Podkast fra Kompetanse Norge

Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis? Noreg har ein av verdas mest kjønnssegregerte arbeidsmarknader, der nokre fagområde er meir prega av kjønnstradisjonelle utdanningsval enn andre. Jenter er sterkt underrepresenterte innan realfag og tekniske fag, medan det er svært få gutar innan helse- og omsorgssektoren, både i utdanningsløpet og på arbeidsmarknaden. Det finst ei rekkje tiltak for å motverke kjønnstradisjonelle utdanningsval. Desse er ofte drive av lokale eldsjeler og gjennomførte i relativt liten skala. Jamvel om likestilling er ein breitt akseptert idé, kan det likevel vere utfordrande å etablere aktive praksisar for implementering.   I Kvalitetsrammeverket er det utvikla både Kompetansestandardar for karriererettleiarar i skulen og Kompetansestandardar for Utdanningsvalslæraren. I begge desse vert det peika på at sosiokulturelle tilhøve spelar ei betydeleg rolle for eleven si karriereutvikling, der kjønn er eitt av fleire tilhøve som vert lista opp i tillegg til sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, alder, funksjonsevne, helse, religion, seksualitet og meir. Det vert understreka at innsikt i dette kan påverke vala og utviklinga til elevane, gjere karriererettleiarar betre i stand til å møte elevane der dei er, og bidra til å utvide moglegheitshorisonten til elevane.   I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Elin Beate Grotnes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Aud Jorunn H. Hagesveen, utdannings- og yrkesrådgjevar og inspektør ved Gausdal ungdomsskolewkorleis karriererettleiing kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval.

Har du hørt om Kvalitetslaboratoriet, men lurer på hva det egentlig er og hvordan du kan bruke det i en travel hverdag? I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Marianne Almbakk og Line Engh fra HK-dir, til en samtale om Kvalitetslaboratoriet, hvorfor det ble laget og planene for videreutvikling sammen I løpet av episoden snakker vi både om hvordan Kvalitetslaboratoriet kan være nyttig i din faglige utvikling, hvordan du og kollegaene dine kan reflektere rundt etiske utfordringer dere møter i veiledningen, og hva dere kan se etter om dere skal vurdere om karriereveiledningstjenestene har høy kvalitet. Utstillingsvindu Etter at Nasjonalt kvalitetsrammeverk ble lansert var noen av tilbakemeldingene at det oppleves stort og omfattende. Og at det ikke er så lett å vite hvor man skal starte, eller hva man skal prioritere. Med Kvaltetslaboratoriet ønsker HK-dir å gi et utstillingsvindu inn til alt som kvalitetsrammeverket tilbyr og dele det opp til mer håndterbare størrelser. Kvalitetslaboratoriet er det digitale rommet for karriereveiledere og ledere som vil sette kvalitet i karriereveiledning i fokus, og bruke kvalitetsrammeverket i praksis. Et annet viktig mål er å gi ressurser som er mer tilpasset hver enkelt rolle og sektor slik at alle finner ressurser og inspirasjon som passer til egen situasjon. Veiledningsrommet I tillegg får du i episoden en smakebit på den helt nye ressursen, Veiledningsrommet. Dette er en helt ny ressurs der du får møte åtte ulike veisøkere og bli med inn i veiledningen. Veiledningsrommet består av en filmserie i åtte deler med tilhørende refleksjonsoppgaver. Målet med ressursen er å gjøre kompetansestandardene mer konkrete ved å sette fokus på hvilke kompetanser karriereveiledere bruker i møte med veisøkere. Den blir lansert i Kvalitetslaboratoriet i løpet av kort tid.

Har alle voksne realkompetanse? I denne episoden hører du universitetslektor Anette Lund Follestad fra OsloMet og Janne Hafslund fra Oslo voksenopplæring, Hovinbyen utforske hvordan erfaringer fra livet kan bli nøkkelen til tilpasset opplæring og muligheter i arbeidslivet. I samtalen setter de søkelys på realkompetansevurdering i forberedende opplæring for voksne (FOV) og diskuterer hvordan vi kan lete etter 'gullet' i det hver enkelt deltaker har med seg. Bli med på en spennende samtale om verdien av å anerkjenne voksnes kompetanse!  

I denne episoden hører du universitetslektor Anette Lund Follestad fra OsloMet i samtale med yrkesfaglærere Siv-Anita Wernersdatter og Caroline Aukrusttrædet Jensen fra Mysen videregående skole. De gir et innblikk i deres arbeid med realkompetansevurdering etter ny modulstrukturert læreplan i kokkfaget. Utgangspunktet for samtalen er ulike vurderingsmetoder som setter individet i fokus, gjennom en helhetlig tilnærming på fag- og yrkeskompetanse.  

Hensikten med kombinasjonsløp er å gi en mer tilpasset og fleksibel kvalifiseringsvei for voksne. I denne samtalen diskuterer sentrale parter som har prøvd ut kombinasjonsforsøket hvorfor forankring og godt samarbeid er viktig for å få til det. For tekstet versjon av denne episoden, se video av panelsamtalen. Les mer om kombinasjonsløp (FOV og VOV) på hkdir.no.

