Podcasts about stoffet

Store, interimistiske laboratorier og lagerhaller afslører kernen i Assads krigsmaskine: Små, hvide piller - captagon. Et narkotikum i familie med amfetamin. Pillerne er populære på slagmarken, for de gør det nemmere at trykke på aftrækkeren, når et andet menneske er i sigtekornet. Stoffet har været en helt afgørende del af Assad-styrets økonomi, der ellers har været helt i knæ på grund af internationale sanktioner. Men nu lover oprørsgruppen HTS at lukke ned for det ulovlige og berusende eksporteventyr og brænde laboratorierne ned for at overbevise omverdenen om, at de ønsker et helt andet - legitimt - Syrien. Så Genstart spørger i dag, om Syriens nye styre overhovedet kan slippe af med Assads tunge narkotikaarv. Vært: Anna Ingrisch. Program publiceret i DR Lyd d. 19/12.

Siden 1990'erne har en opioidkrise, hvor et stigende antal mennesker er blevet afhængige eller er døde af de smertestillende midler, opioider, hærget  i USA, og senest også i Danmark. Men faktisk blev USA allerede kastet ind i sin første opioidkrise for over 150 år siden, da det smertestillende middel morfin eksploderede i popularitet på det amerikanske marked. Morfin blev hældt i medicin mod alt fra graviditetskvalme og diarre til mavesmerter og hostesaft til børn. Stoffet blev hyldet som et mirakelmiddel, men det efterlod også hundredetusinder af amerikanere i dyb afhængighed. Den såkaldte 'morfinisme' eller 'morfin-mania' blev især drevet af de mange soldater, der fik skudt arme og ben af under den amerikanske borgerkrig, og da krigen var ovre i 1865, stod en generation af unge mænd tilbage med afgrundsdybe misbrugsproblemer. Hvad der skete med de mange afhængige borgerkrigsveteraner? Hvordan styrede USA ud af den store opioid-epidemi? Og hvad gik videnskabsmændene i sidste halvdel af 1800-tallet og troede, at smerte var for en størrelse? Find ud af alt det og mere til i denne episode i Brainstorms sommerserie om smertens historie! -- I anledning af sommerferien har Anne Sophie lavet denne miniserie om smertens historie i fire dele. For hvilken bedre måde at nyde sin sommerferie på end at lytte til fascinerende fakta om smerte, vel? Nana er taget på ferie, så Anne Sophie har inviteret Videnskab.dk's podcastredaktør Benjamin D'Souza med i studiet for at snakke om smerte. I denne tredje episode besøger de andenhalvdel af 1800-tallet. -- Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Følg Brainstorm på Instagram. Medvirkende: Adam Bencard, lektor i medicinsk humaniora ved Medicinsk Museion på Københavns Universitet og gruppeleder i The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research Redaktion:  Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Astrid Marie Wermus, Benjamin D'Souza

