Podcasts about grensen

Da vi startet leseprosjektet "Åh, Europa" i vinter, tok vi utgangspunkt i at vi skal lese oss gjennom 46 europeiske land. I tillegg befinner noen land seg i grenselandet mellom Europa og Asia, Georgia er et eksempel som vi snakker om i denne episoden. Vi snakker også om litteratur fra Bulgaria, fordi bøkene vi har valgt ut til denne episoden handler om å befinne seg i Europas grenseland. Stolthet og fordom – en litteraturpodkast lages av Ingrid Svennevig Hagen og Hilde Slåtto I denne episoden snakker vi om disse bøkene: Hard by a great forest av Leo Vardiashvili Det manglende lyset av Nino Haratischwili (oversatt av Ute Neumann) Grensen – en reise til europas utkant av Kapka Kasabova (oversatt av Knut Ofstad) The story smuggler – a very brief memoir av Georgi Gospodinov (oversatt til engelsk av Kristina Kovacheva og Dan Gunn)

Slovakia styres av en russiskvennlig regjering. Blir Slovakia et nytt Ungarn? Hvor viktig er NATO og EU for landet? Hva betyr krigen i Ukraina for Slovakia?Gjest: Journalist i www.tyzden.sk Marina GalisovaDette er en podcast i serien om landene rundt Russland og krigen i Ukraina.

I dagens episode går vi gjennom situasjonen langs fronten, vi tar for oss ferske tall fra Levada-Senteret, men vi vender også blikket mot Sør-Amerika, der en ny potensiell krig kan få konsekvenser for Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Enrique Iglesias synger surt. Lotte har vært forelska og forteller om soft-utroskap. Hva defineres som utroskap? Ragnhild kommer med et godt tips til scrub og peeling, hvor hun forklarer forskjellen. Ragnhild forteller Lotte en skrekkhistorie om extentions og pumping av melk på nattklubb. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siste nytt fra VG kl. 17.00.

Krigen i Gaza har fått mange til å ty til stereotypiske beskrivelser av den jødiske staten Israel. Men hva er legitim Israel-kritikk, og hva kan kalles for antisemittisme? Kjetil Braut Simonsen har skrevet boken "I skyggen av Holocaust, norsk antisemittisme fra 1945 til 2023", og er forsker på Jødisk Museum i Oslo. Hør episoden i appen NRK Radio

Tifo prat / Søder i feirings form / Haugesund sikret plassen i helgen! / Sløseri på Lerkendal / Ålesund seier, klassisk bunn strid / Sarp "vet du aldri med" / Fantasy / Brann seier uten Finne / Ærlige Erling Moe / Gull til Glimt / Viking Chooka / Europa kamper / Neste runde spådom.Support the showTrykk linken over "Support the show".Dette er link til patreon for deg som ønsker mere av Synseligaen på øret.Der får du tilgang på "en episode ekstra hver uke".Medlemskap på Patreon kan benyttes mnd til mnd eller et år av gangen ved ønske.Ved at du er Patreon medlem får du vanlig & en ekstra episode ukentlig avspilt der du hører på podcast, altså på samme platform (eks Spotify).(Lydklipp er godkjent av utvalgte spillere & mediahus).Takk til Tv2 sporten & Europort for bruk av lydklipp i denne episoden.

Siste nytt fra VG Nyheter.

Siste nytt fra VG.

Kjersti har få kampsaker her i verden, men én av dem er eldre menn som dater yngre kvinner. Er det egentlig greit, og hvor ung kan en kvinne være før en mann sier "nei"?

I denne avslappede episoden snakker viten-gutta om ting vagt relatert til grensehandel 

Vi er tilbake etter 17. mai-feiring og denne uken skal vi snakke om Johannes sin tur til Mexico-grensen og Ron DeSantis sitt varslede inntog i presidentvalget.

Januarvinduet er stengt og Kasper og Mathias tar deg gjennom de store overgangene som har skjedd. Vi diskuterer Chelsea sitt elleville år og grensen mellom rett og galt. Det blir rangeringer og sexual tension. Dette er episoden å høre på alene...

Hva skiller grensen vår mot Russland fra grensene mot Sverige og Finland? I denne episoden av Forsvarspodden snakker vi med sjef for grensenvakten Michael Rozmara om arbeidet ved den norsk-russiske grensen. Har krigen i Ukraina skapt en ny situasjon for grensevakten? Hva betyr det at grensen til Russland er åpen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjell-Gabriel er på besøk hos Felsina på grensen ved Chianti Classico, hvor du får en kjapp liten historie om grenser og nyheter fra produsenten!

