Goffeng På Leting

Det er snart valgkamp for fulle mugger i landet. I den anledning har tenkerne i Tankesmien Agenda skrevet pamflett, og tatt på seg stridsmundur. I studioet i den anledning er Kaptein Trygve Svenson for å snakke om verden slik den er og slik han ønsker at den skal være. Og om hva vi har å tape med feil valgresultat. Forøvrig den første episoden Goffeng På Leting som går foran kameraer. Det skal bli gøy å utvikle videre. 

Frode Forfang er tidligere mangeårig direktør i UDI, og har lenge påpekt ting han mener er feil i asylsystemet. Nå har han endelig fått gjort om sine betraktninger til bokform. Her beskriver han hvordan vestlige regjeringer forsøker så godt de kan å unngå å følge de reglene de selv har satt. Vi snakker om dette, om integrering, om hvordan det internasjonale regelverket smuldrer opp, om moral og virkelighet, om vanskelige sannheter, og om behovet for å starte prosessen med å sette lover for flyktning- og asylpolitikk om igjen. 

"Diagnosefellen" heter boka, og den stuper rett inn i kontroversielt territorium. Territorium som spesielt opptar flere og flere foreldre. Men også samfunnet generelt. Dette ble en veldig fin prat med overlege og forfatter Henriette Sandven om et vrient og touchy tema.Veksten i antall barn og unge med diagnoser er jo både deprimerende og sjokkerende. Men hva kommer det egentlig av? Blir barna sykere, eller blir systemet mer slepphendt med diagnoser? Hvor mye kan og bør fikses med medisinering, om det i det hele tatt er mulig? Hvorfor rammer mentale problemer så skjevt politisk og kulturellt? Skal vi knuse barn i omfavnelse og omsorg, Pink Floyd-style? Eller er det bedre for alle om vi bare "man up"?Vi prater også om samtaletrykk, profesjonell nervøsitet og ærlig usikkerhet. Men først må vi bable litt om foredrag og tissatrengt og sjarmis og sånt.

Hva er det som gjør at kinomarkedet og Hollywood sliter om dagen? Og hva kan det fortelle oss om politikk og kultur?Kulturkommentator i NRK Inger Merete Hobbelstad og jeg har noen enigheter. Og så har vi en enighet som vi ikke er helt enige om. Eller ... vi har noen vektforskjeller. Eller noe sånt. Vi er ikke helt enige om hvor mye kulturkrigen har skadet filmens anseelse. Jeg tror den har skadet mer enn hun tror. Det var deilig å gi sin indre kulturkriger litt påskesol.Ellers tilhører det sjeldenhetene at det felles en tåre i studioet. Det er ikke første gang, og blir sikkert ikke den siste. Det er alltid allright når det skjer. Men hva jeg skal fortelle henne etter at mikrofonen er slått av, det forblir mellom oss.Forøvrig: da jeg jeg ba Copilot om å lage et bilde av en krigersk Snehvit med et sverd å bruke til denne episoden, så var dette personen som dukket opp. Hvilket jeg syntes var ganske festlig, tematikken vår tatt i betraktning. :-)

Førstelektor ved Blindern Dag Tuastad har vært i Israel en måned. For å få en følelse med gata. Hva mener israelerne om det som foregår? Hvordan har det endret dem? Hva mener de om egen regjering? Hva mener de om fremtidsutsiktene?Og han var på fotballkamp.Vi snakker om dette og litt annet i en times tid.

Det er tre år siden Karsten Friis - en av NUPI`s erfarne forskere - var innom podden sist. Det var rett etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Og vi er der fremdeles.Det ble nok en veldig bra samtale. Vi snakket om stemningen i korridorene under sikkerhetskonferansen i Munchen, styrkeforholdet mellom Europa og Russland nå og i fremtiden, om Europa har forstått alvoret, Norges manglende pengestøtte, Putins frykt for egne borgere og flere andre interessante ting. Vi håper begge at dette ikke lenger er et brennhett tema om vi snakker igjen om tre år.

