Kverulantkatedralen

Birk Florian Fisher Magnussen i samtale med Jan Inge Reilstad om programmet på årets sakprosafestival.

Tid: Onsdag 27. oktober 2021, kl. 21:00-22:00 Sted: MS Sandnes, på Skagenkaien Heilt sidan 1814 har det stått skrive i Grunnlovas paragraf 75 c at «Det høyrer Stortinget til å føre tilsyn med pengestellet i riket». For det meste er dette ein «sovande» paragraf; sjeldan vist til, sannsynlegvis lite forstått på Løvebakken òg. Men sakleg sett meir aktuell enn nokosinne? Den raude tråden gjennom dei siste to hundre åra er privatisering av pengestellet: Kontantar utferda av Noregs Bank finst nesten ikkje lenger; brorparten av kroner og øre er kontopengar. Framover kan nye endringar koma: Både nye statlege pengar i form av digitale sentralbankpengar og – kven veit – «private» virtuelle valutaer. I stort er pengestellet i støypeskeia. Vi treng opplyst debatt om kva tilsyn med pengestellet inneber og bør innebera framover.  Me spør: Er pengestellet vårt på stell? Bør paragraf 75c vekkjast opp? Korleis kan og bør Stortinget føra tilsyn med pengestellet på moderne og tidsrett vis? Korleis kan Stortinget medverka til at pengestellet vårt er i samsvar med folkeviljen? Bør Stortinget ha noko å gjera med pengar i det heile, eller skal pengestellet fullt og heilt overlatast til «den usynlege handa», fri konkurranse og teknologisk utvikling? Panel: – Eirik Holmøyvik, professor ved Universitetet i Bergen – Torbjørn Bull Jenssen, dagleg leiar i Arcane Crypto Ordstyrar er Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt, SpareBank 1 Gruppen

Tid: Onsdag 27. oktober, kl. 18:00-19:00 Sted: Påfyll Deltagere: – Joar Haga, førsteamanuensis VID, fakultet teologi, diakoni og ledelsesfag – Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets – Siri Valseth, førsteamanuensis HH UiS  Ordstyrar: Kristin Aalen, journalist og redaktør kulturkritikk.no I Noreg i dag går nullrente og ågerrente hand i hand. Styringsrente frå sentralbanken er nesten lik null, mens rente på kredittkortgjeld kan vere skyhøg. Kva gjer dette med oss? På papiret er det forbod mot rente i islam, medan jødane tidleg såg motsett på dette. I kristne land var rentene gradvis «sleppte fri»; så seint som i 1888 vedtok Stortinget «Rentefodens Frigivelse» – men heldt fast på forbodet mot ågerrenter. Kva meiner Paven og Taliban om renter i dag? Kva med Den norske kyrkja? Og politikarane med omhu for dei kristne velgjarane? Og korleis vert renter fastsette? Har sentralbankar faktisk så mykje dei skal ha sagt i så måte? Kor høg må rente på eit lån forresten vera før det er rett og rimeleg å snakka om ågerrente?

Tid: Lørdag 30. oktober, kl. 17:00 – 18:00 Sted: Gaffel og karaffel, Festsalen KÅKÅnomics 2021 inviterer en sykepleier og en lærer til selv å foreslå hvordan de kan og bør lønnes i et fremtidig, bærekraftig norsk samfunn. Innlederne er riktignok også ledere av hvert sitt forbund, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. De innleder til et lite panel av samfunnsøkonomer som forsker på arbeidsmarkedet. I kjølvannet av koronakrisen, hvor sykepleierne og lærerne var blant dem som tok støyten, er det naturlig å følge opp med en generell debatt om hvordan vi som samfunn kan og bør verdsette arbeidet deres. Dessuten kan debatten nå tas med forslagene i ny regjeringsplattform på bordet. Innledninger ved: – Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder for Utdanningsforbundet i Rogaland – Aud Hølland Riise, sykepleier og fylkesleder fos Sykepleierforbundet Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på arbeids- og adferdsøkonomi – Ola Kvaløy, dekan og professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på organisasjons- og adferdsøkonomi Ordstyrer: Odd Magne Bakke

Tid: Lørdag 30. oktober 2021 Sted: MS Sandnes Helt til slutt i årets festival, litt ut på kvelden, spør vi så enkelt og rett fram som vi kan: Hva er det gode livet nå? Historien er som kjent lange strekk med balanse og ekvilibrium, men innimellom kommer det korte perioder hvor alt er i bevegelse, gjerne i forbindelse med teknologiske nyvinninger, vitenskapelige gjennombrudd, naturkatastrofer, kriger og kriser. Vi lever åpenbart i et av historiens største overgangsvindu, til hva? Hva tenker økonomene og fagfolka om hva det gode livet er eller bør være, som ivaretar både menneske og natur, og som demmer opp for krisene som lurer? Vi inviterer et knippe av årets festivaldeltagere til å svare like mye personlig som faglig på spørsmålet, under vennlig ledelse av søstrene Gjengedal. Deltakere: – Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder ESOP. – Victor Norman, professor emeritus i samfunnsøkonomi, – Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken. – Rieta Aliredjo, City Maker Amsterdam – Tone Smith, samfunnsgeograf og økologisk økonom i Rethinking Economics  Programledere er: – Kjerstin Gjengedal er frilansjournalist på dagtid og skriver artikler om tema som vitenskapelig publisering, internasjonal forskningspolitikk og universitetenes samfunnsoppdrag. – Reidun Gjengedal er samfunnsgeograf og halvstudert økonom, hun har vært journalist og tekniker i RadioNova, arbeidslivet har handlet om bistand, i kontortiden jobber hun i Regnskogfondet.

