Podcasts about ettersom

Tre deilige poeng ble sanket inn i Sandefjord etter en heroisk innsats fra Sander Tangvik. Kampen var ikke fantastisk fra Rosenborg sin side, men samtidig er det deilig å vinne på en dårlig dag - denne hadde vi tapt for noen måneder siden! Vi snakker oss gjennom kampen, spillersigneringer og damene som slo Røa i semifinalen i NM, og er klar for finale mot vålerengen for andre år på rad. Ettersom det er pause for A-laget herrer i noen uker tar vi fri kommende uke, før vi er tilbake live tirsdag 15. oktober på YouTube, Twitch og Facebook med en litt over middels spennende gjest - vi har en avtale om å få en prat med ingen ringere enn Alfred Johansson! Vi gleder oss selvfølgelig masse til dette, og håper dere blir med oss live for å snakke med treneren vår. Har du spørsmål til Alfred må du selvfølgelig gjerne komme med disse på Discord-serveren vår (link under)! Vil du delta i vår Fantasy-liga for Elite/serien 2024 gjør du det her! Vil du kjøpe Troillprat-merch kan du gjøre det her. Hvis du ønsker å komme med innspill til Troillprat i sanntid er det mulig å se oss live på Twitch, YouTube, Twitter eller Facebook når vi spiller inn tirsdager. Link til dette kommer typisk i løpet av timen før opptak starter kl. 20 på RBKweb-forumet, Bluesky, Twitter, Facebook og vår Discord-server.

Endelig fant jeg ham. Gitarist Thomas Tofthagen (Audrey Horne, Sahg mm). Jeg måtte bare til Frankrike på festivalen Raismesfest, så ordna det seg. Oppholdet som rockekorrespondent i Belgia bærer frukter. Det tar en time å kjøre til Nederland, Tyskland og Frankrike, så periodevis er det gode muligheter til å få sett band jeg liker her. Og da jeg oppdaget at bergensbandet "Audrey Horne" sto på en ganske lokal festivalplakat her, var det bare å ta seg en tur. Det første jeg ser idet jeg ankommer er en trøtt, langhåra gitarist på vei ut av Burger King. Ettersom jeg har prøvd å få mannen i tale i et par år nå var det bare å sette seg rett ned og trykke REC.Bli med til Tofthagens oppvekst i Rykkin, Stord og Bergen. Gjenopplev turnéen der Thomas spilte sammen med Paul DiAnno tidlig på 2000-tallet. Og skulle du være usikker på hva som er meningen med livet ... sett over kaffen og hør denne!

Ettersom ryktene som linker oss til Mikel Merino bare blir sterkere kommer vi som lovet med en liten spesial om spanjolen. Andreas tar et dypdykk i midtbanekrigeren sammen med en ekte La Liga ekspert: Nemlig Viaplays Petter Veland! Hvilken type spiller er Merino? Hvordan vil Arteta bruke ham? Hva er hans styrker og svakheter? Alt dette og mer til gir Veland oss et nydelig innblikk i! God Lytt: :DSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er kanskje ikke «Paradise hotel» eller «Idol» vi kommer til å se og analysere fem hundre år frem i tid, men akkurat her og nå har det seg slik at mesteparten av dramaet, intrigene og forelskelsene som utspiller seg på tv-skjermen er det reality-tv som står for. Ettersom reality-tv ikke krever så fryktelig mye av den som ser på, oppstår dilemmaet: er dette en sjanger vi skal ta på alvor? Og i så fall, hvordan? Hva skjer for eksempel om vi prøver å forstå reality-programmenes appell gjennom verkene og tiden til den engelske dramatikeren William Shakespeare?Tekster og verk nevnt i episoden:Spillet, vårens store reality-serie på TV2.Aksels tekst om reality-seriens fremvekst og kunstnerisk kvalitet: https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/06/09/kan-realityserienes-fremvekst-gi-plass-til-den-kunstneriske-kvaliteten/Om hvorfor reality-tv trenger et offer:https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2019/03/15/reality-tv-uten-ofre-er-darlig-reality-tv-skriver-aksel-kielland/Den nye boken til Emily Naussbaum, tv-kritiker i The New Yorker:https://www.penguinrandomhouse.com/books/563029/cue-the-sun-by-emily-nussbaum/Elises anbefaling:Mirakelet i Gullspång, svensk/norsk dokumentar tilgjengelig i NRKs nettspiller.Aksels anbefaling:Tegneserieutgivelsen Lagon Revue. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ettersom 17. mai er en ellers travel dag så kommer ukens episode litt senere på dagen. NRKs Kristi Marie Skrede er med Ole-Jørgen i ukens episode for å snakke om de to statsbesøkene kong Harald har vært vert for de siste ukene. Kong Charles har avduket sitt første portrett som konge, og tror dere ikke Ole-Jørgen har lurt inn en liten bit om ordener også? Til lykke med 17. mai! Vi lyttes!

