Podcasts about barentshavet

Russland skal ha si første store marineøving sidan oppløysinga av Sovjetunionen. To dagar inn i øvinga eksploderer mange torpedoar inne i ubåten Kursk. Ubåten vert liggande på 108 meters djup i Barentshavet, berre nokre mil frå norskegrensa. Fleire båtar i området melder om bankelydar frå ubåten. Kursk vert hovudsak på nyheitene verda over. Sjefen på Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) tek kontakt med sjefen for den russiske Nordflåten, admiral Popov, og tilbyr norsk hjelp til ubåtredning. Popov takkar nei til norsk bistand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under den russiske marineøvinga «Summer X» i Barentshavet i år 2000 eksploderte mange av torpedoane ombord i den enorme ubåten Kursk. Like etterpå vart det meldt om bankelydar frå ubåten som låg på 108 meters djup. Høyr historia om Forsvaret sin redningsaksjon etter Kursk-ulykka. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forrige uke ble en helt ny blekksprut-art identifisert i Barentshavet. Hva slags teknologi har forskerne for å oppdage havets hemmeligheter, på hittil ukjente dybder? Og hvorfor er det så viktig å finne ut mer om livet på dypet? Hør episoden i appen NRK Radio

Enorme mengder materiell og soldater bruker Kirkenes som innfallsport mot Murmanskfronten. Ved Lofoten Krigsminnemuseum har bestyrer William Hakvaag fargelagt flere bilder fra Kirkenes og fronten. Vi har besøkt han og snakker om Murmanskfronten, også kjent som Lista.Murmanskfronten eller Litsafronten, også benevnt Nordfronten, er en betegnelse på krigshandlingene og frontavsnittet mellom Tyskland og Sovjetunionen i det nordlige Finland og nordvestlige Russland under Annen verdenskrig. Frontlinjen strakte seg fra området ved den nåværende marinebasen nær utløpet av elven Zapadnaja Litsa i Litsafjorden vest for Murmansk, og ca. 3 mil sørvestover inn i daværende ingenmannsland.Murmanskfronten var den nordligste delen av Østfronten som strakte seg fra Barentshavet til Kaukasus. Kampene på dette frontavsnittet kan delvis sees som en del av Den finske fortsettelseskrigen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår Energi skal øke produksjonen med 50 prosent innen utgangen av 2025, og skiller seg ut med høy leteaktivitet i Barentshavet. Bortimot 40 prosent av dagens produksjon er gass med Europa som en sikker kjøper. Selskapet bygger opp en solid kontantstrøm, og vi mener aksjen er attraktivt priset på multipler med en svært høy direkteavkastning. 

​Tema for denne episoden av Likestillingspodden er kampen for å få endret juridisk kjønn uten å måtte foreta omfattende medisinske inngrep. Sentralt i denne kampen stod Jeanette Solstad Remø. Vi får høre om oppveksten som John i en liten by på Sunmøre, og om livet som ubåtkaptein i Barentshavet under den kalde krigen med klærne til Jeanette gjemt dypt inne i en safe. Vi får høre om mot og vilje til å ville være seg selv helt og fullt, og hvordan dette var med på å bidra til en svært viktig endring: Muligheten til å få pass og andre offisielle papirer som viser hvem man faktisk er, og ikke hvem samfunnet mener man bør være.

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021). At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere: Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer.  Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem).  Møteleder: Henriette Sinding Aasen Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.

Dyrisk Desember, luke 17:Isbjørn - kongen i isenIsbjørn (Ursus maritimus) er verdens største landlevende rovpattedyr. Isbjørnen finnes i et såkalt sirkumpolart område i arktis. Det inkluderer Barentshavet, der vi blant annet finner Svalbard og Bjørnøya. Hva spiser en Isbjørn?Isbjørnen spiser først og fremst kjøtt - og da helst i form av ringsel. Den kan også forsyne seg av storkobbe, klappmyss og grønlandssel. Den kan også ta smådyr som fjellrev, sjøfugl, fisk og egg. Isbjørnen er dessuten en åtseleter. I denne episoden av Podkasten Villmarksliv får du høre mer om «kongen i nord». HØR OGSÅ: Han fikk en sulten isbjørn inn i fangsthyttaLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtte Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Gi oss gjerne en tommel opp og en vurdering der du lytter til Podkasten Villmarksliv.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herOg overalt ellers der du kan lytte til podkast Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjurður Skaale er genvalgt MF for Javnarflokkurin på Færøerne. Han er blandt de færøske politikere, der mener, at den ellers lukrative aftale som Færøerne har med Rusland, nu må ophøre som følge af krigen mod Ukraine. Til gengæld for at benytte havnene på Færøerne har Rusland imødekommet færøske fiskere med en torskekvote i Barentshavet, mens russiske skibe fanger 100.000 tons fisk på færøsk havområde. Skaale er gæst i studiet.Rusland er fokuseret på at vinde kampen om opinionen i Tyskland, når det gælder hjælp til Ukraine i den krig, som, Putin fører mod landet. Længe har "Putinforståelsen" været mest udbredt i det østlige Tyskland, men lige lyder kravet om større tilnærmelse til russiske synspunkter højere overalt i hele Tyskland. Hvorfor er det kommet så vidt? Det forklarer Weekendavisens Tysklandskorrespondent Jesper Vind.Er kravene om deltagelse i forældreaktiviteter og forældreinddragelse i landets skoler ved at antage et omfang, hvor der nærmer sig et forældretyranni overfor dem, der ikke kan eller vil være med? Det er i øvrigt et tema i en ny spillefilm "Forældre og Mødre" af instruktøren Paprika Steen. Vi spørger Rasmus Edelberg, der landsformand for foreningen "Skole og Forældre".See omnystudio.com/listener for privacy information.