Fra KÅKÅnomics 2021 Hvor stort problem er ulikhet egentlig, i et av verdens rikeste og likeste land? Trenger vi ikke litt ulikhet for å løpe fortere og gi liv til drømmene? Burde ikke den norske ulikhetsdebatten heller handle om ulikhetskrisen i verden? Jo, mindre forskjellene er, jo lettere er det å få øye på dem. Kanskje er det derfor ulikhetsdebattene stadig hjemsøker oss. Inntektsforskjellene i Norge er små sammenlignet med andre land, og de holder seg lave. Men det er økning i halene. Vi har fått flere som defineres som fattige. Flere barn som lever i lavinntektsfamilier. Og vi omgir oss med stadig flere rikinger, stadig flere milliardærer, også i Norge. Formue-ulikheten øker. Hva kan vi gjøre, hvis vi ønske å redusere ulikheten her hjemme? Handler det om skatt, handler det om fagforeninger, handler det om innvandring, handler det om skole? Vi tar den store ulikhetsdebatten. Deltagere: – Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi og dekan ved HHUiS – Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder av ESOP (Equality, Social Organization and Performance) – Eirin Sund, leder LO Rogaland  Ordstyrer: Lars Helle, tidl sjefredaktør Aftenbladet, kommende stabsredaktør Dagbladet   

Fra KÅKÅnomics 2021   – Er 6-timers dagen smart eller blir det økonomisk ruin? Det er 100 år siden 8-timers dagen ble innført, er det ikke snart på tide å innføre 6-timers dagen? Det er bare SV og Rødt av de politiske partiene som har programfesta 6-timers dag. Tidligere i år sa finansminister Jan Tore Sanner at sekstimers arbeidsdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet – og at vanlige familier kan få 210.000-220.000 mindre å rutte med i året. Ferske tall fra Finansdepartementet våren 2021, kan imidlertid tolkes som at en vanlig familie vil være rikere i 2060 enn i dag – også med sekstimersdag. «Vi kan bli rikere og jobbe mindre. Vi kan styrke velferden og ha økt privat forbruk», var Rødt raskt ute og proklamerte. Vil det være for få som jobber i fremtidens Norge, for å kunne opprettholde dagens inntekter og velferd? Eller blir problemet at vi i for liten grad fordeler arbeidet på alle? Blir det sekstimers- eller nitimersdag i fremtiden? KÅKÅnomics 2021 inviterer til debatt. Deltagere: – Øystein Dørum, sjeføkonom NHO – Dag Arne Kristensen, Leder politikk og organisasjon Finansforbundet – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS – Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender Ordstyrer: Kjetil Wiedswang, journalist og kommentator DN KÅKÅnomics 2021 i samarbeid med Kvinnegruppa Ottar.

Fra KÅKÅnomics 2021 Vil du ha høyere lønn? Kvinner har til alle tider hatt lavere lønn enn menn. Hvorfor er det slik? Og hva kan du gjøre med det? Få gode råd til hvilke grep du kan ta for å forhandle deg til høyere lønn og hør hvorfor det fortsatt er et tabu for mange kvinner å snakke om penger. Og hva slags erfaringer har unge kvinner? Innledning og moderasjon ved Anita Hoemsnes, kommentator DN, ute med boka «Penga og livet. Ta grep om egen økonomi – bli en økonomisk superkvinne». Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi ved HH UiS med arbeid og utdanning som forskningsfelt – Live Olsen Hølmo, markedsansvarlig for Econa Ung, som har gjort en del forskning sammen med Core-senter for likestillingsforskning om økende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter at kvinner får barn.

KÅKÅnomics 2021 får besøk av den nye sjefen for Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, som de fleste bruker til daglig. Vi har spurt den nye sjefen om å ta et skritt tilbake og forklare oss: Hva er oljefondet, egentlig? Vel, det finnes en nettside med med et stort tall med 14 siffer på framsida, som spinner avgårde i et voldsomt tempo. Sist jeg kikket stod det 11 929 145 345 172 NOK. Det vil si et millisekund etterpå begynte tallet med 11 930, eller nesten 12 000 milliarder NOK. https://www.nbim.no/no/ Hvordan har vi klart å bygge en slik formue? Hvor kommer pengene fra? Skal vi leve av oljefondet i fremtiden? Er det realistisk å tro på en like eventyrlig vekst for fondet fremover? Hvor etisk plasseres pengene? Hvordan påvirker fondet verdensøkonomien? Kan pengene forsvinne? Kan oljefondet bety noe for klimautfordringen? Hvem bestemmer over fondet? Hva kan våre barnebarn forvente? All the basic questions. Du møter oljefondsjef Nicolai Tangen i samtale med Hilde Sandvik om alle de store og små tingene som er verdt å vite om vår felles formue – i byen vår, der oljeeventyret startet

