Alternativ økonomi

Naturen bygges ned bit for bit, et faktum som omsider er begynt å oppmerksomhet. Vi er bare halvveis til målet om å verne 10 prosent av skogen vår, som Stortinget vedtok i 2016. Og vi er enda lenger unna å verne 30 prosent av naturen, som verden forpliktet seg til i FNs naturavtale fra 2022. Samtidig er selv ikke den vernede naturen trygg. Både ved Lillehammer og på Ringerike skal det nå bygges vei gjennom naturreservat. Økokrim viste i en rapport i 2023 at mye skog hogges ulovlig, og at ingen risikerer straff for ulovlig hogst fordi sakene alltid henlegges.Det er lett å bli motløs i møte med slike tall. Men hva om du kunne vippse et par hundrelapper til en stiftelse som så bruker pengene til å kjøpe skog på dine vegne, og bevare den for all framtid? Nettopp det vil stiftelsen Min Villskog gjøre. I denne episoden snakker vi med initiativtaker Petter Mathisen om hvordan dette skal fungere. Vi snakker også med John Tucker fra britiske Woodland Trust, om hva de har lært etter femti år med nettopp denne formen for skogvern.

Vår dagligdagse forståelse av en utopi, er gjerne noe uoppnåelig og lite troverdig. Men utopier kan også være å tegne et bilde av sin egen framtid, det andre stedet man vil skape. Det gjør utopien til en spenning mellom det som er, og det man forestiller seg, og utopien kan hjelpe til å gjøre det som trengs for å komme seg dit man vil. Reidun har vært med på et utopiverksted i Eggedal i Sigdal kommune og har hørt mer om utopier og hva slike verksted konkret kan bidra til i utvikling av et lokalsamfunn. Der har hun snakket med Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord universitet, og med Hanne Lykkja, som jobber med stedsutvikling og besøksforvaltning i Viken kommune. 

Hvordan ser et bærekraftig distriktsnorge ut i framtiden, og vil det være resultat av pålegg fra nasjonale myndigheter, eller kan distriktene ta styringen selv? Debattspaltene er fulle av de politiske prosessene, avveiningene og interessemotsetningene som preger utviklingene mot en grønnere fremtid i byene, mens man kan få inntrykk av at distriktene først og fremst kjennetegnes av motstand mot vindkraft, lakseskatt og nasjonal styring. Men hva er egentlig bærekraft i distriktene, og hva slags avveininger og interessemotsetninger må man tenke på der? Vi har tatt utgangspunkt i en enkelt distriktskommune, nemlig Sogndal i Vestland fylke, og fått høre litt om hvordan kommunen tenker om sin bærekraftige framtid. I denne episoden snakker vi med Torkjel Solbraa (samfunnsutvikler i Sogndal kommune og primus motor bak klimascenariene for Sogndal og Luster), Line Bjelde (daglig leder i Sogn Næring) og Kyrre Groven (seniorforsker ved Vestlandsforsking). 

I denne episoden snakker vi om lønn. For hva er det egentlig? Og hva forklarer forskjellene vi har i lønn i dag, enten innenfor en arbeidsplass eller mellom arbeidsplasser? I lønnsdiskursen i Norge er det et mål om "lik lønn for likt arbeid". I denne episoden tar vi det et skritt lenger, og snakker om et lønnssystem hvor man tjener det samme uavhengig av hvilket arbeid man utfører. Reidun Gjengedal snakker med filosof Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder som har skrevet litt om temaet, og Hugo Malm fra Holma Folkehøgskole i Sverige, hvor de praktiserer lik lønn for alle ansatte ved skolen, uavhengig av type stilling. 

Ideen om å supplere eller bytte ut de konvensjonelle målene på økonomisk suksess med indikatorer på livskvalitet - en "wellbeing economy" - vinner terreng internasjonalt, og nå også i de nordiske landene. I denne episoden snakker vi med Michael Birkjær fra det danske Institutt for lykkeforskning om hvordan man kan måle og operasjonalisere livskvalitet, og med Vigdis Holm fra nettverket Sunne kommuner om hvordan dette kan være interessant for norske kommuner. Vi hører også fra Doreen Grove, som har en dobbel funksjon som leder for Wellbeing Economy Alliance i Skottland og dessuten leder for den skotske regjeringens engasjement i det internasjonale Open Government Partnership. Hun snakker om hvordan regjeringen i Skottland arbeider med trivselsøkonomi og med å demokratisere økonomi og beslutningsprosesser.Du kan høre mer om trivselsøkonomi i episode #15, og om hvordan dette henger sammen med lokal utvikling i episode #30.

