Podcasts about konsekvensene

I 2022 døde over 3 millioner barn av antibiotikaresistente infeksjoner, hvorfor produseres det ikke nye antibiotikatyper? Om ikke det gjøres noe, er det ikke et spørsmål om hvis, men når, det blir et omfattende problem også i Norge at barn dør av antibiotikaresistente bakterier.Opplysningen diskuterer konsekvensene av antibiotikaresistens.I studio: Runa Årskog, Hannah Myhre og Alexander Klyve Gudbrandsen

Professor Dag Berild advarer om at vi snart lever i en post-antibiotisk verden. Konsekvensene er store: mange liv vil gå tapt, barnedødeligheten vil øke, og er du over 70 år kan en lungebetennelse ta livet av deg. Dette er ikke skremselspropaganda, men kalde fakta.Reporter: Runa ÅrskogEt intervju med professor Dag Berild

I denne ukas sending får du høre Rima Iraki fortelle om mediestormen etter at hun skreiv debattinnlegget "Nå vil innvandrerbarna "hjem igjen"". Hvorfor skreiv Iraki dette innlegget? Frontene i øst er fortsatt steile. Vil nye samtaler mellom Ukraina og Russland bli et gjennombrudd? Antibiotikaresistens får enorme konsekvenser. Vi har snakket med professor Dag Berild om dette dramatiske folkehelseproblemet, og tar diskusjonen videre i studio.I studio: Alexander Klyve Gudbrandsen, Hannah Myhre og Runa ÅrskogTeknikk: Runa ÅrskogMedvirkende: Refel Abeid og Runa Årskog

Vi har alle møtt dem: Mennesker som virkelig har vært gjennom noe vondt;   ekte ofre som bærer på tap, svik eller overgrep. Deres smerte fortjener respekt. Men hva med de som aldri blir ferdige med å være et offer, uansett hva som skjer?Hva med dem som bruker offerrollen som et skjult våpen — for å kontrollere, unngå ansvar, eller styre andre gjennom skyld og dårlig samvittighet? I dag skal vi se på forskjellen mellom det ekte offeret, det kroniske offeret – og det manipulerende offeret."   HVA ER ET OFFER?  En person som identifiserer seg som konstant utsatt, hjelpeløs eller urettferdig behandlet – selv når det ikke (lenger) er tilfelle. Og det er tre hovedtyper: Noen som virkelig har vært utsatt for alvorlig overgrep, tap, vold eller svikDe kan være preget av traumer, men ofte søker de hjelp, ønsker å komme videreTar etter hvert eierskap til egen heling når de får sjansenFilmkarakter: Beth i Good Will Hunting (Skyldfølelse og traumer, men også en indre styrke)De som har en vane for å tolke mange små eller store hendelser som overgrep mot demDe kan ha opplevd ekte smerte tidligere, men har fastlåst en identitet som "offer"Lever ut offerrollen i nye situasjonerFilmkarakter: George Costanza i Seinfeld — en humoristisk versjon: han føler seg ofte urettferdig behandletHer brukes offerrollen som en måte å få kontroll, unngå ansvar eller manipulere andres følelserDet kan være ubevisst ("jeg vet ikke at jeg manipulerer, jeg bare vil ha sympati") eller mer bevisstFilmkarakterer: Mother Gothel i Tangled, Gollum i Ringenes Herre, Tom Ripley i The Talented Mr. Ripley Folk vegrer seg for å gi tilbakemelding eller sette grenserMangel på krav og forventninger fra omgivelseneKan "bestemme" stemningen i et rom – andre må trå varsomtSubtil emosjonell utpressing – "Hvis du virkelig bryr deg, vil du ikke..."Uuttalte trusler om skyldfølelse eller drama hvis man utfordrer demJa – det å innta en offerrolle kan faktisk fungere som en form for manipulativ kontroll over omgivelsene, ofte uten at personen selv er helt klar over det. Dette kan være en ubevisst strategi for å unngå ansvar, samtidig som man oppnår makt – en slags psykologisk hersketeknikk kamuflert som sårbarhet.Tidlige erfaringer med å bli møtt med empati og belønning når de viser sårbarhetFrykt for konflikt, ansvar, avvisning eller endringEn måte å unngå skyld og ansvar: "Det er ikke min feil"Manglende rollemodeller for grensesetting og personlig styrkeBelønningen i form av oppmerksomhet, unntak, forståelse, og makt Mangel på utvikling og vekstRelasjonelle utfordringer – manipulasjon eller tilbaketrekningEnsomhet og bitterhet: "Ingen ser meg", "Ingen hjelper meg"Ofte sur eller skuffet, men klarer ikke kommunisere behov  Still deg selv disse spørsmålene for å se om du er utsatt for en manipulativ offer-atferd:Er personen interessert i løsninger, eller bare i å få bekreftet hvor ille alt er?Når du tilbyr konkret hjelp, blir det tatt imot eller avvist med 'det hjelper jo ikke uansett'?Føler du deg energisk eller utmattet etter å ha vært sammen med personen?Er det rom for dine følelser og behov i samtalen?" Og tenk litt videre på dettte:  "Hvilke relasjoner i ditt liv tapper deg for energi på denne måten?""På hvilke områder av livet ditt kan du med fordel ta tilbake ansvaret for din egen lykke?""Hvor kan du begynne å sette én enkel, vennlig grense denne uken?"1. Det ekte offeret:2. Det kroniske offeret:3. Det manipulerende offeret (hovedfokus i denne episoden):3. Hvordan offerrollen kan gi makt Hvorfor blir noen værende i offerrollen?Konsekvensene av å leve i offerrollen

Johan Rud er agronom og tidligere bonde, cleantech gründer, forsker og foredragsholder. Han er svært engasjert i kampen mot sprøytemidler, og jobber for å få et renere landbruk med gårder over hele landet.God fornøyelse!

I denne episoden har Marius Brun Haugen med seg aksjestrateg Paul Harper for en oppdatering om både marked og makro. Konsekvensene av amerikansk biltoll, uendret norsk styringsrente og utviklingen i kronekursen er blant det som står på menyen. Du hører også fra valutastrateg Magne Østnor og makroøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.I andre halvdel av episoden har Marius med seg eiendomsanalytiker Simen Mortensen og ESG-analytiker Anne-Margrethe Platou for en eiendomsoppdatering og hvordan det nye bygningsenergidirektivet fra EU treffer sektoren.Episoden ble spilt inn fredag 28. mars kl. 10:00Produsent: Kim-André Farago, DNB Wealth Management Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Meslinger sprer seg globalt (1, 2). Hjerter av titan har så vidt blitt tatt i bruk i påvente av donorhjerter – og så langt går det bra (3, 4). Det har kommet mye forskning i det siste på hvor mye mikroplast vi har i oss – men er forskningen god nok (5, 6)? Bør eldre pasienter med atrieflimmer og behov for antikoagulasjon få direktevirkende orale antikoagulantia hvis de har hatt en spontan hjerneblødning (7, 8)? Kan bruk av kunstige bukspyttkjertler også fungere bra for pasienter med type 2-diabetes (9)? I NEJM finner du et videointervju med to offentlige ansatte som jobber med å overvåke den pågående fugleinfluensaepidemien i USA (10). Konsekvensene av kuttene til Trump-administrasjonen rammer blant annet Sør-Afrika hardt (11). Den britiske regjeringen legger ned organet NHS England, noe som skal spare rundt en milliard pund (12). Og empati betyr ikke alltid at man bør innfri ønsker (13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/03/podkast/redaktorens-hjorne-83-meslinger-sprer-seg-titanhjerter-fugleinfluensa-i-usa Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den Rwanda-støttede væpnede gruppen M23 har tatt kontroll over store områder i den mineralrike østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo. Offensiven har kostet titusenvis av liv og fordrevet et stort antall mennesker. Hva er det som skjer i DR Kongo nå og hvem er de ulike aktørene involvert? Hvilken rolle spiller tilgangen på naturressurser som landområder og viktige mineraler? Selv om vi har hørt lite om situasjonen i DR Kongo før M23 tok kontroll over Goma, så er ikke krisen i DR Kongo noe nytt. Situasjonen i landet har vært svært alvorlig i mer enn to tiår, preget av ekstrem vold, angrep fra væpnede grupper og masseflukt. Hvordan er den humanitære situasjonen for befolkningen? Hvordan er situasjonen for kvinner og barn? Og hvilken rolle kan og bør East African Community, African Union, FN og resten av verdenssamfunnet spille?

Det er valgår, og mens pressen pumper opp sitt sedvanlige Donald Trump-syndrom, ser norske politikere ut til å gjøre alt annet enn å ivareta nasjonale interesser. EU-direktiver hagler, sensurlover snører seg til, og partiledere virker mer opptatt av å tekkes Brussel enn å styre skuta hjemme. I sentrum av galskapen står Melkøya – et milliardprosjekt som avslører både tvangstankene og de økonomiske fallgruvene i klimapolitikken.Erna Solberg har markert seg som en forkjemper for å stå løpet ut med Melkøya-prosjektet, der naturgassanlegget i Hammerfest skal "elektrifiseres" ytterligere – fra gasskraft til strøm fra land. «Vi kan ikke snu,» sa hun til pressen, og pekte på de fem milliardene allerede investert og 13 milliarder i kontrakter. «Hva tenker fremtidige investorer når myndighetene plutselig tar tilbake tillatelser?» spurte hun retorisk, før hun la til at klimakvoter blir dyrere og at det etter 2040 ikke lenger vil være mulig å kjøpe seg fri.Det er selvfølgelig bare tull. Det er aldri for sent å snu.Konsekvensene av denne grønne iveren stopper ikke ved Melkøya. Prisene på bildeler, reparasjoner og verkstedsbesøk har eksplodert. NAFs medlemsblad Motor har satt søkelyset på et fenomen som rammer bilister hardt – så hardt at selv forsikringsselskapene begynner å svette. Men ingen tør si det høyt: Dette er klimapolitikkens verk.Og det stopper ikke der. I en todelt artikkelserie har Kent Andersen gravd dypt i trusselen mot EUs bilindustri. I del 1, beskriver han det som «historiens verste forretningsstrategiske blunder». Bilprodusentene ble så opptatt av å tilfredsstille politikernes klimakrav at de glemte kundene.Politikere kan tvinge frem batteribiler, men de kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem. Salget stuper, lager fylles opp, og bilprodusentene innser for sent at markedet ikke danser etter EUs pipe.Tilbake i Norge er bildet like dystert. Melkøya og bilkrisen er to sider av samme sak: En klimapolitikk som lover gull, men leverer økonomisk ruin. «Erna sier vi må tenke langsiktig,» sier Andersen, «men hvorfor skal vi ofre investorer, bilister og industri for et mål som ikke engang gir resultater?» Han etterlyser mot – mot til å si nei til EU, nei til Parisavtalen, og nei til en politikk som straffer dem den skal tjene.Velkommen til Dagsorden med Kent Andersen og Rebecca Mistereggen.

Trump har snudd internasjonalt diplomati på hodet. Statsledere tvinges til å sitte på direkte-tv, mens Trump lyver om deres politikk og hyller seg selv. Hvordan møter en dette? Konsekvensene av å konfrontere tilbake kan være store. Men er faktisk løsningen å la seg ydmyke?

Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035. Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål. Kritiserer regjeringens forslag Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader. I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten.   

Lofotfisket er i gang, men sterkt reduserte kvoter skaper usikkerhet både for fiskere og kystsamfunn. Hvordan påvirker kvotekuttene fiskerinæringen i 2025? Og hva med torskeprisen i butikken? Svein Ove Haugland er administrerende direktør i Norges Råfisklag og følger fiskerinæringen på pulsen fra dag til dag. I denne episoden forklarer han hvordan fiskerinæringen tilpasser seg, hvilke arter som kan kompensere for lavere torskekvote, hvordan kvotereduksjoner påvirker kystsamfunnene og hva fremtiden vil bringe for nordnorsk sjømatnæring.Du kan lese transkripsjon av alt som ble sagt i episodene på kbnn.no/podkast.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I bydel Søndre Nordstrand har utgiftene til sosialhjelp økt kraftig. Samtidig må bydelen kutte stort i budsjettene, og økonomien er i knestående. Nå er mange i lokalsamfunnet bekymret for bydelens fremtid. I denne episoden av Oslopodden vil vi snakke om Søndre Nordstrand.En podcast fra Vårt Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arvid sitter i lange avhør, mens politiet jakter svar på når Anna døde. Konsekvensene av tiden hun lå i fryseren skal vise seg å være alvorlige.  Hvis du vil høre hele serien nå, kan du bli abonnent på Svarttrost Dok via Spotify her: https://podcasters.spotify.com/pod/show/svarttrost/subscribe⁠ eller ved å trykke på abonner-knappen i Apple Podkaster.  «Kvinnen i fryseboksen» er laget av Line Alsaker, Karina Lystad og Naja Søtje-Thomsen i Fenomen for Svarttrost. Musikk og lyddesign ved Hans Kristen Hyrve. Redaktør i Svarttrost er Kari Hesthamar. Serien er fra 2024. Foto på cover: Bjørn Olav Jahr. 

