKODER• Børsuro etter nedgang på Oslo Børs (00:01:01)• Nedgangen påvirket av renteøkning i Japan (00:01:43)• Markedsuro på grunn av negative jobbtall i USA (00:01:48)• Psykologiske reaksjoner på børsfallet (00:02:10)• Oppsummering av markedsutviklingen (00:02:20)• Folks reaksjoner på børsfall (00:03:40)• Råd om langsiktig sparing og fondsmarkedet (00:05:02)• Inflasjonen i Norge er på vei nedover (00:08:50)• Norges Bank og renteutviklingen (00:12:20)• Effekten av svak krone på økonomien (00:10:21)• Boligprisene har steget de siste 12 måneder (00:16:30)• Arbeidsledighetstall i Norge er fortsatt lave (00:18:37)• Forventninger til børsene utover høsten (00:20:44)• Viktigheten av å ha is i magen (00:23:11)• Råd om langsiktig planlegging for sparing (00:25:24).NETTSIDEN VÅR:www.sor.no.SJEKK UT VÅR ANDRE PODKASTNæringspodden - hør gode historier og erfaringer fra Næringslivet i Agder..FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER:FacebookInstagramYouTubeLinkedIn.PRODUKSJON:Makropodden produseres av Shaw Media.www.shawmedia.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi snakker om de erfaringene han har gjort seg og om amerikanske operasjoner i Europa, psykologiske operasjoner, sensur og propaganda. Han forklarer hva som er den egentlige historien med gassledningene fra Russland til Europa, om historien som ledet frem til krigen i Ukraina og hva han mener er sannheten omkring Russlands invasjon.► STØTT SNAKK MED SILJE:Jeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle. For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513► KANALER* Spotify: https://open.spotify.com/show/3XIJBJlX8FyZkyluivEch7* Apple podkaster: https://podcasts.apple.com/no/podcast/snakk-med-silje/id1684607083* YouTube: https://www.youtube.com/@SnakkMedSilje* Substack: https://open.substack.com/pub/psykologsilje► SOME* Instagram: https://www.instagram.com/psykologsilje?igsh=MW84MDE0MWplc2FwbA==* Tiktok: https://www.tiktok.com/@psykologsilje?_t=8oc3HBC1r4z&_r=1 * Facebook: https://www.facebook.com/psykologsilje* Twitter: https://x.com/Silje_Schevig* LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/silje-schevig-243750101?utm_source=share&utm_campaign=share_via&utm_content=profile&utm_medium=ios_app► KAPITLER00:00 Intro4:47 Ola Tunanders bakgrunn og erfaring13:11 Peace Research Institute Oslo (PRIO)15:33 Nothing on paper19:53 Dual Sweeden24:45 Gassledningene fra Russland til Europa33:57 Amerikanernes dobbeltspill38:13 Ubåthendelser i svenske farvann01:03:00 Politikere lurt av de psykologiske operasjonene01:10:05 Det finnes bare en sannhet01:14:29 Sprengningen av Northstream2 01:29:41 Medier og politikere har ett felles narrativ01:38:05 Krigen i Ukraina01:49:15 Et splittet Ukraina01:52:05 Det er mindre og mindre man har lov til å si01:56:15 Forhandlingene i Istambul mars 202202:04:37 Tusen takk for støtten02:05:12 Det er usannsynlig at Ukraina vil vinne02:11:38 Katastrofalt narrativ02:12:19 Ønske om et nøytralt Ukraina og buffersoner02:20:30 Hat mot russisktalende Ukrainere02:26:15 Nazismen02:39:17 Flere russisktalende enn ukrainsktalende i Ukraina02:42:09 Totalitært system i vestlige medier02:55:44 Våpen er ikke veien til fred► REFERANSERTunanders karriere i PRIO: https://www.prio.org/people/5044Tunanders Substack: https://olatunander.substack.comMer detaljer omkring sprengning av gassledningene:1: https://open.substack.com/pub/olatunander/p/the-poseidon-attack-on-nord-stream?r=2bzzjh&utm_medium=ios2: https://open.substack.com/pub/olatunander/p/the-poseidon-attack-on-nord-stream-ef2?r=2bzzjh&utm_medium=iosPRIO på YouTube: https://youtube.com/@prioresearch?si=AYkd6YTjQT0j3lpX This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Hvordan henger kropp og sjel sammen? Kan våre tanker brukes til å håndtere migrenesmerter? Kan stress være bra og hva er egentlig forskjellen på å være trist og deprimert? Henrik Børsting Jacobsen, psykologspesialist, Universitetet i Oslo, gir deg svarene i denne episoden av Migrenepodden (MIG-NO-NP-00040).

Maja Skogstad har en mastergrad i samfunnsernæring, er grunnlegger av Barnematbyen.no og forfatter av «Barnematrevolusjonen».På Instagram er hun godt kjent som @ernaeringsmamma hvor hun inspirerer over 70 000 følgere til å ta gode, informerte valg.Hun brenner for å hjelpe befolkningen til å få økt kunnskap om hvordan maten påvirker helsen vår og hvordan man lettere kan ta gode matvalg.I denne episoden snakker vi om hva ultraprosessert mat er og hvorfor inntaket bør begrenses. Hvilke hersketeknikker og retoriske grep brukes i debatten om sunn mat? Hvor stor innflytelse har matvareindustrien på nordmenns spisevaner og på kostholdsrådene? Hvilke markedsføringstaktikker bruker matvareindustrien og hvilke holdninger får vi fra dem? Hva er «sunnvasking» av ultraprosesserte produkter? Hvordan påvirkes barn og ungdoms matvaner?►STØTT SNAKK MED SILJEJeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle. For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513►KAPITLER:00:00 Intro00:34 Om Maja, hennes kompetanse og bakgrunnen for engasjementet03:30 Hva hun har lært av Marit Kolby04:53 Ultraprosessert mat, hvorfor bør det reduseres?07:17 Hvorfor matvareindustrien tjener på ultraprosessering?08:30 Innholdsfortegnelse og tilsetningsstoffer13:52 Samfunnsdebatten omkring ernæring17:25 Matvareindustriens påvirkning19:39 Hersketeknikker i debattene23:42 Forskning på ernæring25:31 Kostholdsrådene28:20 Sunnvasking og dårlig kontroll på matvaretrygghet og markedsføring33:44 Hull i regelverket angående frie sukkerarter37:08 Er det dyrere med råvarebasert kosthold?38:35 Hersketeknikker, usaklige anklager, falske beskyldninger og anekdotiske bevis i debattene50:19 Barn og ungdoms matvaner01:01:13 Vanskelig å ta sunne valg selv om man vet hva som er usunt01:15:22 Barnematrevolusjonen01:07:46 Markedsføringstaktikker og holdninger vi får fra industrien01:09:47 Maten er mer enn de enkle næringsstoffene vi kjenner til01:11:30 Matmiljøet har endret seg kjapt men genene følger ikke med01:16:06 Psykologiske prosesser og tankefeller som påvirker matvaner01:19:44 Kunnskapsgrunnlaget til de nye kostholdsrådene ►REFERANSER:Barnematrevolusjonen: https://www.friskforlag.no/produkt/barnematrevolusjonen/?gad_source=1&gclid=CjwKCAjwoPOwBhAeEiwAJuXRhzf3Fu9vH-lCq6Y7yRmpnDpsW5kwUvS8lwERot2m3pFmgqxI7R_bOBoCBJwQAvD_BwEMajas Instagramkonto: https://www.instagram.com/ernaeringsmamma/Kaveh Rashidi: «På tide å drite litt mer i barnas kosthold?»: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/ve17oX/paa-tide-aa-drite-litt-mer-i-barnas-kostholdKronikken «Ikke bare barnemat»: https://www.nrk.no/ytring/ikke-bare-barnemat-1.16589710Metervare er et sunnere valg: https://metervare.no/Nettsiden til Maja Skogstad: https://www.barnematbyen.no/Helsedirektoratets kostholdsråd: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/sektorrapport-om-folkehelse/sunne-valg/kosthold This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Det kan godt hende at du er psykologisk sterk, men likevel kan du oppleve prykologiske barrierer. I denne episoden snakker jeg om: utsettelse perfeksjonisme overveldelse emosjonell tilknytning fryjt for å ta feil dårlige vaner mental tretthet eller helseutfordringer og strategier for å holde seg på sporet. God lytt :) --- Support this podcast: https://podcasters.spotify.com/pod/show/renate-nygu00e5rd/support

Hvordan gjør man livet enklere med enkle små forandringer i tankegangen?

Denne episode er en samtale med Cand. Mag. i Psykologi, Mette Sloth som de sidste mange år, udover at udgive bøger, har arbejdet med hvordan vi langsomt bliver opmærksomme på vores indlærte psykologiske vaner, samt hvordan vi kan vælge noget andet. Vi kommer også ind på de vaner vi har nedarvet fra tidligere generationer, såkaldte transgenerationelle traumer. Lyt med her!

