POPULARITY
Underdirektør i Dansk Industri, Mikkel Haarder, skrev i sidste uge (11 marts, 2024) en artikel til Berlingske Tidende om hjemtag af EU midler som danske forskere har vundet i åben konkurrence. Det betyder at EU midlerne fratrækkes det samlede danske forskningsbudget. Det er vist på tide man begynder at opfatte forskning som en investering - ikke bare en udgift. I år 2000 vedtog EU's Ministerråd en vision for fremtiden baseret på viden og uddannelse. Visionen blev støttet af økonomer i hele verden og Danmark var blandt de lande som levede op til målene. Men hvad blev der af den optimistiske vision, hvorfor er forskning ikke en del af den offentlige debat eller del af den nyligt overståede valgkamp? Videnskabsjournalist Jens Degett fra Science Stories taler med Professor David Budtz Petersen fra Humanomics Forsknings Centret på Ålborg Universitet. Om hvad vi kan lære af vidensøkonomien og hvordan vi kommer videre. Podcasten er produceret med støtte fra DM. Foto kredit: Jens Degett, @Science Stories ApS
Kristdemokraternas nyvalda toppkandidat om hur hon vill att EU ska fokusera på fred, frihet och frihandel, om varför hon bytt parti Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Igår valdes opinionsbildaren Alice Teodorescu Måwe till Kristdemokraternas toppkandidat i EU-valet. De senaste 15 åren har hon arbetat som borgerlig opinionsbildare men hon har också haft uppdrag för Moderaterna och blev medlem i Kristdemokraterna först efter att hon fått frågan från Ebba Busch om att kandidera som EU-parlamentariker för några veckor sedan. Erbjudandet kom efter att den nuvarande parlamentarikern Sara Skyttedal petats från sin position som toppkandidat inför EU-valet den 9 juni. I Ekots lördagsintervju säger Alice Teodorescu Måwe att hon valde Kristdemokraterna därför att de vill begränsa EU-samarbetet, hon tycker inte att EU ska reglera om exempelvis sociala frågor eller om skogspolitik. Däremot vill hon att EU ska kunna reglera om AI och djurskydd. Och hon vill värna EU:s stöd till Ukraina. ”Det vi ska fokusera på är: hur skapar vi fred, frihet och frihandel? För det är det som också skapar legitimitet och förtroende för EU som institution och jag tror att Sverige skulle förlora väldigt mycket på att lämna EU, men jag tror att en sån diskussion – också bland borgerliga väljare – skulle kunna uppstå om man inte längre ser att EU fokuserar på det som EU ska göra”, säger Alice Teodorescu Måwe. ”Utvärdera migrationspakten”EU:s utrikes- och säkerhetspolitik beslutas inte av EU-parlamentet utan förhandlas främst mellan medlemsländerna i Ministerrådet, men Alice Teodorescu Måwe säger att hon framförallt vill driva på för att öka det säkerhetspolitiska samarbetet om hon skulle bli EU-parlamentariker.I veckan godkändes en preliminär uppgörelse om EU:s migrationspakt i parlamentets utskott efter år av förhandlade, pakten ska slutligen klubbas senare i vår. Men redan nu menar alltså Alice Teodorescu att den kan behöva göras om.”Jag tycker att man ska utvärdera migrationspakten när den har kommit på plats och sen får man se om det är ett långsiktigt hållbart system. Men den handlar ju framförallt om hur man ska omfördela migranterna mellan de olika länderna. I förlängningen är det viktigt att man har en gemensam syn på hur EU ska upprätthålla sina gränser.”, säger Alice Teodorescu. Gäst: Alice Teodorescu Måwe, Kristdemokraternas toppkandidat till EU-parlamentetProgramledare: Katarina von ArndtKommentar: Fredrik Furtenbach, Ekots politikkommentator Tekniker: Calle HedlundProducent: Maja Lagercrantz
Margrete Auken har siddet har siddet i Europa-parlamentet siden 2004. Til valget i 2024 stiller en af Danmarks største europapolitiske profiler ikke op. Solidaritet og Radioaktiv har besøgt Margrete Auken for at få hendes State of the European Union. Ligger unionens demokratiske underskud i Kommissionen eller i Ministerrådet? Og er det overhovedet muligt at lave venstreorienteret fordelingspolitik i EU? Det er nogle af spørgsmålene, men vi når også at komme forbi Aukens lange europapolitiske karriere samt at give en røffel til Danmarks nuværende socialdemokrater. Vært: Jonas Neivelt Programmet er produceret med støttemidler fra Europanævnet.
