Fysi Podcast

I denne episoden introduserer vert Fredrik Sjøberg gjesten Moritz Michaelis, en fysioterapistudent og coach med en historie preget av spiseforstyrrelser, spesifikt anoreksi. Moritz deler sin personlige reise gjennom kampene med anoreksi, og diskuterer de psykologiske og fysiske utfordringene han møtte, inkludert tidlige tegn på lidelsen, hans tid på psykiatrisk behandling, og de avgjørende øyeblikkene som fikk ham til å søke hjelp. Han understreker viktigheten av å forstå mat, opprettholde fysisk aktivitet og den avgjørende rollen som mental helsestøtte spiller i helbredelsesprosessen. Episoden gir verdifulle innsikter for helsepersonell om hvordan de kan gjenkjenne og støtte personer med spiseforstyrrelser bedre, og argumenterer for pasient edukasjon, åpen dialog og en nyansert tilnærming til terapi og bedring. 00:00 Introduksjon og Personlig Historie 00:55 Velkommen til FysiPodcast 01:33 Dagens Tema: Spiseforstyrrelser 02:49 Gjesteintroduksjon: Moritz Michaelis 04:34 Tidlige Tegn og Kampene 06:50 Sykehusinnleggelse og Bedring 09:12 Fysisk Aktivitetens Rolle 12:49 Balansere Bedring og Tilbakefall 21:12 Forståelse og Håndtering av Utløsende Faktorer 31:46 Stigma og Sosiale Utfordringer 34:13 Avsluttende Tanker og Lærdommer 35:05 Avslutningsord

Lenker og litteratur knyttet til episode: www.fysi.no/PICS Tune inn og lytt i mens Fredrik Sjøberg utforsker kompleksiteten rundt Post Intensive Care Syndrome (PICS) sammen med intensivsykepleier Kristin Hofsø. Denne episoden av Fysipodden tar for seg de mange utfordringene pasienter møter etter intensivbehandling, inkludert fysiske, kognitive og psykiske helseproblemer. Kristin deler fra sin brede erfaring og innsikt som intensivsykepleier og forsker ved OS og Rikshospitalet, i tillegg til sitt arbeid ved oppfølgingsklinikken for intensivpasienter. Lytterne vil få verdifull innsikt i viktigheten av tidlig intervensjon, ernæringens betydning, og hvilken rolle sosial støtte spiller i restitusjonen. Episoden ser også på den nyeste forskningen om oppfølgingsklinikker for intensivpasienter og gir konkrete råd til helsepersonell som behandler PICS-pasienter. Ikke gå glipp av denne inngående diskusjonen om en avgjørende del av rehabilitering etter intensivbehandling. 00:00 Introduksjon til Fysipodden 01:22 Dagens tema: Post Intensive Care Syndrome (PICS) 02:25 Møt Kristin Hofsø: Profesjonell bakgrunn 04:03 Konseptet bak intensivpoliklinikk 07:19 Forstå Post Intensive Care Syndrome (PICS) 12:15 Fysiske og kognitive utfordringer etter intensivbehandling 24:02 Psykiske helseutfordringer etter intensivbehandling 31:29 Terapeutiske tilnærminger og støtte for pasienter 47:03 Avslutning og videre ressurser

Relevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på www.fysi.no. Merethe deler sin omfattende erfaring med å jobbe med kreftpasienter ved Radiumhospitalet de siste 20 årene. Hun går i dybden på sin akademiske og profesjonelle reise, fra en bakgrunn i idrett til å bli fysioterapeut med fokus på kreftomsorg. Diskusjonen dekker de unike utfordringene og nyansene ved fysioterapi for kreftpasienter, inkludert ulike typer kreft, virkningen av ulike behandlinger som kjemoterapi og strålebehandling, og den viktige rollen fysisk aktivitet spiller for å forbedre pasientresultater. Merethe understreker også behovet for en helhetlig tilnærming som ivaretar både fysisk og mental helse, og gir praktiske tips for å jobbe med både voksne og barn med kreft. Denne episoden er en rik ressurs for alle som er interessert i skjæringspunktet mellom fysioterapi og onkologi.

I denne episoden av Fysi Podcast tar vi for oss effektiv utholdenhetstrening med fokus på høyintensiv intervalltrening (HIIT). Vi diskuterer optimal varighet for HIIT-økter, som bør ligge mellom 12-25 minutter, samt viktigheten av spesifisitetsprinsippet i utholdenhetstrening. Du får også innsikt i hvordan alternativ trening kan bidra til å opprettholde kardiovaskulær kapasitet. Vi ser på hvordan en gradvis oppvarming forbereder kroppen til hovedøkten, og hvorfor det er viktig å holde treningen enkel og praktisk. Episoden gir konkrete anbefalinger om treningsintensitet, inkludert bruk av BORG-skalaen for å sikre riktig belastning under utholdenhetsøkter.

