POPULARITY
12 episodes with tradisjonen
4 episodes with tradisjonen
2 episodes with tradisjonen
2 episodes with tradisjonen
2 episodes with tradisjonen
2 episodes with tradisjonen
2 episodes with tradisjonen
3 episodes with tradisjonen
3 episodes with tradisjonen
Tradisjonen tro går Uno Awards av stabelen, uansett hvor fryktelig Manchester Uniteds sesong har vært. Med god hjelp fra lytterne, deler vi ut prisene for sesongens spiller, sesongens signering, sesongens øyeblikk, sesongens selvmål og sesongens Uno-øyeblikk.I studio: Jon Martin Henriksen, Fredrik N. Filtvedt og Eivind Holth Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Cannes 2025: I denne tredje podkasten fra Cannes diskuterer vi Joachim Triers Affeksjonsverdi og oppsummerer festivalen med Christian Monggaard, filmredaktør og kritiker hos Dagbladet Information. Tradisjonen tro har vår danske kollega igjen satt seg ned med oss for å reflektere over årets program, og etter noen betraktninger om hovedkonkurransen beveger vi oss videre til en lengre samtale om Joachim Triers nye film, Affeksjonsverdi («Sentimental Value»). Vi unngår spoilere, men diskuterer utvalgte sekvenser og motiver i detalj – så hvis man vil vite minst mulig om Affeksjonsverdi, kan man spare midtpartiet av podkasten til senere. Mot slutten kommer vi med noen spådommer om hva som kan skje på kveldens prisutdeling, og er enige om at Trier er i en spesielt god posisjon til å vinne Gullpalmen. I tillegg til dette sneier vi innom de nye filmene til Dardenne-brødrene, Richard Linklater og Kelly Reichardt, og deler våre favoritter fra de offisielle programmene. (Det gjenstår for øvrig fortsatt to Filmfrelst-episoder fra Cannes, og disse vil bli publisert tidlig neste uke.) Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til Christian Monggaard. God lytting!
Tradisjonen tro tar vi for oss det beste å drikke på nasjonaldagen.Ukens omtalte vinerAndré Clouet Dream Vintage 2014 Ferrari Trento Brut Gross-Winternheim Lorelei Riesling Sekt 2023 Delamotte Blanc De Blancs 2014 Louis Roederer Cristal 2016 Legras & Haas Grand Cru Blanc de Blancs 2014 Edel Alde Pommier Duplessis Wittmann Estate Riesling trocken 2024 Hirsch Estate Rosé of Pinot Noir 2023 Store Naa 57/2 Brudeferd Epli Rosé 2024 Georg Breuer Spätburgunder Rosé 2024 Land of Saints Pinot Noir 2023 Hirsch Bohan Dillon Pinot Noir 2023 Bringebærlandet Malvirà Birbet Spumante Issider Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tradisjonen tro har vi hanket inn det lokale orakel og fagmann Petter Bø Tosterud for å hjelpe oss gjennom årets tabelltips. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Lyrisk kvarter er ein podkast der Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, som begge er litteraturforskarar ved Universitet i Bergen, presenterer og diskuterer poesi som dei liker og undrar seg over. Dikta kan vere gamle eller nye, norske eller utanlandske. Hovudsaka er at dei synest dei er så bra at dei gjerne vil vise dikta til lyttarane. No tek dei podkasten til Scenen! Tradisjonen tru inviterer dei inn ein gjest som tar med seg eit dikt, les det, presenterer det – og prøver å overtyde vertskapet og lyttarane om at det er nydeleg, fabelaktig, dritbra! Kveldens gjest er poet Anngjerd Rustand, og ho har med eige dikt! Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Foto Anngjerd Rustand (Original)_ Eirik Lande, fra Gyldendals forfatterprofil – https://www.gyldendal.no/anngjerd-rustand/a-37531/ Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://stageline.no/lys/lyskastere/xline/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline/666626
Tradisjonen tro har de første Rolex-nyhetene allerede lekket – eller har de egentlig det? Jon Henrik har kjøpt ny gul klokke fra Japan, men skulle kanskje helst hatt den nye evighetskalenderen til Breitling. Seiko har hatt vårslipp og presentert en håndfull særinger og en trio tøffinger, hvor både innmat og eksteriør er verdt å få med seg.Kjøp boken «50 KLOKKER» (du vil ikke bli skuffet!):https://shop.tidssonen.no/products/50-klokker-moderne-ikoner-kultklassikere-og-glemte-helterBesøk Tidssonen – Norges største nettsted om klokker siden 2007:https://www.tidssonen.noSjekk også ut Tidssonen nettbutikk:https://shop.tidssonen.noFølg meg på:Instagram – https://www.instagram.com/tidssonenFacebook – https://www.facebook.com/tidssonenFacebook Groups – https://www.facebook.com/groups/tidssonen/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tradisjonen tro får lege Torkil Færø åpne nytt podcast år. Denne gangen snakker vi om hvordan Hvilepuls kan gi bedre helse, og alt du kan gjøre for å oppnå hvilepuls.Du finner hans nye bok "Hvilekuren, Hvil smartere, stress mindre og prester bedre" i bokhandelen nå fra nytt år, samt i alle nettbokhandler. F.eks HER: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/hvilekuren-9788202802783?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAyc67BhDSARIsAM95QzuVwEd0Y2fcYVkkEiilStn4IxH-Bfrx42VWtw9WRqSksskITALX5LQaAgi9EALw_wcBTakk til ukens sponsor Oppklinikken, som gjør det mulig for meg å produsere podcaster til mine gode lyttere. Du finner klinikken på Skøyen og på Finnskogen.Oppklinikken tilbyr trykkammerbehandling heter på fagspråket hyperbar oksygenbehandling (HBOT). Behandlingen går ut på å øke omgivelsestrykket rundt hele kroppen og samtidig puster pasientene inn rent oksygen fra en maske. Det er en rekke ulike tilstander som kan behandles med HBOT og jeg har personlig hatt stor nytte av behandlingen og den unike oppfølgingen. Send en mail til post@oppklinikken.no eller ring 47766999 for å finne ut om denne behandlingen kan være nettopp for deg.Les mer om HBOT på Oppklinikkens hjemmeside: https://oppklinikken.no/processes/?t=hox Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Julefreden har senket seg over podkasten og det er tid for å finne ut hvem som visste mest om framtida for et års tid siden. That's right: det er tid for fasit på årets profet 2024. Tradisjonen tro blir det også utveksling av julegaver mellom podens medlemmer. Har de vært snille politikere i år? God høytid!
Tradisjonen tro har pikene en ny variant av juleevangeliet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tradisjonen med en stevnesøndag i august på Orreneset Misjonssenter strekker seg langt tilbake i tid og mange har hatt gode opplevelser på Orrenesstevnet. I år er stevnet flyttet til lørdag og styret for Orreneset håper det gjør det mulig for flere å få med seg stevnedagen. Aud Karin Kjølvik Ringvold blir årets taler og både Tor Rødseth og Morten Samuelsen deltar med sang. Vi tok en prat med kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne om hva som skal skje på årets Orrenesstevnet.
