Podcasts about ane farseth

I Morgenbladets bokredaksjon er vi like nysgjerrige på svensk og dansk litteratur som vi er på den norske. Nesten hver uke anmelder vi en bok fra et av nabolandene som ikke er oversatt. Denne uken har kulturredaktør Ane Farsethås lest en bok hun mener er 2020s nordiske gjennombrudd. Den kommer fra Grønland, har tittelen Blomsterdalen og er skrevet av 30 år gamle Niviaq Korneliussen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Morgenbladets tre podkaster om kultur, bøker og politikk og økonomi har samlet seg for å diskutere estetikk og politikk i tv-serien Makta. Hvorfor har både Elise Dybvig, Ane Farsethås og Aslak Bonde endret mening om tv-serien mellom første og og andre del? Og er det ikke noe skolefjernsyn-aktig over episodene på Utøya og om Alta-aksjonen?Aslak forteller dessuten om hvordan det gikk den gangen han som ung NRK-journalist konfronterte Reiulf Steen med et brev han hadde sendt til møbelhandler Arvid Engen, Ane lar seg ikke begeistre for Utøya-episoden og Steens enetale, mens Elise mener Makta på det dårligste kan sammenliknes med The Crown. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Hva er forfatterens rolle i en verden dominert av informasjonskriger og statlige narrativer? Maktubalanser, utnyttelse og den sovjetiske okkupasjonen av Øst-Europas mørke historie er blant de tilbakevendende temaene i verkene til den finsk-estiske forfatteren og dramatikeren Sofi Oksanen. Hennes særegne blanding av surrealistiske elementer og virkelige politiske hendelser gir rom til en litterær utforskning av hvor politisk makt har ligget historisk og hvor den ligger i dag. Édouard Louis har lenge vært en beundrer av Oksanens forfatterskap. De to forfatterne er også politisk aktive i sine hjemland, og møtes til en samtale om å skrive politisk. Hva vil det si å være en politisk forfatter? Samtalen ble ledet av kritiker, forfatter, og kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: In a world dominated by state narratives and information wars, what is the role of the writer?Power imbalances, exploitation and the dark history of Soviet occupation of Eastern Europe are among the recurring themes in the works of Finnish-Estonian writer and playwright Sofi Oksanen. Her blend of surrealist elements and real-world political plotlines allow for a literary exploration of where political power has been focused historically and where it lies today.Édouard Louis has long been an admirer of Oksanen's works. The two authors are also politically active in their home countries, and now meet for a conversation on speaking (and writing) truth to power. What does it mean to be a political writer?The conversation will be moderated by Ane Farsethås, critic, author, and cultural editor in Morgenbladet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfattere som Gabriel García Márques og Isabel Allende brakte magisk realisme til europeiske lesere. En ny generasjon latin-amerikanske forfattere bryter også med realismen, men på en ganske annen måte: de skriver mørkere, med trekk fra gotisk og horror-litteratur. To av de fremste representantene for denne generasjonen er argentinerne Mariana Enriquez og Samanta Schweblin. De absurde og dystopiske fortellingene deres kan leses som en metafor for Argentinas historie og samtid.Enriquez har blitt kalt «det makrabres mester» for sine kritikerroste noveller og romaner. I 2017 kom novellesamlingen Ting vi mistet i brannen i norsk oversettelse ved Kristina Solum. Samlingen Los peligros de fumar en la cama (eng. The dangers of Smoking in Bed) var kortlistet til den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen i 2021.Schweblin har vunnet en rekke priser for sin nyskapende og absurde litteratur. Romanen Feberdrøm (til norsk ved Signe Prøis) er også blitt filmatisert for Netflix. Nå er hun aktuell på norsk med novellesamlingen Sju tomme hus, der den menneskelige psyke og våre relasjoner til hverandre settes under lupen.Kvelden ble ledet av Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Olaug og Aubert har begge TenSing-fortid, og har gjort et utvalg bøker om Gud og gudstro. Er det rett og slett umoderne å skrive om kristen tro i 2022? Kan man si trosbekjennelsen på haltende grunnlag, og går det an å ha velferdsstaten som religion?I podkasten Olaug og Aubert på Litteraturhuset møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil samler de seg om ulike temaer som tro, klasse, utroskap, litterære sjangre og den aller første skriveerfaringen. Podkasten er produsert for Stiftelsen Litteraturhuset i 2022Vignett ved Hans Kristen HyrveCoverfoto Kristin Svanæs-SootDisse bøkene nevnes i episoden:Yt etter evne få etter behov av Olaug Nilssen (Samlaget 2020)Hjartet er ingen logrande hund av Laura Djupvik (Samlaget 2019)Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård (Oktober 2019)En tid for alt av Karl Ove Knausgård (Oktober 2004)Hva ville Johannes gjort av Thomas Espevik (Flamme forlag 2017)Professor Andersens natt av Dag Solstad (Oktober 1996)Herfra til virkeligheten: lesninger i 00-tallets litteratur av Ane Farsethås (Cappelen Damm 2012)Olaug leser høyt fra side 144 i Hjartet er ingen logrande hund av Laura Djupvik. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.I Universitetets aula møtte han Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere, til samtale om Ulvene fra evighetens skog, fiksjonen og menneskets reaksjonsmønster i møte med det ukjente. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Man kan si mye om den norske drabantbyen, men oversett er den ikke. I hvert fall ikke i litteraturen. Dag Solstad, Per Petterson, Anne-Cath. Vestly, Ingvill Rishøi, Tove Nilsen, Zeshan Shakar. Men hva sier litteraturen om denne siden av det norske forstadslivet? Med Bernhard Ellefsen og Ane Farsethås. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Inspirert av en grundig artikkel om etiske refleksjoner i forkant av skjønnlitterære utgivelser, som står på trykk i denne ukens Morgenbladet, benytter Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen anledningen til en pause fra neglebitingen over amerikanske valgresultater. Hva har endret seg i forlags og forfatteres arbeid de siste ti årene, og hvordan har lesernes forhold til bøker i grenseland mellom fiksjon og virkelighet forandret seg? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 1920-årene fikk Norge to nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun fikk prisen, mye takket være Markens grøde (1917) i 1920, og åtte år senere ble den Sigrid Undset til del for hennes middelalderskildringer i romantrilogien Kristin Lavransdatter og i de to romanene om Olav Audunssøn. Ettertiden har gitt de to forfatterne et vidt forskjellig ettermæle, men er forfatterskapene så ulike som de ved første øyekast kan synes? Hva skiller Hamsun og Undset, og hva binder dem sammen, i det de skrev i 1920-årene?Forfatter og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen møter forfatter Vigdis Hjorth til en samtale ledet av Ane Farsethås, kritiker og kulturredaktør i Morgenbladet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I Morgenbladets bokredaksjon er vi like nysgjerrige på svensk og dansk litteratur som vi er på den norske. Nesten hver uke anmelder vi en bok fra et av nabolandene som ikke er oversatt. Denne uken har kulturredaktør Ane Farsethås lest en bok hun mener er årets nordiske gjennombrudd. Den kommer fra Grønland, har tittelen Blomsterdalen og er skrevet av 30 år gamle Niviaq Korneliussen. Den snakker vi selvfølgelig om i denne ukens utgave av Morgenbladets bokpodkast. Med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Rasisme i USA: Skjult og eksplisitt rasisme skildres i den multikulturelle litteraturen, forteller Rebecca Scherr og Ane Farsethås.