Denne episode er en samtale med Cand. Mag. i Psykologi, Mette Sloth som de sidste mange år, udover at udgive bøger, har arbejdet med hvordan vi langsomt bliver opmærksomme på vores indlærte psykologiske vaner, samt hvordan vi kan vælge noget andet. Vi kommer også ind på de vaner vi har nedarvet fra tidligere generationer, såkaldte transgenerationelle traumer. Lyt med her!

I ukas episode har vi psykolog og grunder Silje Patricia Stevens på besøk. Vi diskuterer hvordan bakgrunn, barndom og flere andre faktorer påvirker vårt forhold til penger og økonomi. Hvilke usynlige faktorer styrer livet vårt bak fasaden? Har vi alle aksepterte sannheter vi styrer livet vårt etter? Silje deler viktig innsikt rundt temaene økonomi, mindset, psykologi, arv og miljø. 

Kaptajn Kristian Molbech Søndergaard fortæller om, hvordan man kan vinde over fjenden uden at gå i kamp, men via kommunikation og psykologi. Om forsøg på at få folk til at kaste sten mod Islamisk Stat og om hvordan Nato lavede soap operas til afghansk TV i kampen mod Taleban. Vi taler også om forskellen på vildledning og løgn, og om dilemmaerne, der opstår i kampen om sandheden. Vært og tilrettelægger: Martin Tamm Andersen. Gæst: Kristian Molbech Søndergaard, kaptajn. Klip og producer: Nicholas Durup Thomsen. Redaktør: Rune Sparre Geertsen. I redaktionen: Mikkel Rønnau. Musik: Mikkel Rønnau. Produceret for DR af MonoMono ApS. (Sendt første gang 13. maj).

Bjørn Erik og Roger har besøk av hobbyinvestor Nicolay Herje (33 år). Nicolay "outet" seg selv på Twitter og skrev at han var en irrasjonell investor som ofte handlet i panikk. I denne episoden får du høre om de vanligste psykologiske fellene i aksjemarkedet, og om Nicolais tabber som fersk investor.Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål og generell spareveiledning. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten. Les mer på Nordnet.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

*Husk at tilmelde dig podcastens nyhedsbrev. Det gør du her: https://bit.ly/3UF8dKB*Langt de fleste projekter bliver forsinkede, de er dyrere, end vi regner med, og de lever ikke op til de fordele, som vi havde planlagt. Årsagerne er komplekse, men dog forudsigelige. I dag får du professor Bent Flyvbjergs 10 psykologiske årsager til, hvorfor projekter kikser.Dagens lazy edition er baseret på blogindlægget af samme navn. På lige under 22 minutter får du Flyvbjergs top-10 i kondenseret form. Og du får også serveret de 5 ting, du kan gøre ved faldgruberne i praksis.Undervejs vi bl.a. forbi månelandingen, et skandaløst koncerthus og nordamerikanske dæmninger …Du finder Bent Flyvbjerg her https://pure.itu.dk/portal/da/persons/bent-flyvbjergDu finder Bent Flyvbjerg på LinkedIn her https://www.linkedin.com/in/flyvbjerg/

Der er meget spil, når du vil skifte karriere og du undgår ikke at komme uden for din komfortzone. I dagens episode lærer du, hvad der oftest står i vejen for, at du kommer videre – og hvilke 5 konkrete ting du kan gøre for at komme uden om de forhindringer, du får sat op for dig selv. På den måde kan du sige farvel til overspringshandlingerne og i stedet opnå lige det, du gerne vil. Følg med på: Instagram: @lottestjerne LinkedIn: Lotte Stjerne Du kan også hente guiden: 3 trin til at finde ud af, hvad du virkelig vil

Det finnes mange studier på menns psykologi, og i denne episoden presenterer vi fakta som er kritiske å være klar over for å få det beste forholdet til enhver mann. Visste du har at ved en skilsmisse mister en mann i gjennomsnitt  en forkortelse av forventet levealder med hele fire år!!

Som spiller var det ikke altid sjovt for Christina Roslyng at være en del af det danske landshold. Nu er hun trådt ind i en rolle som team manager på Jesper Jensens landshold. En rolle med en række forskellige opgaver. Men en rolle hvor det er hendes opgave at skabe den kultur, der gør at holdet også vinder udenfor banen. Roslyng beskrives af spillerne som en kulturbærer for den retning, der er igangsat på holdet. Det handler om psykologisk sikkerhed og om at skabe trivsel. Men det handler i sidste ende også om at vinde flere medaljer til Danmark. I denne samtalle fortæller hun om arbejdet på landsholdet. Og kampen for at vinde både på og udenfor banen. Gæst: Christina Roslyng Vært: Thomas Ladegaard * Præsenteret i samarbejde med Sparekassen Kronjylland *

Vi diskuterer noen kjente og spennende psykologiske eksperimenter, og gjør som vanlig noen avsporinger samtidig. Følg oss på twitter: https://twitter.com/VitenNonsense Kontakt oss: vitenskapelignonsense@gmail.com

Full can eller empty can? Skulderundersøkelse på 123 uten mystiske tester. Sigrid snakker med skulderekspert Dr. Niels Gunnar Juel.   Aktuelle ressurser Retningslinjer skuldersmerter i primærhelsetjenesten - Juel et al. 2019 (Tidsskriftet 2019) Psykologiske faktorer ved skuldersmerter - Chester et al. 2018 (British J Sports Med) Trygg på skulder i primærhelsetjenesten - Veileder fra Helsebiblioteket Powerpoint om skulderundersøkelse - Niels Gunnar Juel Videoer om undersøkelse ved Fagbokforlaget Videoer om undersøkelse ved UiO For LiS-leger kan denne podcasten bidra til å oppnå læringsmål om skulderdiagnostikk og behandling i FMR, ortopedi og revmatologi: FMR-045, ORT-044-45-46, REV-063.   Ansvarlige for podcasten er legene Sigrid Skatteboe, Niels Gunnar Juel og Andreas Saga Romsdal.

Mærkbar ledelse handler om det mentale skifte og den påvirkelighed vi befinder os i.  Det har stor sammenhæng med ens psykologiske tryghed mener læge og forfatter Imran Rashid.Lederen skal derfor være med til at sikre den psykologiske tryghed, men er det ikke vores eget ansvar at sikre, at vi trives på arbejdspladsen og ikke befinder os i det berømte hamsterhjul? Hvordan finder vi os til rette og hvordan bliver hamsterhjulet positivt? Det giver Imran Rashid et bud på i denne episode af F5 Focus.

I denne ukens episode har vi besøk av Therese Egeland Sverdrup. Therese er forsker ved NHH og forsker på psykologiske kontrakter, team, organisasjoners adferd, ledelse og kommunikasjon. Therese er enormt dyktig innenfor sitt fagfelt, og har mye viktig innsikt hun deler med oss i denne episoden. Vi dykker vi ned i hva forskningen forteller oss innenfor områdene team og psykologiske kontrakter. Hva kan vi lære og hvilke myter kan vi drepe? Det er en vanvittig spennende samtale! Blant annet får vi rokket ved vår tro på at mennesker er mest kreative i team. Når fungerer team best, og når fungerer det ikke? Vi diskuterer også utfordringer ved team arbeid, hvordan vi kan bygge gode team (hva sier faktisk forskningen) og ikke minst er vi innom psykologiske kontrakter. Hva er psykologiske kontrakter og hvorfor er de viktige å være bevist over?   Ida sin talerlisten profil: https://talerlisten.no/profil/ida-kjaer/

Manifestation, Human Design og Bodynamic er på programmet i låge 5. Glædelig 5. december! Hvordan vi møder verden - og hvordan vi bliver mødt - afhænger af vores Human Design. Bodynamic viser os, hvad vi gør med det møde, hvordan vi behandler - og har bearbejdet det - og hjælper os med at integrere mødet på en måde, der understøtter os som hele, frie og forbundne væsener. Vores muskler repræsenterer: Psykologiske, fysiske og sociale ressourcer og funktioner Indre aspekter En direkte vej til vores fortid + indre børn (koncept: Muskler som vores indre børn) Muskelmønstre fortæller os om: Toneangivende karakterstrukturer Traumer + PTSD Aktiverede + ikke-aktiverede ressourcer Find Luca Sofia // Instagram // www.lucasofia.dk

Manifestation, Human Design og Bodynamic er på programmet i låge 5. Glædelig 5. december! Hvordan vi møder verden - og hvordan vi bliver mødt - afhænger af vores Human Design. Bodynamic viser os, hvad vi gør med det møde, hvordan vi behandler - og har bearbejdet det - og hjælper os med at integrere mødet på en måde, der understøtter os som hele, frie og forbundne væsener. Vores muskler repræsenterer: Psykologiske, fysiske og sociale ressourcer og funktioner Indre aspekter En direkte vej til vores fortid + indre børn (koncept: Muskler som vores indre børn) Muskelmønstre fortæller os om: Toneangivende karakterstrukturer Traumer + PTSD Aktiverede + ikke-aktiverede ressourcer Find Luca Sofia // Instagram // www.lucasofia.dk

Hvorfor er det sånn at noen tar alt på strak arm når det stormer mens andre kan ha problemer med å tåle hverdagen? Hva er det psykologiske immunforsvaret og hvordan påvirker dette oss? I denne episoden snakker vi med SiO-psykolog Lene Sogn Hansen om alt dette. Hun gir oss også en stor dose psykologisk tran for å gjøre dette immunforsvaret så godt som mulig.

