Podcasts about Ole Martin Moen

Relationship anarchy is a radical approach to relationships that goes beyond just rejecting traditional monogamy. Relationship anarchists believe that relationships should never involve having power over each other, in the form of holding each other to obligations. So, for example, relationship anarchists reject the idea of restricting one's partner from entering into any form of intimacy with anyone, even with mutual friends. They also reject any hierarchy of relationships - for example having a central relationship with one person whose agreement is needed for you to have relationships with other people. For relationship anarchists, all relationships should be approached individually and no relationship should involve placing restrictions on any partner. Natasha McKeever, and Luke Brunning, all based at the IDEA Centre, have been looking critically at the ethics of relationship anarchy, and I spoke to all three of them in a wide-ranging conversation about this fascinating topic. Some links to further reading:A 'Short Instructional Manifesto for Relationship Anarchy'An article by Aleksander Sørlie, Ole Martin Moen on The Ethics of Relationship Anarchy.A book about relationship anarchy by by Juan-Carlos Pérez-Cortés.Book your place at our public event with Gavin Esler, "Dead Cats, Strategic Lying and Truth Decay", here. Ethics Untangled is produced by IDEA, The Ethics Centre at the University of Leeds.Bluesky: @ethicsuntangled.bsky.socialFacebook: https://www.facebook.com/ideacetlLinkedIn: https://www.linkedin.com/company/idea-ethics-centre/

Ole Martin Moen, professor i etikk, mener skolen utsetter barn for omsorgssvikt, og at dagens skole er et eksperiment vi ikke forstår konsekvensen av. Barnas sosiale og emosjonelle behov blir ikke ivaretatt, de tvinges gjennom lange skoledager, og de holdes selv ansvarlige for å oppnå de såkalte kompetansemålene, helt uavhengig av om forholdene ligger tilrette for at de skal kunne klare det. Medprogramleder: Hege Eika Frey

Tar norsk skole godt nok vare på barna?Nei, svarer filosof Ole Martin Moen. Han er til daglig professor i etikk ved Storbyunivversitetet Oslo Met.Moen mener skolen er brutal for mange, og at den ikke gir barn den omsorgen de trenger.I denne episoden snakker vi om boken Skolens omsorgssvikt, som kom i 2023.Han stiller spørsmål som:

Filosof Ole Martin Moen har de senere åra blitt kjent fordi han har engasjert seg i kontroversielle saker, som for eksempel dødshjelp, transhumanisme og skolens omsorgssvikt. Men han har også en stor og for noen kanskje overraskende interesse for kristendom. I samtale med Åste Dokka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Filosof Ole Martin Moen har de senere åra blitt kjent fordi han har engasjert seg i kontroversielle saker, som for eksempel dødshjelp, transhumanisme og skolens omsorgssvikt. Men han har også en stor og for noen kanskje overraskende interesse for kristendom. I samtale med Åste Dokka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag slår av en prat med filosof Ole Martin Moen om hans nye bok "Skolens omsorgssvikt", som er et særdeles viktig bidrag til en per nå nærmest ikke-eksisterende debatt. Om du har barn, har vært barn, eller bare bryr deg om barns ve og vel, så er dette samtalen for deg.Kjøp Ole Martins bok her! https://cappelendamm.no/_skolens-omsorgssvikt-ole-martin-moen-9788202794040Se Dag på turnè! dagsoras.comBonusepisoder m.m! patreon.com/dagsoras

Wolfgang Wee Uncut #401: Ole Martin Moen er en norsk fagfilosof. Han er ansatt som professor i etikk ved Oslomet. Forhåndsbestill signert utgave av "12000 år med norsk historie" her: https://bok.norli.no/12000-aar Nyhet! Podcastserien "12000 år med norsk historie" med Sturla Ellingvåg, kommer nå ut som en historiebok på Kagge forlag! I boken går vi enda mer i dybden av vår fantastiske nordiske historie, helt fra de første innvandrerne kom hit etter istiden, gjennom steinalderen, bronsealderen, jernalderen og helt opp til vikingtiden. Link til annonsør: https://cmedical.no/aktuelt/hjelp-mot-forstorret-prostata/ ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Ler mer her: https://www.wolfgangweeuncut.no/sttt-wwu DONASJON: VIPPSOm du ønsker å donere via Vipps, kan du søke opp “Wolfgang Wee Uncut” eller bruke Vipps-nummer:#810608 ► WWU KLIPPKANALhttps://www.youtube.com/wwuklipp ► SOSIALE MEDIER:• Hjemmeside: http://www.wolfgangweeuncut.com• Instagram: https://www.instagram.com/wolfgangwee/• Facebook: https://www.facebook.com/wolfgangweeu...• Twitter: https://twitter.com/wolfgangwee• TikTok: https://www.tiktok.com/@wolfgangwee

Kan det være at skolen slik den drives i dag i realiteten driver med omsorgssvikt? Får skolen nok ressurser til at den kan gjøre det bedre? Har skolen et omsorgsansvar som er så stort at det faktisk kan være snakk om omsorgssvikt når skolen ikke møter alle elevenes behov i skolen? Hvilke behov kan det være nødvendig at vi møter? Hva innebærer det å si at skolen driver med omsorgssvikt? Jeg snakker med Ole Martin Moen, professor i etikk ved OsloMet.

Ateister som leser Bibelen, - og hva vi kan lære av det. De kjente Filosofene og ateistene Ole Martin Moen og Einar Duenger Bøhn leser Bibelen fra perm til perm i svært populær podkast. Hvorfor leser de som ateister Bibelen? Hva kan vi lære av deres lesing? Leif Egil Reve er selv tidligere ateist, er nå ungdomsarbeider i Torridal kirke og deltidslærer ved NLA Høgskolen Kristiansand. Han har bachelor i kommunikasjon og livssyn og mastergrad i filosofi.

Ulike førestillingar om menneskeverd speler ei sentral rolle i verdigrunnlaget i kulturen vår. Respekten for menneskeverdet blir sett på som ein grunnverdi og noko som det er viktig å verne om. Menneskeverd blir dessutan ofte trekt inn i ulike etiske spørsmål som dreier seg om aktiv dødshjelp, abort, og migrasjon. Men kva betyr eigentleg omgrepet menneskeverd? Kva vil det seie at alle menneske har eit menneskeverd? Er menneske meir verdt enn dyr i kraft av sitt menneskeverd? Kva er relevansen av tanken om menneskeverd for etikk og politikk? I denne samtalen blir det gjort eit djupdykk ned i dei filosofiske føresetnadene for menneskeverdet. Ole Martin Moen, professor i etikk ved OsloMet og aktiv samfunnsdebattant, møter professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Espen Gamlund til samtale.

Er det en forbindelse mellom Odins tale og den norske folkesjela? Med filosofene Einar Duenger Bøhn og Ole Martin Moen. Hør episoden i appen NRK Radio

Ole Martin Moen og Einar leser Voluspå

Alle har uttalt seg om David Toskas gjesteopptreden på TV2, bortsett fra de som i likhet med Toska selv har brutt loven og skal ut en dag. Så aller først skal du få høre hva Røverne tenker om denne saken. Og så har Røverne fremdeles en liten sendingspause, men du får en håndplukket reprise denne uken også, og denne gangen er tema dødsstraff. #S4E36. Samfunnet har straffet lovbrytere på mange måter opp gjennom historien, og fengsel er en relativt ny metode. Burde vi vurdere alternativer? Undersøkelser gjort av Amnesty International har vist at stadig flere nordmenn mener at dødsstraff kan være rettferdig, men er det egentlig en god idé? For å hjelpe Røverne med å finne ut av det inviterte de inn filosof Ole Martin Moen, som har skrevet en artikkel om fordeler og ulemper med fysisk avstraffelse og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde.

Ole Martin Moen og Einar leser Håvamål.

Ole Martin Moen er filosof, professor ved OsloMet og en av Samtidens faste spaltister. I «Samtiden fra framtiden» betrakter han ting i samtiden (og som vi kanskje tar for gitt) med et utenfrablikk – fra framtiden. Hør ham i samtale med Samtidens redaktør, Christian Kjelstrup.

YouTube: https://youtu.be/NxXZ8ZbY0cA     FØLG SKRÅBLIKK: PATREON: https://www.patreon.com/skrablikk TWITCH: https://twitch.tv/skrablikk DISCORD: https://discord.com/invite/ZPGjGERWXV FACEBOOK: https://www.facebook.com/skrablikk INSTAGRAM: https://www.instagram.com/vegard.moller  

Fattige land taper vaksinekampen. Bør vi gi vaksiner til fattige land etter at "våre" sårbare har fått? Og er vaksinepass rettferdig, når ikke alle får? Denne ukas pandemipanel er med helseforsker Katerini Storeng og filosofene Espen Gamlund og Ole Martin Moen.

Bør vi selv kunne si ja til AstraZeneca-vaksine? Nå bestemmer helsemyndighetene og politikerne, men hva med vår egen risikovilje? Lege Henrik Vogt og filosofene Lars Fr. Svendsen og Ole Martin Moen er denne ukas pandemipanel og diskuterer etikk i krisetider.

I sesong 1 episode 7 snakket vi om når et menneske slutter å være et menneske, hvilke endringsmuligheter vi har, hva som er greia med å ønske seg evig liv, og alt annet vi tenkte falt innenfor tema transhumanisme. Vi skjønte raskt at her trengte vi eksperthjelp. Vi har derfor invitert podkastens aller første gjest! I dagens episode snakker vi med Ole Martin Moen om transhumanisme og alt det vi lurer på i den forbindelse. Ole Martin er en norsk fagfilosof. Han er ansatt som forsker i etikk ved Universitetet i Oslo og er førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge. I tillegg er han transhumanist. Hvis ikke han kan rydde opp i hodene våre så kan ingen. Eller? Sjekk ut episoden for å finne ut om vi er blitt noe klokere! Du finner mer om Ole Martin her: http://www.olemartinmoen.comI tillegg kan du som alltid finne oss på Facebook og Instagram, og sende oss spørsmål dere tenker vi bør besvare i denne podkastserien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykiater Finn Skårderud og filosof Ole Martin Moen om alkohol som svar på menneskets lengsel.

