Podcast appearances and mentions of cicero senter

Når du bruker en digital tjeneste som er i skyen, så tenker du kanskje ikke over at det du gjør i skyen egentlig skjer på bakken i store datasentre her i Norge og over hele verden.Bare i USA spår McKinsey at energibehovet til datasentre vil vokse med rundt 10 prosent hvert år frem til 2030. Og ifølge forskere vil AI bruke mer energi enn hele Argentina allerede innen 2027 (Kilde: Joule).Joda, vi heier alle på fremskrittene datasentre og kunstig intelligens representerer, men samtidig står vi overfor store problemer med økende energiforbruk og store klimagassutslipp. De store tech-selskapene snakker nå om å bruke kjernekraft for å nå sine klimamål. Hvor realistisk er det at kjernekraft bli en del av energimiksen i Norge?Ukens gjester er Asbjørn Torvanger, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Nelly Flatland, bærekraftsdirektør i Atea, og Sunniva Rose, kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft, og har doktorgrad i kjerne- og energifysikk. Programleder er Christian Brosstad, Atea. Redaksjonen: Peter Tryggestad, Marius Røed Wang og Jonas Mathiassen.Hva er kjernekraft? Kjernekraft er en måte å lage strøm på ved å splitte atomkjerner, som frigjør enorm varme som brukes til å lage elektrisitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.  Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.  I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang. – Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken. Må mobilisere store pengestrømmer Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP. På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025. – En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken. Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag. - Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

Fornybardirektivet spiller en viktig rolle i EUs energi- og klimaomstilling. I Norge er direktivet kontroversielt.  I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og målet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle være fornybar i 2020. Norge sluttet seg til direktivet to år senere og fikk også et bindende nasjonalt fornybarmål. For å nå det nasjonale fornybarmålet etablerte Norge og Sverige et felles støttesystem for utbygging av fornybar energi – også kjent som det grønne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.   Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – først i 2018 og på nytt i 2023. I den nyeste versjonen er målet at EUs fornybarandel skal være 42,5 prosent i 2030. For å klare det, må hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjør at de vil bidra med sin rimelige andel for å nå det overordnede EU-målet. Medlemslandene skal også peke ut akserelasjonsområder for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gå betydelig raskere enn i dag. Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling. I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pålegge Norge å bygge ut mer kraft enn vi selv ønsker, at ny kraft bygges ut på bekostning av naturen og at også de demokratiske prosessene svekkes. Seks år etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennå ikke gjort gjeldende i Norge. I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en så viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

- Det er vanskelig å argumentere for at ny olje og gass som ikke kommer i produksjon før om 10-15 år er i tråd med målene i Parisavtalen, sier forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs.  Om drøye to måneder samles statsledere og klimaforhandlere til klimatoppmøtet COP29 i Baku. I Paris i 2015 ble verdens land enige om å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader. På de siste klimatoppmøtene er det lagt stor vekt på at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå. Hva innebærer det å operere «innenfor Parismålet»? 9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ventes å falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver også at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifølge FNs klimapanel er i tråd med målet i Parisavtalen. 21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene på norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og høy. I det høye mulighetsbildet øker produksjonen på norsk sokkel mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret før produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivået. Men hva innebærer det å operere i tråd med målet i Parisavtalen? I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i tråd med målet i Parisavtalen. Hun forklarer også hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel på en riktig måte. Er vi i ferd med å omstille verden bort fra fossil energi? Et høydepunkt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler. - En god mulighet for å følge opp dette på årets klimatoppmøte er når landene kommer til å diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima. Han følger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29. Nyhetsbrevet er gratis å abonnere på, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

- Det finnes ikke data som plasserer Norge i verdenstoppen i andel klimafornektere. Men sammenliknet med Tyskland, USA og Australia er vi i Norge mindre positive til klimatiltak, sier forsker I ved Cicero Senter for klimaforskning, Marianne Aasen.  I denne episoden forteller hun hva vi vet og hva vi ikke vet om folks oppfatninger og holdninger til klimaendringer og klimapolitikk.  Vil du gå dypere inn i Ciceros klimaundersøkelse og se på trender over tid, finner du resultatene her: Ciceros klimaundersøkelse. 