Av og til møtet man mennesker som inspirerer. Ikke ofte nok. Men av og til. For meg har dagens gjest vært en sånn en. Det var nok derfor hun nettopp fikk Fritt Ords Honnør to dager før dette opptaket. Sarah leder LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), en organisasjon som blant annet jobber med å stikke liberale verdier inn overalt i integreringsdebatten. Her går det i ytringsfrihet, kriminalitet og æreskultur. Hun og moren hennes kom til Norge - med en liten og ikke planlagt svipptur innom nabolandet - da Sarah var 6. Historien derfra er spennende, håpefull og tidvis provoserende. Vi snakker om den historien, samt om temaene Sarah jobber med til daglig.Så for å sitere en stor men etter hvert veldig kontroversiell podcaster:  Ladies and Gentlemen. I give you .... the great and powerful ... Sarah Gaulin.

Haiti. Kan det være verdens uheldigste land? Burde det ikke være et karibisk paradis? I stedet er det til en stor grad et voldelig kaos med dårlige fremtidsutsikter.Ingvill har bodd i landet i mange år, og har intim kjennskap til dets folk og problemer. Her tar vi en kort tur gjennom historien før vi havner i vår egen tid. Med en rekke hendelser som har hjulpet kaoset frem. Og vi må vel begge innrømme at vi ikke er veldig optimistiske på vegne av dette landet som får så liten plass i våre nyhetssendinger. Og som Ingvill er så glad i.

Vi har hatt et voldsomt internasjonalt valgår. Et som har vært veldig vanskelig å holde oversikt over. Men heldigvis finnes det folk som gjør det for oss. To av disse er på besøk i denne episoden. Gjennom stillinger og erfaringer utgjør vel egentlig de to - Tore O. Sandvik og Amund Vik - et utfyllende ekspertpanel helt på egenhånd.Vi snakker om en del spesifikke valg og resultater. Vi snakker grunner og følger, megatrender og usikker fremtid. Det ble en veldig interessant samtale med litt latter og litt alvor. Og vi kunne sikkert holdt på i to timer til.Vi driver litt krysspolinering her. Podcasten Politickr - som disse to driver - lages også sammen med Agenda, akkurat som Goffeng På Leting. Happy hearing, som de sier i Bergen.Igjen blir jeg slått av hvor heldig jeg er som har et slikt utløp. Et trangt, lite podcaststudio er en herlig boble hvor man kan snakke lett og ledig på trygg avstand fra bråket på sosiale medier. 

Alle ble tatt på senga av det som nettopp skjedde i Syria, og hvordan det skjedde. Inkludert alle eksperter, han som ble utsatt for det og ganske sikkert også de som utførte det. Samt absolutt alle sofaeksperter som klager på at alle andre ble like tatt på senga som dem selv. Deres fordel er at ingen sjekker om de faktisk forutså det. Det var deilig å starte denne episoden med å gi dem en velment kilevink.Resten av samtalen med professor i Midtøstenstudier Brynjar Lia går ut på å pumpe ham for informasjon om dette kaotiske landet, dets historie og mulige fremtider. Hvilke grupper og personer er involvert, og hva vet vi om dem? Jeg fikk meg et par overraskelser, og det er alltid fint å få. Det er jo derfor vi snakker med folk som Brynjar.Det ble en fin prat, og nyttig som utfylling av korte nyhetssendinger.

Almir Martin er too school for cool med sine to mastergrader, og har jobbet i IMDI, PU, UDI og flere andre steder som består utelukkende av akronymer. Og han er ikke spesielt optimistisk hva angår integrasjonen som ikke helt foregår i Norge. Her snakker vi om hans egen bakgrunn i Makedonia og Sandefjord, om hva som foregår i norske skoler, om tåpelige artikler om kritthvite håndballag, om de ubehagelige sannhetene om hva som må til for å bremse ytterligere segregring, og vi lager et nytt slagord for Doritos.Beklager skurringen. Jeg fant aldri kilden. Ellers gikk det slettes ikke verst.