Kva er bakgrunnen til faget utdanningsval? Kvifor er fagdidaktikk ein så sentral kompetanse for utdanningsvalslæraren? Og kva for elevar møter ein i utdanningsvalstimane?   Faget utdanningsval er aktualisert gjennom stortingsmeldinga En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn, som kom i september i år, men òg gjennom arbeidet med kompetansestandarden for utdanningsvalslæraren, som kom i år.   I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med førsteamanuensis Petra Røise ved Universitetet i Søraust-Noreg, som er ho som har forska mest på utdanningsval i Noreg. Røise har skrive avhandlinga Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole, der ho undersøker læreplanen i faget utdanningsval frå ulike perspektiv som politikkutforming, forsking og praksis. I tillegg til å ha skrive doktorgrad om utdanningsval har Røise lang erfaring med rettleiing av unge.    

I denne episoden får du høre om handlingsrommet kommunene har for organiseringen av FOV, og du får noen nyttige råd og tips til hvordan organiseringen kan gjøres. I studio sammen med programleder Helene Uri, sitter Catharina Azarian som er avdelingsleder ved Nordre Follo kvalifiseringssenter, og med digitalt fra Bergen, Malin Dahle fra ideas2evidence, som har stått for følgeforskningen av forsøket.   Les mer om modulstrukturert opplæring Skriftlig oppsummering

I denne episoden får du høre om hva realkompetansevurdering er, hvorfor dette er så viktig for voksne som ønsker opplæring og kvalifisering, særlig nå også knyttet til innføring av modulstrukturert opplæring. I studio sitter programleder Helene Uri, Julie Løvseth fra HK-dir, som gir oss det nasjonale perspektivet og Signe-Kristine Kolsvik fra Moss voksenopplæring, som forteller om hvordan det kan gjennomføres i praksis. Les skriftlig oppsummering av denne episoden Les mer om kartlegging og realkompetansevurdering.

I denne episoden møter du Lene Vårum og Ingvild Røed Sletten fra HK-dir. De forteller om status på arbeid med læreplanene for FOV og om faglig utviklingsarbeid fremover. Du får også høre om støtteressurser og hvordan HK-dir ser for seg innføringen fremover.   Les skriftlig oppsummering av denne episoden. Finn støtteressursene her.

Har omgrepet «kall» noko med karriererettleiing å gjere? Kva er det som bidreg til å skape eit kall i eit individ? Kva tyding har eit opplevt kall for kjensla av meining i karriereval?   I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med doktor Gill Frigerio, som har forska på kall i karriererettleiingssamanheng. I artikkelen Arbeid, kall og karriereveiledning frå 2018 stilte professor Roger Kjærgård dette spørsmålet: «Hvilken sammenheng kan det […] være mellom det moderne arbeidslivet, en moderne kallsforståelse og karriereveiledning som fokuserer på mening, hensikt og identitet?» Meining er eit sentralt omgrep i karriererettleiing, og Kjærgård med fleire argumenterer for at ei moderne forståing av kall kan vere relevant i samband med karriererettleiing. Dette utforskar vi nærmare i samtale med Frigerio. Frigerio leier studiet innan karrierecoaching ved University of Warwick, og er styreleiar for NICEC, National institute for Career Education and Counselling. Ho har ein omfattande bakgrunn innan karriererettleiing. Ho underviser og forskar på karrierecoaching, og er spesielt interessert i kall, teori og praksis innan karrierecoaching, karriereutviklinga til kvinner, arbeid med marginaliserte miljø og å støtte karriererettleiarar med forskingsinteressa deira.   Lytt til Veilederforum-podden der du lyttar til podkastar!

Målet med karriererettleiing blir definert i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing som at menneske blir betre i stand til å handtere overgangar, og til å ta meiningsfulle val knytt til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Men korleis veit vi at noko gjev meining? I denne podkast-episoden snakkar vi med førsteamanuensis i karriererådgjeving og rådgjevingsvitskap ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU, Hannah O. Svennungsen. Svennungsen var den første som tok doktorgrad innan karriererettleiing, med doktorgraden «Making Meaningful Career Choices. A Theoretical and Q-methodological Inquiry» i 2011. Ho forskar primært på karriererettleiing for vaksne, og er spesielt oppteken av meining og kva det er som er meiningsfylt i karrierane til menneske, og korleis karriereval, karriereutvikling og karrierelæring kan forståast og får innverknader på menneska sine liv. Svennungsen er også oppteken av korleis ein kan jobbe for at utsette grupper kan bli inkluderte i arbeidslivet og utdanning for å få meiningsfylte karrierar og liv, og har mellom anna vore involvert i eit prosjekt med bruk av VR-briller i Nav. Å snakke om meining er helt i kjernen av kva karriererettleiing handlar om, og er sentralt for alle karriererettleiarar – men å snakke om kva mening er, er kanskje ikkje noko karriererettleiarar alltid har tid til. Eit av Svennungsen sine mål er å bidra til at rettleiarar får innblikk i korleis vegsøkarar tenkjer om meining og erfarer meining og karriereval, noko som igjen kan bidra til at rettleiarar kan snakke om dette, og gjere vegsøkjarar medvitne.

Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Hvor viktig er mot for utøvelse av tillitsbasert ledelse, selvledelse og medarbeiderskap? Hva skal til for å endre eksisterende organisasjonskultur, eller egen adferd for å få en bedre arbeidshverdag, og har vi mot til å gjøre det? Brave Leadership er begeistret for Søren Kierkegaards sitat “Å våge er miste fotfestet for en stund. Å ikke våge er å miste seg selv”. Er det lettere eller vanskeligere å være modig i det hybride kontorlandskapet, og må en være modig for lykkes? Vi utfordret Brave Leadership til å diskutere dette i vår fjerde og oppsummerende podkastepisode. Anna Svanberg og Jannecke Bugge har opprettet og utviklet konsulentfirmaet Brave Leadership. De har begge jobbet mange år i ulike selskaper, blant andre AS3. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Mot er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider. Tekstlig alternativ Her finner du tekstalternativ til denne podkast-episoden Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka. Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter. Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Hva er egentlig medarbeiderskap, og hvordan påvirkes det av den hybride kontorhverdagen? Kan kultur for og praktisering av medarbeiderskap være av betydning for samhandling i virksomheten, og påvirkes omfanget av medarbeiderskap med graden av tilstedeværelse? Vi ba Brave Leadership bistå oss i vurderingen, og i denne episoden får du høre hva vi kom fram til. Anna Svanberg og Jannecke Bugge har opprettet og utviklet konsulentfirmaet Brave Leadership. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling i ulike virksomheter.  Medarbeiderskap er et sentralt tema for egenutvikling, og hvordan påvirkes graden av medarbeiderskap i en hybrid arbeidshverdag? Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider. Tekstlig alternativ Her finner du tekstalternativ til denne podkast-episoden. Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka. Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter. Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet I forrige episode snakket vi om tillit og i hvilken grad det kunne være av betydning i en hybrid arbeidshverdag. Det viser seg at selvledelse og tillitsbasert ledelse henger tett sammen. Vi ba også Agenda Kaupang dele sin kunnskap om selvledelse med oss. Kjersti Hatlevoll og Johan Lindgård arbeider som konsulenter i Agenda Kaupang. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling, og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Selvledelse er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider. Refleksjonsoppgaver  Agenda Kaupang har lagt til rette for at du kan reflektere videre over selvledelse, enten alene eller sammen med kollegaer. Her finner du refleksjonsoppgavene. Tekstlig alternativ Tekstlig alternativ til denne episoden Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka. Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter. Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Tillitsbasert ledelse ble nevnt som en kritisk suksessfaktor for fusjonering av flere direktorat i etableringen av HK-dir. Er det faktisk slik at graden av tillit mellom ledere og medarbeidere er et kritisk suksesskriterie både ved etablering av en ny virksomhet, men også i den videre utviklingen? Vi ba Agenda Kaupang bistå oss i vurderingen, og i første episode av vår podkast får du høre mer om tillitsbasert ledelse. Kjersti Hatlevoll og Johan Lindgård arbeider som konsulenter i Agenda Kaupang. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling, og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Tillitsbasert ledelse er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.  Refleksjonsoppgaver Agenda Kaupang har lagt til rette for at du kan reflektere videre over tillitsbasert ledelse, enten alene eller sammen med kollegaer. Her finner du refleksjonsoppgavene. Tekstlig alternativ Tekstlig alternativ til denne podkast-episoden Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka. Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter. Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.    

Kva har karriererettleiing med livskvalitet å gjere? Kva samanhengar er det mellom karriererettleiing og psykisk helse? Og kva betyding har det å vere i arbeid for psykisk helse og livskvalitet? I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi om samanhengen mellom psykisk helse, livskvalitet og karriererettleiing med Professor Pete Robertson ved School of Applied Sciences ved Edinburgh Napier University. Robertson har blant anna skrive artikkelen The impact of career guidance on the mental well-being of young people, der han blant anna framhevar at karriererettleiing har ei rekke element som kan bidra til auka livskvalitet: Ein kan bli kjend med sine eigne styrker, ha fokus på framtida og sette seg oppnåelege mål, og ein kan òg bygge ein sosial identitet gjennom arbeid. Vidare støtter karriererettleiing menneske sånn at dei får tilgang til anstendig arbeid og utdannings- og opplæringsmoglegheiter som kan føre til inntekt, sosial kontakt, meiningsfull aktivitet og sunne utfordringar. Pete peiker i artikkelen på at myndigheiter ser på karriererettleiing som ei teneste som kan bidra til å nå tre politiske mål: Økonomiske mål, som kan bidra til å forbetre arbeidsmarknaden Utdanningsmål, som fremmar livslang læring og bidrar til informerte val Sosiale likestillingsmål, som fremmar likestilling og sosial mobilitet Dette beskriv godt korleis det ein vanlegvis ser på karriererettleiing når det gjeld måloppnåing, men Robertson meiner at karriererettleiing også kan spele ei rolle når det gjeld å bidra til psykisk helse og trivsel.

I denne episoden av Veilederforum-podden så er det rådgiving i skulen som er tema. Det er Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) som har det faglege ansvaret for karriererettleiinga i skulen, mens Utdanningsdirektoratet har ansvaret for lov og forskrift og den sosialpedagogiske rådgjevinga. Dei faglege omgrepa karriererettleiing og karriererettleier nyttast innan fagfeltet på tvers av sektor, og refererer til same teneste som i Opplæringslova kor omgrepa utdannings- og yrkesrådgjeving og rådgjevar brukast. Vi brukar begge disse omgrepa i denne episoden. I denne episoden pratar vi med førsteamanuensis Ida Holth Mathiesen, ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger. Ho er opptatt av at alle elevar får ein likeverdig karriererettleiing, og har i ein årrekke forska på rådgjeving og karriererettleiing i skulen. Holth Mathiesen har skrevet doktorgradsavhandlinga Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger om rådgjeverrolla i skulen og korleis skolens rådgjeving formast i møte med samansette forventningar. Og ho er spesielt opptatt av det spennet som rådgjevaren står i, mellom forventningar og ressursar.  

