POPULARITY
Trumps tullar sände chockvågor genom världen. Är globaliseringen över? Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Globalisering har flera betydelser. Det kan syfta på internationell handel, nyliberal ideolog med minimal stat och frihandeln som ideal, en gränslös värld där kultur inte är bunden till en plats och en kommunikationsteknologi som krymper världen. Globaliseringen har en lång historia och har förändrats över tid. På vilket sätt har dagens globalisering påverkat oss som människor och vår syn på världen?Förespråkarna för globaliseringen lyfter fram att frihandel och marknadsekonomi har lett till att världsfattigdomen har sjunkit, valfriheten och välståndet ökat. Historiskt har kritiken mot globaliseringen varit starkast från vänster som pekat på hur globaliseringen ökat klyftorna, förstört miljön och inte främjat mänskliga rättigheter. Idag hörs kritiken mest från den konservativa högern som vill skydda det egna landets industri och pekar på problem med invandring. Det har skett en omsvängning mot ekonomisk nationalism. Vilken är den nya tidsandan som kommer med den?Medverkande: Lars Magnusson, professor i ekonomisk historia vid Uppsala universitet och Lisa Dellmuth, professor i internationella relationer Stockholms universitet.Programledare: Cecilia Strömberg WallinProducent: Marie LiljedahlVeckans tips:TV-serie:Wolf Hall - som bygger på författaren Hilary Mantels böckerSamtal och möten genom konst: Carola Grahn: Moderna Museet och Liljevalchs konsthallVerket: Horizon of Me(aning)
Donald Trump sê dat hy wil weet waar sy pakke klere vandaan kom en wanneer mense terug verlang ʼn tyd van goedkoop, hoë kwaliteit klere wat in jou eie land gemaak is, is daar vinnig steun vir tariewe op invoere. Alex Tabarrok het ʼn goeie antwoord hierop geskryf op die Marginal Revolution blog.Hierdie episode word ondersteun deur Codera Analytics.
Vandaag bespreken we het boek Gelijkheid van Thomas Piketty en Michael Sandel. Ondertitel: Wat het is en waarom het er toe doet Klein boek - 150 pagina's - twee experts op het gebied van gelijkheid in de maatschappij, een met Europese visie ander met Amerikaanse visie. Eerder bespraken we De tirannie van verdienste van Sandel. https://decideforimpact.com/tirannie-van-verdienste-boekencast-afl-77/ Voorwoord Tom ‘S Jongers - Armoede uitgelegd aan mensen met geld https://decideforimpact.com/armoede-uitgelegd-aan-mensen-met-geld-boekencast-afl-105/ Het is een fijn boek, de transcriptie van een gesprek tussen Piketty en Sandel op 20 mei 2024 aan de Paris School of Economics - waar Piketty professor is. Het leest fijn en gaf mij veel inzichten in korte tijd. Ik ben een groot fan van dit boek omdat het gelijkheid aan veel meer mensen kan uitleggen in begrijpelijke taal, al is er nog ruimte voor verbetering. Zoals ik zelf voor sociale én ecologische gelijkheid ga. Het gesprek lijkt zich te concentreren op gelijkheid in de Westerse omgeving, waarbij de kapitalistische economie een belangrijke rol blijft spelen. Het boek heeft negen hoofdstukken Voorwoord Tim ‘s Jongers 1 Waarom moeten we ons zorgen maken over gelijkheid? 2 Zou geld minder belangrijk moeten zijn? 3 De morele grenzen van markten 4 Globalisering en populisme 5 Meritocratie 6 Lotingen: zouden ze een rol moeten spelen bij de toelating tot universiteiten en de selectie van parlementaire vertegenwoordigers? 7 Belastingheffing, solidariteit en gemeenschap 8 Grenzen, migratie en klimaatverandering 9 De toekomst van links: identiteit en economie Nawoord Voorwoord Tim ‘s Jongers Tim onderschrijft uiteraard de visie van Sandel en Piketty, sterker nog hij ziet ze als gidsen op het pad van de radicale wending. OF het wachten op de hooivorken. Tim noemt alvast twee ideeën voor deze radicale wending, limitarisme (boek van Robeyns) en belastingen op erfenissen. 1 Waarom moeten we ons zorgen maken over gelijkheid? In Europa rijkste 10 procent bezit meer dan 50% van totale vermogen. Al is de lange langetermijntrend richting meer gelijkheid. Drie redenen waarom ongelijkheid een probleem is: universele toegang tot basisvoorzieningen, politieke gelijkheid (inspraak, invloed, macht en participatie) en waardigheid. Liberté, égalité et fraternité ofwel Vrijheid, gelijkheid en broederschap. Als je als rijkere tijd van anderen kunt kopen, dan schept dat sociale afstand. Piketty benoemt de Noord-Zuid-dimensie - de welvaart in het Noorden heeft kunnen groeien door de exploitatie van natuurlijk en menselijke hulpbronnen uit het Zuiden. 2 Zou geld minder belangrijk moeten zijn? Sandel drie aspecten om ongelijkheid tegen te gaan: progressievere belastingheffing, een uitbreiding van de welvaartsstaat en successiebelasting (erfenis voor iedereen). Als burgers hun krachten bundelen kunnen ze voor verandering zorgen. Participatief en democratisch socialisme. Decommodificatie om inkomens en vermogensongelijkheid irrelevant te maken (99 procent). Het monetaire component van het inkomen is 1 procent van het nationaal inkomen. Een sociale staat (ipv welvaartsstaat) mogelijk gemaakt door opkomst van vakbonden, socialezekerheidsfondsen, en sociale bijdragen. De salaris en inkomenskloof drastisch verminderen. 3 De morele grenzen van markten 4 Globalisering en populisme 5 Meritocratie Het is niet ‘jouw' geld. 6 Lotingen: zouden ze een rol moeten spelen bij de toelating tot universiteiten en de selectie van parlementaire vertegenwoordigers? 7 Belastingheffing, solidariteit en gemeenschap publieke dienstverlening met publieke middelen verbeteren 8 Grenzen, migratie en klimaatverandering 9 De toekomst van links: identiteit en economie Immigratie een kwestie die ons dwingt om te kijken naar het morele belang van nationale grenzen, en het morele belang van landen.