Danmark er ved at gøre sig klar til at overtage taktstokken i EU. For selv om det først er Danmarks tur til at styre slaget i EU's Ministerråd i 2025, er der meget der skal nås, inden danske embedsmænd og ministre overtager ansvaret for flere tusind møder i Bruxelles og omegn. Hvordan foregår det, og hvorfor er der så store forventninger til lige præcis et dansk EU-formandskab? Det forklarer Udenrigsministeriets departementschef og EU-formandskabsveteran, Jeppe Tranholm-Mikkelsen, i Altingets europæiske sommerserie.Vært: Rikke Albrechtsen, EU-redaktør. Interview: Jeppe Tranholm-Mikkelsen, departementschef i Udenrigsministeriet.Producer: Mads Outzen, video- og podcastredaktør Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
EU-parlamentariker Tomas Tobé (M) har förhandlat fram EU-parlamentets förslag till gemensam migrationspolitik. Ska EU kunna bestämma hur många asylsökande medlemsländerna ska ta emot? EU är på väg att få en gemensam migrationspolitik. Och Moderaternas EU-parlamentariker Tomas Tobé spelar en nyckelroll som huvudförhandlare av den del av migrationspakten som gäller ansvarsfördelning av flyktingar och migranter mellan medlemsländerna.Bland annat innebär förslaget, som godkändes av Europaparlamentet den 20 april, att EU-länderna i framtiden ska ta ett gemensamt ansvar när det kommer väldigt många migranter samtidigt till ett medlemsland, som just nu i Italien och Grekland.I första hand ska solidariteten vara frivillig, men om inte tillräckligt många länder erbjuder sig att ta emot asylsökande så ska EU-kommissionen i slutändan få makt att fördela migranter med tvång, enligt förslaget.– Den stora förflyttningen som jag har säkerställt att Europaparlamentet har gjort är att gått från en situation där vi sade 'Bryssel ska ha en tvingande omfördelning av alla som kommer.' Nu har jag sagt att vi ska identifiera ett behov för vissa av de som kommer. Vi ska bygga det på frivillighet och flexibilitet, sen stämmer det, vi har lagt med ett sista tryck för att också säkerställa att medlemsländerna löser detta mellan varandra, säger Tomas Tobé.I sista hand så finns det möjlighet till tvång i ditt förslag?– I sista hand finns det ett sånt här tryck på medlemsländerna att komma överens, absolut, så är det, säger Tomas Tobé.Svenska regeringen emot tvångDen svenska migrationsministern Maria Malmer Stenergard leder nu förhandlingarna i Ministerrådet om den nya migrationspolitiken. Den svenska regeringen vill inte ha något inslag av tvingande omfördelning av asylsökande, men det ingår alltså i Europaparlamentets förslag som Tomas Tobé har förhandlat fram i Europaparlamentet, säger Tobé:– Det är den position som finns från Europaparlamentet och jag har samlat en bred majoritet för jag menar att det är bättre att vara med, säkerställa att få så stort svenskt inflytande som möjligt istället för att sitta vid sidan av. Och nu ska ju medlemsländerna landa ner i sin position men det här tror jag kommer bli en av de frågor som kommer diskuteras mycket, säger Tobé.EU-valet 2024I maj nästa år är det val till Europaparlamentet. Tomas Tobé kommer att ställa upp som kandidat även för nästa mandatperiod. Men vem vill han se som svensk kommissionär, och som ordförande för kommissionen?Gäst: Tomas Tobé (M), EU-parlamentariker Programledare: Johar BendjelloulKommentar: Susanne Palme, Ekots EU-kommentatorTekniker: Linus SjöholmProducent: Maja LagercrantzIntervjun spelades in på förmiddagen fredag den 12 maj
- At skipsfarten inkluderes i EUs kvotemarked er viktig. Det kommer til å endre en verdensomspennende næring, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel Alf Ole Ask. EU-kommisjonen, Ministerrådet og Europa-parlamentet har holdt en god fremdrift i trilog-forhandlingene om den store klimapolitikkpakken Fit for 55. Etter enigheten om å forby salg av fossile biler fra 2035, enigheten om å stramme inn kravet til utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor og enigheten om reglene for skog og arealbruk (LULUCF) er det nå også enighet om at skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked. - Dette har tilhengerne jobbet for i over 10 år. Vedtaket betyr at en internasjonal næring må begynne å betale for utslippene fra og med 2024, sier Alf Ole. I tillegg til at vi gir en status om hvor klimapolitikk-pakken Fit for 55 nå står, er vi i denne podkast-episoden også innom oljepristak, gasspristak og den vanskelige saken om en mulig reformering av strømmarkedet. - EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen ønsker en reform av strømmarkedet som innebærer at forbrukere skal skjermes mot de høyeste prisene og nyte godt av at det kommer mer billig, fornybar kraft inn i markedet. Men nøyaktig hvordan dette skal skjer er usikkert, men advarslene om konsekvensene av å gripe inn i markedet og sterke. Dette kommer til å bli en viktig sak fremover, sier Alf Ole Ask.
