Podcasts about nyere

Vi snakker om hvordan varme påvirker treningen din, blant annet hvorfor det kan føles tyngre å yte under hetebølge og hvordan kroppens væskebalanse spiller inn. Vi svarer også på når du kan begynne å se resultater av treningen og diskuterer utfordringer ved helseproblemer som PCOS og ryggskader. .

Nyere Miller, assistant athletics director, discusses his extensive career and his roles at our college. He also delves into our athletic programs and how to get involved. Recorded by Quinn Szente and Anthony Lucas.Edited by Quinn Szente.from the College's Sound Recording and Music Technology Program.

“Det, jeg kommer til at sige i aften, det kommer til at have store konsekvenser for alle danskere.” Med de ord lukkede Mette Frederiksen ned for Danmark for præcis fem år siden i dag. Fortællingen er, at regeringens nedlukning reddede tusindvis af menneskeliv. Men holder den fortælling? Det spørger vi om i dagens afsnit. Vært: Joachim B. Olsen, debatredaktør og politisk kommentator på B.T. Gæst: Jonas Herby, økonom og forfatter til bogen ‘Prisen værd? nedlukningerne ingen taler om’ Medtilrettelægger: Maria Asmine Dam Producer: Daniel Sarto Lassen og Maria Asmine Dam Er du tvivl om, hvad du skal mene om aktuelle emner, så tilmeld dig nyhedsbrevet Borgerlig Tabloid fra Joachim B. Olsen - så får du borgerlig argumenter direkte i din indbakke: https://www.bt.dk/debat/borgerlig-tabloid-faa-borgerlighed-direkte-i-din-indbakkeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi har fått mer "kjøtt på beinet" fra "Stine" som hadde datet 100 menn på Tinder, men ikke ble betatt av noen. Nå ga det mer mening. For to år siden havnet "Stine" som et helt tilfeldig offer i en situasjon der hun ble truet med kniv "i halv-mørket på en offentlig plass, av en person som var i sterk psykisk ubalanse og som var kraftig ruspåvirket. Jeg stod utenfor bilen min da dette skjedde, og datteren min på 12 år satt inne i bilen. Jeg fikk full panikk og følte at livet mitt stod i reell fare." I etterkant av dette fikk hun beskjed om å ikke snakke om dette, og ikke la dette ta så stor plass i livet. Så hun har tatt seg sammen, og styrt unna vonde tanker og følelser. Men kroppen sa i fra gitt, og da fikk hun endelig hjelp. Bare så unødig sent.

Denne uken tar vi for oss noe som 30 % av Norges befolkning lider av: kroniske smerter.  Og en av disse er faktisk Rita. Hun har levd med dette i snart 30 år og her kommer en episode som er ble litt mer personlig enn planlagt..  Men det er mye læring å hente i andres historier, og det er håp å finne gjennom andres tilheling.  Rita ble inspirert av dokumentaren This Might Hurt, og boken "The way out" av Alan Gordon, som fokuserer på hvordan smerte kan ha psykologiske komponenter, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe oss å “avlære” smerte. Link til studie rundt PRT.  Appen vi snakker om heter "Curable"  Det viser seg at når en skade er fysisk leget, og smerten fortsetter eller forverres, kan det noen ganger skyldes at hjernen har "lært" smerten. Dette er kjent som "sentral sensibilisering," hvor nervesystemet overreagerer på smerte, selv om den opprinnelige årsaken er borte. Det er som om hjernen har blitt overfølsom for signaler og fortsetter å sende smertesignaler, selv når de ikke lenger er nødvendige. Ikke minst er det viktig å forstå smerte-frykt-syklusen. Når smerter fører til frykt for å forverre tilstanden, unngår vi gjerne visse aktiviteter eller bevegelser. Dette kan skape spenninger i kroppen, som igjen forsterker smerten. Over tid kan denne syklusen forverres - og en negativ forventning vil også kunne gjøre dette mer kompleks. Om du lider av kroniske smerter - kan dette være en god ide å se nærmere på  Pain Reprocessing Therapy (PRT)  og her er noen steg fra boken: Få en nøyaktig diagnose: Feildiagnoser kan føre til mer smerte og misforståelser. Det er viktig å utelukke strukturelle årsaker som kreft eller brudd, før man vurderer om smerten er hjernegenerert. Forstå at kronisk smerte kan være reversibel: Nyere forskning viser at kronisk smerte kan være en lært tilstand, skapt av hjernen. Ved å trene hjernen kan man ofte redusere eller eliminere smerte. Deaktiver smerte-frykt-syklus: Når smerte skaper frykt, forsterker det smerten. Teknikker som somatisk sporing og mindfulness kan bidra til å bryte denne syklusen. Gjennomfør emosjonell bearbeiding: Smerte kan ofte være en erstatning for underliggende følelser som skyld, sorg eller sinne. Å bearbeide disse følelsene kan redusere smerten. Gjør nødvendige livsendringer: For å fremme helbredelse kan det være nødvendig å gjøre livsstilsendringer som reduserer stress og fremmer mental og fysisk helse. Økt frykt setter nervesystemet i alarmberedskap, slik at det skal mindre til for at et stimuli oppleves som smertefullt. Hvis du i stedet for å unngå smerter/smertefulle situasjoner, kan eksponere deg for dette i kontrollerte former, så vil du kunne øke smerteterskelen og øke toleransegrensen din.  Og til slutt - aldri gi deg!   Livet skal leves ikke bare gjennomføres... 