We gaan veel geld betalen voor de tarievenoorlog waar Donald Trump mee dreigt. Wat betekent dit voor onze globale economie? Springen de Chinezen in een vacuüm nu Europa en de VS met elkaar ruziën? Of wordt dit werkelijk de Golden Age van de Amerikanen nu ze de havens in China snel opkopen? Jort Kelder vraagt het prof. dr. Bastiaan van Apeldoorn, politicoloog en gespecialiseerd in Global Political Economy and Geopolitics, verbonden aan de VU. Opiniestuk van Van Apeldoorn in de Volkskrant: https://www.volkskrant.nl/columns-opinie/opinie-laat-de-eu-vooral-vasthouden-aan-wat-donald-trump-afbreekt~bc4f84bf/ Video van New York Times over Trump en zijn chaos: https://www.tiktok.com/@nytopinion/video/7467635373808651551?_r=1&_t=ZN-8uTu1PzKOxS
Rogier, Jelle en Ad bespreken het nieuws van de week. Kijk op 29 december naar onze eindejaarsuitzending: https://www.youtube.com/live/zM64Ei9qUDM -- Steun De Nieuwe Wereld en doe mee aan onze eindejaarsactie: http://gofundme.com/dnw2024. Liever direct overmaken? Maak dan uw gift over naar NL61 RABO 0357 5828 61 t.n.v. Stichting De Nieuwe Wereld. Patroon worden kan op http://www.petjeaf.com/denieuwewereld. -- Bronnen en links bij deze uitzending: - Ad over metafysische woede: https://www.youtube.com/watch?v=la0CFQ_Yfds- Marlies in gesprek met Beatrijs Smulders: https://www.youtube.com/watch?v=SK7HYfDU2OA- De tweet van Vivek Ramaswamy: https://x.com/vivekgramaswamy/status/1872312139945234507- Bestel de boeken van Byung-Chul Han hier: https://www.uitgeverijtenhave.nl/auteur/byung-chul-han/- Ad in gesprek met Willem Middelkoop: https://www.youtube.com/watch?v=UZm-B2DYAKE -- 0:00 Introductie 3:30 Aanslag op kerstmarkt in Maagdenburg 19:30 Racisme, AfD en remigratie 36:06 Is het westen decadent? 49:02 Moraal en geschiedenis 53:27 Kersttoespraak koning 1:09:20 Gebrek aan eigen kweek 1:17:20 Globalisering versus nationalisering 1:29:40 Schaduwvloot Baltische zee en oorlog in Oekraïne 1:37:45 "Enorme omslag in 2025" 1:43:20 Inflatie en huizenmarkt 1:47:10 Afronding -- De Nieuwe Wereld TV is een platform dat mensen uit verschillende disciplines bij elkaar brengt om na te denken over grote veranderingen die op komst zijn door een combinatie van snelle technologische ontwikkelingen en globalisering. Het is een initiatief van filosoof Ad Verbrugge in samenwerking met anchors Jelle van Baardewijk en Marlies Dekkers. De Nieuwe Wereld TV wordt gemaakt in samenwerking met de Filosofische School Nederland. Onze website: https://denieuwewereld.tv/ DNW heeft ook een Substack. Meld je hier aan: https://denieuwewereld.substack.com/
STHL(M)-podden gästas av Benjamin Dousa, nu i sin nya roll som bistånds- och utrikeshandelsminister! Vi snackar om hans väg tillbaka till politiken, varför svensk biståndspolitik måste vässas och hur Sverige kan stärka sin globala position. Benjamin bjuder också på tankar om att balansera småbarnsliv med ministervardag och hur uppväxten i Husby och Kista gjort honom till den ledare han är idag. Ett avsnitt fyllt med politik, personliga insikter och framtidens stora frågor! Om du vill följa oss på sociala medier finns vi på Instagram, Facebook, X och TikTok Om du vill komma i kontakt med oss kan du mejla oss på stockholm@moderaterna.se. Ämne: Politik, Ledarskap, Bistånd, Vardag, Reform, Globalisering, Framtid, Ekonomi, Socialdemokraterna
Det er ikke hvert år det kommer ut en ny HR-bok, og når det attpåtil er en lettlest og svært aktuell bok som tar for seg HR i det norske landskapet, da er den vel verdt å omtale på HR-podden. Her har vi fått besøk av forfatter Karen Modesta Olsen, professor på NHH, som både forsker og underviser innenfor HR-feltet. I episoden dukker vi ned i alt fra den norske arbeidslivsmodellen og hva dette betyr for HR-arbeidet, til hva som er trender i tiden.Du får høre om temaer som Globalisering og HR-arbeidet i internasjonale virksomheterHybrid arbeidslivBærekraftig HRDigitalisering og hvordan dette påvirker HR-hverdagen Boken finner du i en rekke av landets bokhandler og nettbutikker, for eksempel her: https://www.akademika.no/okonomi-administrasjon-og-ledelse/hr-i-den-norske-arbeidslivsmodellen/9788202791452
Die NWU ken hierdie week ʼn ere-doktorsgraad in afrigtingswetenskap toe aan die Springbok afrigter Rassie Erasmus. Ek gesels oor lesse wat ons by Rassie en die Springbokke kan leer. Vandag wil ek praat oor globalisering. Hierdie episode word ondersteun deur die NWU Sakeskool.
