Podcasts about klimaendringene

Klimaendringene med mer nedbør og kraftigere vind gjør at Forsvarets eksperter på kaldværsoperasjoner nå må tenke nytt. Oberst Vegard Flom, sjef for Forsvarets vinterskole og leder av NATOs «Center of Excellence – Cold Weather Operations», forteller hvordan det nye klimaet påvirker militære operasjoner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Miriam og Frode har bestemt seg for å slutte med Antijantepodden, i alle fall for nå. I denne episoden forteller de om hvordan podkasten startet, og de reflekterer over viktige episoder og gjester. De deler også sine tanker om hvordan situasjonen er i verden akkurat nå, og løgner og overdrivelser som er ment for å gjøre vanlige mennesker til fiender av hverandre. Ekteparet har selv konkludert med at både den politiske høyre- og venstresiden i bunn og grunn dytter oss i en mer kollektivistisk retning. De mener at man derfor bør se etter et helt annet fundament for samfunnet. I episoden deler de anbefalinger for bøker og personer det er verdt å følge med på. Personlig skal de fortsatt følge med på det som skjer i verden, men de vil vie en betydelig større andel av tiden til dyrehold, å dyrke mat, relasjoner lokalt i Panama, samt at de må jobbe for å skaffe seg inntekt.KILDER DISKUTERT:› antijanteboka.com: Du skal lide for fellesskapet› norge er et konformt land (søk)› svein østvik munnbind (søk)› vl.no: Nok mobbing og uthenging i norsk offentlighet! (Miriam sin kronikk)› 6. okt 2020 - Smitten øker i Europa – WHO advarer mot korona-apati - NRK • “Likegyldighet til koronaviruset er økende i Europa, advarer WHOs Europasjef Hans Kluge. Han mener folk må motiveres på nye måter for å få kontroll over den økende smitten av det dødelige viruset.”› who financed hitlers nazi warmachine (søk)› operation paperclip (søk)› npc non player character (søk) • hylic people (søk)Digital ID: • 2015: Kun Gardermoen har teknologi for ansiktsgjenkjenning i Norge ◦ “Nasjonalt ID-senter frykter at så mange som 27.000 utlendinger, som er eller har vært i Norge, har bodd her under falsk identitet. Nå mener det statlige ekspertorganet at det er på høy tid å ta i bruk flere og bedre verktøy for ID-sjekk.” • Snart kan du bruke mobilen som legitimasjon ◦ “Fra mandag blir det mulig å bruke mobilen som legitimasjon. Det skjer gjennom en ny tjeneste i BankID-appen.” ◦ “De to statlige tjenestene tror dette kan rette på at stadig flere mangler gyldig legitimasjon når de trenger det.” • Snart kan ansiktet ditt bli boardingkortet på flyplassen ◦ “Disse skjermene bruker en biometrisk teknologi som identifiserer reisende ved å skanne deres ansikt – og skal erstatte papir- og telefonboardingkort.” ◦ “Nei, å skanne ansiktet i stedet for boardingkort, er frivillig.” ◦ “På sikt kan ansiktsgjenkjenning kobles til andre reisedokumenter – som pass.” ◦ “Dette kan være starten på en total dokumentasjonserstatning i fremtiden.” • Brukte tre år på hjelpe samboeren å få BankID: – Staten må ta over ◦ “Elektronisk identifikasjon er nøkkelen i et digitalisert samfunn. BankID er den mest utbredte.” ◦ “Samtidig er denne nøkkelen vanskelig å få, fordi bankene mangler et samordnet regelverk og i tillegg må forholde seg til to forskjellige lover.” ◦ “Det som Aakre mener gir mest mening, er at Skatteetaten tar over eID-systemet på høyeste nivå.” • Nye EU-regler tvinger staten til å ta eID-ansvar – krever individuell behandling i mellomtiden ◦ “Både Finans Norge og diskrimineringsombudet mener det er uholdbart at bankene kan nekte folk tilgang til elektronisk ID.” • Slik skal man gjøre idretten tryggere og forhindre at overgripere blir trenere ◦ “Opprullingen førte til en diskusjon om hvor tungvint ordningen med politiattester i idrettsklubber er.” ◦ “Nå innføres en etterlengtet, digital ordning.”Klimaendringer, helse og “pandemier”: • Pandemier og naturen: Hva er sammenhengen? • Risikoen for pandemier kan økes av klimaendringer og naturødeleggelser • Pandemier og globale miljøendringer henger sammen • Eksperter advarer: Klimaendringer kan skape nye og farlige pandemier • Klima, sult og sårbarhet ◦ “Klimaendringene gir økt risiko for utbredelse av sykdommer og større globale helseutfordringer som pandemier og feilernæring.” • Klimaendringer øker risikoen for nye sykdommerHeteslag, eller ikke…: • Kona til savnede Michael Mosley: Har ikke gitt opp håpet ◦ “Tre dager etter at BBC-programleder Michael Mosley forsvant på den greske øyen Symi, fortsetter letingen.” • BBC-programleder Michael Mosley funnet død i Hellas • Savnet britisk TV-profil funnet død ◦ “Den britiske TV-profilen Michael Mosley er funnet død på den greske øya Symi. Mosley døde mest sannsynlig av heteslag og dehydrering, ifølge ordføreren.” • Michael Mosley døydde av naturlege årsaker ◦ “TV-programleiaren og legen Michael Mosley døydde av naturlege årsaker, seier gresk politi til BBC.” • Turist-dødsfallene i Hellas: – Påvirker oss alle ◦ “Flere har mistet livet i ekstreme temperaturer i Hellas den siste tiden. Norsk overlege advarer mot ferieturen. ” ◦ “I starten av juni ble den britiske kjendislegen Michael Mosley funnet død etter en spasertur langs stranden.”› Tvangsinnlagt etter heftig Facebook-posting • “Saken har fått stor oppmerksomhet. I tillegg til nevnte Steigan, har nettsteder som Document, Antijantepodden og internasjonale «alternative» nettsteder omtalt saken.”› collectivism vs individualism (søk) • archive.org: The Chasm - Collectivism vs. Individualism by G Edward Griffin • realityzone.com: The Chasm - Collectivism vs. Individualism by G Edward Griffin› Frp og Ap vil ha forsøk med tvangsvaksinasjon i Oslo.