Podcasts about eli fuglestad

"Fryd deg over henne, du Himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har dømt henne for dere med en rettferdig dom!" (Åp. 18,20)Dette kapittelet handler om dommen over verdens Kirke. I vesen og oppførsel skilt ifra Guds menighet, som en prostituert versus bruden. I verdens øyne er hun rik og attraktiv, kan vi lese (v. 9-19). Denne kirken har latt seg bruke av de med makt og enhver som kunne tjene på en forbindelse, men ingen hjelper når undergangen kommer. I stedet sørger de over egne tap. Hun er blitt en bolig for det urene og har forført mange, derfor blir dommen symbolisert med kvernsteinen som slippes i havet, kan vi lese (v. 2-3; 21; Matt. 18,67). Det verste med denne verdens Kirke er at hun har drept, eller latt drepe, både profeter og hellige. Det er disse som nå kan fryde seg over at hevnen, som de overlot til Herren, nå er blitt oppfylt (v. 24; 6,9-11; Rom.12,19).Så annerledes da med den ekte Kirken, Bruden! Hun er rik på håp, på åndsgaver, på nåde, rik på takk og gode gjerninger, sier Bibelen (Rom. 15,13; 1. Kor. 14,12; 2.Kor. 9,14; Kol. 2,7; 1.Tim. 6,18). Og hun får se at Gud kjemper for henne!Ja, la oss være klar over disse to sidene her og være obs på det som skjer, slik at vi velger den ekte Kirken og være med i den. Den som holder fast ved troen, ved bekjennelsen, ved Ordet, ved Jesus, Sannheten, Han som er hellig. Og som venter på Ham, og som bruker tiden aktivt med å forberede seg til Han skal komme igjen.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder." (2. Mos. 2,2)Dette var begynnelsen på Moses. Forholdene var langt fra optimale, men han levde opp, mot alle odds. Hva tenkte Jokebed at den vakre sønnen skulle vokse opp til å bli? 40 år seinere flyktet han ut i ørkenen, som drapsmann. Hun fikk ikke se oppfyllelsen av valget hun tok, men vi vet hvor avgjørende det valget var og hvilke frukter det bar!Lois levde muligens et rolig liv, men hun levde med tro, en tro som forplantet seg videre i dattera Eunike og deretter i barnebarnet Timoteus, kan vi lese (2.Tim. 1,5). Han fikk en helt annen tjeneste og posisjon enn dem, men grunnlaget ble lagt i bestemorens og morens hverdagsliv med tro.Det er til oppmuntring for oss som er foreldre. Valg vi tar for barna våre, i lydighet mot Guds ord og til Hans ære, vil bære frukt. Det samme vil en hverdagstro. Kanskje stemmer det ikke overens med våre drømmer, kanskje ser det helt ødelagt ut ei stund. Men i Guds tid skal det spire og blomstre! Om du er der i dag, at dine drømmer for ungene er knust, eller om det ser helt ødelagt ut, eller bare veldig annerledes, og du er forvirret og skjønner ikke helt, så ta med deg disse ordene til oppmuntring. Dine gode valg har betydd noe! Og Gud tar vare på det! Og Han ser allerede i dag oppfyllelsen av det. Og en dag skal det bli oppfylt. Kanskje får du se det, kanskje ikke. Men Gud ser det, og mange andre skal kanskje få se det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han sa til dem: 'Hvor er deres tro?' De undret seg og sa til hverandre: 'Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham.'" (Luk. 8, 25)Noen ganger er det bare ett ord eller en kort setning, gjerne tatt ut av sammenhengen, som gjør at jeg stopper opp og tenker nytt. Slik var det her. Jeg skrollet på Facebook, og der var det plutselig en tegning av ei seilskute med ordene "Vinden og bølgene adlød Ham". I teksten vår var jo de litt voldsomme, så disiplene følte de holdt på å gå under av alt det de hadde rundt seg. Da befalte Jesus vind og bølger å falle til ro, og de gjorde det.Men - det betyr også at når vi trenger rev i seilene, så er Han like mektig og kan befale vinden og bølgene å føre oss dit vi skal! Det var aha-opplevelsen min! Det er ikke bare i storm at Jesus har kontrollen, men også i stilla. Når vi trenger å få fart, en ny drive, ny gnist, kan Han befale det som mangler, å bli til! Eller Han kan puste på oss! Alt for å hjelpe oss å nå målet (v. 22; Joh. 20, 21-22; Rom. 8, 14)!Hvor er du hen i livet ditt i dag? Trenger du at Han stilner vinden og bølgene? Eller er det motsatt, at du trenger ny fart, ny giv? Ta med deg ordene om at vinden og bølgene adlød Ham, og de adlyder fortsatt. Han hjelper oss med det som trengs, for Han har all makt i Himmel og på jord!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med Ham, hørte han Røsten tale til seg fra nådestolen over Vitnesbyrdets ark. Ut fra stedet mellom de to kjerubene talte Røsten til ham." (4. Mos. 7,8-9)Moses hadde vært sammen med Herren oppe på fjellet og hørt Ham snakke der. Nå var Åpenbaringsteltet, eller Tabernaklet som det het, ferdig laget og reist, og prestene hadde ofret gaver og innviet alteret, alt slik som Herren hadde sagt de skulle. Spenningen var kanskje stor da Moses gikk inn i teltet. Ville Herren møte ham også der?Også der hørte Moses den kjente stemmen, Røsten. For en lettelse! Den kom fra nådestolen, et merkelig navn på lokket til kista med lovtavlene i. Det får meg til å tenke på Jesu tronstol.Den står i nådens tronsal, hvor Han som Øversteprest møter oss med medlidenhet, forteller Bibelen (Hebr. 4,15-16). Der kan vi få komme med frimodighet, få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. For Gud er ikke en Gud bare når vi er på høydene, Han er der også i dalene, hver dag på hele livsreisa vår (1. Kong. 20,28)!Ja, tenk det, at vi kan få komme fram i nådens tronsal, fram for nådestolen der Gud lar sin stemme høre! Og vi kan få komme med frimodighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren talte til Moses og Aron og sa: 'Alle Israels barn skal slå leir under sitt eget banner, ved tegnene for sin fars hus. De skal slå leir rundt Åpenbaringsteltet, et stykke unna.'" (4. Mos. 2, 1-2)Jakobs sønner var nå et stort folk. Levi stamme ble tatt ut for å være prester, mens Josefs sønner, både Efraim og Manasse, fikk arverett og ble en stamme hver. Og til sammen var det da 12 stammer + prestene. Prestene skulle slå leir innerst mot teltet som et vern for de andre, mens de andre stammene slo leir utenfor der igjen på alle fire sider av teltet, kan vi lese (1,52-53). Fra hver sin vinkel så de sin side av presteleiren og teltet. For meg ble det et bilde på oss som tror.Vi tilhører ulike trosretninger og menigheter eller forsamlinger, og vi har ulike uttrykk. Vi samles hver for oss, men om et felles punkt, Den Hellige Gud. Ingen mennesker kan komme nær Ham og leve, men vi har presten Jesus som mellommann, sier Bibelen (Hebr. 8,6). Vi ser ulike sider, vi ser stykkevis, men sammen forstår vi summen og er ett folk med én Gud, én tro og så videre, som det står i Bibelen (1. Kor.13,12; Ef.3,17-19;4,4-6)!Ja, kanskje kan vi ha med oss dette bildet når vi møter folk fra andre menigheter med andre typer uttrykk; sang, musikk, væremåte, hva som helst. Det å huske at vi er en del av et folk, og at vi ser Jesus fra ulike vinkler. Og så kan vi lære av hverandre, og så kan det sammen danne seg et stort bilde. Og la oss være ydmyke overfor andre, at vi ikke ser den ene rette siden.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet." (Ef. 4, 2)Dette er gode og viktige ord som handler om oss kristne imellom, og slik sett overfor alle andre mennesker også. Men glemmer vi det kanskje litt i forhold til ektefellen vår? Det er ingen hemmelighet at kjærlighet med tiden kan kjølne og bli lat, det forteller også Bibelen om (Høys. 5,2-3). Da er man ikke like interessert i å strekke seg for den andre. Kanskje syns man det er den andre som heller trenger å strekke seg.Lenge ba jeg om at Gud skulle forandre mannen min slik som jeg ville eller mente at jeg trengte. Fokuset var altså meg. Langt om lenge skjønte jeg at det var feil bønn, og at jeg kanskje heller ikke hadde likt resultatet om jeg fikk viljen min. Da begynte jeg å be om at Gud skulle gi mannen min det han trenger for å leve det livet Gud vil han skal leve. Overraskende nok var en av de tingene, at jeg var villig til å være mer ydmyk og strekke meg litt – eller ganske - langt for å komme han i møte! Jeg var altså svaret på min egen bønn, og Gud velsignet villigheten så mye!Det kan smerte å strekke seg så langt, men du verden, så mye vi kan få tilbake!Så kanskje er det det vi trenger i dag, å huske at når vi leser i Bibelen om hvordan vi skal oppføre oss mot andre, hva som er bra å gjøre, at vi husker at dét gjelder også ektefellen vår. At vi tar med de ordene inn i ekteskapet, og lar de prege oss også der. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet." (Matt 12,39)Denne slekta, som Jesus sier, var representert ved de skriftlærde og fariseerne. De hadde Moseloven og profetene, som alle vitner om Jesus, og om Jona i Ninive, dronningen av Saba og Salomos visdom. Det var nok der for den som ville tro (Luk. 16,29-31). Jesus, selve Sannheten, stod rett foran dem (v. 41-42). Men Han var ikke slik som de ville. De valgte vekk Sannheten, og ble utro.Vi tilhører ei slekt, eller en Kirke, som også er "skriftlærd": vi har både GT og NT, og er kjent med dem, og vi har Helligånden i tillegg. Er vi likevel mer opptatt av å finne feil ved Bibelen, finne hva vi IKKE kan tro på, og unnskyldninger for å la være å tro? Krever vi tegn for å vite hva som er rett og galt, når Sannheten er rett foran oss? I så fall er vi utro.Den som ikke vil bøye seg for Bibelens ord, får like dunkle svar som Jesus ga de skriftlærde og fariseerne. Men for den som tror Guds Ord, står Sannheten tydelig fram (Joh. 8,26-30; 1. Tess. 2,13)!Ja, la oss heller velge å lete etter det vi KAN tro på, se etter sannheten, se etter alle de plassene der Bibelen bekrefter at den er sann! Og la oss ta imot disse ordene i full visshet om at det er Sannheten selv, Jesus selv, som kommer med ordene! Han er til å stole på! Og får vi et møte med Ham, så vil vi ikke nødvendigvis trenge noe tegn. Han er nok for oss!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Derfor skal dere holde Mine bud og gjøre etter dem. (..) Jeg er Herren som helliggjør dere. Det var Jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren." (3. Mos. 22, 31-33)3. Mosebok er full av lover og regler. Noe er uforståelig og rart, noe gir mening. Men igjen og igjen peker Gud på meningen bak alle reglene. Han er hellig, Han fridde dem ut av slaveriet, Han helliggjør dem og vil være deres Gud. Det var ikke for å være kjip Han ga dem reglene, men for å hjelpe dem å leve. De forstod ikke alt, i alle fall ikke at det var skyggebilder av det som skulle åpenbares i Det nye testamentet. Men kunne de ikke stole på at Han som fridde dem ut, ville dem vel?Vi forstår heller ikke alt som står i Nytestamentet om de troendes liv, samliv og menighetsliv. Noe av dét er skyggebilder av det som skal åpenbares i Himmelen. Noe virker rart. Kan Han virkelig mene det? Han som fridde oss ut av mørket og satte oss inn i Lysets rike, Han er hellig (Kol. 1, 9-23). Han helliggjør oss. Han vil oss vel og at vi skal leve! Stoler vi på det selv når vi ikke forstår?Det er egentlig et sterkt uttrykk for tro når en sier at «Jeg skjønner det ikke helt, men jeg velger å stole på at Han vil meg vel med dette.» Gud ber oss slik sett ikke om å forstå, Han ber oss om å følge Ham. Det betyr ikke at vi skal legge vekk fornuften. Vi skal elske Ham med all vår kraft og all vår forstand, men Han ønsker også at vi skal bøye oss for Hans vilje. For det er Han som har fridd oss ut. Det er Han som har gitt oss liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Flykt fra hor! Enhver synd et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp." (1. Kor. 6,18)Ja, hvor ofte hører vi noen preke over dette? Ved å peke så tydelig på kroppen, er Paulus veldig klar på at han ikke snakker om hor i åndelig forstand, men fysisk. Ordet for "hor" som er brukt her er pornevô og betyr å bedrive ulike former for illegitim sex. Da snakker vi illegitim i forhold til Guds Ord, ikke i forhold til hva samtiden eller jussen sier er legitimt. Korint på Paulus sin tid var en liberal og rik by med stort mangfold, men også sterkt preget av avgudsdyrkelse og umoral. Ikke så ulikt landet vårt i dag. Og til de troende her kom altså Paulus med denne sterke advarselen.Det var ikke for å være prippen eller vrang, han sa det. Han minner om at nettopp kroppen vår er blitt et tempel for Guds hellige Ånd (v. 19). Som troende er vi blitt nye mennesker, født på ny til et nytt og annerledes liv, sier Bibelen (2. Kor. 5,17)! "Dere ble kjøpt med en høy pris. Gi derfor Gud ære med deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til.", sier Paulus (v. 20)!Ja, la oss dvele ved disse ordene i dag og løfte fram dette temaet. Gud bryr seg om alle områdene av livet vårt. Han bryr seg fordi at Hans plan er god for oss. Da spiller det faktisk en rolle hva jeg gjør med kroppen min, hva jeg bruker den til og hvordan jeg behandler den. Må Han hjelpe oss til å framheve kroppen som det templet den er, og behandle kroppen vår deretter.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Denne overkjortelen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste, og lyden av den skal høres når han går inn i helligdommen for Herrens ansikt, og når han kommer ut, så han ikke skal dø." (2. Mos. 28,35)Lyden som er nevnt her, den kom fra mange små gullbjeller rundt den nedre kanten, som klinget når Aron beveget seg (v. 33-34). De minnet Gud på at øverstepresten hadde lov til å komme og derfor ikke skulle dø. Og for folket som ventet utenfor var lyden en bekreftelse på at soningsofferet var godtatt og de tilgitt. Derfor lyttet de ivrig etter lyden av øversteprestens kjortel, og derfor var nok folk urolige da Sakarja drøyde på grunn av englebesøket (Luk.1,21).Jesus er vår øversteprest som gikk inn i helligdommen med offeret sitt, og det ble godtatt! Han kom levende ut av grava igjen! Vi er tilgitt! Evangeliets budskap klinger like nydelig som gullbjeller, for den som lytter. Nå er Jesus i Guds Himmel, det sanne Tabernaklet, men Han skal komme tilbake derfra og hente oss, forteller Bibelen (Matt. 28,6; Joh.14,1-3; Hebr. 8,2; 9,24-28). La oss lytte etter lyden av Hans trinn, som det står i en sang! La oss lytte etter gullbjellene!Ja, og den lyden er kanskje ikke like lett å høre i all støyen i verden. Men jeg syns jeg hører det litt, eller hører et gjenklang i alle fall, når jeg hører om folk som blir frelst, når jeg hører om evangeliet som går fram i verden, når jeg hører om forvandlede liv og når jeg merker at Gud er virksom i mitt liv. Og vi vet at Jesus sa, at Han kom snart. La oss være oppmerksomme og vente med forventning!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg skal gi deg skatter i mørket og rikdommer skjult på hemmelige steder, for at du skal kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud." (Jes. 45,3)I Dresden er der en utstilling av fyrsters juveler, blant annet et stort jernegg som en gang ble gitt som forlovelsesgave til en prinsesse. Hun ble så skuffet og sint av det stygge egget, at hun slengte det i gulvet. Da åpnet det seg, og et sølvegg kom til syne. Hun tok sølvegget, og det åpnet seg, og der var en gullblomst som inneholdt en gullfugl som igjen inneholdt ei lita gullkrone. Og i den var der en nydelig diamantring!Slik har egentlig Bibelen vært for meg og mange andre! Sett utenifra er den uforståelig, mørk og kjedelig, uten bilder. Når vi åpner den og leser med hjelp av Helligånden, oppdager vi skatt på skatt! Og den som fortsetter å lese, vil også se og finne Guds kjærlighetserklæring dypt inni der! Da er jo spørsmålet, tar vi imot budskapet og setter ringen på fingen? Den som gjør det, kan vite at disse gavene er små i forhold til den herlighet og rikdom som Han eier, Han som frir til oss (Ef. 3,16-21; Fil. 4,19)!Ja, tenk det, alt det gode som Gud gir til oss gjennom Jesus, med Jesus og ved å gi seg selv, så er det bare en forsmak på all den rikdommen som Han eier og som vi skal få ta del i i evigheten. Hvem vil ikke gifte seg med kongenes Konge? La oss ta imot skattene! La oss åpne Bibelen og oppdage skattene. Vi vil stadig bli overrasket over rikdommen!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg så at kvinnen var beruset av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg meget." (Åp. 17,6)Dette er fra Johannes' syn som han fikk se inn i Himmelen og inn i framtida. Og så kan vi lure på hvorfor undret Johannes seg så, når han så denne kvinnen her? Han så kvinnen i et anna syn, tidligere, som den utkårede med himmelsk prakt, som ved sin tro på Jesus, fødte Ham fram i verden. Det kan vi lese i kapittel 12 (1-5). Og slik kjente Johannes Kirken i fra sin samtid (2. Joh. 1,1). Men nå så han henne som ei hore; troløs, kledd i verdens glimmer og stas (v. 4). Var det mulig? Kunne Kirken falle så dypt? Historiens gang har bekreftet det, og vi ser stadig nye eksempler i vår tid.Kontrasten er stor til den himmelske brud, som vi kan lese om i kapittel 21, et bilde på de som holder seg trofast til Jesus og Hans lære (Apg. 2,42; 2. Kor. 11,2, Åp.12,17). Der er mye som går imot den sunne lære, men vi er kalt til å holde fast ved den, står det (1. Tim.1,10; 6,3; 2.Tim. 4,2-5; Tit. 2,1-15). Det vil føre til motstand, men løftet er klart: "Lammet skal seire over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med Ham, de er kalte, utvalgte og trofaste." (v. 14). La oss være trofaste og holde ut!Ja, la oss ta med oss de ordene i dag, slik at vi blir obs på forførelsene i vår tid, som vil dra oss vekk i fra Jesus, den Ene elskede, så vi kan holde fast på læren Hans og på Ham, den nære og gode relasjonen. Slik at når Han kommer igjen, så er vi klar som bruden som venter på sin brudgom.