Verden står i en klimakrise, og samtidig varsles det også om en naturkrise. Menneskelig aktivitet varmer opp verden. Samtidig fortrenger dagens forbruk store naturarealer. Hvilken krise skal vi løse først, og kan vi egentlig velge? Lytt til samtalen mellom: Bård Tufte Johansen, programleder i «Oppsynsmannen», NRK Kristin Halvorsen, direktør i CICERO Senter for klimaforskning Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet Sofie Høgestøl, førsteamanuensis, det juridiske fakultet, UiO, leder samtalenI denne episoden er du med på Statkraftkonferansen 2024 og du lærer om forholdet mellom klimakrise og naturkrise. Du får også inspirasjon til hvordan de begge må og kan håndteres. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

God formidling skal gjøre at budskapet når frem til mottakeren, og kan også øke engasjementet for en sak. Men god formidling kan være krevende å få til. Hvordan kan du sikre at du blir forstått og at budskapet faktisk når frem? Og hvordan kan du overbevise andre om at det du formidler er både riktig og viktig?I studio har vi Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og tidligere partileder i SV, og Nina Vogt, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring på BI. Begge deler sine tanker om god formidling og hvordan du kan lykkes med å nå frem med ditt budskap. I tillegg får vi høre om deres erfaringer med å stå i presset i en politisk debatt, eller et viktig foredrag.Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse, formidling, retorikk og mye mer. Les mer her.Aktualitet & samfunn er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI, og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslått at Norge bør inkludere skogens CO2-opptak i klimamålet.  – Et forståelig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.   Da EU oppdaterte sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen valgte unionen å inkludere CO2-opptak i skog i målet. Det har fått enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til å tenke: Hvorfor kan ikke vi også gjøre det? Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge på 17,9 millioner tonn CO2. Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de øvrige sektorene som inngår i klimagassregnskapet var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme år. Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut. – Det er lett å skjønne hvorfor noen tenker at det ville vært behagelig. For med et sånt grep forsvinner en tredel av utslippene våre ut av regnskapet. Men det er gode grunner til å ikke gjøre det, sier Lars Ursin. Han er redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal  – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett år til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge å inkludere opptak av CO2 i klimamålet når EU gjør det. I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her:  Nei, ikke gjør det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning. Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)

– Jeg tror mange ser ekstremhendelsene mye tydeligere nå enn bare for noen få år siden, enten det dreier seg om tørke, skogbrann, flom eller klimarelaterte ekstreme værhendelser, men det går jo alt for treigt, sier Kristin Halvorsen.I denne episoden av Science4Impact med Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT og Bjørn K. Haugland, adm.dir. Skift får vi besøk av Kristin Halvorsen, som siden 2014 har vært direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun har også deltatt i Klimautvalget 2050, som la fram sin utredning med anbefalinger for klimapolitikken fram mot 2050 tidligere i høst. – Vi har mye knappere ressurser i omstillingen enn vi har tenkt til nå, og da må vi inn og prioritere mye tydeligere. Vi må begynne å se ting i sammenheng og prioritere opp mot hverandre. Det krever en helt annen bevissthet i Stortinget: klimarapporter hvert annet år, sammen med energirapporter hvert annet år, mye tydeligere samordning på tvers, og tenke klima i alt vi gjør, sier Halvorsen.Vi får høre om veivalg i klimapolitikken, klimaforskning og hvor engasjementet startet. God lytting!

- Beslutningen fra Dubai er ganske ambisiøs retorisk, men inneholder i liten grad krav til land og gir ingen krystallklar marsjordre, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.   Hør Steffen Kallbekken oppsummere hva som kom ut av klimatoppmøtet COP28 i denne samtalen med podkast-vert Kirsten Å. Øystese

- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.     70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november. I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen. - Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken. Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp. - Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

Med en hjelpende hånd fra Aftenposten gjør klima­bransjen med Bjerknes­senteret og CICERO Senter for klima­forskning og i spissen hva de kan for å diskreditere artikkelen Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert som sår tvil om menneske­skapte klima­endringer. Offentlig­hetens ærefrykt for klima­preste­skapet er stor, og nå endrer SSB reglene, slik at de ikke gjør samme «feil» en gang til, selv om artikkel­forfatterne tidligere har publisert et lignende resonnement i Journal of the Royal Statistical Society. Men hvor troverdig er egentlig klima­bransjen selv? Ikke så veldig, viser det seg hvis man ser litt nøyere etter. Og nettopp det gjør Christian Skaug og Rebecca Mistereggen i kveldens sending, helt uten ærefrykt. Velkommen til Dagsorden.