› Frp vil at alle ansatte i nye Moss kommune skal være vaksinerte› khmer rouge (søk)› kundalini yoga (søk)› serpent energy (søk)› all seeing eye (søk)› age of aquarius (søk)› Mr X - The Great Reset(s)› youtube.com: From New Age to Jesus› the white pill jesus (søk)› Ole Østlid • verstat.substack.com› Jarle AarstadEN FRISKERE BEFOLKNING ETTER “VAKSINERINGEN”?:Etter COVID, men før injeksjonene:› Norge har ikke hatt flere dødsfall enn normalt • “Korona påvirker dødstallene ulikt i forskjellige land. I Norge er det ikke flere som dør enn det vanligvis er.”Etter injiseringene startet opp:› Flere blir syke: – Vaksinen er ikke årsaken • “Flere blir innlagt på akuttmottak og dødeligheten stiger i Norge. – Ingen grunn til å mistenke koronavaksinen, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.”› Mange virus i omløp: - Tre og fire ulike virus i samme prøve • “Det er nå et stort og økende omfang av luftveisinfeksjoner i befolkningen med samtidig forekomst av covid-19, influensa og RS-virusinfeksjoner, skrev FHI i sin ukesrapport før jul.”› Flere barn i psykiatrieen • “Økningen i psykiatrien for barn og unge fra 2019 til 2022 var på totalt 26 prosent.”› Vekker bekymring: Flere enn ventet døde av hjertesykdom • “Hjerte- og karsykdommer har kostet langt flere menneskeliv enn ventet de to siste årene. Etter mer enn 50 år med nedgang i dødeligheten, har utviklingen nå snudd.”› Økt sykefravær etter pandemien • “Lege- og egenmeldt sykefravær ligger på et høyere nivå nå enn før pandemien.”› Reagerer på høye dødstall blant unge • “For første gang på minst 20 år er det registrert overdødelighet blant unge i Norge.”› FHI-rapport: Bekrefter høye dødstall blant unge • “Det døde uvanlig mange i alderen 20–39 år i fjor. Det viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.”› Stor økning i sykmeldinger for psykiske lidelser – verst blant unge› “I løpet av fem år har sykefravær grunnet psykiske lidelser økt med 44 prosent.”› Flere unge døde av sykdom: Forskere slår alarm • “Folkehelseinstituttets rapport om hva nordmenn døde av i fjor, er dyster lesning. For første gang på flere år er det registrert høyere dødelighet blant unge i alderen 1–39 år.”› Rekordmange smittet av flått • “Aldri før har så mange blitt smittet av sykdommen borreliose som i år, ifølge FHI.”› Flere hundre millioner i økte utgifter til migrenepasienter • “Antallet migrenepasienter som får sykepenger øker og har kostet staten flere hundre millioner kroner mer på ett år.”› Høyeste sykefravær på 15 årHISTORIER MAN IKKE MÅ GLEMME:› 13. januar 2021 - Ingen vaksine mot overtro — Lars Gilberg, Vårt Land • “En konspirasjonsteori som enkelte faktisk tar seriøst er at koronapandemien er konstruert av store globale aktører som vil kontrollere oss som individer.” • “Å ta i bruk en nyutviklet vaksine er ikke veldig forskjellig fra å ta en nyutviklet medisin. Man må stole på at utprøvingen har vært god nok og at alle regler ble fulgt før de ble godkjent.” • “Å spre vaksineskepsis uten å fortelle hva vaksiner har gjort for oss, kan i ytterste konsekvens føre til at andre mennesker dør.” • “Går man ett steg videre og dyrker konspirasjonsteorier, plasserer man seg selv i en kategori som evolusjonen har en tendens til å luke ut.”› 18. desember 2021 - Vi blir holdt som gisler av en minoritet — Morten Kinander - Institutt for rettsvitenskap og styring v/ BI • “Er det mulig å begrunne forskjellsbehandling av de vaksinerte og de uvaksinerte? Ja. Burde vi ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte? Absolutt. Er dette i tråd med rettsstaten? Selvfølgelig.”› Funnet død etter “vaksineringen” startet› Livsfarlig propaganda på ung.noMER OM COVID:Følg med på NRK sin fremste propaganda-journalist på COVID: • Jan-Erik Wilthil ◦ Slår alarm: Rekordmange til lege med utmattelse ◦ Reagerer på høye dødstall blant unge ◦ Koronaforsker: Advarte om høye dødstall ◦ Flere unge døde av sykdom: Forskere slår alarm ◦ Professor om covid-19: – Mye farligere enn influensa ◦ Ekspertene svarer: Bør unge ta koronavaksinen? ◦ Gunhild Alvik Nyborg advarte Norge om koronavirusetANBEFALTE BØKER:› The Most Dangerous Superstition - Larken Rose • The Jones Plantation (2012) • Jones Plantation (2023) ◦ jonesplantationfilm.com› Brotherhood of Darkness - Stanley Monteith • Les på archive.org› The Light That Was Dark: From the New Age to Amazing Grace - Warren B. Smith› Norges hemmelige hær - historien om Stay behind • Les på archive.orgANBEFALTE PODCASTERE / JOURNALISTER:› James Corbett @ corbettreport.com • Membership / support› Dr. John CampbellRELATERTE ANTIJANTEPODD-EPISODER:Våre tre viktigste episoder(?):› AJP 47 | James Corbett — COVID-19 is a step towards a prison state› AJP 52 | Patrick Wood — A new economic order is being enforced› AJP 95 | G. Edward Griffin — Our real enemy is collectivism • videoLeger, forskere og helsepersonell:› AJP 16 | Kjetil Elvevold — Vi vet for lite om vaksinenes langtidsvirkninger› AJP 17 | Peter Dvergsdal — Vi har effektive medisiner mot COVID-19› AJP 22 | Dag Bratlid — For stor risiko å vaksinere barn› AJP 30 | Runi Rogers — Det er ikke bare uvaksinerte som sprer viruset› AJP 43 | Mattias Desmet — People are being hypnotised› AJP 44 | Anne Godding — Myndighetene driver vaksinepropaganda› AJP 45 | Aleksander Bjargo — Vi glemmer at vi er en del av naturen› AJP 61 | Sjur Even Aunmo — Fikk sparken for å snakke om bivirkninger› AJP 78 | Aseem Malhotra — More than 1 in 1000 experience severe side-effects› AJP 85 | Jørn Eikemo — Kjemper mot vaksinetvang› AJP 93 | Sjur Even Aunmo — Planter inneholder giftstoffer som kan ødelegge helsen› AJP 108 | Eva Fjeldstad — 80-90 % av maten i norske butikker gjør oss syke› AJP 119 | Jan Raa — Vi må gjenopprette økosystemet i tarmen› AJP 123 | Jarle Aarstad — Robuste funn rundt overdødelighet etter COVID-vaksinering› AJP 132 | Jarle Aarstad — Dødsårsaksregisteret må kobles opp mot vaksinasjonsdata for å finne sannheten om overdødelighet blant unge› AJP 134 | Michael Nehls — The lockdowns and the “vaccines” were targeted attacks on our brain› AJP 137 | Kjetil Elvevold — COVID-vaksinene