Det vrakes færre biler i Norge, men samtidig øker andelene fem år ellere nyere bilre som blir skrotet. David og Håkon sitter på tallene og prater om hvorfor det er slik. I tillegg prates det om irritasjoner med rundkjøringer, en Jeep som har én alvorlig mangel og Ford med 500 dieselhestekrefter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lipødem er en sykdom som rammer mange flere kvinner enn vi tror. Siril fikk lipødem i ung alder og satte selvfølelsen på prøve. Hun kan ikke huske sist gang hun hadde på seg shorts. Nyere studier på sykdommen gir Siril håp for en lettere fremtid. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi ses i Aarhus, når Bilklubben optræder på Hermans i Århus den 8. maj. Køb din billet lige her!Dine værter i denne uge er Christian Grau, Nils Petter Bro og Anders Richter, som er klar i studiet.Grau har været på vintur, øhhh... Pressetur med Lexus UX!Richter har været med Grau på arbejde i Go' Morgen Danmark.Ferrari lancerer en 12-cylindret maskine, og den er smukkere end smuk.Lamborghini Urus kommer nu i en plug-in hybrid version.NP har fået sin VW Boble cabriolet tilbage efter 8 år på et værksted...I Graukassen svarer vi på alle af jeres bilspørgsmål.Grau styrer skuden i verdens sværeste bilquiz, hvor temaet denne gang er 'Forhjulstrækkere'.For annoncering i programmet kontakt Bauer Media. Afsnit 18 er publiceret d. 6. maj, 2024.

Studier viser at det er vanligere å oppfylle kriteriene for flere psykiske diagnoser, og at det faktisk er sjeldent å bare ha én diagnose. Har man for eksempel angst, har man gjerne også depresjon, og omvendt. Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie? En fremtredende hypotese peker på emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebærer umiddelbar reaksjon på følelser, uten å ta et skritt tilbake og tenke seg om. I dagens episode deler forskningsleder og professor John Kjøbli resultatene fra en studie som har undersøkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og målt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser. Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.

I denne uge skal vi snakke Pokémon, for det måske vigtigste Pokémon-spil i nyere tid er blevet annonceret i den nyeste Pokémon Direct. Var det alt hvad vi håbede på eller hvad? Vi anmelder også Pentiment, der forhenværende XBOX-eksklusive mordmysterie sat i rennæssancens sydtyskland. Kan det noget eller er det kun for spilsnobber? Og så er der nye Switch 2 rapporter der cementerer 2025-udgivelsen, men der er stadig intet officielt fra Nintendo. Hør om dette og meget mere, i denne uges N-cast.

"Vi har fyret Lasse i dag"Lasse Fosgaard er ramt af influenza, så trioen er blevet til en duo i denne uges udgave af Lige På.Vært Sandro Spasojevic og Oliver Lund taler om Landsholdet, der fredag aften sikrede sig en billet til sommerens EM i Tyskland med en 2-1-sejr over Slovenien i Parken - og det vel at mærke uden navne som Christian Eriksen, Simon Kjær og Rasmus Højlund. Er Landsholdet bedst uden Eriksen, og hvilke andre faste spillere kan være på vippen til startsopstillingen ved slutrunden i 2024? Det kan du høre en diskussion om i denne udendelse.Du kan også høre Oliver Lunds Top 5 over de bedste danske landsholdspillere siden 1990. Der er plads til de forventede navne, men også en overraskelse ind imellem.Lyt med!Lige På laves af bold.dk og produceres af Alex Munk Hjort. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han falder på trappen op til Air Force One, og han snubler over ordene til pressekonferencer. Og til november fylder Joe Biden 81 år. Nyere eksempler på alderdomstegn blandt amerikanske politikere har sat debatten i gang om, hvorvidt politikerne skal lade sig pensionere, mens legen er god. Hvordan kan Joe Biden på 80 være det demokratiske partis bedste bud på en præsident? Politikens USA-korrespondent Jacob Fuglsang er dagens gæst i ‘Du lytter til Politiken'. Han har set nærmere på, hvorfor demokraterne ikke peger på en ny kandidat til præsidentposten. 

Det har vært lokalvalg, og det er deprimerende å se at klimasaken taper terreng. Men kanskje betyr det et mer grønt valg om to år? Jeg har redigert et tonn bryllupsbilder, vært på trivelig kaffebesøk, og fått en våtromslekkasje som kommer til å svi i lommeboken. En ny studie tyder på at lavere kognitive evner korrelerer med treige eller mindre vaksinering. Karbonkompensasjon virker dårlig, og snus ser ut til å gi deg kreft. Nyere forskning peker på positive effekter av borgerlønn, og så drøfter jeg de skadelige effektene av å lære for lite om kropp og sex i ung alder. Bestill wall art og merch her: https://shop.qualia.no Study: Carbon offsets aren't doing their job, overstate impact https://arstechnica.com/science/2023/08/study-carbon-offsets-arent-doing-their-job-overstate-impact/#p3 Are people who oppose COVID-19 vaccinations intellectually challenged? https://edzardernst.com/2023/09/are-people-who-oppose-covid-19-vaccinations-intellectually-challenged/ Unconditional cash transfers reduce homelessness https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2222103120 A systematic review of cancer risk among users of smokeless tobacco (Swedish snus) exclusively, compared with no use of tobacco https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ijc.34643