Europa trenger sårt norsk fossil energi og trygler oss om mer. FN meldte i går at klodens temperaturøkning er på vei mot 2,5 grader. Bør vi la Equinor få åpne et nytt oljefelt helt nord i Barentshavet, Wisting-feltet, eller bør vi sette foten ned? Hør episoden i appen NRK Radio

Regjeringen lover å hjelpe Europa med å bli uavhengig av russisk gass. Da må de tørre å stemme for våre forslag om leting i Barentshavet, mener Frp. Løsningen for Europa er fornybar, sier MDG. Hør episoden i appen NRK Radio

Høyre mener Arbeiderpartiet må være med på å lete etter mer gass i Barentshavet. Men SV står i veien. Hør episoden i appen NRK Radio

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover. - Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth. I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om: - Hva som gjør Barentshavet unikt - Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull - Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet - Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene

Hva betyr føre-var-prinsippet, sertifisering og myndighetskontroll for bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i nord? Hva er sammenhengene mellom forvaltning av havressursene, sikkerhetspolitikk og trusselbildet på tvers av farvann og territorialgrenser?Lytt til samtalen mellom:Geir Hønneland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité og forfatter av “Blue Governance in the Arctic and Antarctic”Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i UTSYN Forum for utenriks og sikkerhet samt styreleder i PF SamfunnssikkerhetI denne episoden lærer du om ressursforvaltningen i Barentsregionen i en tid med økt sikkerhetspolitisk spenning, klimaendringer, stormaktsrivalisering og interessemotsetninger i området. Du får en introduksjon til det havrettslige utgangspunktet, svalbardsonen og det norsk-russiske forvaltningsregimet i Barentshavet. De snakker om hvordan fastsettelse og etterlevelse av torskekvoter betyr mye også i det store bildet og konkret om Marine Stewardship Council (MSC)-sertifisering som markedstiltak både på russisk og norsk side i nord. Deltagerne reflekterer også over hva som blir viktig for Norge fremover, hvilke fora vi forholder oss til og hvordan vi sikrer både natur-, økonomi- og fredsinteresser.Denne episoden er et opptak av et bokbad for boken “Blue Governance in the Arctic and Antarctic” i Polyteknisk Forening. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ti år med delelinje-avtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Vi ser nærmere på historien om ressursforvaltningen i nord.

* Senterpartiet vil bytte departement for rovdyrpolitikken og gi ansvaret til Landbruksdepartementet. Handler ulv og bjørn mest om naturmangfold eller om landbruk? * En milliardær tok turen i retning verdensrommet i går, snart kommer en annen etter. - Nå mener rom-entusiaster at startskuddet for romturisme har gått. * Venstre krever omkamp om rusreformen - frykter Arbeiderpartiet ble påvirket av Norsk Narkotikapolitiforening. Omkamp blir det - på valgdagen, svarer Arbeiderpartiet. * Equinor hentet fram igjen planene for Wisting-feltet i Barentshavet etter korona-skattepakken til oljenæringen Nå advarer Miljødirektoratet mot hastverk ---- Ny uke, ny Dagsnytt Atten - hvor vi også skal diskutere Blindeforbundet som banker på dører for å samle inn penger samtidig som de har mange millioner på bok Jeg heter Sigrid Sollund.

Skuffende resultater, nye utbygginger og et fersk funn. Hva blir neste steg i jakten på olje og gass i Barentshavet?

Høring om Barentshavet. Studentene blir glemt. Omstridt arrestasjon i Tyrkia. Nye lønnstall provoserer. Strid om utkastelse av familie.

Bør vi kreve at oljenæringen bygger ut kraften de skal bruke på å gjøre seg selv mer klimavennlig? I denne episoden er gjest Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Energy Norway. Hun snakker om selskapet, oljenæringen og utsiktene for året. Med programleder Marius Lorentzen og produsent Ahmed Fawad Ashraf.

Redningsmann Andreas og resten av crewet drar ut på et oppdrag de tror skal gå ganske greit. Men så blir ingenting slik de hadde trodd.Redningshelikoptertjenesten, 330 skvadron i Forsvaret løser søk og redningsoppdrag i Norge.Våre historier er produsert av Forsvaret. Intervju, manus og fortellerstemme er av Hanne Marie Maugesten. Produksjon og lyddesign av Jørgen Bergsund. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Antallet af indlagte med Covid19 er ved at overhale kapaciteten, især i hovedstadsområdet. Statistikerne sidder og regner på udviklingen og peger på, at vores juleadfærd bliver altafgørende for, om hospitalerne kan følge med. I Norge tabte miljøorganisationer i dag en klimasag, der er gået helt til Højesteret. Det drejer sig bl.a. om den norske stats ret til at udvinde olie og gas i sårbare områder i den arktiske del af Barentshavet. Sagen følges med international interesse, fordi norsk grundlov har en særlig miljøparagraf, der skal sikre et sundt og bæredygtigt miljø, både nu og til kommende generationer. EU har trådt i spinaten, når det handler om indkøb af vacciner mod Covid19. Der er købt for få, mener en ekspert, vi taler med. Det kommer til at betyde, at vi kommer flere måneder bagud i bekæmpelsen af sygdommen. Mette Vibe Utzon og Søren Carlsen er dagens værter. Birgitte Gadegaard er redaktør. www.dr.dk/orientering

Antallet af indlagte med Covid19 er ved at overhale kapaciteten, især i hovedstadsområdet. Statistikerne sidder og regner på udviklingen og peger på, at vores juleadfærd bliver altafgørende for, om hospitalerne kan følge med. I Norge tabte miljøorganisationer i dag en klimasag, der er gået helt til Højesteret. Det drejer sig bl.a. om den norske stats ret til at udvinde olie og gas i sårbare områder i den arktiske del af Barentshavet. Sagen følges med international interesse, fordi norsk grundlov har en særlig miljøparagraf, der skal sikre et sundt og bæredygtigt miljø, både nu og til kommende generationer. EU har trådt i spinaten, når det handler om indkøb af vacciner mod Covid19. Der er købt for få, mener en ekspert, vi taler med. Det kommer til at betyde, at vi kommer flere måneder bagud i bekæmpelsen af sygdommen. Mette Vibe Utzon og Søren Carlsen er dagens værter. Birgitte Gadegaard er redaktør. www.dr.dk/orientering

Oljeboring i Barentshavet. Kritikk av Smiths Venner. Bokstrid om hjemmefronten. Skoleopprør Ålesund. Studentene i koronaen. Boris Johnson sliter.

Natur og Ungdom og Greenpeace Norden har saksøkt staten fordi den åpnet for å lete etter olje i Barentshavet. Den historiske rettssaken kan få store konsekvenser for Norge fremover.

