Podcasts about sentral europa

Svensken, dansken, spanjolen og nederlenderen får nøkkelroller i den nye EU-kommisjonen.  De blir også viktige for Norge.  I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisærer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjøre den nye Kommisjonen den neste femårsperioden. Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan Jørgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som får ansvaret for miljø og sirkulær økonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima. Pådriver for utfasing av fossil energi Dan Jørgensen, som blir kommisær for energi og bolig, har både vært parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi. – Han er en grønn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant å se hvordan han balanserer det å være en pådriver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisær for energi og dermed en representant for land med svært ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. Beholder ansvaret for EØS Maroš Šefčovič fra Slovakia blir kommisær for handel og økonomisk sikkerhet og beholder også ansvaret for å følge opp EØS-avtalen. – Selv om han har vært krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kø og ennå ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en så erfaren kommisær har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask. De nye EU-kommisærene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

Rune Sæther er i lederskapet for Ungdom i Oppdrag i Sentral-Europa, og han forteller nå om de siste årene som har vært veldig annerledes fordi Europa er sterkt preget av krigen i Ukraina. Bibeltekst: Heb 13.2 Dato: 16. juni 2024 Taler:  Rune Sæther Tid: 56 min

Hør oss snakke med stipendiat Hallvard Bruvoll om boka The Dawn of Everything (som ble publisert første gang i 2021 og ikke 2022 som det ble nevnt innledningsvis). Vi tar for oss den røde tråden samt kapitlene 6, 7 og 8 som omhandler neolitikum vest for Mesopotamia, mega-sites i Ukraina og Moldova, samt massakrer på LBK-boplasser i Sentral-Europa.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/90-hester Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret. Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut. Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land. Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene. Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.

Ny uke, mer rør. Denne uka tar vi for oss Kinas nyeste våpentest, uro i Sudan, og flyktningesituasjonen i Sentral-Europa, før vi tar et dypdykk i siste nytt fra Syria og Libanon. Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden. 

Dagens ordforråd:   *å vende *annerledes *en bilulykke *en værmelding *Sentral-Europa *tropevarmt *å forandre seg *å amme *å skaffe seg *kjæledyr   En daglig mini-podkast med ord og uttrykk. Kort. Effektivt. Konstruktivt. Hold deg oppdatert.   Dere kan ta kontakt med meg her: post@cameliaweb.com || www.cameliaweb.com https://www.patreon.com/cameliaweb https://stereo.com/cameliaweb

Dette er siste nytt fra VG.

Diplomaten Carl Schiøtz Wibye har skrevet boken Et vaklende Europa som nettopp er utkommet på Document forlag. Wibye har vært stasjonert i flere av de sentraleuropeiske landene og er fascinert av hvordan de to Europa'er er i utakt. Vest-Europa ser nedlatende ned på Øst-Europa, som egentlig burde kalles Sentral-Europa. Disse landene ligger i hjertet av Europa og de har vært bolverk mot invasjoner før sør og øst. Når Ungarn og Polen, de to fremste i landene som har gått sammen i Visegrad-alliansen, motsetter seg innvandring utenfra, særlig den muslimske, er det fordi de i flere hundre år var under angrep fra det ottomanske riket. Ottomannerne oppga aldri drømmen om å erobre Europa og ga seg ikke før de ble slått ved Wiens porter i 1683. Denne historiske vissheten lever fortsatt og gjør det umulig for sentraleuropeere å tillate innvadring fra MENA-landene. Ungarn og Polen slår også vakt om kristendommen og den kristne kulturarven. Heller ikke den står særlig høyt i kurs i det avkristnede Vest-Europa. Nå er det LHQBT som striden gjelder. Ungarn og Polen vil under ingen omstendighet gå med på at de transseksuelles rettigheter utgjør en umistelig del av det europeiske verdifellesskapet. Hvis Brussel og Vest-Europa kjører hardt på tvangskonvertering til LHQBT kan unionen komme til å revne. Videoen er klar så fort den er ferdig å prosessere på Rumble. Følg oss der!Følg oss også på PodBean, iTunes, og alle steder podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!    