Var motivet for 180-samtalen å skaffe nummeret til Anne Orderud Paust? Hvorfor ville innringeren i så fall ha det? Kan det ha vært et forsøk på å avverge det grusomme som senere skulle inntreffe i pinsa? I denne episoden drøfter vi formålet med samtalen og fortsetter tråden fra forrige gang: Krimkommentator Øystein Milli har i nyere tid lansert Lars Grønnerød som en høyaktuell 180-kandidat. Hvilken betydning har det for saken dersom Lars Grønnerød faktisk var 180-mannen? Hva taler for og imot? Sist, men ikke minst har vi tatt en prat med Veronica Orderud som forteller hvilket inntrykk hun hadde av Lars Grønnerød. Følg oss også på Instagram: https://www.instagram.com/orderudmysterier/Se eksklusive videoer på YouTube: youtube.com/@orderudmysterier Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

IDI OCHA NA-ESOTE NSOPURU CHINEKE

IDI OCHA NA-ESOTE NSOPURU CHINEKE

African leaders return from Ukraine-Russia with no peace deal struck Dr Chidochashe Nyere by Radio Islam

Både oppdragsgivere og leverandører må forholde seg til en rekke ulike frister i forbindelse med offentlige anskaffelser. Til tross for at få regler er like absolutte som fristregler, er det et tema som sjeldent tas opp. I denne episoden ser Olav E. Haukeli og Anders Thue nærmere på de ulike sidene av fristreglene.Et viktig spørsmål er når fristene begynner å løpe, både for tilbudsfristen og karensperioden. Nyere dommer fra EU-domstolene tilsier at det er grunnlag for å stille spørsmål ved enkelte av de reglene som lenge har vært praktisert i Norge.Fristenes lengde og hva som skal til for at de opphører, er også temaer som gjennomgås i denne episoden av Anskaffelsespodden.Husk å følge podkasten for å få med deg de siste episodene.Spørsmål eller temaforslag? Send gjerne en e-post til podkast@svw.noAdvokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Mercell presenterer Anskaffelsespodden - podkasten for deg som jobber med offentlige anskaffelser, eller har interesse for aktuelle og spennende temaer innen anskaffelsesretten.

Tema: Nevroplastiske helseplager Gjest: Nevroplastisk veileder Ellen Flø Skagen Hjernen har muligheter for å endre seg gjennom hele livet. Nyere forskning viser til at kronisk smerte og helseplager kan være generert fra hjernen som en beskyttelsesmekanisme. Det vil si at kroniske smerter ikke nødvendigvis er strukturell, men kan være et kropp-sinn-fenomen. Dette er spennende! Denne kunnskapen bidrar til å gi oss større forståelse for hvorfor noen har langvarige kroniske helseplager uten at man finner en konkret årsak. Og det som er ekstra interessant, syns jeg, er at studier viser at ved å bruke ulike metoder kan man endre signalene hjernen sender sånn at smertene kan forsvinne. Metodene som brukes kan gå ut på å møte smertene nøytralt og ved å endre vår oppfatning med å få kunnskap, endre tro, tenke og føle annerledes kan det bidra til å redusere eller fjerne smertene. Det er viktig å påpeke at smerter ikke er noe vi innbiller oss, men at smertesignalene er konkrete og er generert fra hjernen. Teorien er at mye kroniske smerter kan være generert av hjernen for å beskytte oss mot fare. Ved bruk av teknikker kan man omtolke smerte som en nøytral følelse som kommer fra hjernen i stedet for bevis på en farlig fysisk tilstand. Og ved å se på smertene som ubehagelige, men ikke-truende, kan hjernen omkoble de nevrale banene som genererte smertesignalene, og smertene kan avta. Ellen forteller sin historie om da et av hennes barn havnet i en utmattelsestilstand uten at noen kunne gi noen forklaring på hvorfor eller hva som kunne hjelpe. Hun bestemte seg da for å ikke gi seg før hun forstod hvordan dette hang sammen. Med iherdig innsats og søken etter kunnskap fant hun verktøy som bidro til at sønnen ble frisk. Da datteren senere ble rammet av en infeksjon med postviral utmattelse bestemte hun seg for å bruke denne kunnskapen som nevroplastisk veileder for å hjelpe andre i samme situasjon Stikkord for episoden: nevroplastisitet, kroniske plager, kroniske smerter, forskning, utmattelse, smertebehandling, autonome nervesystemet, hjernen, ryggsmerter, hjernetåke, influensafølelse, kroppsverk, virus og endring. Følg Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Følg Ellen her: www.instagram.com/veientilbake_ellenfloskagen Annette deler kunnskap, inspirasjon og helsetips: www.instagram.com/annetteloeno Annonsør: www.superstate.no Helsekostprodukter på nett. Lyttere får 10% avslag med koden Nervus. Forskning jeg snakker om i episoden og andre studier finner du på Helsetipspoddens instagramside. Jeg setter stor pris på at du deler at du lytter til Helsetipspodden og gjerne legg igjen noen stjerner (ekstra glad for 5 stk) dersom du liker det jeg deler. * Innhold i podcasten skal ikke erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlegen eller annet kvalifisert helsepersonell.

