Podcasts about sinnsyns

Vi kan forutse fremtiden og forbered oss på mulige utfordringer på bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til både fortid og fremtid, og det har en åpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer når vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nåtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet på å grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer på ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor å forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfølelse i årevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vårt her og nå, og det blir tema i dages episode. Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet. De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver • Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative' følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer. Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er:• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges.Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.Med andre ord er det mange forståelser og varianter av narsissistisk problematikk. Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er.Velkommen til en selvsentrert episode av SinnSyn.SinnSyns mentale treningsstudio Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent får du tilgang til mitt såkalte mentale treningsstudio. Det vil si masse mer SinnSyn, mentale øvelser, kurs, lydbøker, videoforedrag, innføring i mindfulness og meditasjnsveiledning og planene for dette prosjektet vil bare eskalere i tiden fremover. Forhåpentligvis vil dette mentale treningsstudioet også kunne lastes ned i app-format så snart jeg får det tekniske på plass. Men hvis du ville vite mer om ulike varianter av narsissisme, så har jeg altså laget en eksklusiv episode om dette på det mentale treningsstudioet. Det er episode 86 som heter «Skammen som driver narsissismen». Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erik Erikson hørte til i avdelingen blant såkalte Ego-psykologer. De utviklet sine ideer i kjølvannet av Freuds psykoanalyse. Erikson er kjent for sin utviklingsmodell som beskriver menneskets bevegelse fra vugge til grav. Erikson mente at hvert stadium i utviklingen inneholder en slags prototypisk krise eller utfordringen som mennesket må løse. Dersom konflikten blir løst på en god måte, styrker det menneskets ego, hvorpå det kommer over i neste fase og neste «utviklingskrise» med et godt utgangspunkt. Motsatt kan konflikter man løser på en uhensiktsmessig måte, eller faser hvor man mangler sosial støtte og nok omsorg, skrive seg inn i personligheten vår på en negativ måte og få gjenklang utover i livsløpet. Jeg synes at Eriksons beskrivelse av menneskets åtte faser, eller åtte aldere som han kalte det, er en fin og megetsigende modell over menneskets utvikling. Jeg synes også at modellen fungerer som et kart over typiske menneskelige utfordringer, og sånn sett kan kartet hjelpe oss å manøvrere i våre egne utfordringer. Selv om utviklingsfasene tilhører spesifikke aldre, fra barndom til alderdom, kan de samme konfliktene som hørte til på et tidligere trinn gjenta seg gang på gang i livet. Eriksons teorier kan hjelpe oss å utlede hoved-tematikken i disse konfliktene, og sånn sett fungerer det som et godt verktøy når vi skal se vårt eget sinn (sinnsyn).SinnSyns mentale treningsstudioVil du enda dypere i Eriksons teorier, kan du få med deg et videoforedrag i tre deler om denne tematikken på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side finner du dessuten masse ekstramateriale: Videoforedrag, ekstra-episoder av SinnSyn, introduksjon til meditasjon og mindfulness, meditasjonsveiledning, lydbøker og et mentalt treningsprogram. Her inne kommer det nytt materiale hver måned, og det hele dreier seg om å lodde dybden i oss selv og trene «mentale muskler» på SinnSyns mentale helsestudio.Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg dra veksel på en teori om personlighetsutvikling fra psykologen Dan McAdams.Han mener at menneskets personlighet legger seg i ulike lag, og at disse lagene interagerer seg imellom på en komplisert og unik måte som til sammen utgjør den enkeltes personlighet. I denne episoden skal jeg gå gjennom de ulike lagene i personligheten og ha et særlig fokus et overbyggende lag i menneskets personlighet som McAdams kaller den selvbiografiske historiefortelleren. Dette kalles også det narrative selvet, og her begynner vi å lage historier om livet vårt, og disse historiene legges over våre mål og verdier, som igjen legges over de grunnleggende personlighetstrekkene våre som er delvis biologisk forankret og delvis forsterket og kultivert gjennom erfaringer. Så på en måte kan man si at personligheten «tykner» etter hvert som personligheten utvikler seg og får nye lag, og på toppen finner vi det narrative selvet som syr sammen en helhetlig fortelling basert på alle de kompliserte faktorene og hendelsene som spiller inn på enkeltmenneskets stil i møter med livets utfordringer.Dan McAdams var interessert i hva som kjennetegner mennesker som fortsetter å utvikle seg på en positiv måte gjennom livet. For å finne ut av dette, utviklet han et slags livsløpsintervju hvor deltakerne skulle dele livet sitt inn i et passe antall kapitler. I hvert kapittel skulle man beskrive oppturer, nedturer og sentrale vendepunkter. Vendepunktene skulle beskrive episoder hvor man løste en konflikt og forstod noe nytt om seg selv og sitt potensial. Tanken er at måten man forteller om egen konfliktløsning på, legger grunnlaget for historiene vi forteller om oss selv. Fortellingene om våre konflikter og løsningene vi fant, danner også grunnlaget for de forventningene og graden av mestringstro og selvfølelse vi har med oss inn i fremtiden og nye konflikter. Det er kanskje viktigere enn vi tror å bli kjent med vår egen fortellerstemme, da den tross alt er med på å skape vårt liv, hvordan vi husker det, og hva vi forventer av fremtiden. De fleste av oss legger ikke eksplisitt merke til hvordan det narrative selvet forteller sine historier om oss, men hvis vi lytter og skriver det ned, kan vi bli mer oppmerksomme på denne prosessen. Her tror jeg det er mye innsikt å hente, og kanskje oppdager man noe ved sin egen fortellerstemmen som med fordel kan korrigeres. Blant annet er det avgjørende om denne stemmen er preget av selvmedlidenhet eller selvmedfølelse, noe jeg også skal inn på i denne episoden av SinnSyn.Hvis du finner verdi her på podcasten, ønsker å støtte prosjektet og bli medlem av mitt mentale helsestudio som involverer masse ekstramateriale fra SinnSyn, kan du gå til min Patron-side for medlemskap. Hvis du ble mer interessert i spørsmålet om personlighet og det narrative selvet, har jeg også laget en egen episode om dette på mitt mentale treningsstudio. Episoden heter #81 - Myten om meg. Nå er det også mulig for bedrifter å skaffe seg et medlemskap for sine ansatte på SinnSyns mentale helsestudio. Få et tilbud ved å sende meg en mail på webpsykologene@gmail.com. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv. Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og viktig analogi. Akkurat nå kan du lukke øynene og observere ditt eget sinn. Hva legger du merke til? Man kan faktisk observere sin egen psyke «in action».Men med en gang man begynner å vurdere eller dømme det man ser, har man falt fra superbruker til bruker-modus. Jeg tror mange som påstår å ha mye selvinnsikt eller bruke mye tid på å reflektere over seg selv, egentlig bare spinner rundt i ulike brukere fra et bruker-perspektiv, mens virkelig utvikling kan kun finne sted i superbruker-modus. Hvorvidt dette medfører noen grad av riktighet skal jeg utforske i dagens episode. Velkommen til SinnSyn og superbruker modus.Hvis du er mer interessert i denne måten å forstå menneske på, kan du høre en hel episode til om amme tematikk på mitt såkalte mentale treningsstudio. Her kan du skaffe deg et privat abonnement på patreon.com/sinnsyn, eller du kan tipse sjefen din om muligheten for et bedriftsabonnement. Uansett hvilken tilgang du eventuelt får, kan du bla deg frem til episode 77 som heter «Superbruker i eget mentalt operativsystem». Som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio får du masse ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, et nøye gjennomtenkt mentalt treningsprogram, innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Og som medlem vil du også støtte dette prosjektet som nettopp handler om å skape en viss interesse og nysgjerrighet på menneskers indre liv, da vi i neste omgang mener at et slikt fokus kan ha veldig positive konsekvenser for menneskers psykiske helse.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appenhttps://www.sinnsyn.no/download/Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:https://www.patreon.com/sinnsynBedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdfDagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg innlede med kognitiv psykologi. Jeg har lest noen selvhjelpsbøker, som ikke rangerer blant de beste jeg har lest, men jeg bruker dem som springbrett for å se litt på hvordan den kognitive psykologien betrakter menneskesinnet. Kognitiv psykologi handler om å identifisere måten man tenker på, holdningen man har og perspektivene man inntar i ulike situasjoner. Det sies at nærmere 50.000 tanker løper gjennom hodet på en dag, og vi er ikke i stand til å høre etter på alt de sier. Likevel påvirker de både våre følelser og handlinger, og dermed er det lurt å legge litt mer merke til tankegods som ikke tjener oss på noen god måte. Når vi identifiserer hva og hvordan vi tenker, kan vi agere som påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet. Er det hensiktsmessig å tenke på denne måten? Er tankene en god refleksjon av tingenes tilstand? Er det andre måter å tenke på som er mer tilpasset de faktiske forholdene? Og med denne typen spørsmål borrer man inn i destruktivt tankegods og avslører tankefeil, negative livsmønstre, og psykisk materiale forkludret av lav selvfølelse og annet mentalt støy. Men… Hvor kommer tankene fra? Siden det går 50.000 tanker gjennom hodet i løpet av en dag, er det åpenbart at dette er tanker som oppstår i hodet, men hvorfor akkurat disse tankene? Det som viser seg i vår bevissthet av tanker som igjen styrer måten vi handler og føler på, er trolig driftet av elementer som ligger utenfor vår bevissthet, altså i det ubevisste. Hvis vi virkelig vil til bunns i destruktive tanker, kan det hende vi må undersøke de bakenforliggende forholdene, altså drivkreftene i vårt ubevisste sjelsliv. Det blir også andre del av dagens episode: Hvordan få tilgang til det ubevisste?Her vender jeg meg til Freud som skrev sitt monumentale verk om drømmetydning i 1900. Freud er kanskje mest kjent for uttalelsen om at kongeveien til det ubevisste er via drømmen og drømmetydning.I dagens episode skal vi altså fra det bevisste til det ubevisste via drømmene. Vi skal se på hvordan vi kan forstå og dra veksel på de krypterte meldingene som viser seg på natta når vi drømmer. Velkommen til nok en reise i menneskets sjelsliv her på SinnSyn. Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke bare ettertenksomme og rasjonelle vurderinger som styrer vår atferd, snarere tvert imot. Mesteparten av det vi foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Vi kan oppleve at vil gjør veloverveide beslutninger, men alt det vi tenker, føler og foretar oss er alltid influert av årsaker vi ikke er fullstendig klar over. I tillegg er vi sosiale vesner som er koblet til andre mennesker. Når vi tar avgjørelser, og tenker at vi agerer så selvstendig som mulig, vil alltid konteksten, kulturen og ande mennesker ha en synlig eller usynlig finger med i spillet. Som forberedelse til dagens episode har jeg nok en gang lest en populærpsykologisk bok. Jeg opplever at det kan være spennende å ta utgangspunkt i litt mer pop-psykologi for deretter å koble de litt spissede poengene til den mer akademiske og kliniske psykologien. Denne gangen har jeg lest boken «The social animal» av Times-spaltist David Brooks. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør eller se hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio» på https://www.patreon.com/sinnsyn . På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall ikke like eller «elske» seg selv over hodet, er også en uhyre vanskelig posisjon. Dermed er det nok best å elske seg selv sånne pass.Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen?Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygir. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.Mennesker drikker, skader seg, skifter partnere, jobber overtid eller kjefter på folk de er glad i når underliggende konflikter ikke blir løst med refleksjon og ettertanke. Utagering er et psykisk forsvar hvor mennesker handler impulsivt uten omtanke for konsekvensene for å "flykte unna" følelsesmessig ubehag der og da, men denne strategien har store omkostninger.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer? Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse? Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter. Denne episoden følger også i forlengelse av øvelse 2 fra SinnSyns mentale helsestudio.Der var utfordringen å finne aktiviteter og "livsspill" som gir livet dybde og mening. Denne episoden representerer et av mine egne "livsspill" som i stor grad har utfordret og stimulert meg på en meningsfull måte. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Den troende og vitenskapelig orienterte apologeten Roy Abraham Varghese har sagt at vitenskapelig teori ikke kan bygge bro over gapet mellom den totale intethet og et ferdig utviklet univers. Han hevder at spørsmålet om universets opphav er et metavitenskapelig spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål vitenskapen kan stille, men ikke besvare.Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å utforske eller utnytte dette terrenget. Vi er fanget i vårt eget lille hjørnet midt i ingenmannsland."Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.Denne prosessen er komplisert, og mens hensikten er å beholde en slags sjelefred, ender det ofte opp mer en forvrengt oppfattelse av eget «selv» og verden omkring. I dagens episode skal jeg dykke ned i menneskets motstridende krefter og se på hvordan vi klarer å forholde oss til paradoksene i oss selv på en mer eller mindre sunn måte.