In deze aflevering gaat Robert Snijder van Wissenkerke in gesprek met filosoof Jelle van Baardewijk. Jelle geeft college aan de Hogeschool Rotterdam en de Vrije Universiteit Amsterdam en is één van de vaste gezichten van de podcast de Nieuwe Wereld. Thema van het gesprek is vertrouwen en wantrouwen. Het vertrouwen in de politiek is de afgelopen 10 jaar alsmaar verder gedaald en slaat zelfs om in wantrouwen. Hoe ontstaat vertrouwen en/of wantrouwen? Vertrouwen we elkaar überhaupt nog wel in een tijd van individualisering, globalisering en toenemende censuur? Volgens Jelle ligt er ook een verantwoordelijkheid bij de burger, men moet zich organiseren en met een gedegen verhaal komen om een tegenwicht te bieden. Anders komen we op een moment dat de wal het schip keert. Op het einde hebben Robert en Jelle het ook nog over het vertrouwen dat mensen in goud stellen en de risico's van digitaal geld. Timestamps: 00:00 Intro 01:55 Wantrouwen in de politiek 05:55 Zelfvertrouwen en zelfredzaamheid 11:50 Zesjesmentaliteit Middelmatigheid 18:55 Wetenschappelijke waarheid? 24:53 Wantrouwen politiek 2 29:47 Goed burgerschap 38:07 Onvermogen overheid 41:25 Nepnieuws 44:07 Gevolgen globalisering 54:01 Cash en gevaar digitaal geld 01:02:09 Vertrouwen verstevigen 01:04:20 Goud 01:07:38 Outro Overweegt u om goud en zilver aan te kopen? Dat kan via de volgende website: https://bit.ly/3xxy4sY Twitter: @Hollandgold: / hollandgold @paulbuitink: / paulbuitink @jorisbeemsterb: / jorisbeemsterb1 @SvenKuijpers: / svenkuijpers Let op: Holland Gold vindt het belangrijk dat iedereen vrijuit kan spreken. Wij willen u er graag op attenderen dat de uitspraken die worden gedaan door de geïnterviewde niet persé betekenen dat Holland Gold hier achter staat. Alle uitspraken zijn gedaan op persoonlijke titel door de geïnterviewde en dragen zo bij aan een breed, kleurrijk en voor de kijker interessant beeld van de onderwerpen. Zo willen en kunnen wij u een transparante bijdrage en een zo volledig mogelijk inzicht geven in de economische marktontwikkelingen. Al onze video's zijn er enkel op gericht u te informeren. De informatie en data die we presenteren kunnen verouderd zijn bij het bekijken van onze video's. Onze video's zijn geen financieel advies. U alleen kunt bepalen hoe het beste uw vermogen kunt beleggen. U draagt zelf de risico's van uw keuzes. Bekijk onze website: https://www.hollandgold.nl
Europa geloofde de afgelopen decennia zo erg in de globalisering dat het de eigen industrie heeft verwaarloosd. We zijn daardoor te afhankelijk geworden van grote Aziatische en Amerikaanse techbedrijven, vertelt verslaggever Juurd Eijsvoogel. Hoe kan Europa zijn industriële autonomie weer terugveroveren?Gast: Juurd EijsvoogelPresentatie: Egbert KalseRedactie: Alegria Ioannidis & Esmee DirksMontage: Marco RaaphorstCoördinatie: Henk Ruigrok van der WervenLees ook: Is Europa gedoemd tot afhankelijkheid?Heeft u vragen, suggesties of ideeën over onze journalistiek? Mail dan naar onze ombudsman via ombudsman@nrc.nl.Zie het privacybeleid op https://art19.com/privacy en de privacyverklaring van Californië op https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info.
Dagens erhvervsoverblik: Lars Løkke rejser til Kina og skal lægge en ny samarbejdsstrategi. Bødskov og regeringen nedsætter et forum der skal rådgive om globalisering. Unge kvindelige akademikere ansættes oftere midlertidigt. Nvidia tager nyt, stort kurshop. Vært: Lasse Ladefoged (lala@borsen.dk)
Har globaliseringen vänt? Och finns det någon vinnare på det? Fredrik Sjöholm är professor och VD vid Institutet för näringslivsforskning (IFN) där han tidigare var chef för forskningsprogrammet om globalisering och företagande. Fredrik har hela sin karriär forskat på globalisering och dess effekter på företagande, tillväxt och sysselsättning.
I Ugens Kraniebrud får du de bedste kraniebrudstykker, der er blevet sendt i ugens løb. I søndagens program undersøger vi, om verden bliver mindre globaliseret i disse år - og hvilken betydning det kan have for fred og samhandel. Så hører vi, hvordan festivalen er som sit eget mikrokosmos og hvad dit festivalarmbånd siger om dig. Medvirkende: Martin Husted & Michael Eigtved. Vært: Julie HarboeSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Veckans gäst i Techrekpodden är Daniel Eisenberg, Head of Expansion på Deel, ett av de snabbast växande SaaS-företagen i världen. Deel är en HR-plattform för globala team, som hjälper företag att förenkla alla aspekter av att anställa utomlands. Daniel var Deels första anställda i Norden, och vi får höra hur det är att vara en del av den otroliga tillväxtresan företaget är på. Daniel tar oss även med på en djupdykning i ämnet globalisering och distansarbete som Deel verkligen förespråkar, och delar med sig av sina tankar om hur man bygger en stark företagskultur på distans. Avslutningsvis får vi några spaningar från Nairobi där Daniel arbetar från just nu. Är ditt företag i behov av IT-rekrytering, eller vill du tipsa om en gäst? Hör av dig till cj@ants.se eller läs mer om hur vi arbetar på ants.se Prenumerera på vårt nyhetsbrev.