Tradisjonen tro avslutter vi sesongen med ultraløper Heidi Bye Svartangen. I denne episoden får vi høre om hennes eventyr i Sciacchetrail 100K i Cinque Terre i Italia, hvor hun kjempet mot både cut off, sykdom, skade - og for små sko. Heidi har også nylig løpt Soria Moria til Verdens Ende 50 miles og Vestfold Historic Ultra Trail (VHUT) - hvor hun fikk kjenne litt på sitt manglende konkurranseinstinkt. 17. august arrangerer hun Høyjord Rundt og Rundt, hvor hun inviterer akkurat deg til å være med. Med rabattkoden PWXQZH9L får du 20% rabatt på påmeldingen. Her er episode 60 av Baktroppen! - Og med dette sier vi GOD SOMMER! Vi høres igjen i august. --- Baktroppen er en løpepodkast fra nettbutikken Løpeskjørt.no. Thea Stenersen og Tone Nordang Pettersen snakker om løping i alle former, både med og uten gjester. Følg oss: Baktroppen løpegruppe: Meld deg inn gratis her Instagram: baktroppen_podkast Strava: Baktroppen Facebook-gruppe: fb.com/groups/baktroppenpodkast Ta gjerne kontakt om du har forslag til temaer og gjester. Vi blir også veldig glade om du vil følge og abonnere, og legge igjen noen stjerner eller en omtale der du hører podkast. Tusen takk!
Tradisjonen tro har vi tatt en tur til Oslo lufthavn og tatt en prat med Martin Langaas som leder Avinors avdeling for ruteutvikling. Vi ser også på de siste passasjertallene fra Skandinaviske flyplasser, easyJet starter flygninger til Norge, Asiana Cargo skal selges og Christian har en anbefaling. Velkommen ombord på flight 304. AKTUELT: easyJet til Norge SAS i gang med CPH-ATL Passasjertall skandinaviske flyplasser Pilotene i Norwegian stemte ned forhandlingsforslag Air Incheon kjøper (sannsynligvis) Asiana Cargo UKENS ANBEFALING: Ha festen på flymuseum! Christian feiret denne helgen sin 50årsfest på Forsvarets Flysamling på Gardermoen. Det er et lite kjent faktum at det er mulig å leie museet etter stengetid for private eller firmafester. Det samme er mulig på flymuseet på Sola og i Bodø. Ikke bare er det et kult sted å ha fest, med en helt spesiell ramme rundt festen, men det bidrar også til museets økonomi.
Tradisjonen tro er Berrum gjest under jubileumet. Min venn. Komikeren. Mannen som tok guacamolen til Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Tradisjonen tro kjører vi en egen episode med gode tips til nasjonaldagen, med både kjente gjengangere og helt ferske nyheter.MusserendeClover Hill Exeptionnelle TasmaniaGross-Winternheim Lorelei Riesling Sekt 2021Gusbourne Blanc de Blancs 2019Charles Heidsieck Brut RéserveAndré Clouet Dream Vintage 2005Artelium Wine Blanc De Noirs 2017Champagne Carbon RoséSkalldyrsfatPommier Chablis 1er Cru Troesmes 2021HaartAttack 2023Varmrøkt laksAdelstein Sider 2023Schafer-Frohlich Schiefergestein Riesling feinherb 2022Pølse med lompeBreuer Pinot Noir Rosé by Theresa Breuer 2023Georg Breuer Spätburgunder Rosé 2022GrillmatBroc Vine Starr Zinfandel 2022Lieu Dit Cabernet Franc 2022Hirsch Bohan Dillon Pinot Noir 2021Sonoma Coast Pinot Noir 2021Omelette norvégienneHexamer Sobernheimer Domberg Riesling Eiswein 2021KransekakeSelvapiana Vin Santo del Chianti Rufina 2013PavlovaMalvirà Birbet SpumanteSaracco Moscato d'Asti 2023Bringebærlandets Isvin 2022Bringebærlandets Musserende 2021 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tradisjonen tro samles Uno-gjengen til quiz i høytiden. Quiz-master Bjarte sparer verken på dramaturgien eller vanskelighetsgraden når han skal teste studio og lyttere. For hvem scoret egentlig Manchester Uniteds siste hattrick? Og hvem er den eneste skotten som har stått i mål for United i Premier League? God påske til alle Uno-venner!Quiz-master: Bjarte ValenTeam Jonny: Jon Martin Henriksen og Fredrik N. FiltvedtTeam Drammen: Martin Jøndahl og Eivind B. Holth Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Fluent Fiction - Norwegian: Laughing Through Midsummer: A Quirky Celebration in Oslo Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.org/laughing-through-midsummer-a-quirky-celebration-in-oslo Story Transcript:Nb: Åpningen i historien vår tar oss rett til hjertet av Norges hovedstad, Oslo. Her i byens pulserende sentrum finner vi de to hovedpersonene, Ingrid og Lars.En: Our story begins in the heart of Norway's capital, Oslo. Here in the bustling center of the city, we find the two main characters, Ingrid and Lars.Nb: Ingrid er kunstner og Lars er musiker. På denne lyse sommerdagen er det midtsommer, en tid for å feire og komme sammen med venner og familie. Men det er ikke noe vanlig midtsommer for Ingrid og Lars i år. De har bestemt seg for å feire den merkelige og sære norske midtsommerens tradisjoner.En: Ingrid is an artist and Lars is a musician. On this bright summer day, it is midsummer, a time to celebrate and come together with friends and family. But this midsummer is not ordinary for Ingrid and Lars this year. They have decided to celebrate the peculiar and quirky Norwegian midsummer traditions.Nb: Først besøker de Frognerparken. Tradisjonen er å lage en blomsterkrans. Ingrid samler inn blomster. Lars lager kransen. Snart står Ingrid der med en fargerik krans på håret. De ler og koser seg i parken.En: First, they visit Frogner Park. The tradition is to make a flower wreath. Ingrid gathers flowers. Lars makes the wreath. Soon, Ingrid stands there with a colorful wreath in her hair. They laugh and enjoy themselves in the park.Nb: Så går de videre mot Aker Brygge. Der setter de opp et stort bål. De trekker i en lang stang. Denne stangen skal etterligne et tre. Igjen ler de av alt det rare de gjør. Men humøret er høyt, de er glade.En: Then they continue towards Aker Brygge. There, they set up a large bonfire. They pull a long pole. This pole is meant to resemble a tree. Once again, they laugh at all the strange things they are doing. But their spirits are high, they are happy.Nb: Selvfølgelig kan de ikke glemme den siste, rare tradisjonen med midtsommer. Det er tid for St.Hans-heksa, en stor dukke laget av gamle klær og fylt med høy. Hele figuren skal egentlig brennes på bålet. Men Ingrid og Lars tenker at det blir litt for voldsomt. De ler og lar heksa sitte ved bålet i stedet.En: Of course, they cannot forget the last peculiar midsummer tradition. It is time for the St. John's Eve witch, a large doll made of old clothes and filled with hay. The whole figure is supposed to be burned on the bonfire. But Ingrid and Lars think that would be a bit too extreme. They laugh and let the witch sit by the fire instead.Nb: Til slutt sitter Ingrid og Lars ved bålet på Aker Brygge. De ser på flammene og deler en plate med laks og poteter. Gleden og latteren som fyller luften, er det som gjør denne dagen perfekt og uforglemmelig.En: Finally, Ingrid and Lars sit by the bonfire at Aker Brygge. They watch the flames and share a plate of salmon and potatoes. The joy and laughter filling the air are what make this day perfect and unforgettable.Nb: I løpet av denne midtsommerdagen i Oslo har Ingrid og Lars delt mange latter. De har feiret de sære skikker og tradisjoner som kommer med midtsommer. Selv om det noen ganger kan virke rart og uforståelig er det nettopp dette som gjør det til en slik spesiell og unik opplevelse.En: Throughout this midsummer day in Oslo, Ingrid and Lars have shared many laughs. They have celebrated the quirky customs and traditions that come with midsummer. Even though it may sometimes seem strange and incomprehensible, it is precisely this that makes it such a special and unique experience.Nb: Det er et uttrykk for at Ingrid og Lars har tatt en kjent tradisjon, gjort det til sin egen, og funnet glede og latter i det. De har skapt minner som vil vare livet ut, bare ved å omfavne det uvanlige og det ukjente.En: It is an expression of Ingrid and Lars taking a familiar tradition, making it their own, and finding joy and laughter in it. They have created memories that will last a lifetime, simply by embracing the unusual and the unknown.Nb: Slik slutter vår fortelling om Ingrid og Lars. Deres midtsommerfeiring i Oslo var full av latter, glede og litt av det sære. Det viser oss at selv de vanligste tradisjonene kan bringe oss nær hverandre, hvis vi bare er villige til å le og feire dem sammen. Mest av alt, det lærer oss at livet er best når det deles med humor, kjærlighet og litt av det uventede.En: That concludes our story of Ingrid and Lars. Their midsummer celebration in Oslo was filled with laughter, joy, and a touch of the peculiar. It shows us that even the most common traditions can bring us closer together if we are willing to laugh and celebrate them together. Most of all, it teaches us that life is best when shared with humor, love, and a bit of the unexpected. Vocabulary Words:celebrate: feiretogether: sammenartist: kunstnermusician: musikersummer: sommerflower: blomstjoy: gledelaughter: lattertradition: tradisjonbonfire: bålstrange: rarunique: unikmemories: minnerfamiliar: kjentunusual: uvanligunexpected: uventetheart: hjertecity: bypark: parkwreath: kransflames: flammerfamily: familieNorway's: Norgescapital: hovedstadspecial: spesiellexperience: opplevelsejoyful: gledesfylttraditions: tradisjonerfriends: venner
God alle hjerters dag! Tradisjonen tro har Astrid satt seg ned med hjertelege Knut Sevre på alle hjerters dag for å snakke om alt fra hjertetransplantasjon til broken heart syndrome. Liker du det du hører finnes det to intervjuer til fra 2023 og 2022
Gledelig ROM-jul. Tradisjonen tro har Romkapsel fortsatt fyr i peisen og vår egen julenisse, Kristopher Schau er på besøk. En flau og oppsiktvekkende blooper fra romforskningen avsløres, Mars-ipan spises. Julehygge.
