Podcasts about beveger

Lipødem er en sykdom som rammer mange flere kvinner enn vi tror. Siril fikk lipødem i ung alder og satte selvfølelsen på prøve. Hun kan ikke huske sist gang hun hadde på seg shorts. Nyere studier på sykdommen gir Siril håp for en lettere fremtid. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Skottlands regjering er oppløst, og Humza Yousaf må nå lede en mindretallsregjering. Han risikerer mistillitsforslag etter at De Grønne forlot sin post. Men politiet i Texas viser hvordan man behandler anti-israelske demonstranter som ikke følger politiets ordre. Den velkjente pessimisten Allister Heath, som er redaktør i Sunday Telegraph, mener universitetene leder Vesten mot undergangen. Nick Nolte fra Breitbart News sammenligner demonstrantene med Hitlerjugend. Vår utenriksminister Espen Barth Eide fortsetter å støtte palestinernes sak. Disse temaene diskuterer Erling Marthinsen med Christian Skaug i dagens sending. Velkommen til Dagsorden.

Roar Åkerlund om rare forespørsler og vi snakker om hvorfor vi ikke mobiliserer til kvinnekamper og hvor de må starte for å lykkes

Uavhengig av hva du mener om oppdrettsnæringen i Norge, så har den gitt oss store inntekter og hatt enorm betydning for enkelte lokalsamfunn langs kysten vår. Men det er begrenset hvor mange oppdrettsanlegg vi har plass til i rolig sjø ved land, så noen har begynt å bevege seg litt lengre ut – og enkelte lukter til og med på muligheten for oppdrett skikkelig langt ute til havs. Der ute er det kraftig strøm og store bølger, og da er det viktig at vi bruker forskning til å ta avgjørelser som sikrer et godt liv for laksen, gode rammer for miljøet og trygge arbeidsplasser for de som jobber der. Disse utfordringene har forskningssenteret EXPOSED jobbet med i åtte år, og i denne episoden gir de oss et lite innblikk i fremtidens fiskeoppdrett.Mer informasjon, og en katalog med samling av kunnskap fra forskningssenteret, finner du her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/enter-the-title-atte-ar-med-eksponert-oppdrett-oppsummert-of-the-page/Ønsker du å dykke ned i publikasjoner og rapporter fra forskningen hos SFI EXPOSED så finner du det her: https://www.sintef.no/prosjekter/2015/exposed-aquaculture/publikasjoner/#menuGjester: Kristine Størkersen, som er seniorforsker i SINTEF og som har jobbet med sikkerhet i SFI EXPOSED.Hans Bjelland, som er forskningssjef i SINTEF og senterleder for SFI EXPOSED.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tog som fremkomstmiddel både generelt og til kamp spesielt, koket før og underveis i KIL-kampen, Kniklas, banestorming og Mjøndalen-spøkelset er stikkordene for denne episoden.

Netflix meldte nylig at selskapet for første gang mister kunder. Nyheten sendte aksjekursen ned over 35 prosent. Hvordan ser fremtiden til strømmeselskapene ut? Beveger vi oss mot en fragmentering av strømmetjenestene? Og, hvordan endrer strømmevanene våre seg? Vi tar praten med Jérôme Franck-Sætervoll, daglig leder i RiksTV, og Marinne Massaiu, Head of Audio Visual i GroupM. Produsert av Truls Johansen.

- Vi lever i en tid som er overfladisk og grusom på samme tid, sier Håkon Bleken. Hør to av Norges fremste samtidskunstnere, Håkon Bleken og Anne-Karin Furunes, i samtale om hvordan pandemien har påvirket kunsten, og om kunstens rolle i å belyse urett.Programleder er journalist Annemona Grann. Adressa-samtalen sendes i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim under Olavsfest 2021. Samtalen ble sendt direkte på NRK P2 og adressa.no. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Endelig er det mandag igjen, og en ny episode står på tapeten! Denne gangen har vi fått med oss en kjent, habil specimenfisker ved navn Morten Opsahl. Morten har vært en viktig pådriver i det norske predatorfisket, og er en kjent figur for mange. I denne episoden tar han med oss ut i den kommende, kalde tiden og legger fram sine tanker og taktikker rundt ismete etter gjedde! Enjoy :D 

Med utgangspunkt i Esras bok kapittel 1-6 hører vi om noen åndelige sannheter om hva som skjer når Gud beveger seg iblant oss. Taler: Niklas R. B. Slettevoll. Dato: Søndag 11.08.2019.