Fra KÅKÅnomics 2021 Ny teknologi og nye aktører i finansbransjen kan få store konsekvenser for både publikum og bransje. Men vil det også kunne bidra til at vi får et pengevesen som er fundamentalt forskjellig fra det vi har i dag? Vil banker og nasjonale valutaer om noen år være utkonkurrert av globale teknologikjemper og kryptovaluta? Og hva vil dette kunne bety for Norges Banks rolle og ansvar? Innledning ved Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef i Norges Bank. Kommentatorer og panel: – Trine Stangeland, adm. dir Sandnes sparebank – Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge – Torbjørn Bull Jenssen, daglig leder i Arcane krypto  Moderator Harald Espedal, investor og næringslivsleder.

Fra KÅKÅnomics 2021 Allerede før eldrebølgen snart slår inn for fullt, er helse og omsorg en stor sektor i norsk økonomi: Her jobber 14 prosent av alle årsverk i Norge. Eldrebølgen kan øke denne andelen til mer enn 25 prosent mot 2060. Er en slik omprioritering av samfunnets ressursbruk i det hele tatt realistisk? Gjør behovet for betydelige skatteskjerpelser en slik vekst politisk uspiselig? Hvis folk ønsker mer helse og omsorg, er det da verre å betale for disse godene via skatt enn via priser, når det kan være god grunn til å tro at markedene fungerer dårlig for helse og omsorg? Hva mener helsearbeiderne? Helsevesenet omstilte seg i 2020 rekordraskt til å håndtere pandemien. Hva lærte vi om krisehåndtering, ansvarsfordeling eller om relevant beredskap i helsesektoren med tanke på nye kriser? Lærte vi noe av koronakrisen som gjør oss bedre rustet ved neste krise, og også overfor den kommende eldrebølgen? Innleder er Erling Holmøy, samfunnsøkonom og forsker i SSB. Deltagere: – Bent Høie, fylkesmann Rogaland, tidl. helseminister – Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør Helse-Vest – Aud Hølland Riise, leder Sykepelerforbundet Rogaland  – Espen Søbye, filosof, forfatter, biograf og sakprosakritiker, tidl historisk statistiker i SSB  Ordstyrer er Klaus Mohn, professor samfunnsøkonomi og rektor UiS 

Debatt fra KÅKÅnomics oktober 2021 Strømprisene setter dag for dag stadig nye rekorder. Vi er et kaldt land som forbruker strøm til oppvarming, og vi har bare så vidt begynt på høstens og vinterens forbruksøkning. Er det bare mangel på regn og vind? Samtidig er det enorme prisforskjeller i landet. Har vi ikke et fritt strømmarked? Er vi prisgitt kabler og nettverk? Hvorfor er det slik? Dersom kraftressursene ikke strekker til, hva er viktigst å bruke dem til? Ja, hva er egentlig kraftsituasjonen vår? Og hva slags kraftsituasjon må vi helst ha for å få til det grønne skiftet? Elektrifisering basert på ren, fornybar kraft er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Får vi det til? Bør Norge eksportere mer kraft til Europa? Og hvor mye mer fornybar kraft kan og bør vi bygge ut før naturtapet blir for stort og protestene for sterke? Deltagere: – Eric Nævdal, seniorforsker Frisch-senteret – Kjetil Lund, direktør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) – Ingrid Fiskaa, visepresident Stortinget, stortingsrepresentant for SV i Rogaland – Eimund Nygaard, adm.direktør i Lyse Ordstyrer: – Tom Hetland, historiker, journalist og kritiker

Vi inviterte to av landets aller fremste akademikere og formidlere til en samtale om «verdens tilstand». Det ble et møte på tvers av fag og vitenskapelige disipliner, og med perspektiv på de store spørsmålene i vår tid, når Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO møtte den allestedsnærværende filosofen Einar Duenger Bøhn til samtale. Vi tenker på denne samtalen som et bidrag til landets intellektuelle beredskap. Programleder: Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken. Programleder: Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken.

Brageprisvinnende fysiker, Anja Røyne, forteller hvordan vi kan rydde opp i klimarotet vårt ved å fjerne klimagasser fra atmosfæren, eller til og med å lage en global solskjerming for hele planeten. Muligheter som inntil nylig bare fantes som tankeeksperimenter og science fiction er i ferd med å bli realiteter. Men hvor realistiske er egentlig disse løsningene, og hva vil de kreve av oss? Nå gjelder det å holde hodet kaldt og veie konsekvensene mot hverandre. I samtale med Thomas Hylland Eriksen, professor sosialantropologi og leder av forskningsprosjektet Overheating. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