Globalisering og frihandel er i politisk modvind, men er det berettiget? Christian Bjørnskov er professor ved Aarhus Universitet og medlem af CEPOS' bestyrelse. De diskuterer effekterne af frihandel på velstand og livskvalitet for borgerne. De diskuterer også, at frihandel bidrager til at skabe fred, samt hvordan det påvirker samfundets institutioner og borgernes normer og værdier. Endelig diskuterer de, hvordan Danmark og EU bør håndtere nye protektionistiske tiltag, fx Inflation Reduction Act fra USA, samt geopolitiske ønsker om ikke at være afhængig af Kina, chips fra Taiwan, usikre forsyningskæder (Covid-19) osv.Podcasten indledes med en kort drøftelse af meritterne ved at anvende nødret og undtagelsestilstand ved katastrofer. Det sker i anledning af, at Christian netop har modtaget Duncan Black prisen for bedst akademiske paper i det prestigiøse videnskabelige tidsskrift Public Choice.Optaget den 20. marts 2023Kontakt til podcastvært: martin@cepos.dkLinks.Link til vindere af Duncan Black prisenhttps://publicchoicesociety.org/awardsLink til artikel med Friédréc Bastiathttps://fee.org/resources/that-which-is-seen-and-that-which-is-not-seen
De inflatie is nog steeds veel te hoog, zegt ECB-president Christine Lagarde op het World Economic Forum in Davos. En: de wereld is een proces van ‘geo-economische fragmentatie'. Volgens economen van het Internationaal Monetair Fonds (IMF) kan dat de globalisering deels terugdraaien. Dat en meer bespreken we in het economenpanel van BNR Zakendoen. Panelleden Presentator Thomas van Zijl gaat in gesprek met het economenpanel, dat deze keer bestaat uit: -Menno Middeldorp, hoofd RaboResearch; -Marijn Jongsma, redacteur macro-economie bij het FD. Abonneer je op de Podcast Ga naar de pagina van het economenpanel en abonneer je op de podcast, ook te beluisteren via Apple Podcast, Spotify en elke maandag live om 13:00 uur in BNR Zakendoen. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Historicus Koert Debeuf noemt Brussel in A La Carte een "globaliserende stad en een voorbeeld voor andere multiculturele steden." Brussel gaat daarmee tegen de hedendaagse trend in die de globalisering terugdraait. Debeuf beschrijft die trend naar "minder globalisering en meer tribalisme" in zijn nieuwe boek 'Waarom dit niet de laatste oorlog is'."Globalisering heeft zeker haar negatieve kanten, leidt tot botsingen, zelfs rellen," zegt Debeuf, "maar ook tot de botsing van ideeën, nieuwe stromingen en tot de bruisende stad die Brussel vandaag is."Debeuf is er graag bij wanneer het ergens in de wereld brandt. Zo was hij in 2011 en tijdens 2012 tijdens de Arabische Lente aanwezig op het Tahrirplein. De auteur, in een vorig leven nog woordvoerder van premier Guy Verhofstadt geweest, verklaart oorlogsvoering en revoluties vanuit de psychologie van landen en met name het historische ressentiment dat zij soms honderd jaar meedragen.Debeuf onthult in zijn boek ook de Europese arrogantie in de wereld: "In Afrika circuleert de boutade dat je van de Chinezen een ziekenhuis krijgt en van de Europeanen een les in democratie en mensenrechten."
Egypts Ambassadør Amr Ramadan: Globalisering eller Deglobalisering? Ambassadøren av Den arabiske republikken Egypt til Norge og Island, H.E. Amr Ramadan, deler viktige perspektiver og erfaringer med hensyn til de store spørsmålene om Globalisering, Deglobalisering, Regionalisering eller Integrering i denne høyinteressante samtalen med Pastor Jan-Aage Torp. Se denne episoden på TV Visjon Norge mandag 14. november kl 19:00.
Abortmotståndarna i USA jublade efter Högsta domstolens beslut i somras, och nu hoppas de på ännu strängare lagar. Men kan abortfrågan i själva verket leda till en framgångsvåg för Demokraterna i kongressvalet? Efter ett metodisk och tålmodigt arbete kunde abortmotståndarna i USA i somras skörda sin största seger när Högsta domstolen rev upp domslutet Roe v Wade. Flera amerikanska delstater har nu infört omfattande begränsningar i aborträtten och en tredjedel av alla amerikanska kvinnor har nu inte längre rätt att göra abort där de bor.Sveriges Radios USA-korrespondent Cecilia Khavar reser runt och träffar desperata kvinnor som nu tvingas resa långt för att kunna få en abort. Hon pratar också med abolitionisterna, de mest extrema abortmotståndarna. De är inte nöjda med den lagstiftning som nu finns och vill istället att både abortläkare och kvinnor som genomgår abort ska kunna dömas för mord.Men samtidig som abortmotståndarna känner sig stärkta av sina segrar så växer också motståndet mot dem. Robin Olin intervjuar Carol Downer som var en av pionjärerna i de underjordiska abortnätverk som fanns för över 50 år sedan. David Rasmusson tar kontakt med dagens motståndsrörelse som har har andra förutsättningar. Globalisering, internet och abortpiller har förenklat motståndet.Samtidigt som många delstater i USA infört hårda abortlagar har grannlandet i söder, Mexiko, gått åt andra hållet. Abort är nu lagligt i Mexiko och Lotten Collin intervjuar Verónica Cruz från organisationen Las Libres som nu hjälper kvinnor från USA till Mexiko för att kunna göra abort.Inför det stundande mellanårsvalet i USA har abort seglat upp som en viktig politisk fråga, och många tror att det kan gynna Demokraterna. Ledande republikaner börjar nu distansera sig från de mer extrema abortmotståndarna av rädsla för att förlora valet. Cecilia Khavar träffar Paul Waggoner ledamot i Kansas representanthus, en långvarig abortmotståndare som sponsras av olika pro life-grupper men som nu har svårare att svara på frågor om abort.Programledare: Robin Olin robin.olin@sr.seReportrar: Cecilia Khavar, Lotten Collin,Tekniker: Maria Bergström, Emilia Martin, Matilda ErikssonProducent: David Rasmusson david.rasmusson@sr.se
Ad Verbrugge in gesprek met Pancras Pouw, oprichter en voorzitter van Be United en bestuurslid van Coronaclaim.nl, over het coronabeleid en de heikele positie van het MKB. “Globalisering is de doodsteek voor het MKB over de hele wereld.”