Det er ikke lett å få spikret rumpa til Thomas fast i studiostolen. Men endelig lyktes det igjen. På episodebildet har dere ham forkledd som Mike Love fra The Beach Boys, ifølge ham "en av de verste folka i musikkbransjen noensinne".Vi snakker selvfølgelig om valget. Hvordan vant Trump, hvordan tapte Demokratene og hva mener vi om fremtiden. Men også om skumle folk som lurer bak den kommende presidenten, som vi er mer redd for enn the man himself. Samt om økonomisk urettferdighet og om feilslåtte kulturkriger. Men først litt om skinn.

Vi er i postvalgperioden. Og det er strengt forbudt for oss pratmakere å ikke mene noe om det. Gjerne flere ganger om dagen. Jeg så at Mimir mente noe om det. Så jeg ropte på ham, så vi kunne mene noe sammen. Det ble først og fremst en drøy time med frustrasjonslufting. Vi var en del irritert, kan man si. Litt på de som vant. Men mest på de som tapte.

Verdens beste helsevesen. Verdens beste helse. Verdens friskeste arbeidsstyrke. Men allikevel verdens høyeste sykefravær. Noe henger - som de sier - ikke på greip.Om dette vil jeg høre forskning og fakta, så langt vi har det. Ikke politiske argumenter. Dette er nemlig et av de temaene som drives for mye av følelser og ideologi. Vi gjør helt klart noe galt når hver norsking er borte fra jobb 6 hele arbeidsuker i året, og stasen koster staten 61 milliarder for hver gang vi krysser nyttår. Og noe av dette "galt" virker å være et noe slepphendt forhold til empiri.Så jeg ropte på professor og forsker Arnstein Mykletun. Om du er litt samfunnsengasjert har du sett ham på Debatten. Men her får han snakke i mer dybde. Og tro meg, det er nok tematikk og kunnskap her til å fylle to og en halv time med interessant stoff. Så bli med for å høre om Arnsteins 4 1/2 paradigmer. Vi snakker om hvorfor kvinner er så mye mer sykemeldt enn menn. Utglinding av normer. Politikere som dårlige forbilder når de sykemelder seg fordi ting blir litt trist. Om vi påvirker hverandre til å bli syke. Og mye mer snacks.Men først litt om mitt imposter syndrome...

Sverige. Det fornuftige idolet som ble en nevrotisk pasient. 60.000 mennesker i eller tilknyttet kriminelle og ofte klanbaserte nettverk. En segregering andre europeiske land bare kan drømme om. Og et offentlig og institusjonelt system som nå infiltreres av mennesker som vil landet vondt. Godt hjulpet av et landsdekkende markedsfrislipp hvor viktige institusjoner er til salgs, også for kriminelle nettverk.Alt dette og mer kan og bør du lese om i Ivar Hippes nye bok, Sverige 2024; Beretninger om et land i krise.Jeg har tidligere sagt at Sverige er som en slags "dead man walking", og boken Ivar har skrevet gjør meg ikke noe særlig mer optimistisk. Han kom innom for å snakke om den en times tid. Timen er vel brukt tid, og boken er vel verdt å lese. 

Er Trump en fascist?Diskusjonen går høyt rundt vanntank, over vinglass og i podcaststudioer. Her legger Jan Arild Snoen og jeg imidlertid debatten død, og reiser en gravstøtte med det rette begrepet som inskripsjon. Men inskripsjonen er holdbar som sand i vannkanten. Folk og politiske situasjoner forandrer seg jo over tid. Akkurat som Trump har gjort og vil fortsette å gjøre.Vi kommer frem til en enighet. Men først må vi sutre litt om hvor vanskelig det er å forholde seg til redigerte medier. 

Abid Raja har nettopp gitt ut en god bok om sine opplevelser med sin muslimske familie i diverse land i Europa. Det var en blandet opplevelse. Og vel tilbake i Norge fikk han seg noen negative overraskelser. Hvordan havnet vi i en situasjon hvor drømmen om det multikulturelle Europa er i ferd med å rakne i flere land? Hva kan gjøres feil og hva kan gjøres riktig? Og kanskje viktigst av alt: hvordan kan vi føre en fornuftig samtale om det hele. Vi prater om dette etter at jeg har klaget litt om brillene mine, og vi har etablert at Abid er høyere enn meg.