En sen vinterkveld fikk jeg besøk av den interessante filosofen Ole Martin Moen. Vi hadde en dyp prat om det å bli fryst ned når du dør, transhumanisme, og hva sjelen er. For hva er faktisk sjelen? og hvordan tenker filosofer rundt dette? Ole Martin Moen er en norsk fagfilosof. Han er ansatt som forsker i etikk ved Universitetet i Oslo og er førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.Hennings Verden:https://www.instagram.com/henningsverden/ |https://www.facebook.com/henningsverden/ |https://www.henningsverden.com/ | støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Jeg undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin, DMT, MDMA osv. på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg drøfter med Ole Martin Moen i episode 104 og 105 på min podcast SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/104-psykedelisk-med-ole-martin-moen

Historisk sett er fengselsstraff en ny og moderne måte å straffe på, men er den egentlig den mest effektive? Gutta i Oslo fengsel lurer på om vi bør gjeninnføre dødsstraff i Norge, og tar diskusjonen med filosof, Ole Martin Moen, og rettshistoriker, Jørn Øyrehagen Sunde.

S4E36. Samfunnet har straffet lovbrytere på mange måter opp gjennom historien, og fengsel er en relativt ny metode. Burde vi vurdere alternativer? Undersøkelser gjort av Amnesty International har vist at stadig flere nordmenn mener at dødsstraff kan være rettferdig, men er det egentlig en god idé? For å hjelpe Røverne med å finne ut av det inviterte de inn filosof Ole Martin Moen, som har skrevet en artikkel om fordeler og ulemper med fysisk avstraffelse og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde.

Grunnet Covid-19 slipper vi denne uka en ønskereprise fra podcasten "Jordsmonn - med Fladseth og Lars Joachim K. Hagen" fra 2017. En eksistensiell samtale om hvordan unnslippe døden. Filosof og transhumanist Ole Martin Moen var gjest!

Grunnet Covid-19 slipper vi denne uka en ønskereprise fra podcasten "Jordsmonn - med Fladseth og Lars Joachim K. Hagen" fra 2017. En eksistensiell samtale om hvordan unnslippe døden. Filosof og transhumanist Ole Martin Moen var gjest!

Finn Skårderud og filosof Ole Martin Moen om den nye filmen "Druk" og alkohol som svar på menneskets lengsel.

Når Verdibørsfilosofene samtaler om framtida blir transhumanisme fort et tema. Ikke så rart når Ole Martin Moen er med! De to andre filosofene er Kaja Melsom og Espen Gamlund

Sykdom er ingenting å skamme seg over. Allikevel skammer mange seg over dårlig helse. Verdibørsfilosofene Kaja Melsom, Ole Martin Moen og Espen Gamlund samtaler.

En kveld med Michael Pollan om psykedelisk renessanse, med foredrag, så samtale mellom Pollan og filosof Ole Martin Moen. Live fra Samfunnssalen i Oslo 12.12.2019.

En kveld med Michael Pollan om psykedelisk renessanse, med foredrag, så samtale mellom Pollan og filosof Ole Martin Moen. Live fra Samfunnssalen i Oslo 12.12.2019.

Del 2 i en serie om "To som er enige i noe de svært uenige med dem i". Det er professor i idéhistorie Espen Schaanning og forsker i filosofi, Ole Martin Moen, som samtaler om straff

Willy Pedersen prater om norsk psykedelisk historie og Ole Martin Moen går inn med et filosofisk blikk på psykedelika. Live fra Kulturhuset i Oslo 17.10.2019, fra lanseringen av Michael Pollans bok "Psykedelisk renessanse", i samarbeid med Norsk Forening for Psykedelisk Vitenskap (NFPV).

Willy Pedersen prater om norsk psykedelisk historie og Ole Martin Moen går inn med et filosofisk blikk på psykedelika. Live fra Kulturhuset i Oslo 17.10.2019, fra lanseringen av Michael Pollans bok "Psykedelisk renessanse", i samarbeid med Norsk Forening for Psykedelisk Vitenskap (NFPV).

Denne episoden handler om skoleverket, som er mye mer brutalt enn vi vanligvis snakker høyt om. 19. september 2019 holdt Ole Martin Moen et foredrag for skoleledere om hvordan de kan fremme dybdelæring og livsmestring på sine skoler. Han tok til orde for at det ofte nettopp er skoleverket selv som er det største hinderet for unge menneskers dybdelæring og livsmestring.

Denne episoden handler om ideene til den pessimistiske norske filosofen og anti-natalisten Peter Wessel Zapffe (1899-1990). Ole Martin Moen presenterer Zapffes fascinerende filosofi og undersøker hvordan den kan veilede oss i møte med moderne bioteknologi.

Ole Martin Moen er filosof, ansatt som forsker i etikk ved UiO og første amanuensis ved universitetet i Sørøst-Norge. Ole Martin er også transhumanist. Transhumanisme er fusjon mellom mennesket teknologi, med formål å forbedre menneskeheten, kvitte oss med arvelige sykdommer og potensielt leve evig.

Blir vi skjøre av for mange ting? Vil et nøktern liv gjøre oss mer robuste og lykkeligere? Med filosof Ole Martin Moen og forfatter Selma Lønning Aarø

En ny samtale med filosof Ole Martin Moen. Tidligere har vi snakket lenge sammen om skole (episode 38), mens vi denne gangen fokuserer mest på hvordan vi snakker sammen og argumenterer, og hva som kanskje kunne gjøre oss litt mer åpne for å ta til oss ny kunnskap og endre meninger uten at dette skulle være et slags personlig nederlag. Vi kommer også inn på hvordan debatten rundt skolen foregår i offentligheten, mottakelsen av kritiske røster i skoledebatten, podkast vs radio, podkastmediets potensiale, hvorfor man bør lese mer skjønnlitteratur og lytte til podkaster med folk som har andre meninger enn en selv, og hvordan vi ofte endrer meninger uten helt å merke at det skjer, forholdet mellom ens meninger og ens identitet, for å nevne noe. Omtrent samtidig som vi spilte inn denne episoden ga Ole Martin ut en bok om aktiv dødshjelp, sammen med Aksel Braanen Sterri, Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt (Cappelen Damm Akademisk 2019). Vi kommer ikke inn på denne boken, men den er absolutt å anbefale. Anbefalt i episoden er også den svenske poeten Karin Boyes bok Kallocain, fra 1940. ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Alt godt, hilsen Lars og Pål

Mange av oss har en drøm om å jobbe på en DNT-hytte høyt til fjells. I denne episoden av Utestemmer har programleder Eivind Eidslott gått fjelltur til Skogadalsbøen. Der besøker han det unge vertskapet Trine Marie Johansen og Ole Martin Moen som driver den populære turistforeningshytta vest i Jotunheimen, 14 kilometer fra nærmeste bilvei. Vi får høre om hverdagen til vertskapet, om hvor viktig det er å ha nok kald drikke i kranene, om ulike typer gjester og om små og store utfordringer på bøen. Programleder: Eivind Eidslott See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden prater Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri om betydningen av kunnskap, ideer og ikke minst podcast som kunnskapskanal. Michael Lewis, Against the Rules: https://atrpodcast.com Joe Henrich om kulturell evolusjon: https://medium.com/conversations-with-tyler/joe-henrich-culture-evolution-weird-psychology-social-norms-9756a97850ce Deidre McCloskey, Ideas, Not Capital or Institutions, Enriched the World: https://deirdremccloskey.org/docs/pdf/McCloskey_IdeasEnrichedTheWorld.pdf