De siste ukene har Vårherre luket hardt i den nordiske litteraturens vinlund. P.O. Enquist, Yahya Hassan og Kristina Lugn har gått bort. I denne episoden av Morgenbladets bokpodkast snakker vi om dem. Med Bernhard Ellefsen og Ane Farsethås. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Morgenbladets bokansvarlig Bernhard Ellefsen har hørt at poesien er i krise. At den taper terreng til visdomsord på Instagram og sangtekster. Men Cezinando har han ikke hørt om. I denne episoden av Morgenbladets bokpodkast lar han seg opplyse av kulturredaktør Ane Farsethås, som har portrettert Cezinando i ukens avis. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nylig kom danske Asta Olivia Nordenhof med den første av i alt syv planlagte romaner som skal undersøke det hun beskriver som «kapitalismens menneskelige konsekvenser». Romanserien har tittelen «Scandinavian Star», og bruker den katastrofale brannen på denne passasjerfergen i april 1990, da 159 mennesker mistet livet, som inngang til å snakke om dem hun ser som ofrene for den rådende orden. Hun er ikke den eneste unge danske forfatteren med mange og store problemer og dårlig tid med å få satt dem under debatt. I denne podkasten fra Morgenbladets bokredaksjon snakker vi om den unge, politiske litteraturen i Danmark, og litt om Scandinavian Star-brannen i litteraturen. Med kulturredaktør Ane Farsethås og bokansvarlig Bernhard Ellefsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bjørn Hansen er tilbake. Igjen. I en tredje – og siste! – roman. Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen forsøker etter beste evne å fordøye Dag Solstads nye roman i denne podkasten fra Morgenbladets bokredaksjon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å lese forfatterskapene til Karl Ove og Linda Boström Knausgård sammen er en helt særegen litterær opplevelse. I denne podkasten fra Morgenbladets bokredaksjon snakker Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen om hvorfor. Og er en roman som denne egentlig utleverende? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva skjer når forestillinger om svarthet og hvithet snus på hodet? Metamorfosen av Kafka er et åpenbart litterært forelegg når den nigerianske forfatteren Igoni Barrett lar hovedpersonen i sin siste roman, Furo Wariboko, våkne opp den dagen han skal på jobbintervju og oppdage at han har forandret hudfarge: Han har blitt hvit. Rumpa forblir imidlertid svart, og av den grunn bærer romanen tittelen Blackass. Satiren og humoren er skarp i dette nyanserte portrettet som tegnes av både Lagos innbyggere og hudfarget identitetsbygging. I denne samtalen snakker Barrett med kulturredaktør i Morgenbaldet Ane Farsethås, om svarte og hvite kropper, identitet og privilegier. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 20.august 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

