Podcasts about tekstene

Dagens tekst ble mest sannsynlig skrevet på den tiden da deler av det jødiske folk var i fangenskap i Babylonia. Tekstene er derfor formulert for et folk som var både fysisk, psykisk og teologisk fortapt. De befant seg i et land de ikke kjente igjen, omgitt av mennesker som ikke delte deres kultur og verdier, og de måtte se barna deres vokse opp og forlate deres forfedres religion. Ja, mange forlot religionen sin fordi den ikke lenger fungerte i den nye konteksten. Templet lå i ruiner i et land langt unna, folk levde i uvisshet og med lengsel etter det de en gang hadde hatt. Alt dette førte selvfølgelig til én ting: Folk begynte å stille spørsmål ved Gud. Var Gud virkelig noe å ha? Kunne du ikke ordnet det bedre selv? Kjenner du deg igjen? Kjenner du igjen vår tid? Selv om jeg beskriver noe som skjedde for over 2500 år siden? Some things never change. 4. søndag i åpenbaringstiden Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk! Hvorfor bruker dere penger til det som ikke er brød, og lønnen for deres arbeid til slikt som ikke metter? Hør, ja bare hør på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere få leve. Jeg vil slutte en evig pakt med dere og vise dere varig troskap, slik jeg gjorde mot David. Ham satte jeg til et vitne for folk, til fyrste og hersker over folkeslag. Jesaja 55, 1-4

Den samiske artisten Kajsa Balto tar et sterkt og personlig oppgjør med Norges mørke historie på ny plata “Rájás”, som betyr På Grensen. Tekstene er basert på hennes egen familiehistorie, og tar for seg opplevelsene til samiske barn som ble sendt til internatskoler for å fornorskes. Pappaen var et av disse internatbarna. Balto forteller også om joikens dype tradisjon «med styrke og sårhet», å synge «Ja vi elsker» på samisk utenfor slottet, rocka inspirasjoner, internasjonal anerkjennelse og mye mer.  Av og med Einar Stray for Kontekst. 

Del 5. Året har blitt 1930, og Vidkun Quisling har passert 40 år. Han er fortsatt gift med én av de to konene sine. Og på fritiden prøver han  - merkelig nok - å skape en egen filosofi som skal gi svaret på “ALT”. Men i løpet av 1930-tallet engasjerer han seg også mer og mer i politikken. Tekstene hans får et enda tydeligere rasistisk preg, han stifter en ny høyreradikal bevegelse, og så får han et overraskende tilbud om å bli Norges nye forsvarsminister. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bli med inn i Marilynne Robinsons optimistiske og oppmuntrende essayunivers! Tekstene til boka bygger på en rekke forelesninger den amerikanske forfatteren har holdt, der hun gjør rede for historiske, kulturelle, teologiske og filosofiske spørsmål, insisterer på at mennesket har en sjel og at den må skjøttes, og forresten, skriver hun, kan vi veldig gjerne også slutte å klage. Vi har det jo så bra! Samtale mellom Oda Cornelia Knudsen og Lise Knudsen.

Hva skiller et norsk publikum fra musikkinteresserte i det store utland? Hvordan var det å spille i Royal Albert Hall - og hva er egentlig bannebøter? SKAAR, med Hilde til fornavn, gjestet «120dB» på tampen av 2023. Jeg møtte en sprudlende og snakkesalig artist, bare noen få timer før hun skulle på scenen. SKAAR er et fyrverkeri live og har et herlig humør, som smitter over på oss andre i rommet. Tekstene er likevel ofte såre og dønn ærlige om egne vonde opplevelser. Denne kontrasten ble en naturlig del av praten med Stord-jenta. Turnélivet med selveste Tori Amos, internhumoren i bandet og hvordan det er å samarbeide med andre, er også temaer vi er innom. Dessuten snakker vi selvsagt om hennes nyeste album, «Mad Woman», som ble utgitt høsten 2023. I løpet av intervjuet får du smakebiter fra denne utgivelsen, samt noen liveklipp fra konserten på Høvleriet i Haugesund. Kos deg sammen med en humørfylt og modig ung artist, som vi kommer til å høre mye mer fra i årene som kommer.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne ukens episode tar tekstbehandlerne Arthur og Tuva for seg lyrikken på Frank Ocean sitt album "Blonde". Både Arthur og Tuva deler sine tolkninger av tre forskjellige sanger fra albumet, deriblant sangen "Ivy". Tekstene er ektefølte og intime, som gjenspeiles i dialogen mellom de to tekstbehandlerne. Om du er glad i Frank Ocean, er denne sendingen et must! I studio var Arthur Henriksen og Tuva Svendsen Hesmyr, med Thien Quang Le på teknikk. 