I denne episoden får du møte Trude Thuv-Slettli og Seline Eskedal Amundsen som har erfaring med opplæring i kombinasjonsforsøket. Her får deltakerne opplæring på nivået under videregående og på videregående nivå samtidig. I tillegg lærer deltakerne norsk og får opplæring ute i bedrift.

I denne episoden møter du Signe Wiger og Tove Dina Røynestad fra HK-dir som begge kjenner norskopplæringen og norskprøvene godt. De snakker om hvordan språknivåene i norskopplæringen er integrert i FOV-opplæringen, og hvordan deltakerne også blir forberedt til norskprøven ved å følge FOV-opplæringen. 

I FOV er det jo sju læreplaner – norsk, norsk for språklige minoriteter, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag. I tillegg er det en grunnmodul. I denne episoden snakker Helene Uri med leder for læreplangruppa i engelsk, Ingrid Rodrick Beiler og leder for læreplangruppa for grunnmodulen, Sigridur Vilhjalmsdottir om arbeidet med læreplanene og hvordan de er tenkt tatt i bruk.

Kva for berekraftsmål er dei viktigaste for karriererettleiarar å kjenne til i arbeidet sitt? Og korleis kan karriererettleiarar rettleie vegsøkarar til berekraftige val? I del to av poddkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi professor Tristram Hooley. Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.–7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla? Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby. Del 2: Berekraft og karriererettleiing I andre delen av denne episoden møter vi professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby. Hooley er godt kjend i både Noreg, Storbritannia og internasjonalt gjennom ei rekke roller, både som førelesar, forskar, rettleiar og policyrådgjevar. I tillegg publiserer han akademiske artiklar og driv nettstaden Career guidance for social justice og bloggen Adventures in Career Development. I episoden snakkar vi om både berekraftsomgrepet, korleis berekraftsmåla kan påverke karriererettleiingsarbeidet og grøn rettleiing. 

Kva ligg bak berekraftsomgrepet? Er berekraftsmåla verdas største sjølvforbetringsprogram? I del ein av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet.   Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.-7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla? Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby. Del 1: FN sine berekraftsmål I del ein av denne episoden møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet. Tema for samtalen er kva berekraftsmåla er, korleis ulike offentlege organisasjonar kan jobbe med berekraftsmåla, og korleis ein kan konkretisere og ta grep om dei til dels overordna måla i ein travel arbeidskvardag.   Del to med professor Tristram Hooley vert publisert i veke 43.

Har professor Roger Kjærgård tabba seg ut nokon gong? Kva for gylne augeblikk er det som har festa seg? Og kva refleksjonar har ein som har jobba så lenge med karriererettleiing, gjort seg om overgangen til pensjonistfasen i eigen karriere? I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi professor Roger Kjærgård ved Universitetet i Søraust-Noreg. Rogers faglege interesser dreier seg hovudsakeleg om tre område: Utvikling av karriererettleiing som ei velferdsteneste Tverrsektorielt samarbeid om karriererettleiing i eit livslangt perspektiv Karriererettleiing for utsette og marginaliserte grupper Roger har mellom anna vore rådgjevar ved Holtet vidaregåande skule i Oslo, fylkesrådgjevar i Oslo og nestleiar i Rådgiverforum Noreg. Han hadde ei viktig rolle i prosessen med å opprette master i karriererettleiing, og har sidan vore forelesar der.  Roger leidde Karriererettleiingsutvalet, som la fram NOU-en Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn, og han var den første i Noreg som tok doktorgrad innafor karriererettleiing, med avhandlinga Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings – og yrkesvalg. Han blei nyleg utnemnd til professor, og om kort tid går han av med pensjon. Bli betre kjent med Roger og karrieren og forskinga hans i dagens episode av Veilederforum-podden.   

I møte med veisøkere vil karriereveiledere kunne kjenne på ulike erfaringer og opplevelser fra eget liv, men har karriereveileders følelser en plass i veiledningssamtalen? Kan du være en profesjonell karriereveileder som både ivaretar veisøker og deg selv uten god emosjonell kompetanse?   I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi førsteamanuensis og programansvarlig for master i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kirsten Marie Dalene. Kirsten Marie har skrevet doktorgraden «Meningsskapende karriereveiledning. Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst», men nå jobber hun med emosjonell kompetanse. Emosjonell kompetanse har i liten grad vært et tema i norsk karriereveiledningskontekst, men det vil Kirsten Marie gjøre noe med. Emosjonell kompetanse kan forstås både som kompetanse alle mennesker har, den typen ferdigheter som påvirker personene selv og deres selvfølelse, utholdenhet, motstandsdyktighet og samvittighetsfullhet. Men vi kan også forstå den som sentral kompetanse hos fagpersoner, og da snakker vi om evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere både egne og andres følelser. Og det er den forståelsen vi skal undersøke nærmere i dag.     Les mer på Veilederforum.no. Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

I denne episoden hører du fra Janne Hafslund, lærer ved Rosenhoff voksenopplæring i Oslo og Ragnhild Olstad Wiklund fra Østre Toten læringssenter. De gir deg et innblikk i hvordan man som lærer organiserer opplæringen når deltakerne skal lære språk og fag parallelt.   Les mer om Fullføringsreformen. Les skriftlig oppsummering av episoden.

I denne episoden hører du Jorunn Vik Dijkstra, lærer ved Kvinesdal Voksenopplæring og Rune Endresen, avdelingsleder ved Johannes læringssenter i Stavanger, som forteller om hvordan FOV er organisert hos dem. På sentre som er henholdsvis veldig lite og veldig stort.  De forteller hvordan lærerne jobber sammen og individuelt for å få til best mulig opplæring.   Les mer om Fullføringsreformen. Les skriftlig oppsummering av episoden.