Personlighetstester kan lodde dybden i oss selv dersom de administreres på en god måte. I dag skal jeg teste min egen sjef med "Big Five" og tilbakemeldingen skjer for åpen scene.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dette er siste innslag på vår fagdag ved Distriktspsykiatrisk senter Solvang. Dagen ender opp med et julebord senere på kvelden. Jeg stod ansvarlig for innholdet på fagdagen, og i de forrige episodene kan du høre filosofiprofessor Ole Martin Moen, psykiater Terje Thesen og meg selv diskutere psykedeliske stoffer. Deretter kom organisasjonspsykologen Tor Åge Eikerapen på besøk for å snakk eom endringer i bedrifter og siste post på programmet skal du få høre i dagens episode. Det er rett og slett en personlighetstest av min sjef, Per Egeland. Selv om man ikke kjenner Per, kan det likevel være både lærerikt, underholdene og interessant å høre en tilbakemelding på den såkalte «Big Five personlighetstesten». Per har svart på over 100 spørsmål, og nå skal han få dommen foran alle sine ansatte. Det er virkelig ikke alle sjefer som hadde gått med på dette, men Per Egeland er heller ikke en vanlig sjef, noe du kommer til å få innblikk i den neste timen.Men hva er egentlig en personlighetstest? I dagens episode drar vi veksel på den såkalte femfaktormodellen, populært kjent som Big Five. Den består av fem hovedfasetter og en rekke underfasetter, og dette utgjør en taksonomi som tar sikte på å dekke de fleste aspekter av personlighet. De fem hovedfaktorene er:Åpenhet for nye erfaringerPlanmessighet og kontrollEkstroversjons som handler om hvor utadevent man erMedmenneskelighetNevrotisisme som handler om følelsesmessig stabilitet eller graden av negative følelserPer er flink til å sette meg fast, og han er flink til å sno seg unna de fleste konfrontasjoner. Jeg liker min sjef utrolig godt, og det er derfor jeg synes det er forsvarlig å la ham gjennomgå en personlighetstest for åpen scene. At jeg har både respekt og tillit til Per håper jeg skinner igjennom, og jeg håper at lyttere av SinnSyn også kan lære noe nytt om menneskets indre liv når Tor Åge Eikerapen og jeg utreder og personlighetstester Per Egeland live på Hotell Norge i Kristiansand Sentrum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Personlighetstester kan lodde dybden i oss selv dersom de administreres på en god måte. I dag skal jeg teste min egen sjef med "Big Five" og tilbakemeldingen skjer for åpen scene.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Dette er siste innslag på vår fagdag ved Distriktspsykiatrisk senter Solvang. Dagen ender opp med et julebord senere på kvelden. Jeg stod ansvarlig for innholdet på fagdagen, og i de forrige episodene kan du høre filosofiprofessor Ole Martin Moen, psykiater Terje Thesen og meg selv diskutere psykedeliske stoffer. Deretter kom organisasjonspsykologen Tor Åge Eikerapen på besøk for å snakk eom endringer i bedrifter og siste post på programmet skal du få høre i dagens episode. Det er rett og slett en personlighetstest av min sjef, Per Egeland. Selv om man ikke kjenner Per, kan det likevel være både lærerikt, underholdene og interessant å høre en tilbakemelding på den såkalte «Big Five personlighetstesten». Per har svart på over 100 spørsmål, og nå skal han få dommen foran alle sine ansatte. Det er virkelig ikke alle sjefer som hadde gått med på dette, men Per Egeland er heller ikke en vanlig sjef, noe du kommer til å få innblikk i den neste timen.Men hva er egentlig en personlighetstest? I dagens episode drar vi veksel på den såkalte femfaktormodellen, populært kjent som Big Five. Den består av fem hovedfasetter og en rekke underfasetter, og dette utgjør en taksonomi som tar sikte på å dekke de fleste aspekter av personlighet. De fem hovedfaktorene er:Åpenhet for nye erfaringerPlanmessighet og kontrollEkstroversjons som handler om hvor utadevent man erMedmenneskelighetNevrotisisme som handler om følelsesmessig stabilitet eller graden av negative følelserPer er flink til å sette meg fast, og han er flink til å sno seg unna de fleste konfrontasjoner. Jeg liker min sjef utrolig godt, og det er derfor jeg synes det er forsvarlig å la ham gjennomgå en personlighetstest for åpen scene. At jeg har både respekt og tillit til Per håper jeg skinner igjennom, og jeg håper at lyttere av SinnSyn også kan lære noe nytt om menneskets indre liv når Tor Åge Eikerapen og jeg utreder og personlighetstester Per Egeland live på Hotell Norge i Kristiansand Sentrum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden diskuterer Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri betydningen av søvn og kjønn.

Etter at Steve Bannon ble invitert til Mediedagene i Bergen har fenomenet scenenekt blitt mye diskutert. I denne episoden diskuterer Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri om hvilke hensyn vi bør ta når vi inviterer noen til å snakke.