gav ingen fordeler› AJP 138 | Eva Fjeldstad — Psykiske problemer kan komme fra tarmenPsykiatere og coacher:› AJP 39 | Mark McDonald — Fear is being exploited› AJP 69 | Mark McDonald — People are stuck in irrational fear› AJP 83 | Mark McDonald — Anger is a healthy sign of boundaries being crossed› AJP 113 | Adam Njå — Vi må forholde oss til reelle kjønnsforskjeller› AJP 116 | Meredith Miller — The world is in a narcissistic abuse cycleAdvokater og jurister:› AJP 4 | Marius Reikerås mener at karantenehotell er ulovlig› AJP 9 | Marius Reikerås mener at barne- og familieministeren bør gå av› AJP 31 | Helge Morset — Får ikke vite begrunnelsen for nedstengingen› AJP 33 | Helge Morset — Koronapasset skulle bare gi lettelser› AJP 41 | Marius Reikerås — Tiltakene har sendt folk ut i ekstrem fattigdom› AJP 50 | Jørgen Heier — Sleipe tilsnikelser i høringsnotater› AJP 88 | Jørgen Heier — Søk om erstatning for vaksineskader› AJP 111 | Morten Walløe Tvedt — Alvorlige WHO-endringer bak lukkede dører› AJP 121 | Morten Walløe Tvedt — Departementet holder tilbake viktig informasjonEpisoder om klima:› AJP 67 | Gjertrud Røyland — Mener klimanarrativet er uvitenskapelig› AJP 125 | Ole Østlid — Klimastatistikk ble fjernet fra yr.no› AJP 141 | Ole Henrik Ellestad — Klimadebatten er preget av ensretting og voldsomme overdrivelser› AJP 143 | Ole Henrik Ellestad — Skjender naturen for å «redde» kloden› AJP 145 | Ole Østlid — Absurd rapportering om vær og klimaEpisoder om økonomi:› AJP 21 | Hans Eirik Olav — Er verdensøkonomien i ferd med å bryte sammen?› AJP 79 | Hans Eirik Olav — Verdensøkonomien vil kollapse› AJP 87 | Rune Østgård — Inflasjon stjeler 7 % av pengene våre hvert år› AJP 90 | John Thore Stub Sneisen — Vi trenger en desentraliserende revolusjon› AJP 96 | Gregard Mikkelborg — Gull er det tryggeste pengesystemet vi harMenneskelige episoder:› AJP 15 | Yusela Del Carmen Gjæringen — Fikk livet snudd opp ned av koronavaksine-skade› AJP 34 | Linda Omnes — Barna utsettes for et enormt press› AJP 37 | Cathrine Johansen — Kastet ut av akutten fordi hun var uvaksinert› AJP 38 | Trine Wilhelmine Rønnevig — Ble uthengt i lokalavisen for vaksinemotstandEpisoder om åndelighet:› AJP 131 | Terry Wolfe — Cynical deception among truth seekers› AJP 133 | Terry Wolfe — People are herded into using drugs› AJP 135 | Terry Wolfe — Authorities will disclose “special knowledge” about aliens› AJP 142 | Hrvoje Morić — Multipolarity is bringing us closer to a one world governmentAndre relaterte episoder:› AJP 1 | Svein Østvik om munnbind-brenningen› AJP 51 | Janna Johnsen — Føler seg ikke trygg i Norge› AJP 63 | Frode — Vil vekke folk med eventyr› AJP 92 | James Corbett — We need to model disobedience • video› AJP 112 | Nils Petter Gleditsch og Anders Hellebust — Brudd på ytrings- og forskningsfriheten› AJP 118 | Leo Lyon Zagami — Secret societies are very influential in Norway› AJP 146 | Ben Massmann — Found the perfect country to build his communityLast ned episodenInnspilt: 2024-09-04Publisert: 2024-09-06Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid.   - Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad. Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning) - Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad. Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid. - Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad. Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel. - Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad. Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen. - Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente? Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet: Hvilke løsninger har vi? Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær? Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo? Hva er de største barrierene for å få til god omstilling? Hvor viktig er erfaringsutveksling og samarbeid i klimatilpasningsarbeidet? Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag. Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige) Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Klimaendringene og fortetning i byene fører til økende problemer knyttet til overvannshåndtering. Den 1. januar i år trådte i kraft nye regler om håndtering av overvann som pålegger grunneierne og tiltakshaverne en mer omfattende håndteringsplikt. I denne episoden av Lovlytt forklarer partner og advokat Karoline Zeiner hva de nye rettsreglene går ut på. Hun forteller også om hva såkalte blågrønne overvannsløsninger er. Programleder: Advokat og partner Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Hvordan påvirker klimaendringene den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt? Hvordan kan Forsvarets operasjoner og virksomhet tilpasses den nye virkeligheten? Hvordan skal vi håndtere sikkerhet i nordområdene i lys av klimaendringene? Hvilke teknologiske løsninger reduserer Forsvarets klima- og miljøavtrykk?Lytt til hovedinnlegget fra Utenriksminister Espen Barth Eide.Hør også panelsamtalen med:Elisabeth Natvik, viseadmiral, sjef ForsvarsstabenMartin Tesli, oberst, sjef 132 luftving på Ørland, ForsvaretWillie Wågen, CEO, Sustainable EnergyBrynjar Arnfinnsson, seniorforsker, FFIRobert Westlund, miljøsjef, Försvarets materielverkErik Wold, programlederI denne episoden får du konkrete eksempler på et forsvar mot klimaendringer og også praktiske løsninger for det operative norske Forsvareet og landets forsvarsindustri.Episoden er et opptak fra FFIs klima- og sikkerhetskonferanse 2023. Du finner videoopptak av hele konferansen på www.ffi.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimaendringene skjer. Også i havet. Også her nord. Og det er vår feil. Men hva er det egentlig som foregår? Hvilke konsekvenser kan det få? Klima-ekspert Geir forklarer, formaner - og har heldigvis håp for fremtiden. 