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Å. Øystese dykker ned i to saker på den energipolitiske dagsorden i denne podkast-episoden: statsbudsjett-forhandlingene, og reaksjonene på at EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035. Vanskelige budsjettforhandlinger Anders Bjartnes tror den viktigste og vanskeligste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen er forslagene som er knyttet til skatt på vannkraft. - Regjeringen har lagt frem et forslag som er dårlig kvalitetssikret og dårlig forankret rundt om i landet. Det viktigste å få på plass i budsjettet er politikk som stimulerer til mer og ikke mindre fornybar energi og mer energieffektivisering, sier Bjartnes. Krav om utslippsfrie biler fra 2035 27. oktober ble Europaparlamentet og Ministerrådet enige om at fra 2035 må alle nye biler som selges i EU være utslippsfrie. Dette er det første direktivet under politikkpakka Fit for 55 som har landet og dermed en viktig milepæl. Men selv om Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om at bensin- og dieselbiler skal forbys fra 2035, er det kritiske røster. - Den franske kommisæren for det indre markedet, Thierry Breton, har helt kaldt vann i blodet på de mest optimistiske. Han har signalisert at det kan tenkes at EU ikke får dette til med den hastigheten som er skissert, og at fristen dermed må utsettes. Det tror jeg kommer til å bli veldig omstridt fordi dette er en viktig symbolsak, sier Alf Ole Ask. I Norge utgjorde utslippsfrie biler 77 prosent av alle nye og bruktimporterte personbiler i oktober i år. EU ligger foreløpig et stykke bak. - For ett år siden var andelen elektriske personbiler av nybilsalget på 9 prosent. Tredje kvartal i år er andelen nesten 12 prosent. Så det går riktig vei, og det er noen land som trekker resten av feltet med seg, slik som Tyskland og Frankrike, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen.
En svækket Boris Johnson forbliver premierminister. Men efter han kom helskindet igennem en mistilildsafstemning i sit eget, konservative parti, må han dagligt kæmpe for sit politiske liv. Vi får en analyse fra London. EU-Parlamentet og Ministerrådet er blevet enige om regler for mindsteløn i EU. Reglerne skal sørge for, at 24 milioner EU-borgere får bedre løn. Men reglerne er ikke en fordel for det danske arbejdsmarked. Vi taler med arbejdsmarkedsforsker Jens Arnholtz om, hvad aftalen betyder for det danske arbejdsmarked. Luftfartsselskabet SAS er i krise og mangler penge. Men i Sverige vil staten ikke længere hjælpe. I dag lyder det fra den svenske regering, at den IKKE vil hjælpe SAS med de milliarder, som selskabet mangler. Brita Kvist og Mette Vibe Utzon er dagens værter. Erik Weir redigerer. www.dr.dk/orientering
I poddens 70:e avsnitt gästas vi av Jytte Guteland, EU-parlamentariker för Socialdemokraterna och en av Europas mest inflytelserika politiker på klimatområdet. För ungefär ett år sen kom EU med nyheten att man antagit en ny klimatlag där Jytte, som huvudförhandlare för Europarlamentet, i allra högsta grad var delaktig i processen. I klimatlagen fastställdes bl.a. målet om att EU:s utsläpp ska reduceras med 55% till 2030 jämfört med 1990. Till 2050 ska nettoutsläppen vara noll. Förutom att gå igenom