Hva slags dyreliv er det egentlig i norske byer - ikke minst i hovedstaden. Beveger det seg mer enn blant betongen enn bare rotter og måker?

(Opprinnelig publisert: 7.10.2011) Sendingsleder: Marit Tilstede: Marit, Gunnar, Leisha, Kristin, Bendik Gjest: Sveinung Sørbye, overlege i klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge Akupunktur er ikke helt ufarlig. Camilla fikk lungen punktert av akupunktur, og forskning viser at akupunktur kan ha en del bivirkninger som selv om de er sjeldne blir betydelige ettersom man samtidig ikke klarer å finne god dokumentasjon på at behandlingen hjelper mot smerter. Tok Einstein feil? Beveger nøytroner seg raskere enn lysets hastighet? Nei, det er sannsynligvis ikke riktig, og den kjente fysikeren Lawrence Krauss veier også inn med en kommentar til disse funnene her i Saltklypa. I tillegg har Phil Plait skrevet noen vettuge ord om saken. Intervju: Sveinung Sørbye om HPV og tilhørende vaksiner. Sveinung har også skrevet et innlegg på lommelegen.no [NB: FJERNET DØD LENKE] og Gunnar har gjort et blogginnlegg om HPV som er grundig. Anbefalinger: Ben Goldacre til Trondheim (NB: FJERNET DØD LENKE) ...og til Oslo (Sammen med Naomi Oreskes) Idéfestivalen 2011 lørdag 15. oktober. (NB: FJERNET DØD LENKE) Til slutt:SÅ mye (lite?) bobleplast trenger du for å overleve et fall på 20 meter.  