Klimaendringene påvirker blant annet matproduksjon, energiproduksjon, energietterspørselen og forsyningskjedene. Hvilke konsekvenser kan dette få for økonomien, inflasjonen, renter og finansmarkeder? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimaendringene endrer bøndenes dyrkemuligheter, også her i Norge - hvor storskala vinproduksjon kan bli en virkelighet i fremtiden. Kan Norge bli en vin-nasjon?I studio: Lise Benus, Alexander Klyve Gudbrandsen, Marte Magnusdal & Benjamin Nordtømme

Foredrag med Øyvind Gjerstad, UiB. Sommeren 2021 stilte forskergruppen Lingclim ved UiB følgende spørsmål til deltakere i Norsk medborgerpanel: ‘Når det gjelder klimaendringer, hva mener du bør gjøres?' Svarene forteller oss mye om nordmenns handlingsvilje, og om hvem de mener er ansvarlige for å handle: Er det et spørsmål om politisk livsstil, statlige tiltak eller internasjonalt samarbeid? Studien er gjennomført i samarbeid med Digisscore (UiB) og forskningssenteret Norce. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH.

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021). At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere: Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer.  Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem).  Møteleder: Henriette Sinding Aasen Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.

Klimaendringene stiller oss ovenfor en rekke spørsmål om hvordan byene våre vil se ut, og hvordan de vil organiseres og styres i framtiden. Men hva vil en urban og grønn omstilling bety for mindre ressurssterke områder i byen, og hvem har en stemme i endringene som skal komme? Professor i geografi fra Rutgers University, Robin Leichenko, deler sine erfaringer fra arbeid ved klima- og miljøutvalg i New York City. Programleder er professor i samfunnsgeografi, Karen O'Brien. Episoden er produsert av Red Ant. This episode is in English only.

Klimaendringene vil ikke ødelegge menneskeheten. Dommedagsretorikken til miljøbevegelsen, politikere og medier er både feil og farlig, mener samfunnsøkonom og høyskolelektor Øystein Sjølie.

Dronning Elizabeth har gått bort, jeg deler mine positive meninger om dronningen. Det krig i Europa, Storbritannia har en kald vinter og inflasjon i møte. Dronningens dødsfall overskygger Klimaendringene som gjør at store deler av Pakistan ligger under vann. Deler også mine meninger PR-Kåt Meghan Markle. Vi snakkes på søndag

Klimamålene er altfor ambisiøse, og fossil energi er altfor viktige for vår og verdens velstand, til at klimamålene blir nådd. Det er heller ikke så farlig. Klimaendringene vil ha minimal effekt på vår velstand ifølge FNs klimapanel, forklarer samfunnsøkonomen Øystein Sjølie som er samfunnsøkonom og høyskolelektor ved Høyskolen i Innlandet.

Bærekraft i idretten? Hva kan idretten selv gjøre? Klubber og utøvere kan ta tak, men smartere organisering fra toppen er også viktig. Klimaendringene er en utfordring også for idretten, ikke bare fordi idretten selv setter sine miljøavtrykk, men også fordi klimaendringene gjør særlig vinteridrettene vanskeligere å drive. Derfor har idrettens selv en sterk interesse i å være en del av løsningen. Selv om det er langt igjen, er idretten i gang på alle nivåer, fra strategier og tiltak mot fluor i skisporten til lokale dykkerklubber som plukker søppel mens de likevel driver idretten sin. Men både forbund og klubber kan utnytte mange flere muligheter, fra smartere organisering til ressurser utenfor idretten. Det sier Morten Renslo Sandvik og Chris Horbel i denne episoden av NIH-podden. De er henholdsvis idretts- og samfunnsforsker og førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH.