Også i en sirkulær økonomi vil vi ha behov for nye ting, og for bedrifter som produserer disse tingene. Men disse må gjennom en enorm omstilling og nytenking. Hvor får de råvarer fra framover? Hvordan må de tenke om produktdesgin, livsløp og livet etter at produktet ikke lenger kan brukes? Hva gjør det med samarbeidsformer, nye tjenester og nytenking? Og kan man i det hele tatt tjene penger på en sirkulær økonomi? I samarbeid med Rethinking economics arrangerte vi to samtaler under årets Kåkånomics i oktober 2022, som tok for seg sirkulær økonomi. I episode nr. 33 snakket vi om sirkulærøkonomi som geopolitisk våpen. Mens i denne episoden snakker vi om produksjonssiden og bedrifters rolle. Kjerstin leder samtalen med Josef Nyström  Baksaas fra Houdini,  Helene Øyangen Lindberg fra SINTEF og Cathrine Barth fra Natural State.

Naturens ressursgrunnlag er som kjent ikke uendelig. Tilgangen til kritiske mineraler vi trenger til framtidens produksjon og utvikling, er begrenset. Og allerede i dag står kampen om hvem som har denne tilgangen. Forekomsten av kritiske mineraler er konsentrert i noen områder, men andre allerede har sikret seg kontroll over mye av tilbudet. I denne epiosden snakker vi om sirkulær økonomi som geopolitisk våpen. Det er en av to samtaler om sirkulær økonomi vi arrangerte sammen med Rethinking economics (RE) på økonomifestivalen Kåkånomics i oktober 2022. I denne episoden hører vi Anna Nordahl Carlsen, leder av RE i samtale med   Karl Kristensen fra Bergfald Miljørådgivere og Ekaterina Chertkovskaya fra Lund Universitet.

Sett at du er lokalpolitiker eller kommuneansatt og har en plan for å senke biltrafikken i byen din - hvordan får du folk flest med på laget? Eller du har skjønt at ett eller annet må gjøres med boligsituasjonen, men du vet ikke helt hva. Hvordan griper du saken an? Eller du jobber med å automatisere saksbehandlingsprosesser. Hvordan kan du forsikre deg om at den automatiske saksbehandlingen blir rettferdig? I denne bonusepisoden snakker vi med Nadia Alter fra organisasjonen Edgeryders, som har spesialisert seg på å finne løsninger i nettopp denne typen situasjoner. Edgeryders' spesielle metode består av medvirkningsprosesser der etnografi kombineres med nettverksanalyse for å identifisere konkrete løsninger på komplekse sosiale og politiske problemer.Edgeryders står også bak The Sci-Fi Economics Lab, som vi hørte om i episode 31.

Hvordan påvirker religion måten vi tenker om økonomisk politikk på i dag? Og hva sier bibelen om ulike økonomiske spørsmål? Økonomi som vitenskap kan gi inntrykk av å være naturgitt, men økonomifaget har helt fra begynnelsen av vært påvirket av religion og moralfilosofi. I dag kan historiske skillelinjer mellom protestanter og katolikker fremdeles spores i EU sin økonomiske politikk. Samtidig er bibelen full av økonomi: Tenk bare på mosebøkenes utførlige regler om jubelår, hvor all gjeld skulle slettes, alle slaver frigis, og eiendom omfordeles. Bibelens tanker om fenomen som gjeld og fattigdom gir fortsatt gjenklang i dag, for eksempel i veldedighet eller folkebevegelser for sletting av gjeld. Episoden er spilt in live fra Kåkånomics, den årlige økonomifestivalen i Stavanger, med Reidun Gjengedal som programleder. Gjester i samtalen var Erik Sporon Fiedler, postdoktor i religionshistorie ved Det danske akademi i Roma, og Joar Haga, kirkehistoriker og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. 

Det sies (stadig oftere, virker det som) at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på kapitalismen. Hvorfor er det slik? I denne samtalen vender vi oss mot en sjanger som nettopp er kjent for forestillinger om fremtiden. For hvordan kan vi skape en bedre verden hvis vi ikke kan forestille oss denne verdenen? Science fiction-litteratur er ofte fylt av fabuleringer om teknologi, men hva slags økonomiske modeller bygger disse forestillingene på? Og hvordan kan vi bruke science fiction som et tankelaboratorium for å utforske andre, og helst bedre, økonomiske system? Finnes det fortsatt rom for å forestille oss økonomiske, sosiale og økologiske utopier gjennom science fiction, eller er vår forestillingsevne blitt fanget av teknologisk determinisme og dystopier?Denne episoden er et opptak av en paneldebatt fra Kåkånomicsfestivalen i Stavanger 26.-29. oktober 2022. Paneldeltakerne er Karl Kristian S. Bambini, stipendiat ved Høgskolen i Østfold hvor han forsker på norske økodystopier, Berit Ellingsen, SFF-forfatter og vitenskapsjournalist, og Alberto Cottica, økonom og initiativtaker til The Sci-Fi Economics Lab. Moderator er Kjerstin Gjengedal. Samtalen foregår på engelsk.Arrangementet er et samarbeid med Kåkånomics.