En av landets fremste sakprosaforfattere tar oss med tilbake til historien og ordene som ble velkjente for alle i tiden da Drillos herjet på fotballbanen, vi snakker om breakdown, Flo-pasning og best uten ball. Fortellingen om Egil Drillo Olsen er også en historie om utviklingen fra Samholds-Norge til Olje-Norge, fra amatørfotball til storkapitalisme. Det er et portrett av en mann som alltid har hatt pælene godt plantet i jorda, mer bekymret for markedsliberalismens frammarsj i Europa enn Rune Bratseths skadde kne. Det er historien om verdens fotballprofessor som fikk sin egen is og ble trener for Irak. Drillo og og Alfred Fidjestøl i samtale med Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar, fotballbokforfatter og fotballjournalist. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Mennesket er én av 10 millioner arter på jorda. Men naturen trekker det korteste strået i en verden styrt kun av økonomiske hensyn. Med sin fabelaktige formidlingsevne forteller forfatter og biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson om hvordan vi er helt avhengige av dette artsmangfoldet, og at vi sager over greina vi sitter på om vi ikke innser at fungerende natur er grunnlaget for vår eksistens. Hvordan kan vi i 2020 legge til rette for at naturen selv kan være med på å redde oss og verden? I samtale med Per Anders Todal, forfatter og journalist. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Robert Steens bok om sønnens liv på nettet med en uhelbredelig sykdom som gjorde at musklene hans sakte men sikkert svant hen, gjør oss klar over vår egen uvitenhet om hva som foregår i nettspillenes verden gjennom gamernes hverdag. Mats Steen levde et tilsynelatende isolert og ensomt liv, han ble 25. Etterpå viser det seg at han har en masse ukjente venner, som sørger og forteller om et nært vennskap. Hva vet vi egentlig om virkningene av spilling og skjermbruk i en stadig mer digitalisert hverdag? Hva er et godt liv? Hva er vennskap? Hva er godene med nettspill? I samtale med Janne Amble, regissør, produsent og programleder for «Norge bak fasaden».

En bok om å sykle på ett hjul — for det meste i skogen — høres ut som noe bare Erlend Loe kan skrive, skrev en anmelder, før han la til at han var direkte sjokkert: «Forhandle med virkeligheten» er den mest nakne, inderlige og «vanlige» boka Erlend Loe noen gang har skrevet. Hvorfor bestemmer Erlend Loe seg, nesten 50 år gammel, for å bli han raringen på enhjulssykkel som vil oppdage og bevege verden — kjenne at han virkelig lever? Vil han som Thoreau helst unngå å oppdage på dødsleiet at han egentlig aldri har levd? I samtale med Jan Inge Reilstad, festivalsjef og leder KÅKÅ | nomics. ARRANGØR: NFFO, KÅKÅ kverulantkatedralen og SØLVBERGET bibliotek- og kulturhus.

Hvordan vil en eventuell ny regjering etter høstens stortingsvalg sikre at Norge oppnår klimamålene sine, samtidig som oljå skal videreutvikles og vinden skal få være i fred? Hvordan skal kraftkrevende industri få tilgang på billig og miljøvennlig strøm? Hva betyr en aktiv statlig næringspolitikk? Med Mímir Kristjánsson (R), Torstein Tvedt Solberg (Ap), Ulrikke Torgersen (MDG) og Ingrid Fiskaa (SV). Programleder: Trond Birkedal.

Under KÅKÅnomics 2020 møttes historiker og forfatter Terje Tvedt og Kjetil Lund, direktør i NVE, til en frisk debatt om vann, vind og det norske kraftsystemet. Programleder: Tom Hetland. Husk å abonnere på podcasten vår, så får du siste nytt om programmet og billettsalget til høstens KÅKÅnomics, 27-30 oktober i Stavanger.

I denne ukens episode setter vi kurs straka vegen over Nordsjøen og til London, og en samtale fra KÅKÅnomics 2020 mellom Ross Ashcroft fra Renegade Inc., og David Goodhart, under overskriften «Head, hand, heart». Samtalen, og dermed podcasten, foregikk på engelsk. Du kan også se samtalen som video og lese et intervju med David Goodhart i festivalavisa ved å følge linkene nedenfor:   Video: https://www.kknomics.no/david-goodhart-head-hand-heart/ Intervju: https://www.kknomics.no/festivalavis-2020/

I denne ukens episode av KÅKÅ|nomics-podcasten tar vi en prat med Tom Hetland, gjesteredaktør for Tour de KÅKÅnomics. Vi snakker litt om programplanene for årets tour, som skal innom Sauda, Haugesund, Bryne, Sandnes og Egersund, og i tillegg får du høre et opptak av den ennå svært aktuelle debatten «Jord eller vern», om utbyggingen av et datasenter på Kallberg på Jæren, en debatt som inngikk i Tour de KÅKÅnomics i fjor, på Mellombels ølstove på Bryne. Tour de KÅKÅnomics er støttet av Rogaland Fylkeskommune.

Tilbakeblikk til utdelingen av KÅKÅnomics-prisen 2020. Prisvinner blir hvert år utfordret til å holde en takketale i prisens ånd! KÅKÅnomics-prisen skal være Norges viktigste formidlingspris i økonomifeltet, og kommer foruten æren med 25.000 kr. Norge har manglet en skikkelig økonomipris som løfter frem de meningsbærende økonomene og økonomiformidlerne til folket og offentligheten. Så hvem har utfordret maktperspektiv, formidlet livslyst og vært «irriterende god»?

