VETPodden

Den norske dyrehelsen og dyrevelferden er i internasjonal sammenheng ansett som svært god. Likevel har vi i Norge de siste årene hatt noen utbrudd av alvorlige sykdommer som fugleinfluensa og blåtunge. God dyrehelse er ingen selvfølge, men krever målrettet arbeid. Det krever god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og institusjoner for forskning og forvaltningsstøtte.Veterinærinstituttet har nå lansert Dyrehelserapporten for sjette gang. Rapporten viser at vi stadig blir minnet på viktigheten av overvåking, forskning og årvåkenhet.Veterinærinstituttets nasjonale kompetansensenter for produksonsdyr i Sandnes er en viktig formidlingskanal for å overføre kompetanse. Blant annet holder senteret kurs for veterinærer for at de skal være årvåkne og klare for å oppdage når det kommer en ny sykdom til Norge. Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Arvid Reiersen, leder for Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Munn- og klauvsjuke er på fremmarsj i Europa. I 2025 er sykdommen påvist hos melkekyr i Slovakia og Ungarn og hos vannbøfler i Tyskland. Siste kjente tilfelle i Norge var i 1952. Sykdommen er svært alvorlig og smittsom, og rammer klauvdyr som sau, geit, storfe, svin og tamme og ville hjortedyr. Dødeligheten er vanlig lav, men smitten spres svært lett, blant annet via luft. Hvorfor vil vi ikke ha sykdommen i Norge og hvilke konsekvenser vil det kunne ha om sykdommen blir påvist her i landet? Dette er tema i denne episoden av VETpooden. Gjester i studio er svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt og sjefsveterinær i Mattilsynet Ole Herman Tronerud. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helt fra Florence Nightingales tid, og enda før det, har det blitt ført statistikk over dødelighet. For mennesker og etter hvert for dyr. Mye av de samme metodene for dødelighetsberegninger brukes både på mennesker og dyr. De siste årene har dødelighet på oppdrettslaks fått mye oppmerksomhet. Hva er egentlig poenget med dødelighetstall og hvordan kommer man fram til tallene?Dette er tema i en ny episode av Vetpodden. Gjester i podcasten er Lars Qviller, forsker ved Veterinærinstituttet og Christian Madsen som er forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet.Begge snakker om hvordan dødelighetstall blir brukt som en indikator på helse- og velferd i enten det gjelder mennesker eller oppdrettslaks. De forteller blant annet om hva vi egentlig skal med dødelighetstall og hvordan den historiske utviklingen av dødelighetsberegninger har vært vært. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan vi nordmenn ta for gitt at dagens matsystemer, som bringer oss mat fra alle verdens kroker, er stabile nok til å sikre oss nok mat og trygg nok mat? Hva er bærekraftig mat? Er Norge godt nok rustet til å møte de endringene som vil kunne skje i forhold til dette i fremtiden?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Øyvind Fylling-Jensen, som fram til 6. januar 2025 er fungerende administrerende direktør i Veterinærinstituttet. Han er også tidligere administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima.Øyvind Fylling-Jensen har i lang tid vært opptatt av både bærekraftig mat og hvor sikre verdens matsystemer egentlig er. Hva ser han som hovedutfordringene for matproduksjonen vi kjenner i dag, og hva er det vi må endre for å sikre økt bærekraft? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av VETpodden har vi besøk av Ingunn Sommerset som nylig ble ny konstituert avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet. Hun begynte i Veterinærinstituttet i 2019 og kommer fra stillingen som leder for seksjon for akvatisk biosikkerhet, og har også vært redaktør for Fiskehelserapporten i flere år.Det var helt tilfeldig at hun begynte å jobbe med fisk. Hun hadde ikke planlagt for det, selv om hun kom fra et område ved Sunnmørskysten der fiskeoppdrett og villfiskfangst var ganske vanlig. Det var i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid, bl.a. i forbindelse med kveiteoppdrett, at hun ble helt fiskefrelst og har holdt på med det i snart 30 år.I podcasten deler Ingunn sine tanker om situasjonen i oppdrettsnæringen nå og forteller litt om hvordan holdningene til fiskehelse og velferd har endret seg de siste årene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For første gang siden 2009 er sykdommen blåtunge påvist hos sau og storfe i Norge. Dette er en alvorlig sykdom som har alvorlige konsekvenser for dyrene. Blåtunge spres av det blodsugende insektet sviknott. Smitteoverføring skjer derfor i sommersesongen når sviknotten er aktiv.Men hva er årsaken til at sykdommen kommer opp igjen etter så mange år, og hvordan håndteres situasjonen nå? Mattilsynet har bl.a. innført tiltak i en sone som inkluderer kommunene der smitten er påvist. Målet er å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. Gjestene våre i denne podcasten Annette Kampen, fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet, Marie Myklatun Krosness, fagansvarlig for storfe ved instituttet og Lars Erik Rondestveit, beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var situasjonen i oppdrettsnæringen. Norge er verdensledende på oppdrettslaks, men næringen står overfor store utfordringer for å bli mer bærekraftig. Dødelighetstallene slik de er i dag er uholdbare og videre vekst må skje på en annen måte for en bærekraftig fremtid. Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Det er rødt lys langs kysten i Vestland, med høyest dødelighet, mest sykdom og mest lus. Men er det mulig for havbruksnæringen i regionen å oppnå grønn status og da hvordan?Forskning, forvaltning og næring har sammen lagt grunnlaget for den såkalte miljøfleksordningen for opprettnæringen som er lovet lagt frem i 2024. Stortinget har bedt regjeringen om å utforme en ordningen for å bedre situasjonen i næringen. Med innføring av mer null- eller lavutslippsteknologi mht lakselus, vil helse og velferd for både oppdrettslaks og villfisk bedre seg. Men hva betyr det egentlig og hva skal ordningen inneholde og føre til?Gjestene våre i denne eposiden er Ketil Skår, oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet, Geir Lasse Taranger, avdelingsdirektør ved Havforskningsinstituttet og Ragnar Tveterår, professor ved Universitet i Stavanger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var spredning av fremmede fiskearter – en potensiell miljøkatastrofe, men ukjent for de fleste.Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge flere milliarder hvert år. De utgjør en betydelig trussel mot biologisk mangfold og kan også påvirke menneskelig helse og økonomiske aktiviteter negativt. Det er et globalt mål å stoppe fremmede arter fra å spre seg i natur hvor arten ikke hører naturlig hjemme. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å stoppe fremmede arter. Men hva er en fremmed art og hva vet nordmenn om hvilke arter som ikke er tilhørende i Norge, og konsekvensene det kan ha?Og hva er status for spredning av fremmede fiskearter og hvilke risikoer dette medfører?. Hva er mulig å gjøre av tiltak? Gjestene våre i denne eposiden er Asle Moen, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, Bjarte Rambjør Heide, administrerende direktør i Artsdatabanken og Julie Paus-Knudsen, biolog i Sabima, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret. Sykdommen er meldepliktig som betyr at forekomst eller mistanke om sykdommen skal straks meldes til Mattilsynet.BKD har i løpet av det siste året blitt påvist i et omfang som ikke er observert siden 1990-tallet. Det er ingen offentlig overvåking av bakterien i Norge.Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Torfinn Moldal. Han forteller litt om hva årsaken er til BKD, hvorfor sykdommen er så alvorlig og hvordan smitte kan ha blitt introdusert til de infiserte lokalitetene. Moldal forteller også litt om hvordan Veterinærinstituttet jobber i forbindelse med sykdomsoppklaring av BKD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. Bildene har hun tatt i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved instituttet. Jannicke tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvitenskapelig formidling og som kunst, og de gir unike glimt fra en skjult verden, hvor man kan se stort på det bitte små. Jannicke har vunnet flere fotopriser for bildene hun tar, og vært med på utstillinger både i Norge og utland. De viser utrolige detaljer av insektene og andre småkryp, som gir oss en ny forståelse av hvor sammensatte og viktige de bitte små dyrene er. Jannicke har gitt ut bøkene «Tett på insekter og småkryp» og «Tett på livet i vann». Den første boken fikk Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge.og for den sistnevnte ble hun nominert til den prestisjefylte Brageprisen i 2023.Jannicke Wik-Nielsen er gjest i denne episoden av VETpodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Infeksjoner med Pasteurella-bakterien har blitt et betydelig problem i norske oppdrettsanlegg de siste årene. Forskere på Veterinærinstituttet prøver å finne ut årsaken eller årsakene til dette. Mye tyder på at den egentlig ikke sprer seg så lett, men hvorfor har den da likevel gitt så mye sykdom?Veterinærinstituttet leder et prosjekt, finansiert av FHF, som skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den. Prosjektet har som mål å etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner og dokumentere Pasteurella sitt biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk.Dette er tema i denne episoden av VETpodden og gjesten vår er forsker ved Veterinærinstituttet Duncan Colquhoun. Han kommer selv fra Skottland, hvor Pasteurella har vært historisk et større problem enn i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden. Påvisningen krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige smittsomme svinesykdommen. Utviklingen og spredningen av afrikansk svinepest i Europa de siste 10 årene viser at det dessverre ser ikke ut til at sykdommen har en kortsiktig ende.Dette er en situasjon som vi i Norge må være beredt på å leve med over lang tid, og som er en konstant dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin også i Norge.Men hva er afrikansk svinepest og hvor kommer viruset fra? Og hvorfor frykter man denne sykdommen og hva kan konsekvensene av det være? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Carl Andreas Grøntvedt svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ny harepestsesong er i gang i Norge. Harepest, også kalt tularemi, er en alvorlig sykdom som kan forårsake død hos hare. Harepest kan også smitte over til mennesker og forårsake sykdom. Påvisning av tularemi hos hare gir grunn til å være på vakt mot sykdommen, og er et varsel om at bakterien finnes i området. Er du mye ute i naturen og har kjæledyr, bør du være ekstra oppmerksom for å unngå smitte, for hunder bør ikke spise eller snuse på døde harer eller smågnagere. Smitte skjer ofte via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller andre smågnagere infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Når det er mye smågnagere i naturen, bør du være ekstra forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen.Men hva er egentlig harepest, og hvor farlig er det for oss mennesker, og kjæledyrene våre? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Malin Rokseth Reiten, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da en ny variant av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa, og villfugl er også blitt rammet hardt. Hele fuglekolonier har nærmest blitt utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl. Fugleinfluensa er nå påvist langs hele kysten i Norge, og de siste månedene har sykdommen herjet blant måkefugl spesielt i Nord-Norge. Men hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene, og hvordan påvises sykdommen?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjestene våre er fagansvarlig fjørfe ved Veterinærinstituttet Silje Granstad og seniorforsker i virologi ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at ved å analysere en skjellprøve fra laks, kan du få et innblikk inn i fiskens livshistorie? Innsamlinger av skjellprøver fra villfisken gir uante muligheter til å studere og avdekke laksens liv. Rømming av oppdrettslaks er vurdert som den mest alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks, fordi gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer lokaltilpasset genetikk. Ingen annen prøve fra laks kan gi så mye informasjon som en skjellprøve, kombinert med enkel prøvetakning, logistikk og lagring for fremtiden. Vi kan lese livshistorie, undersøke hvor fisken kommer fra gjennom DNA og elementanalyser, genetisk innblanding, sporing av kultivert fisk og mere til. Skjellprøveinnsamling fra all avlivet laksefisk gjør at forvaltning og forskning har tilgang på grunnleggende materialer. Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak leder Opphavskontrollen som er i henhold til retningslinjene for kultivering av laks, og arbeidet gjennomføres på oppdrag for Miljødirektoratet. Det består blant annet av å analysere skjellmønster, slik at man kan avdekke rømt oppdrettsfisk. Analyseresultater fra alle Veterinærinstituttets skjellprosjekter inngår i Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, som ledes av Havforskningsinstituttet. Hva blir forskjellig med en oppdrettslaks som vokser i et settefiskanlegg og en laks som tilbringer sine første leveår i en elv, og hva gjør man med skjellmaterialet som samles inn?Gjesten vår denne gangen er Bjørn Florø-Larsen, forsker ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag?Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det multinasjonale EU-prosjektet «PARC» som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier. Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet.Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de norske instituttene og universitetene som er partnere, blant annet Veterinærinstituttet som er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner.Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetansen om kjemisk risikovurdering. Resultatene vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk. Men hvorfor er dette viktig og hvilken betydning har det for oss i Norge?Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Hubert Dirven. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan klimaendringene i fremtiden si for utbrudd av farlige sykdommer og pandemier, og hvorfor er det viktig å forstå hvordan naturen henger sammen? Klimaendringer og sosiale forhold driver nye og fremvoksende sykdommer – de fleste er såkalte zoonoser, eller sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt – som Covid 19, anthrax, eller miltbrann og fugleinfluensa. Hvordan vil fremtiden kunne påvirke slike sykdommer? Gjesten vår i denne podcasten er Kyrre Kausrud, som er forsker på epidemiologi på Veterinærinstituttet og sitter i faggruppen for biodiversitet i Vitenskapskomiteen (VKM). Han har jobbet med klima, evolusjon og populasjonsdynamikk. Miltbrann (anthrax) er en akutt infeksjonssykdom som er årsak til alvorlige symptomer og død hos mange dyrearter