Ansatte som ikke involveres i bedriftens avgjørelser, føler seg ofte oversett. Det kan føre til lav arbeidsmoral, lite motivasjon og usikkerhet, hvorpå arbeidstakerne raskt rammes av stress, angst og utbrenthet. I denne episoden snakker jeg med en organisasjonspsykolog som i løpet av dagen diagnostiserer meg som en kritisk, gretten og vanskelig arbeidstaker. Jeg har angivelig store problemer med endringer og fungerer som en slags stein i skoen til mine ledere ved Sørlandet Sykehus. I denne episoden ble jeg pasienten og den organisasjonspsykologiske terapeuten er Tor Åge Eikerapen.Dette er andre del av fagdagen jeg arrangerte ved min egen arbeidsplass, altså Distriktspsykiatrisk senter Solvang ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand. Før lunsj snakket jeg med filosofiprofessor Ole Martin Moen og psykiater Terje Tesen om psykedeliske stoffer. Etter lunsj hadde jeg invitert en venn og kollega som heter Tor Åge Eikerapen. Han hold et fantastisk innlegg om endring i bedrifter og hvordan de påvirker personalet. Han er en mye brukt foredragsholder, og det er forståelig. Han er en energibunt med evnen til å formidle psykologi på en underholdene, humoristisk og faglig solid måte. Han driver også en podcast som heter lederpodden hvor han intervjuer fremtredende ledere. Jeg var ikke klar over at han kom til å kjøre meg fast på min egen motvilje mot endring på egen arbeidplass, men det var på en fin, forholdsvis vennskapelig og morsom måte. Jeg kan ikke spille av foredraget til Tor Åge, da det tilhører ham og hans firma som heter Eikerapen og Skagestad. Jeg har imidlertid fått lov til å spille av den samtalen vi hadde etter foredraget. Her snakker jeg med Tor Åge og en kollega som heter Fredrik Mikkelsen. Fredrik er psykologspesialist og psykoanalytiker eller psykodynamiker på sin hals. Både han og jeg er nok over middels misfornøyde med det skjemavelde som regjerer på poliklinikken i psykisk helsevern, 2. linjetnesten. Ofte føler vi at nye prosedyrer og pålegg blir tredd ned over hodet på oss og hindrer det arbeidet vi er satt til å gjøre. Min opplevelse er at jeg stadig får flere prosedyrer å følge , og at de som kontinuerlig lager nye prosedyrer forsøker å programmere meg, på samme måte som man programmerer en robot, men jeg er INGEN robot, og jeg blir fornærmet når systemet behandler meg som en. Tidvis må jeg være med i ledermøter på jobb, og jeg får litt høy puls av denne typen møter, som regel fordi jeg blir provosert. Min opplevelse av ledelsen ved klinikk for psykisk helse, ledelsen ved sykehuset og videre opp til Bent Høye, er at disse folka utgjør et konglomeratet av byråkrater og regelryttere som sammen har skapt et helt system som rett og slett lider av OCD. Systemet har OCDOCD eller tvangslidelse er jo en psykisk sykdom, og jeg mener at systemet jeg jobber for kvalifiserer for denne diagnosen, noe som selvfølgelig går ut over meg og mine kollegaer. Spesielt er det stadig mer omseggripende tvangshandlinger som preger systemet. Hvert gang det skjer en liten glipp, lager systemet nye prosedyrer som alle skal følge for å unngå at det skal skje noe galt igjen. Mengden prosedyrer og krav øker for hver dag, og systemet vil at alt skal bli så effektivt som mulig, og de tror at det målet oppnås ved å detaljstyre arbeidstakerne. Det som i realiteten skjer er at vi som jobber klinisk ikke har tid til å bli kjent med de menneskene vi skal møte fordi vi er pålagt å stille hundrevis av spørsmål, fylle ut skjemaer, dokumentere at vi har stilt de rette spørsmålene, og deretter lage behandlingsplaner, sørge for å informere samarbeidspartnere, utnevn en koordinator som skal påse at alle prosedyreren opprettholdes, fullføres og dokumenteres etter standarden som stå i EKWeb. Systemet er livredd for feil, og enhver hendelse som ikke er etter boka må elimineres med kontroll og enda flere prosedyrer og pålegg. Dette ligner beskrivelsen av tvangshandlinger slik de beskrives på ANANKe sin hjemmesider. Der står det: «Tvangshandlinger er noe man gjør for å dempe ubehaget ved tvangstankene eller for sikre at de negative hendelsene disse omhandler ikke inntreffer. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Det er også vanlig og gjentatte ganger be om forsikringer eller betryggelser fra andre personer.» Når behandlingen er sentrert rundt en betydningsfull relasjon mellom to mennesker, slik den ofte er i psykiske helsevern, vil rigide regimer kvele et godt terapeutisk klima. Jeg kan også innbilde meg at systemet lider av ortoreksi, altså «riktig vekst». Det vil si at man er så opptatt av at alt er korrekt, effektivt og plettfritt at man ikke klarer å kjenne på en eneste spontan følelse for livet. Folk med ortoreksi er så opptatt av at alt skal være perfekt at de mister enhver glede ved livet. Plikt og orden overskygger glede, spontanitet, nysgjerrighet, åpenhet for nye ting og velbehag. Jeg opplever at jeg jobber i et sykt system, og det er litt som å ha syke foreldre. Jeg opplever meg selv som en nærmeste pårørende til et byråkratisk systems som detaljstyrer sine ansatte på en måte man kjenner igjen fra mennesker med OCD som febrilsk forsøker å kontrollere alt og alle rundt seg. Jeg mener jeg har god grunn til å reagere på pakkeforløpene og andre feilslåtte målinger av kvalitet og effektivitet i psykisk helsevern, mens Tor Åge mener at jeg er konservativ, negativ og lite villig til å åpne meg for endringer i egen arbeidssituasjon. Jeg er uenig. For at vi skal akseptere systemets desperate behov for kontroll, forsøker det å lure oss ved hjelp av utspekulert retorikk og ulike varianter av motivasjonsforedrag. I lydfilen over kan du høre vår korte debrief etter foredraget med Tor Åge Eikerapen. Selv er jeg ingen arbeids- og organisasjonspsykolog, men jeg har fått med meg litt innenfor dette feltet fra universitetet og en viss interesse for samfunnspolitikk og ikke minst omorganiseringer og nye reformer innenfor egen arbeidsplass. Jeg avsluttet dagens episode med noen innspill fra klassisk organisasjonspsykologi, og selvfølgelig hadde jeg noen flere spark til dagens helsevesen. Dette blir på ingen måte en kvalifisert oppsummering av feltet, men snarere noen av de mest overordne trekkene og tankene innenfor organisasjonspsykologiens verden.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ansatte som ikke involveres i bedriftens avgjørelser, føler seg ofte oversett. Det kan føre til lav arbeidsmoral, lite motivasjon og usikkerhet, hvorpå arbeidstakerne raskt rammes av stress, angst og utbrenthet. I denne episoden snakker jeg med en organisasjonspsykolog som i løpet av dagen diagnostiserer meg som en kritisk, gretten og vanskelig arbeidstaker. Jeg har angivelig store problemer med endringer og fungerer som en slags stein i skoen til mine ledere ved Sørlandet Sykehus. I denne episoden ble jeg pasienten og den organisasjonspsykologiske terapeuten er Tor Åge Eikerapen.Dette er andre del av fagdagen jeg arrangerte ved min egen arbeidsplass, altså Distriktspsykiatrisk senter Solvang ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand. Før lunsj snakket jeg med filosofiprofessor Ole Martin Moen og psykiater Terje Tesen om psykedeliske stoffer. Etter lunsj hadde jeg invitert en venn og kollega som heter Tor Åge Eikerapen. Han hold et fantastisk innlegg om endring i bedrifter og hvordan de påvirker personalet. Han er en mye brukt foredragsholder, og det er forståelig. Han er en energibunt med evnen til å formidle psykologi på en underholdene, humoristisk og faglig solid måte. Han driver også en podcast som heter lederpodden hvor han intervjuer fremtredende ledere. Jeg var ikke klar over at han kom til å kjøre meg fast på min egen motvilje mot endring på egen arbeidplass, men det var på en fin, forholdsvis vennskapelig og morsom måte. Jeg kan ikke spille av foredraget til Tor Åge, da det tilhører ham og hans firma som heter Eikerapen og Skagestad. Jeg har imidlertid fått lov til å spille av den samtalen vi hadde etter foredraget. Her snakker jeg med Tor Åge og en kollega som heter Fredrik Mikkelsen. Fredrik er psykologspesialist og psykoanalytiker eller psykodynamiker på sin hals. Både han og jeg er nok over middels misfornøyde med det skjemavelde som regjerer på poliklinikken i psykisk helsevern, 2. linjetnesten. Ofte føler vi at nye prosedyrer og pålegg blir tredd ned over hodet på oss og hindrer det arbeidet vi er satt til å gjøre. Min opplevelse er at jeg stadig får flere prosedyrer å følge , og at de som kontinuerlig lager nye prosedyrer forsøker å programmere meg, på samme måte som man programmerer en robot, men jeg er INGEN robot, og jeg blir fornærmet når systemet behandler meg som en. Tidvis må jeg være med i ledermøter på jobb, og jeg får litt høy puls av denne typen møter, som regel fordi jeg blir provosert. Min opplevelse av ledelsen ved klinikk for psykisk helse, ledelsen ved sykehuset og videre opp til Bent Høye, er at disse folka utgjør et konglomeratet av byråkrater og regelryttere som sammen har skapt et helt system som rett og slett lider av OCD. Systemet har OCDOCD eller tvangslidelse er jo en psykisk sykdom, og jeg mener at systemet jeg jobber for kvalifiserer for denne diagnosen, noe som selvfølgelig går ut over meg og mine kollegaer. Spesielt er det stadig mer omseggripende tvangshandlinger som preger systemet. Hvert gang det skjer en liten glipp, lager systemet nye prosedyrer som alle skal følge for å unngå at det skal skje noe galt igjen. Mengden prosedyrer og krav øker for hver dag, og systemet vil at alt skal bli så effektivt som mulig, og de tror at det målet oppnås ved å detaljstyre arbeidstakerne. Det som i realiteten skjer er at vi som jobber klinisk ikke har tid til å bli kjent med de menneskene vi skal møte fordi vi er pålagt å stille hundrevis av spørsmål, fylle ut skjemaer, dokumentere at vi har stilt de rette spørsmålene, og deretter lage behandlingsplaner, sørge for å informere samarbeidspartnere, utnevn en koordinator som skal påse at alle prosedyreren opprettholdes, fullføres og dokumenteres etter standarden som stå i EKWeb. Systemet er livredd for feil, og enhver hendelse som ikke er etter boka må elimineres med kontroll og enda flere prosedyrer og pålegg. Dette ligner beskrivelsen av tvangshandlinger slik de beskrives på ANANKe sin hjemmesider. Der står det: «Tvangshandlinger er noe man gjør for å dempe ubehaget ved tvangstankene eller for sikre at de negative hendelsene disse omhandler ikke inntreffer. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Det er også vanlig og gjentatte ganger be om forsikringer eller betryggelser fra andre personer.» Når behandlingen er sentrert rundt en betydningsfull relasjon mellom to mennesker, slik den ofte er i psykiske helsevern, vil rigide regimer kvele et godt terapeutisk klima. Jeg kan også innbilde meg at systemet lider av ortoreksi, altså «riktig vekst». Det vil si at man er så opptatt av at alt er korrekt, effektivt og plettfritt at man ikke klarer å kjenne på en eneste spontan følelse for livet. Folk med ortoreksi er så opptatt av at alt skal være perfekt at de mister enhver glede ved livet. Plikt og orden overskygger glede, spontanitet, nysgjerrighet, åpenhet for nye ting og velbehag. Jeg opplever at jeg jobber i et sykt system, og det er litt som å ha syke foreldre. Jeg opplever meg selv som en nærmeste pårørende til et byråkratisk systems som detaljstyrer sine ansatte på en måte man kjenner igjen fra mennesker med OCD som febrilsk forsøker å kontrollere alt og alle rundt seg. Jeg mener jeg har god grunn til å reagere på pakkeforløpene og andre feilslåtte målinger av kvalitet og effektivitet i psykisk helsevern, mens Tor Åge mener at jeg er konservativ, negativ og lite villig til å åpne meg for endringer i egen arbeidssituasjon. Jeg er uenig. For at vi skal akseptere systemets desperate behov for kontroll, forsøker det å lure oss ved hjelp av utspekulert retorikk og ulike varianter av motivasjonsforedrag. I lydfilen over kan du høre vår korte debrief etter foredraget med Tor Åge Eikerapen. Selv er jeg ingen arbeids- og organisasjonspsykolog, men jeg har fått med meg litt innenfor dette feltet fra universitetet og en viss interesse for samfunnspolitikk og ikke minst omorganiseringer og nye reformer innenfor egen arbeidsplass. Jeg avsluttet dagens episode med noen innspill fra klassisk organisasjonspsykologi, og selvfølgelig hadde jeg noen flere spark til dagens helsevesen. Dette blir på ingen måte en kvalifisert oppsummering av feltet, men snarere noen av de mest overordne trekkene og tankene innenfor organisasjonspsykologiens verden.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har invitert filosofiprofessor, Ole Martin Moen, til en samtale om psykedelika. Det er i forbindelse med en fagdagen ved distriktspsykiatrisk senter Solvang som er en del av Sørlandet Sykehus. Vi har allerede snakket en times tid om tema, noe du kan høre i episode 104 på SinnSyn. Nå har vi hatt en liten pause, og det har dukket opp mange spørsmål jeg er interessert i å drøfte.Kan psykedelika være en potent behandling for depresjon, tvangslidelser, avhengighet og angst?Kan disse stoffene forbedre livet til folk som i utgangspunktet har det greit?Hva skjer med hjernen under påvirkning av psykedelika?Hva er forholdet mellom meditasjon, religiøse opplevelser og de psykoaktivt stoffene?Hvis det er så virkningsfullt, hvorfor har forskningen ligget i dvale siden 60-tallet?Et annet spørsmål er hva vi egentlig snakker om når vi snakker om psykoaktivt stoffer. Her er ikke jeg noen ekspert, men det finnes et knippe av ulike stoffer. Selv om disse stoffene er forskjellige, har de likevel en lignende virkning. Det kan se ut som om de sparker folk ut av sine vante perspektiver på en ettertrykkelig måte, noe som gjør at brukeren får helt nye perspektiver og innsikter som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det kan være bra, men det kan vel også være litt risikabelt?Blant de vanligste stoffene finner vi LSDsom et et syntetisk psykoaktivt stoff. Psilocybiner virkestoffet i fleinsopp. Peyote(Lophophora williamsii) er en liten kaktus som vokser i de sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico. Peyote inneholder Meskalinsom altså er et psykedelisk fenetylamin, og det er beslektet med stoffer som LSD og psilocybin. Det forekommer naturlig i peyote- og san pedro-kaktusene, og også i en del andre planter i lavere konsentrasjon. Dimetyltryptaminer også kjent som DMTog det er et hallusinogent tryptamin. DMT blir produsert i små mengder av menneskekroppen gjennom vanlig metabolisme. Som psykedelsisk stoff hentes det blant annet fra en frosk. Dimetyltryptamin har blitt godkjent til religiøst bruk i Brasil og USA; ellers er stoffet ulovlig i de fleste landene i verden. Rick Strassman viste at anslagsvis 20 % av de frivillige som fikk injisert høye doser med DMT hadde opplevelser identiske med Nær døden opplevelser.Ellers har vi Ketaminsom er et bedøvende medisinsk legemiddel som ble utviklet av Parke-Davis i 1962. Legemiddelet brukes hovedsakelig som anestetikum på dyr, men også på mennesker i kortere kirurgiske inngrep.MDMAer virkestoffet i partydopet ecstasy. Stoffet likner kjemisk på meskalin og amfetamin, det er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Ved bruk av MDMA vil man som regel oppleve økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære.Ayahuascakalles også for yage, og det er en type te som brukes av sjamaner i Sør-Amerika for å gå inn i transe.Det finnes sikkert flere typer og undergrupper, men vi snakket ikke så spesifikt om de ulike stoffene i dagens episode. Vi var mer interessert i de psykologiske og filosofiske implikasjonene ved bruk av slike stoffer.Kan vi forstå dette som en slags kjemisk nøkkel til bevissthetens mysterium? Vi fortsetter samtalen på Hotell Norge i Kristiansand 7. desember 2018, rett etter at den legendariske standup komikeren George Carling har fått sagt sitt om syre.Bad tripI samtalen med Ole Martin Moen ble det så vidt nevnt muligheten for å administrere psykedelika i kombinasjon med beroligende medisiner for å unngå en såkalt «bad trip». Jeg registrerer at noen holder dette opp som en muligheten, men også at fagfolk som den Tsjekkiske psykiateren Stanislav Grofmener at det er en dårlig idé. Han er en av opphavsmennene til transpersonlig psykologi, han har administrert over 4500 psykedeliske behandlinger og han har forsket på menneskets bevissthet og ulike bevissthetstilstander i en mannsalder. Han mener at en såkalt «bad trip» er et problem som må forstås og løses, og dersom vi demper det med medikamenter, sementeres også problemet. Det vil være tilsvarende det man tenker i psykoterapi om motstand og unnvikelse. Det er selvfølgelig ønskelig for oss å unngå det som er ubehagelig, men ofte er det en uheldig vei å gå. Ofte er det slik at det som er vondt og vanskelig er det vi blir nødt til å se nærmere på. Dette er i tråd med Jungiansk dybdepsykologi som mener at det vi trenger aller mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Siden vi er tilbøyelige til å unngå smerte, mister vi også den informasjonen og innsikten som gjemmer seg i smerten. Derfor mener Stanislav at mennesker som får panikk og store psykologiske kvaler under påvirkning av psykedelika, befinner seg midt i en livsviktig eksistensiell eller emosjonell konfrontasjon. Man kan forsøke å støtte dem og berolige dem så godt man kan, påpeke at det ikke vil vare så lenge, men ikke kontre beskjedene fra bevissthetens dyp med beroligende midler som tilslører opplevelsen. Her er det sikkert mange meninger og perspektiver, og jeg merker at jeg ikke er ferdig med det psykedeliske feltet riktig ennå. Jeg synes det er spennende og samtidig litt skrekinnjagende. Jeg håper at jeg kan fortsette å utforske dette i senere episoder. Det vil også dukke opp flere artikler om psykedelika her på WebPsykologen.Min skepsisSelv er jeg innerst inne litt kritisk til psykedelika av årsaker som muligens er helt usaklige. Jeg tror på sett og vis at det ikke finnes så mage snarveier i livet. Jeg tror at det som er verdifullt er noe man må streve etter og jobbe hardt for, og dermed virker den psykedeliske raketten til et opplyst liv i overkant optimistisk. Jeg tror jeg må gå denne veien selv, uten bruk av kjemiske nøkler, men jeg er ikke sikker. En annen latent frykt handler om at man kanskje kan ha godt av å sparkes ut av sitt eget ego og kastes inn i helt nye perspektiver, men hva om man aldri finner tilbake til det trangsynte ego hvor man pleide å leve sitt vante liv. Risikerer man å bli psykologisk hjemløs. Det vet jeg heller ikke nok om, men jeg kommer til å undersøke det ved hver anledning jeg får.