Flørting er en god ting for ekteskapet, men hvor går grensen mellom flørting og erting? For å rydde litt i dette har vi igjen besøk av Ingeborg Hatlevik Ørjasæter i studio til Ekteskapspodden. Har du spørsmål eller innspill? Ta kontakt på ekteskap@lekendelett.net eller via Ekteskapspodden (@ekteskapspodden) • Instagram-bilder og -videoer

This video is about VG NYHETER TRE STIKKORD DATO

Siste nytt fra VG Nyheter.

I sesongens andre episode av Spøkelser etter avdøde størrelser diskuterer André Martiny og Niclas Larson grenseverdier. Først tar de en tur til Hellas og drøfter hvem som egentlig vant 100-metersløpet mellom Akilles og skilpadden. Eller ble det kanskje uavgjort? De prøver også å male opp hva en grenseverdi er gjennom å muntlig illustrere med grafer. Litt uformelt handler det om hva som skjer med grafen rundt et punkt, dersom man zoomer inn veldig kraftig. Til slutt blir det en diskusjon om grenseverdien eksisterer eller ikke og om uendeligheten er en grenseverdi. Dette med hensyn til oppgaver i boken som brukes i Analyse 1.

Roger Kimball Spør i sin lørdagskommentar i amgreatness.com: Hvor går tålegrensen for Trumps millioner av velgere? De har sittet stille og sett på to riksrettssaker, et stjålet valg og nå en offentlig rettssak forkledt som høring som har til hensikt å hindre at Trump kan stille i 2024. Hvis han likevel stiller kommer de til å bruke alle midler for å stanse ham. Hvordan vil hans velgere – 75 millioner – reagere? Det er det ingen som spør om. Trump har klart seg mot alle odds. Det ser snarere ut til at han vokser på motgang. Han forbereder nå et comeback som blir noe helt annet enn 2017. Trump er forberedt denne gang. Men det må ikke bli for mange RINOs i Kongressen. Sammen med Demokratene kan de torpedere hele prosessen. (Republican in name only).   Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Bestill gode bøker fra Document forlag: Kjøp «Et varslet energisjokk» her!  

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ha lavere drivstoffpriser og ber regjeringen se til Tyskland. Og mens prisene stiger; settes renten opp over hele verden. I sjakk-OL stiller Norge med det sterkeste laget noensinne. Vi skal høre hva Magnus Carlsen venter seg. Kinas president Xi har møtt sin amerikanske kollega Biden , og USA kom med tydelig beskjed om at Tawian må forbli uavhengig. Grensen mot Russland er et turstimål. Men mens turistene strømmer til i sør er det langt færre i Kirkenes. Forklaringen: Krigen i Ukraina og følelser den utløser. Hør episoden i appen NRK Radio

Dagens frokostgjest er Katrine Moholt, hun spiller for tiden inn den siste sesongen av Allsang på grensen og forteller om de gode minnene og deltar i vår helt egne allsang på grensen simulator. Kate Bush har tjent seg søkkrik på Stranger Things, mens Viktor Hovland har mistet bagasjen. Og er det ett godt tegn når du har mange hunder i nabolaget? Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

- Når man setter grenser er at det er like relevant når de settes som hvordan. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#myopinion #film #review #prime

Dette spørsmålet er oppe til folkeavstemning i flere fylker og kommuner. Med forvirrende resultat og såre følelser. Solbergregjeringen drømte om et enklere norgeskart, men nå er det mer komplisert enn noensinne. Hvordan havnet vi her? Med journalist Sigrid Gausen og kommentator Halvor Hegtun.

Grensen der vi bruker mer strøm enn vi produserer er nærmere enn vi liker å tro. Akkurat nå har vi et overskudd på strømproduksjonsfronten i Norge, men hvor mange år vil den situasjonen vare?Det spør vi om i denne episoden av Smart forklart, der vi også jakter svar på hvilke grep vi kan ta for å sikre oss en stor nok strømpott i fremtiden.Elektrifisering av transportsektoren, industrien og samfunnet er en viktig del av overgangen til det nødvendige, grønne skiftet – men har vi nok strøm til alle?Gjester: Eirill Bachmann Mehammer, forsker på elkraftteknologi i SINTEF Energi. Bendik Nybakk Torsæter, forskningsleder SINTEF Energi.Programleder: Aksel Faanes PerssonHer kan du lese mer om FuChar-prosjektet som Bendik snakker om: https://www.sintef.no/prosjekter/2019/fuchar/Her finner du mer om ZeroKyst, som Eirill nevner: https://www.sintef.no/prosjekter/2021/zerokyst/Og hvis du vil ha enda mer lesestoff, så kan du dykke ned i denne siden om elektrifisering av maritim transport: https://www.sintef.no/prosjekter/2020/elmar-elektrifisering-av-maritim-transport-og-framtidens-havner/ Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound) Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Da må du gjerne sende oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ukraina er nå inne siste fase av den 12 timer lange våpenhvilen som startet klokken 08 norsk tid i morges, men russerne skal ha bombet sykehus etter at våpenhvilen trådte i kraft. Lønnsoppgjøret for industrien startet i dag, er det nå vinn eller forsvinn for den mye omdiskuterte frontfagsmodellen? Senterpartiets finanspolitiske talsperson snur trill rundt om elektrifisering av sokkelen, må revurderes i lys av strømkrisen, mener han - stikk i strid med regjeringsplattformen. Når et offentlig ekspertpanel anbefaler videre behandling for alvorlig syke pasienter - er det ikke noe krav til sykehusene for å følge opp. Det vil Frp gjøre noe med. Dette er Dagsnytt 18 onsdag, med Espen Aas. Hør episoden i appen NRK Radio