I dagens episoe skal jeg snakke om ulike strategier i relasjoner som egentlig ikke skaper en autentisk kontakt, men snarere representerer et spill hvor man forsøker å tilkjempe seg noe man trenger. Den avhengige personligheten er et eksempel på dette. Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende måte. De utvikler seg som ”snille” og ”føyelige” personer for å få det de hadde behov for fra andre.Som voksne vil deres behov for andres omsorg og medfølelse komme til uttrykk som et inderlig behov for en venn, kjæreste eller livspartner som kan ”fullbyrde alt de forventer av livet”. De kjemper ikke for et likestilt forhold til en partner, men de kjemper om et menneske som kan fungere som en slags livsforsikring eller en trygg base. De er mer fokusert på egen trygghet enn på partneren, og de vil ofte tilkjempe seg sin utkårede uansett hva denne personen måtte føle for dem. Det er altså ikke et relasjon basert på en ekte, kjærlig og likestilt kontakt, men en relasjon hvor man får eller ikke får det man «trenger». Relasjonen blir en transaksjon, og ikke en «ekte relasjon». Jegh tror at denne typen dynamikk er svært vanlig, og jeg tror det fører til en underliggende følelse av mangel, ensomhet og despereasjon som igjen er blant de viktigste driverne i veldig mange sykdomsbilder.I dagens episode skal jeg forsøke å kaste lys over ulike varianter av relasjonsproblemer, og deretter undersøke hvorvidt et ganske kontroversielt stoff kan være en del av den terapeutiske løsningen mot et mer nært og kjærlig forhold til andre, og til seg selv. Stoffet heter MDMA og det er et psykoaktivt stoff. MDMA er et sentralnervestimulerende, psykoaktivt middel som i disse dager viser lovende potensial som medisin.Stoffet omtales gjerne som et såkalt empatogen fordi det kan ha virkninger som eufori, økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser, økt utadvendthet og sosial omgjengelighet, og en følelse av nærhet og empati overfor andre.Studien tyder på at MDMA kombinert med intensiv samtaleterapi er trygt og har god effekt, selv på pasienter som er krevende å behandle på grunn av rus- og alkoholavhengighet. Forskerne omtaler behandlingen som potensielt banebrytende.MDMA utløser hormonet oxytocin i hjernen. Det skaper følelser av trygghet og nærhet, noe som virkelig kan være til hjelp i en terapeutisk setting. Dersom vi begynner å forholde oss til oss selv og andre mennesker med mindre skespis, tvil, frykt, skam og usikkerhet, og erstatter dette med en langt vennligere og mer åpen holdning, tror jeg vi kan vinne enormt mye helse. Spørsmålet er om denne typen holdningsendringer kan fasilliteres av en oversvømmelse av kjærlighetshormonet Oxytocin, understøttet av et psykedelisk preparat i kombinasjon med samtaleterapi. Velkommen til en tilknytningsteoretisk og psykedelisk episode av SinnSyn.   Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Loke er blant gudane vi har flest opplysningar om i dei norrøne tekstane. Men i tillegg finst det ein omfattande, lite kjend tradisjon om han nedskriven etter mellomalderen. Den tradisjonen er dagens tema. Stoffet er komplekst og vanskeleg å få tak på – slik vi kunne vente, når det gjeld Loke. Då må det bli nokre metodevurderingar òg.

Torsdagens statusrapporter fra det amerikanske landbrugsministerium bød på flere overraskelser. Stor bekymring i landbruget efter at stikprøver viser, at der er PFAS-forurening langs danske kyster. Danskproducerede kobørster med navne som Nora og Otto nu skal finde vej til det europæiske marked. Griseproducenter bombet økonomisk et år tilbage. Fødevarestyrelsen undsiger påstand fra Kurt Skare.

Det er flest menn som bruker anabole steroider, og det brukes ofte for å styrke et dårlig kroppsbilde. Stoffet kom til Norge på begynnelsen av 90- tallet, og det er først nå man kan begynne å se på hva langvarig bruk av dette stoffet gjør med hjernen. Gjest: Forsker Astrid Bjørnebekk Programleder: Pia PedersenProdusert for Hjernerådet av Tid og Lyst AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er vigtigt for gravide kvinder at have tilpas meget selen i blodet, viser en større gennemgang af videnskabelige studier. Stoffet er med til at beskytte imod en række komplikationer, som en del gravide kommer ud for under graviditetsforløbet.

Episode 7 i serien om Hebreerbrevet

Efter en regulær skandale skal flere kommuner nu teste for rester af det skadelige fluorstof PFOS i jorden. Men det skum til brandslukning, som har forgiftet husdyr, grundvand og borgere i Korsør, er blot én af mange mulige kilder. Stoffet findes f.eks. også i nye møbler for at gøre dem mindre brandbare. Siden anden verdenskrig har en kemisk revolution gjort vores hverdag nemmere. Men mange af de anvendte stoffer kan forstyrre vores fostre, hæmme hjernens udvikling og give forskellige sygdomme. I dagens Sygt nok giver vi et overblik plus nogle råd til, hvad du selv kan gøre noget ved. Medvirkende: Tina Kold Jensen, professor i miljømedicin på Syddansk Universitet og Terje Svingen, lektor på Fødevareinstituttet på DTU. Vært: Maja Thiele, læge og forsker. Producer: Victoria Touveneau. sygtnok@dr.dk