Juletid er også tegneserietid, og hvert år kommer det en drøss med julehefter. Men - hvilke er best? Og hva bør du ikke bruke penga dine på? Tradisjonen tro får vi i Studio 2 besøk av mannen som hvert år helt frivillig pløyer seg gjennom alle julas tegneseriehefter og anmelder dem. Hør episoden i appen NRK Radio
Da er vi der igjen! Jula nærmer seg med stormskritt, sesongen er over, og Marius Helgå gjør vareopptelling på årets nye og ikke fullt så nye baner. Tradisjonen tro ble det et hundretalls (!) fotballkamper på Marius også i 2023, og rett fra danskebåtens tollbod tar han gjennomgangen med oss i studio. Følg også med for informasjon om episode 300!
Tradisjonen tru blir det også i år arrangert Stjernedryss i adventstid på Sunnmøre. Det er Johan Halsne i IMF Sunnmøre som står bak arrangementet, og i år har han gjort ein liten vri frå tidlegare år. I staden for ein ny gjest på dei ulike kveldane har han i år med artistane Sarah og David Åstrøm og Marie Gudmestad kvar kveld. I tillegg blir Arild Ove Halås og Randi Fagerhold Lauvås saman med Halsne sjølv. Den fyrste kvelden blir på Sylte bedehus i Valldal tysdag 5. desember.
Tradisjonen tro har Klokkepodden plukket ut julegavetips for hele familien. Hvilken klokke håper mor ligger under treet i år, og hva er den perfekte dressklokken til far? Klokkepodden ønsker alle våre lyttere en god høytid!
Velkommen til Filmfeber - podcasten som dekker alt av ulike sjangere og epoker i filmhistorien. Tradisjonen tro er vi tilbake med horror/halloween spesial i år også. Konseptet vi gjorde i oktober 2021 gjentar seg her - den legendariske chips-bolla er tilbake. I panelet er Pål Gundersen, Per-André Nielsen og Tommy Larsson. Vil du sende inn spørsmål kan du enten gjøre det på instagram: Filmfeber eller mail: filmfeberpod@gmail.com. God lytting!
150 episoder!! Tradisjonen tro er det Muskelfruene som inntar scenen og tar over podcasten! Vi blir grilla om hvem som kjenner fruen sin best, de kjører live jingle, Richard kommer med tidenes frekkeste superheltforslag og masse mer! Vet egentlig ikke om denne episoden bør gå LIVE, men vi prøver oss :D
Tradisjonen tro kjører vi overgangsspesial før sesongstart. Som alltid har det vært masse bevegelser på overgangsmarkedet. Hvem har slått på stortromma, og hvem må få ut fingern? I Premier League Podden tar vi for oss alle de mest interessante overgangene som har skjedd så langt! Og såpass mange interessante overganger har det vært at vi har sett oss nødt til å dele denne bonusepisoden i to. God nerding!
Tradisjonen tro kjører vi overgangsspesial før sesongstart. Som alltid har det vært masse bevegelser på overgangsmarkedet. Hvem har slått på stortromma, og hvem må få ut fingern? I Premier League Podden tar vi for oss alle de mest interessante overgangene som har skjedd så langt! Og såpass mange interessante overganger har det vært at vi har sett oss nødt til å dele denne bonusepisoden i to. God nerding!
Tradisjonen tru blir det også dette året 60+ leir på Brusdalsheimen i august. Bibeltimar, busstur til Godøy kystmuseum og Ingeløa, markering av Ukraina sin nasjonsaldag, festkveld og song er noko av det som står på programmet. Hilde Giske Lukkedal er med i arrangementskomiteen og fortel engasjert om både program og innhald.
Rolex eller Seiko? Swatch eller Richard Mille? Hvilke klokke er de heteste kjøpene denne feriesesongen?Tradisjonen tro er det duket for årets store oppsummering av sommerklokker, hvor Nicolai og Jon Henrik deler sine kandidater. Jon Henrik har også vært på lansering av Breguet Type XX i Paris, og svarer på et nytt leserspørsmål. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Dobro jutro! Tradisjonen tro oppsummerer vi (noen av) de eks-jugoslaviske ligasesongene sammen med FK Haugesunds mediesjef, Runar Nordvik. Naturligvis.Denne gangen holder vi oss hovedsakelig til Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Ligamesterne har kanskje vært ekstremt og forutsigbart overlegne, men historiene fra landene (med og uten fotball) er fortsatt mange. Ziveli!
Det er tid for Eurovision! Tradisjonen tro disker Plutopop opp en spesialsending i anledning av vårens vakreste eventyr. Dette året gjør vi det dog med en vri. Dette er nemlig en crossover-sending med Studentradioens Eurovision-program Good Evening Europe! Deres utsendelse Helene blir med Kaja og dobbeltagent Lukas (som er med i begge program) for både å mimre tilbake samt å se fram mot finalen i Liverpool i morgen. Gledelig ESC-høytid, folkens! I studio: Lukas Gonçalves, Kaja Friis Ruud og Helene Knag Produsent: Øyvind Myklatun / Jenny Storesund Grunnet opphavsrett er musikken ikke med i podcasten. Sanger som ble spilt og snakket om på ukens sending er som følgende: Vesna - "My Sister's Crown" Cornelia Jakobs - "Hold Me Closer" Hatari - Hatrið mun sigra" Sebastien Tellier - "Divine" The Hardkiss - "Mayak" La Zarra - "Évidemment" Tvorchi - "Heart of Steel" Kärijäa - "Cha Cha Cha" Loreen - "Tattoo" Bobbysocks! - "La det swinge"
Loke er blant gudane vi har flest opplysningar om i dei norrøne tekstane. Men i tillegg finst det ein omfattande, lite kjend tradisjon om han nedskriven etter mellomalderen. Den tradisjonen er dagens tema. Stoffet er komplekst og vanskeleg å få tak på – slik vi kunne vente, når det gjeld Loke. Då må det bli nokre metodevurderingar òg.