Arne Helge Teigen holdt dette foredraget 14.04.2015 i Missingmyra bedehus i regi av FBB Østfold.   Skriften som lov og evangeliumArne Helge TeigenBearbeidet foredrag i FBB Østfold, 14. 04. 2015I vår tid er det vanlig å tenke at termene lov og evangelium betegner et hermeneutisk ellerhomiletisk prinsipp. Det er for så vidt riktig. Skal vi forstå hva læren om lov og evangeliuminnebærer, må det likevel sies noe mer. Blant annet må vi drøfte hva læren om lov ogevangelium betyr for vår oppfatning av Skriften. Her tar jeg sikte på å vise hva det innebærerat Skriften er lov og evangelium. I tillegg vil jeg vise at dette er avgjørende med tanke på åutvikle en helhetlig teologisk tenkning. Jeg starter med et kort historisk tilbakeblikk på denreformatoriske læren om lov og evangelium. Hensikten med det er å formidle forståelse avhva selve læren om lov og evangelium handler om. Deretter vil jeg gi noen glimt inn i nyereteologi, med tanke på å vise hvordan læren om lov og evangelium utfordres i vår tid. Til sluttvil jeg foreta noen analyser av bibelske tekster med tanke på å vise hvordan særlig Bibelensfortelling om Jesu frelse viser hva det innebærer at Skriften er lov og evangelium.TilbakeblikkDen tyske Luther-forskeren Hermann Lohse skriver at Luther først utviklet sin lære omrettferdiggjørelsen, og at han deretter klargjorde sin lære om lov og evangelium. Samtidig De tanker jeg her skisserer peker i retning av at Luther anser lov og evangelium somnoe mer enn et hermeneutisk prinsipp. For Luther er læren om lov og evangelium nøkkelnettopp til en helhetlig forståelse av teologien. Han begrunner dette med å vise til hvordanSkriften eksponerer seg i møte med leseren. To ting møter oss i Skriften, skriver han. Gudsvrede og Guds nåde, synd og rettferdighet, død eller liv, helvete eller Himmel. 2Luther legger ikke skjul på at han kjenner sine egne tanker om lov og evangeliumigjen i Augustins skrift; De Spiritus et Littera. Han utvikler imidlertid sin egen selvstendigeoppfatning av saken. Denne bør vi merke oss, fordi den er avgjørende for hvordan Luthertenker teologi. I følge Luther, står lov og evangelium i et vedvarende og u-opphevelig forholdtil hverandre. Dette får særlig avgjørende betydning for hans forståelse av forholdet mellomGud og menneske. Dette aspektet ved den lutherske læren klargjøres særlig i de såkalteantinomistiske stridighetene. Disse ble initiert av John Agricola (1492-1566), som kom tilWittenberg i 1516, som Luthers student.Agricola tilegnet seg evangeliets budskap, og for en tid var han en sentralreformatorisk leder sammen med Luther, Bogenhagen og Melanchthon. Han utvikletimidlertid snart avvikende synspunkter. Striden om lov og evangelium fikk et forspill alleredei 1525. Da viste det seg at Agricolas oppfatning var forankret i et helhetlig nettverk avteologiske oppfatninger som kunne utvikles til en alternativ teologi. I sin kommentar til Lukasevangeliet skrev han visstnok at loven var Guds forsøk på en restorasjon av menneskeheten.Han hevdet at ikke kristne var under den mosaiske lov, mens kristne var helt fri fra loven.Agricola omtalte synden mer som urenhet enn opprør mot Gud, han la vekt på at Gud syntessynd på synderen, mer enn at Gud var vred over den.Striden med Agricola ble skarpere i 1527. Da kom særlig læren om omvendelsen ogtroen i sentrum. Foranledningen var Melanchthons såkalte Visitasjonsartikler, der han haddeutviklet en forståelse av omvendelse og tro som var styrt av læren om lov og evangelium.Melanchthon definerte omvendelsen i lys av loven, mens troen ble forstått i lys av evangeliet.Loven må forkynnes først, til omvendelse, deretter kan evangeliet forkynnes til tro, hevdetMelanchthon. Overfor dette skrev Agricola at det ikke var nødvendig å forkynne loven medtanke på omvendelse. Fortellingen om Jesu død for menneskers synder, var nok til å bevegemennesker til tro, hevdet han. Med dette utviklet Agricola en tenkning der lovens betydning Lohse 267 - 268 2og status undergraves. Dette førte til at Luther selv måtte gå ut med en klargjøring av lærenom lov og evangelium. Et vesentlig problem var nemlig at Agricola påberopte seg støtte iuttalelser av Luther.Luther legger seg nær opp til Melanchthons oppfatning, men foretar samtidig vissesæregne presiseringer. Han er tilbakeholden med å forstå lov og evangelium i tidens kategoriogså når det gjelder omvendelsen og troen. Omvendelsen omfatter både lov og evangelium,skriver han. Og - når omvendelse og frelsestilegnelse skjer, befinner mennesket seg underinnflytelse fra begge slags ord. Lov og evangelium virker i samtidighet og må derforforkynnes sammen. Luther utreder en pastoral begrunnelse for dette. Dersom bare lovenforkynnes, fører det til håpløs fortvilelse, ikke omvendelse, presiserer han. Bare dersom troensbudskap legges til loven, kan mennesker lokkes til Kristus, hevder han videre. Videre foretarhan viktige presiseringer. Loven er ikke gitt for å rettferdiggjøre mennesket, men for å skapesyndserkjennelse. Dette gjelder, både for det troende og det ikke troende menneske. Loven erikke årsak til menneskets rettferdiggjørelse. Den skaper ikke nytt liv i mennesket. Også dissesannheter gjelder både for det troende og det ikke troende menneske.Samtidig foretar Luther en viktig presisering, og denne blir grunnleggende for hansargumentasjon