I 1840-årene førte vestlige kolonimakter en krig mot Kina for å tvinge dem til å tillate opium. Nå er det Kina som fører krig mot amerikanerne og dreper dem med det syntetiske opiatet fentanyl som er 100 ganger sterkere enn morfin. Det koster 100.000 amerikanere livet hvert år og ufattelige lidelser. Grunnstoffene til fentanyl kommer fra Kina. Stoffet produseres på ultramoderne laboratorier i det nordlige Mexico, eid av karteller som Sinaloa. Smuglingen av fentanyl inn i USA har eksplodert sammen med veksten i illegal innvandring, en innvandring som Biden-regimet har fasilitert. Sammenhengen er ikke ukjent for regimet. De vet hva de gjør. Eller som Tucker Carlson sier: Biden-regimet har ikke forsøkt å avhjelpe problemene, eller motvirke dem. Det har tver imot gjort dem verre. Helt bevisst. Dette er vanskelig å forstå for en skandinav. Myndighetene i et land bryter bevisst lovene ved å være avtakere for illegal innvandring. Samtidig med de illegale flommer opiatene inn over grensen og sprer seg som en farsott gjennom byene.  Selv i barneskoler finner man fentanyl. Ingen normale myndigheter ville sittet stille og sett på en slik utvikling. Men Biden-regimet foretar seg ingenting. De bryr seg ikke. En annen stor nyhet er overdødeligheten i Vesten i aldersgruppen 30-50 år. Særlig hjertesykdommer. Hva kan det komma av? Journalist Alex Berenson sier det er ett ord som henger i luften, men ikke må sies høyt: Vaksine. Videoen er klar til å sees via Rumble. Følg oss der! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil gi da oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Det ligner en idyllisk mark med stilfærdigt græssende rødbrogede køer. Men jorden er giftig. Og giften går fra græsset til koen og direkte i maverne på de lokale familier, der køber kødet. For den kommunalt ejede mark er forurenet med det giftige stof PFOS, som eksperter kalder for en national miljøbombe. Stoffet er kræftfremkaldende, svækker immunforsvaret og fører til misdannelser i fostre og aborter hos kvinder. Men hvem har ansvaret? Thomas Vibjerg er journalist på Jyllands-Posten, har fulgt giftskandalen og mødt de forgiftede Korsør-borgere. Vært: Knud Brix.

Vi har samlet alle de udvalgte artikler for oktober/november-udgaven. 00:17 - Kronisk hjertesvigt kan hænge sammen med lav energiomsætning04:14 - C-vitamin beskytter dig mod oxidativ stress og inflammation07:00 - Vegetar og veganerkost snyder dig for en række vigtige næringsstoffer10:54 - Går du i seng med problemkemi?16:10 - Huden er dyrenes største organ20:25 - Stoffet med det sjove navn og de mange egenskaber23:30 - En ny fødevare til at forebygge knogleskørhed29:14 - Er du stresset på jobbet?34:57 - Akne skal også behandles udefra39:48 - Det er så himla svært at vælge sig selv46:07 - En kaskade gennem kroppen50:51 - Fisk gør underværker for vores hjerne57:02 - Problemet med palmeolie1:02:18 - Når der skal mere luft til luftvejene1:08:16 - Er du under fysisk udvikling eller afvikling1:15:06 - Flyv højt, sikkert og sundt1:21:28 - Fordøjelsessymptomer- og besvær hos børn1:30:36 - Det homøopatiske hjørne1:39:51 - Er du erfaren veganer eller nybegynder1:59:28 - Forstå immunsystemet

Jihde läser Renegater av Klas Östergren, Peppe läser Samtycket av Vanessa Springora. Om makt, misslyckanden, konst och lögner. Om att våga ifrågasätta och sen bli utfryst. Om upprättelse genom förlåtelse. Stoffet är evigt men böckerna hade kanske aldrig skrivits utan den där berömda hösten 2017. #metoo #klasöstergren #renegater #polaris #vanessaspringora #samtycket See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Pycnogenol er efterhånden en ganske velkendt ekstrakt fremstillet af barken fra Pinus pinaster - også kaldet fransk strandfyr. Der er forsket meget i pycnogenol og ekstraktens aktive stoffer har vist sig at have rigtig mange nyttige egenskaber.

Der er ikke mange, der ved det, men stoffet ubiquinon – også kendt som coenzym Q10 – er opstået, længe før de første planter, dyr eller mennesker så dagens lys. Det var forhistoriske bakterier, der udviklede det som et nyt og bedre brændstof, som gjorde det muligt for bakterierne at overleve i en atmosfære, der pludselig havde fået en markant højere iltkoncentration.