Her hører du fra seniorrådgivere i HK-dir, Lene Vårum og Tove Dina Røynestad. Begge jobber tett med utvikling av nye læreplaner for FOV, forberedende opplæring for voksne. I denne episoden forklarer de hvilke deltakere den er ment for, hva læreplanene bygger på, rammene rundt opplæringen og hvor i prosessen vi befinner oss. Les mer om Fullføringsreformen Les skriftlig oppsummering av episoden.

Må veisøkeren og karriereveileder ha samme forståelse av hva karriere er? Og hvordan kan karriereveiledere snakke om karriere slik at kolleger i skolen eller høyere utdanning får lyst til å integrere karrierelæring i sin undervisning? Ingrid Bårdsdatter Bakke har noen mulige svar. I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med postdoktor Ingrid Bårdsdatter Bakke ved Høgskolen i Innlandet om hva det egentlig er vi snakker om, når vi snakker om karriere. Har karriereveiledere har en felles forståelse av hva karriere er? Og er det viktig at veileder og veisøker kommer frem til en felles forståelse av karrierebegrepet i alle karriereveiledningssamtaler?   Ingrid har skrevet avhandlingen «No culture for career? Conceptualisations of career as a cultural phenomenon and as experienced by tenth graders and career counsellors in Norway». Der har hun blant annet undersøkt hvordan elever og rådgivere i norsk skole forstår karrierebegrepet.   Karrierebegrepet kan være vanskelig å bruke, men Ingrid Bårdsdatter Bakke anbefaler å kna det, og gi begrepet en felles forståelse.   Les mer på Veilederforum.no. Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud    

Karriererettleiarar møter mange forskjellige menneske som står i større eller mindre livskriser, og det er uunngåeleg at nokre av desse meir inn på deg som rettleier enn andre. Veilederforum-podden har møtt doktor Emma Bolger til samtale om korleis vi kan møte vegsøkjarar på ein inkluderande måte. I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med doktor Emma Bolger, som er førelesar og programansvarleg for masterprogrammet i Karriererettleiing og utvikling (Career Guidance & Development) ved University of the West of Scotland. I forsking og undervisning har ho eit fokus på likestilling og inkluderande praksis. I 2022 var ho også gjesteredaktør for Veilederforum.no, der ho har jobba med ein serie artiklar om rettleiing for marginaliserte målgrupper. I samtale med Emma diskuterer vi spørsmål om kvifor inkluderande praksis er viktig i møte med vegsøkjarar frå marginaliserte grupper, og kva som er viktig å tenke på når ein som rettleiar jobbar mot ein inkluderande praksis. Veilederforum.no   Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud  

Møt Marit Overrein og Tomas Iversen frå Karriereveiledning.no, og bli kjend med mangfaldet av karriererettleiarar i Noreg og deira kompetanse i Mi kompetansereise.  Mi kompetansereise er poddkast-episodar med rettleiarar i alle sektorar med ulik kompetanse og ulike arbeidsoppgåver. Serien knytt seg opp mot kompetansestandardane i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing, og denne gongen møter vi Marit Overrein og Tomas Iversen frå Karriererettleiing.no. Les meir på Veilederforum.no.

Hvordan kan man gjenkjenne og forebygge slitasje blant karriereveiledere og skape et arbeidsfellesskap der det er tid og rom til ivaretakelse og kollegastøtte? Veilederforum-podden har møtt med psykolog og forfatter Marie Haavik til samtale om dette.   Marie Haavik har undervist om ivaretakelse av hjelpere i 15 år, i tillegg til at hun sammen med Siri Toven har skrevet boken «Ivaretakelse av hjelpere. Er vi ikke betalt for å tåle dette?». I denne episoden snakker vi med Haavik om hvordan karriereveiledere over tid kan oppleve slitasje i sin veileder- og hjelperrolle, og hva som er viktig å tenke på for å forebygge dette.   Selv om karriereveiledning er et avgrenset fagfelt, kommer mange veisøkere med hele sitt liv inn i veiledningen. Det kan være etisk utfordrende å sette grenser for hva man skal, eller ikke skal snakke om i veiledningen. Videre kan det være krevende å ta imot og bære alle de livshistoriene man møter. I denne episoden snakker blant annet Haavik om hva som er likt i de relasjonsintensive yrkene, og hvilke sider av seg selv man bruker i disse menneskemøtene.   Veilederforum.no   Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