og mennesker. Anthrax ble brukt som biovåpen rundt årtusenskiftet i forbindelse med tilfeller i USA. Kausrud forteller litt om det og hvordan det har påvirket frykt om sykdommen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er god dyrevelferd og hva innebærer det slik at dyret blir friskt, føler seg vel og får utløp får naturlig atferd? Det er dyreeiers ansvar at dyrene har det bra. Men hvorfor behandler vi dyr forskjellig og hvordan har måten vi holder dyr på endret seg, i takt med utvikling av teknologi og velstand?Dette er tema i en denne episoden av VETpodden og gjesten vår er Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er ekspert på dyrenes atferd, og sitter i sekretariatet for Rådet for dyreetikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter mer enn 40 år med smitte av Gyrodactylus salaris, er nå også Skibotnregionen dokumentert fri for denne fryktede lakseparasitten. Dermed er alle vassdrag behandlet etter 2004 friskmeldt, unntatt Fusta som fortsatt er i en friskmeldingsfase. Det betyr at det forhåpentligvis gjenstår bare to regioner med til sammen åtte vassdrag før vi er kvitt G. salaris i Norge. I denne utgaven av Veterinærinstituttets podkast har oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet Ketil Skår intervjuet Roar Sandodden, gruppeleder for instituttets bekjempelsesgruppe mot fremmede vannlevende organismer, om behandlingen i Skibotn, status nasjonalt og neste skritt i bekjempelsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pukkellaks har de siste årene invadert norske elver. Den er veldig aggressiv og ser nesten ut som en liten krokodille. I 2023 er det forventet at vi skal få en rekordartet invasjon i Norge og særlig i Finnmark. Det er stor bekymring knyttet til hvilke økologiske og økonomiske konsekvenser dette kan ha for Norge.Miljødirektoratet opprettet tidligere i 2022 en nasjonal kompetansegruppe som skal gi råd om tiltak mot pukkelaks, og Veterinærinstituttet er med i den gruppen. Hvordan skal vi stoppe spredningen av pukkellaksen? Seniorforsker Roar Sandodden fra Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak, er sekretær i tiltaksgruppen, og forteller oss om hva som gjøres for å forberede til ny pukkellaks i 2023. Gruppen skal bl.a. gi råd om fangstmetoder, prioritering av vassdrag og hvordan pukkellaks skal bekjempes. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn 46 millioner dyr har måttet avlives i forbindelse med den største fugleinfluensaepidemien i Europa noensinne. Den startet i Europa høsten 2021, da en ny såkalt høypatogen virusvariant ble introdusert. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa. Men hva er fugleinfluensa og hvordan introduseres fugleinfluensavirus til Norge? Hvordan kan fugleinfluensa påvirke tamfugl og fjørfe, og hvilke villfuglarter har så langt blitt hardest rammet av fugleinfluensa i Norge? Gjestene våre i denne episoden er to fjørfeeksperter, eller fagansvarlige for fjørfe ved Veterinærinstituttet, Silje Granstad og Grim Rømo, og i tillegg har vi med oss Morten Helberg som er ornitolog og jobber i BirdLife Norge, og har bl.a. bistått Veterinærinstituttet med informasjon om fuglebevegelser til vurderinger i lengre tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antibiotikaresistens og feilbruk av antibiotika utgjør en helsetrussel for hele verdens befolkning. Norm og Norm-Vet er overvåkningsprogrammer som gir oss en årlig status på situasjonen her i Norge. Nå er fellesrapporten fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet for 2021 klar med oppsummering av datagrunnlaget for året. Rapporten gir en årlig status om forekomsten av antibiotikaresistens og antibiotikabruk i Norge. Dette gjelder både hos mennesker og dyr.Denne episoden er en samproduksjon mellom Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Gjestene våre er overlege Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, og seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET Anne Margrete Urdahl. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Det ble naturkatastrofe når den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris, en fremmed i norsk fauna, ble oppdaget i Norge etter import av fisk på 70-tallet og infiserte en stor andel norske elver. Endelig, etter flere tiårs kamp mot parasitten ved hjelp av behandling av elvene og reetablering av fiskebestander, er villaksen nå på vei tilbake i norske vassdrag og elver. Ekspertene mener at det er grunn til å feire, og at et skifte er på gang.Likevel, det er fortsatt noen regioner i Norge som sliter med smitte. Nå i august skal Drivaregionen behandles. Men hva må til for å bli kvitt den dødelige parasitten, og for å friskmelde elvene våre?I denne episoden av VETpodden skal vi høre om bekjempelsen av parasitten G. salaris og hvordan Veterinærinstituttet bidrar til behandlingen av elvene. Men hvordan skal man bevare norsk villaks og sjøørret i prosessen, og hva blir utfordringene for prosjektet i Drivaregionen? Forsker og prosjektleder ved Veterinærinstituttet Helge Bardal loser oss gjennom den planlagte behandlingen i Driva. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Listeria er et stort problem for matvareindustrien. I tillegg er det veldig spesielle retningslinjer for listeria i mat i forhold til grenseverdiene. Seniorforsker ved Veterinærinstituttet og ekspert på Listeria Taran Skjerdal så et problem som måtte løses. Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet «SensiList» har hun utviklet en teknologi som gjør det mulig å detektere svært små mengder av listeria, og slik sikre både mattryggheten og redusere svinn. Gjennom et bredt samarbeid med kolleger på Veterinærinstituttet, industrien og Kjeller Innovasjon har Skjerdal utviklet en innovativ løsning som bistår matprodusentene i deres vurdering av forsvarlige nivåer, og er 200 ganger mer sensitiv enn dagens metoder.Men hvordan jobber man med å utvikle slike metoder og hva må til for å få et slikt produkt ut i markedet? Taran Skjerdal er gjesten vår i denne episoden, sammen med Ann Ingeborg Wålen fra Kjeller Innovasjon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bekjempelse av fremmede arter og parasitter, behandling i vassdrag og elver og reetablering av fiskebestander, er blant det som Veterinærinstituttets forskere ved seksjon Miljø- og smittetiltak (SMS) i Trondheim jobber med. De gjør et viktig jobb for Norge, men instituttets kunnskap rundt dette er også etterspurt av andre land.De fleste behandlings- og reetableringsprosjektene Veterinærinstituttet er involvert i i Norge, er knyttet opp mot bekjempelsen av lakseparasitten G. salaris. Veterinærinstituttet er internasjonalt referanselaboratorium for G. salaris og nasjonalt kompetansesenter for landets genbankvirksomhet, bevaring og reetablering i disse prosjektene. Instituttet leder arbeidet i gyroregionene på oppdrag fra Miljødirektoratet hvor hovedansvaret er å planlegge, koordinere og kvalitetssikre det praktiske arbeidet.I denne episoden er gjesten vår forsker ved SMS Helge Bardal. Han er på telefon fra Spania hvor han er på oppdrag som konsulent hvor målet er å fjerne en uønsket fiskeart for å redde en sjelden fiskeart som finnes kun der. Vi spør Helge litt om dette oppdraget, hvilken rolle Veterinærinstituttet har når det gjelder bekjempelse av parasitter og hvilken betydning det har å gjennomføre slike tiltak. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tenker du på Svalbard, så tenker du kanskje på polarnatta og nordlys. Hundesleder som farer gjennom et arktisk landskap og snø som knirker. Eller kanskje du tenker midnattssol, isbjørn og den ville polare naturen?Når forsker og parasittolog Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet tenker på Svalbard får hun assosiasjoner av den mikroskopiske typen. Og denne assosiasjonen kan få folk til å grøsse.Revens dvergbendelorm er påvist på Svalbard, men Fastlands-Norge er fremdeles uten parasitten. Den finnes hovedsakelig hos rev og er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker.Programleder for denne episoden av VETpodden er kommunikasjonsrådgiver Harrieth Lundberg. Hun har tatt turen til Rebecca Davidson i Tromsø for å høre mer om bl.a. hvorfor revens dvergbendelorm kan være farlig for mennesker og hvorfor man ikke ønsker den på det norske fastland. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Begrepet Én helse brukes om sammenhengen mellom menneskers, dyrs og miljøets helse. Med andre ord ser man at menneskers helse også henger sammen med dyrevelferd, matsikkerhet og tilstanden i miljøet. De siste par årene har vi hørt mye om saker som regnes somviktige i et Én helse-perspektiv. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor trenger vi Én helse tilnærming og hvilken betydning har dette for dyrehelsen?Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Hannah Jørgensen. Hun er også fagansvarlig for zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Hun er for tiden plassert i Kenya hvor hun jobber med flere spennende prosjekter som omhandler Én helse, så vi har ringt henne fra vårt podcast-studio for å spørre henne bl.a. om hva som er viktig for at man skal lykkes med Én helse tilnærming og hvem som er evt involvert i et slikt arbeid. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Etter funn av covid-19 blant hvithalehjort i Ohio i USA, har Veterinærinstituttet startet en overvåkning av SARS-CoV-2 hos hjortedyr i Norge. Forskere frykter at hjortedyr kan bli en ny vert for koronaviruset, som kan muteres og spre ny smitte blant mennesker. Flere dyr skal nå undersøkes i 2022.Hvorfor er det viktig å være årvåkne og få en bedre oversikt over virusets potensielle forekomst i norsk fauna?Gjestene våre i denne episoden av VETpodden er vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Knut Madslien og direktør for Forskning og internasjonalisering Carlos das Neves. Bryndis Holm er programleder for podcasten og kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden av VETpodden ønsker vi å bli litt bedre kjent med Torill Moseng, som tiltrådte i stillingen som ny administrerende direktør i Veterinærinstituttet 1. oktober 2021. Vi tar en prat med Torill og finner ut litt om hvem hun er, hennes bakgrunn og hva hun står for. Torill sier også litt om hvordan hun skal bidra til å løfte Veterinærinstituttet og hvilke områder og arbeid hun tror blir viktige framover. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?I denne podcasten hører du to av våre fremste forskere og eksperter om mattrygghet i Jula, bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen gi oss noen enkle råd om hva vi kan gjør for å unngå å bli syk av julematen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan en få til funksjonelle og praktiske løsninger som gir melkekyr samvær med kalven sin over tid? I prosjektet SUCCEED forsker de på og tester ut nettopp dette. I denne episoden i Vetpodden fra fjøset på Senter for husdyrforsøk snakker vi med flere forskere som er involvert i dette store og omfattende prosjektet. Du hører forsker Julie Føske Johnsen og dyrevelferdsansvarlig Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet, stipendiat Johanne Sørby fra NMBU og Stine Grønmo Kischel fra TINE fortelle om prosjektet og hva de gjør akkurat nå.Programleder i denne episoden er Mari Press som også jobber som kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tema i denne episoden i VETpodden er ringorm hos storfe. Ringorm er en snikende hudsykdom som gjør bøndene urolig, og det er en sykdom som kan smitte til mennesker. Konsekvensene av å få ringorm inn i besetningene er svært stor og det må gjennomføres omfattende og kostbare tiltak.Det har vært ringormutbrudd i Rogaland. Hvordan spres smitten og hvordan bekjemper man ringormen? Og hvordan kan sykdommen smitte over til mennesker?Til å svare på disse spørsmål og flere har vi fått besøk av Arvid Reiersen som leder Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny sesong av VETpodden, Veterinærinstituttets podcast, og denne gangen i samarbeid med Folkehelseinstituttet.Antibiotikaresistens og feilbruk av antibiotika utgjør en helsetrussel for hele verdens befolkning, men hvordan ser dette ut i Norge? Norm og Norm-Vet er overvåkningsprogrammer som gir oss en årlig status på situasjonen her i landet, både for mennesker, dyr og mat. Nå er fellesrapporten fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet for 2020 klar.Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET Anne Margrete Urdahl, og Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad er gjest i en ny episode av VETpodden sammen med konstituert administrerende direktør ved Veterinærinstituttet Jorun Jarp. Etter snart 130 år i Oslo er det en stor begivenhet å ta i bruk et nytt og skreddersydd bygg på Ås, sør for Oslo.-Gratulerer med flytting til et nytt fantastisk bygg på Ås. Dette er starten på en ny epoke for fortsatt samfunnsinnsats og beredskap mot sykdom og smitte som kan ramme dyr og mennesker, sier Bollestad i podcasten.Jorun Jarp sier at det er en glede og et privilegium når samfunnet satser så mye på det veterinærmedisinske for å trygge oss og dyrene våre mot mulige helsefarer og sykdommer. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

125 296! Det er antall prøver for CWD, eller prionsykdommen skrantesjuke, på hjortedyr, som er undersøkt ved Veterinærinstituttet fra 2016 til dags dato. I denne episoden skal vi snakke om prioner, hjerneprøver og aktiviteten på labben i prøvereisen for CWD. Men hva er prioner og prionsykdom, hvordan håndteres prøver som sendes inn og hvilke analyser og metoder bruker man? Til å svare på dette og mer har vi denne gangen fått besøk av Randi Terland som er leder for laboratoriet som håndterer CWD-prøvene, og Sylvie Benestad, som er fagansvarlig for analyser, diagnostikk og forskning på prionsykdommer på Veterinærinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er semi-lukkede merder i oppdrettsanlegg og hvordan kan det beskytte mot lakselus og påvirke fiskens velferd? Til å svare på dette og mer er gjesten vår i denne episoden av VETpodden forsker ved Veterinærinstituttet Arve Nilsen. I sitt doktorgradsarbeid dokumenterte han fiskehelse og fiskevelferd i lukkede eller semi-lukkede merdanlegg for oppdrett av laks. Men hva er de viktigste forskjellene med slike anlegg sammenlignet med åpne merdanlegg, og hvilken betydning kan denne teknologien ha i fremtiden? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Veterinærinstituttet har sammen med NTNU Samfunnsforskning arbeidet for å finne ut hva er viktig for å lykkes med fiskevelferdsarbeidet i settefiskproduksjonen. Men hva er settefisk og hvorfor produseres den i oppdrettsnæringen? Hvordan ivaretas fiskevelferden og hvordan er synet på fiskevelferd blant de som jobber på settefiskanleggene? Til å svare på dette og mer har vi i denne episoden fått besøk av Brit Tørud som er fagansvarlig fiskehelse ved Veterinærinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bakterier er mikroorganismer som finnes overalt på jorden og kan vokse i alle slags miljø, og de kan forårsake infeksjoner hos dyr og mennesker. Noen bakterieinfeksjoner kan føre til alvorlige sykdommer. Veterinærinstituttet har ansvaret for flere overvåkningsprogram på sykdom hos dyr forårsaket av bakterier, men hva slags arbeid settes i gang inne på laboratoriet ved et utbrudd og hvordan jobbes det med å oppklare en sykdom? I denne episoden besøker vi laben og møter veterinær og fagansvarlig bakteriologi ved Veterinærinstituttet Bjarne Bergsjø. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Luftveissykdom hos storfe er et stort problem i hele verden. Det forårsakes vanligvis av virus og/eller bakterier og er vanligste årsak til antibiotikabruk hos kalv. Det trengs både bedre dokumentasjon om smittestoff og hva som er riktig behandling, og økt kunnskap om forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier og deres resistensmønster. Men hvordan kan vi øke bærekraft og dyrevelferd i storfenæringen, og hvorfor er det viktig? I prosjektet "Norwegian Airways" ledet av Veterinærinstituttet, er målet å redusere både luftveissykdom hos storfe og bruk av antibiotika. Men hva skal man undersøke og hva vil prosjektet bidra til? Gjestene vår i denne episoden er fagansvarlig drøvtyggere ved Veterinærinstituttet Thea Blystad Klem og stipendiat Lise Marie Ånestad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Må vi nå bare akseptere at skrantesjuke, eller Chronic Wasting Disease (CWD), er i Norge for å bli? Vi stiller spørsmålet etter at den fryktede sykdommen i fjor høst ble påvist på en villrein på Hardangervidda. Skrantesjuke ble påvist i Norge for første gang i 2016. Den gang i flokken på Nordfjella sone 1 som ble tatt ut i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få fotfeste her i landet.Gjesten vår i denne episoden er seniorforsker vilthelse og CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er resistente sopp? Hvorfor finner man sopp i mat og vann og hvordan kan det føre til noen helseproblemer? Mange forbinder soppinfeksjoner med uskyldige saker som fotsopp eller ringorm. I likhet med bakterier, kan også sykdomsfremkallende gjær- og muggsopp bli resistente mot midlene vi bruker for å bekjempe dem. Alvorlige, såkalt systemiske, soppinfeksjoner kan ramme de svakeste av oss; for eksempel de med svekket immunforsvar etter kreftbehandling eller infeksjoner.Forekomsten av systemiske soppinfeksjoner øker også i Norge og antallet som dør av soppinfeksjoner kan komme til å øke betydelig, fordi resistens mot soppmidler spres i en høy fart over hele kloden. Hvordan kan dette påvirke landbruket? I denne episoden får vi besøk av Ida Skaar, som er leder for seksjonen Forskning, kjemi og toksinologi ved Veterinærinstituttet. Ida er forsker med sopp som spesialområde, og forskningen hennes spenner vidt: fra mugg og gjær i mat, fôr og drikkevann til soppinfeksjoner hos dyr til lands og til vanns. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvor kommer koronaviruset SARS-COV-2 fra, hvordan kunne det spre seg slik det gjorde til en global pandemi, hvilken andre dyrearter har virus som reservoar og hvordan kan vi stoppe framtidige pandemier som covid-19? Dette er blant spørsmålene en internasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Lancet skal undersøke om koronavirusets opprinnelse. Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, er oppnevnt i arbeidsgruppen med ansvar og fokus knyttet til én helse. Han er gjest i denne podcast-episoden i VETPodden, See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi vet stadig mer om fisken og hva den kan føle, og ikke minst hvordan vi kan observere eller sjekke om fisken har det bra. Fiskevelferd har blitt et stort og viktig tema som både forbrukere og fiskeoppdrettere er opptatt av. Men hvordan vet vi om en fisk har det bra eller dårlig og hvorfor skal vi være opptatt av fiskevelferd? I denne episoden får vi besøk av forsker innen fiskevelferd Kristine Gismervik ved Veterinærinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Strategiene mot antibiotikaresistens blant dyr og mennesker har vært vellykkede i Norge, men det er nødvendig med en kontinuerlig felles innsats fra humansiden og veterinærsiden for å bevare den gunstige situasjonen, slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for de som trenger det.Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet har nå lansert felles-rapporten NORM og NORM-VET som gir en årlig status for antibiotikaresistens og forbruk i Norge. Både hos mennesker og dyr. Nå lanseres den 20. fellesrapporten.Men hvorfor er det viktig med en detaljert kunnskap om forekomsten av resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat? I denne episoden får vi besøk av seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET Anne Margrete Urdahl, og Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetets sykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Har du fått syk villfisk på kroken eller observert død villfisk? 