Podcasts about nofima

I denne episoden snakker jeg med Dr. Jan Raa om metanhemmere til kyr, menneskers tarmhelse og hvordan den kan påvirke helsen vår, inkludert den psykiske helsen, hvor skadelig kua er for klima, hva kostholdet vårt har å si for mikrobiomet og betennelser i tarmen, politisert forskning, økonomiske incentiver, vaksinering mot smitte og sykdom, hvorfor han valgte å ikke vaksinere seg under pandemien, hemmelighold omkring pandemihåndtering og statistikk, akademisk ufrihet, sensur og løgn.Jan Raa har lang og bred erfaring og kompetanse. Han studerte realfag på Universitet i Bergen fra 1958 til 1964, med hovedvekt på kjemi, biokjemi og mikrobiologi. Han har vært professor ved Universitetet i Tromsø (1972-88), hvor han i 2006 ble æresdoktor, og forskningsdirektør i to nasjonale forskningsinstitutter (i dag NIFES og NOFIMA) og styreformann i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA.Hans opplevelser med dyr og planter på småbruket der han vokste opp, og hans erfaringer som grønnsaksdyrker i hele studietiden, ga den best tenkelige bakgrunnen for disse studiene. Den boklige lærdommen på universitetet passet som hånd i hanske til hans praktiske erfaringer. Denne bakgrunnen har i alle år preget hans akademiske liv og vært helt avgjørende for hans engasjement for utvikling av nye teknologibedrifter i Norge. For dette ble han i 2010 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.I alle år har han studert biokjemiske mekanismer som ligger til grunn for planters og dyrs evne til å beskytte seg mot sykdom, en forskning som la grunnlaget for industriell produksjon av immunstimulerende naturprodukter som gir bredspektret infeksjonsbeskyttelse hos dyr og mennesker.I de siste årene har han vært mest opptatt av hvordan det er mulig å stabilisere det livsnødvendige økosystemet av mikrober i tarmen hos mennesker og dyr, og på den måten forhindre sykdom. Da han og hans medarbeidere for noen år tilbake oppdaget at bestemte jordstoffer gjør nettopp dette, startet han bedriften EderaGen AS for å kunne omsette laboratoriekunnskap til produkter som mange trolig vil ha nytte av.► STØTT SNAKK MED SILJE:Jeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle. For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513► KANALER* Spotify:* YouTube: https://www.youtube.com/@SnakkMedSilje* Substack: https://open.substack.com/pub/psykologsilje► SOME* Instagram: https://www.instagram.com/psykologsilje?igsh=MW84MDE0MWplc2FwbA==* TikTok: https://www.tiktok.com/@psykologsilje?_t=8oc3HBC1r4z&_r=1* Facebook: https://www.facebook.com/psykologsilje* Twitter: https://x.com/Silje_Schevig* LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/silje-schevig-243750101?utm_source=share&utm_campaign=share_via&utm_content=profile&utm_medium=ios_app► KAPITLER00:00 Start00:43 Om Jan Raa03:58 Er kua et miljøproblem?11:24 Metanhemmere29:53 Politisert forskning46:36 Tarmhelse, tarmflora og kosthold55:25 Tarmflora og mental helse01:08:50 Tarmen og psykisk helse01:22:00 Vaksinering mot smitte og sykdom01:51:25 For mye D-vitaminer i hønefôr► REFERANSER:Jan Raa sin blogg hvor du kan finne utdypende artikler og referanser på påstandene han kommer med: https://janraa.no/ Mitt inlnegg i Subjekt om akademisk ufrihet: https://subjekt.no/2022/02/22/en-folkefiende/ This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Kan vi nordmenn ta for gitt at dagens matsystemer, som bringer oss mat fra alle verdens kroker, er stabile nok til å sikre oss nok mat og trygg nok mat? Hva er bærekraftig mat? Er Norge godt nok rustet til å møte de endringene som vil kunne skje i forhold til dette i fremtiden?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Øyvind Fylling-Jensen, som fram til 6. januar 2025 er fungerende administrerende direktør i Veterinærinstituttet. Han er også tidligere administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima.Øyvind Fylling-Jensen har i lang tid vært opptatt av både bærekraftig mat og hvor sikre verdens matsystemer egentlig er. Hva ser han som hovedutfordringene for matproduksjonen vi kjenner i dag, og hva er det vi må endre for å sikre økt bærekraft? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carey Bonnell of OCI is pleased federal court denied injunction to stop northern cod fishery + Norway's Benta Torstensen of Nofima talks about the 'social licence' of aquaculture + Environment and Climate Change Canada says mystery white blobs could be plant-based.