Vi setter vi fokus på vekstsoner og apofysitt hos unge idrettsutøvere. Fysioterapeut Simen Rygh forklarer hva apofysitt er, hvordan det påvirker barn og ungdom i vekst og hvorfor disse skadene oppstår. Vi ser nærmere på vanlige tilstander som Severs sykdom, Osgood-Schlatters sykdom, Sinding-Larsen-Johansson syndrom, apofysitt i bekken, og diskuterer effektive måter å håndtere og behandle disse. Få praktiske råd om belastningsstyring, styrketrening, og hvordan du kan støtte unge idrettsutøvere gjennom vekstrelaterte smerter. Denne episoden passer for terapeuter og helsepersonell som jobber med barn i aktivitet, trenere og kanskje noen foreldre som har barn som har vondt under aktivitet.Support the Show.Relevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Utforsk hvordan fysioterapeuter bruker CPAX for å kartlegge funksjonsnivået til intensiv-, intermediær- og sengepostpasiennter. Først gjennomgår vi praktiske eksempler på CPAX i bruk og har en case-gjennomgang.Fysioterapeut Charlotte Skanke forteller også om prosessen med å oversette CPAX til norsk og hvordan dette verktøyet nå brukes for å forbedre pasientbehandlingen på norske sykehus.Support the Show.Relevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

In this episode of the Fysi Podcast, the host interviews Dr. Peter Spronk, an expert in intensive care and a practicing doctor with over 20 years of experience. Dr. Spronk discusses his interest in the effects of critical illness on patients' quality of life, both during and after their time in the ICU.Dr. Spronk emphasizes the importance of innovation in healthcare, particularly in the ICU environment. He shares examples of innovative approaches, such as using virtual reality (VR) gaming to engage patients during their ICU stay. VR has been shown to reduce pain, alleviate signs of depression, and help patients prepare for surgical procedures.However, Dr. Spronk also highlights the challenges and considerations when implementing new technologies in the ICU. Safety, patient comfort, and individual differences must be carefully considered. He emphasizes the need for larger, adequately powered studies to evaluate the effectiveness of these innovations.The conversation also touches on the humanization of the ICU environment. Dr. Spronk stresses the importance of treating patients as individuals, maintaining open communication, and considering their personal interests and backgrounds to enhance their experience and recovery.Lastly, the discussion covers the role of technology and rehabilitation in ICU care. Dr. Spronk underscores the need for a balanced approach to patient care, including proper nutrition, rehabilitation, and rest, tailored to each patient's needs and condition.Overall, the episode offers valuable insights into the evolving practices and challenges in ICU care, highlighting the potential benefits of innovation while emphasizing the importance of personalized, human-centered care.Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Johanne fikk en stor og alvorlig hjerneblødning som 18-åring, hun har hatt en enorm fremgang i sin fysiske funksjon i løpet av 7 år med opptrening. I episoden prøver vi å gå kronologisk igjennom forløpet og prater om hennes egne erfaringer, som er ervervet igjennom ulike faser av rehabiliteringen. Johanne har en enormt inspirerende innstilling til livet og formidler sine erfaringer nyansert det på en veldig fin måte- dette er en episode du virkelig bør lytte til hvis du jobber med unge pasienter med nevrologi. Johannes "en-hånds erfaringer" og som snart ferdigutdannet ergoterapeut kombinert med hennes personlige reise gjennom rehabilitering gir verdifull innsikt for helsepersonell som arbeider med lignende pasienter. Abonner på podcasten vår for å få flere historier og innsikter, og del gjerne denne episoden med andre som kan ha nytte av den.Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Kristoffer Marcelino Refsdal, en fysioterapeut som selv har hatt tre ACL skader. Han deler sine erfaringer og innsikt i hvordan man best kan håndtere og behandle denne typen skader.Episoden er delt inn i tre deler:Akutt fase (fra 15:30): Her snakker vi om hva man kan gjøre rett etter en korsbåndskade for å redusere hevelse, smerte og stivhet i kneet, og hvordan man kan begynne å gjenopprette bevegelighet og styrke.Oppfølging fra 3 til 6 måneder (fra 29:00): I denne delen snakker vi om hvordan man kan jobbe med å gjenopprette normal funksjon og bevegelse i kneet, og hvordan man kan forebygge tilbakefall.Håndtering og oppfølging i return to play-fasen (fra 43:00): Den siste delen handler om hvordan man kan sikre en trygg og effektiv retur til sport etter en korsbåndskade.Episoden gir en informativ gjennomgang av temaet fremre korsbåndskader, og er spesielt nyttig for fysioterapeuter, idrettsmedisinere og andre helsepersonell som jobber med denne typen skader. Refsdals personlige erfaringer og kliniske innsikt gir en unik og verdifull tilnærming til temaet, og gjør episoden til et viktig bidrag til kunnskapsfeltet.Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

I dag tar vi pulsen på temaene respiratorbehandling, respiratoravvenning og tverrfaglig samarbeid.