Koronapandemien har på kort sikt ført til endra konkurransevilkår for norsk landbruk - spesielt fordi grensehandelen er redusert til eit minimum. Men pandemien har også avslørt at landbruket er sårbart for stengde grenser og redusert handel. Næringa er også ein del av den globaliserte økonomien, og har i stor grad gjort seg avhengig av utanlandsk arbeidskraft og importert fôr og andre innsatsvarer. Mange har hevda at korona-erfaringane vil føra til ei oppvurdering av nasjonal sjølvforsyning og kortreist produksjon - både i landbruket og på andre område. Men kor realistisk og ønskeleg er det? Viser ikkje køane på svenskegrensa under den kortvarige opninga i sommar at situasjonen raskt kan falla tilbake til "normalen"? Eller vil lærdommane frå pandemien vera så dramatiske at ei omlegging av politikken vil og bør tvinga seg fram? Er dette også ein historisk sjanse til å få eit meir klimavennleg landbruk? Korleis vil i så fall det nye landbruket sjå ut? Og dersom det blir dyrare enn det gamle - er forbrukarar og skattebetalarar villige til å betala prisen? Eirik Magnus Fuglestad innleier til debatt. Han er forskar ved instituttet Ruralis, og medforfattar av den nye boka "Distriktsopprør: periferien på nytt i sentrum". I panelet: - Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura. - Ole Gjølberg, professor i foretaksøkonomi ved Norges miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU). - Bothild Nordsletten, redaktør i Bondevennen. - Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag, oppsummerer debatten. Debattleiar: Tom Hetland.

I debatten om økonomiske spørsmål i Noreg kan ein no finne tema der takhøgda er på veg ned, spesielt for økonomar som tek eit perspektiv som ikkje er politisk korrekt, eller som kan verke provoserande for bestemte interessegrupper. Innvandring, kjønn, klimapolitikk, oljepolitikk, vindkraft og distriktspolitikk er døme på område der interessene er sterke, tonen er tøff og der engasjement kan bli ei belasting - om ein ikkje tek dei «rette» standpunkta. Faren med eit slikt debattklima er at terskelen for deltaking stig, at engasjementet går tapt blant forskarar og andre ekspertar, og at scena blir overlaten til folk sterk overtyding og svak underbygging. KÅKÅnomics 2020 spør om tonen i samfunnsdebatten har blitt hardare, eller om folk flest har blitt mykje meir følsame? Stadig oftare ser ein at individ og grupper let seg forulempe og krenke, og diskusjonane går høgt om kva ein destruktiv offerkultur kan få å seie for ytringsrommet. Korleis pregar dette debatten om økonomiske spørsmål i Noreg? Du møter mellom anna: - Kjetil Lund, direktør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). - Karen Helene Ulltveit-Moe, professor samfunnsøkonomi UiO, medlem Norges Banks hovedstyre, leia Havbruksskatteutvalget - Erling Holmøy, seniorforsker SSB Programleiar er Klaus Mohn, rektor UiS

Velkommen til vår nye podcast, KÅKÅ|nomics. I denne ukens episode før du siste nytt om KÅKÅnomics 2021, i tillegg til et tilbakeblikk fra KÅKÅnomics 2020 og samtalen om «verdens tilstand» med Kalle Moene og Dag Hessen, to av landets aller fremste akademikere og formidlere, i et møte på tvers av fag og vitenskapelige disipliner, og med perspektiv på de store spørsmålene i vår tid, ikke minst om klima og ulikhet, vippepunkter og systemsvikt, koronakrise og mye mer.

I hvor stor grad er ulikhet i formue et problem i Norge? Hvorvidt virker den store felles Oljeformuen dempende på forskjellene? I April 2019 skrev samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, notatet «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev» Dette notatet skapte stor debatt, hvor blant annet samfunnsøkonom Kalle Moene deltok. Steinar Juel og Kalle Moene kommer til KÅKÅnomics for å utdype sine poenger og debattere videre. Deltakere: Steinar Juel, samfunnsøkonom i tenketanken Civita. Kalle Moene, professor i økonomi ved UiO Programleder: Lars Kolbeinstveit, Rådgiver i Civita        

Sentralbanksjefens time – Det store klimaintervjuet. Morgenbladsalongen på KÅKÅnomics 2019 En gang i året taler sentralbanksjef Øystein Olsen til den norske makteliten, i år overrasket han alle med å bruke en stor del av taletiden på klimakrisen. Morgenbladet har invitert sentralbanksjefen til KÅKÅnomics 2019 for å ta opp tråden: – Hvordan ser han på økonomenes rolle i klimapolitikken? – Bør vi lytte mer til dem – eller er det på tide å overlate klimapolitikken til andre fagområder? – Og hvorfor er han skeptisk til å "forsere avviklingen" av oljeutvinningen på norsk sokkel? Sentralbanksjef Øystein Olsen blir intervjuet av Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet. Sentralbanksjef Øystein Olsen har bakgrunn også som forsker på energi- og oljerelaterte spørsmål, og er dessuten en av hovedarkitektene bak oljefondsmekanismen og handlingsregelen.