hur klimatlagen togs fram, ger Jytte en bild av hur politik i allmänhet går till i EU och hur de viktigaste institutionerna — EU-kommissionen, Ministerrådet, Europaparlamentet och Europeiska rådet — förhåller sig till varandra. Vi pratar även om EU:s viktigaste verktyg för att nå utsläppsmålen. Under paraplyet Fit for 55 — EU:s stora åtgärdspaket för att få ner utsläppen med 55% till 2030 — ryms bland annat skärpningar av EU:s utsläppshandel, hårdare utsläppskrav på sektorer såsom sjö- och luftfart, och koldioxidtullar. Dessa betar vi av i tur och ordning. Avslutningsvis pratar vi om EU:s omdebatterade taxonomi för hållbara investeringar. Jytte förklarar vad syftet med taxonomin är och hur hon resonerar kring hållbarhetsklassificeringar av till exempel svenska skogsprodukter och olika typer av kraftslag. Ett par förtydliganden: I avsnittet nämns att priset på koldioxid inom EU:s utsläppshandel är uppe på knappt 100 Euro per ton. Sen avsnittet spelades in har dock priset gått ner till runt 70 Euro per ton. Avsnittet spelades även in före Rysslands invasion av Ukraina, vilket definitivt hade tagit upp mer plats om vi hade spelat in idag.
Møde nr. 59 i salen 1) Besvarelse af oversendte spørgsmål til ministrene (spørgetid). SPØRGSMÅL: 1) Til ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri af: Torsten Gejl Synes ministeren principielt, at det er i orden at tappe store mængder blod fra gravide dyr gentagne gange blot for at producere et produkt, som kan anvendes til at effektivisere industriel dyreproduktion? (Spm. nr. S 452, skr. begr.). 2) Til ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri af: Torsten Gejl Mener ministeren, at vi allerede til næste år kan spise danske æg, der er lagt af høns uden brækkede brystben, på baggrund af ministerens henvendelse til Ministerrådet i EU? (Spm. nr. S 465). 3) Til udlændinge- og integrationsministeren af: Anni Matthiesen Hvad mener ministeren om hele forløbet omkring lukningen af afdelingen af Styrelsen for International Rekruttering og Integration i Aabenraa, og hvad er årsagen til, at der endnu ikke er fundet en ny placering i Sydjylland? (Spm. nr. S 459). 4) Til udlændinge- og integrationsministeren af: Anni Matthiesen Er ministeren enig i, at det er vigtigt for mindretallet og borgerne i Sydjylland med ærinder hos Styrelsen for International Rekruttering og Integration, at der hurtigst muligt findes en ny placering til den snart lukkede Aabenraaafdeling, så de fremover ikke skal hele vejen til Aarhus eller Odense? (Spm. nr. S 460). 5) Til miljøministeren af: Morten Dahlin Får den store lokale modstand, herunder fra et enigt byråd, ministeren til at genoverveje udpegningen af Bidstrup Skovene som potentiel naturnationalpark? (Spm. nr. S 449). 6) Til skatteministeren af: Bertel Haarder Hvad har ministeren gjort for at befri erhvervslivet for den byrde, som det nye svenske registreringskrav indebærer? (Spm. nr. S 453, skr. begr.). 7) Til skatteministeren af: Bertel Haarder Hvad vil ministeren – i lyset af nedgangen i antallet af pendlere trods høj arbejdsløshed på den svenske side af Sundet – gøre for at fjerne grænsehindringer i Øresundsregionen, bl.a. på skatteområdet, for at tiltrække flere svenske pendlere? (Spm. nr. S 454).