Donald Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil øke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid. – Trumps politikk vil ha mer vidtrekkende konsekvenser denne gang, sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang.  En uke før valget er det umulig å si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet. Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjøre det samme på nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til å også trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring. - Konsekvensene vil være mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de første tre årene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA være ute av avtalen ett år etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stå helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan også bli vanskeligere for den neste presidenten å få nødvendig støtte fra Senatet til å melde USA inn igjen, forklarer Bang.  Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Rett på sak er et bedre, skarpere og ærlig alternativ til NRK Nyhetsmorgen.  Mandag 16. september starter vi sendingen med å oppdatere dere om det som har skjedd rundt skytingen i nærheten av Donald Trump. Deretter får vi besøk av forfatter og lektor Kjell Skartveit. Han er en av de som kan aller mest om den radikale kjønnsteorien som nå kjøres inn i norsk skole, og er aktuell med boken Normløst - Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge, som du kan kjøpe ved å trykke her. Helt ned i fjerde klasse skal barn lære om hvordan de egentlig ikke nødvendigvis er en gutt eller en jente. Konsekvensene ved dette, kan vi bare grue oss til å se. Dette blir spennende! Følg med kl. 0900 på på X, YouTube eller Rumble. Hvis du liker sendingene håper vi du trykker abonner, liker og kommenterer på plattformene.

Fabian Hoffmann er stipendiat ved Oslo Nuclear Project (ONP) ved Univsersitetet i Oslo. Han forsker på atomvåpen, missilteknologi, atomvåpenstrategi og forsvarspolitikk. I denne episoden forsøker vi å gi dere svaret på alt dere måtte lure på om russiske atomvåpen, Russlands evne og ikke minst vilje til å bruke de. Og hva blir konsekvensene for Norge hvis Russland eskalerer krigen og bruker atomvåpen i Ukraina? Les tirsdagens artikkel om ukrainske angrep mot russiske atomvåpenskjold her. Du kan følge Ukrainapodden på X/Twitter her, Jørns X-konto her og Tormods X-konto her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Del 2. Etter at konen hans dør, under mystiske omstendigheter, blir tsar Ivan den grusomme enda mer grusom. Han blir paranoid og hevngjerrig, og raseriutbruddene hans blir kraftigere og hyppigere. Konsekvensene blir fatale for undersåttene hans, men også for hans egen familie. See omnystudio.com/listener for privacy information.

7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – I hardt vær. Hva kan du forvente? Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet: Hvilke løsninger har vi? Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær? Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo? Hva er de største barrierene for å få til god omstilling? Hvor viktig er erfaringsutveksling og samarbeid i klimatilpasningsarbeidet? Hør også hva de tre ville ha prioritert hvis de var finansminister. Og meningsutveksling om koordineringsansvaret for klimatilpasning bør bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag. Gjester: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige) Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene

Hva bør du som trener, lagkamerat eller forelder gjøre om du ser en utøver som sliter? Konsekvensene kan være store hvis idrettsutøvere får i seg mindre energi enn de trenger. Er relativ energimangel noe annet enn spiseforstyrrelser? Mellom-og langdistanseløper Andrea Modin Engesæth forteller om hvordan det er å gå gjennom en helseattest hvert år, og hvordan hun har kjent på utfordringen ved å få i seg nok energi.  Jorunn Sundgot Borgen og Anne Marte Pensgaard er eksperter på spiseforstyrrelser og idrettspsykologi. De forteller hva du bør se etter, hvem som er mest utsatt og gir deg sine best tips til hvordan du kan hjelpe.  Programledere er Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø. Redigerer er Eskil Byrkjeland.

Konsekvensene for husholdninger og næringsliv kan bli store om Norge går inn i en vedvarende situasjon med kraftunderskudd og høye kraftpriser.Heldigvis har Norge fortsatt alle muligheter åpne for å mer enn doble norsk kraftproduksjon frem mot 2040, ifølge McKinseys siste kraftrapport. I denne episoden diskuterer vi hvilke konkrete grep og valg energinasjonen Norge må gjøre for å styre unna kraftunderskudd. Men er det egentlig mulig å få til uten å ødelegge mer norsk natur?For å diskutere dette har vi invitert to sentrale aktører i kraftmarkedet, nemlig Hilde Tonne (Statnett) og Steffen Syversen (Å Energi) til studio. De skal sammen med Christer Tryggestad (McKinsey) forsøke å gi svaret på kraftkrisen. Programleder Khorist Kustani. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilken betydning får resultatet av det polske valget for utviklingen i Polen? Hvordan blir forholdet mellom Polen og EU fremover? Valgkampen var preget av sterk polarisering, vil en ny regjering i Polen kunne dempe konfliktene? Gjest: Forsker i NUPI, Jakub M. Godzimirski

Over 50 000 barn og unge blir mobbet i året, så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Kjemiker og podkaster Alexander Sandtorv opplevde mobbing som barn, og forteller om hvordan det setter preg på livet også etterpå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimaendringene påvirker blant annet matproduksjon, energiproduksjon, energietterspørselen og forsyningskjedene. Hvilke konsekvenser kan dette få for økonomien, inflasjonen, renter og finansmarkeder? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De personlige historiene fra overlevende og fra skeive, samer, muslimer, jøder og andre som har blitt utsatt for hat, diskriminering og terror har gjort sterkt inntrykk på Cathrine Thorleifsson. Sosialantropologen leder Ekstremismekommisjonen som, på oppdrag av regjeringen, skal prøve å finne ut hvordan vi kan avverge og forebygge terror. Programleder er Gro Lien Garbo

Hvordan går det egentlig med det norske skolesystemet? Hvorfor viser ferske tall at det ufrivillige skolefraværet stiger i likhet med unges strev med egen mental helse? Hva er årsaken? Oda har besøk av lærer Andreas Stein-Leenderts, med et brennende engasjement om å skape en bedre skole, slik at den passer for alle barn, uansett. Andreas snakker åpent om det han mener er et systemsvikt og hvordan skolesystemet i dag baserer seg mest på måling, vurdering og konkurranse. Konsekvensene har blitt mangel på tid, tilstrekkelig oppfølging av barn med behov for det, og en skole uten om for ulikhet. Finnes det håp og hva må til for at skolen skal oppleves som et raust og trygt sted? Boken Skolen er ikke for alle - men den kan bli dethttps://cappelendamm.no/_skolen-er-ikke-for-alle-andreas-stien-leenderts-9788202792718Aktuell artikkel av Andreashttps://www.dagsavisen.no/debatt/2023/05/19/kan-skolen-bli-for-alle/Podkasten Utforsk med Andreashttps://podcasts.apple.com/no/podcast/utforsk/id1597086559?l=nb

10. mars gikk Silicon Valley Bank i California i veggen. Dette får konsekvenser for oss i Norge. Hva er det som skjer, og hvordan vil det påvirke oss i Norge?Bankvesenet, som har stått bunnsolid siden finanskrisen, viser tegn til å vakle. Fallet til USAs 16. største bank, Silicon Valley Bank, satte en støkk i finansmarkedet. Men det kunne vært unngått.Programleder Stein Vidar Loftås har med seg er konserndirektør Økonomi og finans (CFO) i SpareBank 1 Nord-Norge, Bengt Olsen. Olsen forklarer hvordan Silicon Valley Bank kunne kollapse – og hvorfor det ikke er fare for at noe lignende kan skje i Norge. Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Konflikt ser vi nærmere på striden om Taiwan og hvordan det at landet er blitt en teknologigigant kan vise seg å bli deres viktigste forsvar i lys av en mulig kinesisk invasjon. Vi ser også på konflikten som helhet, og fokuset Taiwan får mens krigen raser i Europa. Er amerikanernes perspektiv på konflikten identisk med f.eks. det europeiske? 
 Styremedlem Asgeir Kråkenes tar en prat med Philippe Bédos Ulvin, utenriksjournalist i NRK. Ulvin har master i internasjonal sikkerhet ved Sciences Po Paris. Tidligere i år skrev han en artikkel om Taiwans dominans på halvledermarkedet, og deres såkalte "silisiumskjold". Dette og mer er tema i episode 24 av Konflikt.

Vår analysesjef og shippinganalytiker Eirik Haavaldsen ser nærmere på shippingmarkedene med aksjemegler Sebastian Baartvedt. Hvordan er situasjonen og utsiktene for energishipping og undersegmenter som tank, produkt, LNG og LPG ut med et sanksjonert Russland og stadig stigende inflasjon?Våre aksjeanalytikere publiserer daglige shippingkommentarer og aksjeanalyser for aksjehandels- og analysekunder. Les mer om vårt ledende analyse- og aksjehandelstilbud og hvordan få tilgang.Disclaimer:Pareto Securities' podkaster inneholder ikke profesjonell rådgivning, og skal ikke betraktes som investeringsrådgivning. Handel i verdipapirer medfører til enhver tid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Pareto Securities er verken rettslig eller økonomisk ansvarlig for direkte eller indirekte tap, eller andre kostnader som måtte påløpe ved bruk av informasjon i denne podkasten.Se våre nettsider https://paretosec.com/our-firm/compliance/ for mer informasjon og full disclaimer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I høstens første redaktørens hjørne får vi blant annet høre mer om at covid-19-pandemien har ført til at testing for og diagnostisering av HIV har gått ned. I tillegg har barnevaksinasjonsprogrammet blitt svekket. Det er dessuten publisert flere artikler om apekopper den siste tiden, deriblant om et tilfelle av smitte fra mennesker til dyr – nærmere bestemt en familiehund. Konsekvensene av den amerikanske høyesteretts opphevelse av Roe vs Wade blir stadig mer synlig, særlig i Texas. Are Brean forteller om dette og mer i ukens episode av Stetoskopet.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.          Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.          Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne Media   Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Reduced HIV Testing and Diagnoses During COVID-19 PandemicAssociation Between Vaccination and Acute Myocardial Infarction and Ischemic Stroke After COVID-19 InfectionCardiometabolic outcomes up to 12 months after COVID-19 infection. A matched cohort study in the UKHow much virus does a person with COVID exhale? New research has answers Get childhood immunizations back on track after COVID Animal Reservoirs—Where the Next SARS-CoV-2 Variant Could Arise Evidence of human-to-dog transmission of monkeypox virus Detection of Monkeypox Virus in Anorectal Swabs From Asymptomatic Men Who Have Sex With Men in a Sexually Transmitted Infection Screening Program in Paris, France Asymptomatic Infection? Another Reason to Consider Monkeypox a Disease of Public Health Concern Update on the Monkeypox Outbreak Monkeypox: a global wake-up call Cabotegravir for the prevention of HIV-1 in women: results from HPTN 084, a phase 3, randomised clinical trial Preventive HIV drug shows urgent need for transparency on pricing A Preview of the Dangerous Future of Abortion Bans — Texas Senate Bill 8 Professionals as Targets in the Culture Wars

Vi har fått besøk av vår kollega og forskningsgruppeleder Benedicte Stavik i denne episoden! Link til Benedictes forskning: https://www.ous-research.no/stavik/ At blodet vårt kan koagulere (klumpe seg) er helt nødvendig for å hindre blødninger ved skade. En hel kaskade av molekyler kontrollerer koagulasjonen, og dette systemet er helt nødvendig for at kroppen kan finjustere om blodet skal renne eller om det skal klumpe seg sammen. En eneste feil i ett eneste gen i denne kaskaden kan velte hele systemet. Konsekvensene kan være høyere risiko for blødninger eller dannelse av blodpropp. I alvorlige tilfeller må pasienter ha jevn tilførsel av molekylet som mangler. I denne episoden får vi høre hvordan genterapi kan benyttes til å hjelpe pasienter som produerer muterte (defekte) proteiner i koagulasjonskaskaden. Benedictes forteller også om hvordan hennes forsklningsgruppe bruker CRISPR-teknologien til å korrigere genfeil i omprogrammerte stamceller! Helt til slutt i episodens eurka får vi høre om hvordan vi kan utnytte koagulasjonssystemet i en "kongelig" krabbe til å teste for bakterier i vaksiner og legemidler.    Er det et tema dere ønsker å høre om? Eller noe dere ønsker at vi skal forske litt mer på? Ta kontakt med oss via lenkene under: Twitter: https://twitter.com/Labprat1 Facebook: https://www.facebook.com/Labprat1 Instagram: https://www.instagram.com/labprat/?hl=nb E-post: labprat@ous-hf.no

Russlands krig mot Ukraina har ført til harde sanksjoner mot Russland fra vestlige land. Disse har kommet på toppen av eksisterende sanksjoner som har vært gjeldende siden Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Per i dag er Russland utsatt for 7116 sanksjoner, som er mer enn Iran, Venezuela, Myanmar, og Cuba til sammen. Lytt til samtalen mellom: Laura Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet Amund Trellevik, journalist og leder for Barents Press Hvordan påvirker sanksjonene den russiske økonomien, samfunnet og sivilbefolkningen? Hva vil det føre til på kort og lengre sikt? Hvorfor er det lite sannsynlig at sanksjonene vil stoppe Putin? Hvilke konsekvenser har sanksjonene for tilgang på informasjon? Og hvordan er situasjonen for russiske journalister og medier nå? Hva kan Norge og andre europeiske land gjøre for å hjelpe både ukrainske og russiske journalister?  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I ukens episoder SOSpodden nærmere på mulige konsekvenser av krigen i Ukraina. Kan det bety mer samarbeid? Et sterkere EU? Episoden slutter med en djupere diskusjon om krigen også sier noe mer om menneskets natur. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Anders Bjartnes i Energi og klima, Norsk klimastiftelses nettavis, tror krigen i Ukraina vil få fortgang i utbyggingen av fornybar energi, men at vi må leve med høye energipriser, også i Norge. Mer norsk gass er svaret på kort sikt, men ikke på lang sikt.