Vi blar noen kapitler fram og avslutter gjennomgangen av Forkynneren. Kapittel 11 og 12 blir avslutningen. Episoden deles med håp om at alle som lytter får lyst til å lese boken på egenhånd. Tekstene representerer en visdomskultur som utfordrer tankene. Poesi som skaper ettertanke. God jul!

Anne Honnemyr taler i del fire i taleserien Himmelhåp. Tekstene er hentet fra Johannes Åpenbaring kapittel 21.

Ukas gjester er ett helt ferskt band stappa med erfarne musikere fra band som bla. Fixation og Arata. Selv beskriver de musikken sin som en blanding nostalgiske influenser med ett moderne sound. Tekstene formidler historier om å være ung og naiv og alle de vakre øyeblikkene man opplever når man vokser opp. I mai slapp de sin første singel «Sundress», etterfulgt av «Red Sun» i Juli og 10. September slapp de debut-EP'en «Cherry Days & Neon Nights» Vokalist Jonas, trommis Peder og bassist Øyvind fra Beautiful Beautiful er på deilig besøk!SoMe: Instagram.com/BeautifulBeautifulBand facebook.com/BeautifulBeautifulBand Beautiful Beautiful på Spotify: https://open.spotify.com/artist/5ZDk9lPM0xUAZyzJqGZMn9?si=SUdv84NbQLqqOfXLTFi2HQ&dl_branch=1 Følg oss på din foretrukne streaming tjeneste og sosiale medierSoMe:facebook.com/faenpod instagram.com/faenpod instagram.com/robbemadsen instagram.com/big.d.karsten Offisiell spilleliste: https://open.spotify.com/artist/5zouyZN0ukXSrSPT32bhAp?si=1hwemYTMTmWUk32lMxm6Qw&dl_branch=1 Stor takk til Indie Recordings for studio, Solveig Friberg for artwork og Soleil Camara & Blackout Beats for beat produksjonmusic by Beautiful Beautiful

Utdrag fra lydboka «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt», lest av forfatter Ingvild Lothe. Om boka: Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne. «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.

Vi møter Solfrid Molland før plateslipp og konsert i Moss kirke tirsdag 24.3 kl 19.30. Undertittelen er «Tre hellige rom og jorda». Tekstene er skrevet av med utgangspunkt i hva de hellige skriftene til jødedom, Islam og kristendom skriver å ta vare på jorda og skaperverket. Dette er et kulturmøte både tekstlig og musikalsk.

Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug MER INFO www.kritiker.nu kritiker@natverkstan.net

Vi beklager dårlig lyd i dagens episode. Til neste uke er godlyden på plass! Visste du at metal er svært populært i Finland? Faktisk så populært at det er et eget metalband rettet mot barn! Hevisaurus er et finsk metalband hvor alle medlemmene er dinosaurer. Tekstene handler visstnok om dinosaurlivet! Vi snakker om hvilke metalband (og andre band) vi hørte på som unge og tar opp hvilke musikere og artister som inspirerte oss! Freddy spør også: hvis vi skulle laget et metalband for barn, hva ville vi kalt det? Et jækla godt forslag kommer fra chatten, så få med deg det! En stakkars ung tenåringsjente blei skamklipt på Cutters, men er det bare en løgn? Freddy finner fram Facebook kommentarene; er kommentarfeltet på Facebook virkelig så "toxic" som Faking_Nooby vil ha det til? Faking_Nooby er da vår faste venn i chatten på Twitch! Husk at du og kan joine oss i chatten på søndagene i sekstia på twitch.tv/fortellerstolen, eller ved å søke på Fortellerstolen på YouTube! Sist men ikke minst snakker vi om vidunderet Gwyneth Paltrow som har lagt ut et duftlys med lukt av hennes egen vagina (angivelig) til salgs. Hennes nettside Goop.com er verdt og sjekke ut for klær og ting du aldri vil få bruk for (jævlig dyrt er det også). Vi snakker om det og hvilken duft vi selv ville valgt! Husk at du kan ta kontakt med oss om du har noe å dele, eller om du har et tema du ønsker at vi skal ta opp. Det gjør du på fortellertstolen@tuta.io, eller @fortellerstolen på Instagram og Twitter!