I denne episoden hører vi om hvordan lokalsamfunn i Storbritannia tenker nytt om lokal utvikling. En økonomisk modell for lokalsamfunnsutvikling implementeres flere steder, med et mål om utvikling til det beste for befolkningen, lokalmiljøet og naturen. Vi har snakket med Centre for Local Economic Strategies (CLES), en tenketank som jobber både teoretisk og praktisk i arbeidet for bedre lokalsamfunn, eller Community wealth building. I episoden hører vi også om Fife i Skottland. De har laget en ny økonomisk strategi for lokalsamfunnet, basert blant annet på arbeidet til CLES og til den skotske regjeringens arbeid med en nasjonal økonomi for økt livskvalitet. Det kaller de for Wellbeing economics, og er noe vi snakket om i episode #15 av podkasten. 

Minst 80 prosent av verdenshandelen fraktes med skip hele eller deler av veien, og skipsfarten står for nærmere 3 prosent av globale klimagassutslipp. Men de siste ti årene har utslippsfrie seilskip begynt å dukke opp igjen på verdenshavene, og nye seilskipsrederier er blitt etablert. I denne episoden besøker vi Nederland som er et sentrum for den moderne seilfraktindustrien. Vi snakker med Marije Guillaumond fra sjokoladeprodusenten Chocolate Makers om hvorfor de har valgt å importere kakaoen sin med seilskip. Vi snakker også med Jorne Langelaan, daglig leder i rederiet EcoClipper, om hvordan seilfrakt står seg sammenlignet med kontainerskip, og om planene hans for å bygge en flåte av moderne seilfrakteskip. Og til slutt snakker vi med Nikolai Wystrychowski fra det tyske sykkelnettverket Schokofahrt, om seil- og sykkelfraktens bidrag til nytenkning omkring transport.

De siste tiårene har det skjedd store endringer i eierskapsstrukturen i jordbruket, både i Europa og verden forøvrig. Jordbruksland er utsatt for spekulasjon og landgrabbing, og eierskapet blir stadig mer konsentrert på færre hender. Samtidig fører intensive driftsformer til store natur- og miljøproblemer. Selv om Norge med sitt begrensede jordbruksareal har vært unntatt de største konsekvensene, så er den generelle trenden med stadig færre bønder som driver stadig større bruk, med stadig mindre samsvar mellom ressursgrunnlag og produksjon, synlig her også.I mange land finnes det derfor store medlemsorganisasjoner som engasjerer seg for et annerledes jordbruk og større demokratisk kontroll over jordbruksarealene. I denne episoden har vi besøkt Land van ons, et nederlandsk medlemskooperativ som kjøper opp jordbruksland for å gjøre det tilgjengelig for bønder som ønsker å drive naturvennlig jordbruk. Vi snakker også med Mari Gjengedal fra Gjengevoll mangesysleri, om forvaltning av jordbruksarealer og å være en outsider i jordbruket. Og vi snakker med Morten Ingvaldsen og Heiner Hansen fra Fokhol gård, om hvordan valget av stiftelse som eierform legger til rette for en annen type jordbruk.

I 1976 lanserte arbeiderne ved britiske Lucas aerospace en omfattende plan for hvordan bedriften kunne gå fra å i stor grad levere flydeler til forsvaret, til å lage mer samfunnsnyttige produkter. Dette skjedde som et svar på ledelsens planer om nedbemanning. Den komplette planen, med forslag til 150 ulike produkter som kunne produseres, går under navnet Lucas-planen. I denne episoden hører vi Reidun Gjengedal snakke med forsker og aktivist Hilary Wainwright, som har skrevet bok om planen. I England finnes også den nye gruppen The New Lucas Plan, hvor vi har snakket vi Dave King.  Mens fra Norge har Håkon Edøy Hansen fra Rødt vist interesse for planen, og snakker om planen fra et norsk perspektiv. 