for at loven alltid må forkynnes og læres, både for troende og ikke troende.Luther hevder nemlig at loven er evangeliets materiale forutsetning. Dette viser en meget 3viktig side ved Luthers tenkning. Selv om lov og evangelium står i u-opphevelig forhold tilhverandre, er det ikke likegyldig hvordan de to slags ord rent saklig forstås i forhold tilhverandre. At loven er evangeliets materiale forutsetning betyr at loven leverer premissene forforståelsen av evangeliet. I den teologiske helhetstenkningen må derfor loven komme førevangeliet. Loven åpenbarer hva menneskene synd mot Gud består i, og den avdekker vårskyld i forhold til Gud. Nettopp derfor er loven material forutsetning for evangeliet.Evangeliet handler jo om at Jesus Kristus har betalt og gjort opp for det vi, i følge loven,skylder Gud.Jeg skal komme tilbake til det jeg her har skissert nedenfor. Først skal det nevnes atden antinomistiske striden førte til at læren om lov og evangelium fikk et stadig bredereekstensjonsområde. Utviklingen i den antinomistiske striden viser at stadig flere teologisketemaer klargjøres i lys av læren om lov og evangelium. Dette bekreftes for eksempel når Lohse 182 3Melanchthon i sin utgave av Loci 1935 innfører sin berømte skjelning mellom lovens trebruk. Loven har en politisk eller samfunnsmessig anvendelse, loven skal føre tilsyndserkjennelse, og etter omvendelsen er loven veileder for den troende.Det hevdes at Luther nøyde seg med å skjelne mellom en politisk og en teologisk brukav loven. Dette kan vi ikke diskutere her. Jeg begrenser meg til å trekke en foreløpigkonklusjon, nemlig at den antinomistiske striden viser at læren om lov og evangelium gjøresgjeldende til forståelse av en rekke teologiske emner: Guds dom og Guds frelse, omvendelse,tro og rettferdiggjørelse, læren om det kristne livet. Slik ble det, fordi reformatorene mente atSkriften i og for seg er lov og evangelium. Derfor mente de også at alle temaer i den kristnetro måtte tilrettelegges i lys av lov og evangelium. Denne oppfatningen føres videre i denlutherske tenkningen og blir avgjørende for helhetlig luthersk dogmatisk tenkning ogforståelse.Kritikk av den lutherske teologienGrunnleggende for den lutherske helhetstenkningen er som nevnt, at loven i sak kommerførst, som evangeliets materiale forutsetning. På dette punktet møtes den lutherske læren meden bestemt form for en type kritikk som i sin tid ble initiert av Karl Barth. Jeg tenker på KarlBarths påstand om at vi må tenke teologi i rekkefølgen evangelium – lov, i stedet for irekkefølgen lov evangelium. Barth byttet rekkefølgen mellom lov og evangelium, fordi hanville gjøre evangeliet til forutsetning for loven. Evangeliet er, i følge Barth, den formaleforutsetning for loven. I praksis fører dette til at det utvikles refleksjon der etiske strategier ogoppfatninger utledes av et evangelium som ikke er forstått på lovens premisser. Og – det betyrat det legges et falskt evangelium til grunn for den etiske teologien. På dette punktet har Barthinspirert nyere teologi, og det kan nok sies at enkelte utvikler etisk argumentasjon som ogsågår ut over Barths opprinnelige intensjoner.Den formale likhet med Barth består i at man deduserer etiske strategier og etiskargumentasjon ut av evangeliet. Problemet er at den forståelse av evangeliet som legges tilgrunn for disse prosjektene, ikke er i samsvar med Bibelens evangelium. Det kan de nemligikke bli, når man har forlatt prinsippet om loven er den materiale forutsetning for evangeliet.Det utvikles et falskt evangelium som ikke gir rom for læren om Guds hellighet. Det byggesopp et bilde av Gud som kun bestemmes av begreper som «aksept», «hospitality», «generøsitet» etc. Når man så vil dedusere en etikk, eller en «lov», av dette evangelietbeveges man i konflikt med Bibelens klare bud og formaninger. Man får et falskt evangeliumsom undergraver Skriften som grunnlag for en helhetlig kristen lære og etikk. I møte meddette trengs fornyet refleksjon om at Skriften virkelig er lov og evangelium. For å aktualiseredette behovet vil jeg gi et glimt inn i dagsaktuell kritikk av den bibelske læren om frelsen.Feminist-teologen Rita Nakashima Brock er en av vår tids mest innflytelsesrikekritikere av evangelisk tro og lære. Sin kritikk retter hun særlig mot læren om at Jesus død varen stedfortredende soning for menneskers synder. Denne læren forutsetter troen på en voldeligGud, hevder hun. At Gud lar sin Sønn ta straffen for menneskehetens synder karakterisererhun som «cosmic child abuse». Ja, hun sier like ut at læren om Jesu stedfortredende dødlegitimerer overgrep og terrorhandlinger. Selv utvikler hun sin teologi ut fra et overordnetsolidaritets og frigjøringsperspektiv. For henne blir Jesus en person som er solidarisk med desosialt og politisk marginaliserte.Nakashima Brock er selvsagt ikke alene. Innen en rekke teologiske retninger anvendesdet jeg vil kalle bibeleksterne perspektiver med tanke på å utvikle en alternativ og annerledesforståelse av Jesus og kristendommen. Med uttrykket bibeleksterne perspektiver mener jegideologiske eller filosofiske helhetsoppfatninger som er fremmed for Bibelen selv.Frigjøringsteologien anvendte et såkalt marxistisk perspektiv og tolket Jesus og den kristnetro på marxismens premisser. Jesus ble følgelig forstått som revolusjonær