I denne episode ser vi nærmere på mørkt stof - en mystisk mængde af partikler, der faktisk udgør hele 85 procent af massen i vores univers. Eller rettere: vi taler om det mørke stof, for humlen med de mystiske partikler er lige præcis, at man ikke kan se dem. Det eneste som vi kan se eller måle er effekten af det mørke, og det er blandt andet det som gør mørkt stof super spændende, men også virkeligt svært at arbejde med. Vi har talt med Steen H. Hansen, der er lektor og centerleder for Dark Cosmology Center ved Københavns Universitet, som har arbejdet med mørkt stof i mange år, og fulgt både op- og nedture for de mange hypoteser og ideer, vi har gjort os om de mystiske partikler. Der bliver også tid til nyheder om både satellit-konkurrencer, store teleskoper og Virtual Reality. Velkommen til RumSnak! LINKS Lektor Steen H. Hansen, Dark Cosmology Centre på Niels Bohr Institutet (https://www.nbi.ku.dk/english/research/astrophysics/?pure=en/persons/94130) Mørkt stof i Wikipedia (https://en.wikipedia.org/wiki/Dark_matter) Idékonkurrencen Copernicus Masters er nu åben så man kan indsende løsninger på challenges om satellit-data (https://copernicus-masters.com) Cheops-teleskopet begynder at samle data (https://www.bbc.com/news/science-environment-52307087) Vilde planer om et kæmpeteleskop i et krater på Månen (https://newatlas.com/space/nasa-moon-crater-radio-telescope/) Tag med på Apollo 15-missionen - inde i Virtual Reality (https://gizmodo.com/ridiculously-detailed-apollo-15-simulator-could-help-us-1842865809) Hvad har Hubble-teleskopet set på dine fødselsdage de sidste 30 år? (http://www.nasa.gov/content/goddard/what-did-hubble-see-on-your-birthday)

Et af verdens allerfarligste sprøjtemidler bliver nu forbudt. Fra i morgen må det ikke længere sælges hverken herhjemme eller i resten af EU. Stoffet hedder Chlorpyrifos og bruges til at slå insekter ihjel med. Desværre kan det også skade hjernen hos børn. Hør historien om, hvordan det lykkedes for tre stædige forskere og syv internationale medier at få den farlige sprøjtegift forbudt. Medvirkende: Jesper Hyhne og Louise Voller. Tilrettelagt af Charlotte Aagaard. Kontakt redaktionen på jhp@danwatch.dk. Læs mere på www.danwatch.dk