En morgen i 2019 våknet innbyggerne i den lille skotske byen Langholm til nyheten om at Langholm-heiene, det store naturområdet rundt byen, skulle selges. Nyheten var et sjokk: Ville en ny eier kle området med vindmøller eller granplantasjer? Ville befolkningen miste tilgangen til området? I en fart satte byen sammen en plan for å kjøpe området selv og gjøre det til felleseie. Planen var å restaurere de utarmede økosystemene og lage et naturreservat for å ta vare på området for ettertiden. Naturreservatet er en del av en større plan for å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm. Det begynner å gå opp for stadig flere at natur og arbeidsplasser ikke behøver å være motsetninger. Organisasjonen Rewilding Britain har kartlagt 33 rewilding-prosjekter i England og funnet at antall fulltids arbeidsplasser har økt med over femti prosent etter at prosjektene startet. De finner også at de nye arbeidsplassene er mer mangfoldige og bidrar til flere typer inntekter til lokalsamfunnet, enn det som var tilfelle før prosjektene startet.I denne episoden snakker vi med Jenny Barlow og Angela Williams fra the Tarras Valley Nature Reserve, og med Margaret Pool som er styreleder i Langholm Initiative, om prosessen bak oppkjøpet av området og om planene framover. Vi snakker også med Richard Bunting, talsperson for Rewilding Britain, om hvordan økosystemrestaurering bidrar til lokal utvikling.Musikk i denne episoden: The Back o' Tarras ( & It's oor muir noo) av Iain Bell.

Samtidig som folk flest strømmer til aksjefondene, har eierskapsstrukturen i aksjemarkedene endret seg fundamentalt etter finanskrisen i 2008. Passiv investering har eksplodert, og det har drevet veksten til de store amerikanske investeringsfondene som Blackrock og Vanguard. Hva betyr det at disse investorene nå kontrollerer store aksjeposter i alle deler av økonomien og får stadig større politisk makt? I denne episoden snakker vi med Adrienne Buller fra den britiske progressive tankesmien Common Wealth. Hun undersøker hvordan den nye såkalte "asset manager capitalism" fungerer, og mener det er på tide å stille spørsmålet om hva slags hensikt aksjeeierskap egentlig skal tjene.

I denne episoden hører vi den andre av to panelsamtaler fra lanseringsarrangementet for boken "Økonomisk tenkning . Bidrag til mangfold i økonomifaget" (den første samtalen finner du i episode 23). Boken er skrevet av forfattere med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge, og lanseringen var et samarbeid mellom RE og podkasten Alternativ økonomi.Nyklassisk økonomi, som dominerer økonomiutdanningen, er opptatt av likevektstilstander i økonomien. Men virkelighetens økonomi er snarere preget av forandring. Evolusjonær økonomi, som ofte knyttes til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, beskriver hvordan innovasjon driver utviklingen i økonomien. I denne episoden snakker vi med Erik Reinert (som har skrevet bokens kapittel om evolusjonær økonomi), Taran Thune (professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Oslo) og Ellen Stenslie (stipendiat ved NMBU, som studerer bærekraftig og sosialt entreprenørskap) om innovasjonens plass i økonomifaget, og ikke minst i omstillingen til et bærekraftig samfunn. 

Et kjennetegn ved økonomifaget i dag, er at det av mange kan oppleves som nokså ensrettet. Det er én teoretisk retning har fått dominere hvordan vi tenker om økonomi, og hvordan økonomifaget reflekterer samfunnet. En konsekvens av det, er at det rommet for diskutere alternative løsninger til et økonomisk problem, blir lite. Og mange gode, eller mindre gode, forslag kommer aldri på bordet.Organisasjonen Rethinking Economics Norge jobber for et større mangfold i den økonomiske tenkningen og har nylig gitt ut boken Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Boken ble lansert på Kulturhuset i Oslo 10.2.22 som et samarbeid mellom Rethinking Economics (RE) og Alternativ økonomi. I denne episoden hører vi den første av to panelsamtaler fra arrangementet. Her snakker leder i RE Marie Storli med Margunn Bjørnholt (feministisk økonomi), Tone Smith (økologisk økonomi og medredaktør) og Arild Vatn (institusjonell økonomi) om deres bidrag til boken, og teorienes bidrag til økonomifaget. 

Reklame i byrommet er mange steder sett på som en kjærkommen ekstrainntekt for byer som trenger penger til finansierng av ulike gode formål, f.eks. kollektivtransport. Men flere steder kjempes det også mot den samme reklamen, med ulike begrunnelser. Motstandere viser blant annet bekymring for virkningen all reklamen har på fysisk og mental helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien.I denne episoden snakker vi med det britiske nettverket Adfree cities om problemer med reklame og hva de ønsker å oppnå i britiske byer, vi hører om reklameforbudet i den franske byen Grenoble, og om hvordan Bergen har klart å unngå reklame på bussholdeplasser i motsetning til flere andre norske byer.