Ga tidlegare oljeminister Ola Borten Moe fullstendig informasjon før Barentshavet søraust vart opna for oljeleiting? Når Thorbjørn Jagland ser på Europas forhold til Russland og resten av verda, ser han tapte moglegheiter.

** Innstramningene i smittevernreglene kom på plass i løpet av få timer, og de som ga råd var ikke enige med hverandre - men nå må alle forsøke å forstå dem. ** Politiet mener de ikke får nok tid til hverdagskriminalitet og å være ute blant folk. Men de tenker for gammeldags om hva som er hverdagskriminalitet, svarer justispolitiker fra Høyre. ** Det er 20 år siden fremtredende politikere sto frem som homofile, men i herrefotballen ser det fortsatt ut å være et veldig vanskelig tema - hvorfor? ** Kirkene tviholder på sin orgelmusikk, men folket vil bare gå ned kirkegulvet til John Legend eller afterskimusikk. Men bør de få det? ------------------- Dette er tirsdagens Dagsnytt 18 - med Espen Aas. Der vi også skal innom en forsvunnet rapport i forbindelse med avstemningen om oljeleting i Barentshavet.

I slutningen af august krænkede et russisk jagerfly dansk territorie ud for Bornholm. Vores afvisningsberedskab gik på vingerne, og det diplomatisk efterspil imellem København og Moskva kører fortsat. Nærmest samtidig deltog et dansk Challenger-fly dog også i en øvelse i Barentshavet ganske tæt på russisk territorie – i Rusland tolket som en dansk konfliktoptrapning. Spørgsmålet er, hvem der provokerer hvem – og ikke mindst med hvilket formål? I studiet et Michael Aastrup Jensen (V), næstformand i Det Udenrigspolitiske Nævn, Torben Ørting Jørgensen, militæranalytiker og pensionere kontreadmiral, og Peter Viggo Jakobsen, lektor ved Forsvarsakademiet. Undervejs kommer der inputs fra både Rusland og Sverige.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Stortingsrepresentant Terje Halleland sitter i Olje- og Energikomiteen og kunne denne uken notere en seier for sitt parti i kampen om iskanten i Barentshavet.

Onsdag kom det frem at regjeringen vil flytte den såkalte iskanten i Barentshavet sørover. Nå mobiliserer FrP i kampen for norske arbeidsplasser i næringen. Vi har snakket med stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP) fra Energi og miljøkomiteen.

Jan Schøyen var rusmisbruker i 20 år. Han forteller at han virkelig måtte nå bunnen ved at ingen ville ha noe med ham å gjøre, før han innså at han trengte hjelp og bestemte seg for å søke behandling. Under sin tilfriskning fant han god hjelp i å være mye og lenge i naturen. Han møtte igjen ungdomskjæresten Katrine, giftet seg og sammen startet de Stiftelsen Veien Ut i 2013. De hadde lenge sett behovet for en alternativ rusbehandling. Stiftelsen Veien Ut bruker naturens positive effekt sammen med profesjonelle terapeuter for å hjelpe rusavhengige til å leve et varig rusfritt liv. Alle deltakerne er med på gåtur i fjellet i 6 uker og seiltur til Barentshavet eller over Atlanteren. Null medisiner, her vil de ha ansvarliggjøring og effektiv terapi fremfor mange rapporter. Underveis i året behandlingen varer avholder de en pårørendeuke. Den forandrer livene til mange. Og mammaen til Jan, Kari, bringer inn mammahjertet og pårørendeperspektivet. Hun takker for dagen i dag, men dette har vært en reise som for henne har satt store spor. Her er det ikke langt mellom gråt og latter!

På overflaten er det lett å se at Kina gjennomgår en vanvittig modernisering. Bak den innovative og høyteknologiske fasaden kan det likevel synes som om landets geopolitiske strategi ennå er dypt forankret i landets turbulente historie, både geografisk, kulturelt og sikkerhetspolitisk. Det er imidlertid grunn til å spørre seg hvorvidt den mediestyrte offentligheten også her – som i så mange saker – står i fare for å sementere et forenklet og ofte ensidig negativt syn på Kina og Kinas geopolitiske motiver. Hva er det vi ikke forstår med Kinas globale ambisjoner? Står det hellige demokratiet og kampen for menneskerettigheter for ofte i veien for en nødvendig samtale om pragmatisk politikk, for å sikre våre ressurser og landets suverenitet også i framtiden? Også USA, vår sikkerhetsgarantist, dreier nå oppmerksomheten østover. Hva har det å si for maktbalansen, og hva med Norges og Nordens interesser i nord? Er forholdet mellom USA og Kina kommet dit hen at de nordiske landene i framtiden er bedre tjent med – sikkerhetspolitisk – å se til Kina heller enn til USA? Næringslivet ser nå til den nye silkeveien, dette vanvittige prosjektet som knytter Europa og Kina tettere sammen, inkludert en handelsrute fra Beijing til Arktis, rett inn i Norges ressurs-bank Barentshavet. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette Norge? Står vi i fare for å tape den økonomiske kampen om ressursene i nordområdene? I panelet: Øystein Tunsjø, professor og forsker ved Institutt for forsvarsstudier Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI og postdoktor ved UiB Ordstyrer: Harald Birkevold, journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad

På overflaten er det lett å se at Kina gjennomgår en vanvittig modernisering. Bak den innovative og høyteknologiske fasaden kan det likevel synes som om landets geopolitiske strategi ennå er dypt forankret i landets turbulente historie, både geografisk, kulturelt og sikkerhetspolitisk. Det er imidlertid grunn til å spørre seg hvorvidt den mediestyrte offentligheten også her – som i så mange saker – står i fare for å sementere et forenklet og ofte ensidig negativt syn på Kina og Kinas geopolitiske motiver. Hva er det vi ikke forstår med Kinas globale ambisjoner? Står det hellige demokratiet og kampen for menneskerettigheter for ofte i veien for en nødvendig samtale om pragmatisk politikk, for å sikre våre ressurser og landets suverenitet også i framtiden? Også USA, vår sikkerhetsgarantist, dreier nå oppmerksomheten østover. Hva har det å si for maktbalansen, og hva med Norges og Nordens interesser i nord? Er forholdet mellom USA og Kina kommet dit hen at de nordiske landene i framtiden er bedre tjent med – sikkerhetspolitisk – å se til Kina heller enn til USA? Næringslivet ser nå til den nye silkeveien, dette vanvittige prosjektet som knytter Europa og Kina tettere sammen, inkludert en handelsrute fra Beijing til Arktis, rett inn i Norges ressurs-bank Barentshavet. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette Norge? Står vi i fare for å tape den økonomiske kampen om ressursene i nordområdene? Du møter et kunnskapsrikt panel som med utgangspunkt i sin pågående forskning gir deg siste nytt om kveldens tema: – Øystein Tunsjø, professor og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, senter for internasjonal sikkerhet, heriblant i prosjektet «Fremveksten av et nytt bipolart system», som fokuserer på relasjonen mellom de to polene USA og Kina og viser at endringer i maktbalansen har viktige implikasjoner for staters adferd, stabilitet og potensialet for konflikt. Hans interessefelt og kompetanseområder inkluderer blant annet USA–Kina relasjoner siden 1945, geopolitikk, østasiatisk sikkerhetspolitikk, USAs Taiwan politikk etter andre verdenskrig, polaritet og Kinas energipolitikk. – Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI og postdoktor ved UiB, aktuell med bidrag i en omfattende rapport om det norske perspektivet på Norden-Kina samarbeid. Gåsemyr har tidligere arbeidet for FN i Beijing. Hans forskningsfokus er kinesisk politikk, inkludert sosiale og økonomiske reformer og stat-samfunn relasjoner, og kinesiske aktører og interesser i forhold til andre land og internasjonale institusjoner. Programleder Harald Birkevold, journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad

Kongekrabben hører ikke hjemme i Barentshavet, men plutselig var den der. Hvor kom den fra? Hvorfor kom den hit? Og hvordan har den velsmakende fremmedarten påvirket økosystemet vårt? 

** Oljedirektoratet kartlegger områder lenger nord i Barentshavet enn de som allerede er åpnet for oljevirksomhet - Meningsløs bruk av penger, mener miljøpartiet De Grønne - mens oljeministeren sier det er viktig å vite hvilke ressurser som ligger der ** Flere butikker som selger e-sigaretter reklamerer for produktene sine på Snapchat, Instagram og Facebook - sosiale medier der barn er de mest aktive. Det er kynisk, mener helsedirektoratet. ** For å få fri rettshjelp kan du ikke tjene mer enn 246.000 kroner i året - og denne grensen er ikke endret på ti år. Det er et demokratisk problem, mener bistandsadvokat ** Og mange har ventet spent på hvordan det gikk med norske Angelina Jordan i Americas got talent - og i natt ble det klart

Svalbardtraktaten er 100 år, og plutselig skjønner vi at Norges suverenitet på øya langt mot nord er truet. Da står mye på spill. Marie får besøk av vår kommentator Gunnar Thorenfeldt, som akkurat har kommet tilbake fra tokt i Barentshavet. Geir Ramnefjell og Martine Aurdal kommer på besøk, og diskuterer med Marie det siste politiske dramaet: Siv Jensen som kjefter på Erna Solberg i Stortinget. Er det avtalt spill eller realiteter?

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Jul og savn. Da Mikkel Beha stævner ud på sin isbryder Wallenberg med 3 dages rejse foran sig over det lunefulde Barentshavet, er det første gang i sit liv, han sejler alene. Han mærker savnet til sin far, Troels Kløvedal, som han mistede for præcis et år siden denne jul. Han får sagt farvel på sin helt egen måde. Vært: Stine Rosengren. Gæst: Mikkel Beha Erichsen, TV-vært, forfatter og foredragsholder. www.dr.dk/p2

Unge Høyre vil verne Barentshavet nord

Sjøfuglen lomvi er som en superhelt, den er klumsete på land og i lufta, men under vann kommer superkreften frem! Dessuten er ungene basehoppere og hannene er supre pappaer! Hør NINA-forsker Tone Reiertsen fortelle om denne fantastiske alkefuglen.

De neste tiårene kan Barentshavet spille en viktig rolle for norsk økonomi, mener energipolitisk talsmann Terje Halleland (FrP)

Hun har snart tjue år bak seg i Venstres ledelse. Er det likevel Trine Skei Grande som skal fornye partiet? og: I helga vedtok Venstre å verne mer - Frp å verne mindre - av Barentshavet. Var det nå det skulle slutte å krangle i regjeringen? Trine Skei Grande, Venstre-leder og Terje Søviknes, Frp-nestleder programleder Lilla Sølhusvik

1. Vern mot oljeleting i deler av Barentshavet og mindre skattefordeler for oljenæringen, kan bli Høyre-politikk. Parti-topper ønsker intern debatt om strengere grenser for oljenæringen, før neste Storingsvalg. Høyre opptrer urovekkende vinglete, mener Frp. Med Ola Svenneby, 2-nestleder i Unge Høyre, Bjørn-Kristian Svendsrud, formann i FpU og Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK. 2. Politisk løsning i Kristiansand. Men politisk kommentator i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus tror ikke på et enkelt samarbeid om retningen videre. Programleder: Sverre Tom Radøy Politisk kvarter får du som ferskvare alle hverdager fra 07.45 på NRK P2.