Jeg har invitert filosofiprofessor, Ole Martin Moen, til en samtale om psykedelika. Det er i forbindelse med en fagdagen ved distriktspsykiatrisk senter Solvang som er en del av Sørlandet Sykehus. Vi har allerede snakket en times tid om tema, noe du kan høre i episode 104 på SinnSyn. Nå har vi hatt en liten pause, og det har dukket opp mange spørsmål jeg er interessert i å drøfte.Kan psykedelika være en potent behandling for depresjon, tvangslidelser, avhengighet og angst?Kan disse stoffene forbedre livet til folk som i utgangspunktet har det greit?Hva skjer med hjernen under påvirkning av psykedelika?Hva er forholdet mellom meditasjon, religiøse opplevelser og de psykoaktivt stoffene?Hvis det er så virkningsfullt, hvorfor har forskningen ligget i dvale siden 60-tallet?Et annet spørsmål er hva vi egentlig snakker om når vi snakker om psykoaktivt stoffer. Her er ikke jeg noen ekspert, men det finnes et knippe av ulike stoffer. Selv om disse stoffene er forskjellige, har de likevel en lignende virkning. Det kan se ut som om de sparker folk ut av sine vante perspektiver på en ettertrykkelig måte, noe som gjør at brukeren får helt nye perspektiver og innsikter som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det kan være bra, men det kan vel også være litt risikabelt?Blant de vanligste stoffene finner vi LSDsom et et syntetisk psykoaktivt stoff. Psilocybiner virkestoffet i fleinsopp. Peyote(Lophophora williamsii) er en liten kaktus som vokser i de sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico. Peyote inneholder Meskalinsom altså er et psykedelisk fenetylamin, og det er beslektet med stoffer som LSD og psilocybin. Det forekommer naturlig i peyote- og san pedro-kaktusene, og også i en del andre planter i lavere konsentrasjon. Dimetyltryptaminer også kjent som DMTog det er et hallusinogent tryptamin. DMT blir produsert i små mengder av menneskekroppen gjennom vanlig metabolisme. Som psykedelsisk stoff hentes det blant annet fra en frosk. Dimetyltryptamin har blitt godkjent til religiøst bruk i Brasil og USA; ellers er stoffet ulovlig i de fleste landene i verden. Rick Strassman viste at anslagsvis 20 % av de frivillige som fikk injisert høye doser med DMT hadde opplevelser identiske med Nær døden opplevelser.Ellers har vi Ketaminsom er et bedøvende medisinsk legemiddel som ble utviklet av Parke-Davis i 1962. Legemiddelet brukes hovedsakelig som anestetikum på dyr, men også på mennesker i kortere kirurgiske inngrep.MDMAer virkestoffet i partydopet ecstasy. Stoffet likner kjemisk på meskalin og amfetamin, det er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Ved bruk av MDMA vil man som regel oppleve økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære.Ayahuascakalles også for yage, og det er en type te som brukes av sjamaner i Sør-Amerika for å gå inn i transe.Det finnes sikkert flere typer og undergrupper, men vi snakket ikke så spesifikt om de ulike stoffene i dagens episode. Vi var mer interessert i de psykologiske og filosofiske implikasjonene ved bruk av slike stoffer.Kan vi forstå dette som en slags kjemisk nøkkel til bevissthetens mysterium? Vi fortsetter samtalen på Hotell Norge i Kristiansand 7. desember 2018, rett etter at den legendariske standup komikeren George Carling har fått sagt sitt om syre.Bad tripI samtalen med Ole Martin Moen ble det så vidt nevnt muligheten for å administrere psykedelika i kombinasjon med beroligende medisiner for å unngå en såkalt «bad trip». Jeg registrerer at noen holder dette opp som en muligheten, men også at fagfolk som den Tsjekkiske psykiateren Stanislav Grofmener at det er en dårlig idé. Han er en av opphavsmennene til transpersonlig psykologi, han har administrert over 4500 psykedeliske behandlinger og han har forsket på menneskets bevissthet og ulike bevissthetstilstander i en mannsalder. Han mener at en såkalt «bad trip» er et problem som må forstås og løses, og dersom vi demper det med medikamenter, sementeres også problemet. Det vil være tilsvarende det man tenker i psykoterapi om motstand og unnvikelse. Det er selvfølgelig ønskelig for oss å unngå det som er ubehagelig, men ofte er det en uheldig vei å gå. Ofte er det slik at det som er vondt og vanskelig er det vi blir nødt til å se nærmere på. Dette er i tråd med Jungiansk dybdepsykologi som mener at det vi trenger aller mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Siden vi er tilbøyelige til å unngå smerte, mister vi også den informasjonen og innsikten som gjemmer seg i smerten. Derfor mener Stanislav at mennesker som får panikk og store psykologiske kvaler under påvirkning av psykedelika, befinner seg midt i en livsviktig eksistensiell eller emosjonell konfrontasjon. Man kan forsøke å støtte dem og berolige dem så godt man kan, påpeke at det ikke vil vare så lenge, men ikke kontre beskjedene fra bevissthetens dyp med beroligende midler som tilslører opplevelsen. Her er det sikkert mange meninger og perspektiver, og jeg merker at jeg ikke er ferdig med det psykedeliske feltet riktig ennå. Jeg synes det er spennende og samtidig litt skrekinnjagende. Jeg håper at jeg kan fortsette å utforske dette i senere episoder. Det vil også dukke opp flere artikler om psykedelika her på WebPsykologen.Min skepsisSelv er jeg innerst inne litt kritisk til psykedelika av årsaker som muligens er helt usaklige. Jeg tror på sett og vis at det ikke finnes så mage snarveier i livet. Jeg tror at det som er verdifullt er noe man må streve etter og jobbe hardt for, og dermed virker den psykedeliske raketten til et opplyst liv i overkant optimistisk. Jeg tror jeg må gå denne veien selv, uten bruk av kjemiske nøkler, men jeg er ikke sikker. En annen latent frykt handler om at man kanskje kan ha godt av å sparkes ut av sitt eget ego og kastes inn i helt nye perspektiver, men hva om man aldri finner tilbake til det trangsynte ego hvor man pleide å leve sitt vante liv. Risikerer man å bli psykologisk hjemløs. Det vet jeg heller ikke nok om, men jeg kommer til å undersøke det ved hver anledning jeg får.