I episode 201 hadde vi med oss Dr. Cate Shanahan, og spørsmål fra lyttere, helsepersonell, studenter og flere har haglet inn. Dette er tydeligvis et tema som må snakkes mye om. Vi ønsker ikke å villede, eller vranglære. Ettersom det nå er så mye forskning på effektene vegetabilske oljer har på helsen vår er det viktig at vi fortsetter å belyse tema. Simen Løseth er lege og tilbake igjen her hos oss for å utdype mer.Det er en sammenheng mellom helsen vår både fysisk og psykisk, bruk av vegetabilske oljer på kjøkkenet og særlig i UP mat.I denne episoden vil du lære mer om:UP mat, vegetabilske oljer og infertilitet og lavere testosterondefinisjon på PU -mat og Nova klassifiseringendefinisjon å hva vegetabilske oljer er, enkeltbindinger og dobbeltbindingerstabile og ustabile oljer knyttet til inflammasjonhva baserer man randomiserte studier og meta analyser påHelserådene vi tror vi skal følge bygger på store observasjonsstudier og meta analyserPaul Saladinos dypdykk i de samlede rapportene og vitenskapelige studienehvorfor tolker helsemyndigheten dette så uliktmettet fett, fleruemettet og enumettet fettdet kaldpressede rapsoljen og salgspitchenhvordan påvirkes hjernen av UP mathvordan kan man lese konsekvenser på kroppen, måilinger og markørerhvordan lese på produktene og hva betyr det vi ser på etiketteneMonicas kusine som bruker Ozempic og mener at det er de vegetabilske oljene har redusert smerterden norske rapsoljen og den ustabile Omega 3 oljen og hvorfor denne er så illehvorfor vi kan få fettsyrene fra maten og styre balansen bedrevegetabilske oljer i hudprodukter og massasjeoljervegetabilske oljer i kostttilskuddvegetabilske oljer og sol og solkremVi sjekker med Simen om hans tanker rundt Cates mat råd fra "Deep Nutrition"til slutt noen gode kostholdstips fra Simen og hva han selv gjørUP mat og alternativer for små barnSjekk flere episoder om vegetabilske oljer og ultraprosessert mat:Dr. Cate Shanahan:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000645803498Tucker Goodrich:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000633028645Lege Simen Løseth:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse/id1558343232?i=1000634570699Instagram: https://www.instagram.com/doctorchrisvt/SKINOMES HUDTEST: https://no.skinome.com/sv-no/pages/hudvardstestRABATTKODE: BIOHACKINGGIRLS20 FOR 20% RABATTBIOHACKING WEEKEND 20 APRIL: https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-one-day-event-2024#registrationSIMEN: www.bedrementalhelse.no@ernaeringspsykiaterPÅMELDING BIOHACKING WEEKEND ONE DAY EVENT:https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-one-day-event-2024

Ettersom det nærmer seg slutten på et langt podcastliv, er det alle kluter til og Kjersti har fått komme med et tema hun har hatt lenge på blokka: Når menn dusjer, så bare dusjer de. Det kan høres banalt ut, men det er en dypere filosofisk tanke bak påstanden. For hvorfor er det slik at kvinner bruker mesteparten av sin «alenetid» til å planlegge livet for familien, mens menn bruker samme tid utelukkende til å eksistere?

Denne episoden er en samarbeidsepisode med forfatter Erika Ribu som har skrevet "Det nådeløse arbeidslivet" og som nå driver podcasten Filosoferika. Ettersom vi begge, akkurat nå, er på vei ut i en ny tilværelse fra lønnsarbeid til det å leve av å være oss selv - gjennom egen business, bestemte vi oss for å ta en prat. Erika snakker først om det å gjøre readinger, eller lesing som det heter på norsk, og hvordan hun plutselig var klar for å lese andre etter en retreat alene på fjellet i romjulen. Deretter gir hun meg en åpen reading på direkten (og det at det var åpen var faktisk litt utfordrende for meg, må jeg innrømme - typ; er jeg klar for at det som kommer frem kan få komme frem?). Det som kommer frem, og som jeg er klar for å gi slipp på, handler om gamle traumer i form av mors- og farssår. Det kommer også frem at jeg er klar for å bevege meg fra en tilværelse basert på konkurranse og prestasjon til en tilværelse som når jeg tillater det, kan bygge på søsterskap, femininitet og samarbeid. Mye av dette gjelder oss begge. I episoden snakker vi så videre om det vi holder med på hver vår kant: Skrivekurs og skriving. Begge to ønsker å skape tekster fra hjertet som beveger og berører, og begge to tilbyr skrivekurs for å inspirere andre til å finne sin stemme og gradvis våge å uttrykke den. Autentisitet. Gradvis mer autentisitet. Det er det som er målet. Vil du vite mer om Erikas kommende skrivekurs? Sjekk ut ⁠https://filosoferika.wordpress.com/skrivekurs/ Informasjon om LA MASKEN FALLE Skrivekurs som starter i april, samt muligheter for å melde seg på, kommer på lamaskenfalle.com innen midten av mars. Nettsiden er under etablering akkurat nå:) Du finner oss begge på Instagram om du søker på Erika Ribu eller Mai Camilla Munkejord. Følg oss gjerne. ⁠ --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

De fleste av oss bruker i dag skytjenester for lagring av data. Ettersom offentlig sektor blir mer digital har også staten et behov for å lagre mer informasjon, og spørsmålet blir da – hvor skal staten lagre dette? Er det trygt nok å la private selskaper passe på statens informasjon, eller er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at staten bygger opp sin egen skytjeneste? Gjester er  Trygve Garmo og Martine Gundersen. 

"men du er den samme, dine år tar aldri slutt." Sal. 102, 28 Fyller nyttårsaften deg med feststemning og forventning, eller heller du mot alvor og melankoli? Vi går fra én dag til en annen slik som vi alltid gjør, likevel er akkurat denne kvelden annerledes. Den markerer en avslutning, enten det føles bra eller ikke. Når vi ser tilbake på året, uavhengig av hvordan det var, klarer vi å se Guds godhet i det? I Salme 65 står det: "Du kroner året med gode gaver, det drypper av fruktbarhet i dine hjulspor," (v. 12). Våre år tar slutt. Ettersom årene går, går de liksom fortere og fortere. Som et pust, sa Moses, (Sal. 90, 9). Han levde i 120 år. Men Herren lever alltid! Og fordi Han alltid lever, går Han også alltid i forbønn for oss som kommer til Gud (Hebr. 7, 25)! Årene Hans tar ikke slutt, og forbønnen tar ikke slutt. Det er gode ord å ta med seg både på årets siste kveld og når den tid kommer; livets siste kveld. Jesus ber for deg, og meg, nå, og alltid (Joh. 17, 15-26)!