Beskrivelse av dagens episode:Noen holder et høyt tempo og lever som om livet var en kamp for å tilkjempe seg mest mulig, men avslappede mennesker oppnår like mye som de med spisse albuer og høyt stressnivå.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Grunnen til at mange av oss holder et høyt tempo, opprettholder en viss beredskap og konkurrerer med andre, som om livet var en pågående katastrofe, handler ofte om en slags iboende frykt for hva som vil skje dersom vi senker skuldrene. Mange klamrer seg til en slags hverdagslig alarmberedskap og tror at det kreves for å være effektive.Richard Carlson adresserer dette tema i boken “Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff” og påpeker at selv om vi skulle gå inn for å forholde oss roligere og mer vennlig innstilt til livet, betyr ikke det at vi aldri vil nå våre mål. Noen mennesker jager gjennom livet og har en slags underliggende idé om at en pause vil føre dem inn i en tilstand av latskap og apati. De er rett og slett redde for å roe seg ned da de frykter at de aldri vil komme tilbake i sitt vante tempo. Enten er det «bånn gass» eller fullstendig stillstand, noe som selvfølgelig representerer en grov feiltakelse. Carlson sitt råd er at vi må slutte å tro at vennlige og avslappende mennesker ikke kan yte på høyt nivå. De kan ofte yte på et høyre nivå enn de med de ”spisse albuene”.Denne episoden er hentet fra WebPsykologens søsterside som heter Psykolog.com. Det er en av de korte episodene som skal komme med noen konkrete tips til hvordan man kan leve et mer tilfredsstillende liv. I denne episoden snakker jeg om hvordan en mer vennlig og avslappet holdning til livet ikke gjør deg mindre effektiv, snarere tvert imot. Tekstene til denne episoden finner du her:Avslappende mennesker kan også være effektivemai 6, 2015 Innboksen blir ikke tom selv om du dørapr 24, 2015Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Beskrivelse av dagens episode:Noen holder et høyt tempo og lever som om livet var en kamp for å tilkjempe seg mest mulig, men avslappede mennesker oppnår like mye som de med spisse albuer og høyt stressnivå.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Grunnen til at mange av oss holder et høyt tempo, opprettholder en viss beredskap og konkurrerer med andre, som om livet var en pågående katastrofe, handler ofte om en slags iboende frykt for hva som vil skje dersom vi senker skuldrene. Mange klamrer seg til en slags hverdagslig alarmberedskap og tror at det kreves for å være effektive.Richard Carlson adresserer dette tema i boken “Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff” og påpeker at selv om vi skulle gå inn for å forholde oss roligere og mer vennlig innstilt til livet, betyr ikke det at vi aldri vil nå våre mål. Noen mennesker jager gjennom livet og har en slags underliggende idé om at en pause vil føre dem inn i en tilstand av latskap og apati. De er rett og slett redde for å roe seg ned da de frykter at de aldri vil komme tilbake i sitt vante tempo. Enten er det «bånn gass» eller fullstendig stillstand, noe som selvfølgelig representerer en grov feiltakelse. Carlson sitt råd er at vi må slutte å tro at vennlige og avslappende mennesker ikke kan yte på høyt nivå. De kan ofte yte på et høyre nivå enn de med de ”spisse albuene”.Denne episoden er hentet fra WebPsykologens søsterside som heter Psykolog.com. Det er en av de korte episodene som skal komme med noen konkrete tips til hvordan man kan leve et mer tilfredsstillende liv. I denne episoden snakker jeg om hvordan en mer vennlig og avslappet holdning til livet ikke gjør deg mindre