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har invitert filosofiprofessor, Ole Martin Moen, til en samtale om psykedelika. Det er i forbindelse med en fagdagen ved distriktspsykiatrisk senter Solvang som er en del av Sørlandet Sykehus. Vi har allerede snakket en times tid om tema, noe du kan høre i episode 104 på SinnSyn. Nå har vi hatt en liten pause, og det har dukket opp mange spørsmål jeg er interessert i å drøfte.Kan psykedelika være en potent behandling for depresjon, tvangslidelser, avhengighet og angst?Kan disse stoffene forbedre livet til folk som i utgangspunktet har det greit?Hva skjer med hjernen under påvirkning av psykedelika?Hva er forholdet mellom meditasjon, religiøse opplevelser og de psykoaktivt stoffene?Hvis det er så virkningsfullt, hvorfor har forskningen ligget i dvale siden 60-tallet?Et annet spørsmål er hva vi egentlig snakker om når vi snakker om psykoaktivt stoffer. Her er ikke jeg noen ekspert, men det finnes et knippe av ulike stoffer. Selv om disse stoffene er forskjellige, har de likevel en lignende virkning. Det kan se ut som om de sparker folk ut av sine vante perspektiver på en ettertrykkelig måte, noe som gjør at brukeren får helt nye perspektiver og innsikter som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det kan være bra, men det kan vel også være litt risikabelt?Blant de vanligste stoffene finner vi LSDsom et et syntetisk psykoaktivt stoff. Psilocybiner virkestoffet i fleinsopp. Peyote(Lophophora williamsii) er en liten kaktus som vokser i de sørvestlige deler av USA, og ned til sentrale deler av Mexico. Peyote inneholder Meskalinsom altså er et psykedelisk fenetylamin, og det er beslektet med stoffer som LSD og psilocybin. Det forekommer naturlig i peyote- og san pedro-kaktusene, og også i en del andre planter i lavere konsentrasjon. Dimetyltryptaminer også kjent som DMTog det er et hallusinogent tryptamin. DMT blir produsert i små mengder av menneskekroppen gjennom vanlig metabolisme. Som psykedelsisk stoff hentes det blant annet fra en frosk. Dimetyltryptamin har blitt godkjent til religiøst bruk i Brasil og USA; ellers er stoffet ulovlig i de fleste landene i verden. Rick Strassman viste at anslagsvis 20 % av de frivillige som fikk injisert høye doser med DMT hadde opplevelser identiske med Nær døden opplevelser.Ellers har vi Ketaminsom er et bedøvende medisinsk legemiddel som ble utviklet av Parke-Davis i 1962. Legemiddelet brukes hovedsakelig som anestetikum på dyr, men også på mennesker i kortere kirurgiske inngrep.MDMAer virkestoffet i partydopet ecstasy. Stoffet likner kjemisk på meskalin og amfetamin, det er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Ved bruk av MDMA vil man som regel oppleve økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære.Ayahuascakalles også for yage, og det er en type te som brukes av sjamaner i Sør-Amerika for å gå inn i transe.Det finnes sikkert flere typer og undergrupper, men vi snakket ikke så spesifikt om de ulike stoffene i dagens episode. Vi var mer interessert i de psykologiske og filosofiske implikasjonene ved bruk av slike stoffer.Kan vi forstå dette som en slags kjemisk nøkkel til bevissthetens mysterium? Vi fortsetter samtalen på Hotell Norge i Kristiansand 7. desember 2018, rett etter at den legendariske standup komikeren George Carling har fått sagt sitt om syre.Bad tripI samtalen med Ole Martin Moen ble det så vidt nevnt muligheten for å administrere psykedelika i kombinasjon med beroligende medisiner for å unngå en såkalt «bad trip». Jeg registrerer at noen holder dette opp som en muligheten, men også at fagfolk som den Tsjekkiske psykiateren Stanislav Grofmener at det er en dårlig idé. Han er en av opphavsmennene til transpersonlig psykologi, han har administrert over 4500 psykedeliske behandlinger og han har forsket på menneskets bevissthet og ulike bevissthetstilstander i en mannsalder. Han mener at en såkalt «bad trip» er et problem som må forstås og løses, og dersom vi demper det med medikamenter, sementeres også problemet. Det vil være tilsvarende det man tenker i psykoterapi om motstand og unnvikelse. Det er selvfølgelig ønskelig for oss å unngå det som er ubehagelig, men ofte er det en uheldig vei å gå. Ofte er det slik at det som er vondt og vanskelig er det vi blir nødt til å se nærmere på. Dette er i tråd med Jungiansk dybdepsykologi som mener at det vi trenger aller mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Siden vi er tilbøyelige til å unngå smerte, mister vi også den informasjonen og innsikten som gjemmer seg i smerten. Derfor mener Stanislav at mennesker som får panikk og store psykologiske kvaler under påvirkning av psykedelika, befinner seg midt i en livsviktig eksistensiell eller emosjonell konfrontasjon. Man kan forsøke å støtte dem og berolige dem så godt man kan, påpeke at det ikke vil vare så lenge, men ikke kontre beskjedene fra bevissthetens dyp med beroligende midler som tilslører opplevelsen. Her er det sikkert mange meninger og perspektiver, og jeg merker at jeg ikke er ferdig med det psykedeliske feltet riktig ennå. Jeg synes det er spennende og samtidig litt skrekinnjagende. Jeg håper at jeg kan fortsette å utforske dette i senere episoder. Det vil også dukke opp flere artikler om psykedelika her på WebPsykologen.Min skepsisSelv er jeg innerst inne litt kritisk til psykedelika av årsaker som muligens er helt usaklige. Jeg tror på sett og vis at det ikke finnes så mage snarveier i livet. Jeg tror at det som er verdifullt er noe man må streve etter og jobbe hardt for, og dermed virker den psykedeliske raketten til et opplyst liv i overkant optimistisk. Jeg tror jeg må gå denne veien selv, uten bruk av kjemiske nøkler, men jeg er ikke sikker. En annen latent frykt handler om at man kanskje kan ha godt av å sparkes ut av sitt eget ego og kastes inn i helt nye perspektiver, men hva om man aldri finner tilbake til det trangsynte ego hvor man pleide å leve sitt vante liv. Risikerer man å bli psykologisk hjemløs. Det vet jeg heller ikke nok om, men jeg kommer til å undersøke det ved hver anledning jeg får.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Vi undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen.7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.Det første jeg ønsket å utforske denne dagen var psykedeliske stoffer. Psykedelika har vært tabu og forbudt i mange år, men i senere tid har interessen for disse potente stoffene nådd nye høyder. Flere interessante forskningsprosjekter iverksettes og den kjente journalisten Michael Pollan kom med boken: «How to change your mind – What the New Science of Psychedelics Teaches Us about Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendenc». Ofte assosierer man psykedelika med hasj røykende hippier og den mer alternative delen av befolkningen, men i senere tid har stuerene og fremragende fagfolk begynt å snakke om psykedelika, noe som gir de forbudt stoffene en ny sjanse i mediebilde, og en ny sjanse til å bevise seg selv på tross av den generelle befolkningens iboende skepsis. Dette synes jeg er uhyre interessant.For meg begynte denne interessen for 15 år siden da jeg blant annet leste mange bøker av Thimothy Leary og andre folk i kretsen rundt den kontroversielle LSD psykiateren. Jeg bodde i Danmark og var tettere på miljøer som hadde lignende interesser. Siden har jeg forlatt dette feltet i flere år, men så har det langsomt kommet tilbake og jeg leste boken til Michal Pollan.Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin og DMT på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg ønsket å behandle på første del av fagdagen ved Distrisktspykiatrisk senter på Solvang. For å trenge inn i dette feltet, inviterte jeg en person jeg både beundrer og frykter litt. Det er en person jeg har møtt tidligere på filosofifestivalen i Kragerø, og det er en person jeg har skrevet en del om i den siste boken min, Psykologens journal. Det er professor i filosofi, Ole Martin Moen.Han er virkelig en fascinerende person med en formidabel evne til å tenke annerledes og nytt om mange kontroversielle temaer. For tiden arbeider han med spørsmålet om hva vil det si å være i nød. Han kan kanskje kalles for en moralfilosof, og det kan nevnes at han definerer seg som transhumanist. Transhumanismen adskiller seg fra humanismen ved at den tar til etterretning og oppmuntrer de radikale forandringer i naturen av menneskets muligheter som blir følgene av forskjellige vitenskapelige nyvinninger. Det er masse andre interessante og spennende ting man kunne sagt om Ole Martin Moen, men det blir litt på siden av poenget i denne episoden. Tema for vårt møte var ikke transumanisme eller moralfilosofi, men spørsmålet om potensiale i bruk av psykedeliske stoffer. Med meg i samtalen har jeg også Terje Thesen som er en god kollega og psykiater ved DPS Solvang. Sammen forsøke vi å utforske forholdet mellom psykedeliske stoffer, psykiske lidelser, meditasjon, selvinnsikt og spiritualitet. For meg var det veldig stimulerende å snakke med Ole Martin om dette, og jeg håper du også kan få noe ut av samtalen.Synes du denne typen tematikk er interessant, så kan du få med deg resten av samtalen i neste episode. Da åpner vi også for spørsmål fra publikum, og det er er ikke til å stikke under en stol at enkelte av deltakerne, som altså jobber i psykisk helsevern, er litt skeptiske til psykedelika. Mer om dette i neste episode (#105). Jeg vil også nevne at jeg har skrevet en del om ideene til Ole Martin i boken som heter «Psykologens journal». Jeg er langt i fra enig med Ole Martin på mange områder, men denne mannen fascinerer meg. Han er en god sparringspartner når målet er å se en sak fra så mange vinkler som mulig. Er du mer interessert i bevissthet, menneskets psyke, virkelighetstunneler, spiritualitet og lignede temaer, anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper Psykologens journal fra linken her. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stanislav Grof sier at psykedelika kan gjøre det samme for psykisk helse som mikroskopet gjorde for biologien eller teleskopet gjorde for astronomien. Vi undersøker dette i samtale med filosofiprofessor Ole Martin Moen.7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.Det første jeg ønsket å utforske denne dagen var psykedeliske stoffer. Psykedelika har vært tabu og forbudt i mange år, men i senere tid har interessen for disse potente stoffene nådd nye høyder. Flere interessante forskningsprosjekter iverksettes og den kjente journalisten Michael Pollan kom med boken: «How to change your mind – What the New Science of Psychedelics Teaches Us about Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendenc». Ofte assosierer man psykedelika med hasj røykende hippier og den mer alternative delen av befolkningen, men i senere tid har stuerene og fremragende fagfolk begynt å snakke om psykedelika, noe som gir de forbudt stoffene en ny sjanse i mediebilde, og en ny sjanse til å bevise seg selv på tross av den generelle befolkningens iboende skepsis. Dette synes jeg er uhyre interessant.For meg begynte denne interessen for 15 år siden da jeg blant annet leste mange bøker av Thimothy Leary og andre folk i kretsen rundt den kontroversielle LSD psykiateren. Jeg bodde i Danmark og var tettere på miljøer som hadde lignende interesser. Siden har jeg forlatt dette feltet i flere år, men så har det langsomt kommet tilbake og jeg leste boken til Michal Pollan.Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin og DMT på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg ønsket å behandle på første del av fagdagen ved Distrisktspykiatrisk senter på Solvang. For å trenge inn i dette feltet, inviterte jeg en person jeg både beundrer og frykter litt. Det er en person jeg har møtt tidligere på filosofifestivalen i Kragerø, og det er en person jeg har skrevet en del om i den siste boken min, Psykologens journal. Det er professor i filosofi, Ole Martin Moen.Han er virkelig en fascinerende person med en formidabel evne til å tenke annerledes og nytt om mange kontroversielle temaer. For tiden arbeider han med spørsmålet om hva vil det si å være i nød. Han kan kanskje kalles for en moralfilosof, og det kan nevnes at han definerer seg som transhumanist. Transhumanismen adskiller seg fra humanismen ved at den tar til etterretning og oppmuntrer de radikale forandringer i naturen av menneskets muligheter som blir følgene av forskjellige vitenskapelige nyvinninger. Det er masse andre interessante og spennende ting man kunne sagt om Ole Martin Moen, men det blir litt på siden av poenget i denne episoden. Tema for vårt møte var ikke transumanisme eller moralfilosofi, men spørsmålet om potensiale i bruk av psykedeliske stoffer. Med meg i samtalen har jeg også Terje Thesen som er en god kollega og psykiater ved DPS Solvang. Sammen forsøke vi å utforske forholdet mellom psykedeliske stoffer, psykiske lidelser, meditasjon, selvinnsikt og spiritualitet. For meg var det veldig stimulerende å snakke med Ole Martin om dette, og jeg håper du også kan få noe ut av samtalen.Synes du denne typen tematikk er interessant, så kan du få med deg resten av samtalen i neste episode. Da åpner vi også for spørsmål fra publikum, og det er er ikke til å stikke under en stol at enkelte av deltakerne, som altså jobber i psykisk helsevern, er litt skeptiske til psykedelika. Mer om dette i neste episode (#105). Jeg vil også nevne at jeg har skrevet en del om ideene til Ole Martin i boken som heter «Psykologens journal». Jeg er langt i fra enig med Ole Martin på mange områder, men denne mannen fascinerer meg. Han er en god sparringspartner når målet er å se en sak fra så mange vinkler som mulig. Er du mer interessert i bevissthet, menneskets psyke, virkelighetstunneler, spiritualitet og lignede temaer, anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper Psykologens journal fra linken her. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kaja Melsom, Ole Martin Moen og Espen Gamlund om sinnets positive og negative sider og gode og dårlige bruksområder