Hvad sker der med vores kroppe og mentale trivsel, når vi begynder på hormonprævention og erstatter vores naturlige hormoner med syntetiske? Det her afsnit handler om alle de former for hormonprævention, som kvinder bruger. I 2020 fik omkring 380.000 udskrevet p-piller, minipiller, hormonspiraler og andre former for hormonprævention af deres praktiserende læge eller gynækolog. Men hvad skal prisen for fri sex egentlig være? Nyere forskning og de mange erfaringer, som kvinder på hormonprævention i stigende grad deler, peger i hvert fald på, at det ikke er gratis. Blodpropper, depression og mistet sexlyst er blot nogle af de bivirkninger, personer har delt de seneste år. Alle er enige om, at p-pillen fik kæmpe betydning for ligestilling mellem mænd og kvinder, fordi den gav kvinder kontrol over egen krop. Men hvad taler for og imod hormonprævention i dag?

Vi er på 3 desember og vi snakker om skandaler i nyere vikinghistorie

I 2014 slog en undersøgelse lavet  af FIFPro fast, at ca hver femte professionelle fodboldspiller har et problem med alkohol - og hele 32% havde problemet efter karrierestop. Nyere undersøgelser antyder, at det kun er blevet værre.Det er det også i det omgivende samfund - og det er emnet i denne episode  med Jørn Aarup, tidligere amatørspiller og alkoholiker, og Klaus Veile, mentaltræner og tidligere rugbylandsholdsanfører.Vi taler om sportens forstærkede optagethed af identitetsdannelse og -fastholdelse. Og vi taler om sportens særlige muligheder for at stille positive forventninger til de unge spillere. Faktisk taler vi om alt fra solid forebyggende indsats til egentlig hjælp tilbage fra misbruget.Derfor er denne episode relevant for både idrætsfolk og deres pårørende - og antageligt for de talrige danske familier, der har mærket misbruget i hjemmet.Produceret i samarbejde med Bakken og BMW Danmark.Udgivet i samarbejde med Mediano

Ulvetider og skiftespor. Det er titlen på en ny bog af journalisten Poul Smidt om fagbevægelsens nyere historie. Bogen lægger fra land med gærstrejken fra 1998 - og slutter hvor de to hovedorganisationer LO og FTF fusionerer og bliver til FH. I de mellemliggende 20 år er der masser af vigtige og interessante nedslagspunkter, som beskriver arbejdsmarkedets nyere Danmarkshistorie. En af dem, der var en del af flere af begivenhederne, er Dennis Kristensen, tidligere forbundsformand for FOA og mangeårigt forretningsudvalgsmedlem i LO. I programmet taler han med Nicolai Bentsen om bogen og begivenhederne og trækker tråde op til nutidens fagpolitiske debatter og højaktuelle temaer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Op mod 358 millioner mennesker på verdensplan lider af astma – i Danmark anslås det, at astmatiske lidelser rammer omkring ti procent af befolkningen. Det spænder fra det milde og periodiske til det invaliderende. Nyere anbefalinger af, at den mest effektive behandling også tager højde for den inflammation, der forårsager astmasymptomer. Ugeskrift for Læger snakker i denne episode med Charlotte Suppli Ulrik, der er professor i medicinske lungesygdomme ved Københavns Universitet og overlæge på Lungemedicinsk Afdeling, Hvidovre Hospital. Hun er medforfatter på to nye statusartikler om behandling af astma i almen praksis og rationel anvendelse af kortikosteroid i behandling af KOL, astma og allergisk rinitis. Gæst: Charlotte Suppli Ulrik, professor i medicinske lungesygdomme ved Københavns Universitet og overlæge på Lungemedicinsk Afdeling, Hvidovre Hospital. Tilrettelæggelse: Mie Brandstrup.

Den helt særlige lugt, sokkefnuller mellem tæerne og helt nede ved jorden. Fødderne er bogstaveligt talt dit fundament, men hvor ofte tænker du på dem? Som det eneste dyr, der går på to fødder er den evolutionære udviklingshistorie om dine fødder helt unik. Nyere forskning viser desuden, at de variationer, der er i vores fødder, som ellers er blevet set som "fejl", fx platfodethed eller knyster, ikke nødvendigvis fører til mere smerte eller flere skader. Det er bare naturlig variation i vores evolutionære udvikling. Medvirkende: Jørn Madsen, evolutionsbiolog, Steen Harsted, adjunkt på Institut for Idræt og Biomekanik på SDU. Vært: Maja Thiele, læge og forsker. Producer: Victoria Touveneau. sygtnok@dr.dk