Møde nr. 59 i salen 1) Besvarelse af oversendte spørgsmål til ministrene (spørgetid). SPØRGSMÅL: 1) Til ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri af: Torsten Gejl Synes ministeren principielt, at det er i orden at tappe store mængder blod fra gravide dyr gentagne gange blot for at producere et produkt, som kan anvendes til at effektivisere industriel dyreproduktion? (Spm. nr. S 452, skr. begr.). 2) Til ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri af: Torsten Gejl Mener ministeren, at vi allerede til næste år kan spise danske æg, der er lagt af høns uden brækkede brystben, på baggrund af ministerens henvendelse til Ministerrådet i EU? (Spm. nr. S 465). 3) Til udlændinge- og integrationsministeren af: Anni Matthiesen Hvad mener ministeren om hele forløbet omkring lukningen af afdelingen af Styrelsen for International Rekruttering og Integration i Aabenraa, og hvad er årsagen til, at der endnu ikke er fundet en ny placering i Sydjylland? (Spm. nr. S 459). 4) Til udlændinge- og integrationsministeren af: Anni Matthiesen Er ministeren enig i, at det er vigtigt for mindretallet og borgerne i Sydjylland med ærinder hos Styrelsen for International Rekruttering og Integration, at der hurtigst muligt findes en ny placering til den snart lukkede Aabenraaafdeling, så de fremover ikke skal hele vejen til Aarhus eller Odense? (Spm. nr. S 460). 5) Til miljøministeren af: Morten Dahlin Får den store lokale modstand, herunder fra et enigt byråd, ministeren til at genoverveje udpegningen af Bidstrup Skovene som potentiel naturnationalpark? (Spm. nr. S 449). 6) Til skatteministeren af: Bertel Haarder Hvad har ministeren gjort for at befri erhvervslivet for den byrde, som det nye svenske registreringskrav indebærer? (Spm. nr. S 453, skr. begr.). 7) Til skatteministeren af: Bertel Haarder Hvad vil ministeren – i lyset af nedgangen i antallet af pendlere trods høj arbejdsløshed på den svenske side af Sundet – gøre for at fjerne grænsehindringer i Øresundsregionen, bl.a. på skatteområdet, for at tiltrække flere svenske pendlere? (Spm. nr. S 454).
Nordisk Råds 73. session, (2. november 2021) 1) Sessionens åbningFastsættelse af deltagerliste, godkendelse af dagsordenen og godkendelse af regler for 73. sessions gennemførelse 2021.2) Udenrigsministrenes redegørelseUdenrigsministrenes redegørelse.3) UdenrigspolitikBetænkning over medlemsforslag om nordisk samarbejde indenfor EU's arktiske strategi. Betænkning over Ministerrådsforslag om Arktisk Samarbejdsprogram 2022-2024. Betænkning over medlemsforslag om nordisk koordinering omkring relationerne mellem de nordiske lande i forhold till Folkerepublikken Kina. Betænkning over medlemsforslag om udbytte af information med hensyn til store internationale begivenheder som finder sted i autoritære stater og ikke-demokratier og forsøge at efterstræbe en lignende fælles nordisk holdning. Afstemning4) Forsvarsministrenes redegørelseForsvarsministrenes redegørelse.5) Samarbejdsministrenes redegørelserSamarbejdsministrenes redegørelser. Grænsehindringsredegørelse.6) Samarbejdsministrenes forslagBetænkning over Ministerrådsforslag om Nordisk Ministerråds budget 2022. Afstemning.
Viele Grüße aus The Länd! Natürlich kommen Eure Diktatoren nicht am neuen Slogan ihres Herkunftslands vorbei. Klar! Wir machen das einfach, auch wenn wir uns nicht sicher sind, ob wir lieber der echte Norden oder Berlin wären, aber seis drum, wenigstens das mit The Länd ist jetzt geklärt. Es gab aber natürlich noch viel mehr Skandale, mit denen wir uns beschäftigt haben. Da sich alle Investigativjournalisten der Bild um einen Pimmel in Hamburg kümmern mussten, haben wir uns über die Ablösung des Chefredakteurs dieses journalistischen Machwerks unterhalten. Natürlich ist auch Andy Grote nicht zu kurz gekommen, auch wenn wir nicht abschließend klären konnten, ob er jetzt 