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han lagde renselseskaret av bronse og sokkelen av bronse. Det var lagd av speil fra kvinnene som gjorde tjeneste, de som tjente ved døren til åpenbaringsteltet." (2. Mos. 38,8)Tjenesten det snakkes om, blir på grunnspråket assosiert med krigstjeneste! Det peker på den åndelige kampen (Ef. 6,12). Og man antar det var bønn og faste (jamfør Luk. 2,36-38).  Kanskje er det en tjeneste for deg?Speil på den tiden var av bronse, sølv og anna. Det var noe de hadde med seg fra Egypt, kanskje også bruken av dem. For de egyptiske kvinner pleide å gå med speilet i hånden og som en del av avgudsdyrkelsen. Ikke så ulikt selfie-en i dag...Det fine her var at disse kvinnene ga fra seg dette symbolet på egosentrisk oppmerksomhet og avgudsdyrkelse, så det kunne bli brukt til noe viktig i byggingen av Guds telt. Egenkjærligheten var byttet ut med kjærligheten til Herren!Vi kan også ha med oss noe fra livet uten Gud, som ble brukt til å dyrke oss selv: holdninger, erfaringer, eller verdisaker. Når vi gir det til Jesus fordi vi nå elsker Ham, kan det bli noe fint og viktig i byggingen av Guds rike! Ja, det ene her er jo å bytte ut dette speilet som er rettet mot oss selv, slik at vi kan få øye på Jesus og menneskene rundt oss. Det andre er dette med hva er speilet et symbol på? Hva har du i livet ditt, som du nå ønsker å gi fra deg, slik at Jesus kan forvandle det til oppbygging av Guds rike? Det kan vi grunne på i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så stod Bileam opp om morgenen og salte eselet sitt. Så dro han av sted med Moabs ledere." (4. Mos. 22,21)Når vi leser videre, kan vi bli forvirret. Gud hadde sagt at Bileam skulle dra, men når han dro, ble Gud sint (v. 22). Er Gud uforutsigbar, er Han ikke til å stole på? Selve navnet "Bileam" betyr folke-forderver, og det var han som var den svikefulle.Gud hadde først sagt at Bileam ikke skulle dra. For hensikten med turen var å forbanne de som Gud velsignet (v. 12). Bileam søkte råd hos Gud likevel, med håp om å kunne omgå Guds befaling og oppnå Balaks betaling, selv om han i det ytre ga uttrykk for det motsatte, kan vi lese (v. 18-19, 2. Pet. 2,14-15). Det ble en ulykksalig tur. Den store profeten som skrøt av å ha åpne øyne, han var blind for det som et dumt esel så. Og han endte opp med å velsigne likevel (v. 23-33; 24,3+16, kap. 23+24).For oss er det kanskje motsatt? Fristes vi av verdens belønning til å omgå befalingen og velsigne det som Gud har forbannet? Å spørre hva Guds vilje er, når Han allerede har sagt det, fører oss i en retning som blir til ulykke. Et ordtak sier at "Gud gir i sin vrede det han nekter i sin nåde" (Gullgruva). Vi ønsker vel ikke det?Nei, la historien om Bileam være til ettertanke for oss, slik at vi kan avsløre hensiktene våre, så vi oppriktig kan spør hva som er Guds vilje. Og la oss da gå til sannhetens kilde, til Bibelen, og se hva som står, og bøye oss for det som står der. For det vil bli til mye større velsignelse for oss og for andre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"I sitt jordiske livs dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt." (Hebr. 5,7)Dette er et sterkt og innholdsrikt vers! Det viser til Jesu kamp i Getsemane. Han ble bønnhørt ved at Han ble fri angsten for å dø, og ved at Han ikke forble død. Gud frelste Han ut av døden og gjorde Ham levende igjen, og gav Ham til og med nøklene til dødsriket, kan vi lese (Åp.1,18). Dette skjedde fordi Jesus viste gudsfrykt: Han underordna seg Guds vilje og trumfa ikke igjennom sin egen (Matt. 26,39).Men det skjedde ikke uten kamp. Jesus ba med sterke rop og tårer. Eller med sterkt skrik, som det også kan bety. Ser du det for deg? Kan du også se for deg at nettopp så inderlig ber Han for deg og det smertefulle du står i? Han er ved din side, og Han ber med høye rop og tårer på dine vegne! Det kan være godt å ta inn over seg et slikt bilde. Jesus lider sannelig med oss, Han er med-lidende. Sammen ber vi til Gud som kan føre oss gjennom og ut av alt, også døden!Ja, det kan vi ta med oss i dag. Hvis vi har det vondt og hvis vi sliter, så kan vi se for oss Jesus som er så nær og som er så inderlig med oss, at Han roper til Abba, Far for oss, også når vi ikke klarer det selv. Det er godt å ha en sånn venn og frelser. Må de ordene oppmuntre deg i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så vendte Moses seg igjen til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har Du ført noe så ondt over dette folket? Hvorfor har Du sendt meg? For helt fra jeg kom til farao for å tale i Ditt navn, har han bare ført ondt over dette folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.'" (2. Mos. 5:22-23)Ting gikk ikke slik som Moses så for seg. En tøff situasjon gikk over til å bli uutholdelig. Hva i all verden mente Gud nå? Moses var forvirret og anklaget Gud. Han hadde ført dette onde over dem og ikke holdt løftet om å fri dem ut.Har du også opplevd å gjøre det du trodde var Guds kall, og du trodde det skulle føre til noe bra, og så ble alt bare vondt og verre enn før? Da sitter man igjen forvirret og fortvila og anklager Gud.Han holder jo ikke det Han lover! Vi forstår ikke alltid Gud. Noen ganger er det først når vi ser tilbake på noe, at vi kan ane hva Gud egentlig gjorde, og se at Han gjorde faktisk mer enn vi ba om og forstod. Gud holdt løftet og førte israelsfolket ut, kan vi lese (6:1-8). Han holder også løftene Han gir til deg og meg! Og hvis du er der i dag, i denne fortvilte situasjonen, der du ikke ser noen utvei, og der det virker som om Gud ikke holder løftene og har sviktet kallet, da skal du vite at Gud holder sin hånd over nettopp deg. Han vet hvilke tanker Han har om deg, og Han vet at det er tanker til fred, ikke til ulykke. Han vil gi deg framtid og håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa: 'Hvem er dette som gjør Mitt råd dunkelt med ord uten kunnskap?'" (Job 38:1)Det kan være fort for oss troende å møte lidende på feil måte ved å lene oss på egen kunnskap og forstand. I stedet for å lytte til den som lider og peke på en stor og nådig Gud, kan vi komme til å legge stein til byrden og snakke ut ifra et snevert Gudsbilde. Vennen Elihu var annerledes enn de andre vennene til Job. Han var villig til å lytte, igjen og igjen, kan vi lese (32:6; 33:32). Han var ikke overlegen, men stilte seg på lik linje med Job, står det (33:5). Han pekte også fram mot en mulig mellommann som var i stand til å betale løsepenger for Job og med det fri ham fra graven og gi ham nytt liv, står det (33:23-28). Han pekte egentlig på Jesus!Og det kan vi også frimodig gjøre! Og ved å lytte, både til den lidende og til Helligånden, kan vi bli en trygg havn for den lidende, og få komme med ord som både korrigerer, men også gir håp og trøst. Og etter hvert vil vi kunne få se mer av hva Gud er i stand til, og det vil utvide Gudsbildet og gjøre Ham enda større for oss alle!Ja, hvem har du rundt deg i dag som trenger at du er villig til å lytte, som stiller deg på lik linje med den som lir og som kan peke på Jesus? Eller kanskje er du den som trenger noen rundt deg til å gjøre det? Da ber jeg om at Gud må sende deg en slik person som kan hjelpe deg å se gjennom denne tåka, og gi håp og mot til å gå videre. Og så skal Herren selv gi deg svar!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Elihu tok igjen orde og sa: Tror du det er rett når du sier: "Min rettferdighet overgår Guds"? For du sier: "Hva gagner det Deg? Hvilken fordel har jeg om jeg lar være å synde?" (Job 35: 1-3)De tre vennene til Job feilet i å snakke rett om Gud og Jobs lidelse, og dermed også i å trøste ham. Men så kom Elihu på banen. Han var mye mildere mot Job enn de andre var. Han avslørte at det ikke dreide seg om en syndig handling som årsak til det som skjedde, men Jobs reaksjon på lidelsen. Guds rettferdighet var mer verd enn Jobs egen rettferdighet, og lidelsen var ikke straff. Gud brukte den til å rense Job og vise ham mer av hvem Gud er. Og nettopp det gjelder oss også, tror jeg. Gjennom lidelse og tunge perioder vil Han vise oss sider av seg selv, som vi ikke får se ellers. Det kan også lære oss viktige sider av troen og rense oss. Det Gud viste gjennom Jobs liv, sprengte det bilde mange hadde av Gud på den tiden. Kanskje nettopp det du går gjennom nå, vil en gang der framme vise oss enda mer hvilken stor, god og trofast Gud vi elsker og tjener.Så kan vi grunne litt på dette med hva som er vår reaksjon på lidelse. Er det bare noe ondt, noe som må ryddes av veien fortest mulig, noe som er slitsomt, som forstyrrer det vi egentlig skulle ha gjort. Eller klarer vi å se Guds rensende hånd i det? Og ikke minst, å se de nye sidene vi ser av Ham, der vi får oppleve Hans nærvær, Hans trofasthet, Hans nåde på slike måter som du ikke får likevel. Jeg oppmuntrer deg til å se etter det. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da tok Job ordet og sa: 'Hvor lenge vil dere legge sorg til min sjel og knuse meg med ord?'" (Job. 19:1-2)Job hadde mistet alt han eide: helsa og ungene. Hvorfor ble det så feil når vennene hans prøvde å trøste ham?Jobs venner så på lidelse som straff fra Gud. Når Job var blitt så knust, måtte det skyldes en stor synd han hadde gjort. De kjente ham som en god og rettskaffen mann, og ble nok sjokkert over det som skjedde og lurte på hva i all verden var det for galt han hadde gjort. Men Job visste ikke om noen synd han hadde gjort. Tvert om.Det rokket ved hele gjengjeldelses-prinsippet, og gjorde Job svært forvirret over Gud som han trodde han kjente. Dette førte til steile fronter mellom han og vennene. Vennene prøvde å finne ut av den skjulte synda, og Job holdt enda mer fast på sin uskyld.Som lesere vet vi at nettopp Jobs renhet var grunnen til prøvelsen, som det står (kap.1 +2). Det er verdt å tenke på i forhold til egen eller andre troendes lidelser. De kan skyldes at Gud er i ferd med å rense troen, og er dermed en bekreftelse på at det er tro og liv der, sier Bibelen (Joh.15:2; 1.Pet. 1:6-7)!Å, det er ord som kan være viktige å ta med oss inn i hverdagen og i møte med hverandres lidelser, dette med å finne årsaken, dette med å finne skylda til at det er blitt så galt. Og kanskje er det nødvendig noen ganger, men først av alt så trenger vi å løfte fokuset over på Gud. Hva er det Han ser her som vi ikke ser? Og kan det være at Han er i ferd med å rense troen, og ikke straffe?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Johannes var kledd i kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han spiste gresshopper og vill honning." (Mark. 1:6)Det var en primitiv garderobe og et svært enkelt kosthold vi hørte om nå! Johannes hadde fått et spesielt kall over livet sitt, han skulle være en ny Elia slik som Det gamle testamente lovet (Mal. 4:5-6; Luk.1:15-17). Både Elia og andre profeter var kjent for å gå med lodden kappe og lærbelte om livet (2. Kong.1:8; Sak.13:4). Så ved at Johannes kledde seg slik, ville folk oppfatte ham som profet eller som Elia. Og den asketiske livsstilen passet med det alvorlige budskapet han forkynte om omvendelse.Men bare litt sånn sidesprang: går det an å leve på gresshopper og honning? Jeg har lest at gresshopper er en naturlig del av kostholdet for mange i verden, også i dag. De er svært næringsrike med mer protein enn i storfekjøtt, rike på fettsyrer (54% enumettet), jern, jod og mye mer. Og honning er visst en av få matvarer som alene kan holde et menneske i live. En skje honning holder visstnok i 24 timer. Så, det er altså ikke noe til å bli feit av, men det er nok til å leve på. Og om Johannes står det, at han ble sterk i Ånden og den største profet født av kvinner (Luk. 1:80; 7:28).Nå har jo ikke vi fått det samme kallet som Johannes, og vi trenger ikke den samme garderoben eller det kostholdet han levde på. Men det er interessant å ta med seg, at mye av det som vi tenker at vi trenger for å leve, det er ikke sikkert at vi trenger det så mye som vi tror. Og er der perioder der vi må klare oss med mindre, så vil Gud være der og sørge for nok næring – og nå tenker jeg jo helst åndelig – sånn at vi kan bli sterke i ånden, slik som Johannes.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2:29-30)Det var gamle Simeon i Jerusalem, som sa det. Helligånden hadde vist ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. Nå var han blitt ledet til å komme til templet samme dag som Josef og Maria kom for å løse ut sin førstefødte sønn, kan vi lese (v. 22-27). Da Simeon så babyen, var han sikker: Her var Messias, Frelseren, Utfrieren, den Salvede som Gud hadde lovet! Og Simeon så ham med sine egne øyne!Den som har fått se Jesus som Messias, Frelseren, kan møte døden med fred. Fred fordi vi er forsont med Gud og er fri til å komme fram for Ham uten frykt. Vi har en løsningsmann som hjelper oss forbi dommen, sier Bibelen (2.Kor. 5:18-21; Joh. 5,24). Likevel kan møtet med døden oppleves ulikt, også for kristne. For noen kommer den som en venn, for andre som en fiende (1. Kor. 15:26; Fil. 1:21-23). Kanskje er det slik at jo mer vi ser av Jesus, og jo mer vi ser på Ham, jo mer erfarer vi freden - også i møte med døden? Ja, måtte Simeons ord kunne være alles ord, at vi alle kan stemme i og si det samme som ham. At når vi har fått sett Jesus som Messias, Frelseren, så kan vi si: "Herre, nå kan Du sette Din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2,29-30)Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, liksom Han er rettferdig." (1. Joh. 3:7)Åpne Dører presenterer hvert år en oversikt over land med forfølgelse og alvorlighetsgraden av den. Jeg har noen ganger tenkt på om vi også hadde trengt en oversikt over land med forførelse, rangert etter hvor sterk forførelsen er i de ulike landene. Hvor på lista hadde vårt land havnet, mon tro? Klarer vi å gjennomskue forførelsen i de ulike formene den opptrer i?Forfulgte kristne sier at moderat forfølgelse er bra, for det holder dem skjerpet. De syns synd på oss, fordi forførelser sløver og får kristne til å bli likegyldige. Særlig gjelder det likegyldighet i forhold til å ta Guds Ord og Guds oppdrag på alvor, sier Bibelen (Joh.14:15; Apg.1:8).Johannes snakker i disse versene om å ta synd på alvor. For den som gjør det, vil også ta tilgivelse på alvor. Det var jo på grunn av den Jesus kom, står det (v. 5)! Forførelsen sier at det ikke er så nøye med synd, men vi trenger å være våkne og bevisste. Vi har jo håpet om en gang å bli som Jesus (v. 2-3)!Ja, hva er der i ditt og mitt liv som sløver oss ned, eller som gjør oss likegyldige? Hva er det vi trenger for å være våkne og bevisste? La oss i dag, slik som alle andre dager, velge å søke til Guds Ord. For det er kilden, både til å holde oss våkne og bevisste, men også til å avsløre forførelsene. "Mine barn, la ikke noen forføre dere! " (Joh. 3:7) Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men gartneren svarte: 'Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.'" (Luk 13:8 )Lignelsen er om fikentreet Israel som Jesus arbeidet med i tre år uten at de vendte om (v. 5-7). Han ba om ei ekstra nådetid. De fikk nesten 40 år, men vendte ikke om og ble derfor spredt. Verset har likevel oppmuntringer og lærdommer til oss i dag.Treet var ikke vilt, men plantet i en hage med tilsyn, derfor var det forventet at det bar frukt. Slik forventer Gud - med rette - at livet til oss som tror skal bære frukt. Vi er jo podet inn på livstreet Jesus, vi er blitt en del av en kristen familie, troen vår blir "utsatt" for pleie og stell, forteller Bibelen (Joh.15:1-4; Rom.11:17-24; Ef. 2:19; 1.Pet.1:6-7). Og om det ser dødt ut i livet vårt, er Jesus der med forbønn for den enkelte, om enda ei nådetid med mer oppmerksomhet og hjelp. Det er godt å vite!Den samme utholdenheten og omsorgen vil Han vi skal vise overfor hverandre og andre. Uansett hvor lite fruktbart det ser ut, så kan vi be om enda et år med mer pleie og mer nåde!Kanskje kjenner du på det i dag, at livet ditt står i stampe, eller at troslivet virker dødt? Da skal du vite at Jesus ønsker å stelle godt med det. Han ser at her er der ei rot med liv. Han vet at med omsorg og tålmodighet, så kan Han bære fram masse frukt, masse liv. Og det skal vi få hvile i. Han gjør det som må til!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da viste Herren seg for Abram og sa: 'Din slekt skal Jeg gi dette landet.' Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.'" (1. Mos. 12:7)Landet Kanaan var bebodd av flere grupper, forteller Bibelen (15,18-21). Men jorden er Guds, og Han gir den til hvem Han vil. Det skjer likevel ikke vilkårlig. Det står at Han gir nåde og arv til den som ydmyker seg for Ham. Det er et mønster vi ser flere steder i Bibelen.Noah fant nåde og fikk arve jorden da alle andre ble utslettet på grunn av sin ondskap. Abram fikk arveretten til landet Israel. De som bodde der, mistet den på grunn av ugudelighet, kan vi lese. Jesus forkynte det samme prinsippet: "Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden", sa Han. Den ultimate oppfyllelsen skjer når de troende får i eie den nye jorden til evig tid, mens alle som valgte synd og ondskap går til grunne (6:8-13; 5. Mos. 9:4-5; Matt.5:5; Åp. 21).Så om ondskap, ugudelighet og stolthet tar seg til rette på jorda i dag, så kan vi velge en annen vei preget av ydmykhet, nåde og ærefrykt for Herren. For løftet er godt og arven rik, sier Bibelen (Ef. 1,17-23)!Ja, la oss huske det, at det er Gud som regjerer, at jorda er Hans og vi er satt her til å forvalte den innenfor de grensene vi er blitt gitt. Og la oss ta med oss ordene om at "salige er de ydmyke, for de skal arve jorda".Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Dette var slektene til Noahs sønner, etter deres avstamming i sine folkeslag. Fra disse har folkeslagene spredt seg utover jorden etter vannflommen." (1. Mos. 10:32)Noahs tre sønner med koner var med i arken, men ungene deres ble født etterpå, på den "nye" jorda. Den gode starten varte ikke lenge. Slekta til Kam, ene sønnen til Noa, ble forbannet av Noa, står det. Og et av oldebarna til Noah, Nimrod, han ble viden kjent for å opponere mot Gud (v. 8-12; 9:25). I dette kapittelet ramses det opp mange navn og noen få opplysninger. Høres det kjedelig ut? Det er interessant å lese tolkninger av de som kan dette. De sier at her nevnes tyskere, grekere, spaniere, egyptere, etiopiere, libyere, arabere, hebreere med flere. Kort og forenklet mener de at Kams etterkommere bosatte seg i Afrika, Sems etterkommere i Asia og Jafets etterkommere i Europa.Til ettertanke står det at hver av disse folkegruppene har sin tid hvor de i sin helhet forakter Gud, og tilsvarende en tid hvor de vender seg til Gud (J. H. H. Brochmann/P. Hognestad). Hvilken tid er vi i nå? Vi trenger å be om nåde for landet vårt og Europa!Ja, en kan jo begynne å lure, for der er jo ei lang tid der Europa virker som om de har vendt seg til Gud, og samtidig så har vi hatt ei lang tid der folk har vendt seg vekk ifra Gud. Fremdeles er det mulig med ei ny nådetid. Så la oss be om det i dag: om nåde og velsignelse og frelse for landet vårt og for Europa!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?" (Rom. 8:32) Gud gav oss ikke en søt baby og et julekort-motiv, noe å hente fram én gang i året eller av og til. Han gav oss så uendelig mye mer! For hver dag resten av vårt liv! I andaktene i desember har vi sett at vi har fått ordet om nåde. Vi har fått lys, barnekår, frelse, kongenes Konge, den gode Hyrde. Vi har fått liv, offerlam, legedom og et stort håp om herlighet. Alt dette i én og samme person. Og sammen med Ham lover Han oss alle ting? Det betyr ikke at å bli kristen er å bli rik på materielle ting eller suksess, selv om det kan skje. Men vi er blitt gitt "alt som tjener til liv og gudsfrykt", sier Peter (2. Pet. 1:3).  Det er det resten av året og livet handler om; å bli bedre kjent med Ham som er alt for oss, å elske Ham mer og å frykte og tjene Ham. Vi er blitt gitt så mye, la oss gi en stor takk tilbake og dele videre med andre! Så hva kan vi dele videre til andre i dag? Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten." (Tit. 2,13) Hvor mange av oss har ikke som barn ventet på julekvelden mens vi håpte at det store gaveønske skulle gå i oppfyllelse! Spenningen, all den tiden vi drømte om både øyeblikket og gaven, gleden vi så fram til.. Å, så sødmefylt - og samtidig smertefullt. Tida gikk så seint..!  Som voksen er kanskje ventetida mer preget av stress, det er så mye som skal ordnes først, og så altfor lite tid og penger til å bli klar. Som kristne venter vi på noe langt større enn en jordisk gave vi vokser ifra, eller en feiring vi kanskje gruer for. Vi venter på at håpet vårt skal oppfylles! Håpet om herligheten, et evig liv i evig glede sammen med Gud og Jesus! Håpet om en slutt på tårer, smerte og sorg (Åp. 21:1-5)!  Fortsatt må vi vente. Men la oss bruke ventetida godt, både drømme om dagen det skal skje, forberede oss og inviterte med oss så mange som mulig!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol renne med legedom under sine vinger." (Mal. 4:2) På engelsk skrives rettferds sol med store forbokstaver, som om det var et navn. I fortsettelsen står det da "legedom under hans vinger". Det hebraiske ordet for vinger kan også bety hjørne – altså hjørnet av kappa. Så Han som er Rettferds Sol reiser seg med legedom i hjørnet av kappa si. Det får meg til å tenke på kvinna med blødningene. Hun rørte ved kanten av kappa til Jesus - og ble frisk! (Luk. 8: 43-48) Det står også at mange andre rørte også ved kappa Hans, og alle ble friske (Matt. 14:35-36). Jeg tror ikke det var fordi det var så fullt rundt Jesus og de måtte ta til takke med å røre klærne hans - som om det var en superkjendis. Jeg tror det var en bekjennelse; de gjenkjente Ham som Rettferds Sol som var profetert om for lenge siden. Da Jesus ble født, begynte de første strålene av ei ny tid. Han kommer med fysisk helbredelse. Men enda større; Hans rettferd helbreder oss fra syndens og dødens ødeleggelse og gir evig liv, sier Bibelen (Rom. 5:21)! Måtte du få oppleve det i ditt liv også, at Han som kom som Rettferds Sol med legedom, at Han kommer nær til deg, og at du får røre ved Ham, og så blir du legt. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Abraham svarte: "Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min." Og så gikk de videre, de to." (1. Mos. 22:8) Vi kunne nesten lagt til, "Så gikk de videre, de to, i tro." For det var det de gjorde. Abraham og Isak gikk videre i tro p at Gud skulle gi dem et offerlam. Det skjedde også. Abraham fikk øye på en vær, og mens Isak så på, ble væren ofra i stedet for ham (v. 13). To tusen år seinere var det en annen sønn som fikk se at offerlammet døde i stedet for ham: Barabbas. Barabbas betyr "sønn av far", og han fikk leve mens Jesus døde (Matt. 27:26). Men før det måtte Lammet bli født og utpekt. I Betlehem var de vant med lemming. Her hadde de store flokker med dyr som skulle ofres i templet, og her holdt gjetere til. Og her ble Jesus, Guds offerlam, født - i et rom tiltenkt til dyr. Og gjetere var de første til å se Ham (Luk. 2). Gud sørget for et offerlam, slik som Abraham profeterte. Et lyteløst lam som ble ofra én gang for alle, forteller Bibelen (1. Pet. 1, 18-20; Hebr. 9, 28). Takk Gud for Lammet Jesus! Måtte vi også få se dette offerlammet, Jesus, som sonet synden for oss og med det gav liv til oss!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." (Joh. 10:10) Det nærmer seg jul, og vi skal igjen få feire at Jesus kom i menneskeskikkelse og for å frelse oss. Han som er selve livet, er den som kan gi oss liv, både før og etter døden, sier Bibelen (Joh. 11:25-26; 17: 2-3). Å kjenne Gud og Jesus er et evige liv, og det begynner allerede her! Han gir oss ikke bare liv, men også overflod. Først og fremst overflod av håp! Som det står i Romerne 15: "Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft." (v. 13) – det vil si bugne av håp, boble over av håp. Det er overflod! Håp er mangelvare i verden i dag, men vi har fått i gave en utømmelig Kilde.  Det er ikke en gave vi må vente med å åpne, slik som det noen ganger kan stå på ei pakke: "åpnes ikke før julaften!". Jeg ER kommet, sa Jesus. Han er her allerede! Måtte vi gi rom for Ham i hjerte og sinn denne adventstida, så liv og håp kan bli født på ny i oss. Da har vi virkelig grunn til å feire når jula kommer!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud." (Esek. 34, 15) Gud hadde gitt Israelsfolket ulike hyrder. De viste seg å være skikkelig dårlige, står det i begynnelsen av kapittelet (v. 2-6). Nå lovet Gud at en gang skulle Han selv være hyrde for dem. Da tiden var inne, sendte Han Sønnen sin i sitt sted. Da Jesus ble født, kom Den Gode Hyrde til jord (Joh. 10: 11-15). Da passa det jo fint at Han ble født blant dyrene, og at gjetere var de første gjestene som kom på besøk (Luk. 2). Mange år seinere viste Jesus det ypperste beviset på at Han er den ekte Hyrden; Han gav sitt liv for sauene. Ikke bare for den jødiske flokken, for Jesus hadde også andre flokker, sa Han (Joh. 10: 16) - oss hedninge-kristne.  Når Han gjeter, kan vi få roe oss i grønne enger ved hvilens vann, og Jesus sørger for alt vi trenger, sier Salme 23! Han leter etter den som går seg vill, hjelper de syke og skadde, forsoner folk med hverandre og kan tøyle de sterke, sier Esekiel (34: 16). Så godt å få tilhøre Jesu flokk! Så godt at Hyrden kom! La oss si ja til Jesus som Hyrden vår, så Han kan få gjete oss og la oss få roe oss, så vi finner fred!