Tradisjonen tro har vi med oss Espen Iversen før sesongstart , Nye spillere på feltet , formasjonsrot og hvor står vi
Det har gått noen måneder siden forrige episode, men Gunnar og Dag starter sterkt med historier om alt fra dickpicks til alderdom. De streifer en tur innom ulike fobier og barndomstraumer, før prater flyter naturlig over i kunstig intelligens og PornHub. Tradisjonen tro blir det også pratet om lab-leak-hypotesen og woke-debattene, før det rundes av med litt hyggeligere ting som gode TV-serier og Carl Sagan.
Episode 40 betyr bare en ting, det er tid for et nytt avsnitt av “The Farm”. Vår definitive survival guide. Tradisjonen tro har vi muligens også med oss en gjest, selv om vi aldri har gjester på vår podkast. Men det får der ikke høre før midt i epsioden da opptaket skar seg stygt. Det vi VET er at det bare er å fylle glasset med noe godt og ta notater på hvordan man skal overleve når ting virkelig skjærer seg.Takk til alle patreons som støtter oss. En ekstra takk til produsentene våreTTMXMPDukeJarlsbergBjusloTomnmelunVil du ha no RageQuit merch: https://shop.spreadshirt.no/ragequitFølg oss på FaceBook: https://www.facebook.com/rquitCommunity vårt heter Rage Quitters: https://www.facebook.com/groups/1520684541442655YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCUa517ORRnMWR3aFPYQjIAATwitch: https://www.twitch.tv/ragequitno
Nok en bedrøvelig bytur er ved veis ende, og du blir eskortert bort fra dansegølvet av to bryske vektere som – i likhet med alle du har hvest og skreket til i kveld – takker mer eller mindre høflig nei til å bli med deg hjem. Da er det bare å dra opp smekken og komme seg te hælvete av gårde mot egen seng, også kalt ødegård*, men veien er lang og ensom. Og du veit at det tar dobbelt så lang tid å rusle dit når du sjangler mer enn en Mesternes Mester-mester etter 90-graderen. Klart det frister å få selskap av noe greasy grub tilberedt på et rottebefengt gatekjøkken. Men hva skal du velge? Det er mange ting som bør tas til vurdering, for eksempel smak, sølefaktor og fare for å brenne ned kåken ved oppvarming innendørs. Tradisjonen tro dropper ekspertene Tara Lina og Ida alle smådetaljene som vanligvis utgjør byråkratiets byrde, og velger heller å ta en slags avgjørelse etter å ha snakket litt om valper, vietnamesere og den vidunderlige gamle Bama-reklamen, vet du. Bon appétit! * Må ikke forveksles med Martin (15) fra Strømsgodset.
Tradisjonen tro og I anledningen valentinsdag/alle hjerters dag, har Astrid intervjuet hjertelegen Knut Sevre/Pappa om hjertet. Hvorfor er hjertet på venstre side? Hvorfor slår hjertet fortere når du ser en du er forelsket i? og hvilken sang skal man tenke på under hjerte-lunge-redning? For del 1 av denne serien, kan du gå tilbake til valentinsdag i 2022
Tradisjonen tro her i VBM: vi tar ut en ellever med nordmenn uten a-landskamp! Vi svarer også på spørsmål fra lyttere.. og avslutter som vanlig med en runde med 20 spørsmål!
2022 er historie! Tradisjonen tro lister Filmofil de desidert beste filmene som ble skjenket til det norske folket! Listen er basert på hodet til fem smarte mennesker og litt Excel-magi, og den er uslåelig! Her blir det heftig diskusjon blant de lærde, kultstemning og utestengning! Det er bare å glede seg!
Tradisjonen har gitt de vise menn et antall, tre navn og utallige varianter av opprinnelsessted og yrker. Gull, røkelse og myrra. Det er gavene de bringer til Jesus. Hva er ditt? På Kristi forklaringsdag reflekterer Torstein over betydningen av gavene, hvilke symbolverdi de har og hva de kan fortelle om hvem Jesus er. Og, hva kan de fortelle om fellesskapet vårt?
Nå kan jula bare komme! Tradisjonen tro er Marius Helgå på plass for å fortelle om sitt banehopperår. I år ble det over hundre nye baner på Marius, og som alltid er det null skam når vi gjennomgår høydepunktene.Pyro & Pivo tar juleferie nå, men ønsker deg som hører på en riktig god jul og godt nyttår (i ett ord). Snakkes i 2023!
Another year is over, so here we go again! Da er vi kommet til siste episode for det herrens år 2022, og da skal det som vanlig deles ut priser til spill som har kommet ut iløpet av året. Tradisjonen tro, som i de andre GOTY episodene har Adrian og Håkon fått med seg Ralf William Nummelin! Så sammen skal de dele ut priser i rykk og napp, og til slutt snakke om deres Game of The Year. Enjoy! Gjerne sjekk oss ut på: Discord: https://discord.gg/N7xHAwH Patreon: https://www.patreon.com/lolbua (For tilgang til bonuspodcasten NachSpæll må du velge "NachSpæll" tieren") Facebook: Spæll (facebook-side) og Spæll Community (facebook-gruppe) Instagram: www.instagram.com/spaell.podcast Vil du ha litt herlig Spæll merch? Sjekk ut Spreadshirt shoppen vår! https://spaell.myspreadshop.no/
Tradisjonen tro har vi i anledning siste sending for semesteret samlet så mange fra redaksjonen som mulig for å snakke om filmåret som har gått. Vi går igjennom vår topp 10, stemt frem av redaksjonen, fra 10.-1. plass. Om du er nysgjerrig på filmåret som har gått, hva du burde ha fått med deg, om vi er enige med dine meninger eller kanskje du er på utkikk etter en film å se med familien i romjula? Da er dette podden for deg! Få også med deg nettsaken vår om filmåret, hvor vi har fått anledning til å gå i dybden i de filmene vi personlig likte best fra året som er gått. https://radionova.no//2022/12/15/noir-beste-filmer-2022
47.000 viner er kjøpt inn til spesialpolene og det kryr av gode kjøp i alle prisklasser. Tradisjonen tro, årets Bordeaux-slipp før jul fornekter seg ikke. Jon Trygve og Svein er endelig begge tilbake i studio. Temaet er Bordeaux 2019 og Svein testet mer enn 120 viner under pressesmakingen i forrige uke. Han gir de beste tipsene på hva du skal jakte etter. Enten det er til vinkjelleren, julegaver eller vin til å drikke nå.Anbefalte viner Ch. Sociando Mallet 2019 429.-https://vinify.app/nb/wine-profile/179411Ch. Issan 2019 kroner kroner 634.- https://vinify.app/nb/wine-profile/2528240 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Velkommen til Filmfeber - podcasten som dekker alt av ulike sjangere og epoker i filmhistorien. Tradisjonen tro er vi tilbake med horror/halloween spesial. Denne årgangen tar vi en oppsummering av vi har sett av horrorfilm i oktober, uten noe kategori/tema for episoden. I panelet er som alltid Pål Gundersen, Per-André Nielsen og Tommy Larsson. Vil du sende inn spørsmål kan du enten gjøre det på instagram: Filmfeber eller mail: filmfeberpod@gmail.com. God lytting!