Ciceroforsker Bjørn Hallvard Samset tror det er mulig å unngå klimakatastrofe, men det vil kreve mye. Klimaendringene er allerede tydelige. I boken 2070: alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den peker han på hva vi vet om klimaet og hvordan klimaforskerne vurderer usikkerhet og risiko.

Klimaendringene skjer fort. Vi vet hva vi må gjøre for å fikse det, men hvor går egentlig grensen mellom personlig frihet og alles felles beste?  Du hører professor Benedikte Moltumyr Høgberg, stipendiat Bård Lahn, forfatter Bjørn Vatne og MDG-politiker Eivind Trædal diskuterer hvor grensen går før den beste intensjonen ender i diktatur. Ordstyrer er Beate Nossum fra byrået Footprint. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

I denne episoden skal vi rett og slett svare på det store spørsmålet: Hvordan kan næringslivet bidra til å nå klimamålene innen 2030, og hvilke forretningsmuligheter ligger i overgangen til nullutslippsamfunnet? For noen uker siden kom det en ny rapport fra FNs klimapanel, som ikke var noe oppløftende lesning. Det er "kode rød" for menneskeheten. Klimaendringene går raskere, er mer intense og noen av endringene er irreversible. Det er på tide å gire opp - og alle sektorer må ta ansvar. Er næringslivet klar for tidenes omstilling? Og hvordan kan teknologien bidra til å løse utfordringene? Ukens gjester er Bjørn Kjærand Haugland, adm. direktør i Skift, og Elisabeth Nissen Eide, bærekraftsjef i Atea Norge. Programleder er Christian Brosstad, Atea Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Klimaendringene er menneskeskapte, og ekstremværet skyldes global oppvarming. Ifølge FNs klimapanel kommer temperaturen på jorda til å øke mer fremover, men hvor mye avhenger av oss. Hva gjør vi nå? Med Aftenpostens Gina Grieg Riisnæs og Kjetil Alstadheim.

I denne episoden av Klimaoptimistene diskuterer vi klimatilpasning.Mesteparten av debatten i Norge og verden har dreid seg om hvordan vi skal kutte utslipp, og det har skygget for den viktige debatten om hvordan vi tilpasser oss klimaendringene som er her, og de som vi vet vil komme.Jannicke Granquist, adm.dir. i Kommunalbanken, og Turid Grotmoll, adm.dir. i Fremtind forteller hvordan de mener næringsliv og kommuner må tilpasse seg.Om Klimaoptimistene:I Klimaoptimistene inviterer Erik Solheim og Jens Ulltveit-Moe inspirerende personligheter fra inn og utland for å snakke om gode klimaløsninger.

– Den siste tiden har vi sett monumentale og historiske rettsavgjørelser der det særlig er rettighetene til de minste blant oss – barn og unge som ikke har noen skyld i klimakrisen – som stater og selskaper pålegges å ta hensyn til, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvig. I 2019 ble regjeringen i Nederland dømt av Høyesterett til å iverksette akutte tiltak mot klimaendringer. I april i år slo den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland fast at regjeringens klimaplan var utilstrekkelig. I mai ble Shell pålagt av tingretten i Haag å kutte 45 prosent av alle sine utslipp innen 2030, og samme måned påla den føderale domstolen i Australia staten å vurdere hvordan barns liv trues av fremtidige klimaendringer hvis myndighetene tilrettelegger for ytterligere kullgruvedrift. Det som er særegent når domstoler vurderer om stater eller selskaper truer grunnleggende menneskerettigheter i en rekke klimasøksmål, er at det er barn og unge – de som ikke har stemmerett i dag - som må bære de største kostnadene av valg og handlinger de ikke kan påvirke.   

Mer styrtregn, ras og flom er blant de tydeligste effektene av klimaendringer. Men også de langsomme og mindre synlige endringene har stor betydning, også lokalt. Vannet i innsjøer og langs kysten blir brunere. Isen legger seg senere og forsvinner tidligere. Havet blir varmere og surere. Varmere dager og netter gjør at små og store dyr fra kontinentet også begynner å trives i Norge. Tregrensa kryper oppover, og arter på land og i vann flytter på seg. Klimaendringene påvirker naturen vår. Det gjør også vi mennesker. Hver dag tas valg i kommuner over hele landet som har betydning for hvor godt rustet både mennesker og natur er mot effektene av klimaendringene. Og en robust natur er en lønnsom investering for samfunnet, sier professoren vi har intervjuet i denne episoden. Dag Olav Hessen er biolog og leder Senter for biogeokjemi i antropocén på Universitetet i Oslo. Han har skrevet bøker med titler som "Karbon – en uautorisert biografi", "Livet fra A til Å" og "Verden på vippepunktet". Vi fikk en time med biologen på en benk med utsikt over Bogstadvannet i Oslo, en solfylt men litt kjølig vårdag. Temaet var de mindre synlige endringene som skjer rundt oss, hva de har å bety for både samfunn og miljø, og hva kommunene kan gjøre for å begrense de negative effektene av det som skjer. Og det er ikke så rent lite, ifølge Dag Olav Hessen.   Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/   Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no

Klimaendringene er vår tids viktigste sak, og regjeringens klimaplan er en ambisiøs satsning for å oppnå klimamålene innen 2030. Det er stor tverrpolitisk enighet om at man skal kutte utslippene drastisk, så hvorfor er det da så vanskelig å inngå et bredt forlik? Podkast med klimaforskerne Kikki Flesche Kleiven og Tore Furevik. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 13. april 2021.