Hva skjer med maten vår? Og hva skjer med globaliseringen? Det er ikke så lenge siden Smedshaug var her sist. Men temaene han jobber med kan knapt være viktigere, og ting har skjedd siden sist. Vi snakker tilgang til mat, produksjonsproblemer, klimapåvirkninger og priser. Så glir vi over i ideologiske motsetning og globaliseringens tilstand. Det er sånn en podcastepisode skal være. Ifølge verten, da.
Klima og globalisering Globalisering og klimaforandringer er analoge med de processer, der sker i vor egen organisme, fordi jordkloden ligesom os også er et levende væsen under udvikling. Klimaforandringer, økonomiske og politiske kriser er udtryk for jordklodens viljeføring og bevidsthedsudvikling. The post #OT259. Spørgetime om klima og globalisering appeared first on Ole Therkelsen.
Klima og globalisering Globalisering og klimaforandringer er analoge med de processer, der sker i vor egen organisme, fordi jordkloden ligesom os også er et levende væsen under udvikling. Klimaforandringer, økonomiske og politiske kriser er udtryk for jordklodens viljeføring og bevidsthedsudvikling. The post #OT259. Spørgetime om klima og globalisering appeared first on Ole Therkelsen.
Globalisering verweefde de wereld met elkaar. Maar bij sommige infrastructuur en producten willen landen meer de regie in eigen hand houden. Voornamelijk in het digitale domein. Denk aan de uitrol van 5G. Willen we de Chinezen daar wel bij betrekken? En willen we echt volledig afhankelijk blijven van de Amerikaanse big techbedrijven? Het antwoordt daarop luidt steeds vaker nee. Nederland en Europa willen strategisch autonoom worden binnen het cyberdomein. Maar over welke technieken en infrastructuur hebben we het dan precies? En hoe bereik je die strategische autonomie? Dat ga je horen in deze aflevering van De Strateeg: - Michel Rademaker, mede-oprichter en adjunct-directeur van het Den Haag Centrum voor Strategische Studies. - Lars van Willigen, beleidscoördinator kennis en innovatie op het gebied van cybersecurity bij het ministerie van Economische Zaken en Klimaat. Luister ook | Hoe lang zijn onze staatsgeheimen nog veilig? Over deze podcast De Strateeg is een podcast van BNR in samenwerking met het Den Haag Centrum voor Strategische Studies (HCSS). Abonneer je via bnr.nl/destrateeg om geen enkele aflevering te missen. Host: Paul van Liempt Redactie: Michaël Roele Tips, vragen of andere opmerkingen over De Strateeg? Stuur dan een mailtje naar roele@bnr.nl.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Maarten van Rossem en Tom Jessen bespreken globalisering. Speciale podcast voor het symposium Dag van de Globalisering van het CBS, het Centraal Bureau voor de Statistiek.
Vilka möjligheter finns för oss i Sverige om vårt entreprenörskap skapar en mer inkluderande globalisering? Anna Hallberg vrider upp framtidstron!
Denise Pellinkhof interviewt Twan Houben. Hij is trendwatcher, strateeg en directieadviseur. Hij vindt, vanuit zijn rol als strategisch adviseur en trendwatcher voor bedrijven, geopolitiek van groot belang. De huidige geopolitiek wordt hoofdzakelijk gedreven door globalisering. In de vorige video gingen we in op de effecten van globalisering van 1944 tot 2022 op de wereld. In deze video gaan we in op de effecten van globalisering, specifiek van Nederland. Hoe is het ontstaan, hoe heeft het zich ontwikkeld, wat kunnen we verwachten en wat had er anders gemoeten? Twan geeft ook antwoord op de vraag: is er nog hoop en wat is er nu nodig? --- Deze video is geproduceerd door Café Weltschmerz. Café Weltschmerz gelooft in de kracht van het gesprek en zendt interviews uit over actuele maatschappelijke thema's. Wij bieden een hoogwaardig alternatief voor de mainstream media. Café Weltschmerz is onafhankelijk en niet verbonden aan politieke, religieuze of commerciële partijen. Waardeer je onze video's? Help ons in de strijd naar een eerlijker Nederland, vrij van censuur en Steun Café Weltschmerz en word Stamgast! https://cafeweltschmerz.nl/register/ Wil je onze nieuwsbrief ontvangen in je mailbox? https://cafeweltschmerz.nl/nieuwsbrief/ Wil je op de hoogte worden gebracht van onze nieuwe video's? Klik hierboven dan op Abonneren!
Denise Pellinkhof interviewt Twan Houben. Hij is trendwatcher, strateeg en directieadviseur. Hij vindt, vanuit zijn rol als strategisch adviseur en trendwatcher voor bedrijven, geopolitiek van groot belang. De huidige geopolitiek wordt hoofdzakelijk gedreven door globalisering. In dit gesprek gaan we in op de effecten van globalisering van 1944 tot 2022 op de wereld. Hoe is het ontstaan, hoe heeft het zich ontwikkeld, wat kunnen we verwachten en wat had er anders gemoeten? In de volgende video gaan wij in op de effecten van globalisering, specifiek op Nederland. --- Deze video is geproduceerd door Café Weltschmerz. Café Weltschmerz gelooft in de kracht van het gesprek en zendt interviews uit over actuele maatschappelijke thema's. Wij bieden een hoogwaardig alternatief voor de mainstream media. Café Weltschmerz is onafhankelijk en niet verbonden aan politieke, religieuze of commerciële partijen. Waardeer je onze video's? Help ons in de strijd naar een eerlijker Nederland, vrij van censuur en Steun Café Weltschmerz en word Stamgast! https://cafeweltschmerz.nl/register/ Wil je onze nieuwsbrief ontvangen in je mailbox? https://cafeweltschmerz.nl/nieuwsbrief/ Wil je op de hoogte worden gebracht van onze nieuwe video's? Klik hierboven dan op Abonneren!