OBS. Faste kan have gavnlige effekter både fysisk og psykologisk. Hvis du har et forstyrret spisemønster eller lider af en spiseforstyrrelse, vil jeg dog ikke anbefale, at du lytter til denne episode eller faster eller følger andre restriktive kostråd. Flere og flere videnskabelige undersøgelser peger på, at faste kan være gavnligt for vores fysiske helbred. Men hvad med de psykologiske effekter af faste? Jeg har læst flere bøger og artikler om emnet og for en månes tid siden faldt jeg over et blogindlæg, som Stig Ladefoged (også kendt som Den Plantebaserede Sygeplejerske) har skrevet om verdens største fastestudie. Det inspirerede mig til at gennemføre den 5 dages faste, studiet nævner. Lyt med herunder, hvor jeg fortæller om mine erfaringer og især om de psykologiske effekter, jeg oplevede. Hvilke psykologiske effekter, jeg selv oplevede, da jeg fastede i 4 dage Jeg kommer ind på følgende: Hvorfor jeg som psykolog taler om faste - er det ikke bare en overfladisk og måske endda skadelig sundhedstrend?Hvad videnskaben siger om helbredsmæssige effekter af fasteMine egne erfaringer med at faste - både de fysiske og psykologiske effekter af detHvordan alle mine sanser åbnede sig, og hvordan jeg kom i mere kontakt med min kropHvordan vi ofte bruger mad til at dulme følelser og rastløshedHvorfor dét at afslutte fasten var den mest udfordrende delOg andet godt. Links til de ting jeg nævner i podcastepisoden: Bog: "Den Fede Faste" af Martin Bonde MogensenStig Ladefogeds hjemmeside: "Den plantebaserede sygeplejerske" Hvis du blev inspireret af denne episode, så læs og lyt også til følgende: Kostråd, ægte sundhed og hvordan jeg opnåede et varigt vægttabMatilde Gunge om overspisning, vægttab og madskamSelvkultivering – en enkel vej til holdbar sundhed og lykke

OBS. Faste kan have gavnlige effekter både fysisk og psykologisk. Hvis du har et forstyrret spisemønster eller lider af en spiseforstyrrelse, vil jeg dog ikke anbefale, at du lytter til denne episode eller faster eller følger andre restriktive kostråd. Flere og flere videnskabelige undersøgelser peger på, at faste kan være gavnligt for vores fysiske helbred. Men hvad med de psykologiske effekter af faste? Jeg har læst flere bøger og artikler om emnet og for en månes tid siden faldt jeg over et blogindlæg, som Stig Ladefoged (også kendt som Den Plantebaserede Sygeplejerske) har skrevet om verdens største fastestudie. Det inspirerede mig til at gennemføre den 5 dages faste, studiet nævner. Lyt med herunder, hvor jeg fortæller om mine erfaringer og især om de psykologiske effekter, jeg oplevede. Hvilke psykologiske effekter, jeg selv oplevede, da jeg fastede i 4 dage Jeg kommer ind på følgende: Hvorfor jeg som psykolog taler om faste - er det ikke bare en overfladisk og måske endda skadelig sundhedstrend?Hvad videnskaben siger om helbredsmæssige effekter af fasteMine egne erfaringer med at faste - både de fysiske og psykologiske effekter af detHvordan alle mine sanser åbnede sig, og hvordan jeg kom i mere kontakt med min kropHvordan vi ofte bruger mad til at dulme følelser og rastløshedHvorfor dét at afslutte fasten var den mest udfordrende delOg andet godt. Links til de ting jeg nævner i podcastepisoden: Bog: "Den Fede Faste" af Martin Bonde MogensenStig Ladefogeds hjemmeside: "Den plantebaserede sygeplejerske" Hvis du blev inspireret af denne episode, så læs og lyt også til følgende: Kostråd, ægte sundhed og hvordan jeg opnåede et varigt vægttabMatilde Gunge om overspisning, vægttab og madskamSelvkultivering – en enkel vej til holdbar sundhed og lykke

Elitefodbold stiller store krav til fodboldspillere. Mange spillere oplever nervøsitet og usikkerhed, og personlige karakteristika såvel som spilleres erfaring med at præstere under pres er faktorer, der har indflydelse på spillernes præstation. En dansk undersøgelse udført af en forskergruppe fra Syddansk Universitets (SDU) har genereret viden om spillernes psykologiske karakteristika og samtidig undersøgt, hvordan spillerne håndterer det psykologiske pres inden 15 udvalgte kampe i Gjensidige Kvindeligaen, Champions League samt pokalturneringen i første halvdel af sæsonen 2019/20. Konkret havde studiet til formål at undersøge om spillernes psykologiske karakteristika, erfaring og status i truppen kunne forudsige symptomangst og selvtillid før vigtige kampe. I alt medvirkede 128 spillere på alle 8 hold i Gjensidige Kvindeliga i undersøgelsen.

Marketing- og reklameland har alverdens tricks til at få dig til at bruge penge. Lyt med, og lær at gennemskue 6 psykologiske fælder, som du måske falder i.Læs artiklen: https://www.spiir.dk/blog/6-psykologiske-faelder-der-far-dig-til-at-traeffe-slatne-kobsbeslutninger/Husk at gå ind på www.altomx.dk, og skriv dig op. Så får du én ugentlig mail med links til ugens episoder plus en masse ekstra bonusindhold.Podcasten er sponsoreret af Miranova. Hent Miranovas e-bog 'Den bedste investeringsmetode, som bankerne ikke ønsker, at du bruger' her: www.miranova.dk/e-bog

Du har kanskje hørt om replikasjonskrisen innen psykologisk forskning? Vel, her går jeg gjennom noen kjente psykologiske "sannheter" som kanskje ikke er backet opp av så sterk evidens som vi trodde. Jeg snakker også litt om hvordan kommersielle aktører med skitne hensikter betaler populære folk i sosiale medier til å spre desinformasjon om blant annet vaksiner. Og til slutt litt om dokumentaren Woodstock 99 og alt den kan lære oss om hvordan verden har gått fremover de siste tyve år. Reversals in psychology https://www.gleech.org/psych The YouTubers who blew the whistle on an anti-vax plot https://www.bbc.com/news/blogs-trending-57928647

Psykolog Jon Vøllestad nærmer seg «Sprengt» gjennom psykologiske perspektiver på det mangfoldige selvet, og på sårbarheten som utspring for både brutalitet og godhet. Sarah Kanes «Sprengt» utforsker det vonde mennesker kan gjøre mot hverandre – men også vilkårene for tillit og kjærlighet.

Psykolog Jon Vøllestad nærmer seg «Sprengt» gjennom psykologiske perspektiver på det mangfoldige selvet, og på sårbarheten som utspring for både brutalitet og godhet. Sarah Kanes «Sprengt» tar oss med inn i et katastrofelandskap hvor volden rår. Her utforsker hun det vonde mennesker kan gjøre mot hverandre – men også vilkårene for tillit og kjærlighet.