opprører. Andrevalgte såkalte eksistensialfilosofiske perspektiver. Atter andre humanistiske,religionshistoriske osv. Det fører selvsagt til at Bibelens lære tilpasses helhetstenkning somden er fremmed for.I nyere tid har andre utviklet teologisk refleksjon som styres av det jeg her vilklassifisere som bibelbestemte perspektiver. Det er en bedre vei å gå, fordi man med dettetross alt søker et overordnet perspektiv for teologien i Bibelen selv. Likevel spriker bildetogså her. Det viser seg nemlig at teologene ikke kan bli enige om hvilket overordnetperspektiv man skal hente ut av Skriften. I nyere tid har flere gjort gjeldende at Bibelensfrelseslære må forstås med utgangspunkt i et såkalt «eksodusperspektiv». I praksis innebærerdette at man velger Bibelens fortelling om utfrielsen av Egypt som det overordnedeparadigme til forståelse av teologien. Andre velger skapelsen, inkarnasjonen, ellerpaktbegrepet som overordnet perspektiv. Følgelig utvikles «skapelsesteologi», «inkarnatorisk teologi», «frigjøringsteologi», «grønn teologi», «økologisk teologi» osv. osv. Spørsmålet somda melder seg blir følgende: Er det sikkert at det perspektiv man henter frem fra Bibelen ogopphøyer til overordnet prinsipp for en helhetlig teologi, tilbys som et slikt prinsipp avBibelen selv? De mange sprikende teologiske prosjekter viser at dette ikke er tilfelle.Litt om hvordan lov og evangelium kommer til uttrykk i SkriftenI det følgende vil jeg si noe om hvordan man kan komme på sporet av det perspektivetBibelen selv tilbyr oss for at vi skal forstå dens budskap. Jeg vil skrive litt om dette i detfølgende. I realiteten betyr dette at jeg vil fremføre argumentasjon for at Skriften er lov ogevangelium. La meg ta utgangspunkt i evangelienes fortelling om Johannes døperen (Mat3:1ff). Her etableres avgjørende forutsetninger til forståelse av hele Jesu gjerning. Johanneskommer forut for Jesus for å rydde vei for ham. Han forkynner derfor loven til dom,syndserkjennelse og omvendelse. De som bøyer seg for Johannes forkynnelse døpes i det debekjenner sine synder. Først etter Johannes kommer Jesus. Han går inn under Johannes dåp,slik at Johannes i ettertid kan si at han er Guds lam som bærer verdens synd. Jesufrelsesgjerning blir dermed forstått på lovforkynnelsens premisser. Jesus er lammet som sonerog betaler det vi, i følge loven skylder Gud.Hva dette innebærer kan bare forstås i lys av det kapitlet i Bibelen som handler om denstore forsoningsdagen (3. Mos:16). Dette i seg selv setter oss på sporet av en meget viktig sak.Det viser seg nemlig at visse tekster i Det gamle testamentet trekkes frem, og tillegges spesiellbetydning med tanke på forståelsen av Jesus frelsesgjerning. 3. Mosebok 16 er en av dissetekstene. Den trekkes som kjent frem flere steder i Det Nye testamentet. Sammen med denneteksten tillegges også enkelte andre tekster fra Det gamle testamentet overordnet betydningmed tanke på å forstå Jesu gjerning. Dette betyr selvsagt ikke at andre tekster i Det gamletestamentet ikke har betydning eller mening. Poenget er at Det nye testamentet fører inn etutvalg av bestemte GT-tekster slik at disse blir grunnleggende for vår forståelse av frelsen.Dette er særlig tydelig i de såkalte nattverdtekstene.Som nevnt ovenfor mener noen at det såkalte eksodusmotivet er paradigmatisk tilforståelse av Jesu frelsesverk. Jeg for min del er ikke i stand til å se at fortellingen om Israelsutfrielse fra Egypt tillegges slik betydning i Det nye testamentet. Når Jesus innstifternattverden, og taler om sin død og sitt offer i den forbindelse, knytter han ikke an til selve utfrielsesfortellingen, men til fortellingen om påskelammet (2.Mos:12ff). Det er med andreord denne fortellingen Bibelen selv tilbyr får å gi oss den rette forståelse av Jesu død. Jesus erlammet som skal slaktes. Guds dom skal ramme ham, slik at mennesker kan gå fri.På tilsvarende måte viser Det nye testamentet også til Jesajas 53, altså, den teksten iDet gamle testamentet som forteller at Herrens lidende tjener skulle lide og dø for våresynders skyld. Jesus «regnes blant overtredere» (Lukas 22:37, Jesajas 53:12). Beveger vi ossut i brevlitteraturen ser vi at dette gjelder flere fortellinger enn de vi har nevnt her. Jeg tenkerfor eksempel på fortellingen som syndefall og frelse (Rom 5: 12ff). Dette bekrefter at Bibeleninnbyr oss til å forstå dens budskap, i lys av læren om Guds dom over våre synder, og i lys avdens fortelling om at Jesus Kristus har sonet synden i stedet for oss. Altså, i lys av lov ogevangelium.4AvslutningDet jeg her på skissemessig måte har påpekt, viser at Bibelen selv fremstår for oss som lov ogevangelium. Vi har sett at dette skjer ved at de bibelske fortellingene peker ut over seg selv, tiltekster som på særlig måte gir helhetlige perspektiver til forståelse av den sak som tekstenomtaler. Analysen her er svært begrenset. Dersom vi gjennomfører en større analyse avSkriften tror jeg at vi vil finne ytterligere bekreftelse på det jeg her har påpekt. Det gjelder althva Bibelen lærer, om dåp, nattverd, menighet, tro osv.I Jesajas 53 5 leser vi at “straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred” (5). “Herren lot den skyld som lå på 4oss alle ramme ham” (6). At Jesus virkelig er den personen som Jesajas taler om her fremgår særlig avevangelistenes lidelseshistorie.