Ad Verbrugge in gesprek met Ad Nederlof (VANAD Group) en Pancras Pouw (B-united) over de invloed van digitalisering op de retail.
Handeln och globaliseringen fick sig en rejäl törn under slutet av 2010-talet och i stället för att resa sig som en fågel Fenix ur askan i elden blev inledningen av 2020-talet ännu värre, med en krasch närapå ner till nollpunkten för allt vad export- och import av varor mellan länder innebar. Flera bedömare och agitatorer på de politiska kanterna var inte sena med att förklara globaliseringen färdig för altaret när pandemins lieman satte världsekonomin i ett skruvstäd. Vad vet vi egentligen om globaliseringens skick - vad händer om handeln får en permanent låsning? Är globala handelskrig och isolation något nytt eller är det en välbekant utveckling vi nu går till mötes och som vi kan prognosticera efter? Det här är FollowTheMoney, en podcast om makt, storfinans och börsen av och med programledare Martin Nilsson och utrikesredaktör Joakim Rönning.
The future of EU - a democratic federation?Podcast with Yanis Varoufakis, economist, best-selling author and former Minister of Finance in Greece Yanis Varoufakis is a self-proclaimed ‘Europeanist’, who believes the EU is moving in the wrong direction. With the introduction of the single currency - the euro - we should have turned the EU into a democratic federal institution, if you ask the passionate economist and former finance minister of Greece. Yanis has many ideas on how to unleash the potential of Europe - including a minimum level of healthcare services, corporate tax and a new digital tax. He is also concerned by perceived decrease in collaboration and coherence across the EU. Tune in to hear how a 2000 EUR check from the European Central Bank to all EU citizens might do the trick. Yanis Varoufakis is a Greek economist, best-selling author and politician. He led the negotiations with the EU creditors during Greece’s debt crisis in 2015 and founded DiEM25 – Europe’s first transnational pan-European movement - in 2018.Host: Peter Mogensen, CEO of the Danish think tank, Kraka.Guests: Yanis Varoufakis, former Minister for Finance in Greece and Anders Dons, Nordic CEO of Deloitte
De industriële revolutie luidde een nieuw tijdperk in. Op dit moment zitten we, aldus Bob de Wit, opnieuw in een transitie: op weg naar een digitale samenleving. Hoort bij deze nieuwe samenleving ook een nieuwe overheidsstructuur? Een nieuwe aflevering van podcast de Boekenpraktijk.Bob de Wit is als hoogleraar Strategie verbonden aan de Neyenrode Business Universiteit, hij ziet zichtzelf als academisch visionair en geeft in zijn boek Society 4.0 een blik in de toekomst. Een interessante toekomst waarin kunstmatige intelligentie nog geavanceerder wordt, mensen een IQ van 300 kunnen hebben en er in de nieuwe maatschappij geen plaats meer is voor de factor arbeid.'We schaffen de regering af, maar niet de democratie. Want we nemen besluiten op twee niveaus: op wereldschaal en op regionale schaal.' Volgens de Wit bestaan landen alleen door de structureren die nodig waren voor de industriële samenleving, daarna is besluitvorming omhoog (denk aan Europa en de wereld) en omlaag (denk regio's) gegaan. Die landen zijn niet meer nodig. Tegelijkertijd zijn op wereldniveau de monopolisten (Google, Facebook) een bedreiging voor de democratie. Daar moet ook op wereldniveau een oplossing voor gezocht worden. Globalisering is een belangrijk onderdeel van de nabije toekomst.De Wit zet naast global ook local. Want regionaal kunnen we zelfvoorzienend zijn. Trudy Huisman is voorzitter van de Economic Board voor de regio Zwolle. Zij werken samen met Bob de Wit en ontdekken met hem wat de mogelijke toekomst voor Zwolle is. In de aflevering vertelt zij hoe Zwolle naar overmorgen kijkt en wat dat voor gevolgen heeft voor thema's als digitalisering en wonen.Links bij deze afleveringSociety 4.0, het boek: https://www.managementboek.nl/boek/9789462157156/society-4-0-resolving-eight-key-issues-to-build-a-citizens-society-bob-de-wit Om te lezen, ons interview met Bob de Wit: https://www.managementboek.nl/boekblog/interviews/10791/bob-de-wit-een-systeem-zonder-feedback-wordt-altijd-corrupt Over'De Boekenpraktijk' is een podcast van Managementboek. Presentator Willem van Leeuwen onderzoekt samen met auteurs en praktijkgasten hoe de theorie van managementboeken aansluit bij de de praktijk. Managementboek.nl is al 25 jaar dé boekensite voor professionals. Meer informatie via managementboek.nl/podcast
