Podcasts about snarere

Det kan lyde bizart, men en mindre virksomhed giver ikke mindre arbejde til bestyrelsen. Snarere det modsatte, lyder det fra Tue Mantoni, tidligere topchef i Bang & Olufsen og nu professionelt bestyrelsesmedlem og investor. Han er gæst i denne udgave af Bestyrelsestoppen. Vært: Søren Linding, redaktør og erhvervskommentator Podcastredaktør: Kasper Søegaard See omnystudio.com/listener for privacy information.

Per vet ikke lenger hva ironi er, og han startet dagen med å hinke rundt i avføring. Han har også gått en hvit måned, uten at det har hjulpet på humøret. Snarere tvert imot. Han er fly forbanna fordi en frokost han trodde skulle være «rask og enkel», viser seg å være verdens mest avanserte rett. Olec har vært i Trondheim på langrennsbursdag, har hatt en strabasiøs flytur. Vi kaster masse stein i glasshus, og flere norske byer får kjørt seg. Velkommen! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

InterMetzo:  Flid og dovenskab i firkantet kassetænkning er gået af brug som politisk parameter. Snarere er det i den grad smart at arbejde hårdt og længe, at dovenskab i arbejdets voksenverden næsten er gledet ud af sproget. Kunst Timen: Det gode grin giver forskning i verdensklasse: I denne udgave af Kunst Timen taler Paul Frost Clementsen og Mikael Jensen med professor Jens Juul Holst fra Københavns Universitet om GLP-1 hormonet - det,...

Matt 10, 24-31

Latskapen og lediggangen har dårlige kår i dag. Problemet er slett ikke jobben, for vi har aldri jobbet mindre. Snarere er synderen fritiden, som er blitt en ufri tid, fylt til bredden med alskens formålsrettede oppgaver. Et velbalansert liv må også ha plass til en solid porsjon komplett formålsløse aktiviteter. Måtte du bruke den kommende ferien til rikelige mengder kompromissløs sløving!