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!" (Jes. 40: 3)Denne kongeveien ble forberedt gjennom århundrer via profetene. Døperen Johannes sprengte på en måte de siste store hindringene før Kongen kunne komme. Men selv om veien lå åpen og klar, var det mange som ikke gjenkjente Ham. De hadde dannet seg et bilde av hvordan han skulle være, og verken babyen i krybben eller den ydmyke mannen som red på et esel, passa. Men de som gjenkjente Ham, de ble fylt av glede, fortelle Bibelen (Matt. 2, 10-11; Luk. 2, 20; Apg. 8, 39 m. fl).  Og i våre dager trenger vi å drive med vei-rydding. Gode gjerninger, det å være et godt medmenneske, eventuelt rydde opp i misoppfattelser som folk har om tro, alt det er med på å bane vei for Jesus, kongenes Konge, slik at mennesker kan se Ham og få et personlig møte med Ham. I jula kommer Han til oss som en baby, og det er mye en baby kan lære oss og vise oss, sier Bibelen (Mark. 10, 13-16). Måtte Jesus få plass i livene våre denne jula! La oss rydde plass til Ham i våre liv denne jula!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joh. 3:17) Derfor var det Jesus kom! Dette var en frelse som Gud hadde lovet i lang, lang tid. Helt siden dommen over syndefallet (1. Mos. 3:15) og videre gjennom Gamletestamentet, var Guds plan klar: djevelen og synden skulle ikke få råde fritt over menneskene, løsningen var en Frelser. En som kunne frelse folk fra synd og nød, fra fangenskap og fiendskap, fra å være skilt fra Gud i dette livet og det neste.  Vi som tror, er kalt til å følge i Jesu fotspor. Og likevel fristes vi så lett til å gjøre nettopp det motsatte; vi dømmer andre. Som om vi skal bøte på noe Jesus glemte. Men Jesus visste godt hva oppdraget Hans var. Han la heller ikke skjul på at det kommer en dag med dom, står det i Johannes 12 (v. 47-48). Men enn så lenge er det nådens tid! Og vi, vi har fått forsoningens tjeneste, står det i 2. Korinterne (5, 18-20). Jesus kom for å frelse menneskene. Det er budskapet i jula - og alle de andre dagene i året! Måtte det bli et budskap som kan stråle ut fra oss til de rundt oss, også denne jula. Jesus kom for å frelse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." (Joh. 1:12) Jeg sendte en gang ei pakke med noe oppmuntrende til ei dame. Pakka kom i retur med påskrift fra Posten "Ikke hentet". Jeg vet ikke hvorfor hun ikke henta pakka. Kanskje fordi hun ikke vet hvem jeg er. Jeg vet hvem hun er og vet en del om henne. Hun gikk uansett glipp av noe, og jeg må innrømme at det var litt sårt å få pakka i retur. Jul er at Gud sendte sin store frelses-gave til oss mennesker. Men mange lar være å hente den ut! Kanskje fordi de ikke kjenner Han, eller de forstår ikke hva godt Han har for dem. De går glipp av noe veldig bra! Andre henter den kanskje ut, men lar være å pakke den opp. De drar ikke nytte av den.  Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann." (Joh. 4:10). Hun valgte å ta imot – og det ble til forvandling for henne selv og mange flere (v. 29+39)! Jesus er den beste gaven som fins! Måtte vi i alle fall denne jula ta imot, og pakke opp og la Ham få utfolde seg i våre liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram." (Jes. 9:2) Da Gud skapte verden, skapte Han lys og satte et skille mellom lys og mørke. Så kom syndefallet, og det ble et skille mellom godt og ondt. Det kan vi lese om i første Mosebok (kap.1 + 3). Etter det ble det, i alle fall åndelig, ei lang og mørk natt for menneskeheten. Helt til Jesus ble født! Da begynte de første strålene av ei ny tid. Gamle Simeon møtte Jesus som baby og så lyset som Han er, og som Gud "har beredt i alle folks påsyn", som han sa (Luk. 2: 30-32). Jesus vokste og ble mann, men Han vokser også fortsatt som verdens frelser gjennom hver nye troende.  Jesaja skrev at lyset kom for dem som vandrer i mørket og bor i skyggelandet. Jesus sa selv at Han kom for å frelse de fortapte (Luk. 5: 32). Den som har sett seg selv slik, kan fortelle om forskjellen. Livet med og uten Jesus er som dag og natt! "Jeg er verdens lys", sa Jesus (Joh. 8:12). Dette lyset er det vi snart skal feire igjen. Tenk at Lyset kom til jorda og til meg og deg! Og måtte dette Lyset stadig stråle fram, mer og mer, i hjerte og sinn og i livene våre – og ut til andre!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, ogvi så hans herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1:14)Ikke et typisk vers for advent eller jul, kanskje,men det var akkurat det som skjedde den første julekvelden! Jesus, Ordet, ble menneske og tok bolig iblant oss. Det er en rar måte å si det på. Jeg har lært at på Jesu tid var det vanlig atjødene snakket og leste arameisk. De brukte en arameisk oversettelse av Toraen, altså Mosebøkene. Og i den brukes Ordet flere plasser, for eksempel allerede i 1. Mos. 3, 8: "Da hørte de Ordet som vandret i hagen i den svale kveldsvinden." Så jødene forstod nok hvem Johannes mente med Ordet.Men i Gamletestamentet viste Jesus seg nærmest iforkledninger, for eksempel som en engel (2. Mos. 23, 20) eller bare for utvalgte folk. Nå ble Han et menneske som oss, synlig for alle rundt Ham. Guddommeligheten og herligheten, full av nåde og sannhet, var det likevel ikke alle som så. Slik er det også i dag. Ser vi bare barnet i krybben eller ser vi Han som har det evige livs ord (Joh. 6, 68)? La oss se etter Jesu herlighetdenne advent og jul, og se Ham full av nåde og sannhet! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så sier Herren: 'Still dere på veiene og se, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode veien er og vandre på den! Da skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke vandre på den'." (Jer. 6:16)Disippelen Tomas var en som faktisk spurte Jesus etter den gode veien. Og Han svarte at "Jeg er veien" (Joh.14:5-6). Jesus sa også at ved å gå i åk med Ham, ville vi finne hvile for sjelen (Matt. 11:29). Han levde med et "her og nå"- fokus samtidig som Han hadde et anna, framtidig liv i mente (Hebr.12:2-3).I en verden i forfall, preget av egoisme og gudløshet, finner vi altså hvile gjennom å være milde og ydmyke lik Jesus. For den som velger å være ydmyk overfor Gud, har lettere for å være ydmyk i møte med andre (1.Pet. 5:5-6). Og i møte med verdens grådighet og glefsing, skal vi få være milde som lam, sier Bibelen (Luk.10:3). Dette er noe som vokser fram når vi velger å bruke tid med Bibel og bønn, og lever med et sinn som er vendt mot Jesus og Himmelen, sier Bibelen (Joh.15:4-5; Kol.3:1-10). Det gir faktisk hvile!Så la oss spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er og vandre på den. Det å spørre etter "hva er Guds gode vilje for meg og livet mitt nå? ", det å vandre på den veien, det å ta de valgene som Han ønsker at vi skal ta: der finner vi hvile for sjelen, og det er godt!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft." (Mark. 12:30)Har du tenkt over at dette er Guds hensikt med mennesket? En som heter P. Washer har skrevet så nydelig om det. Vi er til for å elske Gud. Alt vi er blitt gitt, er for å sette oss i stand til å elske Ham. Vi er blitt gitt pust og ord - for å kunne prise Ham, sier Bibelen (Hebr. 13:15; Jak.3:9-10). Vi er blitt gitt følelser og evnen til å tolke og styre dem - for å kunne rette dem mot Gud, kan vi lese (Joh. 14:21). Vi er blitt gitt forstand som kan tenke komplisert og avansert - for at vi kan forstå mer av hvor stor Gud er (Sal. 8; Ef. 3:18-19). Vi er blitt gitt en kropp og styrke - for å kunne gjøre Hans vilje (Hebr. 10:5-7). Og vi er blitt gitt kreativitet, evner og gaver - for å bygge Guds rike (2. Mos. 31:3-5; Ef.4:12).Ethvert menneskes kall er å elske Gud. Når vi bruker det vi er gitt til å gi noe tilbake til Ham, på en eller annen måte, oppfyller vi vår fremste hensikt. I det finner vi ekte tilfredsstillelse!La oss tenke på hva vi er blitt gitt. Alt i fra kroppen og pusten vår til evnene og gavene og ressursene våre – hvordan bruker vi det til å elske Gud? Hvor trenger vi å gjøre korrigeringer? Og hvis vi bruker det, for menneskenes skyld eller for egen tilfredsstillelse, så svikter vi vårt opprinnelige kall. Det er bare ved å elske Gud, at vi finner ekte tilfredsstillelse.