I dagens episode tar fysi en prat med psykolog Maria Abrahamsen, som deler verdifull innsikt om psykisk helse i sammenheng med trening, motivasjon, relasjoner og smerte. Vi diskuterer også hvordan fysioterapeuter og annet helsepersonell kan bedre imøtekomme pasienters psykiske behov. Dette er en episode du ikke vil gå glipp av, da vi utforsker de viktige koblingene mellom kropp og sinn.Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Her kan du tilegne deg kunnskap om hvordan man utfører CPET  (cardiopulmonary exercise testing), Elisabeth Edvardsen (PhD) har god erfaring innen forskning og klinisk praksis. Hun deler sine tips og triks til hvordan du kan realisere potensialet til dine testsubjekter under en maksimal belastningstest, om det så skulle være en pasient som lider av alvorlig patologi eller supermosjonisten som ønsker et mål på sitt maksimale oksygenopptak. Denne episoden er laget i samarbeid med Norsk Fysioterapi Forbunds Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi. Meld deg inn i faggruppens facebook side her:https://www.facebook.com/groups/218785138478640 Meld deg inn i faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi her:https://fysio.no/hjerte-og-lungefysioterapiFølg oss på Instagram og Facebook for mer faglig påfyll!@fysi.noSupport the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Vi diskuterer viktige emner som er relevant for pasienter som har post-infeksiøse symptomer som f.eks kan forekomme etter et standard eller alvorlig sykdomsforløp med covid 19. Sentrale nøkkelord i henhold til rehabiliteringen er; gradvis eksponering, trappetrinnsmodellen, tid og forutsigbarhet, samt trening med fokus på å unngå for høy puls. Spesialfysioterapeut Rakel Schmidt fra Cato Senteret deler sin ekspertise og erfaringer. Lytt til episoden for verdifulle tips og råd for både pasienter og helsepersonell som arbeider med rehabilitering etter covid-19.Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Sentrale emner i denne episoden er: hvordan man kartlegger fatigue og hvilke ulike former for fatiuge eksisterer, hvordan pasientene vil presentere seg klinisk og tips til hvordan man kan håndtere den utmattede pasienten i en klinisk intervensjon.  Anita har en imponerende akademisk og klinisk karriere innen fysioterapi. Hun har flere års erfaring med rehabilitering ved LHL Gardermoen aka. Lovisenberg Rehabilitering, i tillegg har hun disputert i sin doktorgrad som omhandler hvordan trening påvirker fatigue symptomer blant sarkoidosepasienter. God lytting!Følg oss på SoMe:@fysi.no (instagram)@fysi.no (facebook)@fysi (linkedin)@Fysi (YouTube)Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Velkommen til Fysi podcast! I dagens episode vil vi ta en grundig titt på anabole androgene steroider, også kjent som AAS. For de som ikke er kjent med dette temaet, kan AAS beskrives som syntetiske varianter av testosteron, det mannlige kjønnshormonet.I løpet av episoden vil vi gå gjennom de fysiologiske effektene av AAS på muskelvekst, styrkeøkning og ytelse. Vi vil også diskutere de potensielle negative effektene på helsen, som kan inkludere hormonelle forandringer, psykiske problemer og kardiovaskulære problemer.Vi har med oss to spennende gjester som vil dele sine kunnskaper og erfaringer med oss. Først ut er Helene Melsom Støle, medisinstudent og forsker ved forskerlinjen på studiet i Oslo. Hun har utført forskning på AAS og vil dele sin kunnskap om de fysiologiske effektene.Vår andre gjest er Asbjørn Lunnan, farmasøyt og styrkeløfter på fritiden. Han vil dele sin erfaring med AAS og gi oss noen perspektiver på bruken av disse stoffene innenfor styrkesporten.Vi vil også diskutere Helene sine kliniske erfaringer med individer som misbruker AAS, og hvordan dette kan påvirke deres helse og livskvalitet.Vi håper du vil lytte og lære mer om anabole steroider og deres effekter på kroppen.Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

Velkommen til dagens episode av vår podkast om lumbal spinal stenose! I dag vil vi utforske flere aspekter ved tilstanden, inkludert de vanligste årsakene til stenosen, hvordan en pasient med stenose vil presentere seg i klinikken, om det er best å behandle konservativt eller operere, hvilke differential diagnoser man må være obs på og hvordan man kan gjennomføre en grundig undersøkelse for å finne årsaken til pasientens plager.Vi vil også diskutere hvordan man kan lede en samtale om den degenerative spinal stenosen sitt naturlige forløp, og gi generelle øvelser som kan være nyttige å anbefale for pasientgruppen. Vi har med oss 12-13, Simen Sletten som vil dele sin kunnskap og erfaring om emnet, slik at vi kan få en dypere forståelse av lumbal spinal stenose og hvordan man best kan håndtere tilstanden. Så bli med oss på dagens episode og bli med på en reise inn i verden av lumbal spinal stenose!Support the showRelevant litteratur og lenker knyttet til episoden finner du på: https://fysi.no/

I denne episoden retter vi søkelyset mot strupen! Vi har nemlig besøk av idretts- ogbarnelege Hege Clemm og fysioterapeut Haakon Kvidaland som sammen med resten avforskergruppen, Bergen ILO Group, forsker på «Exercise Induced Laryngeal Obstruction»(«EILO») – også kalt anstrengelsesutløst tranghet i strupen.EILO viser til en tilstand der strupen strammer seg under fysisk anstrengelse, slik at det kanoppleves vanskelig å puste inn. Selv om det ikke er farlig, kan det likevel virke skremmendeog dramatisk for den det gjelder. EILO blir ofte feildiagnostisert for å være astma.Hva er egentlig EILO?Hvem er den typiske «EILO-pasient»?Hvordan behandles EILO?Hva er forskjellen på EILO og astma?Hva er forskjellen på EILO og ILO?Hva kan fysioterapeuters rolle være i EILO og i forskning på EILO?Support the show

I dagens episode har vi besøk av den australske fysioterapeuten og forskeren GeorgeNtoumenopoulos. George han lang fartstid som intensivfysioterapeut i både Australia,England og USA, og han er kjent for sitt arbeid og sin forskning på fysioterapi iintensivavdelinger og til kritisk syke pasienter.Et av temaene som George har forsket mye på, er hvordan fysioterapeuter kan bruke ultralydi undersøkelse og behandling av kritisk syke pasienter. Gjennom episoden vil du lære merom hvorfor ultralydapparatet kan være et nyttig verktøy i fysioterapeutens verktøykasse, oghvordan verktøyet kan brukes. Du får også høre mer om et spennende forskningsprosjekt iBergen som George er involvert i.Hva er egentlig ultralyd, og hvordan fungerer det?I hvilke sammenhenger er ultralyd et nyttig verktøy for fysioterapeuter?Hvordan lærer en seg egentlig å bruke ultralyd?Er det noen ulemper eller svakheter med ultralyd?Support the show