Kalle Moenes takketale fra Kåkånomics 2019

Vilt fremmede meningsmotstandere over hele landet ble satt sammen i diskusjonspar, da NRK og Morgenbladet i vår arrangerte Hele Norge snakker. Hva var tanken bak konseptet? Og hva førte det til? Foredrag av Sten Inge Jørgensen, Morgenbladets prosjektleder for Hele Norge snakker! Vert er Jan Inge Reilstad, festivalsjef for KÅKÅnomics.

KÅKÅnomics 2019 i samarbeid med Norsk barnemuseum på MUST, Stavanger Museum. Å være ung og fattig i hermetikkbyen. Å være ung og fattig i oljebyen. Hva har endret seg, og hva er likt? Gunnar Roalkvam forteller om de fattiges kår før 1940, og Johnny Emanuelsen forteller om oppveksten i Østre bydel i 1950-årene. Før samtalen mellom Roalkvam og Emanuelsen, framfører 3 unge skuespillere en performance hentet fra den nye utstillingen om barnefattigdom på MUST, Stavanger Museum. Nesten 3000 barn i Stavanger vokser opp i fattige familier. I framføringen får du høre deres fortellinger: Hvem er de? Hvilke utfordringer, tanker og drømmer har de? Hva kan du gjøre for å gjøre livene deres lettere? Dette kan du også lære mer om i utstillingen «Verdens rikeste land» på Norsk barnemuseum. Deltakere: – Gunnar Roalkvam, forfatter – Johnny Emanuelsen, leder i Storhaug historielag I framføringen møter du: – Anders Vagle – Ylva Kvie-Sande – Cathinka Guldberg-Nessler

All Makt griller Rogalandsbenken Lokalvalget er over, Stavanger har fått sitt store politiske kompromiss. Men hva med de lokale stortingspolitikerne? Hvordan er hverdagen midt mellom den hjemlige periferiens folkeopprør og de politiske elitenes sentralstyring? Er det mest konflikt eller kompromiss på Rogalandsbenken? Og er Stortingskantina virkelig så mye bedre og billigere enn kantina i det lokale rådhuset? Eirik Bergesen og Svein Vathne fra All Makt griller Rogalandsbenken på Stortinget om spagaten mellom sentrum og periferi. Utvalgte Stortingsrepresentanter på Rogalandsbenken (de som etterhvert tør å si ja).

Stadig flere tar til orde for at vi må begrense utbyggingen av vindkraft på land og heller flytte den ut i havet. Men er vi klare for det, politisk og økonomisk? Hvordan ser lønnsomheten ut i havvind i dag, og hvorfor er det viktig å satse på havvind i Norge? Hvor stort er det økonomiske potensialet, hvilke hindringer står i veien, og hva kan politikerne gjøre for å stimulere utbyggingen om det er ønskelig? Hva kan havvind bety for den økonomiske omstillingen i Rogaland og landet ellers? Klaus Mohn, samfunnsøkonom og rektor ved Universitetet i Stavanger, innleder til debatt. I panelet: - Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat - Marianne Chesak, fylkesordfører i Rogaland (Ap) - Pål Eitrheim, konserndirektør nye energiløsninger, Equinor - Knut Høiland, fagsjef Rosenberg WorleyParsons Debattleder: Hilde Øvrebekk, journalist i Stavanger Aftenblad.

Forestill dere en verden uten kapitalisme! Deretter, forestill dere en verden etter apokalypsen! Ikke sant, dere klarer det siste ganske lett, men det første er umulig. Hør Paul Mason fra KÅKÅnomics 2017, hvor han utfordrer oss til å delta i utformingen av en politikk som omfavner mulighetene ny informasjonsteknologi og delingsøkonomi gir, noe ikke minst venstresiden burde bestrebe seg på, i følge Mason. Digitalisering, automatisering og KI betyr slutten for kapitalismen slik vi kjenner den, nå handler det om å lede an i skiftet mot et postkapitalistisk samfunn. «En av utfordringene er at markedsliberalismen har skapt en stadig større global middelklasse, og arbeiderklassen – de som skulle kjempe på barrikadene for solidaritet og kollektivisme – bruker heller fritiden på å fjerne kroppshår og ta selfies» Det sa Mason i 2015 da boka Postcapitalism kom ut, men også dette føles som det er endret de tre-fire siste åra, i noen deler av verden. Foredraget «The End of Capitalism as we know it. How technology will revolutionize our economic system», var en del av konferansen «Automatisering, digitalisering og arbeidsplasser i framtidas samfunn». 