David Berlinski heter en klok jødisk vitenskapsmann. Han var gjest i Eric Metaxas Socrates Society, Det er en fryd å høre på mennesker som kan mye, og som har råd til ironi og vidd. Berlinski har oversikten. Foredraget er fra 2014, men tidløst. Berlinski åpner med å fortelle om et brev som en religiøs scholar skriver som svar i en polemikk om den riktige forståelse av Bibelen. Skulle Bibelen forstås bokstavelig? Dessverre er dette en posisjon som kristne i Norge altfor ofte har inntatt, og det har fremmedgjort dem overfor resten av befolkningen som lever i en moderne verden hvor dette synes uforståelig. Kristendommen ble en raritet. Kirken har forsøkt å tilpasse seg og er i prosessen blitt woke. Dvs den har mistet det vesentlig. Tolkning er ikke det samme som relativisering. «Noen» ønsket å bruke denne forvekslingen til å retusjere vekk sannheten og meningen i Bibelen. Postmodernismen mente å bevise at det ikke fantes noen sannhet. Alt var relativt. Alt kom an på den som ser og ens ståsted. Det åpnet for en opphevelse av historien og den personlige historien. Mest ekstremt er dagens seksualpolitikk som innebærer en overskridelse av biologiske grenser. Noe lignende har aldri forekommet i historien før. At denne normløsheten forsøkes påtvunget befolkningen, inklusive barn, er blitt en ny front i kulturkrigen som Sentral-Europa ikke akter å gi etter for. At EU sentralt og Vest-Europa hevder at deres verdifellesskap er unionens er autoritært. Men von der Leyen, Merkel, Macron og Rutte vil aldri innrømme at de er autoritære. Det er det de andre som er. Videoen er klar så fort den er ferdig å prosessere på Rumble. Følg oss der!Følg oss også på PodBean, iTunes, og alle steder podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!         

Farge Dryppe | Podcast Jeg lukker øynene og oppsummerer deg. Helt fra begynnelsen av begynnelsen til de siste sekundene av natten føler jeg et øyeblikk av ro i stillhet og vekk fra støyen fra de kalde vindene som blåser fra øst og vest. Det er ingen enkel oppgave å oppsummere. Å bla gjennom de elendige menneskene som bruker tankene dine, bla gjennom de som ikke har noe nytt å gjøre og bare venter på at noen skal komme slik at de kan stjele ideen deres. Det er noe skitt med de. Disse formålsløse menneskene, la dem tro at du ikke forstår, men jeg er i evig utstråling og hver dag med en ny idé og med et nytt ord. Jeg, som har gjort hjernen opptatt med alt som er og ikke er, så lenge det er tid, så lenge det ikke er seint, så lenge det ikke er imorgen, og ikke har knyttet alt til den fjerne fortiden, som gjenkjennelige biter, jeg kaster alle de evige ordene, mellom trærne, mellom mine kroppsdeler, mellom kvinnelår i furuskogen for å fortelle sannheten. Si noe du også, Si noe du også, om de røde skyene, om de komplekse skyggene til galaksen, om sommertiden i Sentral-Europa, om det sorte raseriet fra regjeringer og de som tror de er et parlamentarisk konstitusjonelt monarki. Si noe du også om sannheten, si noe du også min venn. Nei, Nei, Nei, jeg vil ikke være ferdig med deg når jeg lukker øynene, jeg vil ikke gå meg vill i dagene som er gått. Si noe du også om sannheten. ………………. Podcast Nr: 4 Farge Dryppe | Podcast Forfatter og Regi: Nama Jafari Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen Vert: Ali Djabbary Gjest: Alando Bernard Cover design: Nama Jafari Mix and adjusting the sound: Nama Jafari Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre Where from: freemusicarchive Album: Solar | On To You | Derek Clegg, Dark Subconscious music from the internet

– Jeg tror ikke det finnes et sted vi ikke har vært, sier Nina F. Grünfeld. I drøyt 15 år har Nina Grünfeld lett etter sin farmors fortelling. Letingen resulterte i boka Frida – min ukjente farmors krig. Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere. Men hva skjedde videre med Frida? I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner Nina små spor og opplysninger. Hun har besøkt over 50 arkiver og en rekke andre steder. – Mens letingen gikk mot slutten, gjorde jeg et underlig funn som har overbevist meg om at jeg har Fridas velsignelse når jeg forteller det jeg nå vet. – Dette er en fortelling om Europa og om vår felles sentraleuropeiske historie. Det er en fortelling om Frida som marginalisert kvinne i dette samfunnet, og det er en personlig beretning der jeg forsøker å finne henne. Få med deg denne utrolig spennende samtalen!