We have just seen ugly scenes of rioting in England. It got to the point of attempted mass murder when rioters tried to set ablaze a hotel used for refugees. The TV reports were dramatic, and the riots got the negative attention they deserved.But behind all this are a whooping 60% of the English public who supports demonstrations on the topic of immigration and crime, as long as they are peaceful. Those are the people I wanted to talk to Paul Embry about. Why this sentiment, and why so many?My frustrations about this kind of coverage is explained at the start of the podcast, and it`s something the demonstration happy Left should understand.Enjoy the episode.  

Diskusjonen om kjønn går høyt og vilt igjen, denne gang i sportslig kontekst. Hvem er kvinne, hvem er mann, og hvem skal kunne bokse mot hverandre? Mange er plutselig veldig skråsikre og kunnskapsrike. Men få er faktisk i stand til å bidra med konkret og trygg kunnskap.Så jeg ropte på professor i evolusjonsbiologi Glenn-Petter Sætre. Han har skrevet boken To Kjønn, som ramler med et voldsomt plask rett inn i kjernen av denne debatten. Det vi prøvde på var å få lirket inn relevant biologisk kunnskap i samtalen. Sport er biologisk mer enn noe annet, så det er viktig. Litt politikk, retorikk og Putin ble det også. Men ikke for mye.Så det fungerte fint, og episoden anbefales spesielt sterkt for en del sportskommentatorer av det mer høylytte og moraliserende slaget.

Før kalte vi det kjøttbørsen. Nå heter det Tinder.Forsker Mads Larsen ved UiO har skapt bølger om menn, kvinner, dating, parforhold og sex. I VG renner tekstene inn. Vranglesingen er stor, og vindstyrken er høy. Men det skal jo ikke så mye til å skape bølger på dette temaet. Det er bare å si ting som er sanne men ubehagelige.Men først: dagen før dette opptaket spurte jeg Mads om det ikke hadde vært en fordel om folk som kritiserte hans tekster, faktisk leste tekstene først. Svaret overrasket meg. Jeg gjentok det derfor i starten av dette opptaket, og det verbale  svaret ble et av de beste forsvarene for en åpen ytringsflate som jeg har hørt. Samt at det inneholdt en beundringsverdig og avslappet holdning til kritikk mot egen person. Bare se så blid han er på episodebildet.Etter det snakker vi om deprimerende fødselstall, incels, insings, Tinder, evolusjonær utvikling av kvinner og menns preferanser, hvor vi misforstår hverandre mest, og hva vi kan gjøre med det. Det ble en interessant prat, og ubehagelige ting ble sagt om store mengder mennesker med den største letthet. :-)

For enhver tidligere student fra samfunnsvitenskap eller humaniora i Norge er det en ære og en glede å få sette seg ned med Øyvind Østerud og snakke om verdens tilstand. De aller fleste av oss har vært borti bøkene hans, og de fleste av de igjen har satt stor pris på dem. Denne samtalen var en godbit for en ivrig podcaster, og jeg er så takknemlig for at Agenda gir meg muligheten til å holde på med dette, Vi snakker om de styrendes avstand til de styrte i vestlige demokratier, den misforståtte realismens uunngåelige tilbakekomst, oppbygningen til krigen i Ukraina og NATO`s ekspansjon, vanskelige samtaler, og at vi er ganske kjølige i vår stilling til de tre store konfliktpunktene på den den internasjonale scenen. Dette er en ekte sommergodbit for en politikknerd. 

Hva er egentlig long Covid? Hvor mye Covid er det egentlig i denne tilstanden? Visste du at det fantes en "long spanskesyken" i 1918? Og hvorfor er det så brennbart å sette spørsmålstegn ved det?For min del var kanskje det den mest spennende delen av denne samtalen med Professor Svenn-Erik Mamelund fra OsloMet. Han er spesialist på influensapandemier. Men dette må du høre langt ut i episoden for å vite mer om. Frem til da snakker vi om Covidreaksjoner, politisering. spanskesyken, Russian Flue, Hong Kong-virus og pandemier som sivilisasjoners kanskje uheldigste bivirkning. Det var en spennende prat.