Økonomifaget spiller en betydelig rolle for organiseringen av dagens samfunn. Økonomien behandles ofte som en objektiv sannhet, mens økonomiske analyser blir sett på som nøytrale. Økonomiske sammenhenger omtales som om de var fysiske lover. Men hva gjør alt dette med muligheten for å tenke alternativt, det å kunne se for seg andre løsninger enn de bestående?  Hvorfor er det så vanskelig å tenke nytt, utvikle andre ideer og legge til side noen av premissene som ligger til grunn for dagens økonomiske organsiering? Denne episoden er en live podkast spilt inn under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Vi inviterte til en panelsamtale mellom seriegründer Anders Waage Nilsen, leder i Rethinking Economics Marie Storli, og professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo Bård Harstad. Episoden er laget i samarbeid med Kåkånomics. 

Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten? Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her!I samarbeid med Kåkånomics.

I denne episoden hører vi at det er billigere, raskere, enklere og mindre risikofylt å bruke nye materialer framfor brukte når man skal sette opp et bygg. Men når stadig flere innser at klodens ressurser er begrenset, har vi behov for å tenke gjenbruk, ombruk og bevaring også av bygninger. Og flere gjør det allerede!Vi møter Lars-Kristian Haugen fra Foreningen Minihus Lillehammer, Håkon Iversen fra Sirkulær Ressurssentral og Ola Fjeldheim fra Fortidsminneforeningen som snakker om ulike måter å tenke nytt om byggebransjen på. Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen.

Kan Stavanger bli Norges første smultringby? På årets Kåkånomicsfestival ble det arrangert et "Doughnut-seminar" med mål om å samle folk med interesse for Kate Raworths "smultringøkonomi" for å se om det er mulig å få Stavanger inn i smultringen, og i så fall hvordan. Vi fikk en prat med Rieta Aliredjo som ledet seminaret, og med Marie Indrelid Winsvold som holdt innlegg om hvordan Hav eiendom, hvor hun er bærekraftsjef, bruker smultringmodellen i et utviklingsprosjekt i Oslo.

De globale forsyningskjedene sliter, og mange varer er blitt vanskeligere og dyrere å få tak i. Men selv om disse kjedene skulle fungere optimalt, har de den ulempen at de er uoversiktlige. Vi som kjøper varene som er produsert langt borte, har i praksis ingen anelse om hva vi bidrar til av forurensning, naturødeleggelser og elendige arbeidsforhold på den andre siden av kloden.Derfor prøver mange å (gjen)oppbygge kortere, lokale produksjonskjeder. I denne episoden ser vi på ett eksempel, nemlig norsk tekstilproduksjon, nærmere bestemt ull. Mesteparten av norsk ull sendes ut av landet, samtidig som vi importerer store mengder ull som er produsert på måter vi ikke vet noe om. Vi snakker med Lise Grøva ved Nibio, som forsker på lokale verdikjeder for ull, og vi hører også fra Inger Falkevik som er en av mange sauebønder som selger ull direkte til forbrukerne, og fra Ingvild Svorkmo Espelien som etablerte og leder Selbu spinneri.Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen.

Hvor står frontene innenfor motvekstbevegelsen for tiden? Hva er økologisk økonomi mest opptatt av akkurat nå? Vi har brukt en uke av sommeren til å få påfyll og inspirasjon på den internasjonale konferansen for motvekst og økologisk økonomi som gikk av stabelen digitalt i juli. I denne episoden har vi samlet noen personlige høydepunkt blant de mange temaene som ble diskutert. Følg for eksempel debatten om nødvendige goder som mat og bolig bør være normale handelsvarer, om hvordan man snakker om frihet, og om hvordan vi tillater at rike folk får ødelegge jorden mer enn andre - bare fordi de har mer penger. 

Den dominerende fortellingen om energi går ut på at vi trenger mer av den. Hvordan skal vi ellers elektrifisere fossile verdikjeder, bygge datasentre, skape ny industri og samtidig løfte verdens fattige ut av fattigdom?Men det finnes dem som tenker annerledes om energi, og en av dem er Julia Steinberger, professor i økologisk økonomi ved Université de Lausanne. Hun leder forskningsprosjektet "Living Well Within Limits", hvor hun og hennes forskerkollegaer spør hvordan man kan dekke grunnleggende behov for flest mulig mennesker med minst mulig energi. Ifølge deres beregninger kan vi legge til rette for at alle mennesker i verden kan leve gode liv i 2050 med mindre enn halvparten av dagens energiforbruk - hvis vi bare sørger for at energien faktisk brukes til å øke livskvaliteten, framfor å bruke den til formål som ikke bidrar til økt livskvalitet.I denne episoden forteller Steinberger mer om forskningen sin, og om hvorfor hun mener det er viktig at vi kommer oss ut av "mer = bedre"-tankegangen.