Nyere sager om krænkelser i DR's pigekor og på TV 2 alle det til fælles, at de involverer en advokatundersøgelse til at afklare sagernes fakta. Men undersøgelser som disse bør fremover ses efter i sømmene, mener konsulent i tænketanken Justitia Gerd Sinding. Ifølge en ny analyse fra tænketanken Justitia er der et behov for, at undersøgelserne bliver afgrænset. Det bør ske af hensyn til retssikkerheden for de involverede. Der sker ting og sager på Christiansborg for tiden. DF er pludselig blevet et meget mindre parti. Det taler vi mere om, når vi skal have uddelt Ugens Fidusbamse til en værdig modtager.  Danmark er dumpet med et brag i verdens teknologiske kapløb, viser en ny undersøgelse. Med få undtagelser er Danmark og danske virksomheder ikke i nærheden af at kunne konkurrere med de mest succesfulde regioner i verden, når det kommer til teknologiudvikling. Det fremgår af en kronik skrevet af Charlotte Rønhof, formand, Science & Engineering Komiteen, ATV. Hun debatterer den dystre udvikling med De radikales forskningsordfører Stinus Lindgren. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det hvide snit var engang en udbredt behandlingsmetode og et symptom på en psykiatri, der var helt anderledes, end den vi kender i dag. Når det er sagt, så udfører man lige nu, rundt om i verden, endnu engang dét man kalder "neurointerventioner," om end helt andre slags end det hvide snit. Men hvorfor gør vi det? Og hvordan sikrer vi os at de ulykkeligheder, som datidens psykokirugi medførte, ikke sker igen? Jesper Vaczy Kragh er ph.d. i medicinhistorie og forfatter til en række bøger om psykiatri og udsatte gruppers historie, og han guider os igennem dagens emne i denne omgang Kraniebrud. Medvirkende: Jesper Vaczy Kragh. Vært: Emma Elisabeth Holtet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne LØRN Masterclass i Det nye arbeidslivet møter Silvija Seres, Nils Brede Moe som er sjefsforsker i Sintef Digital. Nils forsker på virtuelt arbeid, hjemmekontor, prosessforbedring, autonome team og global systemutvikling med mål om å forbedre folks arbeidssituasjon gjennom forskning. I første del av samtalen får du høre om hva forskningen sier om det hybride arbeidslivet. Hva er forskjellen på det å jobbe hjemme og på kontoret, hva foretrekker folk flest og hvilken betydning har hybride arbeidsmetoder for din arbeidsplass? Og hvordan optimaliserer, tilpasser og designer vi organisasjonen til en ny hverdag hvor det hybride skal få blomstre?-Et interessant funn i forskningen er at det ser ut til at vi er mer forberedt til de digitale møtene enn de fysiskeDette LØRNER du: Virtuelle team Nyere forskning på LEAN og AgileTeam og samarbeid på arbeidsplassHvordan virtuelle team funker i praksisDet sosiale og innovative i det hybride arbeidslivetUtfordringer med digital kommunikasjonAvstandsledelseHjemmekontor vs. KontorForskningen bak – hvem ønsker å være på hjemmekontor? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

IHUNANYA DI OMIMI; NTO ALA SIRIKE NIME KRAIST; OLILEANYI NYE UWA; KWERE NA CHINEKE

IHUNANYA DI OMIMI; NTO ALA SIRIKE NIME KRAIST; OLILEANYI NYE UWA; KWERE NA CHINEKE

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Noen tror at en person enten er venstre- eller høyre-dominert, og at dette avgjør måten de tenker og oppfører seg på. Det kan ha en viss betydning, men at det er bestemmende for får personlighet er i beste fall en overforenkling av det man i dag vet om hjernens uhyre kompleksitet.Hjernen er utvilsomt et komplekst og hardtarbeidende organ. Den består av så mange som 100 milliarder nevroner, men veier bare 1,4 kilo.Det er et energiintensivt organ som utgjør rundt 2 prosent av en persons vekt, men bruker enorme 20 prosent av kroppens energi.Venstre og høyre side av hjernen er forbundet med et stort antall nervefibre. I en sunn hjerne kommuniserer de to sidene med hverandre. De to sidene trenger ikke nødvendigvis å kommunisere. Hvis en person har en skade som skiller de to hjernehalvdelene, er vedkommende fortsatt i stand til å fungere relativt normalt, men det vil oppstå visse abnormaliteter.De som har kastet seg på den litt mer populariserte hjernehalvdels-varianten, mener at at mennesker skiller seg i graden av dominans hos den ene eller den andre siden. Dett er således bestemmende for deres personlighet, tenkemåte og atferd.Siden vi har mennesker som er høyre- eller venstrehendte, er ideen om den samme forskjellen i hjernen ganske fristende.Det antas at den venstre hjernehalvdelen koder for egenskaper som det å være analytisk, logisk, detaljfokusert, faktaorientert og spårkbasert.Den høyre delen av hjernen antas å være mer kreativ, fritenkende, i stand til å se helhet, intuitiv og mer visuell enn verbal.Det er nok noe i disse populære antakelsene, men forskningen vil ikke godta såpass grove forenklinger.En studie fra 2013 så på over 1000 bilder av ulike hjerner i aktivitet ved hjelp av en MR-skanner, og resultatet viste at personene i studien bruker begge hjernehalvdelene og at det ikke ser ut til å være en dominerende side. Imidlertid varierer en persons hjerneaktivitet avhengig av hvilken oppgave de gjør, noe som tyder på at det finnes litt mer spesialiserte områder i hjernen, akkurat som en stor fabrikk har ulike avdelinger som jobber med ulike sider av bedriftens produksjon. Hjernen er en fabrikk som produserer våre opplevelser, og disse opplevelsen er såpass intrikate at det krever ulike avdelinger med ulike innspill for å fremskaffe den kompleksiteten som utgjør homo sapiens. For eksempel viser flere studier at språksentrene i hjernen som regel veier tyngst på venstre side, mens høyre side bidrar med følelser og ikke-verbal kommunikasjon. Imidlertid har disse funnene blitt innlemmet i populærkulturen på en måte som overdriver og gjør forståelsen av hjernen unyansert, og derfor har det kommet en del motreaksjoner fra forskerne, spesielt rettet mot de som mener at personligheten vår best lar seg beskrive ut i fra hvilken hjernehalvdel som er mest dominant.Selv om det blir unyansert å definere folk i en dype lateraliserings-dikotomi, er det etterhvert ganske mange studier som viser at de ulike sidene og områdene i hjernen har ulike funksjoner.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del. Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 uker etter fødsel.De to hjernehalvdelene skiller seg også med hensyn til fokus og prioriteringer.Venstre side av hjernen er mer involvert med oppmerksomhet mot den indre verden. Høyre side er mer interessert i å ivareta den ytre verden. Nyere forskning har heller ikke vist store forskjeller på menn og kvinner hva angår lateralisering. Ulike mennesker er også litt ulikt organisert. Akkurat som vi velger å innrede huset vår litt forskjellig, noen sover i første etasje og ser på TV i loftsstua, mens andre har TV og stue i 1. etasje og sove i 2. etasje. På samme måte er hjernen til enkeltindividet litt ulikt disponert. En studie fra 2014 antyder at 99 % av høyrehendte individer har språksentrene til venstre i hjernen. Mens spårket er lokalisert til venstre hos 70 prosent av venstrehendte individer. Det vil si at hjernen er litt ulikt koblet for ulike mennesker og den aktiveres i tråd med hva vi gjør og hvilke oppgaver som skal løses. Dermed er det umulig å si noe helt spesifikt om lateralisering uten mye mer forskning, og sannsynligvis blir svarene vi får så kompliserte at populærkulturen umulig kan uttale seg om hjernen med veldig stor grad av treffsikkerhet. Likevel skal jeg våge meg ut på en fritt-fabulerede refleksjon over hjernens ulike hemisfærer og hva det vil si for vår fungering som menneske. Kanskje er det deler av hjernen som overdøves på en måte som begrenser oss. Kanskje er det mulig å stimulere deler av hjernen som kommer i skyggen av noe annet. Kanskje er det en type overdreven bruk av logikk som skaper ubalanse for det mer intuitive og spontane og så videre. Velkommen til en ny episode av SinnSyn i spenningsfeltet mellom nevropsykologi, meditasjon og psykoterapi. Jeg starter med en av mine favoritt fagpersoner, nemlig dr. Daniel Siegel som er mannen bak begrepet mindsight, som igjen er det begrepet jeg har oversatt til norsk og døpt denne podcasten med: SinnSyn. Her snakker Siegel om de ulike hjernehalvdelene og hvordan ulike psykiske utfordringer stammer fra en manglende balanse og kommunikasjon mellom de to hemisfærene.PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring hjernehalvdeler og deres innvirkning på hvordan vi tenker, føler og handler. Venstre hjernehalvdel er altså logisk og analytisk, mens høyre er mer kreativ og intuitiv. Kan nevropsykologisk innsikt fungere selvutviklende? Det er et spørsmål jeg er interessert , og nettopp det jeg reflekterer videre over i episode #42 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Venstre og høyre hjernehalvdel» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 40 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Og hvordan ble vi så egalitære?  Kjetil Jakobsen er professor i historie ved Nord universitet i Bodø. Siste bok på norsk: Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihet i det 21. århundret (2016). Møteleder: Anders Johansen