Russlands brutale invasjon av Ukraina ryster verden. De menneskelige lidelsene er enorme, og Vesten reagerer med å innfører omfattende sanksjoner mot Russland. Hva er konsekvensene av sanksjonene for Russland – og Vesten? I denne episoden av Nord-Norge i verden får du høre vurdringene til Norges fremste makroanalytiker, Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.Magnus Mæland er daglig leder i Kirkenes næringsforening, og ber om tiltak for å begrense de økonomiske tapene for næringslivet i Sør-Varanger. Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I ukens episode av Markedspuls tar Roger og Mads for seg den dramatiske situasjonen i Ukraina. De går kort gjennom bakgrunnen for konflikten, før de beveger seg inn på områder de har mer kunnskap og forståelse av, nemlig de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av krigen økonomisk sett. De går nærmere gjennom de ulike sanksjonene som i disse dager trappes opp mot Russland, og hvordan dette både vil ramme staten Russland, men også folk, bedrifter og andre interessenter som har en tilknytning til landet. Det blir også fokus på hvordan global handel og økonomi vil preges av krigen på lang sikt.Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål og generell spareveiledning. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten. Les mer på Nordnet.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi diskuterer de økonomiske konsekvensene av situasjonen i Ukraina og hvorfor vi ikke er overrasket over at rentene ikke har falt mer.

Ny episode, nytt perspektiv på personvern og overvåking. Florentina Grama og Jon Ole Martinsen i flyktningorganisasjonen NOAS gjester den andre episoden av serien "Ingenting å skjule" i Datatilsynets podkast.Det finnes én gruppe i Norge som kanskje føler litt mer på konsekvensene av overvåking enn de fleste av oss andre. Hva kan vi lære om verdien av personvern fra flyktninger og dem i diasporaen som lever med dette daglig? Og hvilke perspektiver har en organisasjon som arbeider tett på slike opplevelser? Ny teknologi og nye metoder gjør at ulike myndigheter enkelt og effektivt kan overvåke befolkningen i eget land og i diasporaen utenfor egne landegrenser. Gjestene i studio kan fortelle at digital forfølgelse og digitale overgrep er en viktigere del av vurderinger av asylsøknader enn før. Konsekvensene for de overvåkede i diasporaen kan være mange, og varierer fra selvsensur og nedkjølingseffekt til reelle konsekvenser for livssituasjonen til familie og venner i hjemlandet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marte Blikstad-Balas er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda. Vi snakker om tiltak, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og konsekvenser av læringstap. - Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier hun. Norge er nemlig - som det eneste av de skandinaviske landene - det eneste som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.

Konverteringsterapi, også kalt homoterapi, innebærer at man skal prøve å endre på sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Konsekvensene for dem som blir utsatt for dette er store, og kan føre til depresjon, selvskading og selvmord. Nå har det kommet et lovforslag om konverteringsterapi. Hva går det ut på? Høringsfristen var 15.oktober – hvordan har tilbakemeldingene fra høringsinstansene vært? Hvorfor sier så mange at dette er komplisert å lovregulere – og hva skjer videre nå?Jussprofessor Vibeke Blaker Strand (Det juridiske fakultet i Oslo) forteller alt om det nye lovforslaget og bakgrunnen for det i denne episoden av Jusspodden. Vibeke er ekspert på diskrimineringsrett og internasjonale menneskerettigheter.