Den politiske situasjonen analyserer Sindre Finnes siste utspill, der han lover å slutte med aksjekjøp. Da får vi vel bare tro ham på det, da…? Ett er sikkert, han gjør det ikke med noe lett sinn. Men han ofrer seg for Erna, Høyres leder og statsministerkandidat.Studenter elsker Erna, viser det seg. Høyre er det største partiet, og høstens hendelser har ikke gjort inntrykk. Snarere tvert om. Skal ikke unge mennesker være litt med idealistiske og prinsipielle enn resten av oss?Også er det medborgerundersøkelsen fra Universitetet i Bergen. Sylferske data om nordmenns holdninger. En godtepose for samfunnsnerder! Lytt, lytt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg havde en snak med en veninde den anden aften, hvor jeg beklagede mig over, at det langvarige parforhold er så besværligt. Hun mindede mig om, at det er svært for de fleste, når man åbner døren ind til de små hjem rundt omkring. Det hjalp, at hun mindede mig om det, og nu sender jeg påmindelsen videre til dig derude. Hvis du kæmper med det langvarige parforhold, så er det ikke bare dig. Det er en udfordring for de fleste. Det fremstilles nogle gange som om, parforholdet er noget, der lykkes af sig selv, hvis vi blot finder "den eneste ene". De fleste vil dog erfare, at et godt langvarigt parforhold kræver en stor indsats. Der er ikke én opskrift på det gode parforhold, men i denne episode deler jeg om ting, jeg har lært hen ad vejen i mit eget parforhold gennem 18 år. Det har været lidt af det hele; fantastisk, sjovt, svært, håbløst til tider, udfordrende og givende. Jeg har uden tvivl lært meget om mig selv, som jeg ikke kunne have lært på andre måder, og her giver jeg nogle erfaringer videre. Hvad jeg har lært om at bevare og udvikle det langvarige parforhold Jeg er taknemmelig for, at vi stadig er sammen i dag. Især for, at jeg kan kigge på min mand og mærke samme nærhed og kærlighed, som vi havde, da vi først mødtes. Vi er ikke nyforelskede længere, men kærligheden og nærheden er intakt og har fået en anden dybde. Det er ikke ren idyl til daglig. Vi har faktisk en del konflikter og vedvarende mønstre, vi arbejder med. Som du også kan høre mig sige i dag, er det noget, jeg ser som et sundhedstegn, for vi vil begge hinanden. For os begge to er parforholdet og familien absolut vigtigste prioritet, og det er den vigtigste grund til, at det er lykkedes at bevare nærheden. Her kan du lytte til podcastepisoden, hvor jeg deler om følgende 6 ting, jeg har erfaret: Du kan få ret, eller du kan være gift Vi er forskellige, og derfor passer vi sammen Konflikter og evnen til at reparere forholdet er essentielle Der skal være tilpas god afstand i forholdet, så vi kan leve hver vores liv Jeg må tage ansvar for min banehalvdel og min kommunikation Parforholdet ændrer sig over tid - vi må give slip på vores oprindelige forventninger I podcasten kommer jeg også med min anbefaling, hvis man er et svært sted og er gledet fra hinanden. Længere nede finder du link til ting nævnt i episoden. Lyt med her: Links og til bøger og andet, der er nævnt i episoden: Bog: "Profeten" af Kahlil Gibran Parterapi: Center for Familieudvikling Podcastepisode: Hvordan det mentale load belaster parforholdet Podcastepisode: Om at sige undskyld og reparere relationer Citat om ægteskab fra bogen "Profeten" af Kahlil Gibran I episoden læser jeg et citat op fra bogen "Profeten" af den libanesiske digter Kahlil Gibran, som jeg på det varmeste kan anbefale. I bogen taler han om mange forskellige emner som børn, arbejde og kærligheden. Her er et stykke, som min mand og jeg har læst op for hinanden og bærer med os som en vigtig påmindelse og at være to selvstændige individer i forholdet: Da talte Almitra atter og sagde: Og hvad om ægteskab, herre?Og han svarede:Sammen blev I født, og sammen skal I forblive.Når dødens hvide vinge øder jeres dage, skal I forblive sammen,ja, sammen skal I forblive endog i Guds tavse erindring.Men lad der være afstand i Jert samvær.Og lad himlens brise danse imellem jer.Elsk hverandre, men gør ikke kærlighed til en forpligtelse,Snarere skal den være som vuggende vande mellem sjælenes kysterFyld hinandens bæger, men drik af hver sit.Giv hinanden af jert brød, men spis ikke af samme skive,Syng og dans tilsammen og vær glad, men lad dog hinanden alene.Ligesom luttens strenge er alene, om end de sitrer med samme melodi.Giv jeres hjerter, men ikke som hinandens besiddelse.Thi kun livets hånd kan rumme jeres hjerter.Og stå, sammen, men dog ikke for nær hinanden;Thi templets søjler er adskilt,Og cypressen og egetræet vokser ikke i hinandens skygge Kahlil Gibran