Den tidligere Volda-studenten Maren Aas Nakken var raskt ute med å få sin første lederjobb. Ettersom hun praktisk talt har vokst opp i gangene på TV 2, var det naturlig å gå for en karriere innen medier og kommunikasjon. I dag har hun forlatt Oslo og jobben som toppleder, blant annet i Splay One, for å vende tilbake til Bergen og bygge opp det nye talent- og underholdningshuset Mothership Stories. Ikke bare samarbeider hun tett med sin far Eldar Nakken, en kjent produsent og medieleder her til lands, men hun har også knyttet til seg flere kjente, unge talenter og influencere som skal ha Maren og Mothership Stories som sitt management. Spørsmålet nå er om Maren er like selvsikker og trygg som hun fremstår i pressen, eller om også hun har følt seg liten i jobbsammenheng eller vært redd for å ta feil avgjørelser? Og hvorfor er vi så opptatte av å ikke feile, egentlig? Det, og mye mer, diskuteres i denne episoden av Drømmefanger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i serien Fysisk format, der vi spretter av plasten rundt Criterions imponerende Agnès Varda-boks, og fokuserer på de to filmene Varda laget i samarbeid med multikunstneren og stilikonet Jane Birkin: portrettdokumentaren Jane B. par Agnès V. (1988) og fiksjonen Kung-fu master! (1988). Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Criterion-boksen rommer hele filmografien til Varda, pluss en bok med fotografier og essays, samt store mengder ekstramateriale i form av dokumentarer, bakomfilmer, ikke anvendt filmmateriale, ufullførte prosjekter, osv. Ettersom panelet fra før av er godt kjent med Vardas filmografi og besitter flere tidligere utgivelser, har Criterions boks blitt stående uåpnet frem til vi nå fant en anledning til å lage en episode om diptyken Varda lagde sammen med Jane Birkin, som nylig gikk bort (vår nekrolog). Jane B. par Agnès V. er en eksperimentell portrettdokumentar, der Birkin forblir et enigma; hun prøver ut ulike sider av personligheten sin ved å innta roller i små fiksjoner innad i dokumentaren, som alle er mesterlig iscenesatt av Varda. Underveis i denne prosessen forteller Birkin at hun er svanger med et filmprosjekt, som hun ønsker at Varda skal realisere, om en kvinne på hennes alder som forelsker seg i en fjorten år gammel gutt. Dette resulterer i Kung-fu master!, som går i opptak før dokumentaren ferdigstilles. Foruten Birkin selv, spilles hovedrollene her av hennes datter Charlotte Gainsbourg (kjent fra Lars von Triers filmer) og Vardas (og Jacques Demys) sønn Mathieu Demy. Kung-fu master! utspiller seg hovedsakelig i og rundt Birkin/Gainsbourg-familiens hjem, og Birkin er «seg selv» på en måte som gjør filmen til et slags «selvbiografisk utkast», akkurat som de små fiksjonene i Jane B. par Agnès V. – bare at denne er mye tettere på livet. Som tidligere i denne serien, sneier vi innom mange anekdoter og sklir ut i digresjoner underveis, slik det gjerne blir når nerder møtes. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

Siste skoledag og bøkene er levert, men konditoren svarer! Skolebrødets dag er på fredag og jeg lærer deg hvordan du lager skolebrød uten at vaniljekremen blir en vulkan. Hva er forskjell på å piske sukker og smør først eller å tilsette smøret smeltet i en kakerøre? Hvor vil du ta deg en bolle i sommer? Send det til meg! Ettersom det er siste episode før ferie vil jeg gjerne ha tilbakemelding fra deg på hvordan de syv første episodene har vært? Send gjerne en konstruktiv tilbakemelding til: elin@krem.no Goood sommer!

Ettersom jeg har skippet en episode, starter denne episoden med litt oppsummering av alt som har skjedd siden sist. Ikke minst får du en oppdatering på min slankeprosess og noen tanker rundt det. Jeg snakker også om HPV-vaksinen, WHO sin håpløse og villedende rapport om sukkerfri brus, litt aspartam-frykt igjen, de dramatiske konsekvensene av global oppvarming, og til slutt litt anbefalinger av podcaster og serier. Global heating will push billions outside ‘human climate niche' https://www.theguardian.com/environment/2023/may/22/global-heating-human-climate-niche Quantifying the human cost of global warming https://www.nature.com/articles/s41893-023-01132-6 Does Aspartame Cause Anxiety? Only if You're a Mouse https://skepchick.org/2022/12/does-aspartame-cause-anxiety-only-if-youre-a-mouse/ Forskere mener vi kan utrydde livmorhalskreft i løpet av ti år https://www.nrk.no/trondelag/forskere-i-kreftregisteret-foreslar-nye-tiltak-for-bekjempe-hpv-og-livm... WHO: Sukkerfri brus hjelper ikke mot fedme https://www.nrk.no/trondelag/kunstige_-sukkerfrie-sotningsmiddel-som-aspartam_-sakkarin-hjelper-ikke... Retraction: Physio-metabolic and clinical consequences of wearing face masks—Systematic review with meta-analysis and comprehensive evaluation https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpubh.2023.1221666/full

Japansk TV er noe for seg selv, og for rundt 25 år siden startet et show ved navn "Susunu! Denpa Shonen" som overgikk det meste i utnyttelse av deltakere for å få høye seertall. I denne episoden skal vi se nærmere på en spesiell sesong der deltaker Tomoaki Hamatsu ble utsatt for det man må kunne kalle direktesendt tortur... Ettersom dette er episode 100 gjør vi også etlite tilbakeblikk og se på hvilke episoder som har blitt rangert som mest og minst grusomme. Nasubi, and the True Story of a Reality Show That Destroyed Someone's Life https://movieweb.com/japanese-reality-show-nasubi/ Nasubi https://en.wikipedia.org/wiki/Nasubi