Emil Ellesøe Ditzel er en af de danske journalister, som har dækket Britta-sagen fra dens begyndelse i oktober 2018, og nu udgiver han bogen ”Britta – forræderiet mod velfærdsstaten”. Det er en bog, som ikke bare er et portræt af den kvinde, der i 25 år systematisk svindlede mere end 100 millioner kroner fra staten via sit arbejde i Socialstyrelsen. Det er også en bog, som portrætterer velfærdsstaten med alle dens fejl og mangler og rummer nye informationer om styrelsens egen rolle i svindelsagen. Den er skrevet på baggrund af bl.a. flere researchrejser til Sydafrika og adskillige timers samtaler med få af de nærmeste venner, Britta Nielsen havde. Kilder, som var altafgørende for Emil at skabe tillid til, fordi hverken Britta Nielsen selv eller hendes børn har ønsket at medvirke som kilder til bogen. I programmet fortæller Emil om den proces og det arbejde han har lavet de seneste tre år for at kunne besvare spørgsmålene om, hvorfor Britta Nielsen i første omgang svindlede, men også hvordan det kunne lade sig gøre, men han giver også et overblik over Britta-sagens samlede forløb. Vært: Karoline Kjær Hansen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Pasco Mayalla anasimulia historia yake ya uhandishi wa habari na Shule ya sekondari ya Tambaza, Dar-es-Salaam, Tanzania --- This episode is sponsored by · Anchor: The easiest way to make a podcast. https://anchor.fm/app Support this podcast: https://anchor.fm/patrick-nhigula/support