I første luke skal vi til Sentral-Europa. Her finner vi kompisen til Sankt Nikolas, Krampus. Krampus er en halvt geit og halvt deom. Når Nikolas belønner snille barn med gaver, straffer Krampus de som har vært ulydige. Han kan for eksempel fange barna i sekken og rise eller banke dem, eller bortføre og i verste fall ete dem...

Olavsfrontalet fra 1300-tallet var selve midtpunktet da en stor og påkostet utstilling av europeisk kirkekunst åpnet i Katharinakloster-museet i Utrecht i slutten av oktober 2019. Konservatorer fra Nederland har reist land og strand rundt til norske stavkirker og besøkt alle de store kirkekunst-utstillingene i Bergen, Oslo og Trondheim. Det samme har de gjort i avsidesliggende fjelldaler i Pyreneene og i Vic i Katalonia. - Vi har hentet de flotteste mesterverkene fra 1100, 1200 og 1300-tallet, både fra Norge og Katalonia, sier utstillingens kurator, Micha Leeflong. Og så har vi latt dem møtes på halvveien, akkurat her i Utrecht. Det er Nord og Syd som møtes, sier Leeflong. Grunnen til at kirkekunsten fra middelalderen vekker så stor oppsikt Nederland, er at alt fra denne perioden forsvant under bildestormene og den voldsomme reformasjonen som herjet landene i Sentral-Europa på 1500-tallet. – Og så kom pengene, sier Leeflong. Plutselig skulle alt være barokk, og da forsvant de siste madonnaene og alterskapene fra denne tidlige epoken. Bortsett fra i de avsidesliggende fjelldalene i Pyreneene og blant fjorder og fjell i Norge. Der ble middelalderkunsten stående i kirkene. Når vi når ser kunsten fra Nord og Sør plassert sammen, er det som om de kommer fra det samme atelier. Likheten er slående. Men så slik var det over hele den katolske verden før reformasjonen. Det samme bildespråk, de samme fargene, de samme motivene og for den saks skyld den samme liturgi og messeforløp. - De eneste sporene som fortsatt viser at det var slik en gang er kunsten fra de bortgjemte kirkene i Pyreneene og i stavkirkene i de norske fjellbygdene, sier Leeflong. I MUSEUM møter vi også direktør Steinar Bjerkestrand og dr phil Øystein Ekroll fra Nidarosdomens restaureringsarbeider og professor Justin Kroesen fra Universitetsmuseet i Bergen. Medvirkende : Kurator Micha Leeflong fra Museum Catharijneconvent, sirektør Steinar Bjerkestrand og dr phil Øystein Ekroll fra Nidarosdomens restaureringsarbeider og professor Justin Kroesen fra Universitetsmuseet i Bergen. Programleder Øyvind Arntsen

Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»? I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa. Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? I panelet: STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon Forlag Panelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen. Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse. Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa! Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europa https://www.facebook.com/events/1369725666460889/

DDR var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk, men i realiteten et diktatur og en satellittstat for Sovjetunionen. I de 40 årene staten eksisterte ble 92 norske bøker trykket og lest i DDR. I denne episoden guider Benedikt Jager, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, oss gjennom norsk litteratur i DDR. For hvilken litteratur ble egentlig lest i DDR, og hvorfor ble akkurat disse forfatterene trykket? Ønsker du å fordype deg mer i seminarets tema? Sjekk ut Norsk litteratur bak muren (2014) av Benedikt Jager. Du finner den bl.a. her: https://www.fagbokforlaget.no/Norsk-litteratur-bak-muren/I9788232102266

Boken fra 1818 kan regnes som den aller første science fiction-boken som ble skrevet, i hvert fall med tanke på hvordan vi kjenner sjangeren i dag. Verket har så og si påvirket alt innen den utbredte sjangeren på en eller annen måte siden den gang. Skrevet av unge Mary Shelley etter hennes reise gjennom Sentral-Europa, hvor vi møter henne i søket etter den krigeren til å ta over hele kontinentet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Regjeringspartiet i Polen, Lov- og rettferdighetspartiet, har lagt stort press på både konstitusjonsdomstolen og høyesterett. Er rettsstaten i fare? For å forstå situasjonen i Polen har vi snakket med Eva Sarfi, universitetslektor i Sentral-Europa og Balkan-studier. Intervjuet er gjort av Mia Rørvik.