1. juni lanserer Veterinærinstituttet og Mattilsynet et nytt nasjonalt meldingssystem for registrering av syk og død villfisk. Meldingssystemet inngår i helseovervåkingen av vill laksefisk, og skal gjøre det enklere å oppdage alvorlige hendelser som har betydning for fiskehelsen i Norge. Ordningen baserer seg på hjelp fra alle som ferdes i naturen og observerer syk eller død fisk. I denne episoden i VETPodden får vi besøk av fagansvarlig fiskehelse ved Veterinærinstituttet Brit Tørud som skal fortelle oss litt om hvorfor man har lagd et meldingssystem for villfisken og hva det skal bidra til. Det er rett ett år siden en ukjent sykdom hos villaks ble først oppdaget i Enningdalselva i Halden kommune. I år har den sykdommen rammet villaksen igjen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Klimaendringene kan gi nye sykdommer og økt smittespredning. Norge skal bli villere, varmere og våtere. Det kan bety flere farlige virus og bakterier, og nye smittebærende insekter og dyr. Men hvorfor er viruser ulike og påvirker dyr og mennesker på flere ulike måter og hva slags sykdomsutbrudd kan man forvente at det blir mer av? I denne episoden i VETPodden får vi besøk av virolog og direktør for Forskning og Internasjonalisering ved Veterinærinstituttet Carlos das Neves. Hann forteller oss hvorfor man kan koble klimaendringene til nye sykdommer og økt smittespredning og hvilke faktorer det er som endrer seg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan er det å arbeide med en doktorgrad og hvilken betydning har det for å utvikle ny og viktig kunnskap til nytte for samfunnet? I denne episoden i VETPodden forteller stipendiat ved Veterinærinstituttet Håkon Kaspersen om sitt doktorgradsarbeid og hvordan det har vært å være stipendiat. Kaspersen disputerte ved Veterinærhøgskolen NMBU 25. februar og forteller om sitt doktorgradsarbeid om antibiotikaresistens. Resistens mot antibiotika hos sykdomsfremkallende bakterier er et alvorlig og økende problem i hele verden, både hos dyr og menneske. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forskningsrådet skal bruke inntil 30 millioner kroner på forskningsprosjekter om koronavirusutbruddet. Veterinærinstituttet er med på tre prosjektsøknader, og ett av prosjektene skal se på overlevelse av koronavirus i miljøet. Planen er å utføre overlevelsesstudier av viruset på Veterinærinstituttets laboratorier. Det skal også gjøres undersøkelser av forekomsten av SARS-CoV-2 (Covid-19) i kloakk som sammenliknes med forekomsten av bekreftede tilfeller av COVID-19 i befolkningen. I disse studiene vil forskerne finne ut hvor lenge disse virusene overlever ved ulike temperaturer i springvann, kloakk og på ulike overflater, slik som overtrekkstøy til engangsbruk, engangshansker og harde overflater. Hensikten er å bruke dette for å forstå smittedynamikken til viruset og finne risikofaktorer. I tillegg ønsker man å lage et system for tidlig varsling av framtidige pandemier. I denne episoden i VETPodden får vi besøk av forsker Thea Blystad Klem som er samarbeidspartner i dette prosjektet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Koronavirusutbruddet eller COVID-19 som sykdommen kalles, startet i byen Wuhan i Kina, i desember 2019. Sykdommen har spredd seg raskt og skaper nå store utfordringer for folkehelse og økonomi over hele verden. Vi vet enda ikke hvor store konsekvensene av utbruddet vil bli, men de kan i verste fall bli store, også i Norge. Koronautbruddet har fått det globale samfunn til å rette fokus på smittevern. Regjeringen gjennomgår nå effekten av strenge smittevernstiltak og i neste uke vil det bli offentliggjort hvilke tiltak som gjelder etter 26. mars og over påske. I denne episoden får vi besøk av Gudmund Holstad som er fagdirektør ved Veterinærinstituttet og som vet mye om smittevern. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ingunn Sommerset, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, er ny redaktør av Fiskehelserapporten som er en årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk. Hun har jobbet med fisk helt siden hun i forbindelse med sin doktorgradsoppgave året 2000 falt for gretne og grinete oppdrettskveiter.Fiskehelserapporten for 2019 viser små tegn til bedre helse for oppdrettsfisken. Situasjonen i norsk fiskeoppdrett er fortsatt alvorlig, men relativt stabil. Det er god kontroll på bakterielle sykdommer med et svært lavt forbruk av antibiotika. Men hvordan har fisken i Norge det og hvordan kan god helse og velferd hos fisk bidra til det norske samfunnet? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Høsten 2019 var det en forhøyet dødelighet blant hunder i Norge. Mange hunder ble akutt syke da en mystisk sykdom rammet hunder over hele landet. Forskere vet fortsatt ikke hvorfor de døde, og man kan derfor ikke sette to streker under svaret. Veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet Hannah Jørgensen har vært sentral i arbeidet med å finne den bakenforliggende årsaken til at så mange hunder ble akutt syke. I denne podcasten intervjuer administrerende direktør Gaute Lenvik og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm, Jørgensen om status i saken og arbeidet videre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.