Mats Grimsæth (24) har elska livet til sjøs frå han var liten. I fjor segla han over Nordatlanteren i storm og han har kryssa Barentshavet seks gonger. Han er også naturfotograf og foredragshaldar. Sist, men ikkje minst, er han open om eigen angst og har som hjartesak at fleire av oss skal tørra å snakka om det som er vanskeleg. Programleiar: Mari Stephansen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra? Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112. Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål arrangert i samarbeid med Forum for vitenskap og demokrati og SDG Bergen. Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet. Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra? Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112.    Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.   Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Hvorfor snakker vi om elektrifisering som en ny ting nå - 125 år etter at det begynte? Og hvorfor regnes elektrisitet som en «høyere» form for energi? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologidirektør i ABB, Håvard Devold, om det å utvikle løsninger som støtter en gjennomgående elektrifisering av samfunnet.— Nesten alle former for nyvinninger involverer denne teknologien i en eller annen form. Man diskuterer temaet for samferdsel, smarthus, akvakultur, industrianlegg, og også mer eksotiske forslag som elektrifisering av Barentshavet, Svalbard-kabel osv, forteller han i episoden. Dette lørner du: Energi 4.0ElektrifiseringBatteriteknologi See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hels siden isen slapp taket for 10 000 år siden har gyteklar skrei seget fra Barentshavet inn mot kysten av Nord-Norge. For tusen år siden ble fisket komersielt og over 500 år sto firsket for 80 prosent av den norske eksportverdien. "Lofotfisket er ikke en lokal historie. I høyeste grad er det hele nasjonens historie. Så betydningsfullt er det, sier museumsdirektør og arkeolog Geir Are Johansen. Han leder Museum Nord og arbeider nå får å få et nasjonal senter i Vågan som forteller hele denne historien. Prosjektet heter Skrei. Fra februar til ut i april er flere tusen fiskere på feltene utenfor Lofotveggen. Fiskerne kommer nær sagt fra hele landet. Det er stor virksomhet på alle fiskemottakene og det ttransporteres fisk ut til markede med trailere. Mye fisk blir fortsatt hengt til tørk på hjeller som finnes nær sagt over alt i Lofoten. "For tusen år siden utviket det seg en kaupang her i Vågan eller Vagar. Fire, fem hundre mennesker boddet her og rorbuene sto tett i tett. ''de fysiske sporene etter denne byen - den eneste i Nord-Norgei middelalderen, fantes kanpt, men stedet var omtalt i skriftlige kilder. I 1980 startet utgravningene og jeg var selv med som unggutt og hjalp arkeollogene. Funnene viste at her hadde det vært stor trafikk fra hele europa, ja, vi har funnet gjenstander som kan lokaliserestil Syria, forteller Johansen. Lofotmuseet ligger i Vågan og er er en stor væreiergård bevart. Her er naust med fembøringer og flere andre båttyper. "Båtene forteller oss hvor krevende og slitsomt dette fisket var i tidliger. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Dette er en episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. To tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Men er det et økonomisk sjansespill å lete etter olje og gass i dette havområdet? Det er tema i denne episoden, med Nordea-analytiker Thina Saltvedt, NHH-professor Linda Nøstebakken og journalist Sigrid Haaland. Henrik Svanevik har produsert episoden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er anslått at to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Selv om de store funnene har uteblitt de siste årene, pågår leteaktiviteten for fullt. Men mye kan skje fra oljen blir funnet, til den kan hentes opp. Er det et økonomisk sjansespill å lete etter olje og gass i dette havområdet? Det er tema i denne episoden, med analytiker Thina Saltvedt i Nordea Bank, og professor i ressursøkonomi og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken, som gjester.Programleder: Sigrid HaalandGjester: Thina Saltvedt og Linda NøstbakkenProdusent: Henrik Svanevik. For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Om Arktis og nordområdene, hvor vi ønsker å ta opp flere perspektiv, som vårt nasjonale nærings- og kunnskapspotensiale, vår nasjonale selvforståelse og ikke minst, Arktis som en internasjonal prioritering med tilhørende geopolitiske utfordringer. Ordstyrer er Tor Eldevik, UiB-professor og forskningsleder ved Bjerknessenteret. Et opptak fra samtalen "Arktis sett fra Arendal" under Arendalsuka 2018.Medvirkende: — Arne O. Holm er ansvarlig redaktør for High North News, en uavhengig avis ved Nord Universitet i Bodø. Han er tidligere journalist i Dagbladet, Dagens Næringsliv og NRK Brennpunkt. — Tor Eldevik, professor ved UiB og Bjerknessenteret. Han er en av våre fremste fageksperter på Arktis. Han er også nestleder i det store nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen som nå er i ferd med å kartlegge det nordlige Barentshavet. — Berit Kristoffersen er førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT Norges arktiske universitet. Hun jobber spesielt med politiske strategier knyttet til åpningen av Nordområdene for oljevirksomhet, arktisk politikk og fornybar energi.— Eirik Sivertsen er stortingsrepresentant Arbeiderpartiet i Nordland. Han er opptatt av at verdiskaping basert på ressursene i nord må gi betydelige og varige ringvirkninger lokalt. Episoden er redigert av Andreas Hadsel Opsvik. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

E24-podden er på oljemessen ONS i Stavanger der mange er bekymret for mangelen på nye funn å bygge ut på norsk sokkel. Letedirektør Halvor Jahre i Lundin Norway og letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet forteller om hvorfor de tror det er mer å finne, både i Nordsjøen, Barentshavet og Lofoten. Programleder er Marius Lorentzen og produsent er Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er i år seksti år siden havforskere fra Norge og daværende Sovjetunionen startet det unike samarbeidet som har ført til at Barentshavet er blant de best forvaltede havområdene i verden. I dagens Hva skjer skal vi høre om hvordan forskere på begge sider av grensen har trosset kald krig og skiftende politiske vinder og stått sammen for å ta vare på våre felles ressurser.

For rundt 12 000 år siden dannet utblåsning av metangass enorme kratre på havbunnen. Hva er skjebnen til de gjenværende haugene i Barentshavet, og kan vi på ny risikere utblåsninger av denne kraftige klimagassen? Hør Karin Andreassen, professor ved CAGE - Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate, i ukas episode av Observatoriet. Med programlederne Marit Anne Hauan og Geir Hevnskjel Ringvold.