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form. Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode. KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I de kommende ukene har jeg tenkt til å holde fokus på negative livsmønstre, eller hvordan man kan komme seg ut av en psykologisk autopilot som kjører oss inn på blindveier. Jeg vil se litt på hva som forårsaker såkalte negative livsmønstre eller negative leveregler basert på ideene til teoretikerne bak skjema-terapi, nemlig Young og Klosko. Det er et velkjent tema fra SinnSyn, men kanskje vi mangler noen tips og triks til hvordan man bekjemper sine mellommenneskelige uvaner eller relasjonelle vranglære fra tidligere konflikter og problemer. I dagens episode vil jeg gå gjennom hva man trenger gjennom oppveksten for å unngå at feil og mangler blir til destruktive livsstrategier i voksen alder. Hva kjennetegner egentlig en optimal oppvekst? Hva trenger et barn for å utvikle seg til et modent og veltilpasset menneske? Dette er relevenat for oss som er foreldre. Kanskje kan vi justere kursen i møte med egne barn dersom vi innser at vi er i ferd med å gå på et skjær. Det kan også være relevant for dem som har manglet noe, eller fått noe med seg i bagasjen, som kanskje fører til uro, depresjon eller andre plager i voksen alder. Med litt kunnskap om psykologi, kan vi kanskje forstå vår egen fortid i et litt større perspektiv. Kanskje innser vi at enkelte ting manglet eller ble undergravd av de som tok vare på oss. Denne innsikten må man ikke bruker som et anker for videre livsutfoldelse, men snarere som et springbrett for å kompensere eller kalibrere seg selv ut i fra ny innsikt, og dermed er vi ikke lenger fanget av fortiden, men i en posisjon hvor gamle spøkelser ikke lenger hjemsøker oss i like stor grad.Spørsmålet er simpelthen: Hva trenger vi psykologisk sett for selvrealisering og vekst? Mennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt.Psykologiske mangler kan gi seg utslag i en rekke symptomer og frarøve oss livskraft. I denne episoden skal vi gå gjennom noen av de viktigste psykiske behovene vi har. Dersom vi sliter med uro, stress, angst, depresjon, følelsessvingninger, utmattelse eller andre ubehageligheter, kan det være at vi har forsømt våre behov eller lever på måter som hindrer oss i selvrealisering og tilfredshet. Uansett kan det være nyttig å kjenne til våre grunnleggende psykiske behov slik at vi vet hva vil skal se etter når livet møter oss med motvind og ubehag.Få med deg alt på PatreonSiste del av denne episoden var kun et lite utdrag fra et foredrag om negative leveregler. Synes du denne tematikken er interessant, finner du en egen episode om nettopp dette på min Patreon-side. Det er episode #18 som heter «Det du trenger for selvrealisering». Vi er alle mennesker med gode og mindre gode erfaringer, og det gjør oss unike. Det hender også at vi utsettes for ting som «psykologisk sett programmerer» oss på måter som blokkerer livsutfoldelse på enkelte områder. I så tilfelle er det viktig å oppdage dette, forstå det, og kanskje gjøre en aktiv innsats for å rekalibrerer våre mer destruktive mønstre. Akkurat som vi kan ha uvaner hvor vi sitter krumbøyd på stolen og utvikler pukkelrygg hvis vi ikke retter oss opp, man vi orientere oss "psykologisk feil", noe som ikke fører til pukkelrygg, men til andre typer skader. Vår feilaktige fysiske fremtoning på en stol, er ergoterapeutens domene, mens våre psykiske uvaner sorterer under psykologi.Fordi vi er mennesker tror jeg de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. Ikke bare for vår egen del, men for alle de som har med oss og gjøre, og kanskje spesielt våre nærmeste og eventuelt våre barn. Dette sorterer delvis under det jeg tidligere sa med hensyn til å sette seg mål og visualiserer sin fremtid. I alle fall er ønsket om psykologisk utvikling, eller mental trening, mer innsikt og en litt større dybde i våre små og store livsprosjekter, blant målsetningen på det jeg kaller mitt “Mentale treningsstudio“.Vi du høre mer om tematikken fra dagens episode, kan du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudioog søke opp episode #18 om «Det du trenger for selvrealisering». Den er publisert på Patreon sammen med en masse annet ekstramateriale.På www.patreon.com/sinnsyn kan du altså støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Mange har mye (selv)innsikt og psykologisk klokskap i hodet, men hvis ikke man kan omsette det i hverdagslivet, har det liten verdi. Jeg mener at hjernen er en muskel som må trenes på lik linje med resten av kroppen. Med andre ord får vi en hjerne som reflekterer måten den blir brukt på, akkurat som kroppen vår. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsynstedet for deg. Her finner du også en ny episode om våre «psykiske behov», og mer om psykologien i såkalte negative leveregler. I tillegg kan du høre meg lese mine bøker om psykologi og selvutvikling. Både «Selvfølelsens Psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» publiseres kapittel for kapittel for Patreon-supportere i lydbokversjon. Jeg har også flere lydbøker på trappene som vil dukke opp i nær fremtid. Alt sammen kan du få med deg dersom du blir en av mine høyt verdsatte Patreon-supportere. Håper å se deg på Patreon! Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør.KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I de kommende ukene har jeg tenkt til å holde fokus på negative livsmønstre, eller hvordan man kan komme seg ut av en psykologisk autopilot som kjører oss inn på blindveier. Jeg vil se litt på hva som forårsaker såkalte negative livsmønstre eller negative leveregler basert på ideene til teoretikerne bak skjema-terapi, nemlig Young og Klosko. Det er et velkjent tema fra SinnSyn, men kanskje vi mangler noen tips og triks til hvordan man bekjemper sine mellommenneskelige uvaner eller relasjonelle vranglære fra tidligere konflikter og problemer. I dagens episode vil jeg gå gjennom hva man trenger gjennom oppveksten for å unngå at feil og mangler blir til destruktive livsstrategier i voksen alder. Hva kjennetegner egentlig en optimal oppvekst? Hva trenger et barn for å utvikle seg til et modent og veltilpasset menneske? Dette er relevenat for oss som er foreldre. Kanskje kan vi justere kursen i møte med egne barn dersom vi innser at vi er i ferd med å gå på et skjær. Det kan også være relevant for dem som har manglet noe, eller fått noe med seg i bagasjen, som kanskje fører til uro, depresjon eller andre plager i voksen alder. Med litt kunnskap om psykologi, kan vi kanskje forstå vår egen fortid i et litt større perspektiv. Kanskje innser vi at enkelte ting manglet eller ble undergravd av de som tok vare på oss. Denne innsikten må man ikke bruker som et anker for videre livsutfoldelse, men snarere som et springbrett for å kompensere eller kalibrere seg selv ut i fra ny innsikt, og dermed er vi ikke lenger fanget av fortiden, men i en posisjon hvor gamle spøkelser ikke lenger hjemsøker oss i like stor grad.Spørsmålet er simpelthen: Hva trenger vi psykologisk sett for selvrealisering og vekst? Mennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt.Psykologiske mangler kan gi seg utslag i en rekke symptomer og frarøve oss livskraft. I denne episoden skal vi gå gjennom noen av de viktigste psykiske behovene vi har. Dersom vi sliter med uro, stress, angst, depresjon, følelsessvingninger, utmattelse eller andre ubehageligheter, kan det være at vi har forsømt våre behov eller lever på måter som hindrer oss i selvrealisering og tilfredshet. Uansett kan det være nyttig å kjenne til våre grunnleggende psykiske behov slik at vi vet hva vil skal se etter når livet møter oss med motvind og ubehag.Få med deg alt på PatreonSiste del av denne episoden var kun et lite utdrag fra et foredrag om negative leveregler. Synes du denne tematikken er interessant, finner du en egen episode om nettopp dette på min Patreon-side. Det er episode #18 som heter «Det du trenger for selvrealisering». Vi er alle mennesker med gode og mindre gode erfaringer, og det gjør oss unike. Det hender også at vi utsettes for ting som «psykologisk sett programmerer» oss på måter som blokkerer livsutfoldelse på enkelte områder. I så tilfelle er det viktig å oppdage dette, forstå det, og kanskje gjøre en aktiv innsats for å rekalibrerer våre mer destruktive mønstre. Akkurat som vi kan ha uvaner hvor vi sitter krumbøyd på stolen og utvikler pukkelrygg hvis vi ikke retter oss opp, man vi orientere oss "psykologisk feil", noe som ikke fører til pukkelrygg, men til andre typer skader. Vår feilaktige fysiske fremtoning på en stol, er ergoterapeutens domene, mens våre psykiske uvaner sorterer under psykologi.Fordi vi er mennesker tror jeg de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. Ikke bare for vår egen del, men for alle de som har med oss og gjøre, og kanskje spesielt våre nærmeste og eventuelt våre barn. Dette sorterer delvis under det jeg tidligere sa med hensyn til å sette seg mål og visualiserer sin fremtid. I alle fall er ønsket om psykologisk utvikling, eller mental trening, mer innsikt og en litt større dybde i våre små og store livsprosjekter, blant målsetningen på det jeg kaller mitt “Mentale treningsstudio“.Vi du høre mer om tematikken fra dagens episode, kan du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudioog søke opp episode #18 om «Det du trenger for selvrealisering». Den er publisert på Patreon sammen med en masse annet ekstramateriale.På www.patreon.com/sinnsyn kan du altså støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Mange har mye (selv)innsikt og psykologisk klokskap i hodet, men hvis ikke man kan omsette det i hverdagslivet, har det liten verdi. Jeg mener at hjernen er en muskel som må trenes på lik linje med resten av kroppen. Med andre ord får vi en hjerne som reflekterer måten den blir brukt på, akkurat som kroppen vår. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsynstedet for deg. Her finner du også en ny episode om våre «psykiske behov», og mer om psykologien i såkalte negative leveregler. I tillegg kan du høre meg lese mine bøker om psykologi og selvutvikling. Både «Selvfølelsens Psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» publiseres kapittel for kapittel for Patreon-supportere i lydbokversjon. Jeg har også flere lydbøker på trappene som vil dukke opp i nær fremtid. Alt sammen kan du få med deg dersom du blir en av mine høyt verdsatte Patreon-supportere. Håper å se deg på Patreon! Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør.KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette podcast er dedikeret til en af de mest velansete store russiske forfattere, den både nationalt folkekære og verdenshyldede Fjodor Mikhajlovitj Dostojevskij. Efter udsagn af den ret så polemiske og svært imponer-bare tyske filosof Friedrich Nietzsche var ”Dostojevskij den eneste psykolog fra hvem han havde noget at lære”, og det er netop denne udmelding, der er undersøgelsesobjekt for dette podcast. Sammen med dagens gæst, Tine Roesen, lektor i russisk litteratur ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet, undersøger vi de psykologiske dimensioner af Dostojevskijs forfatterskab; hvad fortæller hans værker os om menneskesindets natur, dets dybder og mørke afkroge?Podcastens første 30 minutter omhandler primært Dostojevskijs liv og forfatterskab, hvor Tine drager paralleller mellem forfatterens egne livsbegivenheder og de psykologisk betonede problematikker og oplevelser, vi finder behandlet i Dostojevskijs karakterunivers.Herefter taler vi med Tine om, hvordan Dostojevskij gennem sine fortællinger penetrerer den menneskelige psyke og udlægger et dybdepsykologisk portræt af menneskets indre, uløselige og uendeligt dialektiske konflikter; kampen mellem frihed og selvbedrag, tro og fortvivlelse, godt og ondt. Vi vender hans splittede og uafsluttede karakterer og fortællinger, anti-helte og tavse udfriere, tvivlen som en grundbetingelse for eksistensen, kærligheden og troen som en frihedsbåret viljeshandling, samt den stærke realisme der gennemsyrer hele hans persongalleri ved at skildre menneskesindet i dets inkohærente, mange-facetterethed.Til slut giver Tine et bud på Dostojevskijs indflydelse på nutidens russiske litteratur og kultur, samt hvorfor hans værker vedbliver at være relevante i 2021 – 200-året for Dostojevskijs fødselsdag. God fornøjelse!Vært: Sidsel MarieProduktion: Heine Volder