Dagens måte å håndtere flyktninger på har store svakheter. I denne episoden diskuterer Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri om hvorvidt markedsmekanismer kan bedre situasjonen.

Verdibørsfilosofene, Ole Martin Moen, Kaja Melsom og Espen Gamlund, debatterer.

In this episode I talk to Ole Martin Moen. Ole Martin is a Research Fellow in Philosophy at the University of Oslo. He works on how to think straight about thorny issues in applied ethics. He is the Principal Investigator of “What should not be bought and sold?”, a $1 million research project funded by the Research Council of Norway. In the past, he has written articles about the ethics of prostitution, the desirability of cryonics, the problem of wild animal suffering and the case for philosophical hedonism. Along with his collaborator, Aksel Braanen Sterri, he runs a podcast, Moralistene (in Norwegian), and he regularly discusses moral issues behind the news on Norwegian national radio. We talk about a potentially controversial topic: the anti-tech philosophy of the Unabomber, Ted Kaczysnki, and what's wrong with it.You can download the episode here or listen below. You can also subscribe via iTunes or Stitcher (the RSS feed is here).Show Notes0:00 - Introduction2:05 - Should we even be talking about Ted Kaczynski's ethics? Does it not lend legitimacy to his views?6:32 - Are we unnecessarily anti-rational when it comes to discussing dangerous ideas?8:32 - The Evolutionary Mismatch Argument12:43 - The Surrogate Activities Argument20:20 - The Helplessness/Complexity Argument23:08 - The Unstoppability Argument26:45 - The Domesticated Animals Argument30:45 - Why does Ole Martin overlook Kaczynski's criticisms of 'leftists' in his analysis?34:03 - What's original in Kaczynski's arguments?36:31 - Are philosophers who write about Kaczynski engaging in a motte and bailey fallacy?38:36 - Ole Martin's main critique of Kaczynski: the evaluative double standard42:20 - How this double standard works in practice47:27 - Why not just drop out of industrial society instead of trying to overthrow it?55:04 - Is Kaczynski a revolutionary nihilist?58:59 - Similarities and differences between Kaczynski's argument and the work of Nick Bostrom, Ingmar Persson and Julian Savulescu1:04:21 - Where should we go from here? Should there be more papers on this topic?  Relevant LinksOle Martin's Homepage'The Unabomber's Ethics' by Ole Martin Moen"Bright New World" and "Smarter Babies" by Ole Martin Moen"The Case for Cryonics" by Ole Martin MoenTed Kaczynski on Wikipedia (includes links to relevant writings)"The Unabomber's Penpal" - article about the philosopher David Skrbina who has corresponded with Kaczynski for some time"The Unabomber on Robots" - by Jai Galliott (article appearing in Robot Ethics 2.0 edited by Lin et al)Unfit for the Future by Ingmar Persson and Julian SavulescuNick Bostrom's Homepage (check out his recent paper 'The Vulnerable World Hypothesis")  #mc_embed_signup{background:#fff; clear:left; font:14px Helvetica,Arial,sans-serif; } /* Add your own MailChimp form style overrides in your site stylesheet or in this style block. We recommend moving this block and the preceding CSS link to the HEAD of your HTML file. */ Subscribe to the newsletter