Hva betyr klimaendringene for deg og meg, kommunene og Norge som samfunn og nasjon? Vi spurte en samfunnsengasjert klimaforsker fra Bergen. Denne podcastserien handler først og fremst om løsningene – om hva kommunene kan gjøre for å håndtere klimautfordringene på best mulig måte. Etter 30 episoder gjør vi et unntak, og stiller spørsmål som: Hvordan påvirker klimaendringene oss i Norge i dag? Bør vi være bekymret for klimaendringene? Og selvfølgelig: Hva betyr klimaendringene for kommunene? Spørsmålene har vi stilt til Tore Furevik, professor ved Universitet i Bergen og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. I mer enn 20 år har han studert globale klimamodeller og data fra satellitter og målinger i havet og atmosfæren. Målet har vært å forstå best mulig hvordan hele klimasystemet fungerer. Alle som har hørt ham tidligere, vet at han også følger veldig godt med på debatten om hvordan klimaendringer og klimapolitikk påvirker samfunnet. Det er tydelig at professoren mener vi er relativt heldig stilt i Norge, ved at effektene av global oppvarming blir vesentlig mindre her enn i mange andre land og at vi er relativt godt rustet for å tilpasse oss et annerledes klima. Virkningene i Norge er like fullt alvorlige, og vi vil få langt mer alvorlige klimahendelser i årene som kommer enn det vi har opplevd fram til i dag. Så er det et faktum at utslippene av klimagasser i Norge er bitte små sammenlignet med de globale utslippene. Likevel er det svært viktige grunner til at vi også må kutte våre utslipp, sier Tore Furevik. I episoden hører du hvordan han argumenterer for det, og hvorfor han mener omstillingen fra fossil til fornybar energi vil skyte fart over hele verden. Dette hører om i denne episoden: FNs klimapanels sjette hovedrapport – forventes publisert juli/august 2021 https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-working-group-i/ Bjerknessenterets debattserie "På vippen" (se på YouTube) https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/pa-vippen-bjerknessenterets-jubileumsdebattserie Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/   Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no

Hvorfor er klimapolitikk så sårbart for politiske endringer? Hvor ambisiøs er egentlig USAs nye president, Joe Bidens, grønne plan? Og hva må til for at han skal lykkes? I denne sendingen dykker vi først ned i klimapolitikk og USA med NUPI-forsker Guri Bang. Vi snakker også med NORCAP-direktør Benedicte Giæver, som forteller om hvilke konkrete tiltak som er helt nødvendige for at bønder og andre som lever i det utsatte Sahel-beltet i Afrika skal kunne møte klimaendringenes konsekvenser. Leder for de norske klimaforhandlingene, Henrik Hallgrim Eriksen, forteller hva de største utfordringene er rundt forhandlingsbordet. Og vi spør NUPI-forsker Hans Jørgen Gåsemyr: Er Kina egentlig en klimastjerne, eller verst i klassen? Deltakere: Guri Bang, forsker 1, NUPI Benedicte Giæver, direktør, NORCAP Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker, NUPI Henrik Hallgrim Eriksen, Forhandlingsleder for de internasjonale klimaforhandlingene Programleder: Ane Teksum Isbrekken, kommunikasjonsrådgiver, NUPI Produsent: Millimedia

At klimaendringene er reelle og alvorlige er noe de aller fleste er enige om. Men hvordan påvirker dette livet i havet?Vi har fått en mangeårig klimaforsker som gjest i Fiskepodden for å opplyse oss om dette, nemlig Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for Hav og Arktis hos Nofima og fagdirektør ved Norsk Polarinstitutt.Sammen med flere norske og internasjonale forskere publiserte han nylig en studie som blant annet har sett på hva havbruksnæringen kan og bør gjøre for å tilpasse seg klimaendringer som påvirker havet.Vi skal lære mer om hva klimaendringer er, hvordan de påvirker livet i havet, hva vi kan gjøre her hjemme, og ikke minst få svar på spørsmålet: er alt håp ute (eller er det fortsatt lov å være forsiktig optimist og gi en tommel opp for fremtiden)?

Klimaendringene kan gi nye sykdommer og økt smittespredning. Norge skal bli villere, varmere og våtere. Det kan bety flere farlige virus og bakterier, og nye smittebærende insekter og dyr. Men hvorfor er viruser ulike og påvirker dyr og mennesker på flere ulike måter og hva slags sykdomsutbrudd kan man forvente at det blir mer av? I denne episoden i VETPodden får vi besøk av virolog og direktør for Forskning og Internasjonalisering ved Veterinærinstituttet Carlos das Neves. Hann forteller oss hvorfor man kan koble klimaendringene til nye sykdommer og økt smittespredning og hvilke faktorer det er som endrer seg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Klimaendringene skjer nå. Også i Norge, og på Vestlandet. Økt ekstremvær som flom og skred kan føre til flere skader, både på naturen og økonomien. Derfor må vi forberede oss på klimaendringene som er her nå og de som kommer. Hvordan jobber vi med klimaberedskap? Hva slags ekstremvær kan vi forvente oss fremover? Hvordan ville den norske samfunnsberedskapen taklet det om det ble skogbranner lik de som har herjet i Australia? Paneldeltakere er Anita Verpe Dyrrdal (Klimaforsker og leder i Norsk klimaservicesenter), Anne Catherine Fasmer Eide (seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestland) og Marianne Karlsen (seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet/leder for klimakonvensjonens underkomité for implementering). Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, den 11. februar 2020.

Klimaendringene får bjørnene til å våkne fra dvalen tidligere – men det er ingen mat å finne.

Klimaendringene går utover både enkeltmennesker, landet vårt og forsikringsnæringen. På hvilken måte? Hvorfor er det så vanskelig å ta klimaendringene innover seg, og hva kan vi vente oss i fremtiden? Hans Olav Hygen jobber som klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er gjest i Møterommet.