Praten gikk i ett da jeg hadde besøk av rapperen Mr. Pimp Lotion, eller Thomas Thrap Huse, i onsdagens podcast-episode. Vi fant ut at vi pratet så lenge om temaet nesepust, at det like så godt kunne bli en egen liten episode. Lotion har virkelig satt seg inn i dette med nesepust, og forklarer i denne episoden viktigheten av å puste kun med nesa. Ettersom denne episoden er klippet ut av en lengre samtale hvor vi hoppet frem og tilbake, vil det være noen overganger som kanskje virker litt brå og snodige. Likevel tror jeg det skal være gode muligheter for å få mye ut av innholdet.Link til tapene som nevnes:https://www.vitusapotek.no/sar-og-sarstell/bandasjer/norgesplaster-silketape-2%2C5cmx5m/p/921744https://www.vitusapotek.no/sar-og-sarstell/bandasjer/micropore-tape%2c-professional-care-hvit-2%2c5cmx9%2c14m-m-lukket-dispenser-1stk/p/841476?s=qsearch&text=microporMin nye bok Gladere mage, gladere deg er endelig ute! Du finner link her:https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/mat-og-drikke/kokeboker/gladere-mage-gladere-deg?gclid=CjwKCAjw9J2iBhBPEiwAErwpeTUXZX4HOnBVQbVO5LLl08iKwPpHhf0QX6-Y7ilAgP3w2hyLsFf3GxoCK4UQAvD_BwEHåper du liker episoden! Del den gjerne med noen du tenker kan ha glede av å lytte til praten vår

Vi dro på premieren til The Super Mario Bros. Movie og tar en prat om hva vi synes om filmen - uten noe særlig med spoilers. I tillegg blir det en prat om presentasjonen av Zelda: Tears of the Kingdom - der vi fikk se gameplay av spillet.  Det er påsketid og tid for påskekrim. Ettersom vi savner det gode gamle Radioteateret, har vi rett og slett sett oss nødt til å lage et eget kriminalhørespill.  Det er med andre ord duket for tredje episode av podcasten Bråss sin egne påskekrim: «Mysteriet på Vertshuset Den Glade Ape» («The Merry Monkey Mysteries») God påske til alle våre lyttere og venner!  Hilsen oss Bråss.   TIDSSTEMPLER:  (00:00) «Mysteriet på vertshuset Den Glade Ape» - del 3) («The Merry Monkey Mysteries» - part three)   (24:00) EPISODEN STARTER: INTRO og GPP Nok en 40-årsfeiring  Om vår egen og annen påskekrim    (37:12) NEWS:  Zelda: TotK Gameplay Ny Switch og Pro Controller (52:20) NEW GAMES/NEW RELEASES The Super Mario Bros. Movie (01:22:57) AVSLUTNING      Du finner oss - Bråss. - der du hører dine podcaster: Podbean Pocketcast Apple podcast Spotify Google podcast RSS feed Har du spørsmål eller innspill til vår podcast? Ta kontakt på: epost: braasscast@gmail.com Facebook.com/braasscast Twitter: @braasscast Nettside: braasscast.podbean.com  

Det har blitt en årlig tradisjon å skue fremover når vi bikker et nytt år. I denne episoden tar vi både et tilbakeblikk på våre spådommer for 2022 og kommer med nye for 2023. Jeg kan røpe så mye at vi hadde en treffrate på 33% for fjorårets spådommer, så det lønner seg å følge med på hva våre overnaturlige evner forteller oss. Og da dere. Ettersom vi videreforteller det til dere i podcast-form.Det blir også en god del spillsnakk i episoden. Både når vi spår spillåret 2023 men også i nye spill vi har spilt. Spoiler: det blir noe Tarkov-prat og Lars har som vanlig funnet det spillet som tar minst lagringsplass på Xbox Game Pass, slik at han raskest mulig kan laste ned og teste noe før sending. Men Jon Cato har forelsket seg i en oversett perle fra 2022!Anbefalinger blir det og tid til. Og ikke minst har vi fått et lass med herlige spådommer fra våre lyttere!

Vi har sett ferdig den imponerende Star Wars-serien Andor, og diskuterer hele sesong 1 i denne episoden av Seriefrelst. Mot slutten av samtalen kaster vi også et blikk tilbake på serieåret 2022. I Filmfrelst-episode #525 tok vi for oss de første fire episodene av Andor, som hadde premiere på Disney+ i slutten av september 2022. Serieskaper Tony Gilroy har gjennom tolv episoder fulgt rollefiguren Cassian Andor (Diego Luna) og utviklingen av opprørsbevegelsen i en galakse langt, langt borte – et narrativ som leder opp mot hendelsene i kinofilmen Rogue One (2016) og deretter videre til originaltrilogien i Star Wars-universet. Samtalen nedenfor retter fokus mot hvordan sesong 1 utfoldet seg helt frem til avslutningsepisoden, og panelet diskuterer Andor i detalj – så vær på vakt for spoilere. Ettersom denne episoden ble spilt inn helt mot slutten av 2022, byr vi også avslutningsvis på noen refleksjoner og anbefalinger av øvrige høydepunkter fra serieåret som gikk. Ved mikrofonene sitter Eric Vogel, Martin Sivertsen og Karsten Meinich. God lytting!