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Dersom du ønsker å gå dypere ned i dagens tematikk, kan du sjekke ut episode #82 - Motstridende krefter i den menneskelige psyke hvor jeg reflekterer videre over de motstridende og tidvis paradoksale kreftene i menneskets sjelsliv som kjemper på grensen mellom det bevisste og det ubevisste. Ellers er målet med SinnSyns mentale helsestudio å finne øvelser hvor den psykologiske teorien kan forankres i hverdagslivet. Ved hjelp av en rekke psykologiske tradisjoner forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noceboeffekten er placeboeffektens onde tvilling. Ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt. De fleste medisisnke preparater kommer med et vedlegg hvor alle mulige og umulige bivirkninger er listet opp. Dersom man leser om alt man potensielt sett kan pådra seg ved å ta medisin, trenger man ikke være veldig nevrotisk for å kjenne en viss engstelse. I verste fall utvikler man symptomer som følge av bekymring, og dette er noceboeefektens finurlige vesen. Noceboeffekten kan med andre ord være fenomenet som tipper hypokonderens grunnløse bekymringer over til faktisk sykdom.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Personligheten vår er en komplisert størrelse med mange ulike faktorer som trekker oss i ulike retninger. For å skape en følelse av sammenheng og forutsigbarhet i konglomeratet av insentiver i et menneske, er vi utstyrt med et såkalt narrativt selv. Det vil si et selv som forteller historien om hvem vi har vært og hvordan det henger sammen med den vi er i dag og hva vi kan forvente oss i morgen. Med andre ord er mye av livet vårt styrt og formet av historiene vi forteller om oss selv. Noen vil gå så langt som å si at vi er mytene vi forteller om oss selv. I dagens episode skal jeg se litt på dette narrative selvet, som altså forteller vår historie, og disse historiene blir også fortalt til andre. Noen mennesker forteller om seg selv og sine utfordringer og høster empati, omsorg og medfølelse, mens andre kan fortelle om sin ulykke og kun møte antipati fra andre. Kan det hende at det er måter å fortelle om seg selv på som er lang mer hensiktsmessige enn andre? Kan det tenkes at det er noe med kvaliteten på den enkeltes fortellerstemme som enten styrker relasjonen til andre eller skaper avstand? Kan det tenkes at forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet kan kaste lys over denne forskjellen?Her kommer et lite utdrag fra psykologisk.no som skriver om selvmedfølelse og selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet Både selvmedfølelse og selvmedlidenhet handler i bunn og grunn om hvordan vi forholder oss til motgang og lidelse. Effekten av de to tankemåtene er derimot vidt forskjellig.Selvmedlidenhet tapper oss gjerne for krefter og skaper en opplevelse av å være isolert og frakoblet. Selvmedlidenheten sier:«Ingen lidelse kan måle seg min.»«Ingen kan forstå hva jeg har vært igjennom.»«Hvorfor skjedde dette med akkurat meg.»«Jeg», «meg» og «min» er altså selvmedlidenhetens credo.En slik selvfokusert oppmerksomhet kan fyre opp under følelser av sinne, bitterhet og resignasjon. Det kan også gjøre det vanskeligere for andre mennesker å komme i posisjon til å hjelpe. Hvordan kan man vel forstå noen som ikke ønsker å gjøre seg forstått?SelvmedfølelseSelvmedfølelsen er derimot forbundet med det stikk motsatte tankesettet, altså at lidelse er et fellesmenneskelig fenomen som knytter oss tettere sammen. Selvmedfølelsen sier:«Lidelse er en naturlig del av livet.»«Lidelse er noe jeg har til felles med alle mennesker.»«Alle har sitt å stri med.»En slik tankegang kan forvandle en vond situasjon til å bli en anledning for å koble seg på felleskapet. Det er en motgift mot bitterhet, og en mulighet til å transformere noe som er vondt til noe som er vakkert.PatreonHvis du vil høre mer om den menneskelige personlighet og forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet, kan du gå til episoden som heter #81 - Myten om meg på mitt mentale treningsstudio. Som medlem får du masse ekstramateriale, ekstra episoder, videoforedrag og lydbøker fra psykolog Sondre Liverød og podcasten SinnSyn. Hvis du finner verdi her på podcasten, vil ha mer materiale hver uke og ønsker å støtte prosjektet, slik at arbeidet med podcasten kan fortsette, er et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio av høy verdi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mennesker har den eminente egenskapen at de kan ”binde tid”. Erfaringer kan formidles i språket og føres videre, noe som gjør at vi ikke ene og alene er prisgitt nedarvede overlevelsesmekanismer. Vi kan tilegne oss verdens erfaring fordi den er tilgjengelig i språket og skriftspråket.Hvis Moses, Confucius, Buddha, Mohammed, Jesus og St. Paul kan betraktes som influensere, og det var de, er det bare fordi «signalene» deres er blitt videreført til oss ved hjelp av menneskets symbolsystem. Jeg tror ikke det er mulig å overdrive språkets betydning for menneskeheten.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke sikkert vi lyver så mye med overlegg, men små unndragelser som tilslører sannheten tror jeg er vanligere enn vi tror, og det er mye som tyder på at selv små løgner skader både vår integritet, selvfølelse og våre relasjoner.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg tar utgangspunkt i at hjernen er plastisk, noe som betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er nettopp det jeg kaller SinnSyn i podcasten ved samme navn. En annen måte å se det på, er at vi som mennesker må logge inn i oss selv i Superbruker-modus, og som sagt er det en slik analogi på menneskesinnet jeg skal utforske i denne episoden. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sies at 50.000 tanker flyr gjennom hodet vårt i løpet av en dag. De kognitive selvutviklings-teknikkene anbefaler at vi skal være litt mer bevisst innholdet i disse tankene. Vi har ikke kapasitet til å oppfatte alle tankene, men selv om vi ikke hører hva hjernen skravler om til enhver tid, vil det påvirke oss i handling og følelser. Derfor er det lurt å kaste et undersøkende blikk på hjernens tankevirksomhet, og kanskje vi oppdager at en del av tankene våre er svært kritiske eller pessimistiske. Kanskje mer nedslående enn det egentlig er grunn for. I så fall har vi oppdaget en mulig årsak til at vi ikke har den entusiasmen, drivkraften og vitaliteten vi kanskje kunne ønsket oss. Det neste spørsmålet er hvorfor vi tenker, mer eller mindre ubevisst, i slike baner.Her vil dybdepsykologien foreslå at tankene er driftet av ubevisst psykisk materiale. Tankene og følelsene vi er oppmerksomme på, er variantene som viser seg for vår bevissthet, mens årsaksforholdene som ligger til grunn for denne måten å tenke på, er ofte skjult for oss og stammer fra det ubevisste. Dermed er den mer psykoanalytiske delen av psykologen opptatt av å dykke ned i det ubevisste og avsløre dybden i vår motivasjon og måten vi tenker på. Her er det ofte tolkning av drømmer som representerer den såkalte kongevei til det ubevisste. Jeg skal til Freuds monumentale verk fra 1900: Drømmetydning, og vi skal se på hvordan drømmen kan fortelle deg viktige ting om deg selv, men på en kryptert måte.Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag. I dagens episode skal jeg nok en gang tilbake til de overdrevent selvopptatte eksemplarene av homo sapiens.I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme også viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personene ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende, selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet.Nødvendig med noe narsissismeGjennom barndommen og oppveksten er det nødvendig med en viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling). Dette er for at personen skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over sine evner, egenskaper og ytelser, og sette pris på («nyte») at andre gir slike tilbakemeldinger (narsissistisk gratifikasjon).Når narsissisme blir et problemDet oppstår imidlertid et problem når narsissismen blir så sterk at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og bruker mer og mer energi på å nyte sin egen fortreffelighet. Dette kalles en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det involverer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.Dette skriver Ulrik Malt ved universitetet i Oslo om narsissisme. I dagens episode skal jeg innlede med noe jeg selv har skrevet om narsissisme for en del år siden, og deretter skal du få være med til et foredrag hvor jeg drodler videre over selvopptatthetens psykologi.Mer på PatreonEr du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger møter jeg mennesker som gjør ting som er direkte skadelig for dem. Noen ser det selv, men det stoppe dem ikke. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva ligger til grunn for vår oppførsel, våre nederlag, vår suksess, våre følelser, tanker og handlinger? Hva er årsaken til at noen sliter med psykiske plager? Er det en nevrokjemisk ubalanse i hjernen, en genfeil eller en tillært måte å tenke på som avstedkommer en dyster livsfilosofi? Svarene på denne type spørsmål er komplekse, men også interessante. Dette er også essensen av psykologifaget. I dag skal jeg nok en gang åpne panseret på den menneskelige psyken og se hva som gjemmer seg av drivkrefter i «sjelens motor». Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer 73 - Bak sceneteppe på oss selv. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som kjennere av SinnSyn er klar over, har jeg laget en app for å huse mitt mentale helsestudio. Det er en app som inneholder alt du trenger for å bli både fysisk og mentalt sterkere. Appen er modellert etter min praksis hvor jeg kombinerer innsikt i menneskets psykiske liv med meditasjon, trening, teknikker for å redusere stress, metoder for bedre søvn og natur. Alle disse elementene er også til stede i appen, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor jeg er opptatt av nettopp denne kombinasjonen av elementer i selvutvikling. Helse er komplisert, og muligheten for vekst og utvikling krever at vi tar denne kompleksiteten på alvor. Et helhetlig perspektiv på helse er viktig på SinnSyns mentale treningsstudio.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.– Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley som står bak denne studien.Ifølge de offisielle tallene mener 65 prosent av menn at de er i bedre form enn resten. Ikke nok med det. Ifølge Kelley skal de fleste menn være mer opptatt av andres helse enn sin egen.– Menn pleier å prioritere sin egen helse sist i familien, tilsynelatende også etter deres hund eller katts helse. Men skal man kunne ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv.Dette er en en litt tragikomisk studie som sier noe om menns overmot og urealistiske forestillinger om egen helse. I dagens episode skal jeg imidlertid ikke snakke om menns helse, men om forholdet mellom trening og psykisk helse.Fysisk aktivitet er bra for oss. Ingen betviler dette. Poenget er nesten litt kjedelig og klisjé. Likevel må jeg tilbake til kropp og fysikk her på podcasten. I min praksis som psykoterapeut er jeg opptatt av å jobbe på flere områder samtidig. Jeg mener at de fleste har godt av å meditere, trene, forstå seg selv, være delaktig i meningsfulle fellesskap og reflektere litt dypere over menneskets mer eksistensielle grunnvilkår. Derfor har mine kollegaer og jeg etablert et behandlingstilbud som inkluderer alle disse fasettene, og den samme strukturen har jeg lagt til grunn for utviklingen av SinnSyns mentale treningsstudio. Hvis du vil komme i gang med en type praksis som inkluderer både selvinnsikt, eksistensielle erkjennelser, trening, fysisk fleksibilitet, meditasjon og mental disiplin, så håper jeg at du sjekker ut appen som heter SinnSyn. Der finner du mitt mentale helsestudio som nettopp inkluderer en ganske bred innfallsvinkel til helse. Last den ned i dag, enten fra App Store for iPhone eller fra Google Play for de som bruker en Android-telefon. Men nå skal vi inn i motivasjonspsykologi og hvordan det påvirker våre muligheter for gode treningsvaner.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag.Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg snakke om narsissisme, eller det å være glad i seg selv. Man kan forakte seg selv, eller man kan elske seg selv så høyt at man setter seg selv over ale andre. Begge deler, som kanskje representerer to poler på et større kontinuum, er problematisk. Når man er høy på narsissisme, er man ofte selvopptatt på et nivå hvor hensyn til andres behov og følelser vies lite oppmerksomhet. Selvopptatt er et adjektiv som brukes for å beskrive en person som er opptatt av sine egne ønsker og behov. Selvopptatt brukes nesten alltid negativt. Når du kaller folk selvopptatte, betyr det vanligvis at du tror de bare tenker på og bryr seg om seg selv.Begrepet brukes vanligvis for å beskrive en persons generelle personlighet (i motsetning til deres oppførsel på en bestemt dag eller på et bestemt tidspunkt). Narsissisme og egosentrisme er altså tema for denne episoden her på SinnSyn. Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikter og danse etter andres pipe, noe som fører til at man undergraver sin egen vitalitet og livskraft. Hvis du er overdrevent opptatt av å bli likt, si de rette tingene og gjøre det du tror forventes av deg, på bekostning av å følge egne interesser, ønsker, behov og ideer, vil livet langsomt bli mer og mer depressivt og slitsomt. Mange motiveres av å tilfredsstille ytre krav, men denne typen motivasjon er som regel ganske hul og kortvarig, og jeg tror at virkelig mening oppstår når vi opptrer som agent i eget liv, eier våre egne livsprosjekter og følger egen intuisjon og kreativitet. Dersom man har selvutslettende tendenser, er man som regel lite orientert mot egne behov, følelser og innskytelser, og dermed også dårlig kjent med seg selv. Hva vil du gjøre hvis ingen krever noe av deg? Hva gjør du for å fylle egne batterier? Hva gjør deg glad? Hva gjør deg engasjert og ivrig? Hvordan tar du en pause? Hvordan hviler du? Hvis du ikke kjenner deg selv, er denne typen spørsmål vanskelig å svare på. Selvutslettende personer synes også det er vanskelig å si nei, ofte fordi de frykter at andre kan bli skuffet eller lei seg. Disse folka bruker mye av sin tid på å gjøre andre fornøyde, for så å finne ut at de egentlig bare blir tatt for gitt.Velkommen til en ny episode av SinnSyn som skal bore ned i selvoppofrelsen