I episode nummer 100 av Stetoskopet vikarierer assisterende sjefredaktør Ragnhild Ørstavik i Redaktørens hjørne. Hun forteller blant annet om utbrenthet hos leger, og hva slags konsekvenser det får for pasientene. Du får også høre om ny forskning på meduloblastom hos barn og om flere artikler om kvinnehelse. Yoga blir dessuten stadig mer populært – kan det ha noen effekt mot osteoartritt? Tradisjonen tro må det selvsagt også handle litt om covid-19: ligger det an til en såkalt twindemic denne sesongen, der kombinasjonen av covid-19 og influensaviruset skaper problemer? Hør om dette og mer i ukens episode!Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Associations of physician burnout with career engagement and quality of patient care: systematic review and meta-analysisPhysician burnout undermines safe healthcareEarliest known surgery was of a child in Borneo 31,000 years agoThe origins of medulloblastoma tumours in humansModifiable risk factors and long term risk of type 2 diabetes among individuals with a history of gestational diabetes mellitus: prospective cohort studyMetabolic, behavioural, and psychosocial risk factors and cardiovascular disease in women compared with men in 21 high-income, middle-income, and low-income countries: an analysis of the PURE studyBehavioural risk factors and cardiovascular disease: are women at higher risk?Effectiveness of an Unsupervised Online Yoga Program on Pain and Function in People With Knee Osteoarthritis: A Randomized Clinical TrialThe Dreaded “Twindemic” of Influenza and COVID-19 Has Not Yet Materialized—Might This Be the Year?Just the Plague: Reflections on State Control of Infectious Outbreaks
På festen for Corpus Christi snakker Martin og Peder med Pater Egil om Eukaristiens betydning som Guds Ord inkarnert, forbindelsen mellom Den gamle og Den nye pakt. Du får høre hva Skriften og Tradisjonen har å si om Kristi reelle tilstedeværelse i Det aller helligste Sakrament, vår Tros kilde og kjerne. Hellige Augustin Be for oss Følg oss på sosiale medier
Det er ENDELIG klart for seriestart, og dermed pusser Øystein og Torgeir støvet av spåkula!Tradisjonen tro har de fått med seg Roar Henden i tabelltips-utgaven av podkasten, og sammen kommer de tre i studio med sine vurderinger av både 4., 5. og 6. divisjon for herrer, samt 3. divisjon for kvinner.Hvem stikker av med serie- og kretsmesterskapene? Hvem rykker ned? Og gjentar Alvheim toppscorerbedriften fra i fjor, eller bøtter Toven eller Smevoll inn mer?Hvordan går det egentlig når Malmefjorden og Eide barker sammen i serieåpninga? Og klarer Vestnes Varfjell å ta poeng mot rivalene fra Tomrefjord i år igjen?Får vi se Roar Henden på lokale fotballbaner i 2022? Og hva svarer Torgeir når han blir invitert på prøvespill i Søya?Spørsmålene er mange, og svarene får du i episode 5 av Opp med praten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Tradisjonen tro var det påskeskirenn ute på Espevær.
Før helgen ble årets BAFTA-nominasjoner annonsert, og til vår store glede er Verdens verste menneske representert i to kategorier. I denne episoden av Filmfrelst måler vi temperaturen på årets Oscar-sesong. Joachim Trier skal i år altså konkurrere om BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film, og Renate Reinsve om utmerkelsen for beste kvinnelige hovedrolle. Betyr dette at en Oscar-nominasjon til Reinsve nå er innenfor rekkevidde? Og hva med alle de andre kandidatene? Hva er ståa for Oscar-sesongen akkurat nå, like før nominasjonene offentliggjøres (tirsdag førstkommende)? Hvilke filmer har kommet styrket eller svekket ut av de siste månedenes ivrige formidlingstiltak og utdelinger av diverse bransjepriser? Tradisjonen tro har vi funnet frem horoskopet og satt ned et panel som ser ser Oscar-sesongen i kortene, i denne første av årets episoder om «Awards Season». Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen. God lytting!
Tradisjonen tro startet vi året med en oppdatering med styreleder i NJFF, Knut Arne Gjems. I denne praten oppdaterer Knut Arne oss på viktige saker for oss jegere, vi får høre litt mer om villsvinjakt. Og vi tar en prat om hvorfor den etterlengtede ulvejakta i sona ble stoppet. I tillegg blir det selvsagt tid til både hundeprat og jakthistorier. Har du også lyst til å bli med i Patreon-jaktlaget? Da registrerer du deg enkelt her: https://www.patreon.com/jegerpodden Bli med i Patreon-jaktlaget du også! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
En amerikansk republikaner har fått mye oppmerksomhet for årets julekortbilde, der både han og familien er smilende, men tungt bevæpnet. Tradisjonen med julekort er til gjengjeld gammel. Hør episoden i appen NRK Radio
Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
God påske til deg og dine! Tradisjonen tro får du en påskespesial fra oss i Heia Fotball, hvor Nettsjef Lars denne gangen har byttet ekspertfelt og blitt Quizsjef Lars. Det betyr at du er deltaker, sammen med Tete og Sofie! Spiss ørene, massér hjernen og kanaliser din indre quizlegende. Ta en nettversjon over videokonferanse med dine venner? Sjekk nettquizen her: http://bit.ly/HF-Paaskequiz-2021 Prøv også @p3heiafotball på Twitter, eller ta kontakt med oss på heiafotball@nrk.no God påske og heia fotball!
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/59-paske-i-norge Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Påske er den viktigste høytida i Norge etter advent og jul. Tradisjonen kommer fra den jødiske Pesach, men da via kristendommen. Temaet for påsken er Jesu død og oppstandelse. Påsken starter offisielt på palmesøndag, den første søndagen av påsken. Palmesøndag er en feiring av da Jesus rei inn i Jerusalem på et esel. Andre viktige dager i påsken er skjærtorsdag, dagen disiplene og Jesus samla seg for å spise det jødiske påskemåltidet og de gjennomførte da den første nattverden. Langfredag kommer etterpå. Det er dagen Jesus døde på. 1. påskedagen er på søndagen en uke etter palmesøndag. Dette er høydepunktet i påsken og er dagen da Jesus stod opp igjen og viste seg for disiplene. I Norge er mandagen etterpå også helligdag; den kalles for andre påskedag. Den religiøse delen av påsken har nok blitt tona ned i den moderne norske påskefeiringa. I norsk kultur i dag er påsken først og fremst assosiert med hytteferie og skiturer. Mange leser påskekrim i påsken. I Norge er påsken vårhalvårets lengste ferie og den markerer ofte skille mellom vinteren og våren i Norge. Andre viktige påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster. Det er også vanlig med påskeegg som er dekorerte egg og plastegg med sjokolade og godteri inni. Typisk påskemat i Norge er lam, men i Norge har vi en sterkere julemat tradisjon enn påskemat. Det finnes flere typiske norske julematretter enn påskeretter. Mange nordmenn har hytte i fjellet. Kanskje dere har hørt om norsk hyttekultur før? I Norge er det veldig vanlig at en familie eier en hytte. Ofte eier en storfamilie en hytte sammen. Storfamilie består da gjerne av flere søsken med sine egne familier. Mange har også bare egen hytte som kjernefamilien eier selv. Uansett er det mange i Norge som har hytte, for eksempel i fjellet. De som har hytte i fjellet, pleier å reise der i påsken for å gå på ski og kose seg. På fjellet varer snøen lenger enn nede i lavlandet. Det gjør at det er mulig å gå på ski lenger oppi høyden. Det er nok langrenn som står sterkest i norsk påsketradisjon. Langrenn er å gå tur på ski, altså bortover ikke nedover. Noen renner også i bakken. Dette kaller vi alpint eller utfor på norsk. Når man går på langrenn, er det vanlig å gå i et ganske sakte tempo med familien. Etter hvert stopper man og har en pause. I pausen er det vanlig å spise appelsin og sjokolade. Mange har også med seg kakao, eller de kan fyre opp et bål og steke pølser. Det er mange muligheter. Av og til kan det bli ganske varmt i påsken. Det varierer fra år til år. Men dersom det blir varmt, er det mulig å gå på ski i T-skjorte.