I denne episoden snakker Lundin-topp Kristin Færøvik om blant annet digitalisering, utdanning, Johan Sverdrup-feltet og leting i Barentshavet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er skandinaviske dager i Rad Crew, for vi snakker om både Iconoclasts og Fishing: Barents Sea i ukas episode. Men ikke nok med det, det er faktisk skandinaviske dager her i Rad Crew. For vi er jo nødt til å snakke om erkenorske «Fishing: Barents Sea» som har vist seg å være et herlig […]

Vi snakker om den norske simulatoren Fishing Barents Sea, Iconoclasts, Monster Hunter og litt Metal Gear i ukas episode av Rad Crew! Med: Stian Askeland, Inger Lise W. James Kreativ leder og…

** Miljøorganisasjonene tapte i tingretten. 23. konsesjonsrunde i Barentshavet er ikke i strid med Grunnloven. Hva gjør Greenpeace og Natur og Ungdom nå når det er helt lovlig for Staten å pumpe olje og gass det remmer og tøy kan holde? ** Pressens samfunnsrolle settes på prøve når nestlederen i et stort politisk parti blir forsøkt fjernet fra sitt tillitsverv gjennom utspill i nyhetsmediene, hevder tidligere arbeiderpresse-redaktør. ** Donald Trump ville ikke egentlig bli president, sønnen og svigersønnen hadde forræderrisk møte med russere for å hvitvaske penger og Ivanka Trump vil bli president. Nå truer Trump Steve Bannon med søksmål etter ny bok. ** Og hva får man hvis man innfører lærenorm på toppen av lærermangel og strengere karakterkrav på lærerutdanningen? Jo, en lærerkrise, hevder Senterpartiet.

Etter ti år som oljeanalytiker i Nordea Markets har Thina Saltvedt blitt en av de mest markante stemmene i den norske olje- og klimadebatten. Nå skal hun jobbe med bærekraftig finans. I denne episoden av Teknisk Sett snakker Saltvedt, Jan Moberg og oljejournalist Lars Taraldsen om klimarisiko, oljesmurte følelser, Barentshavet, fremtiden for fornybar energi og norsk oljes rolle i årene som kommer.

Etter ti år som oljeanalytiker i Nordea Markets har Thina Saltvedt blitt en av de mest markante stemmene i den norske olje- og klimadebatten. Nå skal hun jobbe med bærekraftig finans. I denne episoden av Teknisk Sett snakker Saltvedt, Jan Moberg og oljejournalist Lars Taraldsen om klimarisiko, oljesmurte følelser, Barentshavet, fremtiden for fornybar energi og norsk oljes rolle i årene som kommer.

Vil vi tjene penger i Barentshavet?

Donald Trump kan om kort tid anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, såpass kontroversielt at selv FrP vil tråkke på bremsen Det ble i går jublet over at norske ti-åringer ble best i test på lesing i Skandinavia, men vi har også de største kjønnsforskjellene i lesenivå. Senterpartiet har sikret at opplysningskontoret for melk, kjøtt og egg likevel overlever, selv om vi spiser for mye..kjøtt Videre kan genmodifisert mat komme på menyen når bioteknologiloven mykes opp. Er det greit? OG Mens oljebransen, lokalsamfunnet og næringslivet i nord jubler over den planlagte utbyggingen på Johan Castberg-feltet i Barentshavet, frykter andre for miljøkonsekvensene For eller imot både det ene og det andre i kveldens Dagsnytt 18, i studio Espen Aas

Vektskåla er en podcast som tar opp rettspolitiske temaer som vi får kunnskap om gjennom vårt arbeid i Jussbuss. Fjerde episode handler om klimasøksmålet. Oslo tingrett skal avgjøre om regjeringens utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf. Vi diskuterer og får besøk av Greenpeace og Trygve Harlem Losnedahl som har skrevet om saken for Agenda Magasin. Til slutt har vi fått besøk av daglig leder i Jusshjelpa i Midt-Norge som har månedens rant om kutt i studentdrevne rettshjelpstiltak!

Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon har saksøkt staten for oljeboring i Barentshavet. Norgeshistoriens aller første klimarettsak er over, hva har egentlig kommet ut av den? Med jusprofessor Hans Petter Graver, jurist Lise Marie Sundsbø og jurist Hilde Firman Fjellså.

Staten blir saksøkt for å ødelegge framtida - kan klimasøksmålet endre norsk oljepolitikk? Og bør skandalene på oljeplattformen Goliat føre til at Terje Søviknes går av? Er norsk offentlighet blind for risikoen knyttet til oljeboring i Barentshavet? Kanskje må det en rettssak til for å vekke oss? I ukas episode får panelet besøk av Natur og Ungdom som forklarer hvorfor de har saksøkt staten, og vi diskuterer hva vi kan forvente av klimasøksmålet I tillegg har nyhetsbildet vært preget av Goliat-avsløringer, og det hviskes om at Terje Søviknes har feilinformert Stortinget. Er lønnsomhet i Barentshavet bare en drøm opprettholdt av løgner? Panelet: Rasmus Hansson (nasjonal talsperson for MDG), Eivind Trædal (bystyrerepresentant for Oslo MDG) og Torgeir Vestre (sentralstyremedlem i Natur og Ungdom), samt programledere Lage Nøst og Anna Kvam. Her kan du lese mer om og støtte klimasøksmålet: http://www.klimasøksmål.no

I morgen starter en historisk rettssak. Miljøbevegelsen har saksøkt staten fordi de mener oljeleting i Barentshavet er i strid med miljøparagrafen i Grunnloven. Vi lurer på om de har en god eller dårlig sak og hva det betyr for jusen når tingretten blir nødt til å blande seg inn i politiske konflikttemaer.

Presset på havområdene i nord øker. Havisen smelter, og nye områder blir tilgjengelig for fiskeri og utvinning av olje og gass i det nordlige Barentshavet. Store verdier står på spill. Men på hvilket (verdi)grunnlag skal vi forvalte ressursene? Og hvor går grensene i havet? Reporter Mathilde Torsøe ved UiT Norges arktiske universitet har tatt en prat med biologiprofessor Paul Wassmann og statsviter Berit Kristoffersen, som holder det første foredraget i Lørdagsuniversitetet høsten 2017.