Hvorfor er studentmedvirkning viktig for å øke kvaliteten på produktet ditt? Hvordan kan du be om tilbakemelding fra deltakerne og målgruppen din? Podkasten din er godt teknisk gjennomført, klippingen er faktisk suveren! Du har nydelige introer og outroer, og du har laget en vignett det er til å dåne av. Sjeldent har du vært så oppslukt og begeistret! Og så hører du ordet “tilbakemelding”, og kjenner at hjertet synker og at du har lyst til å krølle deg sammen i en liten ball fordi du vil helst, og det er veldig menneskelig, slippe å vite hva folk egentlig synes fordi du har jobbet så innmari hardt og det er ingen som egentlig skjønner hvor hardt du har jobbet! Vi som lever av å formidle er allerede vant til å be om tilbakemelding på hvordan kurset er for deltakerne våre. Dette gjelder også den nye kanalen du har valgt å formidle gjennom. Treffer du ikke med innhold så faller, enkelt forklart, hele korthuset ditt sammen. Du har ikke en podkast om du ikke har lyttere. Så du må lirke deg selv ut av skilpaddeskallet og tenke klart på hvordan du kan innlede en smart, konstruktiv og produktiv dialog med målgruppen din. I denne episoden snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, om måter å innhente denne viktige informasjonen på, og vi snakker med to som har lyktes godt med dette, nemlig Universitetslektorene fra NTNU Anne Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem fra den kjente kjemipodden Rosa begerglass.  Nå er du veldig snart i mål, så ikke glem å kose deg med prosessen! Relevante lenker og litteratur til episoden: Rapport: Hvordan utforme faglige podcaster slik at de skaper engasjement rundt faget? Nyhetsartikkel fra NTNU: Rosa podkast Camilla Cahill på FuN-konferansen 2021: Podkast i formidling og undervisning  Noroff-podden: Den om studentmedvirkning   Generell beskrivelse av Poddskolen Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold.  Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land.  I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper. Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål. Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast! Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

Hvilken forskning finnes knyttet til bruk av de ulike publiseringskanalene? Hva må du tenke på FØR du velger publiseringsplattform? Hvilke kontoer må du opprette for å kunne publisere? I denne episoden snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om hvordan og hvor man publiserer podcasten. Nå nærmer du deg med stormskritt. Du har kommet så veldig langt og gjort mer enn du trodde var mulig, og nå er målet innen rekkevidde. Nå trenger du bare å få få publisert og da er det en del ting du må ha klart for at det skal skje. Første steg er å finne en egnet publiseringsplattform, med andre ord ikke på nettsiden til din institusjon eller firmaet du jobber for. Publiseringsplattformen heter noe så fint som podcast host og det er der du skriver dine shownotes og episodetitler. Det er der du laster opp podcastgrafikken og dine rykende ferske mp3-filer. Og det er her du kan se hvor mange nedlastinger du har i løpet av en dag, uke, måned eller år. Men viktigst er at det er her alt gullet videredistribueres til Apple, Spotify, Google og alle de andre.  Nå er det din tur. Gjør research, velg publiseringsplattformen som oppfyller dine behov og som gir deg den dataene, informasjonen og analysen du trenger.    Generell beskrivelse av Poddskolen Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold.  Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land.  I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper. Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål. Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast! Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

Hva trenger du til podcasten som ikke er lydfiler? Hvordan lager jeg coverart? Hva er shownotes? Hvordan lager du en god tittel til episodene dine? I denne episoden snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, om de siste detaljene som bør være på plass før du trykker på publisér.  Nå har du klippet og limt, pyntet og justert, og du har nå én eller flere ferdige episoder som du er fornøyd med. Da kan du med glede kjenne skrivegleden rykke i fingrene, og du kan sette deg ned for å knaste litt på tastaturet. Mer informasjonsarbeid som må til, men arbeid i et kjent og kjært format for oss lærere, nemlig å skrive tekst.  Du skal visuelt friste dine potensielle lyttere med både gode tekster og et bilde som formidler det du ønsker. Nå er du veldig snart i mål, så ikke glem å  kose deg med prosessen! Finn frem logoen du skal bruke, finn et kamera og en som kan ta bilde av deg, og sett sammen ditt første utkast til cover art. Her er det ingen fasit, så ikke vær redd for å be om hjelp og feedback!  Noen av Poddskolens favoritter:  Rosa begerglass Godt nok for de svina Wolfgang Wee Uncut NPR: Planet Money

Hva er intro, outro, bro og vignett og hvordan lager man dette? Hvordan kan du som formidler bruke storytelling for å heve innholdet? Hvilken publiseringsplattform bør jeg velge? I denne episoden ser Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, på hvordan man forvandler en lydfil til en helhetlig podcast-episode. Vi mener det er litt som å gi Askepott den nødvendige overhalingen for å kunne dra på ball. Helhetlige episoder bidrar til å merkevarebygge ditt produkt og viser lytterne dine at du kan formatet. Så nå er det din tur! Gjør research, velg publiseringsplattformen som oppfyller dine behov og som gir deg den dataen du trenger. Kos deg med å skape lydbildet for episoden din, og ikke vær for streng med deg selv! Relevante lenker og litteratur til episoden: Hør og se - en håndbok i bildeskapende radio   Generell beskrivelse av Poddskolen Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold.  Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land.  I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper. Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål. Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast! Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

Hvor viktig er det å fjerne smålyder både du og gjesten din lager?  Hvordan redigerer man podcasten slik at den blir komprimert, fengende og lærerik? I denne episoden ser Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, på hvordan man redigerer lydfiler og innhold. Kari og Ebba har gjort sine første opptak og lurer på hvordan de egentlig skal behandle lydfilen.  Har du også spilt inn din første lydfil? Da er det på tide å få den inn i redigeringsprogrammet ditt og få deg selv og gjestene til å skinne. Vi lærer deg hvordan du jobber med lydfilene dine, hva du bør fjerne fra en lydfil, hva wav-fil betyr, og ikke minst hvordan man jevner ut volumet slik at det blir optimalt for podcast! Tips: Lær mer om redigeringsprogrammer i episode 3 av Poddskolen! Relevante lenker og litteratur til episoden: Norske podcastere på Facebook

