Podcasts about Kjersti Annesdatter Skomsvold

Elizabeth Strout har etablert seg som en av den amerikanske samtidslitteraturens mest egenartede stemmer, elsket av lesere og kritikere. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som Strout vant Pulitzerprisen for i 2009, og som også ble adaptert til en prisbelønt miniserie. Siden har hun skrevet fire bøker i Lucy Barton-serien, Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Åh, William! og Lucy ved havet, alle oversatt av Hilde Rød-Larsen.Romanene om Lucy forteller om utsatthet, fattigdom, sorg og barndomstraumer – men også om verdien av håp, kunst og kjærlighet. Lucy vokser opp i en fattig og dysfunksjonell familie på landsbygda i Illinois, men klarer å bli forfatter mot alle odds. Romanene sirkler inn småbylivet og ulike epoker i Lucys liv, fra den langsomme oppvåkningen mot å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.Det er i det stillferdige, hverdagslige livet at de store dramaene utspiller seg i Strout sine romaner og noveller, med dybde, varme og kompleksitet skildres vanlige folks følelsesliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for større samfunnsstrukturer og systemer som mennesket bevisst og ubevisst inngår i.Strout møter forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om felleskap, familie og forandring.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout is one of the most distinct voices in contemporary American literature, and beloved by readers and critics alike. Her international breakthrough came with the novel Olive Kitteridge, which earned her the 2009 Pulitzer Prize, and which was later adapted into the award winning mini series of the same name. Since then, she has written four books in her Lucy Barton series; My Name Is Lucy Barton, Anything Is Possible, Oh, William! and Lucy by the Sea.Her Lucy novels tell stories about exposedness, poverty, grief and childhood trauma, but also about the value of hope, art and love. Lucy grows up in a poor and dysfunctional family in the Illinois countryside and becomes a writer against all odds. Through her village upbringing and different periods in Lucy's life, the novels depicts her slow awakening as a writer, someone who tells stories, who gives the world meaning through language.In Strout's novels and short stories, the great drama unfolds within unassuming everyday life. The emotional lives of ordinary people are portrayed with depth, warmth and complexity, while she simultaneously shows a keen eye for the larger societal structures and systems of which we, consciously or unconsciously, are part.At the House of Literature, Strout is joined by writer Kjersti Annesdatter Skomsvold for a conversation about family, community and change. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tore Aune Fjellstad, Mirjam Kristensen og Katrine Tveito møtes i studio for å snakke om ei god bok de har lest i det siste. Bøkene vi snakker om i denne gang er "Syke søster" av Kjersti Annesdatter Skomsvold, "August blue" av Deborah Levy og "Shy" av Max Porter.

Aquele assunto que gera tapa na mesa do bar, que faz a gente escutar aquela frase “EU SÓ ACHO QUE…”, que causa discussão e gritaria, sobretudo numa era em que tudo está conectado e pode ser divulgado na internet, causando talvez um frisson porque gera a pergunta: E aí? Todo mundo pode opinar sobre literatura agora? Precisa ter um dom? Um jornal para chamar de seu? Tiago Ferro - um dos fundadores da plataforma de publicações independentes e-galáxia e da revista de ensaios Peixe-elétrico, ensaísta e ficcionista, autor de livros como “O pai da menina morta" e “O seu terrível abraço” - e Thiago Mio Salla, organizador da Coleção Graciliano Ramos na Todavia, falam sobre quem tem e quem teve cacife para falar sobre literatura. Além deles, chamamos alguns profissionais do mercado do livro para opinar sobre o assunto: Diana Passy (@dianapassy), Mell Ferraz (@blogliteraturese), Patrick Torres(@patzzic) e Paulo Ratz, do @livrariaemcasa. Quem faz o Quarta Capa: Apresentação, produção, roteiro: Tatiany Leite  Edição: Maurício Caetano Apoio de produção: Nathalia Pazini  Artes: Mariana Neves Autores entrevistados: Tiago Ferro e Thiago Mio Salla Participação especial: Diana Passy (@dianapassy), Mell Ferraz (@blogliteraturese); Patrick Torres(@patzzic) e Paulo Ratz (@livrariaemcasa). Livros deste episódio: Angústia, de Graciliano Ramos Vidas Secas, de Graciliano Ramos O seu terrível abraço, de Tiago Ferro Coleção Antonio Candido Quadro "Que livro é esse?": - NOSSOS AMIGOS, OS OGROS, K. G. Subramanyan - BOA NOITE, BO, Kjersti Annesdatter Skomsvold e Mari Kanstad Johnsen- BAILINHO, Carlos Eduardo Pereira e Zansky- MENINO ESTRELA, Claire A. Nivola- A HISTÓRIA DE UM CARACOL QUE DESCOBRIU A IMPORTÂNCIA DA LENTIDÃO, Luis Sepúlveda Participação de Ana Clara Oliveira e Gabriel Formiga, ambos da Baião, o selo da Todavia para as infâncias.  