Temperaturen i havet stiger raskt, og når stadig nye rekordnivå. Hva betyr dette for sjømatnæringen i Nord-Norge? Aldri før har det vært målt høyere overflatetemperatur i Nord-Atlanteren enn nå. I sommer opplevde deler av norskekysten marine hetebølger med opptil fire grader høyere overflatetemperatur enn normalt. Og temperaturene har allerede store konsekvenser for det marine økosystemet.Programleder Stein Vidar Loftås har med seg to gjester:Seniorforsker Elisabeth Ytteborg ved Nofima, som i en årrekke har forsket på fiskehelse og havtemperatur.Forsker Ulf Lindstrøm ved Havforskningsinstituttet, som har viet sin forskergjerning til marine økosystem i nord.Du kan lese transkripsjon av alt som blir sagt i episoden på kbnn.no/podkast.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sårproblematikk forårsaker ikke bare store tap, men mest av alt mye lidelse hos fisken i produksjon. Frustrasjonen er stor, og problemet er sammensatt. Det er behov for å se på utfordringer med sår fra flere perspektiver, derfor har vi bestemt oss for å lage en serie på temaet. I denne første episoden starter vi med forskerperspektivet. Vi er så heldige å ha med oss Christian Karlsen fra Nofima for å fortelle litt om det grunnlegende rundt hudens anatomi, fiskens barrierer, de viktigste sårbakteriene og forhold som påvirker sårutvikling.

Salmon is a wonderfish – not only is it delicious, but it's also packed with nutrients. But the Atlantic salmon that we can find here in Europe is also an endangered species. So for us, as consumers, what is a more sustainable choice: wild or farmed salmon?To explore these questions, Euronews science reporter Jeremy Wilks is joined by Åsa Maria Espmark, a senior scientist specialising in fish welfare at Norwegian food research institute Nofima, and Ken Whelan, a senior advisor at the Atlantic Salmon Trust.At the end of the episode you'll hear from the Dutch DJ Armin van Buuren about his favourite ocean experience. In this episode we used "Turn The World Into A Dancefloor”. Performed by Armin van Buuren. Courtesy of Armada Music B.V.Hosted by Euronews science reporter Jeremy Wilks. Produced by Naira Davlashyan and Natalia Oelsner.Sound design and mixing are by Jean-Christophe Marcaud and Matthieu Duchaine. The theme music is by Gabriel Dalmasso. Our production coordinator is Carolyne Labbe and our editor-in-chief is Sophie Claudet. The Ocean Calls podcast is made possible by the European Commission's Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nu är det på allvar dags för den odlade torsken. Det kommer sådana signaler från det stora fiskodlingslandet i väster. De norska torskarna har fått en ny mentalitet så att de lämpar sig bättre för ett liv i fångenskap, och de producerar större filéer. Men de två fiskarterna skiljer sig åt på många sätt och torskodling ställer nya krav. En stor utmaning har varit att få torskarna att klara att växa i fångenskap. Nu, efter flera generationers avel, har de norska torskarna på avelsstationen i Tromsö har fått något av en ny lugnare mentalitet, så att de nästan framstår som tama, och dessutom levererar större filéer. Norge är sedan länge världsledande på den lönsamma laxodlingen, men kritiker lyfter risker med övergödning, spridning av sjukdomar och parasiter och risk att odlingsfiskar med tamdjursegenskaper rymmer och fortplantar sig med vild fisk. Nu är debatten i Norge även hård mellan förespråkare och motståndare till den expanderande torskodlingen. Men kanske kan torskodlingen ta en annan väg, säger Öyvind Hansen som leder avelsstationen.Medverkande: Öyvind Hansen, ansvarig för arbetet vid torskavelsstationen Tromsö, Ellen Sofie Grefsrud, forskare om risker med fiskodling på Havforskningsinstituttet i Bergen; Max Troell, systemekolog Beijerinstitutet, Stockholm Resilience Centre.Reporter: Gustaf Klarin gustaf.klarin@sr.seProducent: Björn Gunér bjorn.guner@sr.se

Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken? Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet.  Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Most of us take food for granted and we can have what ever when ever we want to, but will this continue. The worlds population is growing fast and we need to find new ways to both produce and distribute food in a fear and sustainable way. In this episode I have with me Sissel Beate Rønning from Nofima, Agnes Bing Orgland from Orkla and Stine Norum from Foodful, and we are talking about the future of food! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi kom i skade for å publisere feil episode i forrige uke. Her er den riktige. I Bergen har forskere ved NORCE i fire år jobba med følgende problem: Hvordan bli kvitt stanken av gammal fisk? Gjester: Heine Johansen - Vinkjenner Marianne Goris - Mollekylærbiolog ved NORCE Mari Øvrum Gaarder - Sensorikk, forbruker og innovasjon ved NOFIMA. Hør episoden i appen NRK Radio

Effektivt og miljøvennlig kunne noen få trålere ha tatt unna hele Lofotfisket. Hvorfor ikke? Journalist Kjersti Sandvik har ledet en live Sjømatpulsen-debatt om hva kystflåte og landindustri krever for å overleve - og hva folk langs kysten trenger for å leve. I debatten møter vi administrerende direktør i Norfra Bjørg Nøstvold, Petter Myklebust som er nestleder i Kystfiskarlaget og Audun Iversen, forsker i Nofima.

I denne episoden sjekker Umami ut fremtidens mat. Vi snakker med Sissel Rønningen, seniorforsker ved Nofima om kunstig kjøtt. Det blir smaking av fremtidens proteiner nærmere sagt biller og gresshopper. Med Sara Krugerud Berntzen, Tia Tiller og Sigrid Slagstad. Umami - mer enn bare mat!

Er gjær bare et hevemiddel? Og hva er egentlig forskjellen på ferskgjær og tørrgjær? Hva skjer hvis man baker brød med søtgjær og kan man bake boller med pizzagjær? Vi dykker ned i alt dette og mer, og så stiller jeg dagens gjest - baker og forsker ved Nofima, Fredrik Andresen - det verste spørsmålet han kunne få. Heng på den som tør(rgjær….)

Nypensjonerte (men bare litt) Nofima-forsker Edgar Henriksen har forsket på bearbeiding, kvotesystem, lønnsomhet og kvalitet. Den tematikken gir han ikke videre slipp på, og han retter en advarende pekefinger mot fiskere, politikere - og journalister. Henriksen intervjues av Kjersti Kvile, journalist i Fiskeribladet.

I Singapore er laboratorie-dyrket kyllingnuggets godkjent for salg. I USA investeres det milliarder i året, men i Norden er interessen foreløpig begrenset.    - Lykkes vi med å dyrke kjøtt i laboratorium kan det være en like viktig del av et mer klimavennlig kosthold som det å spise mer plantebasert mat, innsekter og mer fra havet, sier Sissel Rønning. Hun er forsker ved matforskningsinstituttet Nofima og prosjektleder for GrowPro, hvor hun dyrker kjøtt i laboratorium. – Foreløpig har vi bare klart å dyrke kjøtt på størrelse med små erter, men jeg tror det er viktig at også vi i Norden forsker på dette og følger med på hva som skjer andre steder i verden, sier Rønning.