Rettsstaten i Polen er trua. Hva er det egentlig som skjer og bør vi være bekymret? Eva Sarfi, universitetslektor i Sentral-Europa og Balkan studier ved Universitetet i Oslo, er tilbake i Opplysningen for å oppsummere hva som har skjedd det siste året. Hvorfor gjør vi ikke mer for å unngå sultkatastrofer? Det kunne vi nemlig ha gjort, mener Utviklingsfondet. Daglig leder, Kari Helene Partapuoli, forklarer. Sanitetskvinnene og nettmagasinet Under Arbeid vil lære russen om samtykke. Er det det som skal til for å stoppe voldtekt? Nyhetsredaktør i Under Arbeid, Sigrid Øvereng, forteller om kampanjen "Ja betyr ja". Ukas kommentar: Dopingtatte idrettsutøvere, troverdighet og hvordan vi ser på dopingdømte, dette mener Opplysningens Tom Henrik Monsen mye om. Sendingen er laget av Julia Kaasa, Tom Henrik Monsen, Mia Langeland Rørvik og Hanne Kjærland Olsen. Teknikker var Simon Lima.

Sommeren for 200 år siden ble en kjølig opplevelse. Frost i august i Sentral-Europa, sne i New York. Den gangen forsto de lite av hvorfor kulden sveipet over Europa, - nå vet vi svaret - og forbereder oss på at det kan skje igjen Reporter: Vibeke Røiri

Flere land i Øst-Europa ønsker så å si ikke å ta i mot flyktninger. EU-landene Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn motsetter seg EUs forslag til fordeling av Syria-flyktninger, men blir nå likevel tvunget av EU. Vi spør, hvorfor de er så særlig skeptiske til flyktningene? Eva Sarfi, førstelektor ved Universitetet i Oslo, og som jobber med studier av Sentral-Europa og Balkan, og Cathrine Moe Thorleifsson, postdoktor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, svarer.

Det er nøyaktig 20 år siden OL på Lillehammer, og lekene er nå flyttet over til Sotsji. På mange måter er disse lekene en farse, og den russiske hærføreren Putin har etter alle solemerker forgiftet sin egen hoppsjef og forvist ham til Sentral-Europa.

- I de første hundreårene av vår tidregning får vi en hel ”pakke” av påvirkning fra Romerriket, sier seniorforsker Lars Jørgensen. På Nationalmuseet i København viser han fram hvordan kimbrerne, som ifølge den romerske historiker Tacitus, levde på Jylland, var sterkt påvirket av både keltisk og trakisk religion og kunst. – Kimbrerne reiste på krigstokter til Sentral-Europa og tok med seg hjem praktfulle gjenstander som krigsbytte, sier Jørgensen. I MUSEUM forteller han om Dejbjergvognen, en prosesjonsvogn rikt utsmykket med keltiske bronsehoder og beslag som var i bruk på Jylland for to tusen år siden. Den 10 kilo tunge offekjelen av sølv som ble funnet ved Gundestrup øst for Limfjorden viser en fantastisk, mytologisk bildeverden som er hentet fra områdene rundt Svartehavet. Elefanter, bjørner og løver med og uten vinger kjemper med menneskene på en måte vi ikke lenger forstår. – Men det vi kan forstå, sier Jørgensen, er at mange av gudene i vårt nordiske ”Pantheon” har romerske forbilder. Freja er inspirert av Venus, Tyr av de romerske krigsguder, mens Odin antakelig går enda lenger tilbake i tid, med sine sjamanistiske evner, sier Jørgensen. I et stort forskningsprosjekt, som nettopp har fått mer enn 11 millioner danske kroner fra A.P. Møller stiftelsen, skal Jørgensen lede et forskningsprosjekt over fem år som skal ta for seg kultbygninger, offeranlegg og rituelle handlinger som kan spores i det arkeologiske materialet fra de store jernaldergårdene på Tissø og Gudme. Målet er å få mer kunnskap om førkristne ritualer og hvordan Nordens folk utøvde sin religion i det første årtusen etter Kristus.