Det politiske spillet i Midtøsten foregår på mange forskjellige nivåer. Og det er få forunt å ha oversikt over det. Cecilie Hellestveit er en av disse få. Å få ha en lang samtale om dette med henne er et privilegium. Jeg håper det samme kan sies om å høre på samtalen. Vi er jo alle vant til å få henne i små porsjonspakninger i diverse medier. Men man merker ikke hva som ligger der av kunnskap før hun får slippe fri med det hun vil si. Vi snakker om det som foregår mellom Israel og Gaza, Irans rolle i det hele, hvilke tektoniske plater som er i bevegelse i området og hvordan Vesten forholder seg til det hele. Samt en del intrikate og tekniske aspekter ved internasjonal lov, som jo alltid er vanskeligere enn det virker i overskriftene. Av og til er det virkelig en fryd å få være podcastvert for Agenda. Dette er et slikt tilfelle.

Politifolkene Terje Bjøranger og Gunnar Svensson har skrevet en unik bok om et meget alvorlig problem. Med unik kompetanse og erfaring som grunnlag beskriver de æresrelatert kriminalitet i Norge, hva problemet består av, hvor stort det er og hva som kan gjøres med det.Vi snakker om definisjoner, spesifikke saker, "overraskede" politikere, en klam og ødeleggende berøringsangst samt et krav om en bok til. Dagen etter at dette opptaket ble gjort vant de to Shabana Rehmans minnepris, som vi også snakker om i episoden.

Som sterkt klimabekymret har jeg kommer frem til at stor utbygging av kjernekraft ikke er til å komme utenom. Og det er jeg langt fra alene om å ha forstått. Så her har jeg rett og slett gitt Jonny Hesthammer - høvding i Norsk Kjernekraft - en åpen markedsføringsplattform. Vel, nesten da. Nære nok. Vi snakker om klima, natur, frykt, politikk og strøm. Ganske lenge. Selv om det var fryktelig varmt i studio.

Hva var det som gjorde at økonomisk ulikhet mistet så mye plass i den offentlige debatten? Hvordan står det til med den ulikheten nå? Hvor mye plass skal vi bruke på folk som flytter til Lugano? Hvor viktig er den nasjonale selvfølelsen for et samfunns økonomiske suksess? Og hvor varmt kan det bli før bunaden må av?Alt dette og mer snakker jeg og Hannah Gitmark om i denne lettflytende episoden.

Unge er (visstnok) mer mentalt syke nå enn noen gang tidligere. Dette paradoksalt nok til tross for at de har blitt oppdratt av en generasjon foreldre som er mer opptatt av sine barns mentale velvære enn noen generasjon før dem. Hva skjer? Hvor mye mer deprimert og angstfylte er de enn tidligere? Hva er terapiens negative og positive roller i dette? Hva gjør vi galt som samfunn og som foreldre?Dette er - for å si det forsiktig - et av de viktigste spørsmålene vi har om fremtidens potensiale. Og jeg er heldig nok til å ha fått professor og forsker Leif Kennair på tråden for å snakke om det. Kennair har nettopp blitt intervjuet i to internasjonale storselgere fra Jonathan Haidt og Abigail Shrier. Vi kommer innom begge disse.

Krisen som vokser i Sudan er allerede alvorlig, og kan bli adskillig verre. Det er en slik sak som jeg visste nok om til å vite at det var mye jeg ikke visste. Og det er jeg neppe alene om. Så jeg ropte på Gunnar Sørbø ved Chr. Michelsens Institutt for å få fyllt opp noen av hullene.Det ble en interessant samtale. Vi gikk gjennom de trådene fra fortiden som er nødvendige å ha oversikt over for å forstå det som skjer nå. Vi snakket om hvem som er sterke hvor og hvorfor, hvilke ressurser det er kamp om, samt det regionale og internasjonale bildet. 