Episode written and produced by Erik Liland.Interviewees: Andreas Semmingsen, CEO Marealis and Ragnhild Dragøy, Research Director, NOFIMA, the Norwegian Institute of Food, Fisheries and Aquaculture ResearchMusic:  Licensed by Motion Array; Original northern lights audio recording provided courtesy of NASA and The University of Iowa (Space Audio); music licensed by Soundation AB; arrangement by Sarah Mackie.The views and opinions in this podcast do not necessarily reflect those of the Arctic Initiative, the Belfer Center or Harvard Kennedy School.

Caroline har i denne episoden besøk av er to ordentlig kloke og fine mennesker, nemlig eplebonde Mari Sangnæs og seniorforsker Einar Risvik. De snakker om hvorfor det er viktig å spise mat sammen, sammenhengen mellom lokalmat og helse, og konsekvensene av at maten vår blir billigere og billigere. De snakker også om barn, læring og smak, og norsk mat på norske resurser. Mari er bonden og lokalmatprodusenten bak Hemlaga på Næs, og Einar Risvik er seniorforsker på matforskningsintituttet Nofima. Han er og forfatter og fagansvarlig for Norsk Smaksskule. Episoden er laget i samarbeid med Bondens marked.

At klimaendringene er reelle og alvorlige er noe de aller fleste er enige om. Men hvordan påvirker dette livet i havet?Vi har fått en mangeårig klimaforsker som gjest i Fiskepodden for å opplyse oss om dette, nemlig Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for Hav og Arktis hos Nofima og fagdirektør ved Norsk Polarinstitutt.Sammen med flere norske og internasjonale forskere publiserte han nylig en studie som blant annet har sett på hva havbruksnæringen kan og bør gjøre for å tilpasse seg klimaendringer som påvirker havet.Vi skal lære mer om hva klimaendringer er, hvordan de påvirker livet i havet, hva vi kan gjøre her hjemme, og ikke minst få svar på spørsmålet: er alt håp ute (eller er det fortsatt lov å være forsiktig optimist og gi en tommel opp for fremtiden)?

Når vi blir flere mennesker på jorda kan det blir vanskelig å få dekket proteinbehovet vårt. Kan insektene være redning? Vi spiser insektsburger på Michelin-restaurant! Dette er en reprise fra 21. februar 2020. Med Øyvind Fylling-Jensen fra matforskningsinstituttet, Nofima. Av Tor-Erling Thømt Ruud, Kristine Hellesland, Nora Thorp Bjørnstad, Emilie Hald Torp. Teknisk produsent Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når vi blir flere mennesker på jorda kan det blir vanskelig å få dekket proteinbehovet vårt. Kan insektene være redning? Vi spiser insektsburger på Michelin-restaurant! Med Øyvind Fylling-Jensen fra matforskningsinstituttet, Nofima. Av Tor-Erling Thømt Ruud, Kristine Hellesland, Nora Thorp Bjørnstad, Emilie Hald Torp. Teknisk produsent Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Laksens fôr må være både sunt og bærekraftig. Dette jobber forskningssjef Mari Moren i Nofima med. Hun tror både genmodifiserte planter og alger kan bli viktige ingredienser i laksefôret. I denne podkasten forteller hun mer om hvordan forskerne jobber med å få et best mulig fôr. Moren intervjues av Camilla Aadland.

Større fiskekvoter på færre båter, kan bety både bedre og dårligere kvalitet på fisken, ifølge Audun Iversen, forsker ved Nofima. I denne podkasten snakker han om hva som er viktig, når man skal utforme et nytt kvotesystem for fremtiden. Iversen intervjues av Kjersti Kvile, journalist i Tekfisk.

Nofima har spurt 515 personer om hvor trygg de føler seg på å lage sjømat. Svaret overrasket forsker Siril Alm, som her forteller hva de fant og hva svarene bør føre til. Alm er intervjuet av Camilla Aadland, redaksjonssjef i Tekfisk.

Can we provide the engineering solutions to meet the challenges of the open ocean? And can we realistically produce five-kilo salmon onshore in closed systems? We take a deep-dive into the future of salmon farming with Dr. Oyvind Fylling-Jensen, CEO of Nofima, the Norwegian Institute of Food, Fisheries and Aquaculture Research.