What happens when blackness and whiteness are turned inside out? The Metamorphosis by Kafka is an obvious literary model when the Nigerian writer Igoni Barrett lets the main character of his last novel, Furo Wariboko, wake up on the day of his job interview to discover that his skin color has changed: He has turned white. His ass, however, remains black, and for this reason, the novel bears the title Blackass. There is sharp satire and humor in this nuanced portrait of Lagos, its citizens and the identity of skin color. Barrett met cultural editor of Morgenbladet, Ane Farsethås, for a conversation about black and white bodies, identity and privileges. The conversation took place at the House of Literature on August 20, 2019.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers.

Den franske forfatteren Michel Houellebecq har vært i Danmark. Morgenbladet også. Og så har vi selvfølgelig lest Kjartan Fløgstads nye roman. En podkast fra Morgenbladet Bøker med Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan skriver man om virkelige mennesker, steder og hendelser på best mulig måte? Dette spørsmålet stiller Morgenbladets kulturredaktør og prisbelønt anmelder Ane Farsethås i sin nyeste utgivelse "Grenseverdier: Sannhet og litterær metode". Her intervjuer hun ti forfattere og skribenter fra USA i vest til India i øst - og gir oss dermed innblikk i vidt forskjellige metoder og tanker om hvordan man best representerer verden i skrift. 21.mars kan du møte Ane Farsethås i samtale med førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, Frode Lerum Boassen. Arrangementet er et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim og er en del av Bokåret 2019.

This year marks 101 years since the birth of one of the world’s most influential artists: Ingmar Bergman. The anniversary last year brought renewed focus to his films, but what about his writing? During his life, Bergman wrote more than 150 plays, film manuscripts, essays, articles and works of fiction. The Best Intentions (1991), Sunday’s Children (1992) and Private Confessions (1996) are often referred to as his “novel trilogy”, being closer in form to novels than texts written for theater or film. But are they novels? The texts move between memoir, fiction and chamber play, while Bergman explores his own childhood through reminiscence of the past and the dramatic of the everyday. The novel trilogy has been republished in both English and Norwegian. The American professor, critic, memoirist and translator Daniel Mendelsohn has written the introductory essay to the Norwegian edition, in which he reads the trilogy in light of earlier encounters with Bergman’s works. But what does writer and daughter Linn Ullmann think of Bergman’s novel trilogy? The two meet cultural editor of Morgenbladet and writer Ane Farsethås for a conversation about the author Ingmar Bergman. The conversation took place on February 7th 2019.   LitHouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