psykologi. Hvis du vil vite mer om selvutslettelse, selvoppofrelse og selvfornektelse, har jeg laget en episode til om dette på min patreon-konto. Den finner du som episode 60 under overskriften «Å annullere seg selv» på patreon.com/sinnsyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og vil være blant de lytterne som støtter prosjektet, som igjen er en forutsetning for at jeg kan poste episoder på ukentlig basis, så kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Her poster jeg øvelser for «hodet», masse eksklusive premium episoder av SinnSyn, masse videomateriale, bøkene mine i lydbokversjon og mye mer. Du kan altså få umiddelbar tilgang på hundrevis av ekstra poster fra SinnSyn ved å tegne et abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Du velger selv beløp og abonnementet kan selvfølgelig kanselleres når som helst. Ingen bindingstid, men kun et tilbud for dere som finner verdi på podcasten og vil være med å sørge for at prosjektet kan rulle videre. Takk til dere som allerede støtter SinnSyn, og velkommen tilbake i neste episode, enten det er her på den åpne podcasten, eller på patreon.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg snakke om en utviklingspsykologisk teori. Utviklingspsykologien er en interessant disiplin full av beskrivelser av det å være mennesket. Jeg opplever at denne nisjen innenfor psykologi fungerer som et slags rikholdig reservoar fullt av kart over det å dannes som mennesket. I dag skal jeg vende meg til Erik Homburger Erikson, som nettopp har tegnet opp et kart over de mest presserende utfordringene mennesket står ovenfor i ulike faser av livet. Han beskriver ikke utfordringene våre på en veldig spesifikk måte, men snakker om ulike livskriser på en overordnet måte. Dermed kan vi kjenne oss igjen og forstå oss selv i lyset av Eriksons beskrivelser, noe som man ofte kan ha stor nytte av når man skal forstå og utlede seg selv og sine mer spesifikke utfordringer.Erikson forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter. Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.Vil du være med å tyde Eriksons kart over menneskets utvikling, kan du henge med i denne episoden av SinnSyn.SinnSyns mentale treningsstudioVil du enda dypere i Eriksons teorier, kan du få med deg et videoforedrag i tre deler om denne tematikken på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side finner du dessuten masse ekstramateriale: Videoforedrag, ekstra-episoder av SinnSyn, introduksjon til meditasjon og mindfulness, meditasjonsveiledning, lydbøker og et mentalt treningsprogram. Her inne kommer det nytt materiale hver måned, og det hele dreier seg om å lodde dybden i oss selv og trene «mentale muskler» på SinnSyns mentale helsestudio.Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg tilbake til de litt mer primitive psykiske forsvarsmekanismene. Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Dette gir en form for sjelefred, men det har store omkostninger, noe som er tema for denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Det er velkjent at man kan trene kroppen for å bli sterkere, mer utholdende og forebygge sykdom. Fullt så kjent er det ikke at vi også kan trene hjernen og vår «psykiske muskulatur». Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. Psykiske lidelser utgjorde i 2019 og 2020 vel 17% av sykefraværstilfellene i Norge.Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” inneholder verdigull innsikt i levereglenes psykologi. Når det kommer til årsaksforhold og opprinnelse til leveregelen underdanighet, skriver Young og Klosko flere kapitler om dette, og jeg fortsetter her min analyse av de menneskene som i veldig liten grad tar hensyn til egne behov, men er på pletten for andre til enhver tid. Dersom livet handler om å gjøre sine plikter, tilfredsstille andre og utføre ordre, blir man en slags «soldat» uten selvbestemmelsesrett. Hvis man ikke setter grenser i frykt for å bli avvist, eller ofrer seg selv for andre fordi man tror man må det, risikerer man å gå så mye på kompromiss med egne følelser at man «mister seg selv». Man vet ikke hva man vil, hva man liker, ikke liker og hvordan man skaper mening i tilværelsen. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn om den selvutslettende personligheten.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” snakker Young og Klosko om to typer underdanighet. Den første typen underdanighet er underkastelse på grunn av skyldfølelse, eller at man ønsker å lette på andres smerte. Den andre typen er underkastelse fordi man forventer avvisning, motangrep eller å bli forlatt hvis man ikke føyer seg etter andre. Velkommen til en ny episode om selvutslettende personligheter her på SinnSyn.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Underdanighet som et negativt livsmønster medfører ofte en følelse av at verden kontrollerer deg. Andre folk rundt deg synes å ha styringen, du føler deg inneklemt og kontrollert. I kjernen av denne leveregel ligger en slags overbevisning om at du må gjøre alle andre til lags. Man føler at man må gjøre sine foreldre, søsken, venner, lærere, partnere, ektefeller, sjefer, kolleger, barn og selv fremmede til lags. Ofte kan vi se at personer som lider under denne leveregelen kun har ett unntak i sin regel – den eneste man ikke trenger å tilfredsstille – det er en selv. Den andre personen kommer alltid først.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en følelse av å være styrt av andre. Det handler om hvordan man kan miste følelsen av å være agent i eget liv. Istedenfor at man har en iboende tro på at man kan skape sin egen virkelighet, er virkeligheten noe som bare skjer utenfor ens egen vilje og kontroll. På den måten føler man seg til dels kontrollert av andre og fanget av omstendighetene. Man føler seg ikke fri og selvstendig, men underlegen og prisgitt andre. Kjernen i denne problemstillingen er en opplevelse av at man må gjøre andre til lags. Man setter andres behov foran sine egne, og hvis dette foregår i for stor grad, risikerer man å miste seg selv. Man unngår å sette grenser og går stadig på kompromiss med egne følelser og behov. Et slikt mønster kan på sikt bli selvutslettende, og spørsmålet er hvordan man oppdager dette og hva man kan gjøre for å vinne tilbake livskraft gjennom mer selvbestemmelse.Dersom evnen til å uttrykke seg er kompromittert på en eller annen måte, kan det hende at vi utvikler et negativt mønster som vi her kaller ”underdanighet”. Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Tenk deg at du går inn på et apotek i fremtiden og kjøper en hjelm som stimulerer hjernen din på en måte som gjør at du får lyst til å jogge hver morgen, spise sunt, håndtere barna med ubegrenset tålmodighet og elske jobben din. Du gjør alt sammen med en dyptgripende glede og motivasjon. Behovet for å spise unødvendig mye sjokolade på kvelden har forsvunnet helt, mens du isteden fyser på brokkoli og en skje med tran. Er dette science fiction, eller fremtidens psykiske helsevern?Hvis vi kan manipuleres til å like alt som er sunt, være tålmodige med barna, aldri handle irrasjonelt, alltid tenke oss om, være vennlig og smidig i kontakt med andre og så videre, ved hjelp av bio-tekniske verktøy en gang i fremtiden, setter dette vår opplevelse av fri vilje i et snodig lys. Er du blant de som synes tematikken rundt vår frihet eller mangel på frihet er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om fri vilje på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i spørsmålet og ansvarets og frihetens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #57 - Ansvar, skyld og fri vilje. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort.SinnSyns mentale treningsstudioHvis du vil høre hele denne episoden, som varer over halvannen time, kan du tegne et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg anser evnen til å tenke så klart som mulig om vårt indre liv, altså forbi både tankefeil, forsvarsmekanismer og følelsesladede skylapper, er blant menneskets viktigste psykologiske oppgaver. Spørsmålet er dermed om det finnes hjelpemidler og teknikker for å tenke så nyansert som mulig, og jeg påstår at det finnes. Disse teknikkene og ideene presenterer jeg på det mentale helsestudioet, og der finner du en rekke øvelser som kan være til hjelp for å forankre den psyk-logiske teorien i praksis og levd liv. Hvis du er privatperson kan du tegne et abonnement på Patreon, og vis du er del av en bedrift som ønsker å melde inn flere ansatte for å ha fokus på psyksik helse på arbeidsplassen, kan du sjekke ut beskrivelsen av bedriftsmedlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort.SinnSyns mentale treningsstudioHvis du vil høre hele denne episoden, som varer over halvannen time, kan du tegne et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg anser evnen til å tenke så klart som mulig om vårt indre liv, altså forbi både tankefeil, forsvarsmekanismer og følelsesladede skylapper, er blant menneskets viktigste psykologiske oppgaver. Spørsmålet er dermed om det finnes hjelpemidler og teknikker for å tenke så nyansert som mulig, og jeg påstår at det finnes. Disse teknikkene og ideene presenterer jeg på det mentale helsestudioet, og der finner du en rekke øvelser som kan være til hjelp for å forankre den psyk-logiske teorien i praksis og levd liv. Hvis du er privatperson kan du tegne et abonnement på Patreon, og vis du er del av en bedrift som ønsker å melde inn flere ansatte for å ha fokus på psyksik helse på arbeidsplassen, kan du sjekke ut beskrivelsen av bedriftsmedlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.Jeg tilbringer altså store deler av min arbeidshverdag i gruppeterapi. Dette er nok en terapiform som baserer seg på de samme overordnede prinsippene som jeg har beskrevet over, men fokuset er litt annerledes. Jeg jobber ut i fra et metateoretisk rammeverk som kalles mentalisering, og målet i terapien er å øke deltakernes evne til å se seg selv og sitt eget sinn «utenfra», men også styrke deres evne til å forstå andres mennesker «innenfra». I denne prosessen er følelser helt avgjørende, men mange mennesker med psykiske plager gjør alt de kan for å unngå ubehagelige følelser. Ofte er unngeålsen av følelser hovedårsaken til at de opplever sterke symptomer på psykiske plager. Følelser kan være smertefulle, men de binder oss til livet på en meningsfull måte. Uten følelser, mister alt rundt oss verdi og valør. Hvis jeg ikke følger noe for det som er rundt meg, er det klart at livskvaliteten vil ebbe ut. Fordelen er at man ikke blir såret, lei meg, redd, usikker også videre, men prisen man betaler er høy.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.Jeg tilbringer altså store deler av min arbeidshverdag i gruppeterapi. Dette er nok en terapiform som baserer seg på de samme overordnede prinsippene som jeg har beskrevet over, men fokuset er litt annerledes. Jeg jobber ut i fra et metateoretisk rammeverk som kalles mentalisering, og målet i terapien er å øke deltakernes evne til å se seg selv og sitt eget sinn «utenfra», men også styrke deres evne til å forstå andres mennesker «innenfra». I denne prosessen er følelser helt avgjørende, men mange mennesker med psykiske plager gjør alt de kan for å unngå ubehagelige følelser. Ofte er unngeålsen av følelser hovedårsaken til at de opplever sterke symptomer på psykiske plager. Følelser kan være smertefulle, men de binder oss til livet på en meningsfull måte. Uten følelser, mister alt rundt oss verdi og valør. Hvis jeg ikke følger noe for det som er rundt meg, er det klart at livskvaliteten vil ebbe ut. Fordelen er at man ikke blir såret, lei meg, redd, usikker også videre, men prisen man betaler er høy.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selv jobber jeg ikke med pasienter i det mer psykotiske spekteret, men med mennesker som sliter med plager de fleste kan kjenne seg igjen i til en viss grad. Som fagperson har jeg også tilbøyeligheter som går i retning av mer antipsykiatrisk tankegang, og anser at galskap ikke er noe som nødvendigvis hviler i enkeltindividet, men ofte handler om tusenvis av forhold, uheldige omstendigheter og til dels skadelige samfunnsmessige strukturer og kulturelle konflikter som reflekteres i enkeltmennesket og kommer til overflaten som lidelse og noen av oss. Jeg tror at alle uttrykk for smerte kan forstås og bearbeides, og jeg tror at den enkelte også blir bærer for en type smerte som også hører til konflikter på samfunnsnivå, og desto mer nyansert vi klarer å forstå menneskets mentale lidelser, desto bedre rustet er vi til å finne veien tilbake til mer harmoni og balanse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selv jobber jeg ikke med pasienter i det mer psykotiske spekteret, men med mennesker som sliter med plager de fleste kan kjenne seg igjen i til en viss grad. Som fagperson har jeg også tilbøyeligheter som går i retning av mer antipsykiatrisk tankegang, og anser at galskap ikke er noe som nødvendigvis hviler i enkeltindividet, men ofte handler om tusenvis av forhold, uheldige omstendigheter og til dels skadelige samfunnsmessige strukturer og kulturelle konflikter som reflekteres i enkeltmennesket og kommer til overflaten som lidelse og noen av oss. Jeg tror at alle uttrykk for smerte kan forstås og bearbeides, og jeg tror at den enkelte også blir bærer for en type smerte som også hører til konflikter på samfunnsnivå, og desto mer nyansert vi klarer å forstå menneskets mentale lidelser, desto bedre rustet er vi til å finne veien tilbake til mer harmoni og balanse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg hadde besøk av to psykologistudenter som ville snakke om spiritualitet, menneskets psyke og våre eksistensielle vilkår koblet opp mot psykologi og psykologisk behandling. De fleste mennesker har et livssyn, enten de er bevisst det eller ei, og livssynet vårt farger våre opplevelser av verden. Livssynet er som regel etablert i kontakt med våre nærmeste og miljøet gjennom oppveksten og frem til den vi er i dag. Noen har foreldre som har påvirket dem mye, mens noen er mer påvirket av den lokale menigheten eller et religiøst perspektiv på livet. Noen har hatt foreldre som viktige omsorgspersoner, mens andre har manglet denne trygghet. De som manglet foreldre med tilstrekkelig omsorg, kan ha funnet sin omsorg hos Gud eller en høyere makt. I så tilfelle er det avgjørende hvordan denne Guden er som omsorgsperson. Er hen en kjærlig og vennlig støttespiller, eller en streng og fordømmende