Flere ulike samfunnsproblem kan møtes med den samme løsningen - at vi jobber mindre. I Norge snakker vi om 6-timers arbeidsdag og i andre land om 4-dagers arbeidsuke. I denne episoden hører vi om hvordan det kan være til hjelp for klimakrisen, for likestillingen, for mental og fysisk helse, for mer frivillighet, og for å komme oss ut av pandemien. Vi snakker med Joe Ryle fra den britiske organisasjonen 4 Day Week Campaign, med MDGs Almaz Asfaha som leder bydelsutvalget i Sagene i Oslo, en bydel som har bestemt seg for å prøve ut 6-timersdagen, og med Kristin Alsos fra Fafo, som har skrevet om tidligere forsøk på det samme, og som snakker om hvorfor det er vanskelig å innføre kortere arbeidstid. 

Visste du at to av våre naboland, Island og Finland, er med i den internasjonale paraplyorganisasjonen the Wellbeing Economy Alliance (WEAll)? WEAll arbeider for en økonomi som skal være til nytte for folk og for planeten, i steden for omvendt. Norge er ikke med i alliansen, men i 2020 gjennomførte SSB en stor livskvalitetsundersøkelse som kan være et første steg på veien mot en "wellbeing economy". I denne episoden snakker vi med Anders Barstad i SSB om denne undersøkelsen. Vi snakker også med Amanda Janoo fra WEAll om hva vi mener med "wellbeing economy" og hvordan alliansen arbeider. Og hva i all verden skal vi kalle "wellbeing economy" på norsk?

I denne episoden hører vi om delingsøkonomien/plattformøkonomien, om hvilke problemer som finnes i den delen av økonomien, og om en alternativ måte å organsiere denne typen selskap på. I plattformøkonomien er en plattform ulike apper og nettsider som brukes for å knytte kjøpere og selgere sammen, eller organisere ulike tjenester. Store, kjente eksempler er Uber og Airbnb. Blant aktører i plattformøkonomien ser man ofte eksempler på dårlige arbeidsbetingelser, lave lønninger og liten skattebetaling. Som et alternativ til dette, tar vi i denne episoden for oss plattform-kooperativet. Slike bedrifter leverer det samme, men organiserer seg som et kooperativ/samvirke. I eksemplene Eva og Fairbnb legges det mer vekt på å følge lokal regulering, gode arbeidsforhold, og medbestemmelse fra alle som bruker tjenesten. Vi snakker også med Peter Ringstad fra Tax Justice Network Norge/podkasten Pengeland og med forskeren og aktivisten bak begrepet plattform-kooperativ; Trebor Scholz. 

Deltakende budsjettering er en måte å demokratisere lokal offentlig økonomi på, ved å invitere innbyggerne til å bestemme over deler av kommunens budsjett. Fra starten i Brasil tidlig på 90-tallet, har dette demokratiske verktøyet spredt seg til (nesten) hele verden. I denne episoden snakker vi med Einar Braathen ved Oslomet om hvordan deltakende budsjettering fungerer, og med Yves Sintomer, statsviter ved Université de Paris 8, om hva som kjennetegner den europeiske bølgen av slike prosjekt. Vi snakker også med Diane Berbain, bystyremedlem for SV i Bergen, om hennes kamp for å få innført deltakende budsjettering i Bergen kommune.

Renter, dette enkle økonomiske fenomet vi tar for gitt som en del av økonomien, har vidtrekkende konsekvenser. Hva er renter, hvorfor har vi det, og hvordan virker det inn på resten av økonomien? Denne episoden er en panelsamtale om renter. Reidun Gjengedal snakker med Marie Storli, leder av Rethinking economics, samfunnsøkonom og forfatter Roman Eliassen, og sosiolog Margunn Bjørnholt.