Gomlende på hver sin pølse i brød så de ut som to bestevenner på basketkamp, USAs daværende president Barack Obama og Storbritannias daværende statsminister David Cameron, der de satt på en tribune i Ohio tilbake i 2012. Og kanskje var det nettopp det de ville vise frem: At Storbritannia og USA hadde et helt spesielt vennskap? I boken Special Relationships in World Politics: Inter-state Friendship and Diplomacy after the Second World War (Routledge) har seniorforsker Kristin Haugevik sett nærmere på betydningen av slike spesielle vennskap. I denne episoden av NUPI-podden forteller hun mer om hvordan vennskapsbåndene mellom stater påvirker internasjonal politikk.

Vi tar en titt på den svenske børsen, og programleder Tom har tatt turen til Stockholm for å besøke vår svenske investeringsøkonom, Joakim. Få en innføring i hvordan det svenske markedet skiller seg fra det norske, og hør på to aksjegalninger diskutere aksjer som Kinnevik, H&M og Fingerprint. Du får også høre mer om selskaper innen bank og industri, og Joakim forteller deg mer om hvorfor Volvo er en av hans favoritter akkurat nå.

Beveger du deg for lite? Da bør du teste ut de nye turløypene i Haugesund. Folkehelserådgiver i Haugesund kommune, Bente Pettersen, forteller mer. Reporter er Therese Nordgård.