Nord for Florø og Sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger. Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO2-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem. Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping. - Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

For åtte år siden var det én elektrisk ferge i Norge. Nå er det 87. En etter én er dieselferger erstattet med elektriske. Norge er både på elbiltoppen og elferge-toppen. Men vi er langt unna å løse klimaproblemet. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport.   Hvor går veien fra elbiler og batteriferger til en utslippsfri transportsektor? Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning mener det er nødvendig å koble næringspolitikk og innovasjonspolitikk tettere for å få skalaen opp og kostnadene ned på de teknologiene vi trenger i klimaomstillingen. - Skip bruker diesel og bunkersolje fordi vi har infrastruktur for det, og skipene er designet for å bruke det. Og omstillingen tar tid. Derfor må vi tenke litt hvassere om innovasjons- og næringspolitikk, sier Hermansen.    Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

- Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere. For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser. For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null. Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass. Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her. - Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp slik at de grønne løsninger blir bedre og billigere enn dagens fossile løsninger, sier Hermansen. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

Sofie oppsummerer med professor i biologi, Dag Hessen og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset. Hvordan skaper vi den positive fremtidsvisjonen vi trenger? Og er det noen nye dystopier i sikte? 

Professor i biologi Dag Hessen ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset, gir Sofie en statusoppdatering på hvordan verden egentlig ligger an med å løse klimakrisen. Hvordan skaper vi neste steg i menneskets utvikling, og hva kan pandemien lære oss?  

Hør hele episoden i Podme eller i VG med VG+. Oljefondet bør splittes og gjøre flere grønne investeringer, mener Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun snakker også om å fase ut Norges oljeeventyr, og at vi må ta større hensyn til naturen ved vei- og hytteutbygging. Om å skremme folk til å ta riktige klimavalg, og om subsidieringen av el-biler. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Produsert av Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør er Gard Steiro.

Jens Ulltveit-Moe arbeider for fremtidige generasjoner Jens Ulltveit-Moe er en av Norges mest innflytelsesrike personer. Han er investor, styreleder i UMOE, og tidligere President i Norges Rederiforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Idag er han bl.a. styreleder i Skift Norge og i Cicero - Senter for klimaforskning. Jan-Aage Torp møter ham til en samtale om Det Grønne Skiftet. Ulltveit-Moe utfordrer politikerne og det norske folk, men ikke minst kristenfolket til å ta ansvar for skaperverket.

Kan lokal energiproduksjon være løsningen?Fornybar energiproduksjon skal økes kraftig, klimagassutslippene skal ned, enda kraftigere, og alt skal skje innen 2030. Kommunene må gjøre mye av jobben med å redusere klimagassutslipp, men kan de også bidra betydelig i produksjonen av energi? Ukas episode av KS-podden Der livet leves er et opptakt av en panelsamtale under Kommunedirektør-toppmøtet sist uke. Vi møter seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Karina Standal, grunnlegger og daglig leder i Rystad Energy, Jarand Rystad og tidligere kommundirektør i Arendal, Harald Danielsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Bjørn Samset som er fysiker, klimaforsker, IPCC-medlem, forfatter av fagbøker og barnebøker, formidler av rang og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Vi starter samtalen med å grave oss ned i hvilke spørsmål folk flest stiller klimaforskere som Bjørn, og hvilke svar Bjørn gir dem både for å vise alvoret i situasjonen vi står i, mobilisere for vilje til endring, og skape optimisme for at det finnes løsninger på disse problemene. Vi snakker om kunnskapsgrunnlaget som ligger under IPCC-rapportene. Vi snakker om de tre scenariene som ligger i IPCC-rapporten, og hvorfor Bjørn har skrevet barnebok sammen med Donald Duck-tegner Arild Midthun for å forklare unge mennesker disse tre scenariene og hvordan vi kan unngå worst case-scenariet. Til sist får vi innsikt i Bjørns grunner til optimisme. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagorden. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil? Denne podkast-episoden er spilt inn live under klimafestivalen Varmere Våtere Villere 10. mars 2022. Podkast-gjester er: Erna Solberg, stortingsrepresentant, leder for Høyre og tidligere statsminister Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og leder av Klimaomstillingsutvalget Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU Ann-Cathrin Vaage, fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB, professor ved NHH og medlem av Klimaomstillingsutvalget Anders Bjartnes, Ansvarlig redaktør for Energi og Klima Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese   Vi stiller spørsmålet: Klimakrise og krig i Ukraina: Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil? Hvordan avrunder vi oljealderen på en måte som fortsatt er til det beste for fellesskapet? Hvordan forholder vi oss til at verden allerede har funnet mer fossil energi enn vi kan produsere innenfor målene i Parisavtalen? Kan nye grønne næringer voksen på skuldrene av dagens næringer eller står petroleumssektoren snarere i veien for et grønt skifte? Og med krigen i Ukraina er det også nødvendig å spørre: Hvordan kan Norge hjelpe EU når de vil gjøre seg uavhengig av russisk gass?  