1 oder 2 Pimmel ist. Warum man früher so zurückgetreten ist und was einen von der Ministerbank ins Dschungelcamp bringt, haben wir besprochen, mussten dann aber schnell weiter zum Waldhof, auch wenn die Pyromanen auf der Otto Siffling Tribüne für Holzi ein wenig cringe waren, was unterstreicht, wie jugendlich er doch ist. Warum sich dann allerdings drei alte Typen minutenlang über Jugendsprache unterhalten, konnte nicht abschließend geklärt werden, Digga! Dann schwelgen wir lieber in der Vergangenheit und klären, was die AFD mit dem Klassenkameraden mit dem Käsebrötchen zu tun hat. Ist aber eigentlich auch nicht so super wichtig, verglichen mit den Insights zu Nordkoreanischen Panzerfahrern. Unfassbar viel Information verpackt in gerade mal 70 Minuten – Diktatur der Freundlichkeit. Klar! Unser Instagram Profil: https://www.instagram.com/diktatur_der_freundlichkeit/ Unsere Webpage: https://www.diktaturderfreundlichkeit.de Hier könnt Ihr Euch super für den Newsletter registrieren! Andy, Du bist so 1 Pimmel: »Pimmelgate«: Wie ein Tweet über Hamburgs Innensenator Andy Grote zum Politikum werden konnte - DER SPIEGEL Rücktritte bei Ministern: 6.12 Kanzler- und Ministerrücktritte (bundestag.de) Jugendwort des Jahres: https://www.tagesschau.de/inland/jugendwort-cringe-103.html Beste Hoodies ever: ELHO FREESTYLE | ELHO IS BACK AGAIN! | Elho AG Vladimir Putin – das Internet vergisst nicht: Wladimir Putin - Ein toller Hecht trifft Tiger - Politik - SZ.de (sueddeutsche.de)
Bundesverkehrsminister Andreas Scheuer (CSU) bekommt erneut die Gelegenheit, sich vor dem Untersuchungsausschuss zur PKW-Maut zu äußern. Oliver Krischer ist für die Grünen im Ausschuss. Er fordert den Rücktritt des Ministers und strukturelle Veränderungen.
Moderation Steffani Balle- vor der nächsten Ministerräsidentenkonferenz wegen Corona- Trumps letzte Amtsentscheidung- Untersuchungen auf Mutationen bei Corona Tests- "Regelbetrieb" an vielen saarländischen KiTas
Die neunte Folge beschäftigt sich mit dem Vorhaben, Hohe Behörde, Kommissionen und Ministerräte der drei Europäischen Gemeinschaften zu verschmelzen. Der Fusionsvertrag aus dem Jahr 1965 hat darüber hinaus aber auch eine erhebliche politische Bedeutung. Er sollte nämlich der Auftakt für eine Fusion der Gemeinschaften zu einer Europäischen Union sein. Eher beiläufig regelt der Vertrag den Sitz der Organe, eine der bis heute umstrittensten Symbolfragen der Integration. Der Podcast bringt ein Originalzitat des luxemburgischen Außenministers Pierre Werner. Literaturhinweise: www.schorkopf.eu
I dette afsnit hører du om, hvordan Danmark i Bruxelles påvirker de løbende forhandlinger om hvordan lovene bliver til. Det er EU-Kommissionen der foreslår lovene, men det er i Ministerrådet, hvor medlemslandenes eksperter og ambassadører forhandler. Det er først når de er enige, at der forhandles videre med repræsentanter fra Europaparlamentet, der har medindflydelse på det endelige resultat. Hvordan der forhandles, fortæller ambassaderåd Christel Maertens om. Hun er EU-ambassadørens nærmeste medarbejder. Hun er i mange tilfælde Danmarks stemme, når det politiske spil går igang.
Avsnitt 8. I veckans avsnitt har vi poddens första gäst, Sveriges biträdande EU-ambassadör Åsa Webber. Isak och Daniel samtalar med henne om hur arbetet är organiserat i Ministerrådet och Coreper, det organ som samlar ländernas EU-ambassadörer för att förbereda ministrarnas möten. Vad måste man tänka på när man företräder ett land i EU? Hur många personer arbetar på svenska representationen och vilka är dem? Detta och mycket annat tar vi upp här. Även Sophia som tyvärr inte kunde vara med under intervjun är såklart med och diskuterar hon också! Detta är också det första i en serie avsnitt om EU:s huvudsakliga institutioner så håll utkik efter uppföljarna där vi kommer gå igenom övriga institutioner också!