Du har kanskje hørt om "allmenningens tragedie", som beskriver en situasjon der felles forvaltede ressurser blir overutnyttet fordi alle deltakerne vil prøve å maksimere sitt eget utbytte uten tanke for det felles beste. Men visste du at begrepet bygger på en misforståelse? I virkeligheten var allmenningene en av de mest vellykkede og bærekraftige forvaltningsformene vi kjenner til, og det er grunnen til at de i dag opplever en renessanse, også på helt nye områder som for eksempel urban mobilitet. I denne episoden snakker vi med Michel Bauwens fra P2P Foundation om hva de moderne allmenningene er og hvordan de kan videreutvikles, og vi snakker med Thomas de Groot fra organisasjonen Commons Network, om hvordan "commoning" foregår i praksis og hvordan allmenningene kan tilby alternativer til vår vekstfokuserte økonomi.

Kritikk av vekstøkonomien har lange tradisjoner, men er blitt mer utbredt og mangfoldig det siste tiåret. Det skyldes blant annet mye ny forskning på kapitalismens ødeleggende konsekvenser, og på mulige alternativer. Et begrep som blir stadig mer brukt, er "degrowth", eller "motvekst": En planmessig nedskalering av unødvendig og destruktiv økonomisk aktivitet, til fordel for sterkere satsing på allmenne goder som helse, utdanning og bærekraftig mobilitet.Dr. Jason Hickel er antropolog og økologisk økonom, og er sterkt engasjert i den internasjonale debatten omkring motvekst. Nylig ga han ut boken "Less is More: How degrowth will save the world", hvor han gjennomgår mye av forskningen på området og peker ut mulige retninger framover. Et første skritt, mener Hickel, er å gå bort fra økt bruttonasjonalprodukt (BNP, eller GDP - gross national product - på engelsk) som styringsmål. Hickel har også gjort seg bemerket med kritikk av den vestlige verdens overforbruk av ressurser, og som talsmann for global økonomisk rettferdighet. I denne bonusepisoden forteller Hickel om hvorfor han mener det er nødvendig at den rike delen av verden nedjusterer sitt forbruk, og hvordan han ser for seg at dette kan gjennomføres.

Vi må ta tilbake språket om boliger. I stedet for å snakke om en bolig som et investeringsobjekt, må vi heller snakke om hjemmet. I stedet for å snakke om å komme seg inn på boligmarkedet, må vi sørge for at alle har tilgang til en god og stabil bolig. Reidun snakker med samfunnsgeograf Mari Løken om boligmarkedet, med Trine Dønhaug om rimelige utleieboliger i Thorn Dønhaugs boligstiftelse og med arkitekt Arild Eriksen om planene for Ormsundveien økogrend. Og ikke minst; Med alle tre om problemene ved dagens boligmarked, og om hvilke muligheter og alternativ som finnes.

De fleste av oss, ihvertfall i Norge, bruker digital hverdagsteknologi både til arbeid og fritid. Men de verktøyene som en gang lovet oss en enklere og mer demokratisk verden, har vist seg å ha skyggesider i form av overvåkning, politisk polarisering og økonomiske monopoler. I denne episoden ser vi på hva vi kan gjøre for å slippe ut av overvåkningskapitalismens jerngrep. Vi snakker med IT-utvikler og samfunnsdebattant Bjørn Stærk, som utforsker alternativer til de store teknologiselskapene på bloggen Teknologi til å bli glad av. Og vi snakker med Aral Balkan, den ene halvparten av duoen Small Technology Foundation, som arbeider for å gi oss vanlige folk tilbake kontrollen over hverdagsteknologien vår.

Næringslivet bør kombinere profitt-tenkning med bærekraft. Det kan de gjøre allerede i dag, og det er de rett og slett nødt til å gjøre i fremtiden. Vi møter juss-professor Beate Sjåfjell fra Universitetet i Oslo som forsker på selskapsretten slik den ser ut i dag, og slik den bør utformes i fremtiden. I tillegg møter vi sportstøybedriften Houdini hvor vi snakker med Josef Nyström Baksaas om hvordan de allerede har bærekraft som grunnlag for hele sitt virke.

Hvor ofte har du deltatt i en debatt om vår tids store problemer, og hørt noen si at "nå må noen gjøre noe"? En sånn diskusjon foregikk rundt et kjøkkenbord på Landås i Bergen i 2008. Og den endte med at personene rundt bordet spurte hverandre: Hva om det er vi som er noen? Dermed var nettverket Bærekraftige liv i gang. I denne episoden snakker vi med daglig leder Vibeke Koehler om hvordan Bærekraftige liv arbeider, og om hva slags potensiale som ligger i selvorganiserte grasrotinitiativ. I tillegg snakker vi med styreleder Erik Sennesvik i Vellenes fellesorganisasjon. Mange nordmenn er medlem i en boforening, og slike foreninger kan gjøre mye for å gjøre nabolaget sitt mer bærekraftig.