A gyerek, Kjersti Annesdatter Skomsvold tisztánlátó regénye szól az elköteleződéstől és a gyerekvállalástól való félelemről, és szól a szerelemről, a családdá válásról, a kisgyerekes létről, az álmatlanságról is ugyanakkor szól az alkotásvágyról, és arról, hogy egy nő életében melyik kerekedik felül? Igazán izgalmas volt Petrikovics Edit műfordítóval és Juhász Emesével, a Typotex Kiadó szerkesztőjével beszélgetni erről a különleges könyvről. z elköteleződéstől, a gyerekvállalástól való félelem nyers, pszichológiai mélységű ábrázolása mellett a könyv árnyalt és érzékletes pontossággal beszél arról is, milyen félelmetes dolog szeretni másokat, milyen bátorság kell ahhoz, hogy az életünket megosszuk velük, és milyen csodálatos, hogy ezt mégis meg merjük tenni.

  Au programme de l'émission du 31 janvier : des spectacles à voir et des bandes dessinées NOUVEAUTÉ DISCOGRAPHIQUE - chronique de Véronique Soulé - c'est au début

Isabel Zapata nació en Ciudad de México en 1984. Estudió Ciencia Política y Filosofía; es escritora y editora. Ha publicado libros de poemas como Ventanas adentro y Las noches son así y es autora de tres libros de textos breves y de género híbrido publicados en la Argentina. Se trata de Maneras de desaparecer (conocido en México como Alberca vacía, en el que aborda temas que van desde el duelo hasta el subrayado de los libros y la composición de las bibliotecas), Una ballena es un país (que en registro poético trata sobre el vínculo con los animales y la tierra, publicado por Rosa Iceberg) y también In vitro, en el que narra de manera exhaustiva el camino hacia la maternidad que llegó en pandemia y que, al igual que Maneras de desaparecer, fue publicado por Excursiones. Isabel es una de las editoras de Editorial Antílope. En la sección En voz alta Manuel Quaranta leyó un fragmento de “Historia del dinero” de Alan Pauls. Manuel Quaranta es Licenciado en Filosofía y Magister en Literatura Argentina. Profesor Titular en la carrera de Bellas Artes de la Universidad Nacional de Rosario. Tiene publicados los libros, “Diario de Islandia” “La fuga del tiempo”, “La muerte de Manuel Quaranta” y “Diario del archivo” de reciente publicación por la editorial Mansalva. Manuel escribe para revista Polvo, Infobae Cultura, Otra parte entre otros medios de Argentina. Ha dictado conferencias en el exterior y en 2019 fue invitado como profesor visitante a la Universidad de Islandia. Ha realizado instalaciones y perfomances, tanto en muestras colectivas como individuales. En Mesita de luz Alejandra Laera contó que está leyendo “El diario del dinero” de Rosario Bléfari, “Fortuna” de Hernán Díaz, “Retratos públicos” de Laura Malosetti, releyendo las obras completas de Alfonsina Storni y también “Tanto” Nurit Kasztelan Alejandra es crítica cultural, dirige el Instituto de Literatura Argentina de la Facultad de Filosofía de la UBA. Es también profesora titular de Literatura Argentina y es investigadora del CONICET. Ha publicado numerosos artículos y ensayos en revistas especializadas y volúmenes colectivos. Fue directora de El brote de los géneros (2010), tercer tomo de la Historia crítica de la literatura argentina, y coeditora de varias compilaciones. Es autora de “Ficciones del dinero. Argentina 1890-2001 (FCE), “El tiempo vacío de la ficción. Las novelas argentinas de Eduardo Gutiérrez y Eugenio Cambaceres” y en 2022 editó “Húmeda, susurrada, afectiva, creativa: otra imaginación territorial para la Argentina contemporánea” Además, ha elaborado ediciones críticas de clásicos argentinos como Facundo, Juan Moreira y La Bolsa En Libros que sí Hinde recomendó “El padre”, de Monika Helfer (Edhasa) Traducción de Gabriela Adamo, “¡A dormir! (Como animales)”, de Kjersti Annesdatter Skomsvold y Mari Kanstad Johnsen. Traducción de Bente Teigen Gundersen (Pípala) y “La extrema derecha en América latina”, autores varios, prólogo de Daniel Feierstein (Clave Intelectual), en Bienvenidos habló de “Las heroínas también tienen miedo”, de Valeria Alonso (menos cuarto ediciones), “Escritor profesional”, de Edgardo Scott (Godot) y “La uruguaya”, de Pedro Mairal (Emecé) y en Libros del estribo agradeció la recepción de “Naranjo esquina”, de Fabián Soberón (Fondo Editorial Aconquija) y “Alta complejidad”, de Nando Varela Pagliaro (Milena Cacerola).