På hvilken måte kan forståelsen av karriereveiledning som konsept variere med ulik kulturell bakgrunn? Hvordan påvirker eventuelle forskjeller i veileders og veisøkers oppfatning av hva karriereveiledning er karriereveiledningsprosessen? Og hvordan forholder karriereveiledere på den ene siden og innvandrere på den andre siden seg best til det kulturelle skillet i løpet av karriereveiledningsprosessen? Dette er noen av spørsmålene professor Arulmani svarer på i andre episode av Veilederforum-podden.   Professor Arulmani er klinisk psykolog med doktorgrad i karrierepsykologi, og er professor ved Martin Luther University i India. I tillegg er han grunnlegger av The Promise Foundation med sete i Bangalore, og jobber for ulike FN-byråer som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og UNICEF på karriereveiledningsfeltet. Han har også besøkt Norge ved flere anledninger de siste årene og holdt foredrag og seminarer ved flere norske universiteter og for kommunestyrer. Professor Arulmani har også skrevet boken «Career Counselling: A handbook». Når du jobber med å veilede innvandrere eller flyktninger, møter du mennesker med ulike bakgrunner og ulik kultur i bagasjen. Hvordan du kan møte mennesker fra andre kulturer på en god måte, som sikrer at utbyttet av karriereveiledningen blir best mulig, er et sentralt tema i andre episode av Veilederforum-podden.   Veilederforum.no

Hva er egentlig karrierekompetanse? Hvorfor er det viktig at deltakere i introduksjonsprogrammet tilegner seg karrierekompetanse? Og hvordan kan karrierekompetanse bidra til å styrke deltakernes motivasjon og følelsen av mestring? 1. januar 2021 kom det en ny integreringslov. Elementet Livsmestring i et nytt land ble en obligatorisk del av Introduksjonsprogrammet. Ett av temaene der er karrierekompetanse. Nylig ble det lansert en ressurs til de som skal jobbe med karrierekompetanse for deltakerne i introduksjonsprogrammet. Ressursen er utviklet av en arbeidsgruppe med deltakere fra flere kommuner og fylkesvise karrieresenter. I denne episoden møter vi prosjektleder Åse Elise Mejdell-Edvardsen, og seniorrådgiver Tonje Gravås fra HK-dir, og fagekspert Cathrine Bjordal, karriereveileder ved Veiledningssenteret Asker og Bærum til en prat om karrierekompetanse og den nye ressursen. Veilederforum.no

Hva er viktigst, godt lydinnhold eller god fremførelse? Er det egentlig viktig å være bevisst på egen stemme? I denne episoden reflekterer Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om viktigheten av god stemmebruk.  Du lærer små grep du kan gjøre for å sørge for å holde lytterne dine engasjerte og med deg gjennom hele episoden. I denne episoden rundt hva god stemmebruk faktisk er, og vi gjør noen øvelser med dem i studio slik at de er godt rustet til å starte opptak.   Relevant litteratur til episoden: Home - How To Be Heard Book

Kan du sette deg hvor som helst i kontorlokalet og bare trykke på record? Har omgivelsene noe å si for lyden? Hva er et popfilter og hvorfor trenger du det? I denne episoden snakker vi om lyd og hvorfor det er like viktig å innrede et rom for opptak som det er å ha en god mikrofon. Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge rundt i deres kontorlokaler på leting etter en passende plass å spille inn med optimale opptaksforhold, slik at de kan sette i gang med selvsikkerhet når de spiller inn sin første episode.

Hva trenger man av teknisk utstyr? Må det være dyrt og komplisert? Hvilken programvare bør du velge? Og blir resultatet dårligere selv om budsjettet er lite? I denne episoden reflekterer Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om kostnader knyttet til podcastproduksjon. Vi hjelper deg å velge det utstyret som er nødvendig for å starte opp, tilpasset både et lite og et litt romsligere budsjett. Du lærer om ulike typer mikrofoner og redigeringsprogrammer, og du får høre mer om hvilke løsninger som kan passe best for deg og ditt budsjett i oppstartsfasen. Lydredigeringsprogrammer: Audacity ocenaudio GarageBand for Mac - Apple Audio recording and editing software | Adobe Audition Logic Pro - Apple

Hvordan planlegger du en podcast-episode?  Hva er en publiseringsplan og hvorfor trenger du det? Hva sier forskningen om innhold og format for podcaster som har som mål å formidle kunnskap? I denne episoden reflekterer Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om verdien av god planlegging, og om hvordan du som allerede er vant til å planlegge undervisningsøkter kan overføre dette til podcastproduksjonen din. Vi om viktigheten av å kjenne målgruppen sin og stikke fingern i jorda underveis for å justere innhold. Camilla forteller om hvordan hun planlegger sine podcaster Norskpodden og Unmuta. 

Er du lærer, kursholder, eller jobber med kunnskapsformidling, og sitter inne med en drøm om å lage podcast? Lurer du på hvordan du bør starte prosessen, hvordan du velger riktig teknisk utstyr, og hvilket format som passer best til din undervisning?  I denne episoden reflekterer Pia Lorentzen Skjennum og Camilla Cahill fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, rundt hva fordelene med podcast i undervisning er, og hva som er nøkkelelementer for å lykkes. Camilla går også gjennom noen av fallgruvene som du bør være oppmerksom på når du skal planlegge en podcast skreddersydd for en spesifikk målgruppe.   Relevante forskningsartikler til episoden: Kan faglig podcast i kjemi vekke studentenes indre kjemiker og bidra som et bærekraftig læringsverktøy?  Podcasting in Education: What Are the Benefits? "The Impact of Podcasts in Education" by Thomas Goldman (PDF) Top of the Pods—In Search of a Podcasting “Podagogy” for Language Learning Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning | NIFU Fleksibel opplæring for voksne: En kunnskapsoppsummering | NIFU Norske podkastere | Facebook

Gjennom 10 episoder skal Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu lære deg hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold som en del av et undervisningsopplegg. Følg med i denne kanalen for å få med deg de lærerike, nyttige og underholdende episodene! Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodcasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land.  I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper. Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål. Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast! Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge. 