Duchenne Muskeldystrofi (DMD) er en sjelden, medfødt muskelsykdom som primært rammergutter, og som gir en gradvis reduksjon i muskelfunksjon. I denne episoden har vi snakketom DMD med PhD-stipendiat ved Høgskolen på Vestlandet, Stian Hammer. Stian forskernemlig på hvordan fysisk trening påvirker pasienter med sykdommen. I episoden får vi vitemer om hva DMD egentlig er, hvilken rolle fysioterapeuter kan ha i oppfølgingen av DMD oghvilke effekter fysisk trening kan gi for pasienter med DMD. Hva er egentlig DMD? Hvordan ser et typisk pasientforløp ut? Hva er dagens oppfølging av pasienter med DMD?Hvorfor har en lenge vært forsiktig med å bruke fysisk trening i oppfølgingen av pasienter med DMD?Hva kan være fysioterapeutens rolle i oppfølgingen av pasienter med DMD?Support the show

I dagens episode blir vi bedre kjent med spesialfysioterapeut Tiina Andersen i Bergen. I tillegg til å forske på strupen og undervise fysioterapistudenter i lungefysioterapi, jobber Tiina ved Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespirator ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen. Her følger hun opp pasienter som har behov for langtids mekanisk ventilasjonsstøtte og hostestøtte. I episoden får du lære mer om pasientgruppen, fysioterapeutens rolle, og om de ulike behandlingshjelpemidlene. Tiina forteller også om den spennende forskningen hun driver med, hvor hun ser på hvordan strupen oppfører seg når en bruker BiPAP og hostemaskin.Hvem trenger egentlig hjemmerespirator og hostemaskin – og hvorfor trenger de disse hjelpemidlene?Hvilke ulike typer hjelpemidler fins det – og hvilke når brukes de?  Hva er fysioterapeutens rolle i behandling av pasienter med behov for hjemmerespirator og/eller hostemaskin?Hvorfor er strupen så interessant når vi snakker om hjemmerespirator og hostemaskin?Support the show

Greg Lehman is a physiotherapist, chriopractor and strength and conditioning specialist. He teaches international courses primary about biomechanics, pain science and running. He has a strong biomechanical background, which is interesting when you realize his interest in movement optimism and science.Biomechanics is the science of movement of a living body, including how muscles, bones, tendons, and ligaments work together to produce movement. Questions related to this episode:What is the most importmat aspects of the biomechanics for rehabilitation professions in your opinion? When do biomechanics matter?Should we interfere with how people move?What do the evidence say about stretching? Do you have any examples of a clinical situation where we should recommend a structural approach to stretching? What would you recommend the next generation to read, watch or practice?Support the show

Hør våre erfaringer fra skadeforløp med compartment syndrome. Tematikken er orientert rundt hvordan man kan trene svært atrofierte pasienter, hvilke prinsipper som kan være hensiktsmessig å forholde seg til ved nerveskade og hvordan man kan håndtere den redsel og frykt for å utføre aktiviteter etter skade. Support the show

Hør våre erfaringer fra skadeforløp med compartment syndrome. Tematikken er orientert rundt hvordan man kan trene svært atrofierte pasienter, hvilke prinsipper som kan være hensiktsmessig å forholde seg til ved nerveskade og hvordan man kan håndtere den redsel og frykt for å utføre aktiviteter etter skade. Support the show

Delirium er en akutt forvirringstilstand som kan ramme pasiententer som har vært igjennom operasjoner, ved sykdom eller ved andre helsetilstander. Vi deler delirium inn i tre underkategoerier; hyperaktivt (agitert og rastløs), hypoaktivit (trøtt og treg) og en blandingsvariant av hyper- og hypoaktivt delir. Kjetil Steinsvik Paulsen er fagansvarlig for hjerte-fysioterapi ved Rikshospitalet, han håndterer Norges sykeste pasienter på daglig basis og har mange erfaringer med pasienten i delir.Asbjørn Lunnan jobber som farmasøyt ved Rikshospitalet, primært ved hjerte-kar klinikken, thorax intensiv og lungeposten. Han lager mange foredrag for leger, sykepleiere og annet helsepersonell.I episoden deler vi erfaringer og forsøker å konkretisere tiltak fysioterapeuten kan være behjelpelig med når man skal håndtere en delirisk pasient.Support the show

Dagens gjester har lang erfaring med hjertesyke pasienter og har god oversikt i forskningen som er gjort på fagfeltet. Wasim Zahid er kardiolog og jobber som overlege på Drammen sykehus. Katrine Rolid er fysioterapeut og har gjort sin doktorgrad på intervalltrening med hjertetransplanterte pasienter. Tematikken er i all hovedsak orientert rundt trening og fysioterapi med pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt, har hjertesvikt eller har atrieflimmer. Episoden tar opp hva forskningen sier, hva vi ikke vet helt sikkert og hvordan man kan håndtere disse pasientene i praksis. Kanskje du blir inspirert til å tilegne deg noen konkrete tips til hvordan du kan håndtere pasientgruppene og bli inspirert til hvordan du kan tilpasse fysisk aktivitet/trening for dine pasienter.Spørsmål vi forsøker å besvare i episoden:Hvor hardt kan post-infarkt pasienten trene?Hvordan kan man trene effektivt med hjertesvikt, og hvordan kan man ha en delt beslutningstakning sammen med pasienten?Hvilke populasjoner er utsatt for å få atrieflimmer? Hvilke tegn kan man være på utkikk på hvis du mistenker at pasienten din har et atrieflimmer under trening?Support the show (http://fysi.no)