På overflaten er det lett å se at Kina gjennomgår en vanvittig modernisering. Bak den innovative og høyteknologiske fasaden kan det likevel synes som om landets geopolitiske strategi ennå er dypt forankret i landets turbulente historie, både geografisk, kulturelt og sikkerhetspolitisk. Det er imidlertid grunn til å spørre seg hvorvidt den mediestyrte offentligheten også her – som i så mange saker – står i fare for å sementere et forenklet og ofte ensidig negativt syn på Kina og Kinas geopolitiske motiver. Hva er det vi ikke forstår med Kinas globale ambisjoner? Står det hellige demokratiet og kampen for menneskerettigheter for ofte i veien for en nødvendig samtale om pragmatisk politikk, for å sikre våre ressurser og landets suverenitet også i framtiden? Også USA, vår sikkerhetsgarantist, dreier nå oppmerksomheten østover. Hva har det å si for maktbalansen, og hva med Norges og Nordens interesser i nord? Er forholdet mellom USA og Kina kommet dit hen at de nordiske landene i framtiden er bedre tjent med – sikkerhetspolitisk – å se til Kina heller enn til USA? Næringslivet ser nå til den nye silkeveien, dette vanvittige prosjektet som knytter Europa og Kina tettere sammen, inkludert en handelsrute fra Beijing til Arktis, rett inn i Norges ressurs-bank Barentshavet. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette Norge? Står vi i fare for å tape den økonomiske kampen om ressursene i nordområdene? Du møter et kunnskapsrikt panel som med utgangspunkt i sin pågående forskning gir deg siste nytt om kveldens tema: – Øystein Tunsjø, professor og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, senter for internasjonal sikkerhet, heriblant i prosjektet «Fremveksten av et nytt bipolart system», som fokuserer på relasjonen mellom de to polene USA og Kina og viser at endringer i maktbalansen har viktige implikasjoner for staters adferd, stabilitet og potensialet for konflikt. Hans interessefelt og kompetanseområder inkluderer blant annet USA–Kina relasjoner siden 1945, geopolitikk, østasiatisk sikkerhetspolitikk, USAs Taiwan politikk etter andre verdenskrig, polaritet og Kinas energipolitikk. – Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI og postdoktor ved UiB, aktuell med bidrag i en omfattende rapport om det norske perspektivet på Norden-Kina samarbeid. Gåsemyr har tidligere arbeidet for FN i Beijing. Hans forskningsfokus er kinesisk politikk, inkludert sosiale og økonomiske reformer og stat-samfunn relasjoner, og kinesiske aktører og interesser i forhold til andre land og internasjonale institusjoner. Programleder Harald Birkevold, journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad

Hvem skal bestemme når ditt liv skal ta slutt? Er det en menneskerett å få ta kontrollen over avslutningen av sitt eget liv når man er uhelbredelig syk? Morten Horn, overlege i nevrologi og medlem i rådet for legeetikk hos Den norske legeforeningen. Andreas Wahl Blomkvist, lege i spesialisering og samfunnsdebattant. Programleder er Trond Birkedal.

Hva er egentlig de bakenforliggende årsakene til det som kan synes å være en oppblomstring av nasjonalistisk tankegods? Hvordan skiller Øst-Europa seg fra Vest-Europa, og hvordan står det til i Norge? Kjetil Jakobsen, professor i historie ved Nord universitet. Nikolai Brandal, førstelektor i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole. Henrik Kvadsheim, leder i Europabevegelsen i Rogaland. Programleder: Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis.

Én ting er at lite søvn går ut over helse, humør, læring og prestasjon, men det mer grunnleggende er at for lite søvn former oss som mennesker og det samfunnet vi skaper og lever i. Selve verdiene våre, tenkningen, ja opplevelsen av hva som er virkelig og sant, påvirkes av søvnen og mangelen på den. Christian Lysvåg, filosof og skribent. Sverre Nesvåg, antropolog og forskningsleder ved KORFOR/Centre for alcohol and drug research. Programleder er Terje Torkildsen, forfatter og humorist.

På halvannet år har Mímir Kristjánsson levert tre bøker om den historiske venstresida: «I Lenins togspor», «Hva ville Gerhardsen gjort?» og «Rosa Luxemburg. En biografi». Har han en metode? Hvordan jobber han? Hvordan gjør han historien levende? Hvor viktig er det med underholdning? Hvordan finne og skille ut det som har samfunnsmessig relevans i dag? Hva er målet? Intervjuer er Tom Hetland, kritiker, forfatter og tidligere sjefredaktør Aftenbladet.

De som er født etter 1995 har aldri opplevd en Stavanger-ordfører fra et annet parti enn Høyre. Går det an å se for seg at byen kan styres av en ordfører fra Ap? Hva vil det bety for folk flest i Stavanger? Hva er forskjellen på et rødt og et blått Stavanger, og hva er forskjellen mellom de røde partiene? Deltakere: Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo Ap for Raymond Johansen. Kari Nessa Nordtun, AP. Eirik Faret Sakariassen, SV. Mímir Kristjánsson, Rødt. Programleder: Trond Birkedal.

Får vi bukt med rusproblemet ved å regulere? Er vi ikke strenge nok i håndhevelse, straff og grensekontroll? Hvordan løser vi problemet med ulovlige rusmidler? Ina Roll Spinnagr, leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Ronny Rene Nielsen, rusavhengig og tidligere politimann. Knut T. Reinås, sosiolog og leder i Forbundet mot rusgift. Torbjørn Nervik, prosjektleder i Norsk Narkotikapolitiforening. Programleder er Trond Birkedal.