En ung kvinne serverer byens løse fugler på den brune puben. En mann kjører gjennom skogene med to jenter i baksetet. En ung mann oppsøker søsterens morder i fengsel. En kvinne får tre inn i et hemmelig selskap, men snart rammer krisen den ærverdige høyborgen.I Sara Stridsbergs nyeste utgivelse, Hunter i Huskvarna, får vi elleve noveller som spenner fra realistiske til eventyrlige, alle i Stridsbergs poetiske, skinnende språk. Hovedpersonene er oftest unge jenter eller kvinner, og novellene preges av Stridsbergs varme og blikk for dem som befinner seg i utkanten av samfunnet.Sara Stridsberg er en av våre fremste nordiske samtidsforfattere. Hun står bak kritikerroste romaner, noveller og skuespill som Drømmefakultetet, Medealand og Kjærlighetens antarktis, og har blant annet fått Nordisk Råds litteraturpris, Doblougprisen og Aftonbladets litteraturpris.Kjersti Annesdatter Skomsvold har lenge fulgt Stridsbergs forfatterskap. Nå møtes de to til samtale om dem som faller utenfor, om barndom, tap, makt og vold. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marit Larsen har samarbeidet med den norske forfatteren Kjersti Annesdatter Skomsvold på sitt nye, norske prosjekt og bobler over av energi. Snart skal hun på turné å deler store deler av katalogen sin med det norske publikummet på akkurat den måten hun ønsker selv, selv om det kanskje ikke er den økonomisk mest hensiktsmessige måten. Men Marit har fått perspektiv på livet etter Covid-19 og tenker å bruke dette for å leve livet til det fulle. Jeg ble inspirert - håper du blir det samme

Her skjedde det noe rart under innspilling, så det er ganske dårlig lyd. Håper dere bærer over med oss og koser dere med episoden likevel. Sigrid og Henry presenterte blant annet disse bøkene for barn og unge: Vesle vil også bake av Hannah Mileman og Nora Dåsnes Ikke lov å le av Kine Jeanette Solberg Knokkeltunnelen og Spøkelsenes by av Victoria Schwab To små riddere av Bjørn Rørvik og Alice Lima de Faria Dyrene sover av Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen Midt på treet av Jill Moursund

Kjersti Annesdatter Skomsvold lar kjærligheten oppstå i en busslomme utenfor en gul bygård på sørøstlandet, mellom to naboer som både har nevroser, ensomhet og en kokosnøtt de ikke helt vet hva de skal gjøre med. "Agnes natt og dag" heter hennes nye roman.

«‘Jeg er en som ikke turde gå under', skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kommer allerede i morgen. Hør "Fortidens folkelesning"! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sigrid Rogne og Synnøve Lia gir deg litterær medisin fr Stange bibliotek. "I dag jeg, i morgen du" av Kjersti Annesdatter Skomsvold og "Brooklyn" av Colm Toìbìn.