Ettersom dagene har gått | Podcast       Nama Jafari: Når du går gjennom vinden, når du har drukket whiskyshoten din og venter på at bartenderen skal ta med ølglasset ditt, mens i går kveld, og de to nettene siden, og i kveld, og i morgen kveld, og i natt etter i morgen, var du søvnløs og så på snøen. Når årets siste dager går forbi uten å holde på noen minner. Når du har mareritt etter mareritt, levende mareritt om at øynene dine er fylt med nåler, der en revolusjonær organisasjon har lagt noen dollar og en føllpistol i postkassen din, et mareritt der du står midt i en grammofonplatebutikk i en av Oslos gater og produserer denne podcasten på tidspunktet for hjerteeksplosjon. Min gjest i denne episoden er en psykolog, poet, essayist, litteraturkritiker og barneskribent. Hør Helge Torvund! Helge leser et av diktene sine på slutten av dette programmet. ……………………..
 Podcast Nr: 36 Ettersom dagene har gått
 Forfatter og Regi: Nama Jafari
 Gjest: Helge Torvund
 Stemmen i lydmiks: Malin Rojahn Olafsen
 Cover design: Nama Jafari
 Mix and adjusting the sound: Nama Jafari
 Oversettelse: Poopak Jamshidi, Lise Eriksen Merethe
 Støttet av Kulturrådet 
……………………..

Da første filmen i John Carpenters viltre Halloween-univers kom ut i 1978, ble den en nyttig påminnelse om at barnevakter har verdens skumleste jobb. Siden den gang har vi jevnlig fått servert mer eller mindre vellykkede oppfølgere, og til 40-årsjubileet i 2018 fikk vi den lovende starten på en blodfersk trilogi. En direkte oppfølger til ener'n, med løfte om en verdig avslutning for Laurie Strode og hennes langvarige mareritt i møte med en standhaftig stalker i kjeledress og parykkmaske. I år kom den siste Halloween-filmen med Jamie Lee Curtis som scream queen og final girl. Ettersom den nye Halloween-trilogien har blitt behørig omtalt av to av de gjenlevende Dillah-jentene i kvalitetspodkasten Jazze med gutta, er det naturlig å dra inn programleder Krystad Meth for å utveksle mange ord om avslutningen. Resultatet er en noget omstendelig og sedvanlig langdryg scene-for-scene-analyse av ondskapens banalitet og Michael Myers' bane ... om det går an å kverke ham for godt, da. Den som orker et par timers preik får se.

I denne episoden diskuterer vi begrepet talent. Hva legges i begrepet, og er man nødt til å starte å spille som 3-åring for å ha sjans i klassisk musikk? Dette og mye annet får du kanskje svaret på i denne episoden:) Ettersom denne typen episoder i stor grad gir rom for å gi oss konstruktiv tilbakemelding legger jeg epostadressen her: nikolai@boyeskompani.no

Hvordan skal du som jobber utenfor det etablerte arbeidslivet gå frem hvis du skal søke foreldrepenger? Hva skjer hvis du har hatt en veldig ujevn inntekt de siste årene? Hvor mye får du utbetalt, hvor lenge og hvordan funker alt dette med foreldrepenger og foreldrepermisjon egentlig? Fagansvarlig for foreldrepenger i NAV, Trine Bjørn, gjester Frilanslivet. Hun har jobbet med dette fagfeltet siden 2010. Trine har selv vært frilanser, som oversetter, før hun ble fast ansatt i NAV. Dette er en episode vi lenge har ønsket å lage, og vi er super happy for å endelig ha NAV i studio. Hanna, som er gravid for første gang og som går ut i foreldrepermisjon i februar 2023, fører samtalen. For Hanna er det en spennende tid, det kribler av glede, men hun har også litt urolig kribling med tanke på tilrettelegging av permisjon og en ny livsfase. Ettersom dette er et stort felt å dekke, har vi delt episoden i to deler. Dette er del 1, del 2 publiseres neste uke. Intervjuet av Hanna von Bergen

Dette er da oppfølgeren til S2E14 hvor jeg hadde den store glede av å snakke med Trygve Otto Skar om Rally Grenseland.   Endelig var helgen kommet hvor deling av årets road books var kommet. Totalt var det over 750 km med hovedsaklig svensk grusvei som kunne tilbakelegges.    Ettersom at ryktene ville ha det til at 111 pers var påmeldt i år, ble vi delt inn i to grupper. På denne måten kunne marktrykket fordeles slik at gruppene kjørte hver sin RB, for så å bytte dagen etter.   Forholdene er godt tilrettelagt for et vellykket treff på Montebello Camping. Felles grilling og middag i Glasshuset for de som ønsket, også en god porsjon skit-prat med likesinnede så klart..    Bli min Patreon ved å gå inn på linken her https://www.patreon.com/rallynor Thanks to our monthly supporters Roar Harlem Daniel Bjorklund Kai Ingvald Flateland Lars Bakke Knut Holte Tore K Farsund knut aage sandnes dag tore haugen Pettersen Vegar Hans Kristian Helge Kittilsen Andreas R-Olsen Jonas Fritsch Hallstein Mala Andreas Jan Erik Skogstad Einar Edvardsen Peter Solnør Bent Grønberg Lars Sveum Trond Erik Kurt Pettersen Robert Sandberg Espen Krumsvik wilhelm våge Ole Fredrik Myrhaug Eirik Isfeldt Kristian Stranden Kim Morbech Eirik Gylder Smestad Kenneth Skarbø Per Egil Oppegård Olav Kant Rune André Sveen Espen Mørk Bjørn Inge Karlsen Jan Reed Thomas Trandokken Frank Annar Ruud-Johansen Morten Nordli Ruben Furseth Thor Holm-Ellefsen Rune Kirkebø Frode Johansen

Ettersom det plutselig har gått en måned siden siste episode fant vi ut at en "Mai spesial" var tingen denne gangen! Tre serier i en smell, alle er å finne på Netflix og Tommy og Ivar brukte senkvelden 16/5 (og litt inn i 17/5) til å snakke oss igjennom dem! "Yakamoz S-245" er Tyrkisk, dystopisk og foregår delvis i en ubåt, "Top Boy" er britenes svar på "The Wire" - og det er ikke å ta for hardt i! Til sist har vi "Loven i en Lincoln", basert på bokserien skrevet av samme forfatter som "Bosch" baserer seg på, og serien ønsker å være en slags arvtaker til denne. MEN; "Bosch" er en terningkast 6 serie, så når "Loven i en Lincoln" helt opp??