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden." (1. Joh. 4:1)Jesus advarte om det samme (Matt. 24:24). Falske profeter finnes, og ikke alle ånder eller åndelige opplevelser er fra Gud. Spørsmålet er kanskje ikke om vi møter dem, men når. Gjenkjenner vi dem når det skjer? Vi skal ikke være redde for alt, heller ikke uvitende eller naive i møte med det åndelige, så vi utsetter oss for unødvendig fare. Vi trenger å avsløre det falske for å kunne vise ikke-kristne veien og for å hjelpe den som er svak i troen.Noen har en nådegave til å skjelne ånder, forteller Bibelen (1. Kor. 12:9). Vi bør lytte til dem, men vi trenger å øve oss selv også. Først må vi være klar over at ikke alt åndelig er bra. Magefølelsen kan noen ganger stemme. Det sikreste er å sjekke budskapet eller fruktene opp mot sannheten, og da trenger vi å kjenne Bibelen. Ei enkel bønn i situasjonen om Jesu blods beskyttelse, virker. Og så kan vi hvile i at Guds Ånd, Sannhetens Ånd, er i oss og vil hjelpe oss (1. Joh. 3:24; 4:4)!Ja, er dette nye tanker for deg, eller er dette noe du kjenner til? Hvor er de falske profetene i vår tid, for eksempel? Og hvordan skal vi forholde oss til dette i vår egen sammenheng? Kanskje kan det være godt å gå sammen med noen og snakke om dette, og bevisstgjør hverandre på det, sånn at vi kan bli årvåkne og kjenne igjen det som er av Guds Ånd, for det ønsker vi mer av!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men du, Daniel, gjem disse ordene og sett segl for boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke." (Dan. 12:4)Det sies at én stor norsk dagsavis i dag inneholder mer informasjon enn et menneske fikk gjennom hele sin livstid på 1800-tallet. Kanskje er det sant. Det er i alle fall sant at kunnskapen og informasjonsflyten har økt enormt de siste årene. I dag har vi alt og mer til lett tilgjengelig via smart-telefonen. Vi trenger å sile viktig fra unødvendig (Fil. 4:8). Det er stressende å skulle ta inn så mye input.En utvidet oversettelse av verset sier at mange skal løpe fram og tilbake og lete nervøst og engstelig. Det er både logisk og gjenkjennbart. For hvor finner vi sannheten i alt mylderet? Og finner vi noe i det hele tatt når vi stresser omkring?Det gode er at også kunnskapen om Gud øker! Bibelen er tilgjengelig for folk flest på stadig flere språk, og teknologien til å nå flere og lengre ut, utvikles og blir stadig mer effektiv. Vårt oppdrag er å spre kunnskapen om Gud på ethvert sted, og det skjer også i dag (2. Kor. 2:14)!Så kan vi kanskje grunne litt på i dag, hvilken kunnskap vi lar øke i vårt liv. Fokuserer vi på kunnskapen i verden, eller fokuserer vi på kunnskapen om Gud? Deler vi håp? Deler vi sannheten med de rundt oss? Eller deler vi de negative nyhetene som bryter ned og forvirrer? La oss ikke miste oppdraget vårt av syne: det er å peke på Gud, evangeliet om Jesus og gjøre det tilgjengelig for alle folk!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da hørte jeg en høy røst fra tempelet, som sa til de sju englene: 'Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden!'" (Åp. 16:1)Dette er ikke det letteste verset, og ikke det letteste kapittelet i Bibelen. Men for den som har lidd under andres synd og ondskap og overlatt straffen til Gud, er det et godt vers. For Gud har lovet å hevne det onde, og her ser vi løftet bli oppfylt (v. 6; Nah.1:2; Rom.12:19).I kapittelet nevner Johannes sju ulike utbrudd for vrede. De som rammes er de som har dyrets merke og tilber hans bilde. Men vet du, selv nå er der rom for omvendelse (v. 9)! Sørgelig nok velger de i stedet å spotte Gud (v. 11, 21).Rekkefølgen på disse utbruddene kan være kronologisk nevnt, men det kan også bety utbrudd av ulikt slag som kommer om hverandre, og som forsterkes i hyppighet og omfang etter hvert, litt slik som riene før en fødsel (se v. 17-18). Der er ting av dette som skjer i våre dager. Men jeg tror oppfyllelsen skjer både i det åndelige og i det naturlige.Kapittelet er fullt av bilder, og vi kan tolke mye nå, og kanskje har vi rett og kanskje ikke. Det er bare oppfyllelsen som vil åpenbare sannheten bak (Joh.14:29). Og uavhengig av hvilken tolkning vi tror på eller ikke, så er min konklusjon at Gud holder det Han har lovet og Hans plan skjer!Så hva kan vi ta med oss fra dette litt dystre budskapet i dag? Jo, at uansett hvor tragisk det ser ut rundt oss, hvor mørkt det er, så er der fremdeles rom for omvendelse, og Gud har fortsatt kontrollen. Han har fortsatt all makt. Og så dette da, at Han skal hevne det onde som er gjort mot oss. Derfor kan vi la hevnen ligge, for den er det Han som skal ta seg av. Og da blir hevnen rettferdig!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"I alle brevene sine taler han om disse ting. I de brevene er det noe som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette til sin egen undergang, slik de gjør med de andre Skriftene." (2. Pet. 3:16)Det er ikke bare vi i vår tid som kan ha problemer med Paulus. Selv Peter som levde på den tida, apostel og leder, slår fast at noe av det er vanskelig. Da er spørsmålet mer, hva vi gjør med det vi ikke forstår?Ei grøft er å bruke det kinkige som unnskyldning til å forvrenge evangeliet. Det interessante her er at Peter sier at de som gjør det, også gjør det med andre deler av Bibelen! Det fører til undergang for dem, sier han. Alt skyldes at de er ubefestet i troen og gir seg av med spørsmål som er for store for dem (Sal.131:1). Kanskje ikke så rart da at Paulus ba om visdom og åpenbaring for de troende, og at de og vi blir rotfestet og grunnfestet i Jesus (Ef. 1:17; 3:17). Det vi ikke skjønner, kan vi la ligge til senere, og heller fokusere på det vi faktisk forstår. Der er mer enn nok i Bibelen til at vi kan tro (Joh. 20:31)!Og så hender det jo, at når tida har gått ei stund, så er der ting som har skjedd i vårt eget liv, erfaringer, opplevelser, ny kunnskap, som gjør at, at vi skjønner noe som vi ikke skjønte før. Enn så lenge kan det være godt å la det ligge, så kan det få jobbe litt i fred baki der, og så kan vi fokusere på det som vi faktisk forstår og det som vi faktisk klarer å tro på.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: 'Gå og bad deg i Jordan sju ganger, så skal kjøttet ditt bli godt og rent igjen.'"(2. Kong. 5:10)Na'aman hadde oppsøkt profeten i håp om en guddommelig inngripen mot hudsykdommen sin, så han skulle bli frisk. Svaret gjorde Na'aman sint. Det var ikke dette han hadde sett for seg.Jeg har opplevd det selv flere ganger. Kroppen har trengt hjelp, vedlikehold eller reparasjon. Svaret fra Gud har som oftest ikke vært et knips med fingrene, men behandlere av ulike slag. Noen ganger har jeg sukka, for jeg skjønte at det ikke ville være nok med én behandling. Og så har jeg bedt: "Please, Gud, kan du ikke bare gjøre det kjapt og billig heller?"Ofte når Gud gjør noe overnaturlig, skjer det gjennom det naturlige. For Ham er ikke det viktigste om det skjer raskt og enkelt, men om vi er lydige - uansett. Na'aman ble overtalt til å gjøre som han ble fortalt. Han dukket seg alle 7 gangene og ble frisk (v. 13-14)! Gud brukte det helt ordinære vannet til å helbrede ham. Gud kan bruke hva og hvem som helst til å hjelpe oss!Kanskje har du også bedt om hjelp, og så har Gud sendt hjelp, men ikke den derre overnaturlige inngripen, ikke den quick-fix-greia. Vær du bare lydig og fullfør det som Gud har lagt på deg, så skal du se at der er en helbredelse eller en utfrielse i enden av det.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel skjønner ikke. Mitt folk er uten forstand." (Jes. 1:3)Gud sa dette om jødefolket fordi de hadde vendt Ham ryggen, enda Han var deres Herre og Frelser, kan vi lese (43:3). Men det som slo meg var ordene om at eselet kjenner sin herres krybbe.I Bibelen er eselet et urent dyr for jødene. Likevel var det nettopp et esel Jesus red på inn i Jerusalem (2.Mos.13:13; Mark.11:7). Om det var urent, ble det likevel gitt stor omsorg og verdi av Gud. Det ser vi for eksempel i det tiende budet og i reglene om sabbat: "Vi skal ikke begjære vår nestes okse eller esel, og på sabbaten skulle både okse og esel få fri" (2.Mos. 20:17; 23:12).Vi hedningekristne blir litt som eselet: vi er "urene" for jødene (Apg.10:28). Men Gud har omsorg for oss også, og hviledagen gjelder også for oss, og vi bærer Jesus som Konge i hjerte og liv (1.Tim. 6:15; 1.Pet. 5:8; Hebr. 4:1-10). Det står ikke noe i Bibelen om der var noen dyr i stallen i Betlehem, men vi kjenner definitivt vår Herre Jesus sin krybbe (Luk. 2:7)! Så la oss da ikke være et folk uten forstand. Vi er et folk som kjenner vår Herres krybbe. Vi vet hvor Han er født, vi vet hvor Han kommer ifra: Han kommer ifra Gud. Og så ble Han født som menneske, og så levde Han her, det livet vi skulle ha levd. Og så døde Han den døden vi skulle ha dødd. Og så har Han satt oss fri til å leve i fellesskap med Gud og i kjærlighet til hverandre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Mens han fremdeles snakket med dem, se, der var utsendingen nede hos ham. Han kom ned til ham. Da sa kongen: 'Sannelig, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?'" (2. Kong. 6:33)Det var ei fryktelig