Se neuroanatomist Jill Bolte Taylors fortælle om sin oplevelse efter hendes hjerneblødning: https://www.ted.com/talks/jill_bolte_taylor_my_stroke_of_insight

Bjørn Lichtwarck, Spesiallege/PhD, Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet. Se presentasjonen her.

Noe over et døgn forsinket er GLMF tilbake! Innledningsvis forteller Tommy hva han med store strabaser har snekret sist uke, før vi gyver løs på et innsendt spørsmål fra en lytter som ber om hjelp til å endre et temmelig ubehagelig arbeidsmiljø. Deretter forsøker vi å finne svar på dette: Er motgiften til negativ tenking det å tenke positivt? Har såkalt positiv tenking noen bivirkninger? Har Tommy virkelig funnet sin indre kriger gjennom å henge positive Postit-lapper rundt i huset - og kan det faktisk være positivt å tenke negativt noen ganger? Lenker for spesielt ivrige lesehester:  https://www.uni-muenster.de/imperia/md/content/psyifp/aeechterhoff/wintersemester2011-12/seminarthemenfelderdersozialpsychologie/04_wood_etal_selfstatements_psychscience2009.pdf https://www.brainyquote.com/quotes/hippocrates_118541 https://www.calcalistech.com/ctech/articles/0,7340,L-3836640,00.html https://www.bokkilden.no/populaerkultur/smile-or-die-barbara-ehrenreich/produkt.do?produktId=5244335 https://www.nytimes.com/2009/10/10/books/10ehrenreich.html Liker du GLMF -En podcast om livsmestring? Gi oss gjerne en rating og en kommentar på Apple Podcaster, eller trykk på følge-/abonnér-knappen i din foretrukne podcastapp. Det tar bare noen sekunder, men det vil hjelpe oss veldig med å bli mer synlige i podcastjungelen der ute.

Noe over et døgn forsinket er GLMF tilbake! Innledningsvis forteller Tommy hva han med store strabaser har snekret sist uke, før vi gyver løs på et innsendt spørsmål fra en lytter som ber om hjelp til å endre et temmelig ubehagelig arbeidsmiljø. Deretter forsøker vi å finne svar på dette: Er motgiften til negativ tenking det å tenke positivt? Har såkalt positiv tenking noen bivirkninger? Har Tommy virkelig funnet sin indre kriger gjennom å henge positive Postit-lapper rundt i huset - og kan det faktisk være positivt å tenke negativt noen ganger? Lenker for spesielt ivrige lesehester: https://www.uni-muenster.de/imperia/md/content/psyifp/aeechterhoff/wintersemester2011-12/seminarthemenfelderdersozialpsychologie/04_wood_etal_selfstatements_psychscience2009.pdf https://www.brainyquote.com/quotes/hippocrates_118541 https://www.calcalistech.com/ctech/articles/0,7340,L-3836640,00.html https://www.bokkilden.no/populaerkultur/smile-or-die-barbara-ehrenreich/produkt.do?produktId=5244335 https://www.nytimes.com/2009/10/10/books/10ehrenreich.html

Tidenes aller mest hjelpeløse og haltende innledning gjør at Tommy snakker om å gi Geir fingeren, går videre med å beskrive hvilken kake planlegger han å bake til GLMFEPOLs femtiepisodersjubileum - for deretter å redegjøre for de betraktninger han har gjort seg om standupens sosiale reguleringsmekanismer. Tyve minutter senere er vi klare til å svare på disse mer eller mindre velformulerte spørsmålene: Er det alltid lurt å snakke om problemer? I så fall: hvor mye bør man snakke om dem, og hvilket fokus sier forskningen at man ideelt sett bør ha i en samtale om problemer? Er det farlig å holde følelser inne i seg, eller er det tvert imot sunt å fokusere på vanskelige følelser over tid? Er det den vestlige forståelsen av følelseshåndtering som er den beste, eller kan vi lære noe av kulturen i for eksempel Thailand og Japan? Ukens ord er katarsis: fra gresk; renselse. Innen psykologien er dette et uttrykk for en overveldende følelse, som etterfølges av en følelse av fornyelse. Utdypende lenker for de særlig interesserte: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/jenter-snakker-seg-syke-1.856865 https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-kommunikasjon-samliv/ingen-myte-at-menn-misliker-problemprat/757816 https://psychology.wikia.org/wiki/Honne_and_tatemae https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4808408/

Tidenes aller mest hjelpeløse og haltende innledning gjør at Tommy snakker om å gi Geir fingeren, går videre med å beskrive hvilken kake planlegger han å bake til GLMFEPOLs femtiepisodersjubileum - for deretter å redegjøre for de betraktninger han har gjort seg om standupens sosiale reguleringsmekanismer. Tyve minutter senere er vi klare til å svare på disse mer eller mindre velformulerte spørsmålene: Er det alltid lurt å snakke om problemer? I så fall: hvor mye bør man snakke om dem, og hvilket fokus sier forskningen at man ideelt sett bør ha i en samtale om problemer? Er det farlig å holde følelser inne i seg, eller er det tvert imot sunt å fokusere på vanskelige følelser over tid? Er det den vestlige forståelsen av følelseshåndtering som er den beste, eller kan vi lære noe av kulturen i for eksempel Thailand og Japan? Ukens ord er katarsis: fra gresk; renselse. Innen psykologien er dette et uttrykk for en overveldende følelse, som etterfølges av en følelse av fornyelse. Utdypende lenker for de særlig interesserte: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/jenter-snakker-seg-syke-1.856865 https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-kommunikasjon-samliv/ingen-myte-at-menn-misliker-problemprat/757816 https://psychology.wikia.org/wiki/Honne_and_tatemae https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4808408/ Liker du GLMF -En podcast om livsmestring? Gi oss gjerne en rating og en kommentar på Apple Podcaster, eller trykk på følge-/abonnér-knappen i din foretrukne podcastapp. Det tar bare noen sekunder, men det vil hjelpe oss veldig med å bli mer synlige i podcastjungelen der ute.

Denne episoden handler om psykiske helseplager i forbindelse med koronapandemien og sosial angst. En av lytterne spør: Hva er de psykologiske effektene av koronapandemien? Hvilke ettervirkninger tror dere vi kan få av psykiske helseplager hos befolkningen i ettertid etter all isolasjonen vi har vært i? Tror dere vi kan vente oss lengre ventelister hos psykolog og i psykiatrien som følge av senskader av isolasjon? Hør rådene til Janne & Nils *** Har du spørsmål til vår neste sending? Du kan sende inn spørsmål anonymt her: bit.ly/spr-psykologen Du spør om det du lurer på - psykologen vår svarer deg!