Nesten all maten vi mennesker spiser kommer fra land. Men det ligger et enormt potensiale i havet. Hvilke arter bør Norge satse på for å produsere mer sjømat? Og hvilke utfordringer er det knyttet til disse? I denne episoden treffer du professor og prorektor ved Norges handelshøyskole, Linda Nøstbakken, og forsker ved Havforskningsinstituttet, Ole Torrissen. Du hører også Hilde Toften, forskningssjef for av avdeling Produksjonsbiologi i Divisjon Akvakultur ved forskningsinstituttet Nofima.Intervju: Hilde ToftenGjester: Linda Nøstbakken, Ole TorrissenProdusent: Henrik SvanevikProgramleder: Sigrid HaalandVil du annonsere i podkasten? Kontakt kristian.kofod@schibsted.com For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kan vi reise til verdensrommet for å hente materialer vi går tomme for på jorda? Og hvordan kommer oksygenet i lufta seg over i blodet når du puster? I denne episoden får vi besøk av to forfattere som begge har tatt for seg det mest grunnleggende av alt; grunnstoffene og det periodiske system! Kveldens gjester er journalist Eivind Torgersen som har skrevet “Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system”, og forsker og forfatter Anja Røyne, forfatter av “Menneskets grunnstoffer – byggeklossene vi og verden er laget av”. Vi har også med oss Rune Rødbotten, som er ansatt som forsker i avdeling Råvare og Prosess ved Nofima, og Knut Erik Tollefsen, seniorforsker ved Seksjon for økotoksikologi og risikovurdering ved NIVA og adjunkt professor i økotoksikologi ved NMBU. Eivind Torgersen (født 1970) er journalist i nettavisa Forskning.no. Der har han funnet tilbake til barndommens nysgjerrighet på naturvitenskapene – og ikke minst til den nerdete fascinasjonen for det periodiske system og alle grunnstoffene. Han var medredaktør for boka Hvorfor ser du aldri babyduer? 80 vitenskapelige svar på livets små og store spørsmål på Kagge Forlag (2014). Anja Røyne er forsker og foreleser ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo. Hun er utdannet fysiker med bakgrunn i solenergi, men har de siste 15 årene forsket på geologiske og geokjemiske prosesser og studerer nå hvordan materialer kan lages ved hjelp av bioteknologi. Hun har i tillegg bred erfaring som fagformidler gjennom blant annet radio, aviser og en egen vitenskapsblogg.

Når vi skrur på en lampe i mørket og plutselig kan «se», hva er det egentlig som skjer? Vi får besøk av forsker og forskningsformidler Bjørn H. Samset med boken “Lys – en fortelling om regnbuen og nordlyset, flammene og ildfluene, og menneskets kamp for å holde mørket tilbake”. Vi har også med oss Line Nybakken, professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU og Askild Lorentz Holck, seniorforsker ved Nofima. Bjørn H. Samset (født 1977) er fysiker, klimaforsker og forskningsformidler. Han er ansatt som forskningsdirektør hos Cicero hvor han studerer nedbør og atmosfæriske aerosoler i et endret klima, hovedsakelig gjennom klimamodellering. Han har tidligere gitt ut boken De hemmelige partiklene: hvordan verden er skrudd sammen på Universitetsforlaget (2013). Line Nybakken er professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU. Hennes hovedinteresse innen forskning er kjemisk økologi i boreal skog. Line har jobbet mye med miljøforandringer, inkludert forhøyede nivåer av temperatur, CO2, ultrafiolett- og ioniserende stråling og lysintensitet. De siste årene har Line også vært involvert i prosjekter som ser på effekter av lyskvalitet og temperatur på trærnes sesongrytmer. Askild Lorentz Holck er seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima, der han blant annet forsker på hvordan UV-lys dreper uønskede bakterier på kylling og egg. I prosjektet «Patogener i matkjeden» har flere forskere i Nofima og samarbeidende institutt undersøkt hva som må til for å unngå og redusere nivået av farlige bakterier i mat.