I år er det 101 år siden Ingmar Bergman, en av verdens mest innflytelsesrike kunstnere, ble født. Gjennom hele jubileumsåret i fjor ble han viet mye oppmerksomhet for filmene sine, men hva med Bergmans forfatterskap? I løpet av sitt liv skrev Bergman over 150 skuespill, filmmanus, essays, artikler og skjønnlitterære verk. Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales ofte som «romantrilogien» fordi de alle er rene leseverk heller enn tekster skrevet for teater eller film. Men er de egentlig romaner? Tekstene beveger seg mellom memoar, fiksjon og kammerspill mens Bergman utforsker sin egen barndom gjennom erindringens lek og det dramatiske i det hverdagslige. Romantrilogien gjenutgis nå samlet på norsk, oversatt av Gunnel Malmström, Axel Amlie og Kjell Olaf Jensen respektivt. Den amerikanske professoren, kritikeren, memoarforfatteren og oversetteren Daniel Mendelsohn har skrevet et innledende essay til den nye utgivelsen, hvor han leser trilogien i lys av sine tidlige møter med Bergmans arbeider. Men hva tenker forfatter og datter Linn Ullmann om Bergmans romantrilogi? De to møter kulturredaktør i Morgenbladet og forfatter av Grenseverdier. Sannhet og litterær metode Ane Farsethås til samtale om Bergmans forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. februar 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Korleis vi les bøker, blir mellom anna forma av våre forventningar til teksten. Om det står «roman» på omslaget, vil vi lese på ein annan måte enn dersom det står «essay». Har forfattaren eit ansvar for å klargjere korleis teksten skal bli lesen? Og kva skjer når forfattaren vel å bevege seg mellom ulike sjangrar i ei og same bok? Den kroatiske forfattaren Dubravka Ugrešić er kjend for sine sjangeroverskridande bøker. Ho snakkar med kritikar Ane Farsethås, som nyleg ga ut boka Grenseverdier. Sannhet og litterær metode. Samtaleleiar er Kari Jegerstedt.

How we read a book depends in part on our expectations of the text. If it says “novel” on the cover, we will approach it differently than if the description is “essays”. Does the author have a responsibility for clarifying how their text should be read? And what happens when the author chooses to shift between genres in one and the same book? Croatian author Dubravka Ugrešić is known for her genre-crossing works. She talks with Ane Farsethås, who recently published Grenseverdier. Sannhet og litterær metode, with Kari Jegerstedt as moderator.

Hva skjer når leserkontrakten mellom forfatter og lesere blir brutt? Hvorfor blir vi så forvirret når skjønnlitterære forfattere brukes levende modeller? Og hvorfor bruker ikke sakprosaforfattere hele spekteret av litterære virkemidler? Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har skrevet bok om dette. Her i samtale med Studio 2s Turi Grønbech og Otto Haug.

** KARL OVE KNAUSGÅRD og MAGGIE NELSON – to av virkelighetslitteraturens store forfattere – møttes på Munch-museet for en prat om True Crime, forskjellen på ekte og oppdiktede sitater og de overdrevne ryktene om jegets død.  Samtalen er et samarbeid mellom Munch-museet, kulturfestivalen The Big O og Morgenbladet, og ble ledet av kulturredaktør Ane Farsethås. Denne samtalen ble første gang sendt i oktober 2017. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum. Foto: Nasjonalbiblioteket See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nigerian Chimamanda Adichie has long made her mark as a distinct political voice. Both in her novels and her small non-fiction books We Should All Be Feminists and Dear Ijeawele, or A Feminist Manifesto in Fifteen Suggestions, Adichie addresses issues of power, violence, independence and the role of literature in understanding and expanding one’s view of the world. Hear her in conversation with cultural editor of Morgenbladet, Ane Farsethås. The conversation took place at the House of Literature on October 25, 2017.   Lithouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Nigerianske Chimamanda Adichie har lenge markert seg som en tydelig samfunnspolitisk stemme. Både i romanene og de to siste pamflettene, Vi burde alle være feminister og Kjære Ijeawele, eller et feministisk manifest på femten forslag, tar Adichie opp maktforhold, vold, selvstendighet og litteraturens rolle i å forstå og utvide synet på verden. Hør henne i samtale med Morgenbladets kulturredaktør. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 25. oktober 2017.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden kan du høre en samtale mellom den amerikanske forfatteren Chris Kraus og Morgenbladets kulturredaktør Ane Farsethås. Samtalen fant sted 20. august 2017.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