Husker du naturfagundervisningen på skolen? Kanskje du samlet blader, utførte eksperimenter og skrev hypoteser? Men hva lærte du egentlig? Bare ferdigheter – eller lærte du også et tankesett? I podkasten «Universitetsplassen» har forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Hege Kaarstein, og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset, en samtale om naturfaget; hvilke konsekvenser kan det få at norske elever har lavere naturfaglig kompetanse, sammenlignet med andre nordiske land. Hva inneholder naturfaget i dag og hvilke tiltak kan styrke naturfagskompetansen? Naturfag er like viktig for kulturen vår og knyttet til samfunnsutviklingen som for eksempel norskfaget, understreker Samset. Som eksempel trekker han frem at det å diskutere vindkraft krever masse kunnskap. Programleder er Elise Koppang Frøjd.

Hva er klimarisiko og hvordan vil klimaforandringene påvirke næringslivet i Nord-Norge? Dette er temaet for de neste fire episodene av Nord-Norge i verden. Gjest i denne episoden er Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.Du finner også en ny rapport om klimarisiko på http://kbnn.no/klimarisiko Rapporten er utarbeidet av Salt på vegne av Kunnskapsbanken for Nord-Norge. Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Ansvarlig redaktør er Audhild Dahlstrøm. Musikken til podkasten er komponert av Emil Karlsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da store deler av verden implementerte strenge tiltak for å motvirke covid-19-pandemien, så vi en positiv bivirkning: luftforurensningen gikk ned. Vi snakker med Kristin Aunan, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, om hvordan forurensning og klimaendringer påvirker helsa vår. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Irene Rønold og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media Coverillustrasjon: Stephen Lee

I denne episoden setter vi lupen på bærekraft i bank & finansbransjen. Konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i Storebrand, Karin Greve-Isdahl, og leder for CICERO Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, deler sine perspektiver på bærekraft generelt og finansbransjens perspektiver spesielt.   Vi diskuterer alt fra grønnvasking og flyskam til risikobetraktninger og fremtidshåp. Vi kan love en episode med nye perspektiver og garanterer at det ikke blir siste episode som tar for seg bærekraft som tema.

Kristin Halvorsen er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Tidligere var hun mange år i politikken, blant annet som SV-leder og Norges første kvinnelige finansminister. Hør hva hun lærte om ledelse i politikken, hvordan hun leder forskere, hva hun tenker om klimautfordringene og hvorfor hun mener det er en fordel for ledere å ha dårlig […]

Vi har besøk av Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, og spør - hva har kommunevalget å si for klimaet? Hva kan kommunene gjøre for å begrense utslipp? Og hva gjør vi for å tilpasse oss til skaden som allerede har skjedd?Vi snakker også med Ivar Iversen, ny redaksjonssjef i Agenda Magasin, som har sett på lokalvalget med den lokale lupen.

Klimanestor Bjørn Samset fra Cicero - Senter for klimaforskning kommer for å svare på det alle egentlig lurer på om de menneskeskapte klimaendringene: Hvordan kan man være så sikker på hva følgene av klimaendringene faktisk vil bli? Vil det bli en faktisk katastrofe? Hvor overrasket blir Bjørn hvis grafen over gjennomsnittstemperaturen på jorda plutselig flater ut? Hva skjer hvis vi gir fullstendig beng? Kan teknologien redde oss? Hvorfor er det så vanskelig å ta klimaendringene innover seg? Og hvorfor i alle dager lager man ikke CO2 piper ut i verdensrommet?