I god dansk stil er det feststemning i 12 poeng i dag. Her snakkar vi klassisk Grand Prix med glitterjakke og heile pakka, men er det det vi vil ha? Tradisjonen tru leverer vi også avskyeleg dårlege parodiar på språk. Ja, men du veit kva du får no etter alle desse episodene, og det er faktisk ikkje vår feil at du trykte play. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/12poeng/message
Tradisjonen tro snakkes det om dommeren etter Madrid-derbyet, og du vil ikke tro hva Hernández Hernández sa som 11-åring i 1994. Akkurat nå jubler Joan Laporta for presidentskap i Barcelona, mens Granada er helt på felgen før racet mot Molde.
Tradisjonen tro snakkes det om dommeren etter Madrid-derbyet, og du vil ikke tro hva Hernández Hernández sa som 11-åring i 1994. Akkurat nå jubler Joan Laporta for presidentskap i Barcelona, mens Granada er helt på felgen før racet mot Molde.
Redaksjonen er samlet, og det er endelig tid. Vi skal snakke om spillåret 2020. Et rart år, men det har kommet en hel haug med spill som må snakkes om og rangeres. Tradisjonen tro så handler dag 1 om en rekke kategorier der vi snakker om best og værste ting, vi snakker om kule ting og vi snakker om ikke så kule fiender.
Fredag, hurra! Tradisjonen tro er det lattermild stemning i studio, og Martins fascinasjon over rappernavnet «Fetty Wap» gjør at Adelina knekker sammen. Adam Schjølberg er på besøk for å fortelle om årets digitale Pride-festival, som han skal være programleder for. Og hvilken låt har storslagen videopremiere denne fredagen? «Flesk og Duppe», så klart!
God seriesommer! Tradisjonen tro har vi i Filmpolitiet bladd gjennom TV-guidene for å tipse om hvilke serier det kan være lurt å sjekke ut i ferien. Her er våre 10 forhåndsfavoritter for juni, juli og august.
Tradisjonen tru, har byens mest prominente innbyggjarar samla seg på Florø stadion når nasjonaldagen lir mot kveld. Apropos tradisjon, må det sjølvsagt rettast opp i feil frå forrige podcast. Det bydast også på kontroverser, samt den faste dosen med generell pisspreik. Denne gangen er det krumtappen i eit kvart lag, nemleg angrepet, som skal kårast i anledning tiårets lag for FK Tempo. Her er det sylskarp konkurranse blant notoriske måljegera og påståtte tilretteleggjera. Blir det som i glansdagane, der det i realiteten berre var sju ledige plassa å kjempe om, eller har Tempomafiaen stempla ut siste ruta i klippekortet? Kven av kandidatane har gått frå sexylubben til tynn, og omvendt? Kven har måtte finne seg i å vike plass for ei tidlegare Bodø Glimt-legende? Kven har som fast kamprituale å smuge på sidelinja før kamp? Dette, og mykje meir, får du svaret på i dagens episode! I tillegg til dette, blir det velkjente sleivspark oppover, oppsummering frå Tempohistoriens første pandemi-tilrettelagte fotballtrening, oppdatering frå Breivika og kanskje litt meir.
God påske til deg og dine! Tradisjonen tro får du en påskespesial fra oss i Heia Fotball, hvor Nettsjef Lars denne gangen har byttet ekspertfelt og blitt Quizsjef Lars. Det betyr at Sven, Tete og du som hører på er deltaker. Spiss ørene, massér hjernen og kanaliser din indre quizlegende. Ta en nettversjon over videokonferanse med dine venner? Sjekk nettquizen her: https://bit.ly/HF-Paaskequiz-20 Prøv også @p3heiafotball på Twitter, Instagram og Facebook. God påske og heia fotball!
GW20 er over. Tradisjonen tro ble det en roteringGW. Menmen, noen her i samtalen klarte seg godt for det om, mens andre klarte seg ikke så bra (SIGURD :( )
Tradisjonen tro så benytter vi siste podkast for året til en liten oppsummering av året som har gått. 2019 har vært et begivenhetsrikt år for selskapene og bransjen, så vel globalt som nasjonalt. Vi snakker litt om politikk, samt trender på børsen i Oslo og på Nasdaq. Takk til alle trofaste lyttere for fine spørsmål og engasjement gjennom året, vi høres i 2020. God Jul fra Jónas og Elisabeth.
Tradisjonen tro kommer Odd Nordstoga og starter adventstida hos oss. Live har allikevel ikke julestemning og har vært hjemme med spysjuke i helgen. Ronny og Silje derimot var på rød løper, og det har pressen fått med seg.
Like sikkert som vi åpner julekalenderluker, sjangler hjem fra julebordsfylla og stresser med julegaver, taper Atlético for Barça med en sein avgjørelse. Og mens to av de tre største kjemper helt i toppen, kan det tredje få mer enn nok med andalusere og baskere i kamp om 4. plassen. INNHOLD: 00:02:20: Runde 15 kamp for kamp.00:19:50: Tradisjonen tro: Atlético felles av sein Barça-scoring.00:32:00: Får vi en baskisk duell om 4. plassen?00:40:30: Når da? Jonas om da Unai Emery skrøt av Telenor Arena.00:44:40: Valencia med et skadehelvete, men likevel bedre enn Villarreal.00:55:15: Rundens spiller. 00:57:55: Locura!01:02:10: Tippekampen: Villarreal-Atlético Følg oss på Twitter @LaLigaLocaPod og Facebook @LaLigaLoca
Like sikkert som vi åpner julekalenderluker, sjangler hjem fra julebordsfylla og stresser med julegaver, taper Atlético for Barça med en sein avgjørelse. Og mens to av de tre største kjemper helt i toppen, kan det tredje få mer enn nok med andalusere og baskere i kamp om 4. plassen. INNHOLD: 00:02:20: Runde 15 kamp for kamp.00:19:50: Tradisjonen tro: Atlético felles av sein Barça-scoring.00:32:00: Får vi en baskisk duell om 4. plassen?00:40:30: Når da? Jonas om da Unai Emery skrøt av Telenor Arena.00:44:40: Valencia med et skadehelvete, men likevel bedre enn Villarreal.00:55:15: Rundens spiller. 00:57:55: Locura!01:02:10: Tippekampen: Villarreal-Atlético Følg oss på Twitter @LaLigaLocaPod og Facebook @LaLigaLoca
Endelig er vi tilbake! Tradisjonen tro får Aleks, Morten og Magnus med seg breddemannen Jørgen Tjærnås når herrelagets avdeling skal analyseres. Hver enkelt av Lyns motstandere denne sesongen gjennomgås og det drøftes hvem som kommer til å slite med å holde tritt, hvem som er utfordrere til opprykket, og mellom hvilke lag slaget kommer til å stå om den øverste plassen i avdelingen. Men før analysen skal det rases på fotballforbundet. Ikke bare en gang, heller ikke to, men hele tre ganger. Forbundets merksnodige krumspring dekkes blant annet i Lynhetsspalten, og denne gangen folkens ser det virkelig ut som om de har gått inn for å overgå seg selv. Tro den den som kan. Men det er ikke bare herrefotball som interesserer oss i Vestkanttribunalet. Lyns damer har allerede spilt to kamper denne sesongen, og gjort ørsmå justeringer på troppen siden sist vi snakket om dem. Og så var det dette forbundet igjen da, som har fått det for seg å fått det for seg å skyfle penger til nederlandske konsulentfirmaer fordi "produktet ikke er konkurransedyktig og underholdende nok", og derfor har planer om å snu opp ned på fotballen som vi kjenner den. Her ser Magnus og Jørgen Tjærnås sitt snitt til å virkelig nerde totalt ut rundt implikasjoner og mulige utfall og teorier rundt hva som skjer i hodene på tomsingene som tusler rundt i gangene på Ullevaal stadion. Digg å være tilbake!