In this episode I talk to Ole Martin Moen. Ole Martin is a Research Fellow in Philosophy at the University of Oslo. He works on how to think straight about thorny issues in applied ethics. He is the Principal Investigator of “What should not be bought and sold?”, a $1 million research project funded by … More Episode #51 – Moen on the Unabomber’s Ethics

Music by Lee Rosevere (http://freemusicarchive.org/music/Lee_Rosevere/): “Introducing the pre-roll” “Wandering” https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ “Wireless” http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/

Da er vi tilbake fra ferie. Puh, for en sommer! Nå er vi lei av solvarmen og ser frem til en kjølig og fuktig høst. Vi har også lyst til å skravle litt om store ting, og derfor tok vi en prat med filosof, forsker, transhumanist og hedonist Ole Martin Moen om Ted Kaczynski, også kjent som Unabomberen, teknologimotstanderen som med sine brevbomber spredde skrekk og terror i USA, og hvis manifest i stor grad ble plagiert av vår egen Anders Behring Breivik. Vi rekker også å gå innom populisme i Romerriket og hvorfor man ikke bør lese aviser.Programledere er som vanlig Sturla Haugsgjerd og Anders Imenes, men denne gangen har vi vært så heldige å få med vår varaprogramleder Andreas Wahl Blomkvist også! Til sist: om noen av våre lyttere blir nysgjerrig på Kaczynski og teknologimotstand etter denne episoden, så vil vi minne dere på at man ikke kan lytte til Skravleklassen uten teknologi, og det er jo bare trist.Uansett så er bøker som nevnes og anbefales i episoden:- Superintelligence av Nick Bostrom.- Unfit for the Future av Ingmar Persson og Julian Savulescu.

 In this episode I talk to Brian Earp. Brian is Associate Director of the Yale-Hastings Program in Ethics and Health Policy at Yale University and The Hastings Center, and a Research Fellow in the Uehiro Centre for Practical Ethics at the University of Oxford. Brian has diverse research interests in ethics, psychology, and the philosophy of science. His research has been covered in Nature, Popular Science, The Chronicle of Higher Education, The Atlantic, New Scientist, and other major outlets. We talk about moral enhancement and the potential use of psychedelics as a form of moral enhancement.You can download the episode here or listen below. You can also subscribe to the podcast on iTunes and Stitcher (the RSS feed is here). Show Notes0:00 - Introduction1:53 - Why psychedelics and moral enhancement?5:07 - What is moral enhancement anyway? Why are people excited about it?7:12 - What are the methods of moral enhancement?10:18 - Why is Brian sceptical about the possibility of moral enhancement?14:16 - So is it an empty idea?17:58 - What if we adopt an 'extended' concept of enhancement, i.e. beyond the biomedical?26:12 - Can we use psychedelics to overcome the dilemma facing the proponent of moral enhancement?29:07 - What are psychedelic drugs? How do they work on the brain?34:26 - Are your experiences whilst on psychedelic drugs conditional on your cultural background?37:39 - Dissolving the ego and the feeling of oneness41:36 - Are psychedelics the new productivity hack?43:48 - How can psychedelics enhance moral behaviour?47:36 - How can a moral philosopher make sense of these effects?51:12 - The MDMA case study58:38 - How about MDMA assisted political negotiations?1:02:11 - Could we achieve the same outcomes without drugs?1:06:52 - Where should the research go from here?Relevant LinksBrian's academia.edu pageBrian's researchgate pageBrian as Rob Walker (and his theatre reel)'Psychedelic moral enhancement' by Brian Earp'Moral Neuroenhancement' by Earp, Douglas and SavulescuHow to Change Your Mind by Michael PollanInterview with Ole Martin Moen in the ethics of psychedelicsThe Doors of Perception by Aldous HuxleyRoland Griffiths Laboratory at Johns Hopkins #mc_embed_signup{background:#fff; clear:left; font:14px Helvetica,Arial,sans-serif; } /* Add your own MailChimp form style overrides in your site stylesheet or in this style block. We recommend moving this block and the preceding CSS link to the HEAD of your HTML file. */ Subscribe to the newsletter

Kan du huske sist du endret mening om noe? Kan du gi rimelige forsvar for standpunkter som du ikke selv deler? Leter du iblant etter fakta som kan motbevise det du selv tror på? Hvis svaret på de spørsmålene er nei, er sannsynligheten høy for at du er fanget i et ekkokammer. Her kommer redningen! Denne episoden av Moralistene handler om hvordan vi kan bruke grep fra filosofifaget for å bli bedre til å søke sannhet, både som enkeltmennesker og som samfunn.

Bør private kunne tjene penger på drive sykehjem, barnehager og skoler? Rødt sier nei. Civita sier ja. I denne episoden diskuterer Aksel Braanen Sterri og Ole Martin Moen de etiske og politiske grensene for profittmotivet. Hvor skal vi trekke den grensen? Hvilke verdier er det som ligger til grunn for de ulike standpunktene i debatten? Og finnes det løsninger som samtidig kan sikre både venstre- og høyresidens verdier? Er det mulig å kombinere likhet og solidaritet med innovasjon og effektivitet?

#MeToo handler om seksualmoral. Hva bør reglene for flørting og sjekking være? Hva bør kvinner tåle? Hva bør menn tåle? Og hva bør vi gjøre når noen bryter reglene? I denne episoden anlegger Aksel Braanen Sterri og Ole Martin Moen et moralfilosofisk perspektiv på #MeToo-kampanjen, og spør hva seksuelle minoriteter kan lære heterofile om god sjekkepraksis.

Sylvi Listhaugs rådgiver, Espen Teigen, sa til Morgenbladet at han ikke bryr seg “i det hele tatt” om dem som ikke er hans familie eller venner. I denne episoden diskuterer Aksel Braanen Sterri og Ole Martin Moen motsetningene egoisme og utilitarisme, høyreside og venstreside, konservatisme og liberalisme, og prøver å rekke ut en hånd de som står på motsatt side av dem selv i den norske samfunnsdebatten.

Hvorfor regnes det som galt å bruke rusmidler som LSD, psykedelisk sopp og MDMA? Et velkjent argument er at det innebærer en medisinsk risiko. Men selv om rusbruk kan være risikabelt, er det mange allment aksepterte aktiviteter, slik som maraton-løping og fjellklartring, som objektivt sett er langt farligere. Så hvorfor er risikosport godt ansett mens rusbruk er fordømt? Årsaken ser ut til å være at mange mener at rus er galt, ikke bare av medisinske grunner, men også av mer filosofiske grunner: rus, vil mange si, er uverdig (et etisk standpunkt) og rus får oss til å tro på ting som er usanne (et epistemologisk standpunkt). I dette foredraget forsvarer Ole Martin Moen (UiO) en rusfilosofi som setter rusopplevelser i et mer positivt lys. - Manglende lyd ca 17:18: "...ikke mer sannsynlig at folk hadde psykiske problemer, da kontrollert for andre variabler." Les mer: http://emmasofia.no EmmaSofia FB Forum: https://www.facebook.com/groups/1568179886751957/?ref=bookmarks Bli medlem: https://emmasofia.regweb.no/membershi...

Hva kjennetegner en nødsituasjon? Hvordan endres dine etiske plikter når en nødsituasjon oppstår? Hva kan nødsituasjoner fortelle oss om etikk som sådan? I denne episoden av podcasten Moralistene diskuterer UiO-filosofene Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri disse spørsmålene, og skisserer en ny tilnærming til etikk i nødsituasjoner.

Bør eggdonasjon være tillatt? Hva med surrogati? 15. mai 2018 skal Bioteknologiloven behandles på Stortinget. Dette har skapt stor debatt i partiet Høyre. Hvordan bør Høyre-folk, gitt Høyres ideologiske grunnsyn, tenke om bioteknologi? Det diskuterer filosofene Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri i denne episoden av Moralistene.

KONSPIRASJONSTEORIENE OM ARBEIDERPARTIET I det siste så har vi hørt mye om konspirasjonsteoriene om AP. Men HVA går disse egentlig ut på? FILOSOFENE OM HØFLIGHET Hva er høflighet? Ole Martin Moen, Kaja Melsom og Espen Gamlund diskuterer KLIMAENDRINGENE KAN IKKE ØNSKES VEKK Vi må lære oss å leve med klimaendringene. Men det snakker vi sjelden om. Tema er for vanskelig, for skremmende, for usikkert, for mye. ..og den multireligiøse kalenderen markerer Maria budskapsdag!