Her kommer en altfor kort episode med Linn Stalsberg, hvor vi to snakker om hennes bok Krig Er Forakt For Fred og tilhørende temaer. Den er altfor kort av tre årsaker: det er så altfor mye å snakke om; jeg brukte altfor mye tid på å være enig; Linn måtte på korøvelse.Det er et alvorlig tema dette. Det berører de største dynamikkene på verdenskartet. Selv har jeg alltid ønsket at fredsbevegelser skal fungere. Men har også alltid blitt stående igjen med en del spørsmål og usikkerheter som jeg aldri har fått gode svar på. En del slike svar blir også stående ubesvart igjen etter å ha lest denne boken. Men først litt skryt.

Bufdir har nettopp presentert noen nedslående tall for utbredelsen av æreskultur i Norge. Snart kommer også nye tall fra IMDi, og det er grunn til å frykte at de også er negative. Diverse handlingsplaner har blitt presentert om dette meget brennbare temaet, men det ser ikke ut til å virke. Vi tar en prat med Hadia Tajik og Sarah Gaulin. Begge har lang erfaring på temaet, og kommer til å bli viktige i diskusjonen om dette i årene som kommer. Hva er situasjonen, og hva bør gjøres med den?

Det er mange av samtalene våre som går over styr om dagen. Samtalen om dette temaet er så definitivt en av dem. Det florerer av beskyldninger, falske anklager, vranglesinger og stemplinger. Det er utmattende og lite fruktbart.Som en motgift hadde psyken min behov for fornuftig uenighet. Dette trodde jeg at jeg skulle klare å oppleve med Vebjørn Selbekk. Så jeg ropte, og han kom. Det er jeg veldig glad for. Om vi lykkes eller ikke kan dere dømme selv. 

Paragraf 9a fordeler makt i klasserommet på en måte som aldri har skjedd før. Børge Skåland har forsket på dette på OsloMet, og mener at paragrafen utgjør et stort problem for dagens lærere. Vi snakker om dette og det generelle voldsbildet i skolen. 

To reaksjonære herrer snakker tidsånden midt imot. Eventuelt: to smartinger sier det de fleste mener, men som ikke er så populært å mene for øyeblikket.Mye skjer i norsk skole om dagen. Elever sliter på nye måter, volden har økt skremmende, resultater stagnerer og lærere klager. Alt dette trass i tallrike nye initiativer, ordninger og reformer de siste årene. Mange foreldre og lærere har gode instinkter om hvordan ting bør være, men de har tidsånden imot seg. Selvfølgeligheter blir holdt inne, og samtaler føles trange. Men noe må vi gjøre. Noe har vi jo helt tydelig gjort galt. Spørsmålet er om svaret er å gjøre mer av det, eller om vi heller burde finne noen svar i fortiden. Jeg prater med tidligere lektor Morten Brattbakk om krav og ikkekrav, eksamensordninger, fraværsgrenser, frafall og fravær, kjønn og foreldre.

Selv jublet jeg da Arkitekturopprøret vokste seg stort og stygt. De tok for seg en problematikk som hadde irritert meg i flere år. Her forsøker jeg ikke engang å late som jeg er upartisk.Vi snakker om maktrelasjoner, indoktrinering, hva som er stygt og pent, hva "folk" trives i, Le Curbosier og hans vaklende politikk, Hitling og stygge anklager, hvordan oppnå det autentiske og det å vandre i en eikeskog. Det var skikkelig artig, og jeg håper det hjelper opprøret å vokse.(Bildet er av den forferdelige Plan Voisin, som var forslaget om å planere ut store deler av hjertet til Paris til fordel for marerittaktige styggblokker).

Økonomien vår rister litt i sammenføyningene. Det er uvanlig mye snakk om rentehevingene til Norges Bank gjør det de skal. Noen snakker om økonomi som sikkerhetspolitikk. Er det egentlig så viktig at vi har flagget ut produksjon? Er de siste bankkollapsene et tegn på en systemisk krise? Det er mye å snakke om. Olav Slettebø fra SSB er ikke en ideologisk drevet økonom, så han var veldig interessant å få en prat med. Vi snakker om usikkerheter og kunnskapshull, teorier og ideologer. Så får vi krysse fingrene og håpe på det beste. 