Our guest in this episode is the German writer Jenny Erpenbeck. She talks about hope and despair, time and empathy, writing routines, refugees, and the importance of things. Read more in our show notes here.Talking to Erpenbeck is the Norwegian writer Kjersti Annesdatter Skomsvold, one of three guest interviewers as Linn Ullmann takes some time off to finish her novel. You can read more about Skomsvold and our two other guest interviewers here. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold fikk kyssesyken på sine yngre dager, ble hun ikke ordentlig frisk i etterkant. Likevel forsøkte hun å leve livet så normalt som mulig, og begynte etterhvert å studere i Trondheim. Men selv med halvt tempo på studieløpet, fikk ikke Kjersti hverdagen til å gå opp. Hun var sliten og redd og turte til slutt ikke å gå til postkassen, i tilfelle det skulle gjøre at hun ble enda dårligere. Hun ble også forlatt av sin daværende kjæresten og hun mistet troen på at hun noen sinne kunne blir frisk igjen. 25 år gammel flyttet hun hjem til foreldrene sine å begynte å skrive. I denne episoden skal du få høre hvordan sykdom ble til psykdom, om eksistensiell angst og om den betydningen skriving har hatt for Kjerst.

Leksykon światła i mroku Simona Strangera w przekładzie Katarzyny Tunkiel ukazał się w czerwcu 2020 roku nakładem Wydawnictwa Literackiego. Ta zaskakująca formalnie powieść traktuje o losach żydowskiej rodziny żony autora i życiu jednego z największych norweskich zbrodniarzy wojennych, które łączy w zdumiewający sposób pewna willa na obrzeżach śródmieścia Trondheim. Stranger kreśli obraz jasnych i ciemnych stron ludzkiej natury, badając historię domu, w którym jako dziecko mieszkała jego teściowa, a gdzie kilka lat wcześniej dokonywano egzekucji. Katarzyna Tunkiel (ur. 1985) – tłumaczka literatury norweskiej, skandynawistka, literaturoznawczyni. Absolwentka filologii norweskiej na Uniwersytecie im. Adama Mickiewicza. Autorka ponad trzydziestu przekładów, wśród których znajdują się m.in. teksty kilkorga czołowych współczesnych pisarzy norweskich – Carla Frodego Tillera, Kjersti Annesdatter Skomsvold i Torego Renberga – oraz liczne książki dla dzieci. Mieszka w Norwegii i pracuje na Uniwersytecie w Stavanger. Odcinek jest niewielką częścią wystawy "Portrety przekładu" przygotowanej na Międzynarodowy Dzień Tłumacza 2020. Więcej materiałów można znaleźć na stronie - portrecie.   "Na przekład" jest podcastem Stowarzyszenia Tłumaczy Literatury, organizacji, która od 2009 roku zrzesza tłumaczy i tłumaczki książek, działając na rzecz lepszej widoczności zawodu, godziwych warunków pracy i życia oraz przyjaznych kontaktów między tłumaczami książek w Polsce i na świecie.   Na stronie Stowarzyszenia (stl.org.pl) można znaleźć dużą bazę ogólnodostępnej wiedzy dla osób zainteresowanych pracą tłumacza literackiego, a także kontakty do tłumaczy i tłumaczek zrzeszonych w STL.   Jeszcze więcej danych i informacji na temat aspektów finansowych, prawnych i organizacyjnych dostępnych jest dla zalogowanych członków.   Muzyka wykorzystana w czołówce i zakończeniu odcinka pochodzi z utworu "Mystery Sax" (Kevin MacLeod, Creative Commons License). Grafika w nagłówku strony podcastu: JT Davis (Black Background) na Flickr.com (licencja CC).   Chętnie wysłuchamy Waszych uwag i sugestii pod adresem podcast@stl.org.pl

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ein haltande tango med døden, og en munter og masete visitt til dødsalvoret. Men trass i høg sjarmfaktor er «I dag jeg, i morgen du» ein roman det er lett å gløyme.