Tema i denne episoden i VETpodden er ringorm hos storfe. Ringorm er en snikende hudsykdom som gjør bøndene urolig, og det er en sykdom som kan smitte til mennesker. Konsekvensene av å få ringorm inn i besetningene er svært stor og det må gjennomføres omfattende og kostbare tiltak.Det har vært ringormutbrudd i Rogaland. Hvordan spres smitten og hvordan bekjemper man ringormen? Og hvordan kan sykdommen smitte over til mennesker?Til å svare på disse spørsmål og flere har vi fått besøk av Arvid Reiersen som leder Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mandag 28. september 2021 gjestet Sjef Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes Oslo Militære Samfund, hvor han avleverte sitt foredrag med tittelen "Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar - muligheter og bekymringer". Kampenes har vært Sjef Cyberforsvaret siden 2017 og har gjestet Oslo Militære Samfund ved flere anledninger. Foredrag for Oslo Militære Samfund, 27.09.2021 Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer Inge Kampenes, Generalmajor, Sjef Cyberforsvaret Ærede forsamling. Generaler, admiraler. Gode kollegaer og partnere. Det er nå to år siden jeg sist snakket om utviklingen innenfor Cyberforsvarets ansvarsområde i denne salen. Tidligere år så har jeg begynt med å oppsummere kjernen i de foregående foredragene. Det skal jeg ikke gjøre denne gangen – det er etter hvert for mye innhold å oppsummere, og det er på høy tid å legge fortiden bak oss og heller fokusere på fremtiden.  Tittelen på foredraget er Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer. Jeg vil benytte innledningen til å presentere et bilde av Forsvaret under pandemien, fordi det er et utgangspunkt for å forstå hva vi har fått til med digitalisering i Forsvaret, og hvordan vi tenker om fremtiden og utviklingen på dette området. Så kommer jeg deretter til å svare mer konkret på dette med muligheter og bekymringer – selv om jeg må ta forbehold og si det er umulig å rekke over alt gitt tiden som er tilgjengelig. ———— De første tegnene på en epidemi i Kina var bekymringsverdige, men ikke noe som hevet øyenbryn i vesentlig grad på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Det var først når pandemien begynte å spre seg i et voldsomt tempo i Italia at vi ante konturene av at dette også kunne treffe Norge.  Da de første tilfellene begynte å dukke opp i Norge startet vi i Cyberforsvaret å analysere hvilke konsekvenser sykdomsutbrudd kunne få for oss - selv om vi nok må erkjenne at vi hovedsakelig tenkte på vårt eget lokale ansvar, og ikke de større samfunnsmessige konsekvensene. Som resten av Forsvaret hadde vi ikke pandemiplaner liggende i en skuff som kunne hentes frem. Det var nok ingen som hadde tatt høyde for slike omfattende utfordringer. Med utgangspunkt i lokale planer for smitteutbrudd for andre sykdommer ble prosesser for å håndtere enkelttilfeller iverksatt, og risikoreduserende tiltak ble satt i kraft. Like fullt var vi ikke tilstrekkelig forberedt når de virkelige konsekvensene traff oss. Det var viktig for oss å redusere risikoen for egen virksomhet. Vi er en organisasjon med mange små og sårbare fagmiljøer – og løsningen for vår del ble derfor å splitte kjernevirksomhet i fysisk adskilte team, og å beholde kritisk og operativ virksomhet, samtidig som vi sendte mindre kritisk personell på hjemmekontor. Det, kombinert med statlige og kommunale regionale og lokale tiltak, ledet til en del utfordringer for oss. Cyberforsvaret har personell på om lag 50 lokasjoner rundt om i landet, og vi ivaretar om lag 350 geografiske lokasjoner og et høyt antall støtteoppdrag. I tillegg har vi løpende oppdrag i utlandet, med alt fra Kurertjenesten til deltakelse i så godt som alle militære utenlandsoperasjoner. Kort oppsummert så treffer innskrenkinger i bevegelsesfrihet Cyberforsvaret og vår virksomhet hardt. Derfra stengte Norge ned. Først fullt ut i perioder, men også i forskjellige regioner til forskjellig tid. Forsvarets personell som ikke betjente kritiske samfunnsfunksjoner skulle jobbe hjemmefra. Og for de av dere som ikke kjenner oss fullt ut; Forsvaret har aldri hatt IT-tjenester som er dimensjonert for å kunne jobbe effektivt og sikkert utenfor Forsvarets kontorer – hvis vi ser bort fra de operative sambandstjenestene. Heldigvis hadde vi sammen med Forsvarsmateriell jobbet en stund med å etablere slike tjenester, men dette arbeidet hadde vært preget av konflikter, manglende felles prioritering og stillstand. Pandemien gav oss det nødvendige sjokket som gjorde at vi la stridigheter, maktkamper og byråkratiet til side og sammen klarte å aksellerere arbeidet og lykkes med å rulle ut sikre og velfungerende IT-tjenester som møtte Forsvarets behov. Like fullt var bekymringene mange i perioden. På den ene siden var det svært vanskelig å få tak i materiell til å støtte denne løsningen – for hele Norge etterspurte tilsvarende løsninger samtidig. Skolebarn måtte ha datamaskiner og iPader for fjernundervisning, ungdom trengte det samme for skole og fritidssysler og voksne hadde de samme behovene for å kunne jobbe. Kort oppsummert så var det en betydelig mangel på IT-utstyr i samfunnet. Videre så vi konsekvensene av pandemien på den globale varehandelen. Personell var sendt hjem fra komponentfabrikker, fra fabrikkene som satte sammen materiell, fra logistikk- og transportfunksjoner og så videre og så videre. Det førte til at etterleveranser begynte å tørke opp, hvilket naturlig nok gjorde det krevende å dekke etterspørselen fra Forsvarets avdelinger og ansatte. Disse utfordringene sliter vi for øvrig med fortsatt – og de kommer nok til å henge over oss i mange år fremover. Jeg kommer tilbake til denne utfordringen når jeg senere skal snakke om verdikjedeangrep. Det siste momentet som er viktig å fremheve når det gjelder pandemien er de digitale truslene, som nok er overførbar til andre typer kriser som nasjonalstater vil møte. På generelt grunnlag kan jeg si at det har vært mange som har søkt å utnytte seg av de utfordringene, den usikkerheten og den frykten som pandemien har ført med seg verden over. I stort har disse truslene fulgt pandemiens fremvekst. Kriminelle, aktivister og de som har sett seg tjent med å spre frykt og usikkerhet har fokusert hovedsakelig på de land og områder hvor pandemien har truffet hardest, og hvor frykten, usikkerheten og informasjonsvakuumet har vært størst. Samtidig har pandemien drevet mange ut på hjemmekontor, og det er i seg selv en risiko. Når personell begynner å jobbe på nye lokasjoner utenfor kontoret, så er det mange sikkerhetsmekanismer som blir liggende igjen på kontoret. Det hadde vi også erfaringer med i Forsvaret. Av den grunn valgte Forsvaret å ikke gjøre unntak fra det etablerte sikkerhetsregimet under pandemien. Vi kunne valgt å åpne portene og finne løsninger for å knytte folk hjemmefra til de graderte IT-systemene og latt dem jobbe med graderte dokumenter på maskinene sine hjemme. Det gjorde vi ikke – nettopp fordi de langsiktige konsekvensene ved varig kompromittering hadde vært betydelige.  Så er det slik at mange av de trusselaktørene som har hatt størst økning i aktivitet gjennom pandemien har vært kriminelle og aktivister – og disse gruppene har ikke nasjonens væpnede styrker som primærmål, men noe av det treffer også oss. Vi ser også at avansert statlig aktivitet har økt i perioden. Dels fordi kunnskapsbehovet ute i verden har vært stort, noe som har gitt seg utslag i økt etterretningsvirksomhet. Samtidig har også fremmede makter sett potensialet som ligger i usikkerheten og de endrede omgivelsene, og gjort forsøk på å skaffe seg tilganger til Forsvarets systemer.  Kort oppsummert; en hver nasjonal krise gir både muligheter og utfordringer for Forsvaret. Det har vært langt flere utfordringer, men vi har også sett potensiale og benyttet oss av mulighetene pandemien har gitt oss. Med det bakteppet, som viser hvordan digitaliseringen av Forsvaret har utviklet seg de siste årene, og med bildet av hvordan kriser påvirker både digitalisering, trusselbildet og risiko går jeg videre til det egentlige temaet for foredraget; hvordan utviklingen av cybermakt påvirker det digitaliserte Forsvaret, og hvilke muligheter og bekymringer det leder med seg. ———— I denne utviklingen er det greit å starte med å bekrefte Cyberforsvarets oppgaver – og de er helt forenklet oppsummert med at vi skal understøtte Forsvarets oppdragsløsning med de IKT-tjenestene og sambandsleveransene Forsvaret trenger, og beskytte disse mot forstyrrelser og angrep i fred, krise og krig. I den videre utviklingen av virksomheten vår skal vi også få ansvaret for beskyttelse av de andre etatene i forsvarssektoren, og konseptuelt også utvide fokuset i retning av beskyttelse av Forsvarets digitale verdikjeder.    Over de siste årene har digitaliseringen av Forsvaret skutt fart, og i årene som kommer vil digitaliseringen akselerere ytterligere. Det er mange grunner til det, men jeg skal fremheve tre primære drivere. Den første driveren for digitaliseringen er behovet for å styrke Forsvarets operative evne. Gjennom styrket digitalisering kan vi forbedre operative prosesser, styrke samvirke mellom avdelinger og plattformer, og øke operasjonstempo og styrke situasjonsforståelse. I tillegg til å kjøpe mer avansert kjernemateriell som er digitalisert i utgangspunktet så må vi også digitalisere resten av Forsvaret for å evne å høste gevinstene i hele strukturen. For å popularisere det – en plattform som F-35 er bortkastede ressurser dersom ikke resten av Forsvaret kan utnytte sensorene og samvirke med den på bedre måter enn vi kan med F-16. Den andre driveren er digitaliseringen av omgivelsene våre. Forsvaret er en del av det norske samfunnet, og utviklingen i samfunnet, våre omgivelser og hos våre allierte, forutsetter at vi evner å holde tritt med utviklingen. Når NATO satser tungt på digitalisering og teknologisk modernisering så vil det være umulig for Norge å sikte i en helt annen retning. Videre dikteres også mye av den forvaltningsmessige utviklingen av resten av det norske samfunnet. Både fordi våre samarbeidspartnere digitaliserer seg, men også fordi publikum som vi forholder oss til – vernepliktige for eksempel – får helt andre forventninger til Forsvaret som aktør i fremtiden. Den tredje og siste driveren for digitaliseringen er behovet for å følge, utnytte og tilpasse oss den teknologiske utvikling. Om få år vil utviklingen innenfor områder som kunstig intelligens, virtuell virkelighet, maskinlæring og stordatabehandling åpne betydelige muligheter for Forsvaret. Den fjerde industrielle revolusjon har begynt å dreie utviklingen i verden og mulighetene er enorme. Utviklingen går raskere enn det vi helt evner å forstå. De som vil vinne frem i møte med denne utviklingen er de som allerede i dag begynner å innrette seg for å kunne følge utviklingen. Skal vi evne å høste gevinstene av stordatabehandling i fremtiden må vi allerede i dag begynne å opprette, samle og systematisere det datagrunnlaget som vi vil trenge i årene som kommer.  Forskere predikerer allerede at anvendelsen av kunstig intelligens alene i fremtiden kan få like stor betydning for menneskeheten som introduksjonen av elektrisitet. Tenk gjennom menneskets tilværelse før og etter elektrisitet. Tenk gjennom elektrisitetens betydning ikke bare for oppvarming av hus og belysning, men også betydningen for industri, miljøet, fremkomstmidler og i praksis all teknologi som menneskeheten besitter og er avhengig av. En ny slik teknologisk disrupsjon vil revolusjonere livene våre – og som med elektrisiteten så vil vi ikke fullt ut forstå mulighetene og konsekvensene før lenge etter at teknologien er introdusert. Men det er også bekymringer for konsekvensene. Da som nå var det frykt for teknologien, og det var og er behov for reguleringer. Elektrisiteten revolusjonerte også militærmakten – til det punkt hvor militære organisasjoner, materiell og personell er avhengige av elektrisitet i fred, krise og krig for å kunne fungere og operere. Det samme vil altså gjelde kunstig intelligens. ———— For fem år siden, i 2016, erkjente NATO at cyberdomenet er et krigføringsdomene på lik linje med land, sjø og luft. Siden den gang har også space, eller verdensrommet, blitt introdusert av alliansen. Så det er nå fem operasjonsdomener, hver med sine særtrekk, særegenheter og autonome rammer. Men også med dype avhengigheter mellom domenene. De kan virke inn mot og påvirke hverandre, og man kan forsterke og understøtte operasjoner i ett domene ved bruk av effektorer eller kompenserende tiltak i andre. Introduksjonen av Space-domenet er en utfordring for oss. Ikke minst siden det norske Forsvaret ikke har kommet spesielt langt i implementeringen av, og tenkingen rundt, cyberdomenet. Jeg skal ikke liste alle utfordringene våre i denne forbindelsen, men jeg skal gi ett eksempel. Forsvaret brukte mye tid etter bekreftelsen fra NATO i 2016 på å innsnevre domenediskusjonene til å handle om cyberoperasjoner. Hva er operasjoner i cyberdomenet? Vi landet på konklusjonen at det grovt sett koker ned til offensive og defensive handlinger. Offensive og defensive handlinger internt i det digitale rom, rettet mot Forsvaret eller mot en motstander. Mye av energien i diskusjonen ble fokusert på å snevre inn problemstillingen fremfor å gå militærteoretisk til verks og stille spørsmålet om hva dette domenet kan bety for oss. Det å koke introduksjonen av et nytt domene ned til offensive og defensive handlinger internt i domenet strider litt mot domeneteorien i seg selv. La meg utdype med noen spørsmål. I det bildet, hvor passer effektorer i de tradisjonelle domenene som virker inn mot cyberdomenet - altså elektronisk krigføring, jamming eller fysisk ødeleggelse av IKT-infrastruktur? I det bildet, hvor passer effektorer som benytter cyberdomenet som bærer for å sikre langt mer effektive operasjoner enn tidligere – som informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner? Og i det bildet hvordan passer effektoperasjoner som har som mål å påføre harde eller myke effekter i de tradisjonelle domene – være det seg i den fysiske dimensjon, informasjonsdimensjonen eller den kognitive dimensjonen av krigføring? Konsekvensene av cyberdomenet er mange, og vi er et lite forsvar. Min bekymring er at vi ender i en situasjon hvor cyberdomenet blir ‘det glemte domenet' i Forsvaret som følge av at vi hopper rett over på verdensrommet før vi har gjort en ordentlig jobb innenfor cyber. Og, igjen, avhengighetene mellom cyberdomenet og space-domenet er mange, så det vil være betydelige huller i det konseptuelle grunnlaget for romdomenet dersom cyber ikke er tilstrekkelig kartlagt før vi tar tak i et femte domene. ———— Forsvarets operasjoner er avhengig av cyberdomenet, og det er også slik at cyberdomenet og digitaliseringen leder til at Forsvaret har avhengigheter til andre deler av samfunnet. I langt større grad enn tidligere. Forsvarets digitale verdikjeder strekker seg gjennom forsvarssektoren, gjennom offentlige etater og aktører og videre til samarbeidspartnere, næringslivsaktører og sågar ned til enkeltpersoner når vi snakker om verneplikt, mobilisering med mer. Det gjør at de operative leveransekjedene til Forsvaret er omfattende og komplekse. Det gjør også at operativ planlegging på operasjonelt og strategisk nivå er svært utfordrende. Det er i ytterste konsekvens utallige avhengigheter og sårbarheter som skal kartlegges og flettes sammen for å gjøre gode operative vurderinger av de digitale truslene mot Forsvarets operasjoner. Det stiller store krav til hovedkvarterene våre i årene som kommer, spesielt på operasjonelt nivå.  Samtidig må vi erkjenne at vi har en kompetanseutfordring. De fleste i denne salen har et relativt distansert forhold til begrepene cyber og cyberdomenet. Det var ikke en del av hverdagen vår da vi vokste opp. Det var ikke et tema på befalsskoler, krigsskoler eller stabsskoler da vi fikk offisersutdanningen vår. Og mange av dem som sitter som planleggere og stabsoffiserer tilhører det som resten av samfunnet omtaler som den tapte generasjon når det kommer til digitalisering og forståelse for teknologien og dens muligheter og utfordringer. Ikke alle av oss, men en betydelig andel faller inn under den kategorien. Det er naturlig, men det er like fullt en stor utfordring. Spesielt for det operasjonelle nivået er det derfor viktig å få tilført kompetanse og ekspertise for å forstå effektene man kan skape gjennom defensive og offensive operasjoner i cyberdomenet. Både sjefen for Etterretningstjenesten og jeg har derfor valgt å sende utvalgte offiserer og spesialister til Reitan for å hjelpe sjef FOH med å etablere et utgangspunkt for en cyber-celle i operasjonelt hovedkvarter. Jeg har tiltro til at det vil være et konstruktivt utgangspunkt som hovedkvarteret kan bygge videre på. Vi står også overfor en annen kompetanseutfordring. For de fleste ansatte i Forsvaret så er det slik at de valgte karrierevei basert på helt annen kunnskap og interesse enn det digitale. Fremtiden, derimot, vil fordre et annet kompetansesett enn det fortiden gjorde. Ikke radikalt annerledes – vi trenger fortsatt mye av den samme kompetansen som vi gjorde tidligere i bunn, men vi trenger påbygging innenfor nye teknologiområder på toppen av dette. For fremtiden vil bringe inn nytt materiell, nye kapasiteter og nye utfordringer som fordrer bredere kunnskap og forståelse enn det fortiden gjorde.  Dermed er det ikke snakk om å bytte ut det personellet vi har i dag. Vi trenger fortsatt etterretningspersonellet, sikkerhetspersonellet, sambandspersonellet, artilleristene og luftvernoperatørene. Men de må lære seg til å forholde seg til nye utfordringer, nye trusler og nye risikoområder for å kunne løse oppgavene sine, i tillegg til de tradisjonelle utfordringene. Det samme gjelder for dem som forvalter personell, økonomi og eiendom, bygg og anlegg. Ergo er det ikke slik at de operative står i en særstilling her. Heldigvis tar Forsvarets høgskole dette på alvor, og det vil være fokus på dette i årene som kommer. Dessverre tar kompetanseheving tid, og vi vil derfor også måtte jobbe i flere spor enn bare det tradisjonelle utdanningssporet. Gjør vi ikke dette, så vil det ta 30 år før vi kommer i mål, og da har vi i mellomtiden hatt et irrelevant forsvar. Fordelen Forsvaret har, rent konseptuelt, med implementeringen av kompetanse og forståelse ligger nettopp i vår utnyttelse og forståelse for domeneteori. Ihvertfall om vi tar denne teorien på alvor. Under årets Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse satte en representant fra Nasjonalt cyberkriminalitetssenter fingeren på problemstillingen – de har faktisk adoptert noe av domenetenkingen fra Forsvaret. «Ja», fremhevet representanten, «det er slik at vi har digital kriminalitet. Alle kriminalitetsområder kan ha digital utførelse, være det seg svindel, økonomisk kriminalitet, overgrepssaker eller hva det måtte være. Samtidig er det også slik at all etterforskning også har en digital side, enten det er i form av sporsikring, taktisk eller teknisk etterforskning».  