God kulturpolitikk sikrer ytringsfrihet og god ytringskultur. Store og viktige ord, men med hvilke tiltak, fra hvem til hvem? Hvordan ivaretas kulturens egenverdi? Og hvor blir kunstnerne av? Ole Marius Hylland, seniorforsker og fagkoordinator ved Telemarksforsking. Grunde Almeland, stortingsrepresentant Venstre, familie- og kulturkomiteen. Espen Søbye, kritiker, forfatter, filosof og statistisk historiker. Programleder er Hilde Sandvik, forfatter, grunnlegger og sjefredaktør Broenxyz.

Politisk retorikk også i Norge viser den siste tiden klart udemokratiske trekk, mener toneangivende norske demokratiforskere. Hvordan skape en demokratisk ytringskultur i et nytt medielandskap? Kjell Lars Berge, professor retorikk og tekstvitenskap ved UiO. Anders Johansen, professor UiB. Svein Tuastad, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS. Bård Larsen, historiker, Civita. Programleder er Hilde Sandvik, forfatter, grunnlegger og sjefredaktør Broenxyz.

På et tidspunkt i verdenshistorien hvor «hele verden» misunner oss våre demokratiske institusjoner og vårt politiske system, ytringsfriheten i en rettsstat, rettighetene i velferdssamfunnet – kan demokratiet faktisk ramle sammen foran øynene våre? Bent Sofus Tranøy, prof politisk økonomi, Høyskolen Kristiania og HiH. Svein Tuastad, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS. Bård Larsen, historiker, Civita. Programleder er Tom Hetland, journalist og kommentator.

Kontanter er i stadig mindre bruk i Norge, og utgjør i dag bare 2 prosent av pengemengden i Norge. Er vi i ferd med å helprivatisere pengevesenet, og – i så fall – gjør det noe? Hva kan staten gjøre for å sikre sin rolle for fremtidens pengeforsyning? Roman L. Eliassen, samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie og forfatter. Morten Søberg, direktør for myndighetskontakt Sparebank1-alliansen. Rasmus Haugaard Nielsen, leder av "Gode penge" i Danmark. Programleder: Kristin Aalen.

Er vi trygge nå? Finanskrisen 2008 kastet verden ut i den verste økonomiske nedturen siden depresjonen på 1930-tallet. Når og hvor kommer neste krise? Ebba Boye, Rethinking Economics. Chr. A. Smedshaug, Agri Analyse, forfattar av boka "Gjeld". Espen Henriksen, førsteamanuensis, BI. Torfinn Harding, prof. i økonomi, NHH. Programleder: Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet.

Er innvandring ein utgiftspost – eller eit heilt nødvendig vilkår for vekst og vidareutvikling av velferdssamfunnet? Fjorårets debatt om Statistisk sentralbyrås innvandrarrekneskap viste at det er svært ulike svar på desse spørsmåla. Erling Holmøy, seniorforskar, SSB. Jon Hustad, journalist og forfattar. Espen Søbye, forfatter og filosof. Marte C. Willumsen Solheim, postdoktor, Handelshøgskolen HH UiS. Debattleder: Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet.

Er staten egentlig en dårlig bedriftseier? Eller er staten en garantist for at norske hjørnesteinsbedrifter ikke blir offer for kvartalskapitalismens profittkåte krumspring? Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, tidligere Høyre-statsråd. Trond Giske, stortingsrepresentant, tidligere næringsminister (Ap). Einar Lie, historieprofessor, Universitetet i Oslo. Espen Moen, økonomiprofessor, BI. Debattleder: Harald Espedal, investor, styreleder i Lyse.

Som introduksjon til debatten vil professor i filosofi og medarbeider i Civita, Lars Fredrik Svendsen drøfte ulike aspekter ved sannhetens kår i dagens offentlighet. I debatten møter du også: Heidi Taksdal Skjeseth, Journalist i Dagsavisen. Mathilde Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant, Høyre. Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende og vinner av NTBs språkpris 2017. Torstein Tvedt Solberg, Stortingsrepresentant, Ap. Programleder er Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Heng sosialdemokratiets tilbakegang saman med det liberale hegemoniet? Er det slik at liberalismen har tatt sosialdemokratiet som gissel og gjort det kraftlaust, ved at rommet for kollektiv handling og kollektive rørsler er innsnevra? Mímir Kristjansson, forfattar og nyheitssjef i Klassekampen. Svein Tuastad, førsteamanuensis, UiS. Hilde Nagell Wisløff, rådgivar, tankesmia Agenda. Andreas Hompland, frilanskommentator. Debattleiar: Tom Hetland.

Hvordan skal islam utvikle seg på norsk grunn, i samspill med det stadig mer sekulære norske samfunnet? Tre framtredende muslimske samfunnsdebattanter med ulikt ståsted møtes til diskusjon: Bushra Ishaq, tidligere Fritt Ord-prisvinner som i høst gir ut en bredt anlagt bok om muslimenes situasjon i Norge, Mohammad Usman Rana, som i fjor kom ut med boka «Norsk islam» og Nora Mehsen, muslim og lesbisk, inntil nylig leder for organisasjonen Skeiv Verden. Samtalen ledes av Kristin Aalen.