VR (virtual reality) er en form for datateknologi som bruker datagrafikk, lyd og mekaniske impulser til å gi brukeren en opplevelse av og være et annet sted enn det hen egentlig er. Brukeren kan med andre ord bygge hus, fly et fly eller spille tennis i sin egen stue. Dette gjør VR til en populær plattform for dataspill, opplæring – og etter hvert også rehabilitering.I dagens episode får vi besøk av fysioterapeut Lars Peder Vatshelle Bovim. Han har skrevet mastergrad om bruk av VR-teknologi i gangtrening, og har etter hvert opparbeidet seg mye erfaring på bruk av VR-teknologi til ulike pasientgrupper. I episoden forteller Lars Peder om hvilke potensialer VR-teknologi har som et alternativt behandligsverktøy i fysioterapi og rehabilitering, og han gir også gode råd til deg som ønsker å teste ut VR-teknologi i egen praksis.Support the show (http://fysi.no)

Fysioterapeut Kenneth Lytts har jobbet som sykehusfysioterapeut siden 1995. Han har opparbeidet seg kompetanse spesielt innenfor intensivfysioterapi og fysioterapi til nevrointensivpasienten. Han har en videreutdanning i intensivfysioterapi og han har skrevet masteroppgave om lungefunksjon hos pasienter med høye ryggmargsskader. Han har ledet et arbeid med utarbeiding av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for manuell hyperinflasjon og ventilatorhyperinflasjon for mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Disse er å finne på Helsebiblioteket. Nylig var han aktuell med NFF sitt kurs «Fysioterapi til intensivpasienter», hvor han er en av to kursledere. I denne podkastepisoden skal vi snakke litt om hjerneslag. Tolvtusen hjerneslag i året i Norge. Det er 35 per dag. Cirka 85% er infarkt. Resten er hjerneblødninger, hvorav 5% er subarachnoidalblødninger (SAH). 600/år = litt i underkant av to per dag.I episoden snakker vi litt om vanlig utstyr på intensivavdelingen og det som er spesielt for nevrointensivpasientene; eksternt ventrikkeldren og ICP-måler. Behandlingen handler om å unngå høyt trykk i hodet og sikre god blodgjennomstrømning og oksygenering til hjernen.Support the show (http://fysi.no)

Fysioterapeut Kenneth Lytts har jobbet som sykehusfysioterapeut siden 1995. Han har opparbeidet seg kompetanse spesielt innenfor intensivfysioterapi og fysioterapi til nevrointensivpasienten. Han har en videreutdanning i intensivfysioterapi og han har skrevet masteroppgave om lungefunksjon hos pasienter med høye ryggmargsskader. Han har ledet et arbeid med utarbeiding av kunnskapsbaserte fagprosedyrer for manuell hyperinflasjon og ventilatorhyperinflasjon for mekanisk ventilerte voksne intensivpasienter. Disse er å finne på Helsebiblioteket. Nylig var han aktuell med NFF sitt kurs «Fysioterapi til intensivpasienter», hvor han er en av to kursledere. I denne podkastepisoden skal vi snakke litt om hjerneslag. Tolvtusen hjerneslag i året i Norge. Det er 35 per dag. Cirka 85% er infarkt. Resten er hjerneblødninger, hvorav 5% er subarachnoidalblødninger (SAH). 600/år = litt i underkant av to per dag.I episoden snakker vi litt om vanlig utstyr på intensivavdelingen og det som er spesielt for nevrointensivpasientene; eksternt ventrikkeldren og ICP-måler. Behandlingen handler om å unngå høyt trykk i hodet og sikre god blodgjennomstrømning og oksygenering til hjernen.Support the show (http://fysi.no)

Definisjonen av lek er at det handler om lystbetonte aktiviteter som gjøres uten noe mål utover seg selv. Men leken opptar så mye av barns tid og oppmerksomhet i fasen av livet der læring og utvikling skjer, så ved å bevege kroppen og håndtere objekter og samhandle med andre , utvikler barna sin opplevelse av seg selv og forståelsen av verden.Et kjennetegn ved disse læringsprosessene er at barna lykkes oftere og feiler sjeldnere, etterhvert som de tilegner seg erfaring. Det forklares med at barna gjennom sine tidligere forsøk har lært seg å forutse hvordan de skal bevege kroppen mest mulig hensiktsmessig. Men samtidig, som et sentralt ledd i denne læringen, vil barna også unnlate å prøve seg på utfordringer som de på forhånd anser som vanskelig for dem.Forskingen tyder altså på at barn gjennom å «prøve og feile» lærer hva de ikke bør gjøre, mens gjennom «prøve og lykkes» lærer hva de faktisk kan gjøre.Vi fysioer må bidra til at barn med funksjonshemming opplever å «prøve og lykkes» i utforskning av sine bevegelsesmuligheter. Det er viktig da en kan tenke seg at barn med funksjonshemming som blir overlatt til seg selv ofte vil «prøve og feile» og risikere å lære om hva hun eller han ikke bør gjøre, mindre enn hva hun eller han faktisk kan gjøre. Hvordan kan man lykkes i å integrere fysioterapi i barnets lek?Support the show (http://fysi.no)

Definisjonen av lek er at det handler om lystbetonte aktiviteter som gjøres uten noe mål utover seg selv. Men leken opptar så mye av barns tid og oppmerksomhet i fasen av livet der læring og utvikling skjer, så ved å bevege kroppen og håndtere objekter og samhandle med andre , utvikler barna sin opplevelse av seg selv og forståelsen av verden.Et kjennetegn ved disse læringsprosessene er at barna lykkes oftere og feiler sjeldnere, etterhvert som de tilegner seg erfaring. Det forklares med at barna gjennom sine tidligere forsøk har lært seg å forutse hvordan de skal bevege kroppen mest mulig hensiktsmessig. Men samtidig, som et sentralt ledd i denne læringen, vil barna også unnlate å prøve seg på utfordringer som de på forhånd anser som vanskelig for dem.Forskingen tyder altså på at barn gjennom å «prøve og feile» lærer hva de ikke bør gjøre, mens gjennom «prøve og lykkes» lærer hva de faktisk kan gjøre.Vi fysioer må bidra til at barn med funksjonshemming opplever å «prøve og lykkes» i utforskning av sine bevegelsesmuligheter. Det er viktig da en kan tenke seg at barn med funksjonshemming som blir overlatt til seg selv ofte vil «prøve og feile» og risikere å lære om hva hun eller han ikke bør gjøre, mindre enn hva hun eller han faktisk kan gjøre. Hvordan kan man lykkes i å integrere fysioterapi i barnets lek?Support the show (http://fysi.no)