Vi har endelig superlyd på podcasten, men til tross for dette blir Tommy kjempeflau innledningsvis. Hvorfor? Vil han tenne på den antimoderne ideen om å bruke kjedebrev som markedsføring, hva var noe av det viktigste han lærte av å leve på Finnmarksvidda i 45 minusgrader - og har han en hit på Spotify i all hemmelighet? Dagens episode skal handle om høyst diskuterbare "sannheter" innen psykologien, og det første temaet som tas opp, er følgende påstand: "Følelser er kjempeviktige, og det er særlig viktig å ha gode følelser". I den forbindelse vil vi blant annet besvare disse spørsmålene: Hva er John Lockes naturrettsprinsipp, og kan dette ha noe med vår kulturs individfokus å gjøre? Finnes det kulturforskjeller med tanke på hvordan vi tolker, uttrykker og forholder oss til følelser? Er det rimelig å hevde at vi har en terapikultur i Vesten? Kan vinterlige flyplasser være en god metafor for både erfaring med, og håndtering av, hverdagsplager - og hva menes med "å bli sin egen mor og far"? Relevante lenker fra dagens episode: "Naturam expelles furca, tamen usque recurret." (Du kan jage naturen ut med høygaffel, men den vender alltid tilbake). Sitat av den romerske poeten Horats: https://www.britannica.com/biography/Horace-Roman-poet https://time.com/3949986/1977-blackout-new-york-history/ https://www.deseret.com/2011/3/14/20179195/discipline-in-the-face-of-disaster-no-looting-in-japan https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21443338/ https://www.amazon.com/Therapy-Culture-Cultivating-Vulnerability-Uncertain/dp/041532159X

Vi har endelig superlyd på podcasten, men til tross for dette blir Tommy kjempeflau innledningsvis. Hvorfor? Vil han tenne på den antimoderne ideen om å bruke kjedebrev som markedsføring, hva var noe av det viktigste han lærte av å leve på Finnmarksvidda i 45 minusgrader - og har han en hit på Spotify i all hemmelighet? Dagens episode skal handle om høyst diskuterbare "sannheter" innen psykologien, og det første temaet som tas opp, er følgende påstand: "Følelser er kjempeviktige, og det er særlig viktig å ha gode følelser". I den forbindelse vil vi blant annet besvare disse spørsmålene: Hva er John Lockes naturrettsprinsipp, og kan dette ha noe med vår kulturs individfokus å gjøre? Finnes det kulturforskjeller med tanke på hvordan vi tolker, uttrykker og forholder oss til følelser? Er det rimelig å hevde at vi har en terapikultur i Vesten? Kan vinterlige flyplasser være en god metafor for både erfaring med, og håndtering av, hverdagsplager - og hva menes med "å bli sin egen mor og far"? Relevante lenker fra dagens episode: "Naturam expelles furca, tamen usque recurret." (Du kan jage naturen ut med høygaffel, men den vender alltid tilbake). Sitat av den romerske poeten Horats: https://www.britannica.com/biography/Horace-Roman-poet https://time.com/3949986/1977-blackout-new-york-history/ https://www.deseret.com/2011/3/14/20179195/discipline-in-the-face-of-disaster-no-looting-in-japan https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21443338/ https://www.amazon.com/Therapy-Culture-Cultivating-Vulnerability-Uncertain/dp/041532159X Liker du GLMF -En podcast om livsmestring? Gi oss gjerne en rating og en kommentar på Apple Podcaster, eller trykk på følge-/abonnér-knappen i din foretrukne podcastapp. Det tar bare noen sekunder, men det vil hjelpe oss veldig med å bli mer synlige i podcastjungelen der ute.

Når noe høres for godt ut til å være sant – er det ofte det. Også innenfor psykologisk forskning.Har du hørt at enkelte har en dominant høyre hjernehalvdel? Eller at growth-mindset er veien til suksess? Beklager. Men mye tyder på at det er bullshit. I denne episoden knuser jeg fem overhypede psykologiske konsepter og slår et slag for kritisk tenkning. 

OBS: Dette blogindlæg er et udtryk for min egen erfaring og er ikke en vejledning i, hvorvidt du har brug for angstdæmpende medicin. Tal med en læge eller psykolog, hvis du er i tvivl. Hvis du oplever angst, er du ikke alene. Utroligt mange danskere kæmper med angst på indersiden, og allerede inden Corona kunne man med rette tale om en epidemi af angst i den vestlige verden. Det kunne være rart, hvis der fandtes angstdæmpende medicin, der bare kunne få angst væk. Det gør der desværre ikke, men her lærer du en teknik, som, forskning viser, kan dæmpe angst og andre intense følelser. Læs eller lyt med her, hvor jeg fortæller om: Da jeg selv gik til lægen og fik angstdæmpende medicin, og hvorfor jeg ikke tog det.Hvorfor vi skal udvide vores forståelse af, hvad det at tage medicin vil sige.Hvorfor der ikke findes nogen kur, der kan fjerne angst.En øvelse, du kan bruge til at dæmpe intense følelser inkl. angst både akut og over tid. Corona har fået angstniveauet i befolkningen til at eksplodere I disse tider med Corona, ændringer og usikkerhed på mange områder, mærker mange, hvordan angstniveauet stiger. Mange, der allerede oplevede angst, oplever endnu mere angst. Det kan jeg personligt skrive under på. Efter ikke at have været plaget nævneværdigt af angst i lang tid, oplever jeg pludselig mere voldsom angst, end jeg har gjort i årevis. Jeg er sikker på, at Corona er et stor del af årsagen. Mange, der aldrig før har kæmpet med angst, har også mærket den enten komme snigende eller væltende. Det sker, fordi det generelle stressniveau er meget højt, og hvor der er stress, kommer der nemt angst. Og så sker det pga. pandemien og den særlige frygt, der følger med både for sygdommen og for afledte konsekvenser af sygdommen både globalt, nationalt og i vores eget liv. Og hvad gør vi så med al den angst? I dette indlæg lærer jeg dig en konkret teknik, du kan bruge som "angstdæmpende medicin", når du oplever intens angst. Øvelsen har vist sig at kunne hjælpe intense fysiske og psykologiske følelser og fornemmelse som fx angst, og det er en teknik, jeg selv bruger hele tiden i mit liv og har set gøre en kæmpe forskel for andre. Men inden vi går videre til øvelsen, så lad mig lige fortælle historien om, da jeg selv gik til lægen og fik udleveret angstdæmpende medicin. Da jeg fik udleveret angstdæmpende medicin hos lægen For omkring 6 år siden oplevede jeg pludseligt voldsom angst. Det var en kombination af traumer, for megen stress og andre ting, der samlet set resulterede i angstanfald. Jeg havde oplevet angst som ung, men jeg havde ikke troet, jeg skulle opleve så overvældende angst igen. De teknikker, jeg ellers havde brugt, virkede ikke, så jeg havde brug for at gøre noget nyt. Jeg gik til min læge for at få en henvisning til en psykolog og for at snakke om, hvad jeg skulle stille op. Jeg havde en god læge, og modsat hvad man ellers ofte hører om praktiserende læger, så sad receptblokken ikke løst. Min læge var medlem af "Læger uden sponsor", var efteruddannet i psykoterapi og brugte altid god tid på at tale med patienterne. Derfor blev jeg også overrasket over, at han tilbød mig angstdæmpende medicin. Et beroligende middel, jeg kunne tage i en kort periode, når det blev nødvendigt. Jeg kiggede på ham og sagde noget i retning af, at jeg ikke var så vild med den slags og hvad nu, hvis det alligevel ikke virkede? Hvortil han svarede: "Tro mig, det virker. Det er derfor, du kun må tage det i en kort periode". Jeg hentede medicinen på apoteket og stillede den i skabet derhjemme. Og der blev den stående. Jeg turde ganske enkelt ikke tage den, fordi jeg var bange for, at den ville virke. Jeg havde det så dårligt, at jeg vidste, at hvis det virkede, ville det være umuligt for mig at lade være med at tage dem igen. Jeg havde set både pille- og alkoholmisbrug på tæt hold i mit liv, og jeg vidste, at det meget hurtigt kunne blive en løsning, der kun gjorde problemet meget værre.

Dette er første episoden i rekken av flere ernæringsfaglige temaer som kommer fremover! Vi har tatt prestasjonspraten med Hans Kristian Stadheim, PhD, som tok sin doktorgrad på koffein og prestasjon ved Norges Idrettshøgskole, hvor han også var delaktig i en rekke andre prosjekter. Han har i tillegg lang fartstid som trener på elitenivå, men også på aldersbestemte grupper i langrenn. Nå jobber han som landslagstrener for Great Britain, som sikter mot OL i Beijing 2022.Vi kjører den faste fysiologitimen, og videre diskuterer vi blant annet dette: - Koffein og helseffekter- Psykologiske effekter- Er koffein skadelig for barn/ungdom- Er koffein alltid prestasjonsfremmende? Eventuelt negative effekter. - Type produkter- Doseringer- Bruk av koffein i konkurranser og på trening (timing, pacing, restitusjon).... og mye mer!Link til forskningen til Dr. Stadheim: https://www.researchgate.net/profile/Hans_StadheimFølg han på Instagram her: https://www.instagram.com/hanskristianstadheim/?hl=nb See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episode har Line besøg af økonomisk rådgiver og underviser Carina Svendsen. Carina er også forfatter og foredragsholder, hun har hjemmesiden kenddinepenge.dk og podcasten Penge-tanken, som du kan finde på alle podcastplatforme.Carina fortæller dig hvordan du håndterer penge, når din økonomi er ændret og måske presset, fordi du er sygemeldt eller din indkomst er påvirket på anden måde. Carina mener at budgettet er noget så poetisk som diamanten i din økonomi. Hun fortæller også om penge-skam og andre psykologiske mekanismer, der giver os udforinger omkring penge og berører hvilke ord vi bruger om vores økonomi og deres effekt.Hør også hvad der gemmer sig bag udsagnet: "Alt under 100 kr gælder ikke"

Ledighetsmeditasjon behandler tankevandring som en integrert del av prosessen. Det gir dyp avslapning og stimulerer dypere eksistensiell refleksjon. Acem har utviklet en systematisk tilnærming som legger til rette for bearbeidelse av dypere psykologiske temaer. Halvor Eifring, meditasjonslærer i Acem og professor i kinesisk, forklarer hvordan.