**Udsendelsen er sponsoreret af HelloFresh - brug dette link til stor rabat de første fire uger: https://cutt.ly/TRiHPje - Den indeholder desuden et sponsoreret element fra Pundit** Fredagsfrokosten: Hvilken træner, spiller eller leder har haft den største betydning for udviklingen i dansk landsholdsfodbold gennem tiden? Og hvem er det, Kasper Hjulmand står på skuldrene af, når hans hold præsterer i nutiden? Det diskuterer panelet i dagens fredagsfrokost. Her er Fredagsfrokosten med et nyt emne, der er kommet ind fra vores skønne lyttere. Det er Nicolaj, der har foreslået følgende emne: Hvem har haft størst betydning for dansk landsholdsfodbold igennem tiderne? Så det går vi ombord i. Er det en af landstrænerne? Hvad er størst: Landsholdets gennembrud i 80erne, Den og de personer, der stod bag Europamesterskabet, Morten Olsen, der har været med på begge sider af linjen og begge sider af dette eller Kasper Hjulmand i nutiden? En af spillerne eller er der en leder, vi glemmer i diskussionen? Rundt om bordet og i køkkenet har vi i dag Rasmus Monnerup, Jonas Hebo Rasmussen, Sture Sandø og Nicklas Beran. I udsendelsen kan du også høre, hvad der har gjort størst indtryk i ugen, der snart er gået og hvad vi taler om på redaktionen, og så kommer der et spørgsmål, der leveres af vores quiz-partner, Pundit - Brætspillet til fodboldnørder og selverklærede eksperter. Som nævnt i udsendelsen får du stor rabat de første fire uger, hvis du vælger at prøve måltidskasser fra HelloFresh. Her er linket, der sparer dig for op til 725 kroner de første fire uger: https://cutt.ly/TRiHPje Fredagsfrokosten er blevet til i et samarbejde med HelloFresh, verdens førende leverandør af måltidskasser. Du kan også bare bruge koden 'HELLOMEDIANO' Det nye format har vi udviklet sammen med vores nye partner, HelloFresh. De laver måltidskasser, der er 100 procent CO2-neutrale og lavet med afmålte portioner og lokale ingredienser. Vi laver podcast og snakker om fodbold. Og så håber vi, at lytterne vil prøve tilbuddet. HelloFresh er med os som minimum resten af 2021. Husk projekt 'Støt Mediano', hvor du kan blive frivillig abonnent på Mediano. Det kan du gøre her: www.mediano.nu/stot Du kan også læse om formålet med Støt Mediano. Det kan du gøre her: https://www.mediano.nu/oversigt/2021/10/2/nu-kan-du-sttte-mediano-men-alt-indhold-er-stadig-gratis

Mange som har gått ned i vekt sliter med at de går opp igjen. (1.) Forskningen er også ganske blek på nettopp dette.  Det går rykter om tall nede i 5 prosent av de som har gått ned klarer å holde seg der.  Loyd Georg Færøvik er en av de som har gått ned i vekt og 10 år senere fortsatt veier vektideal. Sammen med en utdannelse som næringsmiddeltekniker i bunnen. Denne episoden snakkes det rundt hvordan jeg tror folk kan få suksess på å ikke gå opp igjen. Eller hvordan man kan snu trenden, om pilen peker oppover. Nyere studier og lærdom gir også en litt mer optimistisk pil mot hva som gjør at man oppnår varig livsendring. (Varig vektreduksjon.) 3. 1. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/09/30/hva-kjennetegner-dem-som-lykkes-med-varig-vektreduksjon/ 2. Gupta, A., Osadchiy, V. & Mayer, E.A. Brain–gut–microbiome interactions in obesity and food addiction. Nat Rev Gastroenterol Hepatol 17, 655–672 (2020). https://doi.org/10.1038/s41575-020-0341-5 3.  Look AHEAD Research Group. Eight-year weight losses with an intensive lifestyle intervention: the look AHEAD study. Obesity (Silver Spring). 2014 Jan;22(1):5-13. doi: 10.1002/oby.20662. PMID: 24307184; PMCID: PMC3904491.

Richard Østerballe havde et løfte til sig selv, da han blev direktør for Givskud Zoo for 19 år siden. Det løfte kommer han for første gang ikke til at overholde efter et år, der har været det værste år i nyere tid for den folkekære dyrepark. Kom med en tur til Givskud Zoo. Velkommen til podcasten Vi er Vejle, der er produceret af Vejle Amts Folkeblad. Her graver vi i de vigtigste samtaleemner i Vejle og udfordrer både kendte og ukendte mennesker, som har noget på spil. Værter: Melissa Kjemtrup og Anders Kynde

På Amager har foreningen Amager Fælleds Venner kæmpet for at stoppe et byggeri på et område af fælleden. Tidligere på sommeren blev det bestemt af både Planklagenævnet og Miljø- og Fødevarestyrelsen, at den indsendte klage skal undersøges og byggeriet er dermed sat i stå så længe. I et nyt forsøg har man forsøgt at transplantere afføring fra en ung mus til en gammel mus og her viste det sig, at nogle af de klassiske aldringstegn i den gamle mus' hjerne blev forsinkede. Nyere forskning tyder nemlig på, at bakterierne i vores tarme er i tæt dialog med hjernen. Manden, der gjorde sudoku populært verden over, er død, 69 år gammel. Det estimeres, at omkring 100 millioner mennesker verden over forsøger sig med en sudoku på jævnlig basis og det er en god ting for deres hukommelse. Mange har nok oplevet en vandscooter komme blæsende forbi ude på vandet. For nogle er det hyggelig adspredelse, mens det for andre er benhård konkurrence. Vi taler i den forbindelse med en nykåret europamester i vandscooter-ræset Runabout. Medvirkende: Steffen Rasmussen, talsperson for Amager Fælleds Venner, Ellen Margrethe Basse, professor i Miljøret ved Aarhus Universitet, Caspar Bundgaard-Nielsen, Ph.d.-studerende i mikrobiota og hjerne-tarm-barrieren, Anders Nykjær, læge, professor og leder af Danmarks Grundforskningscenter Promeno, Rasmus Koch Hansen, europamester i Runabout GP1. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Geheime Staats Polizei – Gestapo – var Tysklands hemmelige politi frem til Hitler-styrets fald i maj 1945. Politiet var ikke kun aktiv i Tyskland, men også i de erobrede lande blandt andet i Danmark, hvor det bekæmpede modstandsbevægelsen. I eftertiden havde Gestapo ry for at være et overordentligt effektivt, men også et ualmindeligt nådeslåst og brutalt politi. Nyere forskning nuancerer dog dette billede en smule med hensyn til effektivitet. Det var et relativt lille korps, der blev ledet af yngre dedikerede ideologisk radikale jurister blandt dem Werner Best, mens andre var almindelige politifolk fra Weimar-republikken, der blot tilpassede sig det nye regimes krav. Under de allieredes krigsforbryderdomstol i Nürnberg blev Gestapo stemplet som en forbryderorganisation blandt andet på grund af politiets aktive medvirken i folkemordet på Europas jøder. Alligevel blev mange tidligere Gestapo-folk efter krigen ansat i det nye vesttyske politi og få pension for deres ihærdige indsats for at bekæmpe nazi-styrets kritikere og modstandere med alle tænkelige midler herunder brugen af de såkaldte ”skærpede forhør” dvs. tortur.  I programmet medvirker historiker Henrik Lundtofte, der selv er forfatter til flere bøger om tysk politi under besættelsestiden og arkivleder for Historisk Samling fra Besættelsestiden under  Sydvestjyske museer i Esbjerg. Samtalen tager udgangspunkt i en af de nyeste udgivelser på dansk om emnet ”Gestapo – myter og sandheder om Hitlers Hemmelige politi” skrevet af den britiske historiker Frank Macdonough. See omnystudio.com/listener for privacy information. See omnystudio.com/listener for privacy information.