Ting skjer i Israel. En ny regjering stables sammen, med partier som foreløpig ikke har hatt statsmakt. Til og med gamle Israelvenner mener at dreiningen mot høyre er uholdbar. Hva skjer, hvorfor skjer det og hva slags konsekvenser vil det ha? Vi inviterer inn seniorforsker Jørgen Jensehaugen fra PRIO for å tegne og forklare.

På nytt er det bråk i Iran. Et av de få stedene i verden hvor bråk gjør oss håpefulle, er jeg og gjesten min enige om. Gjesten er Alexander Mousavi, og vi snakker om de forskjellige revolusjonene som har skjedd i Iran. Med størst vekt på den som foregår akkurat nå.Her er forøvrig en link til den lille filmsnutten jeg nevner i introen. Diktet treffer midt i blink for utviklingen akkurat nå, og er en inspirasjon. (1797) The low road - Marge Piercy - YouTube

I Norge er vi vant til å se på Tyskland som det ordnede og hardtarbeidende samfunnet hvor ting fungerer som det skal. Dette bildet er nå i ferd med å slå sprekker. Og Asbjørn Svarstad kan fra Berlin ikke gjøre annet enn å hjelpe til med å utvide de sprekkene. Jeg ringte i utgangspunktet ned til ham grunnet de nylig avslørte kupplanene som skulle føre Tyskland tilbake til å være et fyrstedømme. Men i samtalens gang kommer vi innom diverse andre problemer også. Jeg har heller aldri tatt opp en samtale som føles så mye som en prat over frokostbordet. Antageligvis mye fordi vi et par ganger kan høre Asbjørns sexy røst fade ut mens han går ut på det jeg bare kan gjette er kjøkkenet for hente det jeg bare kan gjette er kaffe. Men sånt trives jeg bra med. 

Det er et år siden Skribekk sist gjestet podden. Da hadde han utgitt bok om fallet til de tradisjonelle styringspartiene i Europa. Etter en litten oppsummering av året er vi enige om at boka om mulig er enda mer aktuell nå.Nå har han skrevet en tekst i Aftenposten med et viktig forslag om hvordan liberale og moderate krefter kan gjenvinne initiativet fra populistiske krefter. Det må lyttes adskillig mer, rett og slett. Han havner slik på linje med et voksende sett sentrumsnære tenkere av typen Yascha Mounk og Jonathan Haidt.Det ble igjen en fin prat hvor vi grubler over løst og fast rundt disse temaene.  Vi kommer innom Ungarn, Polen, Trumpistan, økonomiske trøbbels, provinsielle kosmopolitter, Goodhearts begrepspar og dyp usikkerhet i velgermasser.

Nytt valg, nye spørsmål.Valget i Brasil ble litt mer av en knivsegg enn de flest ventet seg. Men det gikk bra til slutt (for oss som heiet på Lula). Benedicte Bull kommer for å prate om det hele. Vi snakker om hvordan vi kan oppsummere Bolsonaros tid ved makta, hva man kan vente seg av Lula, hvorfor folk stemmer på Bolsonaro og hvorfor de ikke stemmer på Lula, hvordan dette påvirker andre land i nærheten, samt hva en ensidig dekning gjør med vår evne til å forstå andre land enn vårt eget. Det ble (som forventet) en fin samtale.  

Italienerne har nettopp valgt frem en regjeringskoalisjon som ligger langt til høyre i politikken. Noen overskrifter er røde og i bold når de skal beskrive det som har skjedd. Ordet "fascisme" kan av og til sees. Hvor ille er dette resultatet? Hvor kommer det nye, store partiet fra? Hvem er Giorgia Meloni, den nye statsministeren? Og hvem er det som har valgt henne frem? Jeg slår på Skypelinja til Roma og spør Elisabetta Cassina Wolf - førsteamanuensis tilknyttet C-REX og forfatteren av boka "Nasjonalisme og høyreradikalisme i europa" - om å oppklare litt mer enn overskriftene klarer.