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet? «Det hjelper ikke hva Norge gjør, med mindre vi får på plass en internasjonal, forpliktende klimaavtale», er omkvedet i mange klimadebatter. Men hvordan står det til i den internasjonale klimadebatten? Hva kan Paris-avtalen få å si for klimapolitikken i Norge og ellers i verden, og hvordan skal målene i avtalen nås så lenge hvert enkelt land bestemmer selv hvor mye de vil bidra? Klimatoppmøtet i Polen i desember viste at rettferdighet mellom Nord og Sør fortsatt er et hovedtema. Hvordan påvirker det samarbeidsklimaet i klimasamarbeidet? Bård Lahn er forsker ved CICERO – Senter for klimaforskning og har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene gjennom mange år. Nå gjør han opp status etter siste klimatoppmøte i Polen. Hva skal til for at verdens land tar det nødvendige ansvaret? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 9. februar 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet? Første foredrag tar for seg 2-gradersmålet. FNs klimapanel har samlet tilgjengelige data om hva som blir konsekvensene dersom vi begrenser den globale oppvarmingen til 2 grader, kontra 1,5 grader, slik vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen. Det viser seg å ha stor betydning både for mange arter, for mulighetene for å dyrke mat, for tilgangen på ferskvann og for hvor mange som blir hjemløse av havstigning. Hva gjør en halv grad fra eller til? Hvilke radikale endringer kan vi forvente oss hvis vi fortsetter i dagens spor? Marianne Tronstad Lund er seniorforsker ved CICERO – Senter for klimaforskning, der hun blant annet forsker på atmosfære- og klimamodellering og på utslipp fra transportsektoren. Nå gir hun en innføring i den nyeste klimaforskningen, og hva som må til for å unngå de verste konsekvensene. Foredraget ble holdt den 26. januar 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Er alle gode nok til å få leve? Hva skal være kriteriene for å kunne velge en sen abort? Skal staten bestemme, eller skal vi få bestemme selv? Hva skjer med synet på mennesket, dersom noen sorteres bort? Tankesmien Civita og organisasjonen Menneskeverd inviterte til en interessant kveld med samtale om store og vanskelige, men viktige temaer. Kristin Halvorsen, Thorvald Steen, Therese Eia Lerøen og Bjørn Hofmann delte sine etiske refleksjoner om sortering. Panelsamtalen ble ledet av rådgiver i Civita, Eirik Løkke. Deltakere: Kristin Halvorsen er leder for Bioteknologirådet og er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun har tidligere vært partileder i SV, og var henholdsvis finansminister og kunnskapsminister i regjeringen 2005-2013. Thorvald Steen er internasjonalt renommert forfatter. Han har utgitt bøker i 46 land og mottatt en rekke priser. I hans ferskeste roman, «Det hvite badehuset», tar han et oppgjør med sorteringssamfunnet. Therese Eia Lerøen er politisk rådgiver i Høyre, og tidligere leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun er dessuten storesøster for en bror med Downs syndrom. Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og ved Universitetet i Oslo.

Kan vi nå togradersmålet? Går teknologiutviklingen fort nok? Hvorfor trenger vi karbonfangst og -lagring? Og hva har alt dette med pizza og kake å gjøre? Denne uka har Lage og Anna fått besøk av en internasjonalt anerkjent klimaforsker, og spør ham ut om klimavitenskap, karbonbudsjetter og hvor realistisk det er å stanse farlige klimaendringer. I tillegg snakker vi litt om debatten om kulturell appropriasjon og Siv Jensens kostymevalg. Panelet: Glen Peters (seniorforsker hos CICERO Senter for klimaforskning) og Anna Kvam (nasjonal talsperson for Grønn Ungdom), samt programleder Lage Nøst. Mesteparten av episoden er på engelsk! Her kan du lese mer om rapporten som sier at karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet ikke er brukt opp: https://www.cicero.uio.no/no/posts/nyheter/ny-studie-gir-haap-om-aa-holde-oppvarmingen-under-15-grader

Frokostmøte med Kjetil B. Alstadheim: Klima og olje i den første valgkampen etter Parisavtalen. Gjester er Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, og bærekraftsdirektør i Statoil Bjørn Otto Sverdrup. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.