Ledighetsmeditasjon behandler tankevandring som en integrert del av prosessen. Det gir dyp avslapning og stimulerer dypere eksistensiell refleksjon. Acem har utviklet en systematisk tilnærming som legger til rette for bearbeidelse av dypere psykologiske temaer. Halvor Eifring, meditasjonslærer i Acem og professor i kinesisk, forklarer hvordan.

Hvad gør du, når en Facebook-følger skriver, at du er en dum narrøv? Ja, undskyld mit franske. Men det ved Nana Dall en hel del om. Hun har førstehåndserfaringer både som selvstændig konfliktmægler og forfatter til en række bøger om konflikthåndtering i den digitale tidsalder. Derfor tænkte vi, at hun nok kunne lære os en ting eller tolv om, hvad vi skal gøre, når bølgerne går højt i kommentarfeltet. Bum! Vi fik ret (hvis vi selv skal sige det). I dagens podcast fortæller Nana nemlig, hvordan du kan trække grundbegreber fra konfliktmæglingsverdenen direkte ind på sociale medier. Alt det, du kan lære i dag Hvis det ikke allerede er indlysende, skal du da lytte med, fordi du får: en stribe af praktiske metoder og tilgange til skriftlig konflikthåndtering, som du kan tage i brug, når du skal reagere på en sur emoji eller en CAPSLOCK-kommentar (for husk nu, at du ikke skal pisse tilbage, før du kan gøre det iskoldt) en grundig indføring i den konfliktteoretiske baggrund for, hvordan konflikter opstår på sociale medier – og i skriftlig kommunikation i det hele taget. Selvfølgelig krydret med shitstorm-eksempler fra den virkelige verden. Og så kan du finde ud af, om du er en trykker eller en trækker. Ja, klik du bare på play-knappen ovenover for at finde ud af, hvad det betyder. Goodiebox (de vigtigste pointer) Vi kan ikke komme udenom, at Nana siger en hel del kloge ting i podcasten. Så vi har samlet de tre vigtigste pointer i en lille skriftlig goodiebox, som du kan åbne lige her. 1) Psykologiske præmisser for skriftlig adfærd For at forstå dine følgere er det vigtigt, at du forstår, hvad der rent psykologisk ligger bag adfærden på sociale medier. En af de præmisser kalder Nana for 'det unaturlige mod'. På sociale medier har vi en tendens til at være unaturligt modige, fordi vi føler os usynlige. Den følelse opstår på skrift, fordi vi ikke kan se den, vi kommunikerer med. Samtidig er vi mere følsomme overfor, hvad der bliver skrevet til os, fordi vi har en tendens til at opfatte ord hårdere på skrift. Derfor skal du huske – både når du skriver i, og når du læser kommentarsporet – at der er rigtig mange mellemregninger, der går tabt, fordi du og din følger sidder bag en skærm. 2) Retfærdighedens dyd Hvordan vurderer du, om noget er fair, når tasterne taler for dine følgere? Hvordan skal en dårlig oplevelse eller en klage behandles retfærdigt? Nana præsenterer to grundbegreber, som du skal kende til for at give dine følgere en oplevelse af en fair proces: 1) Processuel oplevelse (måden sagen forløber på) 2) Indholdsmæssig oplevelse (indholdet i sagen) Når vi håndterer konflikter på sociale medier, tænker mange af os, at følgeren bare gerne vil have ret. Uanset om det handler om en kommafejl på hjemmesiden eller et glemt guldmærke fra Føtex. Men for at dine følgere skal føle sig retfærdigt behandlet, skal du ikke gå indholdsmæssigt til værks. Tænk i stedet på, hvad du kan gøre i relation til processen. Sørg for, at dine følgere føler sig hørt, kan komme til orde og har indflydelse i konflikthåndteringen. En klog mand sagde engang ”Retfærdig er den, der vandrer retsindigt, lykkelige hans sønner efter ham”. Glem det, og lyt til Nanas vise ord. 3) Tryk eller træk? Den sidste vigtige pointe handler om to typer af kommunikation inden for mæglingsverdenen, som du skal forholde dig til, når der er optræk til ballade. De hedder noget så mundret som tryk-kommunikation og træk-kommunikation. I podcasten lærer du om begge stilarter og om, hvilke kommunikative kendetegn de hver især har. Tryk-kommunikation handler bl.a. om at komme med forslag, argumentere og forklare. Mens dét at stille spørgsmål, lytte, lave åbninger, skabe visioner og opsummere hører under træk-kommunikation. De fleste af os har en forkærlighed for tryk-kommunikation. Den slags bruger du fx, når du argumenterer og forklarer, uden at den, du kommunikerer med, har bedt om en forklaring. Og i en konflikt er det ofte mere hensigtsmæssigt at bruge træk-kommunikation: Træd et skridt tilbage, og prøv at finde problemets kerne. Så var der heller ikke mere unboxing for den 25-øre. Resten må du lytte dig til :)

Det finnes utallige intelligente systemer overalt i naturen og forsåvidt også i menneskekroppen. Blodomløpet er eksempel på et slikt system. Disse sytemene er ikke skapt av mennesket og kan heller ikke kontrolleres av mennesket. Men igjen og igjen så ser vi at når vi forstår systemet og logikken til systemet så skjønner vi hvordan vi skal forholde oss til systemet og de eventuelle misforståelser vi har hatt om systemet blir synlig for oss og faller bort. Denne episoden forklarer i mer detalj menneskets fantastiske psykologiske system. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/inthemaking/message

Hør hvordan Tor Åge Eikerapen hjelper bedrifter med å lykkes gjennom å jobbe med de psykologiske faktorene. Lyst til å lære mer om hvordan du kan bygge et innovativt selskap? Last ned eboken vår, Guide til rekruttering i 2019 her: https://www.mojob.io/ebookLes mer om Tor Åge og hva han jobber med på http://www.psykologforedrag.no/ eller send han en epost på torage@skageike.no

Here you go

CIA (Central Intelligence Agency), den amerikanske efterretningstjeneste, har gennem tiden kastet mange millioner dollars i dubiøse og til tider livsfarlige ”videnskabelige” forsøg ofte udført på intetanende mennesker. I denne podcast dykker vi ned i hvordan CIA har lave til tider livsfarlige psykologiske eksperimenter med intetanende helt almindelige amerikanere. Målet har været at se om man kunne få folk til at afsløre hemmeligheder eller lave ”sindelagskontrol”, hvor man ændrer opfattelse af rigtigt og forkert. Men ifølge Rolf Kuschel,  Professor Emeritus på Institut for Psykologi, Københavns Universitet og medlem af  det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, så er der ikke kommet meget ny viden ud af alle forsøgene, man kan høre om i podcasten med videnskabsjournalist Kristoffer Frøkjær. Photo: Videnskabernes selskab

Den er helt galt med vores rekrutteringsprocesser. Selvom de fleste organisationer vil fortælle dig, at de går efter at få de bedste kandidater, så er deres processer fyldt med fejl. Vi begår en mase forudsigelige fejl og ender derfor med at fejlvurdere potentielle kandidater. Så hvis du vil have de bedste kandidater og en fair bedømmelsesproces, skal du lytte til dagens afsnit. I episoden får du: - Løftet sløret for de fire bjørnefælder, vi uforvarende træder ned i, når vi rekrutterer - Korte forklaringer på de drilske psykologiske mekanismer, der snyder os - En grundig guide til at undgå dem og finde den bedste kandidat Der er et ton ekstramateriale til episoden, som du kan hente på mit website lige her: https://mortenmunster.com/ekstra-materiale/

Den er helt galt med vores rekrutteringsprocesser. Selvom de fleste organisationer vil fortælle dig, at de går efter at få de bedste kandidater, så er deres processer fyldt med fejl. Vi begår en mase forudsigelige fejl og ender derfor med at fejlvurdere potentielle kandidater. Så hvis du vil have de bedste kandidater og en fair bedømmelsesproces, skal du lytte til dagens afsnit. I episoden får du: - Løftet sløret for de fire bjørnefælder, vi uforvarende træder ned i, når vi rekrutterer - Korte forklaringer på de drilske psykologiske mekanismer, der snyder os - En grundig guide til at undgå dem og finde den bedste kandidat Der er et ton ekstramateriale til episoden, som du kan hente på mit website lige her: https://mortenmunster.com/ekstra-materiale/