I 2050 vil 80-90 prosent av verdens befolkning bo i byer. Mange av de største byene i verden ligger slik til at det bare skal litt havstigning til før de får problemer med å fungere. Klimaendringene vil dermed øke risikobildet Les mer ...

Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, har de siste dagene vært på reportasjereise i Australia for å dekke konsekvensene av landets største skogbrannsesong noensinne. Hvordan takler folk dette, og hva vil det kunne føre til av politiske endringer? Bli med på en reise gjennom Australia og møt ofre, politikere og eksperter i denne spesialutgaven av Dagbladets podcast «Siste med Marie Simonsen».

NRK: USA og Kina https://www.nrk.no/nyheter/usa-og-kina-1.11504753?fbclid=IwAR2uVhnD0hBQw_sqgG7VRKtbHi89mUruDJG-wj28p5Pnl6UKaLO_oqx2miY Amnesty: Historien ingen vil fortelle https://amnesty.no/falun-gong-historien-ingen-ville-fortelle?fbclid=IwAR39X5wxDRWrWrFlYpYy5KLu_OLLmopmGqu4xDrsCITkdW1s90iZLPC3rgA FN: Arbeidsliv https://www.fn.no/Tema/Arbeidsliv?fbclid=IwAR1tqgbyENgvJj_RnA0aG9rYNNr6hcJ05Sm2ZAh6ebVk22AjuD8UWuroFpM Faktisk.no: Er 5G farlig? https://www.faktisk.no/artikler/ARK/er-5g-farlig?fbclid=IwAR1FD9imU2TlKiNRS8MA_YPkmwzFQu0pzaVWKGOV-DHV7TC8Azy-uuHP1Xg Folkeopplysningen: Konspirasjonsteorien https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2019/KMTE50000419/avspiller Dagbladet.no: Det er jo dette som er problemet https://www.dagbladet.no/kultur/det-er-jo-dette-som-er-problemet/71864792

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder klimafornektelse. Hver tiende nordmann er ikke bekymret for klimaendringene. Særlig folk på bygda er lite bekymra. Hvorfor er det slik? Vi møter en klimaforsker på Kjelsås i Oslo, som er i ferd med å ta et dramatisk valg. Hun mener de alvorlige konsekvensene av klimaendringene ikke lar seg stoppe. Referanseliste: Klimaundersøkelsen 2019 - https://cicero.oslo.no/no/klimaundersokelsen-2019 Klimaundersøkelsen 2018 - https://cicero.oslo.no/no/klimaundersokelsen-2018 Internasjonal undersøkelse om bekymring for klimaendringene - https://yougov.co.uk/topics/science/articles-reports/2019/09/15/international-poll-most-expect-feel-impact-climate Artikkel om forskningsmiljøets enighet rundt menneskeskapte klimaendringer - https://forskning.no/klima-om-forskning-samfunn/er-97-prosent-av-forskerne-enige-om-at-klimaendringer-er-menneskeskapte/1302695 Artikkel om metanutslipp - https://www.tu.no/artikler/metanbobler-tiner-norske-forskere-vil-ha-permafrosten-inn-i-klimamodellene/454230

** Titusenvis av mennesker har blokkert hovedveiene gjennom Hongkong. De frykter en ny lov som gjør det mulig å utlevere mistenkte i straffesaker til Kina - nå i morges ble det klart at myndighetene har utsatt lovendringsmøtet ** I denne sendingen får du møte tannlegen på Askøy som har sitt eget renseanlegg - fordi han ikke stoler på drikkevannet fra kommunen ** Og kanskje det er nødvendig? Klimaendringene fører i hvert fall til økt fare for vannbårne sykdommer i Europa. Hvordan skal vi rigge oss for ikke å bli syke av vannet?

Klimaendringene gjør det stadig varmere og fjorårets sommer var rekordvarm. Er det slik somrene kommer til å bli? Statsmeteorologene Rebecca og Mette forteller deg hva klimaforskerne sier om saken.

Vi i Forklart har tatt en liten påskeferie. Derfor har vi hentet frem noen episoder fra arkivet. Vi er tilbake som normalt 23. april!Denne episoden ble først sendt 16. januar:I januar publiserte NRK en dokumentar laget av Mads Nyborg Støstad og kollegaen hans Patrick Sæther. Den handler om at noe er i ferd med å skje med Norge.De to har reist rundt i landet vårt i ett år for å jakte på klimaendringer. Forskerne de har snakket med er ikke lengre i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere.I dagens episode møter du NRK-journalist Mads Nyborg Støstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er du bekymret for klimaendringene?FNs klimapanel mener menneskeskapte klimaendringer er vår tids største trussel.De mener også det er kritisk å lykkes med fullskala CO2-fangst, transport og lagring for å nå Parisavtalens mål.I en podcastserie på fire episoder ønsker vi å lære mer om hvordan CO2-fangst, transport og lagring kan bidra til å redusere klimagassutslippene og menneskeskapte klimaendringer.Medvirkende:Sverre Overå, Project Director «Northern Lights», EquinorKari Lise Rørvik, Seniorrådgiver, GassnovaCecilie Svabø, enerWESendingen inneholder annonsørinnhold fra:Fortum Oslo VarmeEquinorTotalNorsk olje og gassLONHONorsk IndustriHeidelberg CementBakgrunnsbilde: Pixabay See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forrige helg publiserte NRK en dokumentar laget av Mads Nyborg Støstad og kollegaen hans Patrick Sæther. Den handler om at noe er i ferd med å skje med Norge.De to har reist rundt i landet vårt i ett år for å jakte på klimaendringer. Forskerne de har snakket med er ikke lengre i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere.I dagens episode møter du NRK-journalist Mads Nyborg Støstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forestill deg at fisken du lever av en dag er borte og du må pakke sammen hus og hjem og flytte familien og sjark flere hundre kilometer nordover for å kunne fortsette i jobben, eller at du må flytte hjemmet ditt fysisk et godt stykke opp fra stranda der det pleide å ligge for at det ikke skal bli skylt på havet - Klimaendringene forandrer natur og livene til menneskene i Norge. Mads Nyborg Støstad har jaktet endringene i et år, hør hva han fant.