LÄSpodden på Helsingborgs bibliotek tipsar om några favoriter på temat ”Norskt och annat”. ”En modern familj” av Helga Flatland ”Arv och miljö” av Vigdis Hjorth ”Barnet” av Kjersti Annesdatter Skomsvold ”Till Daniel” av Olaug Nilssen ”Små eldar överallt” av Celeste Ng ”Blå” av Maja Lunde

Mesterkurs med Kjersti Annesdatter Skomsvold. Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjente forfattere til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Arrangementsrekken er for deg som selv skriver, som ønsker å skrive, eller bare er interessert i den kreative prosessen. Kjersti Annesdatter Skomsvold brakdebuterte i 2009 med Jo fortere jeg går jo mindre er jeg, som hun også mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden den gang har hun mottatt strålende kritikker, sist for romanen Barnet som utkom i høst. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å snakke om sin litterære metode.

Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjente forfattere til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Arrangementsrekken er for deg som selv skriver, som ønsker å skrive, eller bare er interessert i den kreative prosessen. Kjersti Annesdatter Skomsvold brakdebuterte i 2009 med Jo fortere jeg går jo mindre er jeg, som hun også mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Siden den gang har hun mottatt strålende kritikker, sist for romanen Barnet som utkom i høst. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å snakke om sin litterære metode.

Hvilke bøker snakket alle om i 2018? Hvilke forfattere splittet kritikerne? Hva var de største debattene og de tydeligste trendene? Åpen bok oppsummerer bokåret for deg sammen med litteraturanmeldere, forfattere og publikum. Vi får besøk av forfatterne Bår Stenvik, Tore Skeie, Bjørn Andreas Bull-Hansen, Kjersti Annesdatter Skomsvold og Johan Mjønes, som i år har vært aktuelle med romaner i spennet mellom alt fra sanselig fødsel og død, til vikingfortellinger og skremmende fremtidsvisjoner.

Hvilke bøker snakket alle om i 2018? Hvilke forfattere splittet kritikerne? Hva var de største debattene og de tydeligste trendene? Åpen bok oppsummerer bokåret for deg sammen med litteraturanmeldere, forfattere og publikum. Vi får besøk av forfatterne Bår Stenvik, Tore Skeie, Bjørn Andreas Bull-Hansen, Kjersti Annesdatter Skomsvold og Johan Mjønes, som i år har vært aktuelle med romaner i spennet mellom alt fra sanselig fødsel og død, til vikingfortellinger og skremmende fremtidsvisjoner.

Det har lenge blitt hevdet at barn og barsel ikke har sin fortjente plass i litteraturen – men i høst kan du fylle på i bokhylla med verk som tar for seg nettopp morserfaring, barseltid og de endringene som skjer idet nytt liv finner sin vei ut i verden. I årets første «Men er det bra» vil nettopp tre utgivelser som kretser om barnet settes under lupen: Mikkel Bugges Du er ny, Kjersti Annesdatter Skomsvolds Barnet og Monica Isakstuens Rase. I Mikkel Bugges roman møter vi en kvinne som blir gravid med en mann hun nettopp har møtt, og Du er ny kretser om tiden like før og etter en fødsel. Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold er en realistisk kjærlighetsroman, skrevet av en mor til sitt nyfødte barn. Rase av Monica Isakstuen tar for sin side for seg det ukontrollerbare sinnet hovedpersonen kan bli offer for i omgang med barn og mann, og de utfordringene det å oppdra småbarn kan bringe. «Men er det bra» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel. To ganger i semesteret vil panelet samle kritikere og litteraturvitere for å se på aktuelle utgivelser. Første runde vil finne sted mandag 1. oktober på SELLANRAA på Litteraturhuset i Trondheim. Panelet vil bestå av Frode Lerum Boasson, Siv Gøril Brandtzæg, Silje Warberg og Hanna Malene Lindberg. Sted: Sellanraa Bok & Bar

"I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem". Kjersti Annesdatter Skomsvold har gjennom et bredt forfatterskap tematisert skjørheten i menneskenes tilværelse. I  høstens nyutgivelse "Barnet" forteller en mor sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført frem til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet, sorg og mørke drømmer. Om redselen for å elske noen, men å våge likevel. Sentralt står skriften og skapelsen (i dobbelt forstand). Kan kunsten bringe oss nærmere livet? Kan morskapet bringe oss nærmere kunsten? Kjersti Annesdatter Skomsvold er en av de viktigste stemmene i nyere norsk litteratur. Hun debuterte i 2009 med romanen "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas´ debutantpris i 2009, og boken ble kortlistet til den prestisjetunge IMPAC Dublin Literary Award. Hun har senere utgitt en diktsamling og flere romaner. Bøkene er oversatt til mer enn 20 språk, og utkommer blant annet i USA, Storbritannia, Russland, Kina, Tyskland og Frankrike. Den 22. oktober gjester Kjersti Annesdatter Skomsvold Litteraturhuset for å samtale om romanen. Siri Aurland Bredesen fra Norsk Forfattersentrum Midt-Norge er samtaleleder.