En litt tidlig morgen i en seng i Lillestrøm sitter vi og Jens, født i 84, med en pose smågodt og deler tanker rundt spørsmål som lytterene våre har stilt. Ettersom vi nesten delte rom så var det fint å kunne ta med seg Jens som en nøytral stemme. Gler vi oss til kommende jakt? Hvordan går vi frem for å trene drivende hund? Hva er det viktigste på rifla? Når er det en god investering? Hvordan legger vi opp skytetreningen til høsten, og får du egentlig bedre treffprosent om du kjøper ammunisjon på skytebanen?Mange av spørsmålene kunne vi nok ha diskutert i timesvis, men her får du uhøgtidlige tanker fra tre personer med relativt forskjellig livsstil. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å være forsiktig, sensitiv eller sosialt engstelig som person kan være utfordrende, uten at det blir et hinder i livet. For andre kan det derimot medføre omfattende problemer. Theresa Willberg og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs fikk øynene opp for slike personlighetsproblemer på 1990-tallet. Ettersom det enda ikke har blitt skrevet bøker på norsk om engestelig unnvikende personlighetsproblemer var tiden inne for å skrive en bok om temaet. I boken Å ønske men ikke våge: Om engstelig unnvikende personlighetsproblemer skriver de om ulike sider ved denne typen personlighetsproblemer slik at vanskene skal bli mer forståelige.Theresa Wilberg er psykiater, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved UiO. Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs er psykiater og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP). I denne episoden forteller de blant annet om hvorfor barna med denne typen personlighetsproblemer ofte blir oversett og hvorfor de de selv fikk øynene opp for denne problematikken.Fagbokpodden er laget i samarbeid med Nettavisen. Programleder er Anders Høglund. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I ukens episode er det mye godt og blandet. Bare ta i betraktning at vi har spilt inn denne episoden før påske! :) BOTW 2 er utsatt og E3 er avlyst. Men.. Det blir Retromessa i år!! I tillegg gleder vi oss massivt til både Switch Sports og nytt Monkey Island. Lise har streamet We were here too med Steelboii og vi sveiper innom Spillprisen. Ettersom det dundra inn med flere spørsmål etter sist episode tar vi resten nå. Lise skal også ha sin første konsertanmeldelse fra turen hun har hatt til Göteborg!

Ettersom korona satte en stopper for forrige episode, kommer denne en dag på overtid, men bedre seint enn aldri? Denne episoden vies til kjærlighetens store dag, Valentine's Day! Er det verdt å feire? Eller er det kun en dag som bidrar til giftige forventninger? See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden vil vi, etter beste evne, svare på ulike spørsmål som har blitt sendt inn av lytterne. Episoden tar for seg følgende spørsmål: 1. Ettersom cellene i kroppen byttes ut hvert 7-10 år og disse er programmert til å virke på en bestemt måte betyr det da at vi også har en forhåndsbestemt skjebne? 2. Tror dere vi "finner opp" matematiske formler (og andre oppfinnelser) eller at vi lærer om dem etterhvert som vi er klare for det? 3. Hva tenker dere om parallelle dimensjoner? 4. Hva er deres syn og tanker rundt vampyrer, feer og andre "fantasi-skapninger"? 5. Er frysninger og øresus en slags bekreftelse på at det man tenker er riktig? Er det signaler fra våre hjelper/guider eller er det kun et fysisk fenomen? 6. Kan dere si litt om kraftdyr? Har vi alle kraftdyr? --- Har du sjekket ut vår nye tjeneste Medlemsportalen for spirituelt interesserte mennesker? - https://andogvitenskap.no/medlemsportal/ Mer informasjon om denne podkasten samt Medlemsportalen, Lysspråket, informasjon om Universets Lover og mer finner du på vår nettside Ånd & Vitenskap - https://andogvitenskap.no

Kristian «Jakke» Jakobsson er inne i sin tredje sesong i Sparta og stortrives. Med norsk mor har den sympatiske gutten også fått kamper med det norske flagget på brystet. Jeg stortrives i Norge og Sarpsborg. Føler meg egentlig helt norsk, sier Jakobsson som svarer bekreftende på at han har spist kebab fra Campino. Da er du ikke bare norsk – da er du ekte sarping også, konstaterer poddens programledere, Rino og Tom Arild. Tema for ukas podd skulle normalt ha vært en kikk på torsdagens kamp mot MS og et skikkelig kick off til lørdagens hjemmekamp mot Stjernen. Kampen mot MS er allerede utsatt, mens det er mye som tyder på at også lørdagens lokalderby vil lide samme skjebne. - Det er ingenting som er bestemt, men jeg kan jo aldri se for meg at vi kommer til å måtte spille mot Stjernen uten å ha fått folk tilbake fra skader og sykdom. Det er jo ingen endring fra troppen som skulle ha spilt mot MS, sier Rino Løkkeberg. Ettersom det neppe blir noe lokalderby å varme opp til passer poddens panel på å mene litt om ståa i Stjernen, hvor hovedtrener Anders Olsson har forlatt spillerbåsen og heretter skal jobbe med spilleranalyse på video. Få med deg ukas utgave av SAs hockeypodd. Nå finner du oss også på Facebook, hvor vi gjerne tar i mot innspill og forslag til tema og gjester.