I april 2020 vedtok byrådet i Amsterdam sin femårsstrategi for sirkulærøkonomi. Strategien bygger på "smultringmodellen", en økonomisk modell utviklet av den britiske økonomen Kate Raworth. Smultringmodellen sier at økonomien må befinne seg mellom den indre og den ytre ringen i smultringen. Den indre ringen representerer de basale behovene som må oppfylles for at mennesker skal kunne leve gode liv (hentet fra FNs bærekraftsmål). Den ytre ringen representerer vårt fysiske livsgrunnlag, planetens tålegrenser. I denne episoden forteller økonomiprofessor Ove Jakobsen om smultringøkonomien, og vi snakker med Ilektra Kouloumpi fra Circle Economy om hvordan Amsterdam arbeider med å omsette smultringmodellen til en konkret handlingsplan som kan brukes av alle byer som vil legge om til smultringøkonomi. Vi snakker også med Ruurd Priester fra Amsterdam Donut Coalition, om hvilken forskjell grasrotinitiativ kan gjøre i en slik prosess.

I denne episoden snakker vi om arbeiderstyrte bedrifter som allerede da de ble opprettet, var organisert slik at det er de ansatte som også eier bedriftene. Det norske IT-selskapet Kantega sprang ut fra en konkurs etter at IT-boblen sprakk. De har vokst fra 40 medarbeidere i 2003 til dagens 150, og er fortsatt arbeidereide. I England består apotekkjeden Green Light Pharmacy i dag av 12 apotek i og rundt London. Vi får høre om den spanske kooperativ-gruppen Mondragon som ble etablert allerede i 1956, og er i dag blitt Spanias 10. største selskap. Reidun har også snakket med økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo, som mener medarbeidereierskap kan være fremtidens bedriftsmodell.

Siden årtusenskiftet har eksperimenter med lokal valuta dukket opp over hele Europa, og særlig i Frankrike. Hvorfor skjer dette nå, hva driver initiativtakerne, og hva slags utfordringer møter de? Kan lokale valutaer gjøre oss mer motstandsdyktige i krisesituasjoner? Kjerstin har vært i Lyon og snakket med Jérôme Blanc som er professor i økonomi og forsker på lokale valutaer. Vi besøker også hovedkvarteret til en lokal valuta som ikke er ny, men har eksistert i 85 år: Sveitsiske WIR ble etablert i 1934 for å hjelpe små og mellomstore bedrifter gjennom krisetider.

I episode 3 snakker vi denne gangen om solidaritetsøkonomi: Hva er det, og (kanskje viktigere) hvordan gjør man det? I fjor høst besøkte Kjerstin den andre internasjonale konferansen i "Social Solidarity Economy and the Commons", som gikk av stabelen i Lisboa. Her oppsummerer vi noe av det som ble diskutert på konferansen, og hører fra noen av deltakerne. Initiativtager Ana Margarida Esteves forteller om hovedprinsippene i solidaritetsøkonomien. Robert Hall snakker om hvordan europeiske nettverk av økolandsbyer og lokale bærekraftsinitiativ samarbeider om å skape bedre samfunn for framtiden. Sara Skarp forsker på hvordan lokalsamfunn i Storbritannia trår til med bosshåndtering der myndighetene ikke gjør det. Og Don Blair, som arbeider med lavterskelteknologi for samfunn "på kanten" snakker om hvorfor han fremdeles er teknologioptimist.

Episode to av Alternativ økonomi handler om arbeiderstyrte bedrifter. Kan og bør vi eie arbeidsplassen vår? Hva får vi ut av det, og hva gjør det med oss og bedriften?Med utgangspunkt i to bedrifter som lenge har vært drevet på vanlig vis med få eiere, snakker Reidun Gjengedal om overgangen der begge bedriftene har valgt å bli arbeidereide. Hun besøker gården Riverford i England, og vi får høre om filmselskapet Aardman fra Bristol, kjent for bl.a. Wallace and Gromit. I tillegg snakker Kalle Moene fra Universitet i Oslo om hva denne formen for eierskap innebærer.

I denne første episoden snakker vi om lokal valuta. Hva er det? Hvorfor vil man ha det? Og hvordan henger en lokal valuta sammen med med resten av økonomien? Reidun Gjengedal snakker med Diana Finch om Bristol Pound i England, med Sarah Prosser om ønsket om Tøyen-kroner, og med samfunnsøkonom og sosiolog Margunn Bjørnholt om hva lokal valuta er.

Den nye podkasten Alternativ økonomi, produsert av Kjerstin og Reidun Gjengedal, kommer mandag 20. januar 2020. For mer informasjon, se www.alternativokonomi.no