Om Polen, EU och vad rättsstaten fyller för funktion. Polens regering reformerar sina domstolar i grunden. Vad är egentligen problemet med det? Sedan partiet Lag och Rättvisa, PiS, vann det polska valet 2015 har flera reformer av landets juridiska system genomförts i snabb takt, reformer som fått både EU och landets domare att gå i taket. Kritikerna menar att rättsstaten i praktiken håller på att nedmonteras i Polen, regeringspartiet avfärdar kritiken som propaganda. Konflikts Anja Sahlberg åkte till Polens Högsta domstol där chefen nyligen kallade reformerna för en "statskupp". Michal Laskowski, domare och talesperson i Polens Högsta domstol, förklarar hur polska HD kommer att påverkas och han uttryckte stark oro för framtiden. Tolk är Magdalena Domeradzka. På justitiedepartementet intervjuas Lukazs Piebiak, vice justitieminister och en av de ansvariga för de juridiska reformerna. Han menar att EU bara vill slå mot Polen för att det polska folket vågade välja en "konservativ regering". Och reformerna kommer, enligt honom, effektivisera domstolarna och rensa ut domare som tidigare varit en del av kommunistsystemet. Ewa Letowska, professor i civilrätt, är en auktoritet i Polen. Hon har under sin karriär varit domare i Högsta förvaltningsdomstolen och i Författningsdomstolen och också Polens första Ombudsman för medborgliga rättigheter. I en intervju med Konflikt ger hon sin syn på utvecklingen i landet. På plats i svenska Högsta domstolen intervjuar Ivar Ekman Johan Hirschfeldt, tidigare Hovrättspresident, i dag sitter han med i den så kallade Venedigkommissionen, ett rådgivande organ knutet till Europarådet som fokuserar på konstitutionella frågor. På EU-kommissionens svenska representation ger Katarina Areskoug Mascarenas unionens syn på Polen och varför man valde att aktivera artikel 7, som kan leda till att Polens rösträtt i EU:s Ministerråd dras in. Programledare: Ivar Ekman ivar.ekman@sverigesradio.se Producent: Anja Sahlberg anja.sahlberg@sverigesradio.se
Sådan fungerer EU - afsnit 3: EU's Institutioner De sidste år har en serie af kriser fået mange til at stille spørgsmålstegn ved EU's fremtid. I denne podcast diskuterer en af Danmarks førende EU-eksperter, professor Peter Nedergaard, unionens fortid, nutid og fremtid. I dette afsnit tre kommer du til at forstå EU's netværk af institutioner: Ministerrådet, Parlamentet, Generaldirektorater mv. Kommissionen danner udgangspunkt for forståelsen af EU-institutionen, og der gives en grundig indførelse i, hvordan et forslag vedtages. I serien taler Nedergaard med Viktor Bournonville og Loke Bisbjerg Nielsen (vært på afsnit 3), og besvarer i hvert afsnit spørgsmål fra en række udfordrere - i dette afsnit 3 er der spørgsmål fra Anders Ladefoged, direktør for Dansk Industris international afdeling i Bruxelles, som fortæller om hans daglige arbejde med institutionen og spørger, om de danske EU-forbehold hindrer Danmark i at udøve indflydelse i EU. Serien er lavet i anledning af et kursus, hvor følgende litteratur har været tilknyttet dette afsnit: - Wallace, Pollack og Young: Policy-Making in the European Union, Oxford University Press, side 72-112 samt side 196-219. - Nedergaard: Business and Politics in the European Union, Djøf Forlag, side 77-110. - Jensen, Jopp og Nedergaard: Coordination of EU Policy Positions in Germany and Denmark: A Politics of Institutional Choice Approach. Journal of Contemporary European Research.
Ministerrådet och parlamentet har godkänt en ratificering av klimatavtalet i EU och med detta passeras den magiska 55 % gränsen. Mer diskuteras nya sektorer för metallåtervinning, Oslos ambitiösa klimatbudget samt hur man identifierar en klimatskeptiker.
** Hva sier de nordiske statsministrene til USAs overvåkning? De er samlet hos Erna Solberg, og holder pressekonferanse nå klokka 18. ** Nordisk råd og Ministerråd er verdens dyreste kaffeslaberas, og bør legges ned, hevder dansk folkevalgt. - Tull, svarer prersidenten for rådet, Marit Nybakk. ** Kirken bør frasi seg vigselsretten, sier prest som mener kirken diskriminerer homofile. - Ikke rot dette sammen med homofiles rettigheter, mener visepreses og biskop. ** Det er for råflott å tilrettelegge alle nye boliger for bevegelseshemmede, sier Norsk Boligbyggelag - og møter kommunalminsiteren og Unge funksjonshemmede til debatt. og Svenske medier advarer mot rasister i den norske regjerningen. - Broderfolket forstår oss ikke, mener Harald Stanghelle og møter broder-journalist i Dagsnytt 18.