Anja Emilie Kruse jobber som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Doktorgradsavhandlingen hennes fra 2020 bygger på dybdeintervjuer med 17 menn som er dømt for voldtekt eller andre former for alvorlige seksuelle overgrep. Anja viser hvordan mennene sliter med å forene handlingene sine – altså overgrepene de er dømt for – med hvem de tenker at de er. Hun viser også at selvbildet kan endre seg over tid. Ettersom mennene reflekterer over spørsmål om skyld, ansvar og skam i relasjon til handlingene sine, ser de etter noe tid ofte annerledes både på det de har gjort, og på hvem de er.  Anjas hjemmeside på NKVTS: Kruse, Anja Emilie - NKVTS Les mer om doktorgradsarvbeidet til Anja her: The Who, the Why and the Wherefore. Explanations, self-change and social responses in men's narratives of sexual violations - NKVTS Programleder: Thomas Ugelvik (@ugelvik) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Noen mener denne enkle retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk. Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å bytte ut and med fårekjøtt. Men hva drikker vi til får-i-kål? Velg hvitvin sier ekspertene!

Ettersom stadig flere kvinner ble funnet torturert og drept, i åssidene over Los Angeles, ble presset stort på politiet for å finne den skyldige. Imens kjørte Angelo Buono og Kenneth Bianchi rundt i Hollywoods gater, på leting etter sitt neste offer. Politiet hadde fått en ny trussel på nakken: Seriemorder-fetterne The Hillside Stranglers.Ukens annonsør: HelloFresh - bruk koden TRUEHELLO og få opp til 1099,- i rabatt på HelloFresh.noUkens annonsør: Cura of Sweden - få 25% på hele sortimentet med koden TRUECRIME25 på curaofsweden.no

Ettersom stadig flere kvinner ble funnet torturert og drept, i åssidene over Los Angeles, ble presset stort på politiet for å finne den skyldige. Imens kjørte Angelo Buono og Kenneth Bianchi rundt i Hollywoods gater, på leting etter sitt neste offer. Politiet hadde fått en ny trussel på nakken: Seriemorder-fetterne The Hillside Stranglers.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Cannes 2021: Årets utgave av filmfestivalen i Cannes ble avsluttet 17. juli, og vår dekning går nå også mot slutten. I denne nest siste podkastrapporten fra festivalen diskuterer vi Leos Carax' Annette og Joanna Hoggs The Souvenir: Part II. Både Carax og Hogg er regissører vi holder høyt her i Montages-redaksjonen, så forventningene til disse to filmene var ganske spisset før vi reiste til Cannes. Ettersom det virker å gå nesten ti år mellom hver film av Leos Carax, som sist presenterte Holy Motors i 2012, blir hvert verk fra ham en begivenhet, mens det at Joanna Hogg ville følge opp sin hittil mest profilerte film The Souvenir (2019) med en del 2 av samme fortelling, var nysgjerrighetsskapende i seg selv. Ikke bare snakket vi om The Souvenir (del 1) under Berlinalen i 2019, men Hogg har også tidligere kommet i fokus på Filmfrelst, da vi i 2015 fikk besøk av kritiker Aleksander Huser for å snakke om den britiske auteurens første tre spillefilmer (hør episoden her). Så da panelet til denne episoden om Annette og The Souvenir: Part II skulle settes sammen, var det en selvfølge å invitere Aleksander Huser tilbake – for han var i år på plass i Cannes igjen for første gang siden 1999 (!).Ved mikrofonene sitter også Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen fra Montages. Episoden inneholder ingen spoilere fra Annette, og vi varsler underveis før vi diskuterer spoilermateriale rundt The Souvenir (del 1 og 2). God lytting!

Beskrivelse:I fjerde episode av sesong 2 kjører vi på med en ganske heftig innføring i Cyber Threat Intelligence. Ettersom emnet er komplekst har vi hentet inn en av norges skarpeste på fagfeltet, nemlig Freddy fra Nordic Financial Cert. Freddy deler også sin historie og hvordan han kom inn i Cyber Security. Vi snakker blant annet om hvorfor man trenger threat intelligence, hvordan data og informasjon blir til etterretning, hva det er, hvem som trenger det, hvilke tjenester som finnes, indikatorer, og ikke minst – hvorledes etterretning blir til.  Level: 300 Kilder som nevnes/anbefales:– https://www.linkedin.com/pulse/intelligence-architecture-map-freddy-m?– https://github.com/Errum/IntelArchitectureMap Medvirkende:– Olav Østbye, Cloudworks– Karim El-melhaoui, NBIM– Freddy Murre, Nordic Financial Cert Ris og ros?Gi oss gjerne en tilbakemelding, både positive og forbedringspotensiale. Dette kan du gjøre via kontakt oss i menyen på nettsiden vår, CastO3.no Forslag til nye episoder?Skulle du ha noen ønsker/forslag til nye episoder så ta gjerne kontakt med oss på den måten du selv ønsker, se nettsiden vår CastO3.no…