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har invitert filosofiprofessor, Ole Martin Moen, til en samtale om psykedelika. Det er i forbindelse med en fagdagen ved distriktspsykiatrisk senter Solvang som er en del av Sørlandet Sykehus. Vi har allerede snakket en times tid om tema, noe du kan høre i episode 104 på SinnSyn. Nå har vi hatt en liten pause, og det har dukket opp mange spørsmål jeg er interessert i å drøfte.Kan psykedelika være en potent behandling for depresjon, tvangslidelser, avhengighet og angst?Kan disse stoffene forbedre livet til folk som i utgangspunktet har det greit?Hva skjer med hjernen under påvirkning av psykedelika?Hva er forholdet mellom meditasjon, religiøse opplevelser og de psykoaktivt stoffene?Hvis det er så virkningsfullt, hvorfor har forskningen ligget i dvale siden 60-tallet?Et annet spørsmål er hva vi egentlig snakker om når vi snakker om psykoaktivt stoffer. Her er ikke jeg noen ekspert, men det finnes et knippe av ulike stoffer. Selv om disse stoffene er forskjellige, har de likevel en lignende virkning. Det kan se ut som om de sparker folk ut av sine vante perspektiver på en ettertrykkelig måte, noe som gjør at brukeren får helt nye perspektiver og innsikter som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det kan være bra, men det kan vel også være litt risikabelt?Blant de vanligste stoffene finner vi LSDsom et et syntetisk psykoaktivt stoff. Psilocybiner virkestoffet i fleinsopp. Peyote(Lophophora williamsii) er en liten kaktus som vokser i de sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico. Peyote inneholder Meskalinsom altså er et psykedelisk fenetylamin, og det er beslektet med stoffer som LSD og psilocybin. Det forekommer naturlig i peyote- og san pedro-kaktusene, og også i en del andre planter i lavere konsentrasjon. Dimetyltryptaminer også kjent som DMTog det er et hallusinogent tryptamin. DMT blir produsert i små mengder av menneskekroppen gjennom vanlig metabolisme. Som psykedelsisk stoff hentes det blant annet fra en frosk. Dimetyltryptamin har blitt godkjent til religiøst bruk i Brasil og USA; ellers er stoffet ulovlig i de fleste landene i verden. Rick Strassman viste at anslagsvis 20 % av de frivillige som fikk injisert høye doser med DMT hadde opplevelser identiske med Nær døden opplevelser.Ellers har vi Ketaminsom er et bedøvende medisinsk legemiddel som ble utviklet av Parke-Davis i 1962. Legemiddelet brukes hovedsakelig som anestetikum på dyr, men også på mennesker i kortere kirurgiske inngrep.MDMAer virkestoffet i partydopet ecstasy. Stoffet likner kjemisk på meskalin og amfetamin, det er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Ved bruk av MDMA vil man som regel oppleve økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære.Ayahuascakalles også for yage, og det er en type te som brukes av sjamaner i Sør-Amerika for å gå inn i transe.Det finnes sikkert flere typer og undergrupper, men vi snakket ikke så spesifikt om de ulike stoffene i dagens episode. Vi var mer interessert i de psykologiske og filosofiske implikasjonene ved bruk av slike stoffer.Kan vi forstå dette som en slags kjemisk nøkkel til bevissthetens mysterium? Vi fortsetter samtalen på Hotell Norge i Kristiansand 7. desember 2018, rett etter at den legendariske standup komikeren George Carling har fått sagt sitt om syre.Bad tripI samtalen med Ole Martin Moen ble det så vidt nevnt muligheten for å administrere psykedelika i kombinasjon med beroligende medisiner for å unngå en såkalt «bad trip». Jeg registrerer at noen holder dette opp som en muligheten, men også at fagfolk som den Tsjekkiske psykiateren Stanislav Grofmener at det er en dårlig idé. Han er en av opphavsmennene til transpersonlig psykologi, han har administrert over 4500 psykedeliske behandlinger og han har forsket på menneskets bevissthet og ulike bevissthetstilstander i en mannsalder. Han mener at en såkalt «bad trip» er et problem som må forstås og løses, og dersom vi demper det med medikamenter, sementeres også problemet. Det vil være tilsvarende det man tenker i psykoterapi om motstand og unnvikelse. Det er selvfølgelig ønskelig for oss å unngå det som er ubehagelig, men ofte er det en uheldig vei å gå. Ofte er det slik at det som er vondt og vanskelig er det vi blir nødt til å se nærmere på. Dette er i tråd med Jungiansk dybdepsykologi som mener at det vi trenger aller mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Siden vi er tilbøyelige til å unngå smerte, mister vi også den informasjonen og innsikten som gjemmer seg i smerten. Derfor mener Stanislav at mennesker som får panikk og store psykologiske kvaler under påvirkning av psykedelika, befinner seg midt i en livsviktig eksistensiell eller emosjonell konfrontasjon. Man kan forsøke å støtte dem og berolige dem så godt man kan, påpeke at det ikke vil vare så lenge, men ikke kontre beskjedene fra bevissthetens dyp med beroligende midler som tilslører opplevelsen. Her er det sikkert mange meninger og perspektiver, og jeg merker at jeg ikke er ferdig med det psykedeliske feltet riktig ennå. Jeg synes det er spennende og samtidig litt skrekinnjagende. Jeg håper at jeg kan fortsette å utforske dette i senere episoder. Det vil også dukke opp flere artikler om psykedelika her på WebPsykologen.Min skepsisSelv er jeg innerst inne litt kritisk til psykedelika av årsaker som muligens er helt usaklige. Jeg tror på sett og vis at det ikke finnes så mage snarveier i livet. Jeg tror at det som er verdifullt er noe man må streve etter og jobbe hardt for, og dermed virker den psykedeliske raketten til et opplyst liv i overkant optimistisk. Jeg tror jeg må gå denne veien selv, uten bruk av kjemiske nøkler, men jeg er ikke sikker. En annen latent frykt handler om at man kanskje kan ha godt av å sparkes ut av sitt eget ego og kastes inn i helt nye perspektiver, men hva om man aldri finner tilbake til det trangsynte ego hvor man pleide å leve sitt vante liv. Risikerer man å bli psykologisk hjemløs. Det vet jeg heller ikke nok om, men jeg kommer til å undersøke det ved hver anledning jeg får.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