«‘Jeg er en som ikke turde gå under', skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi starter med å bryte regelen om at man aldri skal snakke om hvordan man har sovet i Salongen i dag. Forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver nemlig mye om søvnløshet, og de skremmende tankene som dukker opp om natten og som man noen ganger lurer på om er virkelig eller ikke, men å skrive noe om å sove bra det er umulig. Salonghistorien til Maia Siverts handler om et altoppslukende vennskap, og dette temaet er sterkt til stede i den nye boken til Kjersti også. Det å plutselig bli noe annet og noe mer i et nytt blikk. Det å kunne oppdage at "jeg er faktisk morsom jeg, bare man møter de rette menneskene." I samtalen lurer også Skomsvold på om det er mulig å skrive om fødsel og om sorgen etter et selvmord i samme bok.

Biblioteket i Bergen har en kjernesamlingen bestående av hundre gode bøker vi har valgt ut og vil vie ekstra oppmerksomhet. Vi inviterte forfatter, dramatiker, poet og matematiker Kjersti Annesdatter Skomsvold til å velge seg fire favoritter fra denne samlingen. Valget falt på Forbrytelse og straff, Glassklokken, Fuglane og Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten. Her kan du høre hvorfor. Foto: Fredrik Bjerknes

A rose by any other name would smell as sweet. Men ville den det? Vi snakker om pseudonymer, og om hvorfor forfatterene bak velger å bruke dem. I tillegg utforsker vi innflytelser, og om man alltid kan sies å være bevisst på hvem som har påvirket hvordan man skriver. Og har skrivestilen man ender opp med som forfatter et særegent fingeravtrykk, som gjør at den rette programvaren kan avsløre deg? Vi går inn på den fascinerende historien om måten forfatteren av A Cucoo's Calling, Robert Galbraith, ble avslørt å være et pseudonym tatt av J.K. Rowling. I tillegg har vi vært så heldige å intervjue den internasjonalt anerkjente forfatteren Kjersti Annesdatter Skomsvold. I studio: Samantha Hatten, Valeria Shuvatova, og Åshild Enstad

INN : I Diktafon skal vi høre hvordan fransk sorgarbeid blir gjendiktet til norsk. Programleder er Annelita Meinich UT : Vi hørte Kjersti Annesdatter Skomsvold lese fra sin gjendiktning av franske Valerie Rouzeaus bok : Sorgensoveralt. Programleder var Annelita Meinich

Kjersti Annesdatter Skomsvold + Sea Change

Nils-Øivind Haagensen + Marius Drogsås Hagen

Kjersti Annesdatter Skomsvold hadde ikke vurdert å skrive før en mann foreslo at det burde hun kanskje vurdere. Takk for det, mann! Hun forteller at når hun er på do er det ikke hun som tisser, det er en av karakterene hennes. Jørgen tenker på hva han skal lese neste gang han sitter på et fly. Frode Grytten er hissig, og har skrevet diktet «Heim til jul» Så får du første del av hørespillet, Radio Infinity Error

Skrekk og ikke fullt så gru. Vi har halloween med mye dype greier. Ingrid har bestemt "Du bestemmer" med Bård Torgersen og hun leder showet, Kristoffer tenker på livet i Paris sammen med Heidi Furre i "Parissyndrommet", Vida kalkulerer "Litt trist matematikk" av Kjersti Annesdatter Skomsvold og Maren er skummel og rar sammen med Neil Young eller Neil Gaiman og "Coraline". Dævven døtte sykkelstøtte.

Forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold bekjenner om livet etter å ha skrevet en roman. Hva skjer etterpå?