Hvordan kan du avsløre en psykopat eller narsissist? Hvilke psykologiske myter er det mange tror på? Dagens gjest heter Scott O Lilienfeld. Han er professor i psykologi ved Emory universitet og foreleser i bevisbaserte behandlinger og metoder. Han har skrevet eller medforfattet over 17 bøker innen psykologi og er mest kjent for bøkene 50 Great Myths of Popular Psychology og Brainwashed. Vi er innom: Psykologiske myter Falsk tro og minner Hva er psykopat Hva er en narsisist Hvordan kan bli sånn? Hva skal man se etter hos andre? Beroligende YouTube video https://youtu.be/uR8YcIM0HKM Episoden er sponset av MyRevolution. MyRevolution har siden 2006 utviklet seg til å bli en ledende aktør innen kosttilskudd av høy kvalitet. De har et tett samarbeid med noen av Norges fremste på helse og ernæring i Norge. Bruk rabattkode: Frank15 for å få 15% rabatt!

Professor i psykologi Svend Brinkmann undersøger sammen med landets fremmeste psykologer og eksperter i adfærd, hvorfor vi mennesker handler, som vi gør. På briksen er ikke patienter, men tendenser i samfundet, sindet og menneskelivet. Emnerne spænder vidt fra præstationsangst på arbejdspladsen til kedsomhed i parforholdet. Medvirkende: Anders Bøtter vært på P6 Beat og Peter Vuust, professor og centerleder for Center for Music in the Brain, Aarhus Universitet. Vært: Svend Brinkmann.

I denne podcast vil psykoterapeut og journalist Fie Sandfeld stille skarpt på de særlige udfordringer, som introverte kan opleve i forbindelse med overgangen fra ung til voksen. Og hvordan du som introvert kan bruge din personlighedstype, så det ikke bliver din personlighedstype, der bruger dig.Vi kommer blandt andet rundt om:– Psykologiske labels: Kan man overgøre det?– Unge introverte: De problemer, som altid har været der, og dem, som er helt nye– Dating apps og Kongens Have: Er online dating godt eller skidt for introverte?– Kunsten at kigge op i skyerne og de introverte værdier: Fordybelsen er en kæmpe styrke

Jonas Vaag er psykologspesialist og førstemanuensis ved Nord universitet. Mange kjenner han fra podcasten Psykologlunsj som var en av de første ute med psykologkunnskap til folket. I kveld kommer han på besøk for å snakke om merkelige psykologiske eksperimenter igjennom historien. Mye rart har blitt gjort i vitenskapens navn. Det er forsøk på dyr og mennesker vi i dag kan flire av, som vil skjære oss litt i sjelen, som bare virker bisarre, og de som i utgangspunktet bare virket merkelige, men som ga oss viktig informasjon vi har bygget på frem til i dag. Dette blir en spennende kveld!

​Hvad er psykologiske triggere?Psykologiske triggere er vores alle sammens indbyggede måder at reagere på forskellige påvirkninger på. Det er ikke noget, der er opfundet i marketing, men du kan ved at kende til dem, bruge den viden i din markedsføring. Så lad os tage et kig på de triggere, du kan benytte dig af.Psykologiske triggere til […] The post OH68 – Psykologiske triggere i din markedsføring appeared first on Markedsføring på nettet for begyndere.

Tamar Pincus - Professor of Health Psychology - Forsker indenfor smerte og psykologiske faktorer Inge Ris - Master i rehabilitering, Ph.d - Fysioterapeut og arbejder med patienter med længevarende smertetilstande Ninna prechts - Adjunkt, fysioterapeutuddannelsen, UCN Dagens afsnit Tamar Pincus var i Danmark for at afholde et kursus omkring psykologiske faktorer hos patienter med smerte. I den forbindelse fik vi et interview omhandlende de udfordringer, der er som praktiserende fysioterapeut i at adressere de psykologiske aspekter. Samtidig fik vi en snak med andre deltagere på kurset, herunder Inge Ris, Ninna Precht, Camilla Geertsen og Mads Noesgaard. Her hørte vi om deres syn på inddragelsen af psykologien hos patienter med smerte, samt om grunduddannelsens fokus på dette område. Vil du vide mere? Video med Tamar Pincus om kroniske smerter

I dette afsnit af MindCast får du bl.a. svar på følgende: Hvorfor krybdyrhjernen holder os fra at gøre det, der i virkeligheden er det bedste for os Hvorfor vi er blevet programmeret til at holde os tilbage Hvordan du bryder igennem en meget typisk psykologisk barriere

Mange taler aktuelt for ’intrinsisk motivation’, som antages at bunde i et medfødt behov for selvbestemmelse. Men giver det mening at tale om universelle behov? Kan selvbestemmelse være socialt konstrueret og samtidig et fundamentalt menneskeligt behov? (Beklager forringet lydkvalitet) Foredragsholdere: Professor(MSO): Morten Nissen & Lektor: Ib Ravn

Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene     Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den amerikanske professor Robert Cialdini skrev i 1984 bogen: "Influence: The psychology of persuasion". Cialdini havde studeret sælgere - telemarketers, ejendomsmæglere, bilsælgere - og fundet frem til de 6 psykologiske triggers, de brugte i deres salgsarbejde I EP #73 af Marketing Brief kommer Halfdan og Emil ind på alle 6 og relaterer dem til dit arbejde med online marketing.

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I enhver militær operasjon jobber de militære styrkene med å påvirke fienden, også uten våpen. Dette er psykologiske operasjoner, også kalt PSYOPS. Med oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, Forsvarets stabsskole. Sjef for Forsvarets PSYOPS-enhet

40.000 nordmenn sliter med taleflytproblemer, eller stamming, som vi kaller det. Psykologiske problemer har lenge vært sett på som grunnen, men nå har forskerne blitt mer interessert i hjerneaktivitet og DNA. Er stamming egentlig en arvelig genfeil? Reporter: Christian Lyder Marstrander.

Feilansettelser er dyrt, og får store konsekvenser både for virksomheten og de ansatte. Derfor bruker en mer og mer psykologiske tester Egon Hagen har jobbet som klinisk psykolog og nevropsykolog både i spesialisthelsetjenesten og egen privat praksis. Har forsket ved IRIS i Stavanger og vært ansvarlig for FOU oppdrag både mot olje og energi sektoren + kommunal/fylkeskommunal sektor. Har også drevet konsulentvirksomhet innen ledelse og organisasjon + mangeårig studentpsykolog både ved UIB og UIS Reporter: Ingvill Bjorland

Vi er tilbake med ny episode.  Noen gang lurt på om folk er mer eller mindre hjelpsomme i eksklusive handlegater? Eller om det lønner seg å hurtiglese til eksamen? Det snakker vi om først i Psykologlunsj, før vi etterpå beveger oss over på noen psykologiske og psykiatriske begreper som hevdes å være på ville veier. […] Relaterte poster: #55 – Sykkelfantomet og mannen som ikke kunne huske #47 – Verdensbanken, tetriseffekten og psykologiforbundet #30 ASMR og trekning av Påskelunsjquiz

Som investor står du ovenfor psykologiske feller som kan føre til dårlige investeringsbeslutninger. Feltet Behavioral Finance er i vinden som aldri før, og vi finner ut mer og mer om feilslutningene vi mennesker tar. Anders Skar og psykolog Anders Imenes ser på psykologiske mekanismer som påvirker deg som enkeltindivid, og hvordan du kan lære deg å unngå disse.

Kræmmere og Instagram Karin giver Marketing High Five til kræmmerne Honning og Flora - Fru Larsen og datteren Rikke fra Frederikssund for deres brug af Instagram og medvirken i TV. Tjek deres Instagram her > Psykologiske triggere Cammilla har samlet sine to x 5 min. segmenter til et om psykologiske triggere, da det er et af yndlingsemnerne. Mennesker har nogle forudsigelige adfærdsmønstre, når man benytter de her psykologiske triggere. Så det kan bl.a. bruges til at påvirke ens målgruppe til at handle. Skal selvfølgelig benyttes med god intention og etik. Canva.com Karin er blevet vild med Canva.com til alle mulige slags kreative grafiske opgaver. Det er drag and drop og meget brugervenligt - og gratis! Tjek Canva ud her > og se en video guide her > Opfordring til os der lytter til podcast! Podcast er ikke særlig udbredt endnu og det er synd. Vi opfordrer derfor alle vores lyttere og os selv til at vise en enkelt person (der endnu ikke lytter til podcast) i løbet af ugen, hvordan man får det på telefonen. På genhør! Karin & Cammilla Følg podcasten via