Personvern – hva er mitt ansvar? Hør samtalen mellom Christian Sørbye Larsen fra KS, Karoline Hultman Tømte fra NorSIS og Ida Dahl fra BI/Neddy. Panelet ledes av Anders Fremming Anderssen fra HK-dir. Personvern er noe alle må forholde seg til, om det er som privatperson eller som profesjonell. Ledere, undervisere og veiledere har et ekstra ansvar når det gjelder personvernet til de menneskene de gir utdanning til, og det er til tider vanskelig å vite hva man har ansvaret for. Panelets deltakere har mye kunnskap om og erfaring med hvordan man håndterer dette i utdanningshverdagen, og de diskuterer her hva personvern egentlig handler om, og hvordan vi kan ivareta informasjonssikkerhet og personvern i opplæring og utdanning. Noen praktiske tips vil du også få dersom du lytter helt til slutt, der blant annet Sørbye Larsen forteller om risikosafari. Om Fleksikonferansen: I september 2021 arrangerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en digital konferanse om fleksibel opplæring. Programmet for konferansen var spekket med interessante innlegg om hvordan man kan tilby fleksibel opplæring for livslang læring. På programmet sto også tre panelsamtaler, og disse kan du høre i denne podkast-kanalen. Opptak av konferansens øvrige innlegg finner du på konferansesiden under fanen “Ressurser fra konferansen i 2021”:  www.kompetansenorge.no/fleksikonferansen2021.    

Hør panelsamtalen om hybride opplæringsformer i ulike opplærings- og utdanningstyper med Peer Andersen fra USN, Jarle Breivik fra UiO og Odd Bjerga fra Lingu. Panelet ledes av Katrine Utgård fra HK-dir. Andersen, Breivik og Bjerga snakker om fordeler og ulemper ved hybridundervisning, og hvordan man kan bruke denne typen undervisning for å støtte opp om et godt læringsmiljø.  Om Fleksikonferansen: I september 2021 arrangerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en digital konferanse om fleksibel opplæring. Programmet for konferansen var spekket med interessante innlegg om hvordan man kan tilby fleksibel opplæring for livslang læring. På programmet sto også tre panelsamtaler, og disse kan du høre i denne podkast-kanalen. Opptak av konferansens øvrige innlegg finner du på konferansesiden under fanen “Ressurser fra konferansen i 2021”:  www.kompetansenorge.no/fleksikonferansen2021.

Hør panelsamtalen der Henrik Asheim, statsråd i Kunnskapsdepartementet under Solberg-regjeringen, Sabine Wollscheid fra NIFU og Arne Krokan fra NTNU samtaler med Karoline Tellum-Djarraya fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om fleksibel opplæring: Hva er fleksibel opplæring, og passer det for alle? Panelet deler sine tanker om fleksibilisering av opplæring. De snakker om hvordan fleksibel opplæring gis nasjonalt og internasjonalt, og om rammene i utdanningssystemet. Viktige spørsmål dom diskuterer er om flere valgmuligheter i opplæringen er mer egnet for enkelte målgrupper, og om lærerens og underviserens rolle er i endring. Panelet snakker også om eventuelle hindre for fleksible opplæringsløsninger, og fordeler og gevinster ved fleksibilisering.  Om Fleksikonferansen: I september 2021 arrangerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en digital konferanse om fleksibel opplæring. Programmet for konferansen var spekket med interessante innlegg om hvordan man kan tilby fleksibel opplæring for livslang læring. På programmet sto også tre panelsamtaler, og disse kan du høre i denne podkast-kanalen. Opptak av konferansens øvrige innlegg finner du på konferansesiden under fanen “Ressurser fra konferansen i 2021”:  www.kompetansenorge.no/fleksikonferansen2021.    

Du møter Linda Fredrikke Martinussen, lektor ved Nord universitet og Lill Iren Skramstad, lærer ved Sortland voksenopplæring, som snakker om læreplanens fleksibilitet og hvordan den kan benyttes i mindre deltakergrupper.

I en helt egen episode om opplæringen i samfunnskunnskap møter du Siavash Mirghafari, avdelingsleder ved Nygård skole i Bergen, og Merethe Claudey og Shadreck Mbaya Chidiadia, som begge er lærere i samfunnskunnskap ved samme skole. De deler sine erfaringer med den nye læreplanen, kompetansepakkene, og organiseringen av opplæringen i samfunnskunnskap.

Programleder Helene Uri snakker med Marianne Berg-Stølen, lærer ved Kongsgård skolesenter, Marit Kvamme, rektor ved Ålesund voksenopplæring og Nita Steinung Dahl, seniorrådgiver i HK-dir, om arbeidet med innføring av nye læreplaner og hvordan kompetansepakkene kan inngå som en del av det skolebaserte utviklingsarbeidet.  

Om det utvidede klasserommet.   Her møter du igjen Kaja Winsnes fra Kompetanse Norge i samtale med Berit Orlien fra Lørenskog voksenopplæring og Astrid Stotesbury fra Karmøy voksenopplæring. De snakker om hvordan norskopplæringen skal støtte opp under og utnytte læringspotensialet i annen opplæring og aktivitet - og hvordan man kan få til dette!