Filosof Einar Øverenget bruker Hanna Arendts tanker til å beskrive hvordan vår bruk av sosiale medier stenger for individets frihet og loser oss inn i intolerante grupper. Vi snakker blant om ytringsfrihet, totalitære systemer og inflasjon i ordbruk. Og jeg må innrømme skyld ved et par anledninger. 

Hva skjer med maten vår? Og hva skjer med globaliseringen? Det er ikke så lenge siden Smedshaug var her sist. Men temaene han jobber med kan knapt være viktigere, og ting har skjedd siden sist. Vi snakker tilgang til mat, produksjonsproblemer, klimapåvirkninger og priser. Så glir vi over i ideologiske motsetning og globaliseringens tilstand. Det er sånn en podcastepisode skal være. Ifølge verten, da. 

Kjernefysiker Sunniva Rose svinger innom med sin podcastopptreden nummer 6938. Vi begynner lett med en Darwin Award og et atomtoalett. Men alvoret kommer fort.  Vi snakker ulykker av ymse slag, strålingsskader og overdrivelser, klimabekymring og bommerter. Konklusjonen er at vi ikke klarer oss uten kjernekraft, og at risikovurderingen egentlig bør være ganske enkel. 

Det har vært gnisninger på grensen mellom Serbia og Kosovo i det siste. Hvorfor nå? Hvor farlig er det? Hva skjer om det virkelig smeller? Jeg kontaktet Agendas Sylo Taraku, som dukket opp på kort varsel for å forklare.Om du synes episoden avsluttes litt brått, så er det riktig. Vi snakket om en del uplanlagte ting også. Men det ble litt vel rotete, selv for denne podcasten. Men Sylo kommer tilbake igjen. Med ham er det mye interessant å prate om.

Insektene våre forsvinner. Det er det ingen tvil om, er det vel? Det er noe litt apokalyptisk over det. Men hvor stort er problemet? Hva kommer det av? Hva kan gjøres? Etter at jeg skrev om dette på Facebook sist, dukket biolog Erik Tunstad opp etter få minutter. Dette er noe han brenner for, og han har en bok om problemet på vei ut.

Ja, boka som kommer i august heter De Korrekte. Og alle som er interessert i politikk og samfunn kan tenke seg hva det gjelder. Vi snakker om kulturkrig, det gode og det dårlige ved dagens aktivisme, kanselleringskultur (ja, den finnes), hvem som tar skade av hva, hvordan liberale verdier trues og en del annet. Og så er det et tema vi på Franks ønske styrer litt unna.  

Denne episoden virker nærmest som en advarsel. Kina er kanskje det viktigste landet i klodens fremtid. De er store, og kommer til å bli større på det meste. Hvordan ligger de an? Hvordan behandler de nabolaget sitt? Hva kommer de til å gjøre fremover? Vi er på vei inn i en ny situasjon i internasjonale relasjoner, og det er viktig at vi har et realistisk bilde av nasjonen og de som styrer det. Dette er Færøvik klinkende klar på.

John Færseth er Ukrainakjenner og konspirasjonsekspert. Og har antageligvis norsk samfunnsdebatts mest elegante ansiktshår, uten at det betyr noe særlig :-) . Vi har en god prat om Alexander Dugin, Putin, Ukraina og de delene av norsk politikk som ikke klarer å kvitte seg med ideen om at alt - absolutt alt - handler om sleipe amerikanske synder. 

Vi har hatt en stygg start på året hva partnerdrap angår.  Så Vibeke K. Ottesen kom innom mens hun er i Oslo for å fortelle om sin forskning på området. I tillegg snakker vi en del om evolusjonspsykologi og den merkelige motstanden denne disiplinen får.Dette var en av de mest interessante samtalene jeg har hatt på podden. Det er mulig den kommer til å irritere en del folk. Men det er det jammen verdt.

En tidvis noe forsiktig samtale om transdebatten med Brita, men med litt rumling underveis. Det er jo sånn de samtalene egentlig bør være. Forsiktige. I motsetning til hvordan de vanligvis foregår. Og om du lurer, så er det en hund i studio. Og det er en bittelitten overraskelse helt på slutten. (Beklager kvaliteten på det bildet. Det måtte bare brukes).