Jeg havde en snak med en veninde den anden aften, hvor jeg beklagede mig over, at det langvarige parforhold er så besværligt. Hun mindede mig om, at det er svært for de fleste, når man åbner døren ind til de små hjem rundt omkring. Det hjalp, at hun mindede mig om det, og nu sender jeg påmindelsen videre til dig derude. Hvis du kæmper med det langvarige parforhold, så er det ikke bare dig. Det er en udfordring for de fleste. Det fremstilles nogle gange som om, parforholdet er noget, der lykkes af sig selv, hvis vi blot finder "den eneste ene". De fleste vil dog erfare, at et godt langvarigt parforhold kræver en stor indsats. Der er ikke én opskrift på det gode parforhold, men i denne episode deler jeg om ting, jeg har lært hen ad vejen i mit eget parforhold gennem 18 år. Det har været lidt af det hele; fantastisk, sjovt, svært, håbløst til tider, udfordrende og givende. Jeg har uden tvivl lært meget om mig selv, som jeg ikke kunne have lært på andre måder, og her giver jeg nogle erfaringer videre. Hvad jeg har lært om at bevare og udvikle det langvarige parforhold Jeg er taknemmelig for, at vi stadig er sammen i dag. Især for, at jeg kan kigge på min mand og mærke samme nærhed og kærlighed, som vi havde, da vi først mødtes. Vi er ikke nyforelskede længere, men kærligheden og nærheden er intakt og har fået en anden dybde. Det er ikke ren idyl til daglig. Vi har faktisk en del konflikter og vedvarende mønstre, vi arbejder med. Som du også kan høre mig sige i dag, er det noget, jeg ser som et sundhedstegn, for vi vil begge hinanden. For os begge to er parforholdet og familien absolut vigtigste prioritet, og det er den vigtigste grund til, at det er lykkedes at bevare nærheden. Her kan du lytte til podcastepisoden, hvor jeg deler om følgende 6 ting, jeg har erfaret: Du kan få ret, eller du kan være gift Vi er forskellige, og derfor passer vi sammen Konflikter og evnen til at reparere forholdet er essentielle Der skal være tilpas god afstand i forholdet, så vi kan leve hver vores liv Jeg må tage ansvar for min banehalvdel og min kommunikation Parforholdet ændrer sig over tid - vi må give slip på vores oprindelige forventninger I podcasten kommer jeg også med min anbefaling, hvis man er et svært sted og er gledet fra hinanden. Længere nede finder du link til ting nævnt i episoden. Lyt med her: Links og til bøger og andet, der er nævnt i episoden: Bog: "Profeten" af Kahlil Gibran Parterapi: Center for Familieudvikling Podcastepisode: Hvordan det mentale load belaster parforholdet Podcastepisode: Om at sige undskyld og reparere relationer Citat om ægteskab fra bogen "Profeten" af Kahlil Gibran I episoden læser jeg et citat op fra bogen "Profeten" af den libanesiske digter Kahlil Gibran, som jeg på det varmeste kan anbefale. I bogen taler han om mange forskellige emner som børn, arbejde og kærligheden. Her er et stykke, som min mand og jeg har læst op for hinanden og bærer med os som en vigtig påmindelse og at være to selvstændige individer i forholdet: Da talte Almitra atter og sagde: Og hvad om ægteskab, herre?Og han svarede:Sammen blev I født, og sammen skal I forblive.Når dødens hvide vinge øder jeres dage, skal I forblive sammen,ja, sammen skal I forblive endog i Guds tavse erindring.Men lad der være afstand i Jert samvær.Og lad himlens brise danse imellem jer.Elsk hverandre, men gør ikke kærlighed til en forpligtelse,Snarere skal den være som vuggende vande mellem sjælenes kysterFyld hinandens bæger, men drik af hver sit.Giv hinanden af jert brød, men spis ikke af samme skive,Syng og dans tilsammen og vær glad, men lad dog hinanden alene.Ligesom luttens strenge er alene, om end de sitrer med samme melodi.Giv jeres hjerter, men ikke som hinandens besiddelse.Thi kun livets hånd kan rumme jeres hjerter.Og stå, sammen, men dog ikke for nær hinanden;Thi templets søjler er adskilt,Og cypressen og egetræet vokser ikke i hinandens skygge Kahlil Gibran

- Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere. For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser. For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null. Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass. Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her. - Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp slik at de grønne løsninger blir bedre og billigere enn dagens fossile løsninger, sier Hermansen. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder. Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

- Jeg kan ikke se at de fire partiene som nå er i regjeringsforhandlinger har politikk som er i nærheten av det som trengs for å nå klimamålene. Snarere tvert imot, sier Mattias Goldmann. Goldmann er grunnlegger av 2030-sekreteriatet, en organisasjon som jobber for at Sverige skal nå målet om 70 prosent redusert klimapåvirkning fra transportsektoren innen 2030.  I 2016 ble han også utnevnt til den mektigste innen bærekraft i Sverige. Torsdag 15. september leverte Sveriges statsminister Magdalena Andersson fra Socialdemokraterna sin avskjedssøknad. Ulf Kristersson fra Moderaterna er i gang med regjeringsforhandlinger med de øvrige tre partiene som utgjør høyre-siden i svensk politikk: Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna.   I denne podkastepisoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Mattias Goldmann om: - Hvorfor ikke klimasaken fikk en større plass i den svenske valgkampen? - Hva betyr et regjeringsskifte for svensk energi- og klimapolitikk? - Hva er de fire partiene på høyre side i svensk politikk enige om innen klima- og energifeltet og hva er de uenige om? - Vil valgresultatet gi en ny vekst for kjernekraft? - Hva kreves nå av politikk for at Sverige skal nå egne klimamål? - Hvem ligger best an til å få ansvar for klimapolitikken i en ny regjering? - Er det et reelt alternativ at Ulf Kristersson søker å samarbeide med Magdalena Andersson i stedet for Sverigedemokraterna? - Og når tror Goldmann at Sverige vil ha en ny regjering på plass?

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.   Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.     «Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.  