In this episode, you can hear a conversation between the American writer Chris Kraus and Culture Editor of Morgenbladet, Ane Farsethås. The conversation took place on August 20th, 2017.   LitHouse is a podcast from the House og Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

** KARL OVE KNAUSGÅRD og MAGGIE NELSON om True Crime, jeg-ets oppstandelse og oppdiktede sitater.  Samtalen er et samarbeid mellom Munch-museet, kulturfestivalen The Big O og Morgenbladet, og ble ledet av kulturredaktør Ane Farsethås. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Med Ivo de Figueiredo og Vigdis Hjorth. Helt nære, men likevel så fremmede: hvor mye vet vi egentlig om de som utgjør vår nærmeste familie? Og hvor sterke er blodsbåndene som binder oss til dem? I sine bøker av året, i hver sin sjanger, går Ivo de Figueiredo og Vigdis Hjorth inn til kjernen av spørsmålet om hva det er å være menneske. Hvordan formes vi til de vi er? Hvordan kan vi redde familien vår, og hvordan redde oss selv? De to møtes til en samtale om familiebånd og relasjoner, om skuffelser og svik – og om litteraturens kraft. Samtaleleder er Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet.

Helt nære, men likevel så fremmede: hvor mye vet vi egentlig om de som utgjør vår nærmeste familie? Og hvor sterke er blodsbåndene som binder oss til dem? I sine bøker av året, i hver sin sjanger, går Ivo de Figueiredo og Vigdis Hjorth inn til kjernen av spørsmålet om hva det er å være menneske. Hvordan formes vi til de vi er? Hvordan kan vi redde familien vår, og hvordan redde oss selv? De to møtes til en samtale om familiebånd og relasjoner, om skuffelser og svik – og om litteraturens kraft. Samtaleleder er Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet.

Kulturredaktør Ane Farsethås har møtt Kenyas store forfatter, Ngugi wa Thiong'o, i Danmark. Der slaktet han like godt danskenes eget litterære nasjonalikon. Selv har Ngugi opplevd at hans egen romanfigurer har blitt mytiske skikkelser i Kenya. Men selv er han kastet ut av hjemlandet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor kan ikke engelskspråklige lesere lære seg å elske Knut Hamsun? Kan det være på grunn av en serie katastrofale avgjørelser da han først ble lansert i England på 1890-tallet? En samtale med kulturredaktør Ane Farsethås. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Marta Norheim og Ane Farsethås diskuterer Linda Bostrøm Knausgårds romandebut "Helioskatastrofen". Og våre anmeldere tar som vanlig en runde i bokstablene sine og forteller hva de leser for tiden.

Finnes det en virkelighetslengsel i norsk litteratur, og får det konsekvenser for hvordan vi leser? Ane Farsethås, redaksjonssjef i Morgenbladet og professor Erik Bjerck-Hagen i Bergen diskuterer på grunnlag av bøkene "Herfra til virkeligheten. Lesninger i norsk 00-talls litteratur" og "Kampen om litteraturen. Hovedlinjer i norsk litteraturforskning og kritikk".

Litteraturkritiker Ane Farsethås har blitt kåret til både Norges og Nordens beste litteraturkritiker. Hun har skrevet for Dagens Næringsliv, Morgenbladet og du kjenner henne kanskje også igjen fra kanalen du nå hører på - P2. Nå samler hun sine tanker i en ny bok som heter "Herfra til virkeligheten, lesninger i 00-tallets litteratur". Velkommen til oss Ane Farsethås.

Bok i P2 intervjuar Ane Farsethås om Knausgårds forfattarskap i samband med tildelinga av Gyldendalprisen. Farsethås er i arbeid med bok om norsk samtidslitteratur, der Knausgård er eitt av forfattarskapa ho gjennomgår. Leif Ekle har gått gjennom all (nesten all) påskekrimmen og sit att med ein favoritt.