effektiv, snarere tvert imot. Tekstene til denne episoden finner du her:Avslappende mennesker kan også være effektivemai 6, 2015 Innboksen blir ikke tom selv om du dørapr 24, 2015Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Passio et miraculi beati Olavi» het den håndskrevne boken som på slutten av 1100-tallet gjorde helgenkongen Olav Haraldsson berømt over hele det kristne Europa. St.Olav var godt kjent i Norge og Norden lenge før det, siden mirakler, helbredelser og religiøse syn i hans navn hadde versert på folkemunne helt siden kong Olav hadde falt på Stiklestad i 1030 og kisten med hans lik var blitt plassert i den nye Kristkirken i Nidaros. - De første, skriftlige kilder er to skaldekvad fra 1030-årene som forteller om at folk kom langveis fra for å be til helgenkongen. Også Adam av Bremen nevner i sin kirkehistorie fra 1075 at det skjer store helbredelsesundere ved Olavsalteret i Trondheim, sier dr phil Øystein Ekroll ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR). Tredje utgave Det er den legendariske erkebiskop Øystein Erlendsson som regnes som forfatter av den første, skriftlige samlingen av Olavsmirakler. «Passio Olavi» eller «Fortellingene om den hellige Olavs lidelse og undere» ble til på slutten av 1100-tallet, da erkebiskopen bygget opp Nidarosdomen til å bli et europeisk pilegrimsmål og en sterk base for kirkens makt, både økonomisk og politisk. Etter reformasjonen gikk håndskriftene med Olavsundere tapt, men større og mindre deler er senere gjenfunnet i klosterarkiver i England og Frankrike. Det var disse manuskriptene som var grunnlaget for nynorskutgaven som ble gitt ut i Eiliv Skards oversettelse til 900-års jubileet for Stiklestad i 1930. - Erkebiskop Øystein hadde førsteutgaven i 1180, så kom Eiliv Skard på nynorsk i 1930 og nå gir NDR ut en helt ny utgave til 150-års jubileet i 2019 på moderne bokmål, sier Ekroll. Tekstene er oversatt av Lene Dåvøy og illustrert med fotografier av resiealteret Håkon Guldvåg laget til en pilegrimsreise til Roma. Der ble alteret stjålet og har siden ikke kommet til rette. Hverdagens mirakler Ny forskning, blant annet doktoravhandlingen til tsjekkiske Lenka Jirouskova ved Universitetet i Freiburg, har funnet frem til flere mirakelfortellinger enn i utgaven fra 1930. - Nå kjenner vi til omkring 50 St.Olavsundere fra hele Europa, nedtegnet i løpet av middelalderen, sier Ekroll. De fleste av dem handler om hverdagslige ting som kan hende alle. Vi kommer egentlig mye nærmere vanlige menneskers hverdagsliv i disse fortellingene enn vi gjør i de tradisjonelle sagaene, sier Ekroll. Ofte handler miraklene om mennesker som blir reddet fra havsnød, eller en avling som var nær ved å gå tapt. En bonde som får mange kalver et år eller brød som blir til stein i bakerovnen. Vi hører om blinde som får se, lamme kan gå og barn som har forsvunnet eller er i fare og som foreldrene finner igjen. Pluss en fortelling om en munk som har konstant ereksjon og har løsunger over hele Nidaros. Hvordan det går med ham kan vi ikke engang fortelle om i et bluferdig og saklig program som MUSEUM. Vi får nesten bare henvise til helgenkongen selv og mirakelsamlingen «Passio Olavi». I MUSEUM forteller Øystein Ekroll om bakgrunnen for boken og grunnlaget for Olavskulten på 1100-tallet. Direktør og teolog Steinar Bjerkestrand leser fra boken og kommenterer flere av underne. Medvirkende: Steinar Bjerkestrand og Øystein Ekroll. Programleder Øyvind Arntsen. Bakgrunnsmusikk : Pasacaglia av Bach, spilt på Nidariosdomens orgel av tidligere domkantor Per Fridtjof Bonsakesen. Sendt første gang 19/10 2019