Endelig er vi tilbake! Tradisjonen tro får Aleks, Morten og Magnus med seg breddemannen Jørgen Tjærnås når herrelagets avdeling skal analyseres. Hver enkelt av Lyns motstandere denne sesongen gjennomgås og det drøftes hvem som kommer til å slite med å holde tritt, hvem som er utfordrere til opprykket, og mellom hvilke lag slaget kommer til å stå om den øverste plassen i avdelingen. Men før analysen skal det rases på fotballforbundet. Ikke bare en gang, heller ikke to, men hele tre ganger. Forbundets merksnodige krumspring dekkes blant annet i Lynhetsspalten, og denne gangen folkens ser det virkelig ut som om de har gått inn for å overgå seg selv. Tro den den som kan. Men det er ikke bare herrefotball som interesserer oss i Vestkanttribunalet. Lyns damer har allerede spilt to kamper denne sesongen, og gjort ørsmå justeringer på troppen siden sist vi snakket om dem. Og så var det dette forbundet igjen da, som har fått det for seg å fått det for seg å skyfle penger til nederlandske konsulentfirmaer fordi "produktet ikke er konkurransedyktig og underholdende nok", og derfor har planer om å snu opp ned på fotballen som vi kjenner den. Her ser Magnus og Jørgen Tjærnås sitt snitt til å virkelig nerde totalt ut rundt implikasjoner og mulige utfall og teorier rundt hva som skjer i hodene på tomsingene som tusler rundt i gangene på Ullevaal stadion. Digg å være tilbake!
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer, stemt fram av dere: Dustemiklene!
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer, stemt fram av dere: Dustemiklene!
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer, stemt fram av dere: Dustemiklene!
This weeks Storytelling Radio is with Solo Diarra and Ibou Cissokho. They come from a LOOONG tradition of storytellers in West Africa. These storytellers are called Griot. Like many traditional storytellers Ibou and Solo use music with their storytelling. They have the complex stringed instruments called the Ngoni or Chora. Solo and Ibou tell the tough stories of how they learnt this tradition so fundamental to their culture and history in Senegal and Burkina Faso. They tell the story of a lake who became jealous, and of the strong women who compose Griot music.Både Solo og Ibou kommer fra en LAAANG tradisjon av fortellere i vestafrika. Det heter Griot. Som mange tradisjonelle fortellere opp igjennom tiden bruker Ibou og Solo musikk dvs Ngoni og Kora, som er strengeinstrument til å fortelle med. Vi hører om bestemor som oppdrar barna til musikken. Vi hører om en innsjø som ikke vil at menneskene sine drar til naboinnsjøen og sterke kvinner som komponerer griot-musikk med stemmen.
Tradisjonen tro har Stå Opp juletest siste fredag før julaften. I denne episoden drikker gutta seg gjennom 16 øl og det går både fort og bratt nedover med diksjonen. Hvem vinner? Svaret får du hvis du trykker play.
Tradisjonen tro er Eiendom Norges julegave vår prognose for boligmarkedet 2019. Hvor går boligprisene og norsk økonomi i 2019, og hvorfor er prognoser viktig?Vi dypdykker også ned i det norske boligmarkedet, spør hva som er uutforsket i boligmarkedet og hva det nye boligmarkedsforskningssenteret Housing Lab kan oppdage?Og sist, men ikke minst: Siden det er ti år siden finanskrisen må vi mimre litt. Gjester: Makroøkonom Jeanette Strøm Fjære, DNB Markets og forskningssjef Erling Røed Larsen, Eiendomsverdi og Housing Lab, Oslo Met.Produsert av Perplex.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Denne uken får du høre vår dom over nye Mario Party som Jon Cato har prøvd sammen med hele familien. Mats er tilbake fra et lengre tokt i Nordsjøen og tilbake på land går han amok på byen i Stavanger. Tradisjonen med at vakter kaster ut LOLbua-medlemmer fortsetter. Lars forteller om jetsetlivet på Senja (Norges nest største øy, quizfantaster).I anbefalingsspalten får du denne gangen høre om et program som kan forandre livet ditt (kanskje, alt kan skje). Jon Cato har en kryptisk film han ikke vet noe om som du vil se mens Lars har sett 8 episoder som du også vil like.Lytterspalten blir også svært vellykket, ikke minst når vi snakker om superhelter som deltar i Idol. Du får også teaset en annen podkast fra LOLbua som kommer senere denne uken (gratis for alle) og en oppsummering og våre kommentarer til ukens nyheter.Som alltid: Takk til våre produsenter, Cobrakar84 og TTMXMP. Ny produsent denne uken er Rolf Helge Øvergaard Ingebrigtsen! Takk og velkommen som produsent! Også du kan bli produsent, swapper, festdeltaker og mye mer på www.patreon.com/lolbua der du kan få merch, brev hver uke, eksklusiv podkast og mye mer.Bli med i vår Discord-kanal: discord.gg/yScbdHPFølg vår facebookside: www.facebook.com/lolbua2000/Bli med i vårt community LOLbua Entourage: www.facebook.com/groups/930773487035216/Følg oss på Twitter: twitter.com/lolbuaInstagram: www.instagram.com/lolbuaVår hjemmeside: www.lolbua.no
Denne uken får du høre vår dom over nye Mario Party som Jon Cato har prøvd sammen med hele familien. Mats er tilbake fra et lengre tokt i Nordsjøen og tilbake på land går han amok på byen i Stavanger. Tradisjonen med at vakter kaster ut LOLbua-medlemmer fortsetter. Lars forteller om jetsetlivet på Senja (Norges nest største øy, quizfantaster). I anbefalingsspalten får du denne gangen høre om et program som kan forandre livet ditt (kanskje, alt kan skje). Jon Cato har en kryptisk film han ikke vet noe om som du vil se mens Lars har sett 8 episoder som du også vil like. Lytterspalten blir også svært vellykket, ikke minst når vi snakker om superhelter som deltar i Idol. Du får også teaset en annen podkast fra LOLbua som kommer senere denne uken (gratis for alle) og en oppsummering og våre kommentarer til ukens nyheter. Som alltid: Takk til våre produsenter, Cobrakar84 og TTMXMP. Ny produsent denne uken er Rolf Helge Øvergaard Ingebrigtsen! Takk og velkommen som produsent! Også du kan bli produsent, swapper, festdeltaker og mye mer på www.patreon.com/lolbua der du kan få merch, brev hver uke, eksklusiv podkast og mye mer. Bli med i vår Discord-kanal: discord.gg/yScbdHP Følg vår facebookside: www.facebook.com/lolbua2000/ Bli med i vårt community LOLbua Entourage: www.facebook.com/groups/930773487035216/ Følg oss på Twitter: twitter.com/lolbua Instagram: www.instagram.com/lolbua Vår hjemmeside: www.lolbua.no
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
Tradisjonen tro blir den en skikkelig gjennomgang av første runde før draften i NHL. Aller først blir det en kort gjennomgang av nyhetene om Barry Trotz og Mike Hoffman. Men så går Ulven og Bakke løs på en mock draft for første runde. Med annenhvert valg gjennomføres valg 1 til 31. En solid oppladning til det som skal skje natt til lørdag. Enjoy!