De leveringstekorten van medicijnen en mondkapjes aan het begin van de coronacrisis legden de problemen rondom supply chains goed bloot. Globalisering heeft ervoor gezorgd dat onze producten van steeds verder weg kunnen komen. Tegelijkertijd is er in de wereld een focus op het terughalen van de maakindustrie naar eigen land. Denk dan aan de term 'America First'. Maar ook dichterbij huis wordt het terughalen van productie als een optie gezien. In een briefadvies schrijft de SER in februari 2021 dat de overheid in tekortsituaties van essentiële producten het terughalen van productie kan bevorderen. Reshoring, heet dat. Maar hoe realistisch is deze strategie eigenlijk? In deze aflevering ga ik in gesprek met universitair hoofddocent, Rene Kleijn, en junior onderzoeker, Ankita Singhvi. Ik spreek ze over het onderzoek dat ze doen naar het effect van de pandemie op supply chains. Weten zij hoe de supply chains van de mondmaskers die ze dagelijks dragen eruit ziet? En hoe kunnen we voorkomen dat we in de toekomst niet meer verlegen om hulpmiddelen zitten wanneer we die het hardst nodig hebben?----Host: Deborah SumterMeer informatie: Website Centre for SustainabilityProductie: KlaenkArtwork: Visual Friday
De leveringstekorten van medicijnen en mondkapjes aan het begin van de coronacrisis legden de problemen rondom supply chains goed bloot. Globalisering heeft ervoor gezorgd dat onze producten van steeds verder weg kunnen komen. Tegelijkertijd is er in de wereld een focus op het terughalen van de maakindustrie naar eigen land. Denk dan aan de term 'America First'. Maar ook dichterbij huis wordt het terughalen van productie als een optie gezien. In een briefadvies schrijft de SER in februari 2021 dat de overheid in tekortsituaties van essentiële producten het terughalen van productie kan bevorderen. Reshoring, heet dat. Maar hoe realistisch is deze strategie eigenlijk? In deze aflevering ga ik in gesprek met universitair hoofddocent, Rene Kleijn, en junior onderzoeker, Ankita Singhvi. Ik spreek ze over het onderzoek dat ze doen naar het effect van de pandemie op supply chains. Weten zij hoe de supply chains van de mondmaskers die ze dagelijks dragen eruit ziet? En hoe kunnen we voorkomen dat we in de toekomst niet meer verlegen om hulpmiddelen zitten wanneer we die het hardst nodig hebben?----Host: Deborah SumterMeer informatie: Website Centre for SustainabilityProductie: KlaenkArtwork: Visual Friday
Verhalen in het Gents, vertelselkes van een straatschender, een stand up en een liedje
Over varkens en de globalisering, met daarna een liedje van De Straatschenders met ook als titel “'t Kan niet op", meezingen van harte aanbevolen .Inleiding door Mark Lefever.Achtergrondmuziek met fragmenten uit en toestemming van Livingstone : "On the trail".Wie niet zo vertrouwd is met het Gents als regionale taal kan op de website www.straatschenders.be een versie van het verhaal en van het liedje terugvinden die dichter aanleunt bij het Algemeen Nederlands. Dit staat onder de hoofding “Vertelselkes” , klikken op 6. 't Kan niet op" , boven de foto met link naar de You Tube versie.
Johan Norberg är författare och redaktör för ett stort antal böcker om ekonomi, historia, globalisering och frihandel. Johan är dessutom debattör och hans stora intressen brukar beskrivas liberalism, kapitalism och globalism. Vi har träffat Johan för att diskutera hur världen ser ut just nu och hur alla förändringar kommer att påverka världen post Corona. Utifrån Johans senaste bok ”Öppen/Sluten” diskuterar vi öppenheten som gjort att viruset spridits och i takt med att smittspridningen pågår kan det kännas som att vi bör begränsa öppenheten, skruva ner handelstempot och stänga alla gränser. Johan menar dock att det är precis tvärtom. Dessutom diskuterar vi Coronapandemins påverkan på transporterna, staden och e-handeln och vad som blir det viktigaste som vi tar med oss från tiden i pandemin. I studion finns Caroline Ljungberg Toulson.
Globalisering og polarisering til tross vokser lokalpressen seg sterkere i Norge. - Det skal Norge være glad for, mener forsker.
Alt er forbundet. Jorden under vores fødder, dyrelivet omkring os, ressourcerne og materialerne i vores byer – alt indgår i ét stort planetært kredsløb. Men både i sproget og videnskaberne har mennesket opdelt kloden i forskellige systemer og bestanddele, der skaber skel og kan give indtryk af, at mennesket er afsondret fra naturen. Globalisering, industrialisering og en voksende verdensbefolkning har vist, at menneskelig aktivitet ikke eksisterer i et vakuum. Vi er trådt ind i en ny geologisk epoke, den antropocæne tidsalder, hvor det står klart, at mennesket udgør en geologisk kraft på linje med andre gennemgribende naturfænomener. Menneskets skæbne er uløseligt forbundet med Jordens og viklet ind i alle dens processer – men har vi blik for, hvordan forskelligartede sfærer og fænomener griber ind i hinanden? Hvordan skal vi forstå altings forbundethed? I podcasten optræder geolog Minik Rosing, kulturgeograf Emmy Laura Perez Fjalland, antropolog Nils Ole Bubandt og forfatter Liv Sejrbo Lidegaard. Samtalen er modereret af kurator og redaktør Marianne Krogh og tager udgangspunkt i bogprojektet 'Connectedness – an Incomplete Encyclopedia of the Anthropocene' lavet i anledning af Arkitekturbiennalen i Venedig i 2021.