Med andre ord, som for Forsvaret, så gjør digitaliseringen og teknologiutviklingen at både nye trusler, nye utfordringer og nye muligheter åpner seg innenfor samfunnets bredere lag. Det digitale rom omfavner alle sider av samfunnet og Forsvaret, og vår domeneteori kan benyttes for å utvikle forståelse for dette. ———— Norge er, og vil forbli, et av de mest digitaliserte samfunn i verden. Det som er en utfordring for Forsvaret vil også være en utfordring for samfunnet i fremtiden. COVID-pandemien har vist oss at digitaliseringen gir oss betydelige muligheter, også i møte med tradisjonelle utfordringer. Når smitteutfordringen traff Norge var det nettopp teknologien og digitale hjelpemidler som gjorde oss i stand til fortsatt å fungere rimelig normalt som samfunn.  Å jobbe hjemmefra var ikke optimalt, men for mange fungerte det helt greit der hvor alternativet var at jobben ikke ble gjort. Hjemmeundervisning for skolebarn har mange utfordringer, men er bedre enn at de ikke får skolegang. Videokonferanser har sine begrensninger, men er bedre enn ingen form for sosial kontakt. Og for mange ble behovet for kulturliv, idrett og underholdning dekket av digitale hjelpemidler – selv om mange skulle ønske de kunne vendt tilbake til de tradisjonelle ansikt til ansikt-utøvelsene på disse områdene. For mange ble sågar pandemien en betydelig øyeåpner for hvordan fremtiden vil være. Så også for Forsvaret. Er det nødvendig å vende tilbake til kostbar og miljøfiendtlig reisevirksomhet når pandemien viste oss at veldig mange fysiske møter kan erstattes av digitale hjelpemidler og videokonferanser? Forsvarssjefens svar er nei. Må det tradisjonelle spørsmålet om kontorplassering og geografisk tjenestested ha så sterkt fokus i fremtiden? Ikke om vi får gode digitale løsninger for fjernarbeid – i hvert fall for funksjoner som ikke er operative. Forsvaret viste at vi med hensiktsmessige og sikre sambands- og IT-tjenester kan lede og gjennomføre daglig drift og operasjoner distribuert. Altså at vi i liten grad trenger å sitte geografisk samlet for å fungere. Sågar bør erfaringen med pandemien være at vi ikke bør sitte samlet på grunn av smitterisiko. En distribuert ledelsesmodell kan med andre ord være helt essensiell i fremtidig drift og operasjoner. Min spådom er at når vi, om 20 års tid, ser oss tilbake så kommer vi til å se et Norge og et Forsvar med et ganske tydelig skille markert rundt 2020 og 2021. Norge har hatt utfordringer under COVID-pandemien, og pandemien er heller ikke over så jeg tar et lite forbehold rundt det – men jeg tror Norge vil stå sterkere tilbake etter pandemien. Basert nettopp på hvordan vi evner å utnytte teknologi, prioritere ressurser og fokusere virksomheten vår. En forutsetning for at vi skal stå sterkere etter pandemien er at vi evner å identifisere fordelene som fremkom gjennom pandemien og beholde disse, samtidig som vi går tilbake til normalen der hvor det er nødvendig. Det vil utfordre Forsvaret på mange måter, og det er flere av rutinene våre som må revurderes for fremtiden. ———— 30 Vi vil også være mer sårbare enn tidligere. Og vi vil være sårbare på andre måter enn tidligere. For på samme måte som at digitalisering og teknologi åpner for nye muligheter for det gode, så åpner det også for nye muligheter for dem som vil oss vondt. Et eksempel fra justissektoren. Tidligere i år kom det melding om at et av selskapene som forvalter og formidler transaksjoner av digital valuta ble rammet av et digitalt angrep. Totalt ble 600 millioner dollar stjålet fra aktører verden over - formodentlig alt fra småsparere til store og rike aktører. Men la oss fokusere litt på tallet 600 millioner dollar. Det er en enorm sum penger. Om man skulle tilranet seg den type summer i fysiske pengesedler så hadde det vært snakk om mellom seks og sju tonn i hundredollarsedler. 70 tonn i 10-dollarsedler. Med andre ord så stort volum og så stor vekt at det hadde vært umulig å gjennomføre uten gaffeltrøkker og lastebiler. Igjen, i den tradisjonelle verden, så hadde logistikkutfordringen med å tilrøve seg, frakte vekk og omsette den type summer vært nærmest en umulighet. I den digitale verden har summen ingen vekt, og kan fraktes frem og tilbake verden over, nesten uten spor, på sekunder. En kunne selvsagt sett for seg at en klarte å stjele verdier i verdipapirer eller edelstener, men sånt er så godt som umulig å omsette i dagens verden med internasjonalt finanssamarbeid. Men digitale transaksjoner er utformet for å være mest mulig anonyme og dermed svært krevende å spore.  Selv om eksempelet er fra justissektoren, så er dette forhold som utfordrer samfunns- og statssikkerheten. Vi ser at totalitære regimer evner å finansiere sin alenegang og isolasjon gjennom digital kriminell virksomhet, og gjennom det skaffe seg tilgang til betydelige mengder med utenlandsk valuta som de ellers ville vært avskåret fra som følge av internasjonale sanksjoner og myke maktmidler. Gjennom å etablere seg som en digital trusselaktør evner de å omgå sanksjoner, opprettholde handlefrihet og motvirke internasjonalt samarbeid og sanksjoner på måter som gjør at de forblir en trussel mot verdenssamfunnet på andre maktarenaer. Jeg skal ikke trekke frem mange eksempler, men for de fleste er nok regimet i Nord-Korea det åpenbare. Så disse nye truslene som vi møter som samfunn endrer på mange måter hvordan vi forstår risiko, og hvilke risiki vi kan utsettes for, men også det mulige omfanget som disse utfordringene kan få. Det er, med andre ord, en betydelig endring i trusselforståelse som må ligge til grunn for å forstå utfordringene i den moderne verden. ———— Vi har hørt det uttalt, også fra denne talerstolen, at det nye trusselbildet utfordrer måten vi forstår skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet på. Cybertrusselen er kanskje den mest sentrale driveren for utviskingen av dette skillet. Cyberdomenet binder sammen samfunnet og staten - og cybertrusler mot det ene truer også det andre. Jeg skal utdype dette. Forsvaret har over de siste årene gjort grep for å effektivisere mange logistikk- og støttefunksjoner. Strategiske samarbeidsrelasjoner med næringslivet har gjort at Forsvaret står langt mindre autonomt enn det vi gjorde tidligere. Det er en dyd av nødvendighet, og det gir oss mange fordeler. Men det gjør også at verdikjedene til Forsvaret er langt mer kompliserte - som nevnt tidligere. Fra et cyberperspektiv så medfører det noen utfordringer vi må håndtere. Sårbarhetene til våre samarbeidspartnere har potensial for å bli en operativ risiko for Forsvaret. Digitale angrep på strategiske partnere, som er autonome rettssubjekter, kan medføre betydelige utfordringer for våre operasjoner, men også for den daglige driften av Forsvaret. Leverandører til Forsvaret kan også bli et sårbart punkt som motstandere kan benytte for å påvirke Forsvarets IKT- og sambandssystemer. Vi har gjennom året som var sett noen spektakulære verdikjedeangrep. Det mest avanserte rammet det amerikanske IT-selskapet SolarWinds og ble kjent ved årsskiftet. Gjennom å ta seg inn i og manipulere programvareoppdateringen i et av selskapets produkter lyktes trusselaktøren å kompromittere opp mot 18,000 kunder som brukte programvaren til SolarWinds. Vi snakker da om brukere som Pentagon, det amerikanske utenriksdepartementet og finansdepartementet og Microsoft i tillegg til aktører verden over. Gjennom skadevaren som ble installert fikk trusselaktøren muligheter til å etablere egne tilganger og bakdører til kundenes IT-systemer som de igjen kunne benytte til å jobbe seg videre inn i systemene – til det formål de måtte ønske. Igjen – om vi skal se dette i et mer tradisjonelt trusselperspektiv, så ville etterretningsoperasjonen som hadde vært nødvendig for å kompromittere så mange aktører verden over vært så godt som umulig. Det hadde krevd så enorme ressurser, og båret med seg så stor risiko, at det hadde vært urealistisk. I den moderne tidsalder kan det løses med å kompromittere ett sentralt ledd i en verdikjede. Enten verdikjeden er knyttet til fredsdriften eller til Forsvarets operasjoner i krise og krig. ———— Vi ser at det fjerde domenet åpner for maktanvendelse på nye områder, men også forsterker tradisjonelle operasjonsformer, eksempelvis informasjonsoperasjoner. Teknologien legger press på de rammene som vi lenge har oppfattet som stabile og kjente. Men hva betyr egentlig dette for Forsvaret og for militære operasjoner i fremtiden? Jeg legger til grunn at krigens natur er konstant, selv om krigens karakter endrer seg i tråd med utviklingen. Digitalisering, teknologisk utvikling og den generelle moderniseringen av samfunnene våre gjør at militærmakt tar nye former og gir oss nye utfordringer. Det er heller ikke nytt. Utviklingen av luftmakt, samband, atomvåpen, GPS-styrte presisjonsvåpen og langtrekkende kryssermissiler er alle eksempler på faktorer som har preget militærmakten og endret krigens karakter i vår levetid.  Men kompleksiteten ved planlegging, ledelse og utførelse av militære operasjoner bli større. Dels som følge av nye trusselformer, men også fordi særkarakteristikken ved cyberdomenet gjør at en hver fremtidig konflikt må forutsettes å bli global, om ikke annet så fordi kriminelle aktører og aktivister vil engasjere seg i konflikter der hvor de finner det opportunt. Det andre forholdet jeg vil fremheve er avhengighetene mellom det moderne Forsvaret og de digitale verdikjedene. De vil gjøre at enhver konflikt i fremtiden vil treffe bredere deler av det norske samfunnet. Det vil sette flere grunnleggende prinsipper på prøve, som eksempelvis distinksjonsprinsippet i folkeretten. Dette er ikke nytt for Forsvaret - den norske totalforsmodellen gjør at vi har erfaringer med disse kompleksitetene - men de vil være mer tilspisset i fremtiden og de vil fordre helt andre samarbeidsforhold mellom militære og sivile aktører i fred, krise og krig. Sist men ikke minst så vil den styrkede digitaliseringen og teknologiske utviklingen av Forsvaret bety at fremtidens forsvar vil fordre en annen kunnskap, kompetanse og kultur enn tidligere. Det er som følge av at krigens karakter og Forsvarets operasjoner blir annerledes - slik jeg har redegjort for.  ———— Når vi da erkjenner at vi har utfordringer og at utfordringene blir større i årene som kommer, når vi erkjenner at vi har et problem som treffer oss i alle dimensjoner – fra individer, til virksomheter, til samfunnssikkerhetsdimensjonen og til statsssikkerhetsdimensjonen, når vi ser at trusselen er betydelig i dag og bare blir større i fremtiden: Hva er så løsningen?  Jeg skal ikke driste meg til å svare utfyllende på dette spørsmålet. Det er et komplisert spørsmål som våre politiske ledere våre allierte og andre tygger på. Men jeg skal komme med noen refleksjoner. Jeg tror det første og viktigste er at vi må erkjenne trusselen. Vi må forstå trusselen, forstå de mulige løsningene og gjøre tiltak for å aktivt forvalte risikoen som vi utsetter oss for. Det legger et ansvar på alle i en organisasjon, fra den enkelte ansatte og hele veien opp gjennom enhver virksomhet. Men ikke minst så legger det et ansvar på oss som er ledere. Ledere har generelt for lite kunnskap og forståelse på dette området, og jeg mener det er en unnlatelsessynd som henger over mange. Om dette med å gjøre aktive tiltak, så mener jeg: Put Your Money Where Your Mouth Is! Kompetansebygging er en faktor som må være en del av løsningen, og dette vil måtte treffe oss alle. Forsvaret jobber allerede med å få digitale trusler og cyberdomenet inn i utdanningsporteføljen vår, men det vil være nødvendig for oss å gjøre kompenserende tiltak for dem som er både ledere og stabsoffiserer i dag. De skal ikke bli eksperter, men de trenger en grunnleggende forståelse for det fjerde domenet slik at de kan gjøre vurderinger og tiltak innenfor sitt felt. På samme måte som også hæroffiserer må ha kunnskap nok om luftdomenet til å forstå hvordan luftoperasjoner virker inn på landmakten. Kompetanseproduksjon vil være en utfordring, og Forsvaret produserer i dag spesialister både i Cyberforsvaret og ved Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskole. Dyktige unge soldater og befal. Men vi produserer ikke offiserer – og vår evne til å lede operasjoner i cyberdomenet i fremtiden bekymrer meg. Forsvaret trenger et personellkorps i balanse mellom spesialister og offiserer, i dag og i fremtiden, og den balansen har vi ikke i dag.  Samfunnet generelt produserer heller ikke nok kompetanse innenfor dette området, spesielt når det kommer til sikkerhetspersonell. Samtidig leder digitaliseringen av samfunnet til at behovet stadig øker. Jeg er bekymret for at dette i fremtiden kan lede til at vi mister mye personell fra Forsvaret til samfunnet rundt oss. Bra for samfunnet, kanskje, men definitivt en utfordring for Forsvaret. Vi ser allerede i dag at dyktig cybersikkerhetspersonell er lønnsledende i mange sektorer i samfunnet – og det er tilsynelatende vanskelig for Forsvaret og staten å konkurrere om de dyktigste blant oss all den tid etterspørselen er langt større enn tilbudet i arbeidsmarkedet. Når vi har et kompetanseunderskudd i samfunnet så setter det sektoransvarsprinsippet under press. Det er flere utfordringer der det digitale trusselbildet møter sektoransvarsprinsippet i Norge. Men, når kompetansemangelen blir betydelig så vil den enkelte sektor aldri ha ressurser nok til å kunne møte alle utfordringene. Jeg drister meg til å påstå at de færreste sektorer i Norge har forutsetning til å møte eller håndtere de mest avanserte trusselaktørene der ute alene. Like fullt ser vi at nettopp de mest avanserte retter sitt fokus på norske organisasjoner, offentlige og private virksomheter, og myndigheter. Og det er også viktig å ha i bakhodet at det trusselbildet vi ser i dag ikke er sluttilstanden for trusselutviklingen. Vi ser allerede i dag at offensive aktører i økende grad automatiserer sine offensive handlinger, og med utviklingen innenfor kunstig intelligens, stordatabehandling og maskinlæring så vil utfordringene for den enkelte sektor bare bli større. Vi må derfor tenke på hvordan vi skal evne å håndtere dette i en mer kompleks fremtid – ikke bare slik situasjonen er i dag. Løsningen på kompetanseutfordringen er i stor grad samarbeid. Forpliktende samarbeid om forebyggende sikkerhet og tilpasset beste praksis for utøvelse av sikkerhetsarbeid. Samarbeid om erfaringsdeling og kompetansebygging hos hverandre, uavhengig av konkurranseforhold. Vi må samarbeide innenfor hendelseshåndtering og gjenoppretting etter hendelser – for det er en både ressurs- og arbeidskrevende jobb som ofte er vel så utfordrende som den initielle smellen når virksomheten blir angrepet og kompromittert.  Under Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse for noen uker siden presenterte ledelsen for Østre Toten kommune sine erfaringer fra da de ble rammet av et betydelig cyberangrep fra en kriminell aktør tidligere i år. Det er én uttalelse som henger igjen hos meg etter redegjørelsen de ga, og det var som følger «Det er ingen nine one one som man kan ringe når sånt treffer oss». Altså ingen nødnummer, og ingen som svarer i møte med den type hendelse. Det er bekymringsverdig. For det er ikke slik at samfunnet ikke har ressurser. Den norske stat har mange aktører som kan bistå, gi råd eller være til hjelp. Men vi har ikke tilstrekkelige mekanismer på plass som sikrer at samfunnets ressurser finner hverandre. Det er en betydelig utfordring, spesielt fordi vi ikke har nok kompetanse til å dekke alles behov. Jeg er så heldig og så privilegert at jeg har støtte fra de hemmelige tjenestene til å løse mine oppdrag. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er uvurderlige støttespillere å ha på lag når trusselaktørene banker på døren. Etterretning, trusselvurderinger og sårbarhetsvurderinger er fantastiske verktøy når vi skal herde systemene våre, stanse trusselaktører eller i verste fall følge og kaste ut aktører som har trengt seg inn i systemene våre. Det kan være at disse ressursorganisasjonene også burde kunne støtte bredere lag av samfunnet – selv om det i seg selv er utfordrende som følge av graderingsnivå og juristiksjon. ———— Jeg tror jeg skal stanse oppramsingen av anbefalinger der, før jeg begynner å gå andre i næringen. Det er ikke Cyberforsvaret som skal løse utfordringene – hverken for et digitalt samfunn eller for helheten i et digitalt forsvar. Løsningene må like fullt finnes, for det grunnleggende budskapet er fortsatt slik det har vært de siste årene: Digitaliseringen gjør oss sårbare, det høye teknologinivået vårt fører med seg nye trusselformer og et moderne forsvar må evne å håndtere både de utfordringene som vi tradisjonelt har stått ovenfor, så vel som de nye utfordringene vi erfarer i dag og som fremtiden bringer til torgs. De siste årene har vi tatt grep for å tilpasse Cyberforsvarets organisasjon til dette nye virkelighetsbildet som jeg har beskrevet. Vi hadde en stor omstilling som ble fullført i 2018, og vi vil rundt nyttår avslutte en ny, større omstilling. Det høres ut som mye endring for en militær organisasjon, og jeg har forståelse for det synet. Samtidig forvalter vi det fagområdet i Forsvaret, og det faget i militærteorien, som er i raskest og mest radikal endring. Det stiller andre krav til oss med tanke på det å være i stand til, og å være villig til, å tilpasse og endre oss.  Jeg føler meg priviligert som sjef Cyberforsvaret som har både ansatte og tillitsvalgte som ser og forstår behovene for endring, og når vi kommer til første januar så vil vi ha en organisasjon på plass som vil bringe oss langt nærmere å kunne håndtere både dagens og fremtidens utfordringer i godt samarbeid med strategiske samarbeidspartnere fra næringslivet. Ihvertfall det omfanget av utfordringene som vi har evnet å se og kartlegge der vi står i dag. Det er viktig, fordi fremtidens krig og fremtidens konflikter kommer ikke til å være identisk med gårdagens. Militærmakten og militærteorien endrer seg som følge av teknologiutviklingen, og som følge av digitaliseringen av Forsvaret, våre allierte og våre mulige motstandere. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at fremtidens konflikt kommer til å være preget av at krigens karakter har endret seg. Det betyr at vi også må endre oss for å være relevante for det som fremtiden måtte bringe av utfordringer. Takk for oppmerksomheten! Jeg vil være tilgjengelig for spørsmål, dersom ordstyrer tillater det.