I episode 66 av Ingefær podcast snakker jeg med Eyvind Stueland om å kun jobbe 36 prosent, fasting, ha mobilen på lydløs mesteparten av tiden og hvorfor han står på hodet hver morgen mens tevannet koker. Eyvind Stueland er mannen bak Podcasten til Eyvind Stueland, tidligere Steinaldermann podcast. Han bor i Sauda med kone og to barn og har valgt et litt annerledes liv enn hva de fleste av oss har. Han og kona jobber til sammen 96 prosent. Valutaen de velger for familien er tid. Han faster omtrent 10 prosent av året. Han trener 5 - 10 minutter noen ganger i uken, men beveger seg jevnt gjennom dagen. Resultatet er at han er i svært god form. Han har mobilen på lydløs mesteparten av tiden og velger å ikke bruke særlig tid på sosiale medier. Han har en morgenrutine som setter standard for dagen: Beveger skuldre og hofte med en pinne, står på hodet mens tevannet koker og deretter skriver han tre sider om det som... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi vil bli sterkere, og Treningspoddens tredje episode handler om styrketrening. Det blir egenvekt vs. apparater, hvordan legge opp treningsøkten din med supersett og ulik oppvarming rettet mot ulik trening. Karine forteller om hvordan det var å trene da hun ikke hadde det bra og Silje lager pizza med søtpotet. Følg @treningspodden på Instagram og delta i ukens utfordring. Da kan du vinne splitter nye treningsklær fra Treningspoddens hovedsponsor Puma! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Under steinbittfiske i 2006 skjedde ulykka. Ei kraftig bølge traff fiskebåten Joachim bløda fisk på, og han fikk bløderkniven i låret. Den tynne kniven traff en nerve. Smertene blei konstante og voldsomme. Joachim har nå 6-7 i smerter på en skala fra 1-10. Beveger han seg for mye kan smertene komme helt opp i 10. Han har prøvd mange forskjellig medisiner. Paralgin Forte, Sarotex, Lyrica, Lipiderm-plaster, chilikrem og cannabismunnsprayen Sativex. Ingen har klart skikkelig å døyve de konstante smertene. Det eneste han mener har fungert er det nederlandske medikamentet Bedrocan, en medisinsk cannabis som det nederlandske helsedepartementet eksporterer til ulike land i Europa. Men ikke til Norge. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

Under steinbittfiske i 2006 skjedde ulykka. Ei kraftig bølge traff fiskebåten Joachim bløda fisk på, og han fikk bløderkniven i låret. Den tynne kniven traff en nerve. Smertene blei konstante og voldsomme. Joachim har nå 6-7 i smerter på en skala fra 1-10. Beveger han seg for mye kan smertene komme helt opp i 10. Han har prøvd mange forskjellig medisiner. Paralgin Forte, Sarotex, Lyrica, Lipiderm-plaster, chilikrem og cannabismunnsprayen Sativex. Ingen har klart skikkelig å døyve de konstante smertene. Det eneste han mener har fungert er det nederlandske medikamentet Bedrocan, en medisinsk cannabis som det nederlandske helsedepartementet eksporterer til ulike land i Europa. Men ikke til Norge. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

Bonus: Utvannet dialekt, ildere, finnes det noe kvassere enn å være menneske, horse shit og fakta om tigersalamanderen, jerv og marinering av sau & sous vide. Velbekomme!

Shakespeare og Bibelen - en er skrevet av aper. Hvilken? Kan hvem som helst lage kioskliteratur? Beveger vi oss inn i et overvåkningssamfunn, allerede fra barndommen av? Vi ser også på en helt ny søkemo(ni)tor.