Denne uken tar Valebrokk og Co deg med ut i Barentshavet til én av de mange riggene som prøver å skape et nytt oljeeventyr. Ombord på Leiv Eriksson-riggen forteller toppene i Lundin Norway hva de håper å finne. Programledere Per Valebrokk og Marius Lorentzen. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Audun forteller om sitt livs første mai og hva som er så utrolig bra med Postens kor. Så får Lahlum og Lysbakken besøk av Kari Elisabeth Kaski: Kanskje den første kvenske groruddølen fra Finnmark med sjanse for å komme på tinget. De diskuterer utfordringer i Oslo, oljeboring i Barentshavet og om hun også skal lage Bruce Springsteen-inspirerte sanger til Groruddalen, som Jan Bøhler. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Treffer oljeselskapene blink i Barentshavet er oljealderens slutt utsatt på ubestemt tid. Mange tror milliarder av fat olje venter på den heldige finner. Med oss har vi Anders Holte, oljeanalytiker i Danske Bank, og Anders Wittemann, Wittemann E&P Consulting og Infima. Programledere er Per Valebrokk og Marius Lorentzen. Produsert av Magne Antonsen og Martin Andresen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne uken ble Barentshavkonferansen arrangert i Hammerfest. Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, er gjest i Oilcast og snakker om oljeindustrien i nord. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dag 2 av ONS i Stavanger. Både Statoil og Lundin har i dag presentert siste status for selskapenes storprosjekter i Barentshavet. Oljejournalistene Glenn Stangeland og Erlend Frafjord gir deg detaljene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Oljejournalistene Glenn Stangeland og Erlend Frafjord i samtale om den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet. Hvilke selskaper er vinnere og hvem er taperne i tildelingsrunden? Hva er utfordringene når det nå skal letes etter olje i helt nye områder langs grenselinja mot Russland? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Etter nesten en måned er hotellstreiken over. - En seier, sier Fellesforbundet. - Vi måtte gi oss på det viktigste punktet, innrømmer NHO. Ordføreren i Sør-Varanger håper oljeboring i Barentshavet vil redde Nord-Norge. Snakk om å være naiv, sier Naturvernforbundet. - De drømmer om arbeidsplasser som aldri blir noe av. Liker du fuglesang ? Fra og med neste år kan det bli lov å jakte på de små sangfuglene, og det opprører mange. Velkommen til Ukeslutt, jeg heter Daniel Eriksen. Vi skal også debattere om det er greit å sole seg toppløs.

* Årets trygdeoppgjør er et hån mot pensjonistene, mener pensjonistforbundet. Men får anklager tilbake om at de driver partipolitikk. * 13 kommuner stemmer over sammenslåing i dag. Men hva kan alle disse folkeavstemningene egentlig brukes til? * Iskanten i Barentshavet gir kalde fronter mellom regjeringa og samarbeidspartiene. Venstre og KrF vil ikke akseptere oljeleting i sårbare områder i Barentshavet - men har de egentlig noe valg? og * Begredelig, uanstendig og uansvarlig - det er bare noen av karakteristikkene etter at stortingsflertallet la fram ulvemeldinga i dag. ---- Da er vi i gang med Dagsnytt Atten på NRK P2 og NRK2, jeg heter Sigrid Sollund.

* Telenor-ledelsen til ny høring om Vimpelcom-saken før jul. Selskapet har satt seg i en håpløs dobbeltrolle, sier jusprofessor. - Påfallende at Næringsdepartementet ikke foretok grundigere undersøkelser, sier Senterpartiet. * Norge stemte nei til FN-resolusjon som vil forby atomvåpen. - Vi kan ikke bryte med NATO-strategien, sier Utenriksdepartementet. - Regjeringen må ta hensyn til stortingsflertallet, sier Anniken Huitfeldt. * Oljesatsing i Barentshavet er et veddemål mot vellykket klimapolitikk, sier redaktør. Ren synsing, mener direktøren for Norsk Olje og Gass. * Vi skal også markere at det i morgen er hackernes internasjonale dag.

Planene for nytt regjeringskvartal legges frem av statsbygg i dag, Rådet for byarkitektur er en av mange som har store forventninger. Det bor bare ni personer der. Men nå får Bjørnøya i Barentshavet et eget museum Og i natt ble det klart - Annecke von der Lippe er Emmy nominert for andre gang, hun er gjest i Kulturnytt Mitt navn er Stine Traaholt, men først skal vi til Regjeringskvartalet

Sommeren for 15 år siden gikk den russiske atomubåten Kursk til bunns i Barentshavet. En nyvalgt president Vladimir Putin ble beskyldt for å prioritere ferie og sol på sommerstedet sitt foran det å hjelpe besetningen på 118 som kanskje fortsatt var i live...innesperret i en atomubåt på over 100 meters dyp. Gjest: pensjonert viseadmiral Einar Skorgen

* Erna Solberg lovet mer penger til Syria og et grønnere Norge i sin landsmøtetale. Hun prøver å dempe bildet av Høyre som et kaldt og egoistisk parti, mener Aftenpostens Trine Eilertsen. * Med så lave krav fra landbruksorganisasjonene burde årets jordbruksoppgjør være raskt avklart mener Senterpartiet. Det er Statens forhandlingsleder ikke helt enig i. * Regjeringen oppdaterer beregningen av iskanten og åpner for oljeleting lenger nord i Barentshavet. Miljøbevegelsen varsler søksmål og støttepartiet Venstre raser. * Vi skal også markere at det er 100 år siden mer enn en million armenere ble drept. Vi får historien til etterkommeren av en av de overlevende.

** Oljenæringa jubler, miljøvernere fortviler. Regjeringa åpner nye områder i Barentshavet der isen smelter. ** Krekar må bo på et mottakssenter i Sør-Trøndelag - Det bryter med menenskerettene, sier Brynjar Meling, som er klar til å ta saken helt til Strasbourg om han må ** Trine Skei Grande nekter å reise til Iran fordi hun må bruke hijab. - Uten dialog kan vi ikke påvirke, innvender Høyre. og ** Stortinget skal granske Scandinavian Star-ulykka - Det er fantastisk og uvirkelig, sier overlevende som mistet sin gravide kone i brannen --- Det er overskriftene i dagens Dagsnytt Atten i NRK P2 og NRK2, i studio i dag Sigrid Sollund

** Lavere oljepris gir frykt i Nord-Norge for at oljen i Barentshavet ikke skal bli unyttet. ** Ukrainas forsvarsminister må gå. Den tredje som mister jobben på et halvt år. ** Jaget etter det perfekte liv får skylden for økningen blant spiseforstyrrelser blant unge jenter

Snøkrabben har trolig kommet helt fra Japan til Barentshavet og formert seg raskt siden den dukket opp for første gang i 1996. Nå er det mye mer av denne nye krabbearten enn det er av kongekrabbe.