** Unge innsatte blir rusavhengig mens de soner i Bergen fengsel. Stoffet får de tak i inne i fengselet. ** Det er uro og kaos i Armenia - opposisjoneleder har lovet politisk tsunami. ** Artisten Moddi spilte på åpning av protestkunstverk foran Utenriksdepartmentes kontorer - til støtte for Frode Berg som er siktet for spimener Frode Berg-saken fortjener oppmerksomhet ** Artisten Pål Moddi Knutsen mener Frode Berg-saken fortjener oppmerksomhet uavhengig om nordmannen er skyldig eller ikke. Igår spilte Moddi under åpningen av en utstilling på plassen utenfor Utenriksdeperatmentets kontorer til støtte for Frode Berg.

For 40 år siden ble LSD brukt som behandling i psykiatrien. Stoffet viste seg å ha god effekt på tvangsnevroser. Nå ser forskere på om LSD igjen kan brukes i behandlingsøyemed.

Lege, streikeleiar og romanforfattar Nyleg stod han på barrikadane for kollegaene sine i det som var den lengste legestreiken landet har hatt. Christer Mjåset er leiar i Yngre legers forening, i tillegg til å vere fulltidsarbeidande lege og romanforfattar. Stoffet han treng finn han i sjukehusmiljøet – for mange legar er beint fram arrogante, synest han.