Sandra fikk en alvorlig skade i skibakken i 2019, som førte til brudd i C6, brudd i femur og som i senere tid har utviklet  nekrose og fått diagnostisert ryggmargsskade.  I denne episoden snakker vi med henne om hvordan det var å bli skadet, utfordringer i hverdagen og erfaringer med fysioterapi. Sandra er virkelig en inspirasjon og vi håper at denne podkastepisoden kan komme til nytte for helsepersonell, ryggmargsskadde eller personer som er nysgjerrig på hvordan livet leves etter en slik skade. Lenker og litteratur:https://www.fysi.no/sandra-sin-ryggmargsskade/Support the show (http://fysi.no)

Camilla var 26 år da telefonen fra Rikshospitalet kom. Hun har vært lungesyk siden fødsel, men nå har et forenelig transplantasjonsvennelig organ dukket opp. Etter et langt postoperativt forløp med flere operasjoner og mange infeksjoner klarte Camilla og vinne livet tilbake. I denne meta-podkastepisoden snakker vi om hvordan det er å være lungetransplantert pasient,  spesielt i dynamikken med fysioterapeuten under den første fasen av rehabiliteringen. Litt informasjon om oppfølging av pasienter som er lungetransplantert:På grunn av denervering av lungene er det svært viktig at pasienten følger opp med aktiv sekretmobilisering og riktig hoste/støtteknikk flere ganger daglig. Dersom pasienten får infeksjoner og økt mengde sekret bør lungefysioterapi vurderes.Som transplantert bruker pasienten immundempende medisiner som gjør ham/henne mottakelig for infeksjoner. Det er tillatt med lett trening selv om biopsi skulle vise lettgradig rejeksjon (grad 1). Ved rejeksjon som behandles medikamentelt, skal pasienten ikke utsette seg for hard fysisk aktivitet.Support the show (http://fysi.no)

Lars Nysether er overlege og har lang erfaring med å hjelpe pasienter med plager knyttet til hjernerystelser. I denne episoden snakker vi mest om den akutte fasen og man får høre hvordan en del av forskermiljøet ved Sundaas Sykehus håndterer pasientgruppen ut fra den forskningen som er tilgjengelig i dag. Episoden er delt i to deler. I første del snakker vi mest om håndteringen av pasientgruppen og snakker om noen forklaringsmodeller som kan være nyttige å kanskje anvende i egen praksis. I siste del deler jeg noen personlige erfaringer knyttet til det å ha hjernerystelse. Support the show (http://fysi.no)

Lars Nysether er overlege og har lang erfaring med å hjelpe pasienter med plager knyttet til hjernerystelser. I denne episoden snakker vi mest om den akutte fasen og man får høre hvordan en del av forskermiljøet ved Sundaas Sykehus håndterer pasientgruppen ut fra den forskningen som er tilgjengelig i dag. Episoden er delt i to deler. I første del snakker vi mest om håndteringen av pasientgruppen og snakker om noen forklaringsmodeller som kan være nyttige å kanskje anvende i egen praksis. I siste del deler jeg noen personlige erfaringer knyttet til det å ha hjernerystelse. Support the show (http://fysi.no)

Et og et halvt år etter covid-19 pandemiens debut satt vi oss ned med fysioterapeutene Kristina og Åse som har fulgt opp de pasientene som har hatt et alvorlig sykdomsforløp. Åse Kristine Waglen er intensivansvarlig fysioterapeut ved Seksjons for fysioterapi og sosialmedisin ved Rikshospitalet. Kristina Struksnæs Fjone har også lang erfaring som intensivfysioterapeut men jobber nå som PhD-stipendiat på prosjektet Overlevelsesdata og langtidseffekter etter intensivbehandling av COVID-19 i Norge, ledet av intensivsykepleier og førsteamanuensis, Kristin Hofsø.I episoden tar vi for oss hvilke utfordringer som vi møter på intensiv kohorten; vi diskuterer ARDS, delirium, post intensive care syndrome og hvordan covid intensivpasienten skiller seg i fra "vanlige intensivpasienter". Mot slutten snakker vi om hvilke symptomer og utfordringer som er relatert til "long covid".Vi håper at fysioterapeuter og helsepersonell som håndterer pasienter som har vært igjennom et alvorlig sykdomsforløp kan få innsikt i hva disse pasientene faktisk har vært igjennom og på den måten kunne gi en bedre oppfølging av pasientene. Det er viktig å understreke at dette er et øyeblikksbilde i pandemiens utvikling, vi diskuterer våre erfaringer men også hva forskningen har vist hittil.  Support the show (http://fysi.no)

Britt Stuge er forsker og fysioterapeut ved Oslo universitetssykehus og er kjent som en av norges fremste eksperter på bekkenleddssmerter. Tema i denne episoden er kvinnehelse, mer spesifikt bekkenleddsproblematikk. Vi prater blant annet også om trening under graviditet og etter fødsel, hvordan Britt tilnærmer seg pasienter med bekkenleddssmerter, og ikke minst snakker vi om artikkelen Britt skrev i Fysioterapeuten i fjor, som omhandlet spørsmålet om fysioterapeuter kom i skyggen av mammatrenere og bloggere. Dette er en utrolig spennende episode om en viktig pasientgruppe det er verdt å lytte til.Support the show (http://fysi.no)