ROMANIA: Røde Kors i Romania har mobilisert 24 timer i døgnet i halvannen uke for å hjelpe flyktninger fra nabolandet Ukraina. – De er vår familie, sier distriktslederen i Røde Kors i Suceava i Romania Hans bestefar ble født i en landsby rett på andre siden av grensen.

FN anslår at mellom fire og syv millioner personer kan komme til å flykte fra Ukraina. Dette er en strøm av mennesker ingen naboland er særlig forberedt på. Journalist Per Anders Johansen møter flyktninger på grensen. Det siste døgnet er også flere ukrainske byer angrepet. Med journalist Per Anders Johansen.

Innbyggerne i Kyiv har fått beskjed av Russland om å evakuere De første flyktningene fra Ukraina er ankommer Norge, samtlige bør får få midlertidig oppholdstillatelse, ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere. EU innfører sanksjoner mot russiske medier for å hindre russisk propaganda. Fare for opprustning i av russisk militære i nordområdene etter Ukraina-krigen. Grensen til Norge er først og fremst grensen til Nato. ******************* Dette er Dagsnytt 18 tirsdag, med Espen Aas. Hør episoden i appen NRK Radio

Sitter du eller vurderer du å bli med i sameie- eller borettslagsstyret? Med alle styreverv følger et personlig ansvar, men hva skal egentlig til for at et styremedlem blir erstatningsansvarlig? I denne episoden av LOVLYTT forteller partner Christian Engelstad om hvordan man bør håndtere vanskelige saker i sameiet/borettslaget uten å bli personlig ansvarlig. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Siste nytt fra VG.

Hva er det Sturla Berg Johansen IKKE har gjort? Han gikk fra å underholde turister på Vingreiser til å lede Allsang på Grensen og gameshowet Jeopardy, ble programleder på barne-TV og norske talenter, mottaker av Komiprisen for beste standup og Folkets Pris. Oppi alt dette levde han i flere år med stoff- og alkoholavhengighet, ble avholdsmann, stod frem som homofil og giftet seg med en kvinnelig kunstner i 2019. Så hvem er Sturla Berg Johansen egentlig? Bli bedre kjent i i denne episoden av “Hvordan ble du sånn”.

Forventninger trenger ikke være galt. Hvis vi bruker hundens evne til å mobilisere engasjement riktig, så er det en enorm ressurs. Om vi ​​neglisjerer og skaper engasjement for «feil» ting, så blir det lett et problem. Så er det å finne den riktige balansen, finne grensen mellom forventning og når det tipper over til besettelse og blir stress. 

Taliban er kommet til Norge for å forhandle om fred. Myndigheten er raske med å corona-stenge, ikke så kjappe til å åpne opp igjen. Med Anders Giæver, Per Olav Ødegård og Tone Sofie Aglen. Produsent Magne Antonsen.

Siste nytt fra VG kl. 07.00.

Dette er siste nytt fra VG.

Samtale med områdesjef Svein Riste om oppdraget med bistand til Politiet på grensen i forbindelse med forsterket grensekontroll. Svein forteller om hans opplevelser og erfaringer fra tiden på grensen. Episoden er spilt inn på Gjøvik 23. august 2021 med Magnus Jonsrud Kaardahl som vert.Vignetten er arrangert, spilt inn og mikset av Kongelige Norske Marines Musikkorps. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Europas siste diktator Alexander Lukashenko bruker migranter som sjakkbrikker i et spill mot den Europeiske Union, mener enkelte. Reporter Benjamin Nordtømme forklarer krisen som nå utspiller seg på grensen mellom Hviterussland og Polen.