Konsekvensene for folkehelsen ved å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag i videregående kan bli svært uheldige, både psykisk og fysisk. NIHs Lars Harald Eide og Petter Erik Leirhaug, er bekymret for fremtiden for norsk ungdom om regjeringen gjør alvor av å gjøre kroppsøving til valgfag. – Kroppsøvingsfaget er svært viktig for at elevene skal lære om kroppen og ta gode valg for egen helse videre i livet, sier de. – Kroppsøving handler ikke om løpetester, stikkball og, som mange tror, det å bli svett hver time. Det handler om å utvikle grunnleggende bevegelsesferdigheter og bli kjent med seg selv som kropp i verden. Faget skal motivere til livslang bevegelsesglede og ruste oss for det vi møter i livet, sier de. Universitetslektor Lars Harald Eide og førsteamanuensis Petter Erik Leirhaug er gjester i denne episoden av NIH-podden.

Transkripsjon: Mens vi venter på de første bemannende ekspedisjonene til Mars, viser studier at vektløshet, eller micro-gravitasjon, kan skape vanskeligheter for astronutenens kognitive og emosjonelle fungering. Fra tidligere er det kjent at lengre tid i verdensrommet gjør at hjernen flytter seg i hodeskallen, og at forbindelsne mellom forskjellige strukturer i hjernen forandrer seg. Likeledes er det kjent at desorientering, endret oppfattelse av omgivelsene og ubalanse fort oppstår. Konsekvensene av dette på atferd er dårlig belyst. Gravitasjon er nødvendig for at vi skal ta inn signaler utenfra på riktig måte, blant annet er otolittene i mellomøret viktige for at vi skal kjenne vår posisjon i rommet. Slike mekanismer settes ut av spill når gravitasjonen blir liten, eller borte. En studie over 60 dager, der mikrogravitasjon ble simulert ved at forsøkspersonene lå i en stilling med hodet litt lavere enn kroppen, viste at kognitiv fungereing, definert som evne til å løse oppgaver, ble dårligere gjennom forsøksperioden. Evnen til å lese andres følelser ble også forandret og svekket. Særlig ble ansiktsuttrykk opplevd som aggressive og triste, selv der hvor ansiktene normalt ble oppfattet å være vennlige og lykkelige. En reise fram og tilbake til Mars tar minst 14 mndr, og selve prosjektet vil ta omlag 3 år. I denne perioden er det helt avgjørende at astronutene fungerer på sitt beste rent kognitivt og emosjonelt. De nye studiene viser at dette kan bli en utfordring. https://theconversation.com/astronauts-on-mars-missions-could-suffer-cognitive-and-emotional-problems-new-research-157259 --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Norsk Sykepleierforbund støtter rusreformen, og prinsippet om at rusbruk skal møtes med hjelp, ikke straff. Konsekvensene av bruk og misbruk av rusmidler er noe de fleste sykepleiere møter i jobben sin. Vi ser mange av skjebnene dette skaper. Det former også engasjementet vårt.Rusreformen regjeringen nylig la frem for Stortinget har potensial til å flytte fokus fra straff til helsehjelp. Reformen legger til rette for at mennesker med rusavhengighet skal få helsehjelp heller en straff. Sammen med teamkoordinator for mottaksenheten i Drammen kommune Ole Martin Nordaunet og leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen, snakker Lill og Silje om mulighetene og utfordringene som ligger i regjeringens rusreform.LENKER TIL DENNE EPISODENRusreform med helsegevinstArild Knutsen @Arild_KnutsenOle Martin NordaunetFØLG OSS I SOSIALE MEDIER:Sykepleierpodden på FacebookNSF på FacebookNSF på InstagramNSF på TwitterNETTSIDEN VÅR:www.nsf.noPRODUKSJON:Sykepleierpodden produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Transkript: Det har lenge vært kjent at neandertalere hadde en hodeskalle som var annerledes enn hos moderne mennesker. Men det har vært mindre kunnskap om hjernen inne i denne neandertal-skallen. Et sentralt gen i hjerneutviklingen heter NOVA1. Nå er det tatt genmateriale fra neandertal-skjeletter, og det viser seg at dette genet er ganske forskjellig fra det samme genet hos moderne mennesker. Når man, så og si, dyrker hjerneceller, vil de utvikle seg forskjellig fra om forskerne bruker NOVA1 fra mennesker. Varianten fra neandertalerne gir en mye raskere hjernecellemodning, slik at det meste er ferdigutviklet ved fødselen. Det er til forskjell fra mennesket, der hjernemodningen fortsetter tiår etter fødselen, i samspill med miljø og andre mennesker. Neandertalerne var på en helt annen måte selvgående fra fødselen av, slik vi ser hos mange dyrearter. Men det er også andre forskjeller. De delene av hjernen som handler om syn og romfølelse er veldig godt utviklet hos neandertalerne, basert på denne forskningen, men de deler av hjrenen som handler om sosiale interaksjoner er dårlig utviklet. På en måte ville det derfor også vært mindre å hente av sosial læring hos neandertalerne om hjernen ikke hadde vært så tidlig utviklet. Konsekvensene var at neandertalerne i ung alder stod på egne ben, de var gode til å se, og bevege seg mellom, jaktmarker, men de hadde dårlige evner til å samarbeide om jakt, om å fungere i grupper, bygge forsvarsallianser etc. Denne evnen til sosialitet er avgjørende for en arts overlevelse, og mutasjonen i det genet som heter NOVA1 er kanskje grunnen til at mennesket konkurrete ut neandertalerne. Denne kunnskapen kan være med på utvikle vår kunnskap også om nevropsykiatriske sykdommer hos mennesket --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Konsekvensene av behandlingene ble større enn Helge fryktet. Immunforsvaret hans strittet i mot, og kreftmarerittet ville tilsynelatende ingen ende ta.

Opptak fra videoseminar 11. november 2020: Panel 4: – Hva med valget 2021 – er det håp for offentlig sektor? Det meste av offentlig virksomhet styres i dag etter markedsliberalistiske prinsipper (New Public Management - NPM). Denne styringsformen er preget av markedsmekanismer, kontrollrutiner og resultatmålinger som oftest står i motsetning til velferdsstatens historiske mål og verdier, faglig skjønn i arbeidet og tillit til innbyggere og ansatte i sektorene. Vi ønsker å kaste lys over ulike problemstillinger knyttet til dette og inviterer til diskusjon om andre og bedre måter å organisere velferdsstatens tilbud på. Ordstyrere: Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid og Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten. I panelet: - Kristin Kristin Ørmen Jonsens - Stortingsrepresentant Høyre - Masud Gharahkhan – Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet - Seher Aydar – Vararepr. Stortinget – Rødt Arrangører: - Marit Borg, professor emerita, USN – 1. amanuensis - Heidi Haukelien, 1. amanuensis, USN og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen - Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet - Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid - Gro Beate Odinsen, psykisk helsearbeider - Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten - Bengt Karlsson, professor, USN

Konsekvensene av Koronaepidemien er store. For mange innebærer det også store økonomiske bekymringer. Å lære barna å bli økonomisk ansvarlige er en utrolig viktig foreldreoppgave, sier dagens gjest Guro Sollien Eriksrud. Hun er 3 barns mor, økonomirådgiver og forfatter. I denne episoden får du gode råd til hvordan du kan snakke med barn og ungdom om økonomi. God lytt!

Konsekvensene av Koronaepidemien er store. For mange innebærer det også store økonomiske bekymringer. Å lære barna å bli økonomisk ansvarlige er en utrolig viktig foreldreoppgave, sier dagens gjest Guro Sollien Eriksrud. Hun er 3 barns mor, økonomirådgiver og forfatter. I denne episoden får du gode råd til hvordan du kan snakke med barn og ungdom om økonomi. God lytt!

Opptak fra videoseminar 11. november 2020: Panel 3: New Public Management har over mange år gitt negative konsekvenser for både brukere/pasienter, familier og for alle fagfolkene som skal tilby tjenester i offentlig sektor. Gi oss tilliten tilbake og ressurser til å fungere for fellesskapet. Det meste av offentlig virksomhet styres i dag etter markedsliberalistiske prinsipper (New Public Management - NPM). Denne styringsformen er preget av markedsmekanismer, kontrollrutiner og resultatmålinger som oftest står i motsetning til velferdsstatens historiske mål og verdier, faglig skjønn i arbeidet og tillit til innbyggere og ansatte i sektorene. Vi ønsker å kaste lys over ulike problemstillinger knyttet til dette og inviterer til diskusjon om andre og bedre måter å organisere velferdsstatens tilbud på. Ordstyrere: Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid og Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. I panelet: - Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen: Når det som er viktig ikke kan måles, blir det som kan måles viktig. - Kai Øivind Brenden, nestleder i Norsk Sykepleierforbund: Et helsevesen midt mellom ytterpunktene. - Ellen Dalen, nestleder i Norsk Tjenestemannslag: Markedsstyring i staten – hva er veien ut? - Spørsmål og diskusjon Arrangører: - Marit Borg, professor emerita, USN – 1. amanuensis - Heidi Haukelien, 1. amanuensis, USN og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen - Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet - Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid - Gro Beate Odinsen, psykisk helsearbeider - Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten - Bengt Karlsson, professor, USN