Ida Lødemel Tvedts debutbok, Marianegropen, er et langessay inndelt i 43 akter. Tekstene spenner vidt tematisk, men har det til felles at de reflekterer rundt samtidskulturen, både den lokale og den urbane. Ida Lødmel Tvedt har undervist i essaystikk ved Columbia University, skriver kritikk for Klassekampen og er medredaktør i Vagant. På scenen møter hun forfatteren Cathrine Knudsen for en dybdesamtale om Marianegropen, kunst og kritikk. NB: Vi mangler dessverre de første to minuttene av Idas opplesning i starten, men vi gir dere alt vi har, for det er så bra at vi bare må ha det med.

Ida Lødemel Tvedts debutbok, Marianegropen, er et langessay inndelt i 43 akter. Tekstene spenner vidt tematisk, men har det til felles at de reflekterer rundt samtidskulturen, både den lokale og den urbane. Ida Lødmel Tvedt har undervist i essaystikk ved Columbia University, skriver kritikk for Klassekampen og er medredaktør i Vagant. På scenen møter hun forfatteren Cathrine Knudsen for en dybdesamtale om Marianegropen, kunst og kritikk.

I år er det 101 år siden Ingmar Bergman, en av verdens mest innflytelsesrike kunstnere, ble født. Gjennom hele jubileumsåret i fjor ble han viet mye oppmerksomhet for filmene sine, men hva med Bergmans forfatterskap? I løpet av sitt liv skrev Bergman over 150 skuespill, filmmanus, essays, artikler og skjønnlitterære verk. Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales ofte som «romantrilogien» fordi de alle er rene leseverk heller enn tekster skrevet for teater eller film. Men er de egentlig romaner? Tekstene beveger seg mellom memoar, fiksjon og kammerspill mens Bergman utforsker sin egen barndom gjennom erindringens lek og det dramatiske i det hverdagslige. Romantrilogien gjenutgis nå samlet på norsk, oversatt av Gunnel Malmström, Axel Amlie og Kjell Olaf Jensen respektivt. Den amerikanske professoren, kritikeren, memoarforfatteren og oversetteren Daniel Mendelsohn har skrevet et innledende essay til den nye utgivelsen, hvor han leser trilogien i lys av sine tidlige møter med Bergmans arbeider. Men hva tenker forfatter og datter Linn Ullmann om Bergmans romantrilogi? De to møter kulturredaktør i Morgenbladet og forfatter av Grenseverdier. Sannhet og litterær metode Ane Farsethås til samtale om Bergmans forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. februar 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Denne ukens podcast er en samtale med Sarah Osmundsen, forteller og poet. Sarahs poesi og fortelling er fra den verden hun ser rundt seg; smerter og gleder, drømmer og opplevelser, alt som rører henne. Tekstene hennes leverer hun i en særegen stil der rytme, rim, melodi og språk møtes. Med røtter fra Stavanger på fars side, og Martinique på mors side bærer hun en rik kulturell arv som kommer fram i hennes materiale. Sarah har vært med på å gi liv i slam-poesi miljøet i Oslo. I 2011 fikk hun tittelen som Norgesmester i poesislam. Sarah jobber stadig med nytt materiale, også i samarbeid med musikere. I podcasten får vi høre fortellingen om en gutt som går og besøker moren sin på sykehuset der hun jobber, om brumletrollet som kan ramme de fleste av oss og om kolibrien. Sarah snakker også om å bruke poesi og musikk med fortelling, både i forestilling, og i kreative verksted og kurs.

I podkasten refereres det til videoen El Juidero av Rita Indiana y los Misterios. Både som musiker og forfatter er Rita Indiana (Den dominikanske republikk) smart, vittig og dypt politisk. Tekstene hennes behandler så ulike problemstillinger som klimaendringer, kjønnsskifter og rasisme med en sjelden litterær stilsikkerhet og originalitet, og i 2017 mottok hun den høythengende Grand Prix Littéraire of the Association of Caribbean Writers. Oversetter Signe Prøis står bak begge Indianas titler på norsk: Tjenestepiken til Omicunlé og Papi. Janneken Øverland er litteraturhistoriker og tidligere forlegger, og ga som Gyldendal-redaktør ut bøker av noen av de største navnene fra Latin-Amerika. Her kan du høre Prøis og Øverland i samtale med Morgenbladets Askild Matre Aasarød, som intervjuet Indiana for Morgenbladet tidligere i år. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 15. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Torsdag spiller en av verdens største artister, Kandrick Lamar, på Øyafestivalen i Oslo. På peishylla hjemme i California har rapperen 12 grammy-priser og den prestisjetunge pulitzerprisen. Vi har med en musiker å gjøre som skriver tekster som ligger i en helt annen divisjon enn de fleste andre... Marius Emanuelsen, musikkskribent Dagbladet og Morgenbladet, og soulartist Nosizwe Baqwa forteller deg hvorfor.