Gjest i dagens episode av ‘Syngedama?' er sanger, skuespiller og sangpedagog Reidun Sæther. Reidun har så langt i karrieren sin opparbeidet seg en imponerende lang merittliste, bl.a med mange ledende roller på musikalscenen: Hun har spilt Cosette i «Les Miserable» på Akershus Teater, Jellylorum/Griddlebone i «Cats» på Chat Noir, Killer Queen i «We Will rock you» på Folketeatret, Lady of the lake i «Spamalot» på Folketeatret, Svetlana i «Chess in concert» under sjakk VM i Tromsø, Kristina i «Kristina från Duvemåla» på Lillestrøm Kultursenter og operaslangen Kaa i «Jungelboken» på Chateu Neuf. Reidun har turnert med musikkforestillingene «Reidun og Per elsker musikaler» med Per Vollestad og «Diva and the Beast» sammen med Øyvind Blunck. Hun har vært å se i bl.a Melodi Grand Prix, Stjernekamp, Allsang på Grensen, Beat for Beat, Artistgallaen, I kveld med Ylvis, Håp i ei gryte, Brille og Lillyhammer 2. Reidun synger åpningsmelodien «Livets sirkel» i Disneyfilmen «Løvenes Konge» fra 2019, og hun har i tillegg gitt ut to soloalbum; «Where my Secret lies» og «Frostroser». På sistnevnte album har hun bidratt som tekstforfatter, komponist og produsent. Reidun har utdannelse fra Teaterhøyskolen i Gøteborg og Complete Vocal Institute i København, og hun har blant annet undervist ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo. I episoden forteller Reidun om noen av høydepunktene så langt i karrieren, hennes tanker om sangteknikk og øving, stresset med direktesendte tv-konkurranser og hvorfor hun mener at «syngedame» er en problematisk betegnelse.

Forfatter Erika Fatland har besøkt alle landene rundt Afghanistan. I bøkene Høyt, Grensen og Sovjetistan forteller hun om folkeslagene som bor i Sentral-Asia. Hvordan er forholdene i disse landene? Hva vil kinesisk infrastruktur i regionen bety for fremtiden?

Siste nytt fra VG.

Dette er siste nytt fra VG.

Henning har funnet en gammel vhs på biblioteket i Bergen, den dobbeltsensurerte Over Grensen fra 1987! Bjørn Sundquist i nikkers! Sverre Anker Ousdals varierende dialekt! Sven Nordin cameo! “Marte Michelet skjelver i buksene når Benjamin åpner kjeften”, gammelt jungelordtak. Eller heter filmen "Feldmann-saken"? Med lydklipp hentet fra åpne kilder på nett og benyttet i henhold til god skikk for sitering. Disse inkluderer klipp fra  https://www.youtube.com/watch?v=N4E-bV23GBk, Mot i brøstet, Over grensen og Lørdagsbilaget.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sexolog Maria K. Ebbestad har besøk av parterapeut Camilla Sørensen, også kjent som @Kjærlighetsterapeuten. Dagens tema er digitalt utroskap. Hvor går grensen for hva som er greit å gjøre på mobilen, kan man ha kontakt med hvem man vil? Like bilder av hvem man vil? Når går det over til å bli utroskap, og er det greit å sjekke mobilen til andre? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Retorikkforsker John Magnus Dahl dissekerer den mørkeste humoren for oss. Hvorfor kan det være så godt å le av noe vondt og hvor går grensen for hva det er greit å spøke om?

Nigel Farage har besøkt grensen mot Mexico. Han kan fortelle at det kommer en helt annen type ulovlige migranter enn vi forestiller oss. Det er ikke ungdommer, kvinner og barn. Det er unge veltrente menn i tyveårene. De krysser ørkenen om natten og for å kunne gå 60 miles må du være topptrent. De har ikke sivile klær. De går i kamuflasjeuniformer og har spesielle sko som gjør at de beveger seg lydløst og ikke etterlater spor. Farage sier han har sett slike uniformer etterlatt. Hvem sender disse mennene? Det koster 8.000 dollar å sende dem over grensen. De går for å jobbe for kartellene inn i USA, men Farage tar henge i luften at de også kan være sendt av andre. Hvor mange er det snakk om? Det kom 172.000 i mars og 180.000 i april. Det er de som blir tatt og man regner med at for hver som blir tatt, slipper fire igjennom. Det er forbudt å kalle noen «ulovlig migrant» i Bidens USA. Myndighetene setter mange av migrantene på innenriksfly. De blir ikke fotografert, man vet ikke hvem de er, og tester dem ikke for covid. De spres over hele USA. Dette er som Merkels folkevandring i 2015. Men dette virker enda villere. USA har allerede 30 millioner illegale. Demokratene er ute etter å skaffe seg nye velgere.  

Se straffekonk med halvt øye, kjøre etter forholda, Bernts snorking satt i kontekst, moonwalke opp til Ørnes, GRENSEN for netthets. Smurt med riktig, denne.