Konservative amerikanere drømmer om å bygge opp en egen parallell økonomi. En konkurrent til Starbucks er allerede blitt startet. I denne episoden snakker Christina og Øystein om hvilke faktorer som har drevet frem den ekstreme polariseringen i USA. De tar også for seg forskjellene mellom USA og Europa. Nye data viser nemlig at økt polarisering ikke er en trend som rammer alle vestlige land. Snarere tvert imot. OR-anbefalinger: Øystein anbefaler den nye PBS-dokumentaren om Benjamin Franklin laget av dokumentarfilmskaper Ken Burns. Christina anbefaler boken "Beloved" av Toni Morrison. De som har tid bør også lytte til eller lese talen hun ga da hun mottok nobelprisen i litteratur i 1993: https://www.nobelprize.org/prizes/literature/1993/morrison/lecture/

Denne kortteksten handler om hva man sier til hverandre under en avskjed. Eller er det egentlig en avskjed? Snarere en fortsettelse?

Velkommen til årets siste sending fra Skumme Kultur. Vi kjører full julestemning, med julemusikk, pepperkaker og julebrus. Selv om det er jul, tar vi ikke avstand fra å lese nyheter. Snarere tvert i mot, utfordres vi i en forrykende konkurranse om å forstå Dagbladets overskrifter. Kulden kryper nedover gradestokken i takt med at strømprisene kryper oppover. Kan vi bruke Benjamin sin gründeridé til å betale årets strømregning? God jul fra alle oss i Skumma Kultur! Vi høres igjen i 2022.

bugi forsøger at finde ud af, hvad en person er – og det er i hvert fald ikke et spørgeskema. Snarere er det 4 studiealbums udgivet på én dag. Eller noget… Agnete og Joalane lytter til nye udgivelser og snakker i dag om signaturlyd og sangstile, om at udforske og udnytte, Mary-kate og Ashley, journalister, genrebestemmelser, internet og indie-indflydelser. Værter: Joalane Mohapeloa & Agnete Hannibal Skriv til os på bugi@thelakeradio.com Jingle: "Choices" af LOL Beslutning Blokfløjteversion: Michala Petri, Joalane Mohapeloa & Agnete Hannibal Petri bugi er støttet af Statens Kunstfond Trackliste: SWV - Rain Sunday Service Choir - Rain Wet feat. Blood Orange - Bound Arca - Luna Llena BishBusch - svn lvl Jada Kingdom - Jungle Alpha Maid - SUM1 Niecy Blues - Bones Become the Trees Contour - Hilton Head

Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.Et høyt nivå av selvkritikk som hindrer enkeltpersoner i å ta risiko, hevde sine meninger eller tro på sine egne evner, kan være direkte skadelig for livskvaliteten på nesten alle områder i livet. De som har et hode fullt av kristiske stemmer, bør sannsynligvis adressere dette problemet for å gjenvinne et mer balansert syn på seg selv og livet for øvrig. Man bør ikke gå rundt med en flertallsregjering i hodet som er kritisk til alt og alle, men hvordan får man egentlig regjeringsmakt i eget hodet når kritiske stemmer har overtaket? Mitt forslag er som vanlig å innse at: Alt du tenker og føler er feil, men mer om det senere i episoden.«The Levels of Self-Criticism» er en skala man bruker i utredning og klinisk arbeid. Skalaen over selvkritikk er utviklet i 2004 av Thompson og Zuroff. I denne modellen måler de to typene selvkritikk: komparativ og internalisert. Sammenlignende selvkritikk innebærer vanligvis å sammenligne seg selv med andre, od deretter konkludere med at man selv kommer til kort. Mennesker som er selvkritiske på denne måten, har ofte en tendens til å basere sin selvtillit på oppfatningen av hvordan andre føler om dem og kan se på andre individer som overlegne, kritiske og / eller fiendtlige. Å operere under troen på at man blir sett på en negativ måte, kan føre til at selvbildet tilpasser seg for å gjenspeile denne oppfatningen.Internalisert selvkritikk kan derimot innebære følelsen av at man umulig kan leve opp til personlige idealer eller standarder, og hele personens selvoppfattelse er gjennomsyret av en tro på at man er mangelfull, lite attraktiv, inkompetent eller uten særlig verdi. Dermed kan til og med suksess sees oppfattes som fiasko. For eksempel kan et individ som har et høyt nivå av internalisert selvkritikk få en A på en test, men fremdeles føle seg mislykket. Noen avskriver gode resultater som flaks, mens andre klarer ikke å føle stolthet eller glede ved egen prestasjoner fordi det er kun perfeksjon som aksepteres. Når de får toppkatrakter, er det bare som påkrevd, og ikke noe å glede seg over. Isteden tenker man at siden man ikke klarer perfeksjon på hver prøve, er man grunnleggende sett ikke god nok. Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:"Jeg er en fiasko.""Jeg kan ikke gjøre noe riktig.""Jeg er ikke bra nok.""Jeg blir aldri bedre.»Ovennevnte uttalelser fokuserer ikke på noen spesiell atferd som kan forbedres. Snarere brukes et negativt tankesett på en altomfattende måte. Derfor kan de være mer sannsynlig at denne typen tanker og følelser bidrar til utviklingen av både fysiske og psykiske helseproblemer.Er er noen andre eksempler på selvkritikk son antar en litt annen karakter:"Jeg burde ikke ha vært våken så sent i går kveld."«Jeg så for mye på TV og studerte ikke til eksamen. Jeg kan ikke gjøre det lenger. "“Jeg skjelte ut sønnen min for hardt. Jeg bør være rolig mens jeg korrigerer ham i fremtiden. ”“Hvis jeg fortsetter å kjøre fort, kan jeg skade noen eller få en bot. Jeg burde redusere farten. "Disse uttalelsene er litt annerledes fordi de fokuserer på et bestemt aspekt ved atferd som et individ ønsker å forbedre. De er konstruktive snarere enn bare negative. Denne typen kritikk er ofte mer sannsynlig å føre til forbedret atferd og modifikasjoner av opplevde mangler.Overdreven selvkritiske tanker kan ofte ha sine røtter i negative erfaringer med omsorgspersoner i barndommen. Studier av relasjoner og tilknytning dannet mellom foreldre og andre primære omsorgspersoner viser at de tidligste båndene i livet ofte har en betydelig innvirkning på en persons fremtidige relasjoner, så vel som en persons følelse av selvtillit og ergenverdi. Når foreldre gir barn autonomi, oppfordrer dem til å prøve ting selv og lar dem gjøre feil uten kjeft og reprimander, er det mer sannsynlig at barn utvikler selvtillit og vokser opp med en følelse av trygghet når det gjelder sine egne valg.En mer autoritær foreldrestil, som kan være kontrollerende og preget av rigiditet, kan ha den effekten at de fremmer negative selvoppfatninger og en lav følelse av egenverd hos barn. Når barn føler seg avvist av foreldrene, ikke blir behandlet med varme og medfølelse, eller ofte blir kritisert, kan de være mer sannsynlig å vokse opp og bli mer kritiske ovenfor seg seg selv og andre.I dagens hovedsegment skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg nettopp adresserer selvkritikk og et mentalt liv preget av en negativ flertallsregjering.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for destruktive mestingsstrategier. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.Et høyt nivå av selvkritikk som hindrer enkeltpersoner i å ta risiko, hevde sine meninger eller tro på sine egne evner, kan være direkte skadelig for livskvaliteten på nesten alle områder i livet. De som har et hode fullt av kristiske stemmer, bør sannsynligvis adressere dette problemet for å gjenvinne et mer balansert syn på seg selv og livet for øvrig. Man bør ikke gå rundt med en flertallsregjering i hodet som er kritisk til alt og alle, men hvordan får man egentlig regjeringsmakt i eget hodet når kritiske stemmer har overtaket? Mitt forslag er som vanlig å innse at: Alt du tenker og føler er feil, men mer om det senere i episoden.«The Levels of Self-Criticism» er en skala man bruker i utredning og klinisk arbeid. Skalaen over selvkritikk er utviklet i 2004 av Thompson og Zuroff. I denne modellen måler de to typene selvkritikk: komparativ og internalisert. Sammenlignende selvkritikk innebærer vanligvis å sammenligne seg selv med andre, od deretter konkludere med at man selv kommer til kort. Mennesker som er selvkritiske på denne måten, har ofte en tendens til å basere sin selvtillit på oppfatningen av hvordan andre føler om dem og kan se på andre individer som overlegne, kritiske og / eller fiendtlige. Å operere under troen på at man blir sett på en negativ måte, kan føre til at selvbildet tilpasser seg for å gjenspeile denne oppfatningen.Internalisert selvkritikk kan derimot innebære følelsen av at man umulig kan leve opp til personlige idealer eller standarder, og hele personens selvoppfattelse er gjennomsyret av en tro på at man er mangelfull, lite attraktiv, inkompetent eller uten særlig verdi. Dermed kan til og med suksess sees oppfattes som fiasko. For eksempel kan et individ som har et høyt nivå av internalisert selvkritikk få en A på en test, men fremdeles føle seg mislykket. Noen avskriver gode resultater som flaks, mens andre klarer ikke å føle stolthet eller glede ved egen prestasjoner fordi det er kun perfeksjon som aksepteres. Når de får toppkatrakter, er det bare som påkrevd, og ikke noe å glede seg over. Isteden tenker man at siden man ikke klarer perfeksjon på hver prøve, er man grunnleggende sett ikke god nok. Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:"Jeg er en fiasko.""Jeg kan ikke gjøre noe riktig.""Jeg er ikke bra nok.""Jeg blir aldri bedre.»Ovennevnte uttalelser fokuserer ikke på noen spesiell atferd som kan forbedres. Snarere brukes et negativt tankesett på en altomfattende måte. Derfor kan de være mer sannsynlig at denne typen tanker og følelser bidrar til utviklingen av både fysiske og psykiske helseproblemer.Er er noen andre eksempler på selvkritikk son antar en litt annen karakter:"Jeg burde ikke ha vært våken så sent i går kveld."«Jeg så for mye på TV og studerte ikke til eksamen. Jeg kan ikke gjøre det lenger. "“Jeg skjelte ut sønnen min for hardt. Jeg bør være rolig mens jeg korrigerer ham i fremtiden. ”“Hvis jeg fortsetter å kjøre fort, kan jeg skade noen eller få en bot. Jeg burde redusere farten. "Disse uttalelsene er litt annerledes fordi de fokuserer på et bestemt aspekt ved atferd som et individ ønsker å forbedre. De er konstruktive snarere enn bare negative. Denne typen kritikk er ofte mer sannsynlig å føre til forbedret atferd og modifikasjoner av opplevde mangler.Overdreven selvkritiske tanker kan ofte ha sine røtter i negative erfaringer med omsorgspersoner i barndommen. Studier av relasjoner og tilknytning dannet mellom foreldre og andre primære omsorgspersoner viser at de tidligste båndene i livet ofte har en betydelig innvirkning på en persons fremtidige relasjoner, så vel som en persons følelse av selvtillit og ergenverdi. Når foreldre gir barn autonomi, oppfordrer dem til å prøve ting selv og lar dem gjøre feil uten kjeft og reprimander, er det mer sannsynlig at barn utvikler selvtillit og vokser opp med en følelse av trygghet når det gjelder sine egne valg.En mer autoritær foreldrestil, som kan være kontrollerende og preget av rigiditet, kan ha den effekten at de fremmer negative selvoppfatninger og en lav følelse av egenverd hos barn. Når barn føler seg avvist av foreldrene, ikke blir behandlet med varme og medfølelse, eller ofte blir kritisert, kan de være mer sannsynlig å vokse opp og bli mer kritiske ovenfor seg seg selv og andre.I dagens hovedsegment skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg nettopp adresserer selvkritikk og et mentalt liv preget av en negativ flertallsregjering.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for destruktive mestingsstrategier. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lövs nye EP «Letters of Isolation» lider heldigvis ikke av at den er mekket på hjemmebane. Snarere tvert imot. Foto: Mats Bakken