Opptak fra videoseminar 11. november 2020: Panel 2: Standardisert velferd, individualisert ansvar – hvordan virker markedsstyringen for de innbyggere som velferdsordningene er til for? Det meste av offentlig virksomhet styres i dag etter markedsliberalistiske prinsipper (New Public Management - NPM). Denne styringsformen er preget av markedsmekanismer, kontrollrutiner og resultatmålinger som oftest står i motsetning til velferdsstatens historiske mål og verdier, faglig skjønn i arbeidet og tillit til innbyggere og ansatte i sektorene. Vi ønsker å kaste lys over ulike problemstillinger knyttet til dette og inviterer til diskusjon om andre og bedre måter å organisere velferdsstatens tilbud på. Ordstyrere: Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid og Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. I panelet: - Erika Gubrium, professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet: Målingsregime: Konsekvensene av NPM for de som står lengst fra arbeidsmarkedet. - Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet: Hvem tjener vi egentlig? Om «brukerne» som politisk verktøy på rusfeltet. - Christine Lingjærde, leder av Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP): New Public Management er blitt Old Public Management, og herjer fortsatt. - Spørsmål og diskusjon Arrangører: - Marit Borg, professor emerita, USN – 1. amanuensis - Heidi Haukelien, 1. amanuensis, USN og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen - Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet - Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid - Gro Beate Odinsen, psykisk helsearbeider - Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten - Bengt Karlsson, professor, USN

Opptak fra videoseminar 11. november 2020: Panel 1: Historier om innføringen og konsekvenser av markedsstyring i offentlig sektor, som motsats til det helse og omsorg, læring, danning og verdige liv handler om. Det meste av offentlig virksomhet styres i dag etter markedsliberalistiske prinsipper (New Public Management - NPM). Denne styringsformen er preget av markedsmekanismer, kontrollrutiner og resultatmålinger som oftest står i motsetning til velferdsstatens historiske mål og verdier, faglig skjønn i arbeidet og tillit til innbyggere og ansatte i sektorene. Vi ønsker å kaste lys over ulike problemstillinger knyttet til dette og inviterer til diskusjon om andre og bedre måter å organisere velferdsstatens tilbud på. Ordstyrere: Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid og Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. I panelet: - Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitet i Oslo: Metodens forrang, faglighetens utvisking. - Torgeir Brunn Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo, leder for Helsetjenesteaksjonen: Markedsstyring som drivkraft bak byråkrativekst i offentlig sektor. - Bjarne Øvrelid, førsteamanuensis i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, Høgskolen Innlandet: Arbeidslinja: Kostbart selvbedrag. - Spørsmål og diskusjon Arrangører: - Marit Borg, professor emerita, USN – 1. amanuensis - Heidi Haukelien, 1. amanuensis, USN og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen - Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet - Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid - Gro Beate Odinsen, psykisk helsearbeider - Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten - Bengt Karlsson, professor, USN

Paal Johan Frisvold er en norsk organisasjonsmann bosatt i Brussel siden 1997. Frisvold var leder av Europabevegelsen i Norge 2009–2013. Paal Frisvold arbeidet for miljøstiftelsen Bellona i Brussel 2005-2013, og var arbeidende styreleder i Bellona Europa. I 2002 begynte Frisvold i miljøstiftelsen Bellona hvor han bygget opp Bellonas europakontor og aktive deltakelse i EUs energi- og klimapolitikk på fulltid 2005-2013. I 2001 grunnla han konsulentselskapet Brusselkontoret AS, hvor han nå er styremedlem. Han har tidligere arbeidet for OECD-sekretariatet i Paris, Norges Rederiforbund, Utenriksdepartementet og på Innovasjon Norges kontor ved ambassaden i Beijing. Håper du liker episoden! Hvis du har tid og lyst setter vi stor pris på om du deler episoden med nettverket ditt.Christopher kan nås på twitter gjennom @chrisvonheim og @bynnmedia. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode må jeg dele en bekymring. Konsekvensene av Covid-19 treffer også ungdommene våre. Jeg tror det er viktigere enn noen gang at vi som voksne følger med i timen nå og kommer tettere på de unge. Slik at det ikke vokser frem miljøer med rus og kriminalitet.  Episoden er gjort i samarbeid med Bergen lydstudio. 

Paal Johan Frisvold er en norsk organisasjonsmann bosatt i Brussel siden 1997. Frisvold var leder av Europabevegelsen i Norge 2009–2013. Paal Frisvold arbeidet for miljøstiftelsen Bellona i Brussel 2005-2013, og var arbeidende styreleder i Bellona Europa. I 2002 begynte Frisvold i miljøstiftelsen Bellona hvor han bygget opp Bellonas europakontor og aktive deltakelse i EUs energi- og klimapolitikk på fulltid 2005-2013. I 2001 grunnla han konsulentselskapet Brusselkontoret AS, hvor han nå er styremedlem. Han har tidligere arbeidet for OECD-sekretariatet i Paris, Norges Rederiforbund, Utenriksdepartementet og på Innovasjon Norges kontor ved ambassaden i Beijing. Håper du liker episoden! Hvis du har tid og lyst setter vi stor pris på om du deler episoden med nettverket ditt.Christopher kan nås på twitter gjennom @chrisvonheim og @bynnmedia. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva vil bli konsekvensene av korona pandemien nå kontra i mars/april 2020? Vil vi oppleve at skoler og barnehager igjen vil bli stengt? Vil korona viruset bli en del av vår hverdag på samme måte som influensa? Har viruset mutert på en slik måte at det har blitt svakere eller sterkere? Senker optimale D-vitamin nivåer sannsynligheten for å bli alvorlig syk av Korona med hele 77%? Trenger man å bekymre seg for vaksiner produsert med virus fra sjimpanser? I sommer kunne du høre sesong 1 av konsekvensene av Koronakrisen som undertegnede produserte i samarbeid med Niels Christian Geelmuyden med støtte fra Fritt ord. Det er nå premiere på første episode av sesong 2 konsekvensen av Korona krisen. I denne sesongen er det kun undertegnede som produserer og stiller spørsmålene. For å besvare overnevnte spørsmål og en rekke flere i sesong 2 som også denne gangen er støttet av Fritt ord. Har vi fått Mentaltrener podcasten sin mest etterspurte gjest tilbake. Ørjan Olsvik er senior rådgiver i Forsvarets sanitet og professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved universitet i Tromsø. Ørjan er en del av RDOIT (Rapidly Deployable Out-break Investigation Team) en av ekspertene Forsvaret kontakter når sykdomsutbrudd kan sette liv og helse i fare. Medlemmene kan det meste om infeksjonssykdommer, tropisk medisin, klinisk mikrobiologi eller veterinærmedisin, og skal kunne identifisere trusler før farlige situasjoner oppstår. Ørjan har en utrolig spennende karriere der han blant annet har jobbet med Nobelprisvinner Paul Berg, jobbet for CDC i Atlanta, vært sjef for Kolera epidemier og antibiotika resistens i USA, pendlet mellom Atlanta og Dhaka i Bangladesh og var tilstede når de første HIV tilfellene oppstod i San Fransisco med mer.

I denne episoden av #PolyPod spør vi om vi står overfor et systemsjokk som endrer vårt verdisyn og vårt verdenssyn, lokalt og internasjonalt som følge av koronapandemien. Du får historiske perspektiv på hvordan pandemier endrer samfunnsstrukturene, du får et innblikk i hvordan regionale konflikter forsterkes og reduseres i parallell med utbredelsen av COVID19 – og du hører om de politiske og menneskelige konsekvensene.Lytt til samtalen mellom Lars Ole Grottenberg, Arne O. Holm og Mette Vågnes Eriksen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Marta Straume er vel en av de som har lengst og bredest erfaring i Norge med hjemmeundervisning. Hun har selv hatt hjemmeundervisning med egne barn, og har i over 25 år vært tilsynslærer hos familier i over femti kommuner, og hun har arbeidet som lærer i skole og på høyskole. I denne episoden snakker vi om hjemmeundervisningens historie, de mange byråkratiske hindringene den har møtt og fortsetter å møte, og noen av de misforståelsene som råder. Vi snakker også om den nye NOU 2019:23 Ny opplæringslov, som er en skikkelig mammutbok på over 800 sider, hvor Norges fremtidige lov for opplæring drøftes og skisseres. Det er mye å diskutere her, og det er litt av poenget med en slik utredning, men vi holder oss til temaet hjemmeundervisning. Konsekvensene av de nye lovformuleringene er de facto en skoleplikt der det før kun fantes opplæringsplikt, og vi drøfter hva dette medfører. Vi snakker også om familier med lang skolevei, om begrepet universell opplæring, mm.   Du finner hele NOU 2019:23 Ny Opplæringslov her https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2682434/ Høringsfrist er 1.juli, og de kan sendes inn her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2687171/?expand=horingsbrev   Endel av Lars’ blogginnlegg om hjemmeskole og relaterte tema finner du listet opp her: https://larssandaker.blogspot.com/2020/05/skole-lring-og-alternativer-en-oversikt.html   Lektor Lomsdalen har tre intervjuer med Marta Straume (et av dem med Christian Beck, som også har vært gjest på Lars og Pål tidligere), og han har laget en episode hvor han intervjuer endel skolepolitikere om dette spørsmålet: LL-224: Hva tenker politikerne om opplæringsplikt og skoleplikt i Ny Opplæringslov http://lektorlomsdalen.no/2020/06/ll-224-hva-tenker-politikerne-om-opplaeringsplikt-og-skoleplikt-i-ny-opplaeringslov/   LL-79: Hjemmeundervisning, foreldrene og kommunens ansvar http://lektorlomsdalen.no/2018/03/ll-79-hjemmeundervisning-foreldrene-og-kommunens-ansvar/ LL-223: Marta Straume om hjemmeundervisning og skoleplikt i NOU 2019:23 http://lektorlomsdalen.no/2020/06/ll-223-marta-straume-om-hjemmeundervisning-og-skoleplikt-i-nou-201923/ LL-125: Christian Beck og Marta Straume om norsk hjemmeundervisningshistorie http://lektorlomsdalen.no/2018/11/ll-125-christian-beck-og-marta-straume-om-norsk-hjemmeundervisningshistorie/ ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Både Lars og Pål skriver nå på hver sin blogg, med litt varierende regelmessighet. Du finner dem på disse nettsidene: https://paljabekk.com/ https://larssandaker.blogspot.com/   Alt godt, hilsen Lars og Pål

Det blir stadig vanskeligere å skille de ekte og falske epostene, personene, fakturaene eller nettsidene fra hverandre. Konsekvensene av å bli lurt via phishing kan være katastrofale både for privatpersoner og bedrifter. Lær om de ulike metodene de kriminelle bruker og hva du bør passe på i ukens Helt Sikkert!Du finner oss også på Facebook.Helt sikkert lages av Cyberon Security og produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hanne Norman Berentzen om konsekvensene av covid-19 by Storhaug Productions

Intervju med konsernsjef Eldar Sætre i Equinor. Etterspørselen etter olje har stupt pga korona-krisen. Samtidig flommer markedet over av olje. Konsekvensene ser ut til å bli svært dramatiske for oljebransjen.

Denne episoden er delt inn i tre deler: Arbeidsrett, hjemmekontor og kriseledelse. NB: episoden ble spilt inn mandag 16.03, så senere endringer i retningslinjer og rettslige spørsmål kan forekomme. Vår egen podcastvert og advokat, Heidi Fuglesang, forklarer hvilke rettigheter arbeidstaker og arbeidsgiver har i denne situasjonen. Deretter snakker vi med Kristin Ølberg, karriererådgiver og coach, som gir deg de beste tipsene til hvordan du jobber effektivt hjemmefra. Til slutt får vi høre fra Nina Riibe, administrerende direktør i Econa, som deler sine erfaringer fra kriseledelse og hvordan situasjonen påvirker deg som leder.

Stadig flere virksomheter utsettes for datakriminalitet. Konsekvensene av dataangrep eller andre former for datakriminalitet, kan være svært alvorlige for de som rammes. Det kan medføre driftsstans, tap av omsetning, omdømmetap, data på avveie eller i mange tilfeller tap av data. Det er ofte betydelige kostnader knyttet til gjenoppretting av normal drift. Mange forsikringsselskaper tilbyr nå hjelp og dekker kostnader som følger av angrepet. Vi ser nærmere på hva en cyberforsikring er, hva din virksomhet bør gjøre og hvilke spørsmål du bør stille om du skal tegne en slik forsikring. Du finner oss også på Facebook.Helt sikkert lages av Cyberon Security og produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Historikerne Halvor Tjønn og Øystein Sørensen om hva som gikk galt og hvorfor det gikk galt i Paris våren 1919.

1. verdenskrig førte til et nytt Russland. Og i 30 år ledet tyrannen Stalin landet

Det er 100 år siden Versaillesfreden. Men istedet for å sikre freden, førte den til totalitære ideologier og nye kriger. Men Norge fikk noe godt ut av avtalen: Vi fikk Svalbard! Hvordan skjedde det?

Det er 100 år siden Versaillestraktaten. Avtalen skulle gjøre slutt på all krig. Istedet gjorde den slutt på all fred. Denne episoden er del 1 av 2, som handler om Tyskland.

Etter 1 verdenskrig ønsket særlig Frankrike hevn: Tyskland skulle bli en svak stat. Denne ydmykelsen utnyttet nazistene.

Russland er kalt det første offer for 1. verdenskrig. Hele samfunnsordenen bryter sammen og dette er kanskje den mest dramatiske hendelsen i hele det tjuende århundre.

Det er 100 år siden Versaillestraktaten. I flere episoder ser Verdibørsen på de sørgelige konsekvensene denne avtalen fikk, Dette er del 3 og handler om Italia. Landet møtte i Paris som en av seiersmaktene, men statsminister Orlando forlater byen i sinne.