I denne episoden har Pål tatt ut pappaperm og Lars har tatt turen til filosofisk institutt på Blindern for å slå av en prat med en annen kognitiv bajas, Ole Martin Moen. Vi snakker om hans artikkel Fremtidsskolen (publisert i Dagbladet, 12.februar i år), og går derfra innom en rekke temaer, som livsmestring, nysgjerrighet og læring, om å endre mening og å faktisk ha lyst til å ta inn over seg gode argumenter, på tross av vår stae tilbøyelighet til det motsatte. Episoden er kanskje lang, men det er vel egentlig et eksperiment for å se hva som skjer når man forsøker å ha en noenlunde fokusert samtale over tid, som kan lede til noen gode og uforutsette tanker. Vi synes samtalen bla ganske så fin, og håper at noe av stemningen smitter over på dere som lytter. Om den gjør det eller ei, gi oss gjerne tilbakemeldinger, på facebooksiden vår, på larsogpaal@gmail.com, eller på Itunes! Samtalene våre blitt ikke bedre enn hva vi sammen gjør dem til, så ta dette som en oppfordring. I episoden nevnes en masse bøker, podkaster og annet. For å gjøre det litt enkelt for deg har vi laget en liste:   Podkaster: Dialogisk (podkasten til Gunnar Tjomlid og Dag Sørås, anbefales for flere trivelige samtaler, og særlig episoden hvor Ole Martin snakker om skole) Moralistene (Ole Martins podkast, som han lager sammen med Aksel Braanen Sterri) EconTalk (en av Ole Martins anbefalinger) Common sense (podkasten Dan Carlin lager i tillegg til Hardcore History) Bøker og artikler: Stuart Firestein, Ignorance. How it drives science, 2012 (Evt start med TED-talken hans om samme tema) Ole Martin Moen, «Fremtidsskolen», Dagbladet 12.februar, 2018 Nils Christie, Hvis skolen ikke fantes, 1968 Daniel Kahneman Thinking. Fast and slow, 2011 Ivan Illich, Deschooling Society, 1971 Alison Wolf, Does education matter?: Myths about education and economic growth, 2002 Joshua Rothman, “Daniel Dennett’s science of the soul. A philosopher’s lifelong quest to understand the making of the mind”, The New Yorker, March 27, 2017 George Leonard, Education and ecstacy, 1968 Sam Harris, Lying, 2011 Jonathan Haidt, The righteous mind. Why good people are divided by politics and religion, 2012 Alle Ole Martins artikler finner du på olemartinmoen.com   ------------------ Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. Forresten, det helt på slutten skal Arne slippe å få skylden for, det er fra et øvingslokale en gang for lenge, lenge siden. ---------------------------- Da var vi i mål! Takk for at du hører på, og takk takk om du deler og kanskje sies hva du synes om hele greia. Og takk til Ole Martin for en kjekk samtale! Alt godt!

I denne episoden av Moralistene-podcasten diskuterer Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri tips for å lykkes som student. De deler sine tanker blant annet om hvordan man kan skrive bedre studentoppgaver, skille det vesentlige fra det uvesentlige i faget og orientere seg i fagdebatter. BOK: "Essayskriving - kort og klart" av Ole Martin Moen PODCASTS: EconTalk, Philosophy Bites, Philosopher's Zone, Hi-Phi Nation, Philosophy 24/7, Conversations with Tyler, History of Philosophy without Any Gaps, Waking Up, Lars og Pål

Gunnar og Dag tar omsider en skikkelig prat om skole og utdanning, sammen med filosof Ole Martin Moen. Hans ferske skriveri om "Fremtidsskolen" i Dagbladet er utgangspunktet for en diskusjon om alt fra personlige erfaringer med skolegang, til Humanistskolen og andre alternativer til huskeveldet som preger mye av offentlig utdanning. Nakkeskudd nevnes også. Og ikke se bort fra at meninger også skifter underveis.

Gunnar og Dag tar omsider en skikkelig prat om skole og utdanning, sammen med filosof Ole Martin Moen. Hans ferske skriveri om "Fremtidsskolen" i Dagbladet er utgangspunktet for en diskusjon om alt fra personlige erfaringer med skolegang, til Humanistskolen og andre alternativer til huskeveldet som preger mye av offentlig utdanning. Nakkeskudd nevnes også. Og ikke se bort fra at meninger også skifter underveis.

Det er mange ting her i livet som mange av oss automatisk tenker at sånn er det bare med den saken. Vedtatte sannheter, det er galt å lyve, å få barn er det beste i verden, eller at velferdsstaten er guds, gave til nordmenn. Men hvordan er det med disse vedtatte sannhetene. Stemmer de alltid? I Antipanelet i Ekko, pirker vi borti mange temaer og slipper til argumenter som sjelden dukker opp. I dag skal vi ta for oss to fenomener vi ofte ser på som noe negativt, å være einstøing og doping. men vi er det egentlig så galt? Hvis vi setter positivt fortegn, hva er bra med det? Til å hjelpe oss med disse spørsmålene, har vi en som kan å stille seg spørsmålet hva er godt? og finne noen svar på det, høyeste forskningsnivå, filosof ved UiO, Ole Martin Moen, Thorgeir Kolshus og Lars Fredrik Svendsen.

An intellectual trip with Ole Martin Moen.

An intellectual trip with Ole Martin Moen.

JORDAN PETERSON - i kamp mot det politisk korrekte. Du kan like gjerne merke deg navnet; Jordan Peterson. Den kanadiske psykologiprofessoren er både kult og hatobjekt. Hans Youtube –forelesninger følges av 150 millioner. Særlig er det mange unge menn blant hans "tilhengere". Peterson ble for alvor kjent da han nektet å ta i bruk nyskapte kjønnspronomer i omtale av transepersoner. Til oss kommer 4 unge menn som alle kan sin Peterson. For første gang møtes to av Norges mest kjente filosofer: ARNE JOHAN VETLESEN og OLE MARTIN MOEN. Tema er merkelig og svimlende: BØR VI TILBY VILLE DYR AKTIV DØDSHJELP? Er deres liv så forferdelig med sult, sykdom, kulde og redsel, at det er bedre for dem å dø?

Episode 6: To filosofer presenterer hverandres syn: Ole Martin Moen og Arne Johan Vetlesen by Moralistene

Der er vi!Dagens gjest er Ole Martin Moen. Ole Martin er er filosof og forsker ved Universitetet i Oslo, og har utgitt artikler i noen av verdens største filosofiske tidsskrifter. Han har tidligere deltatt på Folkeopplysningen, Brille, Trygdekontoret og BBC. Noen av tingene vi snakket om var:- Hvorfor ønske å leve evig?- Hva er cryonics og hvilke etiske utfordringer hører med?- Hva er farene ved å fryses ned og vekkes til live?Kos dere!

Der er vi!Dagens gjest er Ole Martin Moen. Ole Martin er er filosof og forsker ved Universitetet i Oslo, og har utgitt artikler i noen av verdens største filosofiske tidsskrifter. Han har tidligere deltatt på Folkeopplysningen, Brille, Trygdekontoret og BBC. Noen av tingene vi snakket om var:- Hvorfor ønske å leve evig?- Hva er cryonics og hvilke etiske utfordringer hører med?- Hva er farene ved å fryses ned og vekkes til live?Kos dere!

Podcast om Rus SPESIAL 2 - RUSFIL2000 med Ole Martin Moen by Podcast om Rus

OVERBEFOLKNING – tabu eller myte? Verdibørsen ser på det som ofte blir beskrevet som elefanten i rommet i miljødebatten – nemlig overbefolkning. Før var det et viktig tema – nå snakkes det nesten ikke om lenger. - Overbefolkning er blitt et tabu, sier miljøvernveteran. KAN OVERVÅKING FØRE TIL AT TANKER OG FANTASIER BLIR KRIMINALISERT? Hva skjer hvis vi ikke lenger kan ferdes på internett uten å ha statens øyne i nakken? Det er tema for filosofpanelet vårt; Kaja Melsom, Ole Martin Moen og Espen Gamlund. HVORFOR TAR HEDDA GABLER LIVET SITT? Nå setter Den Norske Opera opp Hedda Gabler. Stykket ender med at Hedda skyter seg. Men hvorfor? Vi spør Verdibørspsykiater Arne Thorvik, som har jobbet mye med selvmord.

Er virkelig aldring så naturlig? Er det en alder hvor det er mer riktig å dø? Og kan jeg leve evig –og er det ønskelig? Filosofene Kaja Melsom, Espen Gamlund og Ole Martin Moen. Ved Aase Cathrine Myrtveit.

Filosofpanelet om artsdiskriminering. Gjester, filosofene Kaja Melsom, Espen Gamlund og Ole Martin Moen. Ved Aase Cathrine Myrtveit.

Mariah Carey frykter at hun aldri skal bli lykkelig, skriver Se og Hør Kan filosofene hjelpe? Og kan Mariah leve et godt liv uten å være lykkelig? Espen Gamlund, Kaja Melsom og Ole Martin Moen. Ved Aase Cathrine Myrtveit.

Filosofene Kaja Melsom, Espen Gamlund og Ole Martin Moen. Samtaleleder Aase Cathrine Myrtveit.

Snart kan vi velge hvilke egenskaper barna våre skal bli født med. Er designbabyen god framtidshistorie eller en etisk skrekkvisjon? Filosofipanelet tar saken! Gjester: Espen Gamlund, Kaja Melsom og Ole Martin Moen. Ved Aase Cathrine Myrtveit.

I panelet: filosofene Kaja Melsom, Ole Martin Moen og Espen Gamlund i samtale med Aase Cathrine Myrtveit.

Ole Martin Moen betaler 1000 kroner i måneden fordi han skal fryses ned når han dør. Finnes det virkelig et liv etter døden? Vi har funnet svaret på om det er verdt penga! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hun sitter der med koppen sin utenfor butikken din. Med hullete klær, foldede hender og bedende blikk tigger hun om penger. Skal jeg gi eller gå forbi? Det lurer Ekko-lytter Mette på. Vi i Ekko har skal hjelpe henne og ta valget. mv: Mette Hofsødegård, Ole Martin Moen, filosof og postdoktor ved Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo, Odin Lysaker, professor i etikk UiA, Tomas Rasmussen, Høyskolelektor med masteroppgave om tigging ( religion , etikk, samfunn) og Sturla Stålsett, professor ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo og tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Ruth Lillegraven kaller diktene sine store og stygge. Mannen hennes kaller henne en katteiende tomsing som sitter langt inne i Hallingdalen. Fikk dødsgrublerier av å bli gravid, og det gjorde forfatteren i henne skarpere. Vi får besøk av filosofen Ole Martin Moen som drøfter om det er riktig å dele bilder av døende barn. Ludvig løser sitt første mysterium.