For ti år siden gikk en rekke norske torskeoppdrettere konkurs. Daglig leder Rolf Nordmo i Codfarm er ikke redd for å prøve på nytt. I fjor fikk selskapet levert 100.000 torskeyngel fra Nofima, og til jul skal oppdrettstorsken selges til Spania. Hør mer om planene, og hvorfor han har troen på at torskeoppdrett kan lykkes denne gang. Nordmo intervjues av redaksjonssjef Camilla Aadland i Tekfisk.

26 partnere, 7,5 millioner euro og 100 personer. Forskningsprosjektet Fishboost går mot slutten, og i denne podkasten forteller Nofima-forkser Anna Sonsson mer om hva de har funnet ut så langt. Hun intervjues av journalist Anders Furuset.

Hun fikk et års tid i Marine Harvest før hun gikk til Nofima. Nå er hun forskningsinstituttets første direktør i Bergen. Bente Torstensen mener det er viktig å tenke forbi lakselusen, og passe på at ny teknologi utvikles på fiskens premisser.

80 prosent av smaksopplevelsen er egentlig lukt, og i årets første utgave av podkasten Aftensmaten kan du høre hvordan du kan teste ut dette hjemme. Du får også vite mer om at genene dine avgjør hva du er i stand til å lukte, og ikke. Blant annet lukten av hanngrisens kjønnshormon! Gjest er smaksforsker Mari Øvrum Gaarder fra Nofima. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

50 prosent sier siviløkonomen, og resten er forskning sier forskeren. Anette Moldestad, forsker i matforskningsinstituttet Nofima og siviløkonom og hvetebonde Ole Gjølberg om hvete, hvetehistorie, hveteforskning, hveteøkonomi og om hvorfor brødene ikke hever. Programleder: Torkild Jemterud.

Kelly ble til drivrør, men offshore forsvant aldri fra plattformspråket. På midten av 80-tallet fikk språkforskere ved Universitetet i Bergen i oppdrag å oversette engelsk oljeterminologi til norsk. Resultatet ble en samling med 10.000 ord, som bl.a. ble brukt i håndbøker og undervisningsmateriell. - Inntrykket mitt er at dette store termarbeidet var en suksess, og at det norske oljespråket levde og fremdeles lever på plattformene, sier språkprofessor Johan Myking. Hva menes med bearbeidet mat? Hva betyr det når helsemyndighetene anbefaler oss å spise mindre bearbeidet kjøtt? En rask rundspørring blant handlende trøndere viser at det er mange måter å tolke "bearbeidet" på. Noen vet ikke hva de skal legge i det. -Derfor er "bearbeidet" et ubrukelig ord når vi snak snakke om mat, mener ernæringsfysiolog og matforsker Pernille Baardseth ved matforskningsinstituttet NOFIMA. Hva vil det si "å ha det på g"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

- Innvandrernorsk vil føye nye dimensjoner til begrepet norsk, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. Husby arbeider med å bygge opp en taledatabase over norsk talt av utlendinger. Det er første gang innvandrernorsk registreres på denne måten. Basen skal bl.a. brukes til å forske på fonetikk, men kan også inngå i talegjenkjenningsprogrammer. Ordet fersk er helt ubrukelig når vi snakker om mat, fordi folk legger så mye forskjellig i begrepet. Det sier matforsker Margrete Esaiassen i NOFIMA. Sylfest Lomheim forklarer ordet autoantonym og andre språknøtter fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 8.juli i år.

- Innvandrernorsk vil føye nye dimensjoner til begrepet norsk, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. Husby arbeider med å bygge opp en taledatabase over norsk talt av utlendinger. Det er første gang innvandrernorsk registreres på denne måten. Basen skal bl.a. brukes til å forske på fonetikk, men kan også inngå i talegjenkjenningsprogrammer. Ordet fersk er helt ubrukelig når vi snakker om mat, fordi folk legger så mye forskjellig i begrepet. Det sier matforsker Margrete Esaiassen i NOFIMA. Sylfest Lomheim forklarer ordet autoantonym og andre språknøtter fra lytterne. Programleder er Ann Jones.