Forsker Berit Time i Sintef om hva klimaendringene fører til av endringer i praksis for byggebransjen. Og verneombud er skremt over HMS-tall.  

Klimaendringene legger press på verdens tilgang på mat og vann og de fattigste rammes verst. Befolkningsvekst gir et økt matbehov i verden, samtidig som klimaendringer truer global matproduksjon, aller mest på sørlige breddegrader. Og det er i landene med mest utsatt matproduksjon at befolkningen er ventet å vokse raskest. Verdens vannressurser er også stadig knappere. Over en milliard mennesker i verden mangler tilgang på rent drikkevann. De som allerede er fattige, rammes dermed hardest av klimaendringer, matmangel og vannkrise. Klimaendringer øker sårbarhet og gir grobunn for konflikter, som driver flere på flukt. Kan vi løse dette?

Klimaendringene gjør at hyppigere styrtregn og flom er noe vi må lære oss å leve med. Hvordan gjør vi det?

Klimaendringene har blitt en av vår tids største globale utfordringer. I 2017 er krisen verre enn noen gang. Vi vet at temperaturen stiger, is på land og i hav smelter, og ekstremvær blir mer og mer vanlig. Vi vet også at disse forandringene med stor sannsynlighet er en konsekvens av menneskelig aktivitet på jorden. Hva er det vi allerede vet, og hva kan vi forvente oss når det gjelder klimatiske endringer i årene som kommer? Hør UiT-professor Rune Graversen spå om framtiden, med utgangspunkt i klimamodeller, i dette intervjuet med kommunikasjonsrådgiver Karine Nigar Aarskog.

Klimaendringene rammer folk i dag. Men hvor hardt? Kisilu Musya fra Kenya er småbonde og klimaaktivist. Sammen med den norske regissøren Julia Dahr har han brukt de siste fem årene på å dokumentere hvordan det er å leve med klimaendringer på den kenyanske landsbygda, og hvordan han jobber for å spre kunnskap om klima i lokalsamfunnet. Filmen om ham, “Thank You for the Rain”, hadde nettopp premiere. I denne spesialepisoden har Lage tatt turen til København for å snakke med Kisilu og Julia om filmen, livet som bonde og om Kisilus arbeid med klimatilpasning. Vi får et sjeldent innblikk i en hverdag preget av tørke, ekstremvær og dårlig råd, men også pågangsmot, fellesskap og håp - og én ildsjels kamp mot både naturkreftene og døve politikere. Les mer om filmen her: http://thankyoufortherain.com Her kan du se et utdrag: http://www.aljazeera.com/programmes/witness/2015/12/kisilu-climate-diaries-151202130224609.html

Bør Kirken engasjere seg politisk? Er det å anerkjenne menneskeskapte klimaendringer i tråd med troen på en allmektig Gud? Grønnhetstyranniet spør biskop Atle Sommerfeldt i denne påskespesialen om religion, tro og politikk.

Klimatoppmøtet i Paris er i gang! Der skal politikerne ta beslutninger utfra hva forskerne mener - men hva mener forskerne? Klimaendringene er menneskeskapte, det er de ferdige med å diskutere, men det er likevel mye forskerne er uenige om. Så hva krangler de mest om, de som er enige? mv; Bjørn Samset, fysiker og forsker ved CICERO, Senter for klimaforskning og Bjørnar Kjensli, redaksjonssjef i forskning.no Programleder: Ellen Wesche Guttormsen

Klimaendringene gjør den norske fjellheimen til et eldorado for arkeologene. Skattene formelig renner ut av smeltende breer. Og tenk om selveste urnordmannen en dag smelter fram, helt perfekt bevart gjennom tusener av år i verdens beste kjølelager.

I formiddag legger forskerne i FNs klimapanel fram sin rapport. Den rydder så godt som all tvil av veien. Klimaendringene er i gang, de vil fortsette og de vil forandre livene våre. Hva gjør vi med det?

Da Steinar Thomassen mistet begge barna sine i Trettenulykken, flyttet to andre barn inn på rommene deres. Hør den uvanlige historien om sorg og nærhet. Og om hvordan leve når livet kastes om kull. Klimaendringene truer: Bør vi forberede de unge på en annerledes morgendag? Hva trenger vi av kunnskap for å takle det som kommer? Ny digital fellesjournal for alle dine helseopplysninger på nett: Hvorfor ser ingen de etiske betenkelighetene?

Da Steinar Thomassen mistet begge barna sine i Trettenulykken, flyttet to andre barn inn på rommene deres. Hør den uvanlige historien om sorg og nærhet. Og om hvordan leve når livet kastes om kull. Klimaendringene truer: Bør vi forberede de unge på en annerledes morgendag? Hva trenger vi av kunnskap for å takle det som kommer? Ny digital fellesjournal for alle dine helseopplysninger på nett: Hvorfor ser ingen de etiske betenkelighetene?

Nyheter: Grønlands kulturarv skylles på sjøen - Stress kan gi menn diabetes 2 - Roboter vil erstatte traktoren - Eget økosystem oppe i skyene. Klimaendringene i Arktis går raskere enn forventet og har allerede fått store konsekvenser for folk og samfunn i mange land. Og vi slipper heller ikke unna : I Norge er oljeinstallasjoner, transport og landbruk særlig utsatte. Reporter. Guro Tarjem.