vanskelig tid. Byen var beleiret, og tidene var harde (v. 5). Eselkjøtt ble solgt som menneskemat, enda det var urent (2.Mos. 13:13). Til og med hodet, den dårligste delen, ble solgt. Due-møkk, enten det var virkelig møkk eller kallenavnet på en næringsfattig og lite appetittlig rett, ble også solgt. Ja, mødre drepte og spiste barna sine, til og med, og det rystet kongen til bristepunktet, kan vi lese (v. 25 &28-30). Han var i ferd med å gi opp: "Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?"Men svaret og hjelpen var så nærme! Allerede dagen etter skulle det bugne av mat, står det (7:1)! Og det ble slik! I nattens mørke forvirret Herren syrernes hær. Og ikke bare flyktet de i hui og hast, men de etterlot seg også alt av mat og verdier - mer enn nok til byens befolkning (v. 3-16).Om ting ser aldri så mørkt ut, så gjelder det å holde fast i håpet om hjelp fra Herren. Han vet hvor nær hjelpa er. Plutselig kan det snu!Kanskje er du der i dag, at du er i ferd med å gi opp. Det er gått fra vondt til verre. Hvorfor skulle du vente lenger på Gud, her er der liksom ikke hjelp å få... Til deg vil jeg si: ikke gi opp! Gud ser alt, og Han ser allerede bønnesvaret oppfylt. Hold ut! En dag skal du også få se det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn." (Sal 33:21)Det virker puslete og ulogisk at vi skal stole på et navn, men vi ser det samme gjentatt i Det nye testamentet om Jesu navn som frelser (Matt. 1:21; Apg. 4:12). I Bibelen er navn nært knyttet til identitet. Navnet forteller noe om personen, ja, navnet ER personen. En annen salme sier: "De som kjenner ditt navn, har tillit til deg, for du svikter ikke dem som søker deg, Herre." (Sal. 9:11). Å kjenne navnet er mer enn å vite hva det er. Det er å kjenne personen. Men hva er så Herrens hellige navn, siden vi kan stole på det?I det gamle testamentet  presenterer Han seg som Jahve, et akronym for Jeg Er Den Jeg Er, ofte forkortet til Jeg Er, (1.Mos. 3:14). Det er et navn også Jesus brukte, men det kommer ikke så tydelig fram i norske oversettelser (se Mark. 14:62; Joh.8:58).Herren ER, og Han er mye, og Han er det kontinuerlig. Han skifter ikke, Han endrer seg ikke, sier Bibelen (Hebr.13:8; Jak.1:17). Det vitner om stabilitet, trofasthet og soliditet, og det er grunnen til at vi kan stole på Ham! Det gjør i alle fall meg glad!Og tenk, så flott da, at vi skal få lov til å stole på og klynge oss til et navn! Ikke ei lang regle med ord, ikke en lang prosedyre som vi må gjennom, men et navn som vi kan få rope, når vi har det vondt eller vanskelig, når vi er fortvilet eller leie – eller når vi bare ønsker å prise - Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og de som seiret over dyret, over bildet og hans merke, og over hans navns tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper." (Åp. 15:2)Videre i dette kapittelet i Åpenbaringen kan vi lese at Johannes hørte at de sang en lovsang til Herren, slik som Moses og israelittene sang da de kom seirende ut av Rødehavet (v. 3; 2.Mos. 15). Tolkninger varierer, men jeg tror ikke dette glassaktige havet er det samme som Johannes så foran Guds trone (4:6). Jeg tror det kan være et bilde på prøvelsene som dyret og bildet har påført menneskene, og som de troende er kommet ut av, slik grunnteksten sier. Gud har lovet å være med oss gjennom både ild og vann, sier Bibelen (Sal. 66:12; Jes. 43:2), og for Ham er prøvelsene fullstendig gjennomsiktige. Han ser alt som skjer oss, lover Bibelen (2.Mos. 3:7; Åp. 2:9; 3:8). Han fører oss gjennom, og det er verdt en lovsang!Johannes ble vist dette synet før han ble vist synet om de sju siste plagene. Det er som om Gud minner om at uansett hva som skjer, er Han i stand til å bevare sine! Vi skal seire, og vi skal lovprise Gud!Å, det er en god påminnelse å ta med seg videre, at uansett hvilken prøvelse vi står i nå, uansett hvor vanskelig, hvor umulig, hvor tyngende det er, så er alt dette gjennomsiktig for Gud. Han ser alt. Og så vil Han føre oss gjennom, ut av og løfte oss opp, og vi skal lovprise Gud!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." (Ordsp. 4:23)"Framfor alt", sier Salomo! Noen ting er viktigere enn andre, og Bibelen hjelper oss å sortere og prioritere. Den nevner også andre ting som er viktige framfor alt. Å gripe troens skjold er viktigere enn resten av rustningen (Ef. 6:16). Mer enn å sikre at andre følger den rette lære, er å be for alle mennesker, står det (1.Tim. 1:3; 2:1). Mer enn alt det viktige Jakob sa, er påminnelsen om ikke å overdrive ordene våre for å tillegge oss selv tyngde og makt, men la dem være ydmyke, ærlige og oppriktige (Jak. 5:12). Framfor alt som vi skal tenke på i møte med andre troende, er det viktigste å elske hverandre (1.Pet. 4:8). Og selv om det er viktig å holde fram profetiene, er det viktigste å ikke tolke dem alene, men bare slik som Helligånden viser, sier Bibelen (2.Pet. 1:20-21).Kanskje er denne oversikten overraskende? Den betyr uansett ikke at alt det andre er uviktig. Men vi trenger å fokusere på det viktigste først og mest. Gjør vi det, faller også mye av det andre på plass!Så hva er det du og jeg trenger i dag, framfor alt? Ja, vi har mange viktige oppgaver foran oss, og mange gode ting å prioritere mellom, men hva trenger vi – framfor alt? Det kan være verdt å stoppe opp av og til, og se på det og styre livet sitt etter det. Framfor alt!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre." ( 1. Joh. 4:11)Den ubetingede og rene kjærligheten som Gud elsker oss med, er ikke naturlig for oss mennesker. Men som troende har vi fått Guds egen ånd til hjelp, og den relasjonen er ment å bære frukt i livene våre, slik som vi kan lese i Galaterne 5 om kjærlighet, glede, fred og så videre (v. 22-23). En som het D. L. Moody tenkte på kjærligheten som Åndens hovedfrukt, og de andre delene som ramses opp, som ulike varianter av kjærlighet.Han kalte glede for den jublende kjærligheten, og fred for den hvilende kjærligheten. Tålmodighet er kjærlighet satt på prøve, og vennlighet er kjærlighetens utstråling. Godhet er kjærlighet i handling, og trofasthet er kjærlighet på slagmarka. Saktmodighet er kjærlighet i skole, og selvtukt er kjærlighet som øves. Jeg syns det er fint skrevet, og jeg tror han kan ha rett i det. Kanskje kan det være godt å ha disse i bakhodet når vi erfarer selv eller utfordres på den ene eller den andre varianten av kjærlighet.Johannes snakker om å elske hverandre, altså våre trossøsken. Når vi klarer det, er det et sterkt vitnesbyrd for dem som ikke tror, sa Jesus (Joh.17:20-26)!Så hvilken av disse kjærlighetene er det du trenger i dag? Eller som du kan gi videre? Er det den jublende kjærligheten, eller den hvilende kjærligheten? Er det kjærlighet satt på prøve, eller er det kjærlighetens utstråling? Kanskje er det kjærlighet i handling, eller kjærlighet på slagmarka? Den er sterk! Eller kanskje var det kjærlighet i skole, eller kjærlighet som øves? La oss grunne litt på det, og se hva det er vi trenger å ha fokus på i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elskede! La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud." (1. Joh. 4:7)Johannes skriver så svulstig, men sant. Vi skal elske hverandre, det var også noe av det siste Jesus sa her på jord (Joh.15:17). Men hva er egentlig kjærlighet og det å elske hverandre?Kjærlighet er både følelser og handlinger. Uten følelser, blir handlingene til intet, kan vi lese. Og følelser uten handling blir bare tomme ord, står det (1.Kor.13:1-3; 1.Joh. 3:18). Og heldigvis for det! For det hadde ikke hjulpet oss noe om Gud sa "Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg." uten å følge det opp med handlinger (Jer. 31:3). Men hele Bibelen og historien helt opp i vår tid har bekreftet Guds kjærlighet til menneskene Han har skapt!Samtidig er det godt å vite at Gud elsker også med følelser. Det kan vi lese at Han gjør (Sef. 3:17; Luk. 2:14). For det Han gjør, er ikke av plikt, men fordi Han setter så pris på oss og fryder seg over oss!Den type kjærlighet er det vi er kalt til å spre videre, den som både har følelser og handlinger. Da trenger vi stadig å søke til Kilden for påfyll. For bare slik kan vi virkelig elske hverandre!Så kanskje det vi trenger først av alt i dag, er å gå til Bibelen og lese de mange kjærlighetserklæringene fra Gud til mennesket. Og ta imot det, og forestille oss følelsene som ligger bak, og se etter i livet vårt; hvilke handlinger bekrefter at Gud snakket sant? Og så kan vi se rundt oss, hvem som trenger vår kjærlighet i dag, enten det er følelsen eller handlingen, eller begge deler.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.