Hellige tekster har noen framtrendense særegenheter. Særlig den evnen de har til å bli din personlige historie er ganske fascinerende. Kanskje det er grunnen til at de har levd med oss i flere tusen år? Tor Håkon mener fortellingene er ment til å leses i fellesskap, for å skape samtale og ettertanke. Det er ikke fasitsvar vi skal se etter. Snarere tvert imot. Fasit svar ødelegger de hellige tekstene, fasiten stopper muligheten for at fortellingen blir DIN historie. Når en lignelse benyttes til å arrestere noen andre går vi selv glipp av hva den kan tilføre våre liv. 

Et år efter valget er blå blok mere fragmenteret end samlet. For Nye Borgerlige peger pilen opad, mens partiets største parti, Venstre, stadig kæmper med opbakningen. Altingets politiske kommentator gør status over de blå partier.For ét år siden valgt Socialdemokratiet og rød blok valget, og siden da har især Socialdemokratiet udbygget den opbakning, de dengang fik fra befolkningen.I blå blok kæmper partierne stadig med at finde fodfæste, og der er endnu ikke defineret et fælles projekt for de borgerlige partier.Nye Borgerlige rammer et nyt højdepunkt i den seneste måling, men så længe blå blok kun har meget små chancer for at vinde næste valg, vil de hver især i højere grad arbejde for sig selv, mener Altingets politiske kommentator, Erik Holstein.I denne udgave af Altinget Ajour ser han nærmere på Nye Borgerlige, Venstre, Liberal Alliance og Konservatives form et år efter valget. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ny episode av First Cast er ute! Covid-19 har sendt oljeprisen i kjelleren. Regjeringens krisepakke gir de mest utsatte selskapene et glimt av håp, men fremtiden ser mørk ut for oljeservicebedrifter som er avhengig av norsk sokkel. ABG Sundal Colliers analysesjef John Olaisen ser en utfordrende fremtid for norsk oljeservice i årene som kommer. Men han mener likevel at du trygt kan plassere pensjonspengene dine i oljeaksjer. Hva så med fornybar energi? De «grønne» aksjene gikk som godstog på børsen før koronakrisen. Har den mye omtalte ESG-boblen endelig sprukket? Snarere tvert imot. «Korona har gjort gode selskaper enda dyrere», sier Carnegie-analytiker Mikkel Nyholt-Smedseng, som følger cleantech-sektoren på Oslo Børs. Han tror fremtiden fortsatt er lys for solenergi, selv med hardere konkurranse fra billig olje og gass.

Kjærlighet kan det rett og slett ikke snakkes for mye om. Snarere opplever vi vel at det snakkes alt for lite om. Spesielt i konkrete former, med et utgangspunkt i at å elske faktisk er et verb, noe vi gjør.Så hva er kjærlighet for deg? Og hvordan gjør du kjærlighet i hverdagen. Hvordan kommer det til uttrykk?Du blir kanskje som Bianca overrasket over hvor sterk posisjon kjærlighet har for eksempel i Forsvaret, blant de tøffeste menn og kvinner i landet vårt. Kjærlighet trenger nemlig ikke å være noe abstrakt og klissete.

Kjærlighet kan det rett og slett ikke snakkes for mye om. Snarere opplever vi vel at det snakkes alt for lite om. Spesielt i konkrete former, med et utgangspunkt i at å elske faktisk er et verb, noe vi gjør.Så hva er kjærlighet for deg? Og hvordan gjør du kjærlighet i hverdagen. Hvordan kommer det til uttrykk?Du blir kanskje som Bianca overrasket over hvor sterk posisjon kjærlighet har for eksempel i Forsvaret, blant de tøffeste menn og kvinner i landet vårt. Kjærlighet trenger nemlig ikke å være noe abstrakt og klissete. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Begrebet "intuitiv spisning" dukker mere og mere op i sundhedssfæren. Men hvad dækker det egentlig over? I denne episode af Detox din hjerne, fortæller Anne Gaardmand og Morten Elsøe hvad der ligger bag begrebet og hvordan de fortolker det – både privat og professionelt. Én ting er sikkert: det er IKKE endnu en kur. Snarere tværtimod. Men det betyder ikke, at det ikke kan medføre et vægttab. (Du finder show notes på www.detoxdinhjerne.dk)

** Samme dag som togene stod la regjeringspartiene, Krf og Venstre fram ny jernbanereform. Gir privatiseringen færre signalfeil og togstans? ** BNP holder ikke. Vi må måle "brutto nasjonallykke", sier Miljøpartiet de Grønne. Lykke for De grønne er ikke nødvendigvis det samme som lykke for meg, svarer Høyres Nikolai Astrup. ** Hvis britene melder seg ut av EU får Norge mulighet til å kvitte seg med EØS, mener Senterpartiet. - Snarere tvert imot, svarer Europabevegelsen.

Ifølge bibelhistorien var det kong David som for alvor førte Jerusalem inn på den historiske arena, da han erobret byen omkring tusen år f. Kr og etablerte kongedømmet sitt der. At byen gjennom århundrer gjentatte ganger har vært rasert og bygget opp igjen har ikke svekket dens status. Snarere tvert om!