Vært: Henrik Heide Medvirkende: Jens Ramskov I denne specialudgave af Transformator sætter vi fokus på de største danske videnskabelige bidrag til forskningen i 2020. Ingeniøren har siden 2004 udpeget de fem bedste forskningsresultater inden for teknik og naturvidenskab udført af forskere i Danmark, eller hvor forskere fra Danmark har ydet et væsentligt bidrag som del af et internationalt forskningssamarbejde. I år handler det både om datering af fossiler ved hjælp af proteinanalyse, om topologioptimering af hængebroer, om gammaglimt fra tordenskyer i Jordens egen atmosfære, om konsekvenser af at indføre fremmede plante- og dyrearter i form af såkaldt biotisk homogenisering, samt om hvordan receptorer på ydersiden af planters rodceller overvåger signaler fra mikrober for at afgøre, om de er gavnlige eller skadelige for planten. Jens Ramskov er i studiet og fortæller om årets nominerede – og udpeger selvfølgelig vinderen af Videnskabens top 5, som man kan læse mere om i Ingeniørens magasin Året Rundt 2020. I en stribe andre specialudgaver af Transformator kan du høre interviews med journalisterne bag et udvalg af artiklerne fra magasinet. Læs artiklerne fra Ingeniørens magasin Året Rundt 2020: (kræver abonnement) Vinder af VIDENSKABENS TOP 5: Proteiner er nøglen til udviklingshistorien Videnskabens Top-5: Sådan udløser tordenvejr gammastråling Videnskabens Top-5: Globalisering ensretter naturen – på godt og ondt Videnskabens Top-5: Vejen til længere og lettere hængebroer Videnskabens Top-5: Signalmolekyler er nøglen til mindre brug af kunstgødning
Hvilke værktøjer benytter en professionel oversætter sig egentlig af? Hvad betyder den teknologiske udvikling inden for kunstig intelligens for oversætterens arbejde, og hvilke samfundsmæssige problemstillinger melder sig i takt hermed? Det er i dag populært at sige vi lever i en global verden. Globalisering indebærer bl.a. en stigende kommunikation på tværs af landegrænser, og en konsekvens heraf, er et øget behov for oversættelser mellem forskellige sprog. I dette afsnit taler vi med Kristine Bundgaard, adjunkt ved Institut for Kultur og Læring og en del af forskningsgruppen Language and Linguistics. Kristine arbejder indenfor området oversættelsesstudier og har forsket i oversættelsesteknologier. Vi har talt om hvad dette indebærer, og hvorfor det er vigtigt at forholde sig fx til måden vi bruger oversættelsesmaskiner på i dag. Medvirkende: Kristine Bundgaard og Anders Jensen Musik og lyd: Jonas Lauridsen - http://beyond-listening.com/
In aflevering 5 spreken we Annemieke Koster, oprichter van duurzame weverij Enschede Textielstad. Toen zij 6 jaar geleden begon, vroeg iedereen zich af wat ze in hemelsnaam ging doen. Nu, met de pandemie als onze dagelijkse realiteit, is het ineens niet meer zo vreemd dat ze in Nederland ging produceren. Dichtbij huis wordt steeds belangrijker, niet alleen vanwege de klimaat-factor, maar ook juist vanwege de korte lijntjes. Globalisering is mooi, maar niet altijd even praktisch of houdbaar op de lange termijn. Annemieke vertelt hoe de pandemie haar weverij beïnvloedt, en welke kansen ze ziet voor lokale productie in de toekomst.Over Annemieke en Enschede Textielstad: https://enschedetextielstad.nl/Koop Annemiekes stoffen hier: https://www.duurzamestoffen.nlLuister hier een radio-interview met Annemieke bij VPRO Nooit Meer Slapen over haar weverij Enschede Textielstad:https://www.vpro.nl/nooitmeerslapen/speel~RBX_VPRO_1612528~annemieke-koster-over-enschede-als-textielstad~.htmlOver CirkelWaarde, de sponsor van deze podcast: https://cirkelwaarde.nl/Over editor en sounddesigner Yeppe van Kesterenhttps://www.spotonsound.nl/https://www.instagram.com/yeppejams/Over Rosa Scholtenshttps://www.rosascholtens.nl/ - op mijn blog lees je ook artikelen rond en over de podcast!https://www.instagram.com/rosascholtens/
Denne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no.Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fast til menneskene», skreiv Jens Bjørneboe om «tyskerungen» Bobbi i Jonas frå 1955. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Ann Heberlein er forfattar og teologie doktor i etikk og har mellom anna skrive boka Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2014). Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole og har mellom anna vore generalsekretær i Kirkens Bymisjon, i 2017 gav han ut boka Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Många utgår från att den våg av högerpopulism som svept över Europa de senaste åren hänger samman med ökad ekonomisk globalisering - men stämmer det? I detta avsnitt diskuterar Bergh och Wernberg en purfärsk forskningsartikel som Andreas skrivit tillsammans med Anders Kärnä.LÄNKAR:Bergh och Kärnä (2020), Globalization and populism in Europe. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Email: Laernorsknaa@gmail.com Transkripsjon/tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/40-hoyrepopulisme-i-norge/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet. Hva er høyrepopulisme? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme:
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/29-globalisering/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen. Jeg er født på 1990-tallet. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Hvordan kunne jeg snakke med dem? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. Tenk det! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden. For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. Vi lever i en helt unik verden. Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder?
I denne episoden snakker Hiwar, Mister T og Mister X om KrFs parti politikk, globalisering og handelsavtaler, prisen av lykke: hvor mye penger trenger man egentlig for å leve et godt liv? Moralpolitikk og lover basert på religiøs og kulturelle moraler.
Door de coronacrisis vragen veel ondernemingen zich af of hun productieketens niet veel te internationaal en complex zijn geworden. Is het niet beter om dichter bij huis te produceren? Dan zijn ze bij een volgende crisis niet meer zo afhankelijk van het buitenland. Of is dat een denkfout?
"Jeg er ikke racist, men ... " Hvor tit har vi ikke hørt den sætning? Måske endda selv ytret den. Og det er muligt, at vi ikke oplever os selv som racister, der udgrænser og nedværdiger mennesker med en anden hudfarve, hårtype eller etnicitet. Ikke desto mindre er vores verden i dag bygget på et fundament af forskelsbehandling af mennesker, der er eller ser anderledes ud. Den er fx i mange henseender bygget af slavegjorte - bygget på tanken om slaveri. Og hvor gerne vi end vil undgå prædikatet "racist", så er der strukturer i vores samfund, vores sprog, vores undervisningsmateriale, som gør, at vi stadig racialiserer. Medvirkende: Mette Toft Nielsen, folkeskolelærer, selvstændig konsulent og Cand.Mag. i Kultur, Kommunikation og Globalisering. Peter Hervik, antropolog, Professor i Migration, Medier og Konflikt ved DPU, Aarhus Universitet. Carsten Ortmann, tilrettelægger og vært.
Plutselig ble hele verden rammet av en unntakstilstand. Fly ble satt på bakken, skoler og kafeer stengte. I tillegg mistet mange jobben. Hva forteller covid-19-dramaet oss om globalisering? Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, forteller oss hva globalisering er, om globalisering har gjort oss sårbare for pandemier og hvorvidt vi kan vente oss mer eller mindre globalisering i tiden etter koronakrisen. Dette er første gang artikkelserien "Hvor hender det?" blir laget som podcast. Les artiklene på nupi.no/skole. Illustrasjon: Ajay Kumar Singh/Pixabay