Noter og links på: SiVP.dk/25 Mette Schjærff startede efter to år i praksis på KU Sund, hvor hun stod for dermatologiklinikken. Her stod hun blandt andet også for undervisning af de studerende – hvor jeg selv mødte Mette. I 2011 startede hun sin Ph.D., der blev et samarbejde med UC Davis (http://www.vetmed.ucdavis.edu/vmth/small_animal/dermatology/) og KU Sund. Den Ph.D. afsluttede hun i starten af i år (2016). Mettes Ph.D. var centreret om grundforskning i hudens immunrespons til allergener. Den er med til at give en større forståelse af hvordan og hvorfor nogle sygdommes kraftigste symptom er kløe. Mette har blandet andet været med til at undersøge om lipider kan skabe et immunrespons på samme måde som proteinerne kan for allergikerne. Udredning af den kløende patient Mette fortæller at det er helt grundlæggende for udredningen af den kløende patient at udelukke ektoparasitter som for eksempel lopper, skab, pelsmider og vandrende (ektopiske) øremider. Er andre grunde til kløe udelukket kan patienten enten have atopi, foderallergi eller en kombination af begge dele. Mette peger på, at vi som klinikkere skal tænke over, at der er tydeligt sammenspil mellem de to lidelser. Mette forklarer at måde at diagnosticere en foderreaktion stadig er basis af fodring, hvor patienten enten får hydrolyseret foder eller hjemmelavet foder i en periode på mindst 8 uger. Klassisk har man ment at atopikerne optager allergenerne ved inhalation, men der er blevet mere fokus på, at de også kan optages gennem huden. Udredning for foderallergi Mette fortæller at når kløen fra ektoparasitter og sekundære infektioner er væk, kan resterende kløe skyldes en underliggende allergi. For at afgøre om den kløe skyldes et respons på foderemner, skal patient sættes på en udelukkelsesdiet i mindst 8 uger, mens den observeres for om kløen bedres. Mette gør opmærksom på, at vi ikke har en test, der med sikkerhed kan diagnosticere foderallergi. Det gælder også for de forslåede serologiske test, der endnu ikke er tilstrækkeligt præcise. Der er fortsat for mange falsk positive, men blodprøvetest kan måske anvendes udelukke foderallergi som årsag til kløe – altså som negativ prædiktionsværdi. Behandlingsmuligheder til at dæmpe kløe Shampoo Det er meget hårfin grænse at bruge shampoo imod kløe. På den ene side er det godt at få vasket allergener ud af pelsen og væk fra huden. Samtidig kan shampoo være med at behandle sekundære infektioner. På den anden side er huden hos en allergiker sart og skal derfor skånes mest muligt imod udtørring. Binyrebarkhormon Binyrebarkhormon er et udskældt præparat, da det har mange bivirkninger. Fordelen er dog at vi kender til de bivirkninger der er og at vi gennem tiden har opbygget meget viden om præparatet. Der er desuden en fordel i at binyrebarkhormon er meget bredt virkende, så det ofte dæmper kløen ganske effektivt. Det kan være en fordel for patienten at få ro længe nok til at den sarte hud for lov til at hele og dermed blive mere modstandsdygtig. Mette anvender ofte kun lave doser ved eksempelvis at starte patienten på normal dosis den første uge og derefter reducere til ca. 0,5 mg/kg. EFA-olier (Omega-3) Huden har en gavn af at modtage en øget mængde EFA-olier, der er med til at genopbygge hudbarrieren, forklarer Mette. Derudover har EFA-olierne en antiinflammatorisk effekt, men først efter en længere periodes brug. Cyclosporin Præparatet dæmper kløen mere direkte ved påvirkning af T-cellerne. Det betyder også at stoffet ikke har de samme brede bivirkninger som binyrebarkhormon. Dog har påvirkningen af immunforsvaret ansvaret for en serie af andre bivirkninger. Oclacitinib Oclacitinib, som indtil for nylig ikke har været markedsført i Danmark, virker lidt på samme måde som Cyclosporin ved at dæmpe specifik i immunforsvaret. Stoffet finder formentlig bedst anvendelse hos kroniske patienter, der er svære at kontrollere med andre midler. For sådan et nyere stof er det særligt vigtigt at indrapportere bivirkninger. Antihistaminer Antihistaminer har ikke den samme effektive kløestillende effekt for dyrene som stofferne kan have for mennesker. Antihistaminer kan altså ikke på samme måde anvendes til akutte opblusninger. Antihistaminer kan have en vis effekt hos patienter, der for eksempel modtager hyposensibilisering, men fortsat har nogen kløe.

Nyheter: Lurer du på hvorfor du aldri blir kvitt røykesuget, til tross for utallige avvenningskurer? Det er fordi en av dine fjerne forfedre fikk barn med en neandertal-kvinne! Forskere finner stadig nye måter å sette sammen karbon. I dag: vidunderstoffet grafén – i 3D Kornsirkler, nå også under vann. De er knøttsmå, som spissen på en helt ny knappenål, men planteplankton er viktig mat i havet. Vi skal ut og fange dem. Når du ser opp på stjernehimmelen ser du unntakene. Universet er stort sett tomt. Stoffet, stjernene og galaksene, er samlet som duggdråper på et tynt edderkoppspinn. Nå mener forskere at de for første gang har sett en tråd i det kosmiske spindelvevet.