De fleste typer tandpasta indeholder fluorid. Men vidste du, at din kop te også kan afgive fluorid? Nyere undersøgelser viser, at for meget fluorid kan skade hjernens udvikling hos det ufødte barn.

ODIRI OBIM NMA; JISOS BU IKE ANYI

ODIRI OBIM NMA; JISOS BU IKE ANYI

Vi Er Overvåget er en særudgave af Vi Er Data. I denne episode zoomer vi helt ind på det, der har ligget til grund for hele denne podcastserie. Vi kigger på skandalen om Forsvarets Efterretningstjeneste, der i årtier målrettet har indsamlet oplysninger om borgere i Danmark og videregivet disse data til NSA i USA.Tobias Liebetrau har været med til at udforme Danmarks cyber- og informationssikkerhedsstrategi for netop FE og han fortæller lidt om de muligheder NSA har haft for at hive data om danskerne ud af landet. Han skal hjælpe os med at blive klogere på, hvad der er sket - og om det har haft eller kommer til at have nogle konsekvenser for magthaverne her i landet. Dette er sjette og foreløbigt sidste afsnit af Vi Er Overvåget. Bagtæppet er den komplekse og på mange måder forvirrende affære, som Forsvarets Efterretningstjeneste, FE, i øjeblikket er havnet i – og som i medierne er blevet udråbt som den mest alvorlige overvågningsskandale i nyere tid.Men hvad handler sagen om - egentlig? Hvorfor er den hemmelige statslige overvågning overhovedet et problem og på hvilken måde vedrører det helt almindelige mennesker – som mig - og dig der lytter til dette podcast?I Vi er overvåget vil vi forsøge at rede trådene ud, ved at tale med dem selv som har oplevet statslig overvågning – på egen krop.Og ved at dykke ned i overvågningens historie og substans, med hjælp fra ENIGMAs egen overvågningsekspert, Andreas Marklund.Programmets vært er Marie Høst - som til dagligt er vært på Vi Er Data.

Hi everyone! My name is Chidera Orazulike and welcome to my podcast, Nyere, all about going behind the scenes with creatives and sharing life lessons. Join me fortnightly on Sundays to have candid conversations with my guests and dissect their passion projects. If you enjoy listening to this podcast, don't forget to subscribe, review, and leave a rating! You can keep up with me on Instagram: https://www.instagram.com/nyerepod/ Thank you so much for clicking on this episode! I hope you come back again to hear from me. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/nyere/message

2020 has been an intense year. So, on this episode, Nyere checks in with you guys and talks about how her year has been. --- This episode is sponsored by · Anchor: The easiest way to make a podcast. https://anchor.fm/app Support this podcast: https://anchor.fm/nyerescorner/support

I sat down with Nyere Aumaitre, a dean at Pride Academy in Camden. We talk about the experiences that shaped him growing up in America’s “most dangerous city” and the changes he’s making to ensure success for students going forward.—-FOR MORE ABOUT 2BD and all things related follow @rt2hq on Twitter and rt2hd on Instagram or go to royalthomas2.com --- This episode is sponsored by · Anchor: The easiest way to make a podcast. https://anchor.fm/app

I den gamle parterapi lå fokus på at være selvforsynende og kunne klare det hele selv følelsesmæssigt. Men forskning viser, at følelsesmæssig tryghed for både børn og voksne er fuldstændig altafgørende for, hvordan man har det som menneske i sine relationer. Så hvor man i den gamle retning ville gå på en adfærdsændring, så fokuserer de nyere parterapeutiske retninger langt mere på, HVAD der udløser utrygheden. Maj Wismann fortæller om, hvorfor det er at foretrække. Læs også: Klub kærlighed

Selv om det er mange likheter mellom våre fire evangelier (og spesielt mellom Matteus, Markus og Lukas), er det også veldig mange ulikheter. Disse kan være problematiske, og for noen har dette hatt betydning for evangelienes troverdighet. Nyere forskning på disse forskjellene viser derimot at man i “oldtidsbiografier” (som er den sjangeren som passer best […]