figur? Her kan man kanskje gå til utviklingspsykologien og forstå Gud på linje med en forelder for å utlede personens psykiske liv som følge av en oppvekst med nettopp denne typen foreldrefigur.Jeg er selv opptatt av ulike forståelser av menneskets tilblivelsesprosess, og jeg tror at livssyn spiller en avgjørende rolle. Hvordan forholder psykologen seg til andres livssyn, og hvilken rolle spiller det i behandling? Bør spiritualitet spille en viktigere rolle i selvutvikling, og kan det hende at ulike livssyn representerer ulike kart og veit til mening i livet. Jeg er en tilhenger av kart som viser oss ulike stier i vårt moralske og eksistensielle landskap, og jeg er interessert i å se på de fleste kart som påberoper seg å vise vei til et godt liv. Dette er dagens tema, og jeg innleder med en liten vignett som sier noe om absurdisme. Jeg forstår konklusjonene i denne filosofiske ismen, og jeg frykter de har rett, men jeg lever ikke godt med denne konklusjonen. Jeg vil alltid bebo et håp om en dypere eller høyere mening ved alt som er, og dette håpet er alt jeg har i møte med det meningsløse. Jeg er også innforstått med at jeg aldri vil få noe endelig svar på meningen med livet, og jeg innser at det er nettopp mangel på svar som gir meg mening. Derfor reagerer jeg ganske negativt på alle som mener de har et svar, noe som fører meg tilbake til absurdismen hvor jeg også er litt ukomfortabel. Dette er absurd, men kanskje kommer jeg litt videre i samtalene med psykologistudentene fra Ansgarhøyskolen med hensyn til mine egne litt uavklarte eksistensielle dilemmaer.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg hadde besøk av to psykologistudenter som ville snakke om spiritualitet, menneskets psyke og våre eksistensielle vilkår koblet opp mot psykologi og psykologisk behandling. De fleste mennesker har et livssyn, enten de er bevisst det eller ei, og livssynet vårt farger våre opplevelser av verden. Livssynet er som regel etablert i kontakt med våre nærmeste og miljøet gjennom oppveksten og frem til den vi er i dag. Noen har foreldre som har påvirket dem mye, mens noen er mer påvirket av den lokale menigheten eller et religiøst perspektiv på livet. Noen har hatt foreldre som viktige omsorgspersoner, mens andre har manglet denne trygghet. De som manglet foreldre med tilstrekkelig omsorg, kan ha funnet sin omsorg hos Gud eller en høyere makt. I så tilfelle er det avgjørende hvordan denne Guden er som omsorgsperson. Er hen en kjærlig og vennlig støttespiller, eller en streng og fordømmende figur? Her kan man kanskje gå til utviklingspsykologien og forstå Gud på linje med en forelder for å utlede personens psykiske liv som følge av en oppvekst med nettopp denne typen foreldrefigur.Jeg er selv opptatt av ulike forståelser av menneskets tilblivelsesprosess, og jeg tror at livssyn spiller en avgjørende rolle. Hvordan forholder psykologen seg til andres livssyn, og hvilken rolle spiller det i behandling? Bør spiritualitet spille en viktigere rolle i selvutvikling, og kan det hende at ulike livssyn representerer ulike kart og veit til mening i livet. Jeg er en tilhenger av kart som viser oss ulike stier i vårt moralske og eksistensielle landskap, og jeg er interessert i å se på de fleste kart som påberoper seg å vise vei til et godt liv. Dette er dagens tema, og jeg innleder med en liten vignett som sier noe om absurdisme. Jeg forstår konklusjonene i denne filosofiske ismen, og jeg frykter de har rett, men jeg lever ikke godt med denne konklusjonen. Jeg vil alltid bebo et håp om en dypere eller høyere mening ved alt som er, og dette håpet er alt jeg har i møte med det meningsløse. Jeg er også innforstått med at jeg aldri vil få noe endelig svar på meningen med livet, og jeg innser at det er nettopp mangel på svar som gir meg mening. Derfor reagerer jeg ganske negativt på alle som mener de har et svar, noe som fører meg tilbake til absurdismen hvor jeg også er litt ukomfortabel. Dette er absurd, men kanskje kommer jeg litt videre i samtalene med psykologistudentene fra Ansgarhøyskolen med hensyn til mine egne litt uavklarte eksistensielle dilemmaer.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn. PatreonPå min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon."Merche" fra SinnSynEn annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring.Takk for støtte og takk for følge! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn. PatreonPå min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon."Merche" fra SinnSynEn annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring.Takk for støtte og takk for følge! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:Jeg skal skrive en artikkel om forholdet mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i Arne Svingens bok "Min Sønn". Boka tar opp temaer som hvor langt er egentlig foreldre villig til å gå for barna sine, selv om det er uetisk.Hun stiller et ganske intrikat spørsmål, og jeg tror at psykologien som vanlig blir entydige svar skyldig. Forholdet mellom foreldre og barn mediers blant annet av det man kaller tilknytningsteori. En trygg og stabil tilknytning regnes ofte som utgangspunktet for en solid og bærekraftig modningsprosess, mens ustabile eller fraværende omsorgspersoner sørger for en mer vaklende og skjør psykologisk profil. I et slikt lys kan man forestille seg at foreldre som prioriterer sine barn i første rekke, nesten uansett hva, i alle fall agerer på en måte som gjør at barnet føler seg prioritert og ivaretatt. Hvis foreldre prioriterer andre hensyn før sine egne barn, selv om disse hensynene kan være moralsk prisverdige, kan man risikere at tilknytningen til egne barn svekkes. I dette spenningsfeltet oppstår det sannsynligvis en rekke moralfilosofiske spørsmål man kan diskutere i hundrevis av år, men Inga og jeg diskuterte dem bare i 45 minutter. Hvis du vil se videoversjonen av hele samtalen mellom Inga og meg, finner du den på Patreon under overskriften «foreldre og barn». For dere som er nye her på SinnSyn, kan jeg kort informere om at Patreon er en side hvor du kan støtte podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Som takk for din støtte, får du et medlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. Det vil si at du får mye mer SinnSyn hver måned. Du får tilgang til mange eksklusive ekstra-episoder, du kan høre meg lese min egen bok «Selvfølelsens Psykologi», se en rekke videoeforedrag som ikke er publisert andre steder og du kan få en ny mental øvelse hver måned som har til hensikt å styrke «mentale muskler». Så snart du tegner et abonnement, vil du åpne alt ekstramateriale som tilhører ditt abonnement umiddelbart. Det vil si at du plutselig får mer enn 100 poster fra SinnSyn som åpenbarer seg i en egen app eller ved å legge inn din eksklusive feed i din favoritt podcast-spiller. Finner du verdi her på SinnSyn, har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, og kan tenke deg mye mer materiale fra denne podcasten, så er patreon.com/sinnsyn stedet for deg. Tusen hjertelig takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon. Det er lyttere som dere som gjør det mulig for meg å lage nye episoder hver uke! Tusen hjertelig takk!Vi har hatt epoker hvor foreldre og lærere var lite