Trondheim har voksesmerter. Bare i fjor økte befolkningen med 3037 personer, som utgjør 73,2 prosent av den totale befolkningsveksten i Trøndelag. Fram mot 2030 forventer Statistisk sentralbyrå en befolkningsvekst på 18440 personer. En slik vekst krever boliger, og boliger krever plass. Men hvordan bør vi bygge, og hvilke muligheter har vi for at byutviklinga i Trondheim skal foregå på en god måte, som både vektlegger hensynet til naboer, til friområder, trafikkavvikling, arkitektur og til gode bomiljøer? Litteraturhuset har invitert byplansjef Ragna Fagerli for å innlede om hvordan Trondheim kommune tenker og planlegger byutvikling i Trondheim de neste åra. Deretter får vi debatt og samtale med arkitekt Odd Håkon Byberg, utviklingssjef Harald Martin Gjøvaag i Selvaag, og Ingrid Skjøtskift, kommunalråd og gruppeleder for Høyre i Trondheim. Samtalen ledes av Trond Åm. Før samtalen vil NyNorsk Messingkvintett og kontratenoren Sean Bell framføre stykket Nidarkitekturos Fem av den canadabaserte komponisten Hugo Harmens (f. 1983) fra Trondheim. Stykket er en kommentar til byutvikling og ny arkitektur i Trondheim siden årtusenskiftet, inspirert av fem ulike bygg som er med på å forme det moderne Trondheim. Disse er det nye kvartalet i Nordre etter storbrannen i 2002, Clarion Hotel Brattøra, Scandic Hotel Lerkendal, Trondheimsporten, og ikke minst Powerhouse på Brattøra. Tekstene er skrevet av komponisten selv, basert på artikler, meninger og debatter omkring de enkelte byggene, deres utforming, plassering, design osv. Komponistens intensjon er både å la musikken inspireres av byggenes unike uttrykk, og å kommentere den offentlige debatten om byutvikling i Trondheim. Stykket består av fem satser av i alt 12 minutters varighet, og dette er første gang det framføres i Trondheim.

Det norske Samlaget er initiativtaker til Nasjonalt digital lesedøgn, der barneskole-elever over hele landet konkurrerer om å lese mest. Tekstene finner de på nettstedet Lesemeister. no, der alle kan finne bøker tilpasset deres eget nivå. Møt 3, klassingene på Bolteløkka skole - og prosjektleder Guri Kvalnes i Studio 2

I år er Øivind Hånes ute med diktsamling nummer to, «Tanken på det pelagiske». Diktene i denne boka beveger seg langs to akser, den ene skildrer en undrende, drømmeaktig reise gjennom verdenshavene, den andre følger menneskekroppen fra isse til fotsåle. Øivind Hånes er også musiker. For tiden samarbeider han med Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo i gruppa PELAGIA. Vi skal her høre dem framføre tre dikt. Tekstene er skrevet av Øivind Hånes, mens alle er ansvarlige for musikken. Musikken bygges opp som lydsøyler og klangskulpturer rundt tekstene – en form for lydpoesi.

Norsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole har kinesisk vært en nyhet på timeplanen dette skoleåret. Anders Brurok og Solveig Heegård øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret. Han nevner handel, diplomati og turisme som tre områder der det vil være et stort fortrinn å beherske fjerne tungemål. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU presenterer et av sin "nygamle" ord: kremmerhus. Å oversette en sangtekst er som å løse sudoku, sier språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Greenall har oversettelse som spesialfelt, men snakker også av egen erfaring. Tidligere i år ga hun ut en CD med sanger fra Billie Holidays repertoar. Tekstene hadde hun selv gjendiktet til norsk. Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones, sendingen er et gjenhør fra 16.09.2012.

Norsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole er kinesisk en nyhet på timeplanen i høst. Anders Brurok og Solveig Heegaard øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret. Han nevner handel, diplomati og turisme som tre områder der det vil være et stort fortrinn å beherske fjerne tungemål. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU presenteer et av sin "nygamle" ord: kremmerhus. Å oversette en sangtekst er som å løse sudoku, sier språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Greenall har oversettelse som spesialfelt, men snakker også av egen erfaring. Tidligere i år ga hun ut en CD med sanger fra Billie Holidays repertoar. Tekstene hadde hun selv gjendiktet til norsk. Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

En programserie der Wenche Egeland leser tekster om legedom fra Bibelen, både fra det gamle og det nye testamentet. Tekstene er akkompagnert av Per Kjetil Farstad.

En programserie der Wenche Egeland leser tekster om legedom fra Bibelen, både fra det gamle og det nye testamentet. Tekstene er akkompagnert av Per Kjetil Farstad.

En programserie der Wenche Egeland leser tekster om legedom fra Bibelen, både fra det gamle og det nye testamentet. Tekstene er akkompagnert av Per Kjetil Farstad.

En programserie der Wenche Egeland leser tekster om legedom fra Bibelen, både fra det gamle og det nye testamentet. Tekstene er akkompagnert av Per Kjetil Farstad.