Mandag 16. april gjestet ny Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, Oslo Militære Samfund og avholdt foredraget "Status og Utfordringer i Heimevernet". Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet. Manus kan du lese her: OVERALT – ALLTID Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner; Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption] Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer. Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt. Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart. Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje. Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater. Internasjonal interesse og alliert samarbeid Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet. Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet. Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden. Besøk til distriktene november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet. Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold. Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap. Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap. Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode. Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider. I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap. Landmaktproposisjonen desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant. Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av: Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder. 40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen. En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden. Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned. Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet. Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000. Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke. Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring. Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren. At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver. Fokusområder I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold: For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO. Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret. For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei. En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid. For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening. Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen. Veien videre Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor: Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden. Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året. For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017. For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal. Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden. Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV. Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå. En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med! En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre. Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet. Forsvarsviljen Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus. Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen. Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse. For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…» På et minimum av tid i eget område. Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid! Takk for oppmerksomheten.
Mannfolk har noe merkelig i halsen som kalles et adamseple. Tradisjonen sier at Adam satte det fast i halsen den gang han hadde syndet – da han spiste av den forbudte frukten i paradisets hage.
* Etter tre tilfeller av meslinger ble bekreftet i går, to barn og en helsearbeider - kommer debatten på nytt opp - bør det være påbudt med vaksine? * Balladen om fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark er langt fra over - nå splittes Finnmark Arbeiderparti om sammenslåingsavtalen - den kan bli vraket i fylkestinget. * Det såkalte Dødshuset som den omstridte kunstneren Bjarne Melgaard vil bygge nær Edvard Munchs gamle eiendom på Oslo Vest fortsetter å opprørere - aggressivt og militant sier kunsthistoriker. Arkitekten svarer. * Tradisjonen tro har våpendebatten i USA blusset opp igjen etter skoleskytingen i forrige uke - presidenten vil bevæpne lærere, og mange vestlige medier rapporterer hoderystende. * Vi må kvitte oss med karakterene på universitetene mener en prorektor, og får motstand fra...en prorektor.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens beste karakterer!Stemt fram av dere, Dustemiklene.
¡Ay caramba, cabrones! Vaskedamer, bartendere, underlivsleger og brevbæremenn er i full gang med å klargjøre hotellet i Mexico for inntoget av grisedrita, solbrune og tatoverte nordmenn. Ny Paradise Hotel-sesong betyr bare én ting: Ny 110-sesong der vi som vanlig flyter på bølgen av TV-programmets suksess fordi det gir oss en unnskyldning til å fortelle penisvitser på radio'n. Tradisjonen tro forteller vi om og forhåndsdømmer et utvalg ferske hotellgjester, og byr på kvalifiserte spådomer og forventninger til sesong numero nueve. I tillegg får du et møte med vår nye programleder, en rørende hjemme hos-reportasje med vår tidligere programleder, og et knippe særs usmaklige vitser om Utøya. Beklager det siste, altså. Det er skikkelig ufint, men vi klarte ikke klippe det bort eller utøve noen form for selvsensur i studio. Hopp over hele episoden hvis du har et snev av empati, så snakkas vi heller te uka. Nostra culpa, compadre.
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens mest populære karakterer, stemt fram av en svært kredibel jury av Dustemikler og Hengerumper.Denne uken: 4-1
Tradisjonen tro teller vi ned sesongens mest populære karakterer, stemt fram av en svært kredibel jury av Dustemikler og Hengerumper. Denne uken: 8-5
Sesongen 2016 er historie, og RBK vant alt her hjemme igjen - men snublet i Europa. Tradisjonen tro oppsummerer Rune året med Bjørn Lyngen og Kenneth T. Kjelsnes! Vi snakker om cupfinalen, sesongen sett under ett, utfordringer i spillerstallen, og svarer på noen spørsmål fra lytterne. I alt tar det hele ca. 1 time og 27 minutter før vi forsvinner ut i den lange, kalde vinterpausen. Relevant link fra episoden: Forslagene Kenneth og Bjørn la frem for årsmøtet 2012 i Rosenborg. Mer Troillprat til neste år, håper vi høres da!
Velkommen til en av årets største filmdager! Tradisjonen tro er 1. juledag en viktig premieredag på kino. I år med hele 10 splitter nye filmer på plakaten. I dagens utgave av Filmpolitiet anmeldes Joy, Point Break, In The Heart Of The Sea, Macbeth, Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa, 45 år og Det helt nye testamente. I tillegg skal vi snakke om julefilmer, gi deg TV-tips og diskutere hvilke spill som kan samle familien i romjula.
Ofte forbinder vi jo etikk mest med strenge regler og lange pekefingre. Tradisjonen som vektlegger dyder, vektlegger i stedet det gode: det fine og oppløftende som vi skal strekke oss etter. I stedet for bare å fokusere på alt vi ikke skal gjøre, kan vi heller fokusere på det vi ønsker å være! Henrik Syse er filosof og fredsforsker.
En gammel skikk er å gå opp på høye topper eller hauger første påskedag for å se solen stå opp, forteller navnegransker Inge Særheim. Det ble sagt at solen danset denne dagen. Tradisjonen finnes over hele landet og har gitt navn til høyder som Påskeåsen, Påskedagsheia og Påskeberget. Også Langfredag finner vi igjen i navn som Langfredagsåkeren og Langfredagsdalen. Det kan ha vært tungt og vanskelig å dyrke jorda der, og Langfredag er brukt billedlig, forteller Særheim, som er professor ved Universitetet i Stavanger. Føler du deg på utrygg grunn når du skal kommunisere på et annet språk enn norsk? Kanskje kan du noe engelsk, litt tysk og en og annen fransk glose? Hvorfor ikke bare blande det sammen, muligens blir det enklere å gjøre seg forstått da? Diego Marani, EU-tolk og forfatter mener vi ikke bør være så redde for å sette sammen de språkbitene vi kan når vi skal snakke med utlendinger. Det blandingsspråket vi får da, kaller han for europanto. Hvorfor bruker vi det kristne ordet påske, mens engelskmennene og tyskerne kaller høytiden for Easter og Ostern, som er hedenske navn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.
Brann mot Vålerenga på Brann stadion er landets største hat-oppgjør og den store høytidsdagen for de som mener at en fotballkamp nytes best med slossing. De dette gjelder kalles casuals, det er velkledde gjenger som avtaler masseslagsmålene på forhånd. Tradisjonen tro smalt de sammen i år også, i en diger mølje som endte i 4 arrestasjoner. I dokumentaren følger vi etter gjengen fra Vålerenga før, under og etter kampen, og sammen med den erfarne og donutspisende politimannen Ola Moheim prøver vi å skjønne hvem de er og hvorfor i alle dager de driver på som de gjør. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin.
Brann mot Vålerenga på Brann stadion er landets største hat-oppgjør og den store høytidsdagen for de som mener at en fotballkamp nytes best med slossing. De dette gjelder kalles casuals, det er velkledde gjenger som avtaler masseslagsmålene på forhånd. Tradisjonen tro smalt de sammen i år også, i en diger mølje som endte i 4 arrestasjoner. I dokumentaren følger vi etter gjengen fra Vålerenga før, under og etter kampen, og sammen med den erfarne og donutspisende politimannen Ola Moheim prøver vi å skjønne hvem de er og hvorfor i alle dager de driver på som de gjør. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin.
Tradisjonen tro har Skumma Kultur tema, denne gangen er temaet tradisjon. Vi snakker selvsagt om juletradisjoner, hvor vi stiller spørsmål til mange av de rare Bergenske juletradisjonene som tennisrackert av sjokolade. Av den grunn ringer vi Wigdis Jorunn Espeland ved instritutt for arkeologi, histore, kultur og religionsvitenskap, og hun forklarer de bergenske julemattradisjonene med Pinnekjøtt, fisk og annet snaks! Vi spør også den generelle studentene hvilken tradisjon de liker minst. Skal vi følge tradisjonen har vi en god gammel blanding av innhold, men for å vite resten må du nesten høre for å finne ut! I studio snakker Guro Holm Bergesen og Ingrid Saltvik Faanes.
© 2020-2025 Ivy Podcast Discovery LLC