involvert i barnas sosiale liv, og den største trusselen barn opplevde var andre barn. I dag er både lærere og foreldre langt mer involverte, og noen ganger er det helt nødvendig og viktig, men av og til kan det grense mot overinvolvering. Noen ganger er foreldre så opptatt av barnas ve og vel at de løser alle konflikter som oppstår mellom barna på «foreldrenivå», og i verste fall frarøver vi barna den erfaringen det er å løse konflikter på egenhånd. Jeg har også hørt lærere si at de bruker enorme ressurser på megling mellom barn, konfliktløsning og involvering i sosialt drama på skolen, noe som kan gå på bekostning av undervisning i andre fag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:Jeg skal skrive en artikkel om forholdet mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i Arne Svingens bok "Min Sønn". Boka tar opp temaer som hvor langt er egentlig foreldre villig til å gå for barna sine, selv om det er uetisk.Hun stiller et ganske intrikat spørsmål, og jeg tror at psykologien som vanlig blir entydige svar skyldig. Forholdet mellom foreldre og barn mediers blant annet av det man kaller tilknytningsteori. En trygg og stabil tilknytning regnes ofte som utgangspunktet for en solid og bærekraftig modningsprosess, mens ustabile eller fraværende omsorgspersoner sørger for en mer vaklende og skjør psykologisk profil. I et slikt lys kan man forestille seg at foreldre som prioriterer sine barn i første rekke, nesten uansett hva, i alle fall agerer på en måte som gjør at barnet føler seg prioritert og ivaretatt. Hvis foreldre prioriterer andre hensyn før sine egne barn, selv om disse hensynene kan være moralsk prisverdige, kan man risikere at tilknytningen til egne barn svekkes. I dette spenningsfeltet oppstår det sannsynligvis en rekke moralfilosofiske spørsmål man kan diskutere i hundrevis av år, men Inga og jeg diskuterte dem bare i 45 minutter. Hvis du vil se videoversjonen av hele samtalen mellom Inga og meg, finner du den på Patreon under overskriften «foreldre og barn». For dere som er nye her på SinnSyn, kan jeg kort informere om at Patreon er en side hvor du kan støtte podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Som takk for din støtte, får du et medlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. Det vil si at du får mye mer SinnSyn hver måned. Du får tilgang til mange eksklusive ekstra-episoder, du kan høre meg lese min egen bok «Selvfølelsens Psykologi», se en rekke videoeforedrag som ikke er publisert andre steder og du kan få en ny mental øvelse hver måned som har til hensikt å styrke «mentale muskler». Så snart du tegner et abonnement, vil du åpne alt ekstramateriale som tilhører ditt abonnement umiddelbart. Det vil si at du plutselig får mer enn 100 poster fra SinnSyn som åpenbarer seg i en egen app eller ved å legge inn din eksklusive feed i din favoritt podcast-spiller. Finner du verdi her på SinnSyn, har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, og kan tenke deg mye mer materiale fra denne podcasten, så er patreon.com/sinnsyn stedet for deg. Tusen hjertelig takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon. Det er lyttere som dere som gjør det mulig for meg å lage nye episoder hver uke! Tusen hjertelig takk!Vi har hatt epoker hvor foreldre og lærere var lite involvert i barnas sosiale liv, og den største trusselen barn opplevde var andre barn. I dag er både lærere og foreldre langt mer involverte, og noen ganger er det helt nødvendig og viktig, men av og til kan det grense mot overinvolvering. Noen ganger er foreldre så opptatt av barnas ve og vel at de løser alle konflikter som oppstår mellom barna på «foreldrenivå», og i verste fall frarøver vi barna den erfaringen det er å løse konflikter på egenhånd. Jeg har også hørt lærere si at de bruker enorme ressurser på megling mellom barn, konfliktløsning og involvering i sosialt drama på skolen, noe som kan gå på bekostning av undervisning i andre fag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Daniel Pink er forfatter med en gravende journalistisk stil. I 2009 skrev han boken: Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, og det er en bok jeg har hengt meg litt opp i. Pink snakker om hva som motiverer oss i arbeidslivet, og han baserer seg på en rekke studier fra MIT og andre universiteter. Man kan tenke seg at høyere lønn og bonus er en motiverende kraft for å få det beste ut av menneskers arbeidsevne, men det er i høyeste grad en sannhet med masse modifikasjoner. Lønnsforhøyelser og bonuser gir kun bedre ytelse hvis oppgaven man skal gjøre er forankret i grunnleggende, mekaniske ferdigheter. Det fungerte for problemer med et definert sett med trinn og et enkelt svar. Hvis vi skal fylle kasser med blyanter og teipe igjen boksen, kan en økonomisk gulrot fungere motiverende, men hvis oppgavene er mer kompliserte og innebærer kognitive ferdigheter, beslutningstaking, kreativitet og evnen til å reflektere dypere og lengre rundt en utfordring, vil høyere lønn resultere i lavere ytelse. Pink argumenterer for at folk ikke skal underbetales, men betales det de opplever som rimelig. Hvis du betaler folk for lite, og det resulterer i økonomiske utfordringer utenfor jobb, vil det forstyrre vedkommende også inn i arbeidet. Den viktige beskjeden til Pink er ikke hvor tariffen bør ligge for ulike jobber, men at mennesker i jobbsammenheng ofte motiveres av helt andre faktorer enn penger og bonuser. Han viser til studier som antyder at det er tre hovedfaktorer som fungerer motiverende for oss mennesker, og det er autonomi, mestring og mening.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Daniel Pink er forfatter med en gravende journalistisk stil. I 2009 skrev han boken: Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, og det er en bok jeg har hengt meg litt opp i. Pink snakker om hva som motiverer oss i arbeidslivet, og han baserer seg på en rekke studier fra MIT og andre universiteter. Man kan tenke seg at høyere lønn og bonus er en motiverende kraft for å få det beste ut av menneskers arbeidsevne, men det er i høyeste grad en sannhet med masse modifikasjoner. Lønnsforhøyelser og bonuser gir kun bedre ytelse hvis oppgaven man skal gjøre er forankret i grunnleggende, mekaniske ferdigheter. Det fungerte for problemer med et definert sett med trinn og et enkelt svar. Hvis vi skal fylle kasser med blyanter og teipe igjen boksen, kan en økonomisk gulrot fungere motiverende, men hvis oppgavene er mer kompliserte og innebærer kognitive ferdigheter, beslutningstaking, kreativitet og evnen til å reflektere dypere og lengre rundt en utfordring, vil høyere lønn resultere i lavere ytelse. Pink argumenterer for at folk ikke skal underbetales, men betales det de opplever som rimelig. Hvis du betaler folk for lite, og det resulterer i økonomiske utfordringer utenfor jobb, vil det forstyrre vedkommende også inn i arbeidet. Den viktige beskjeden til Pink er ikke hvor tariffen bør ligge for ulike jobber, men at mennesker i jobbsammenheng ofte motiveres av helt andre faktorer enn penger og bonuser. Han viser til studier som antyder at det er tre hovedfaktorer som fungerer motiverende for oss mennesker, og det er autonomi, mestring og mening.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.