Å føle aktivitetsglede, trygghet i egen kropp, sosial og fysisk mestring kan være veldig viktig for å føle tilhørlighet og identitet. Malene Joensen er assisterende seksjonsleder ved Energisenteret for barn og unge i Bergen.  I episoden får du høre noen konkrete råd i hvordan man kan møte barn som fysioterapeut, eller kanskje få litt inspirasjon til hvordan man skal gå frem og sette gode mål sammen med barna.Support the show (http://fysi.no)

Det er anbefalt at levertransplanterte pasienter veiledes av fysioterapeut etter utskrivelse. Pasienten bør følges opp spesielt med tanke på styrketrening og utholdenhetstrening, inkludert lang oppvarming og uttøyning.Som transplantert bruker man medisiner som nedsetter immunforsvaret. Dette gjør pasienten mottakelig for infeksjoner samt at det har negativ effekt på muskel-/skjelettsystemet. I tillegg gir medisinene økt risiko for benskjørhet og overvekt. Det er derfor viktig for pasienten å fortsette treningen etter utskrivelse fra sykehus med tanke på å motvirke bivirkningene av immunsupprimerende medisiner.Support the show (http://fysi.no)

En farmasøyt er en ekspert på legemidler. I denne episoden er temaet medisiner som påvirker muskel og skjelettsystemet. Først prater vi om legemiddelgruppene steroider, statiner, antibiotika og smertestillende.Til slutt besvarer Asbjørn Lunnan spørsmål som er sendt inn fra dere lyttere og forteller om en aha-opplevelse der samarbeidet med fysioterapeuten var spesielt viktig. Support the show (http://fysi.no)

Kari Bø er en internasjonal annerkjent forsker og en frontfigur for bekkenbunnstrening nasjonalt og internasjonalt. Du vil lære mer om bekkenbunnen, hvordan den beveger seg, hvem som burde utføre slik trening og inspirasjon til utførelse av styrketreningsøvelser av bekkenbunnsmusklatur i praksis. Support the show (http://fysi.no)

I del 1 får du høre mer om hva ParkinsonNet er, begrepsavklaring, symptombilde, ulike varianter av parkinson og ulike behandlingsprinsipper med medisinering og dyp hjernestimulering.I del 2 er det et fokus på hva som defineres som “best practice” ut fra hvilke guidelines og hva som er konsensus rundt fysisk aktivitet og trening. I denne delen får du høre Per Ola sine tips til hvordan man kan forebygge fall risiko og hvordan man kan håndtere pasientgruppen i klinikken.Per Ola Wold-Olsen har lang erfaring med parkinson pasienter. Han jobber i ParkinsonNet Norge der han er fagveileder og koordinator for Oslo. Support the show (http://fysi.no)

I del 1 får du høre mer om hva ParkinsonNet er, begrepsavklaring, symptombilde, ulike varianter av parkinson og ulike behandlingsprinsipper med medisinering og dyp hjernestimulering.I del 2 er det et fokus på hva som defineres som “best practice” ut fra hvilke guidelines og hva som er konsensus rundt fysisk aktivitet og trening. I denne delen får du høre Per Ola sine tips til hvordan man kan forebygge fall risiko og hvordan man kan håndtere pasientgruppen i klinikken.Per Ola Wold-Olsen har lang erfaring med parkinson pasienter. Han jobber i ParkinsonNet Norge der han er fagveileder og koordinator for Oslo. Support the show (http://fysi.no)

Hvordan gir man god informasjon, lager et godt tilhelningsmiljø og primer pasienten til å være godt rustet til å gjøre hensiktsmessige valg?Hva gjør du hvis du har en pasient med Caudia Equina syndrom eller andre alvorlige røde flagg? I denne episoden kan du lære mer om patofysiologien og klassifisering av skivebukninger og prolapser. Du får vite forskjellen på radikulær smerte og radikulopati. Vi snakker om hvilke kjernepunkter som er viktig å ta tak i ved håndteringen av pasienter med prolaps og radikulær smerte. Support the show (http://fysi.no)

Uspesifikke ryggsmerter kan være utfordrende å lære og håndtere på en evidensbasert og trygg måte. Sigbjørn Hjorthaug forteller om sine tanker knyttet til biopsykososial og biomekanisk tilnærming til pasienter med korsryggsmerter. Vi prater om musculoskeletal translation framework og typiske mønstre for mer biomekanisk betingede rygg smerter. Spalten "gråsone fleip eller fakta" er tilbake med avsløring av myter i forhold til prolaps. Til slutt får vi høre et par "aha-opplevelser" Sigbjørn har hatt med sine pasienter med korsryggsmerter. Support the show (http://fysi.no)

Denne episoden er laget i samarbeid med Nyutdannede Fysioterapeuter (NUF). Finn-Tore deler av sin erfaring som fysioterapeut og samtalen orienterer seg stort sett om hvilke fordeler og ulemper det er ved å jobbe helprivat som terapeut. Du kan forvente å høre våre tanker og konkrete forslag til hvordan man kan løse ulike hverdagslige situasjoner i den privatpraktiserende fysiohverdagen.Vi snakker i korte trekk rundt hvilke fordeler og ulemper det er ved å velge enkeltmannsforetak over aksjerselskap, hvilke fordeler en får ved å være en del av et forbund, hvilke forsikringer må/bør man ha og hva må/bør en ha på plass før man kan drive klinisk praksis?Vi tar opp spørsmålene fra NUF ca. 40 minutter ut i samtalen. Support the show (http://fysi.no)