For 100 år siden var første verdenskrig slutt. Nå skulle verden ordnes på ny. Men freden de skapte i Paris for nøyaktig 100 år siden førte til nye kriger og katastrofer. I denne episoden ser vi på innholdet i fredsavtalen. Hvilke "bomber" ble bygd inn?

Januar 1919 starter en av de viktigste konferansene i historien. Nå skal verden ordnes på ny. Men resultatet blir tragisk.

I 2011 deltok norske bombefly for første gang i krig mot et afrikansk land. Konsekvensene ble fatale, både for Libya, regionen for øvrig - og for Norges renommé som en fredsnasjon. Hva var det egentlig som gikk galt, før, under og etter krigen mot Libya? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Thomas Strømstad har fått med seg Brita Marlen Pettersen, Anne Rebekka Øiseth Bøen og Arnfinn Wennemo i diskusjon og dramatisering om Norge og 1814. TID TEKST 00:21 Introduksjon 08:37 Samtale mellom Karl Johan og Fredrik 6. 09:49 Hva som skjer etter 14. januar 12:38 Samtale mellom Georg Sverdrup og Kristian Fredrik 17:22 Dagene etter notabelmøtet frem til valgene i kirkene 20:39 Bededag i Løken kirke 4. mars 22:00 Konsekvensene av valget i kirkene 26:54 Samtale mellom Wedel Jarlsberg og Falsen 28:36 Det som skjer på Eidsvoll 31:38 17. mai. Grunnloven vedtas 32:52 Krigen på sommeren

ButikkdødNår skal norske virksomheter akseptere og forstå at det digitale er en del av hverdagen og ikke bare en mulig trend, skrev jeg for snart 6 år siden.Konsekvensene av dårlige valg man gjorde for flere år siden, ser man gjerne ikke før det har gått litt tid. Kanskje nettopp seks år senere. Derimot ser det ikke ut som om butikkene har tatt det inn over seg. Som for seks år siden, er det alle andre som har skylden. Nettbutikkene er den mest klassiske, men også manglende tilgang på gratis parkeringsplasser, bompenger, bilfrie sentrums-initiativer. Ja til og med plagsomme butikkansatte får skylden.DAB-dødTidlig januar 2017 markerte overgangen fra FM- til DAB-radio. Fremtidens radio, ble det sagt å være. Men alle piler peker i feil retning. Et større radiotilbud har vi kanskje fått, men svært få ser ut til å bry seg. Kringkastingssjefen i NRK, var skråsikker i sin sak - Det er ingen tvil om at DAB fører til et mye bedre radiotilbud. De som sier noe annet, snakker mot bedre vitende. DAB-kanalene blør og DAB-lytterne forsvinner. Og selv ikke de unge, de som tross alt er fremtiden - og som DAB-nettverket må ha blitt laget for, hører ikke mye på radio. I aldersgruppen 9 til 12 år, er det kun 22 prosent som hører på radio i løpet av en gjennomsnittsdag.Øvrige saker:Den digitale annonseomsetningen for september viser en vekst på 5 prosentFacebook har lansert Facebook Pay7 av 10 nettsider med falske nyheter får annonseinntektene sine fra GoogleAftenpoddens Lars Glomnes skal drive med podkast i Aftenposten på heltidNRK tar opp nyhetskampen på podkast, for å nå de yngre (som ikke hører på DAB), ogDu bør høre på episode 31 av podkasten til Atea - om butikkdødenEpisodens sponsor:Tripletex - Regnskap gjort smart, enkelt og effektivtCheckIn - forenkler påmelding og billettsalgLenker til at jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Store deler av Amazonas brenner. Hvorfor skjer dette og hva betyr dette økosystemet for planeten vår?Regnskogen i Amazonas er kjent som verdens viktigste økosystem, og huser ifølge Regnskogfondet 30 prosent av planetens plante-, dyre- og insektarter. Det har tatt mennesker drøyt 70 år å ødelegge halvparten av det skattkammeret kloden har brukt opp til 100 millioner år på å bygge opp. Regnskogen gir liv til millioner av mennesker og kanskje så mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ødelagt i et vanvittig tempo. Konsekvensene er katastrofale.De fleste brannene i Amazonas er påsatt, ifølge Brasils romforskningssenter. Én av årsakene til dette er jordbruk. Totale antall branner i Amazonas er kommet opp i 100.000 hittil i år. Den politiske håndteringen av Amazonas-brannene har utløst en diplomatisk krise mellom Brasil og Europa. Amazonas er blitt en storpolitisk maktkamp.Til Kokt Klode kommer leder for Regnskogfondet, Øyvind Eggen, for å forklare situasjonen, gjøre oss kjent med regnskogen og fortelle om hvordan Regnskogfondet arbeider for å bevare Amazonas.Du hører han i samtale med programleder og journalist Erik Martiniussen.Opptaket ble gjort med publikum i salen 18. september 2019.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier. 26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk. I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

Kielland-spesial: Vi får besøk av Aftenblad-journalist og forfatter Tommas Torgersen Skretting, som har skrevet bok om Kielland-ulykken. Hva skjedde, hvem hadde skylden og hvorfor er det ulike versjoner av hva som skjedde? I studio er også kommentator Hilde Øvrebekk, som snakker om hvilke følger ulykken fikk for dagens oljeindustri. Bonus: Leif Tore Lindø lanserer tre ganske dårlige ideer til bokmanus. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Store deler av Amazonas brenner. Hvorfor skjer dette og hva betyr dette økosystemet for planeten vår?Regnskogen i Amazonas er kjent som verdens viktigste økosystem, og huser ifølge Regnskogfondet 30 prosent av planetens plante-, dyre- og insektarter. Det har tatt mennesker drøyt 70 år å ødelegge halvparten av det skattkammeret kloden har brukt opp til 100 millioner år på å bygge opp. Regnskogen gir liv til millioner av mennesker og kanskje så mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ødelagt i et vanvittig tempo. Konsekvensene er katastrofale.De fleste brannene i Amazonas er påsatt, ifølge Brasils romforskningssenter. Én av årsakene til dette er jordbruk. Totale antall branner i Amazonas er kommet opp i 100.000 hittil i år. Den politiske håndteringen av Amazonas-brannene har utløst en diplomatisk krise mellom Brasil og Europa. Amazonas er blitt en storpolitisk maktkamp.Til Kokt Klode kommer leder for Regnskogfondet, Øyvind Eggen, for å forklare situasjonen, gjøre oss kjent med regnskogen og fortelle om hvordan Regnskogfondet arbeider for å bevare Amazonas.Du hører han i samtale med programleder og journalist Erik Martiniussen.Opptaket ble gjort med publikum i salen 18. september 2019. Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden har vi fått besøk av Torbjørn Bull Jenssen, som er en av Norges fremste kryptoeksperter. Han analyserer hvorvidt Facebooks nye krytopvaluta Libra har forutsetninger for å lykkes.Hvis du virkelig vil forstå konsekvensene av Facebooks lansering, bør du lytte til denne episoden.Vi snakker om:Hva er egentlig Libra?Hva prøver Facebook egentlig å få til?Hva er sannsynligheten for at det vil lykkes?Hvilke konsekvenser vil det ha hvis det lykkes?Hva betyr det at kjente selskaper som Visa, Mastercard, PayPal og Uber er med på dette?Er Mark Zuckerberg blitt stormannsgal?Hvor vil dette prosjektet møte motstand?Og hva har skjedd siden sist i krypto-spacet?Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

8. november i fjor kolliderer KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola i Hordaland. Fregatten kostet fire millarder kroner. Nå vil det koste en halv milliard å heve fartøyet som sannsynligvis ender opp som spiker.Samtidig sitter Norge igjen med kun fire fregatter og et NATO som mener vi må styrke Forsvaret vårt.Er fregatten på havets bunn blitt et symbol på norges havarerte forsvarsevne? Og holder det egentlig å kjøpe en ny fregatt?Og hvis vi skal kjøpe oss en ny fregatt og mer forsvar, bør vi da bruke penger fra Oljefondet?I dagens episode møter du journalist Sveinung Bentzrød, som dekker Forsvaret i Aftenposten. Du møter også politisk redaktør Trine Eilertsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dette radioprogrammet får du høre om «Søndag for forfulgte». Dette er en internasjonal bønnedag som blir markert verden over, hvor man løfter blikket utover og går i forbønn for kristne som lider for sin tro. I år er det fokus på barn og unge i den forfulgte kirke; et tema som virkelig skulle skape engasjement. Millioner av barn og unge lider under forfølgelse, både personlig og innad i familien. De er de mest sårbare. Konsekvensene varierer; fra mobbing og utestenging til utfordringer med å få dekket primære behov som mat og vann. For andre gir forfølgelsen seg utslag i begrensede muligheter til skolegang, utdanning og deltagelse i samfunnet generelt. Mange barn og unge lever også med savn etter foreldre; der mor eller far er fengslet, i noen tilfeller også drept for sin tro. Andre barn har måttet flykte fra krig og forfølgelse. Åpne Dører oppmuntrer menigheter og forsamlinger til å bruke en valgfri søndag i november til å markere «Søndag for forfulgte». Det finnes gode ressurser på www.opendoors.no; både filmer, vitnesbyrd og forslag til bønner, sanger og preken. I år er det også egne ressurser som er tilpasset til bruk i barne - og ungdomsarbeid. Årets tema er en gyllen anledning til å lære de unge i Norge om kristne som lever under helt andre vilkår enn oss. I andre halvdel av programmet får du høre om 17 år gamle Marqos fra Egypt, før Familien Brautaset avslutter med sangen «Mitt valg er gjort, jeg vil følge Jesus».

I dette programmet får du høre om høstens fakkeltog som arrangeres flere steder i Norge, i regi av Åpne Dører og Stefanusalliansen. Årets tema er «Barn og unge forfølges for sin tro». Millioner av barn og unge lider under forfølgelse, både personlig og innad i familien. De er de mest sårbare. Konsekvensene varierer; fra mobbing og utestenging til utfordringer med å få dekket primære behov som mat og vann. For andre gir forfølgelsen seg utslag i begrensede muligheter til skolegang, utdanning og deltagelse i samfunnet generelt. Mange barn og unge lever også med savn etter foreldre; der mor eller far er fengslet, i noen tilfeller også drept for sin tro. Andre barn har måttet flykte fra krig og forfølgelse. Gjennom fakkeltogene ønsker man å sette fokus på og få offentlig oppmerksomhet rundt forfølgelsen av kristne. I Norge er vi fri til å tro - og vi kan bruke friheten vår til å stå opp for dem som deler troen, men ikke har den samme frihet. I dagens program får du høre litt av historien til Flora (19) fra Irak. Hun kom til Norge for 8 år siden, og er et ansikt for de mange barn og unge vi går til støtte for under årets fakkeltog. Lytt til Floras sterke vitnesbyrd om hva lyset fra Jesus fikk bety for henne og familien. Du får også høre Elisabeth Lillebø Sæth synge «Elske kvarandre». Ønsker du mer informasjon om fakkeltogene, besøk gjerne nettsiden www.fakkeltog.no.

De redigerte mediene må raskt ta stilling til om de skal tillate politisk innholdsmarkedsføring. Vi tar praten med generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen. Bør mediehusene satse på politisk innholdsmarkedsføring? Har de råd til å la vær, og er det egentlig et problem? Norsk Journalistlag mener det. Redaktørene er usikre. Vi tar diskusjonen med generalsekretæren i Norsk Presseforbund. – Google har en utrolig evne til å trekke til seg annonsekroner, og har en usedvanlig vekst. Konsekvensene vil være betydelig hvis ikke Schibsted makter å utvikle annonserings-systemer som kan konkurrere med Google. Sitatet kommer fra daværende konsernsjef i Schibsted, og er 10 år gammelt. Nå har Schibsted sluppet et nytt annonseprodukt, som åpner opp for at du og jeg kan lage våre egne annonser. Men er det godt nok? Marius og Hans-Petter gir deg dommen. The Times opplevde enorm vekst i abonnenter etter at de gikk bort fra løpende nyhetsdekning på nett, og MediaPuls opplevde stor vekst i første... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør ett av de siste intervjuene med Rem-sjef Ola Beinnes Fosse før han overga roret i Fosnavåg-rederiet til konkurrenten Solstad. Hør også hvorfor GC Rieber Shipping-sjef Irene Waage Basili har holdt seg unna obligasjonsgjeld, og DOF-sjef Mons Aase forteller hvorfor han føler seg sikker på at vi vil få flere runder med restruktureringer i offshore-rederiene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utleie av pass til folk uten lovlig opphold er et økende problem, sier kripos. Konsekvensene kan bli alvorlige, sier Jan Christian Sandberg i skatteetaten Det er pause i forhandlingene mellom Norwegian og flygerne. De møtes igjen senere i dag Kontrollvarslinger på SMS og Facebook fører til at flere unngår politikontroller langs norske veier. For Jostein Hetland, som nå tørrlagt alkoholiker, var varslingene gull verdt da han drakk