** - Vi er skuffet over at regjeringen ofrer Bjørnøya - og vi fortsetter blokaden sier Greenpeace. I dag ga regjeringen Statoil et endelig grønt lys for leteboring i Barentshavet. ** Regjeringen driver med dobbeltkommunikasjon om sykelønna, sier Aps Anette Trettebergstuen, og møter Høyres Stefan Heggelund til debatt. ** Regjeringen har fått sin første avskalling. Vil statssekretær Knut Olav Åmås heller stille spørsmål enn å gi svar? Nå blir han sjef for Fritt Ord ---- Velkommen til Dagsnytt 18. Jeg heter Hege Holm og vi rekker en tur innom kommunesammenslåing, lærere som det nye snuspolitiet og Norges store ishockeystjerne Zucca, i dagens sending.

* Biskoper går imot KrF i striden om nytt religionsfag. Kirka er ikke tjent med en ny opphetet debatt, mener de. * Arbeiderpartiet vil bli grønnere. Men man blir ikke et miljøparti bare av å snakke om miljø, presiserer eks-samarbeidspartner SV. * Miljødirektoratet fraråder boring tett opptil iskanten i Barentshavet. - Utidig forsøk på omkamp, protesterer Norsk Olje og gass. * Hva er egentlig de største forskjellene på nordmenn og svensker? Harald Eia gjør et forsøk på å svare.

Skal retten til ingeniørutdanning være forbeholdt rødrussen? Regjeringen forslår i dag at motiverte snekkere og rørleggere med fagbrev i hånden skal kunne søke seg inn på høyere utdanning. Alle skal med, sier Aps Tor Bremer. Tord Lien fra partiet for folk flest, er akademisk bekymret. *** SVs Lars Egeland innrømmer åpent at SV tapte kampen om oljeleting ved iskanten. KrFs Kjell Ingolf Ropstad kjemper videre mot åpning av Barentshavet sørøst. * Programleder: Lars Nehru Sand

Grønlandsselen har blitt slankere. Målinger viser at spekklaget har blitt betydelig tynnere de siste ti årene. Er det den store torskebestanden i Barentshavet som har skylda? Reporter: Ivar Grydeland. Gjennom hele kirkens historie har prester drevet med demonutdrivelse. Så sent som i 2008 ansatte den katolske kirken i Norge en eksorsist, som fortsatt er i virksomhet. Vitenskapen har hele tiden stått maktesløs på sidelinjen, ettersom den aldri har kommet opp med noen god forklaring på fenomenet besettelse. Men nå har forskerne oppdaget noe som kan komme til å koste eksorsistene levebrødet. Reporter. Anne Synnevåg.

** - Det er ikke noe jeg angrer mer på, enn at vi innførte grønne sertifikater, sier tidligere statssekretær i Miljøvern-departementet. - Drøyt sagt av en som var med på å åpne Barentshavet for oljeindustrien, sier miljøstiftelsen Zero. ** - Kulturministeren har ingen rett til å hemmeligholde 22. juli-intervjuer, mener jusprofessor og får støtte av opposisjonen. De møter Hadia Tajik til debatt. ** Au-pair-ordningen må avskaffes. Den legger til rette for sosial dumping og menneskehandel, slår ny rapport fast. og ** Militærnekter blir forsvarstopp i forsvars-departementet. - Som Bellona skulle ledes av Helge Lund, sier Frp.

Helt ut mot Barentshavet på Varangerhalvøya, noen mil vest for Vardø, ligger det fraflyttede fiskeværet Hamningberg. Da moloen ikke ble bygd på 1960-tallet så alt svart ut, men i de siste årene har det kommet nytt liv og optimisme i husene. Ved hjelp av et kulturminne-prosjekt, støttet av Riksantikvaren og offentlige myndigheter er husene restaurert og tatt vare på. I MUSEUM møter vi prosjektleder Svein Harald Holmen, tingrettsdommer Knut Petterson og pensjonert fisker og Hamningbergværing, Arnljot Esbensen. Reporter er Jan Henrik Ihlebæk.

På Melkøya utenfor Hammerfest ligger ikke bare verdens mest avanserte anlegg for flytende gass, der finner vi også sporene etter seks tusen år gammel bosetting og barndomsminner fra sommerens paradisøy. Midt oppe i Statoils gigantiske anlegg for ilandføring av flytende gass fra Barentshavet møter vi Toril Normann, som vokste opp på det lille småbruket som lå der tidligere.Vi får også vite hva som skjulte seg på Melkøya for seks tusen år siden,fra den arkeologiske utgravningen som avslørte en rekke steinalderboplasser.Blant funnene er et stort ravsmykke, fire tusen år gammelt, med opprinnelse i Baltikum. Programmet sendt første gang i 2007.

Da Dronning Elisabeth markerte sitt 40 års regentjubileum i 1992 kalte hun året et ”Annus horribilis”. Da Bente Nyland markerte Oljedirektoratets første 40 år på den årlige pressekonferansen sist mandag kalte hun ”sokkelåret 2011” for et Annus Hurrabilis. – Det går bedre enn på mange år, stabil, høy oljepris, flere store, drivverdige funn og et gjennombrudd for seismikk i Barentshavet. I MUSEUM er vi til stede på pressekonferansen og tar turen videre ned til Det norske oljemuseum på kaikanten i Stavanger sentrum. Der er det flere nye utstillinger som blant annet tar for seg hva vi skal bruke oljeformuen til. Norge i verden, Klimautfordringene ved oljeutvinningen og etiske problemstillinger. – I de første ti årene konsentrerte vi oss om basiskunnskapene, det tekniske og det geologiske. Nå er vi mer opptatt av de humanistiske sidene. Hva gjør oljen med samfunnet ? Hvilket ansvar har Norge som en stor olje- og gassleverandør ? Og ikke minst energi- og klimaspørsmål, sier direktør Finn E Krogh . I programmet hører vi også formidlingsleder Geir Johannesen, oljedirektør Bente Nyland og statssekretær per Rune Henriksen.