Hvorfor er det viktig å ta en hjernerystelse på alvor? Hvilke konsekvenser kan det få? Hva kan en fysioterapeut bidra med etter skaden er skjedd?I introduksjonen får vi høre historien om hjernerystelsen til Stephanie og hvilke utfordringer hun har møtt ved å leve med post commotio syndrom. Vi tar utgangspunkt i hennes symptomer og diskuterer hvordan vi kan håndtere slike pasienter i klinikken.Du kan forvente å lære om patofysiologien bak en hjernerystelse, hvordan man kan undersøke disse pasientene og prinsipper for behandling. DEL 1: Lær mer om hva som skjer med hjernen når man får hjernerystelse. Bli inspirert til hvordan du kan objektivt måle fremgang i forhold til aktivitet etter et slag mot hodet.DEL 2:Trening og fysisk aktivitet er ofte utfordrende hvis man opplever smerter og utmattelse som følge av en hjernerystelse. Vi prøver å konkretisere med eksempler på hva man kan gjøre i klinikken og hvordan man kan legge opp et rehabiliteringsforløp i forhold til aktivitet og trening.Mange pasienter kan slite med hukommelse og oppleve at læring er mer utfordrende etter skaden. Blant atleter bruker vi utrykket "return to play", men blant mange PCS pasienter er det mer relevant å fokusere på “return to learn”. Vi nevner også noen teorier rundt PTSD og søvnvansker.Mer om episoden og tilgang på forskningslitteraturen finner du på www.fysi.no.Support the show (http://fysi.no)

Hvorfor er det viktig å ta en hjernerystelse på alvor? Hvilke konsekvenser kan det få? Hva kan en fysioterapeut bidra med etter skaden er skjedd?I introduksjonen får vi høre historien om hjernerystelsen til Stephanie og hvilke utfordringer hun har møtt ved å leve med post commotio syndrom. Vi tar utgangspunkt i hennes symptomer og diskuterer hvordan vi kan håndtere slike pasienter i klinikken. Du kan forvente å lære om patofysiologien bak en hjernerystelse, hvordan man kan undersøke disse pasientene og prinsipper for behandling. DEL 1: Lær mer om hva som skjer med hjernen når man får hjernerystelse. Bli inspirert til hvordan du kan objektivt måle fremgang i forhold til aktivitet etter et slag mot hodet.DEL 2:Trening og fysisk aktivitet er ofte utfordrende hvis man opplever smerter og utmattelse som følge av en hjernerystelse. Vi prøver å konkretisere med eksempler på hva man kan gjøre i klinikken og hvordan man kan legge opp et rehabiliteringsforløp i forhold til aktivitet og trening.Mange pasienter kan slite med hukommelse og oppleve at læring er mer utfordrende etter skaden. Blant atleter bruker vi utrykket "return to play", men blant mange PCS pasienter er det mer relevant å fokusere på “return to learn”. Vi nevner også noen teorier rundt PTSD og søvnvansker.Mer om episoden og tilgang på forskningslitteraturen finner du på www.fysi.no.Support the show (http://fysi.no)

Når en pasient blir hjertetransplantert kuttes nerveforbindelsen fra nervesystemet til nervene på hjertet. Hvordan kan hjertet fungere da?Katrine Rolid skriver doktorgradsprosjekt om hjertetransplanterte og intervalltrening. Etter å ha hørt denne episoden vil du ha lært noe om hvordan hjertets pulsrespons fungerer etter hjertetransplantasjon og hvorfor intervall trening kan være en god måte å påvirke pulsresponsen i fasen etter transplantasjon. Samt et drøss andre fakta den kunnskaprike Katrine har å formidle. Support the show (http://fysi.no)

Pasienter med parkinsons sykdom opplever varierende symptomer, fysioterapeuten har en viktig rolle for mange parkinson pasienter i forhold til læring og trening. Motoriske symtpomer som tremor, postural instabilitet, bradykinesi og rigiditet er typiske kjennetegn blant denne gruppen. Lær mer om hvordan sykdommen påvirker livet og daglige aktiviteter, hvordan kan vi kan veilede pasienten for å ta kontroll og finne nye måter å møte livssituasjonen.Note: Informasjonen om forskjellig type trening blant parkinson pasienter ble ikke helt korrekt gjengitt. Referanse til artikkelen vi snakker om finner du på www.fysi.no (The Benefits of Exercise in Parkinson Disease)Support the show (http://fysi.no)

Som følge av et hjerneslag så er spastisitet ofte en viktig del av det kliniske bildet som terapeuter må ta stilling til. I denne episoden får man et innblikk av relevante prinsipper, definisjoner, forskningsartikler og beskrivelse av den praktiske tilnærmingen til slagpasienter. Morten Hagenes er spesialist innen nevrologisk fysioterapi. La deg inspirere og forhåpentligvis lær noe nytt som hjelper deg i din fysioterapi praksis. Dette er siste del av episoden.Support the show (http://fysi.no)

Som følge av et hjerneslag så er spastisitet ofte en viktig del av det kliniske bildet som terapeuter må ta stilling til. I denne episoden får man et innblikk av relevante prinsipper, definisjoner, forskningsartikler og beskrivelse av den praktiske tilnærmingen til slagpasienter. Morten Hagenes er spesialist innen nevrologisk fysioterapi. La deg inspirere og forhåpentligvis lær nytt som hjelper deg i din fysioterapi praksis. Dette er første del av episoden, den har totalt 2 deler.Support the show (http://fysi.no)