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Hvorfor driver mennesker å rakker ned på seg selv? Hvorfor er den slevkritiske røsten så fremtrende hos mange mennesker? Det er spørsmål jeg adresserer i mange episoder her på SinnSyn, og det er tema i dagens episode. Jeg begynner med noen eksempler fra boka til Kristin Neff, og deretter skal du få være med til en sesjon hvor jeg går til angrep på en hardnakket kritiker som bor i hodet på deltakerne i en samtalegruppe.I boken som heter Self-compassion fokuserer forfatteren på hvordan våre indre kritiske stemmer reflekterer våre tidligste relasjoner til foreldre, lærere, venner og bekjente. Ofte er det andres kritiske innspill vi adopterer og gjentar ovenfor oss selv. Det er også slik at negative innspill plukkes lett opp på menneskets «psykologiske radar», mens alt som er positivt og oppmuntrende kan gå oss hus forbi. Det et er fordi vi evolusjonært sett er disponert for å legge merke til farer, feil og mangler for å kunne håndtere liver her og nå og forebygge ulykker i fremtiden. Det å være skeptisk og på vakt sørget for overlevelse i en spis-eller-bli-spist verden, men dagens samfunn er langt tryggere enn steinalderen, men tendensen til å overfokuserer på farer, feiltrinn og krisemaksimere, henger likevel igjen i de dypere lagene i hjernen vår. I tillegg er det slik at samfunnet sannsynligvis også fostrer en mentalitet som underbygger vår tendens til selvkritikk. Vi lever i en konkurrerende og individualistisk verden hvor vi kultiveres inn et et spill som handler om å tilkjempe seg fordeler i konkurranse med andre. De beste jobbene og den høyeste inntekten faller som regel på dem som har de beste karakterene og vant de akademiske spillene som begynner allerede på ungdomsskolen, og kanskje enda tidligere. På sett og vis lærer vi å se på våre medmennesker som konkurrenter, og målet er å slå dem i alle de spillene som utgjør selve livet. Det er heller ikke vanskelig å vurdere om man er vellykket eller ikke, da vårt samfunn er full av plattformer hvor vi kan sammenligne oss med andre. Uansett hvor bra dy gjør det, finner du noen som gjør det bedre, og den gode følelsen av å lykkes og mestre noe, kan forsvinne i følelsen av underlegenhet dersom man alltid måler seg opp mot skyhøye standarder. Poenget er at så lenge vi bedømme vår egenverdi ved å sammenligne oss med andre mennesker og kulturelle standarder, vil vi alltid føle oss misfornøyde med oss selv. Vi vil føle at vi aldri når helt opp, og en mørk sky av selvforakt og selvkritikk overskygger hele livet. Dette er en uhyre vanlig livsfelle som sørger for å slukke enhver livsgnist og strupe enhver følelse av stolthet, velbehag, takknemlighet og vår evne til å nyte livet. Selvkritikken gjør oss dessuten tiltagende selvsentrerte, noe som gjør at vi ender opp i en verden av mennesker som konkurrerer på bekostning av gode relasjoner og samarbeid, og alle går rundt i sin egen line boble av misnøye, tvil og usikkerhet.Nå skal du få høre en nærmest utagerende versjon av meg selv, hvor jeg virkelig går i strupen å selvkritikk, og jeg mener at selvkritikken fortjener kritikk. Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinnsyn. På min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio» finner du en episode som nettopp heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Hvorfor driver mennesker å rakker ned på seg selv? Hvorfor er den slevkritiske røsten så fremtrende hos mange mennesker? Det er spørsmål jeg adresserer i mange episoder her på SinnSyn, og det er tema i dagens episode. Jeg begynner med noen eksempler fra boka til Kristin Neff, og deretter skal du få være med til en sesjon hvor jeg går til angrep på en hardnakket kritiker som bor i hodet på deltakerne i en samtalegruppe.I boken som heter Self-compassion fokuserer forfatteren på hvordan våre indre kritiske stemmer reflekterer våre tidligste relasjoner til foreldre, lærere, venner og bekjente. Ofte er det andres kritiske innspill vi adopterer og gjentar ovenfor oss selv. Det er også slik at negative innspill plukkes lett opp på menneskets «psykologiske radar», mens alt som er positivt og oppmuntrende kan gå oss hus forbi. Det et er fordi vi evolusjonært sett er disponert for å legge merke til farer, feil og mangler for å kunne håndtere liver her og nå og forebygge ulykker i fremtiden. Det å være skeptisk og på vakt sørget for overlevelse i en spis-eller-bli-spist verden, men dagens samfunn er langt tryggere enn steinalderen, men tendensen til å overfokuserer på farer, feiltrinn og krisemaksimere, henger likevel igjen i de dypere lagene i hjernen vår. I tillegg er det slik at samfunnet sannsynligvis også fostrer en mentalitet som underbygger vår tendens til selvkritikk. Vi lever i en konkurrerende og individualistisk verden hvor vi kultiveres inn et et spill som handler om å tilkjempe seg fordeler i konkurranse med andre. De beste jobbene og den høyeste inntekten faller som regel på dem som har de beste karakterene og vant de akademiske spillene som begynner allerede på ungdomsskolen, og kanskje enda tidligere. På sett og vis lærer vi å se på våre medmennesker som konkurrenter, og målet er å slå dem i alle de spillene som utgjør selve livet. Det er heller ikke vanskelig å vurdere om man er vellykket eller ikke, da vårt samfunn er full av plattformer hvor vi kan sammenligne oss med andre. Uansett hvor bra dy gjør det, finner du noen som gjør det bedre, og den gode følelsen av å lykkes og mestre noe, kan forsvinne i følelsen av underlegenhet dersom man alltid måler seg opp mot skyhøye standarder. Poenget er at så lenge vi bedømme vår egenverdi ved å sammenligne oss med andre mennesker og kulturelle standarder, vil vi alltid føle oss misfornøyde med oss selv. Vi vil føle at vi aldri når helt opp, og en mørk sky av selvforakt og selvkritikk overskygger hele livet. Dette er en uhyre vanlig livsfelle som sørger for å slukke enhver livsgnist og strupe enhver følelse av stolthet, velbehag, takknemlighet og vår evne til å nyte livet. Selvkritikken gjør oss dessuten tiltagende selvsentrerte, noe som gjør at vi ender opp i en verden av mennesker som konkurrerer på bekostning av gode relasjoner og samarbeid, og alle går rundt i sin egen line boble av misnøye, tvil og usikkerhet.Nå skal du få høre en nærmest utagerende versjon av meg selv, hvor jeg virkelig går i strupen å selvkritikk, og jeg mener at selvkritikken fortjener kritikk. Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinnsyn. På min patreon-side, som jeg også kaller mitt «mentale treningsstudio» finner du en episode som nettopp heter #30 - Perfeksjonismens forbannelser. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling. Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre. Former for gruppeterapiDet finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel. Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst. Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager. Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.Gruppeterapi jobber i det mellommenneskeligeI samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.Gruppeterapiens historieBruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiNå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden. Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling. Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre. Former for gruppeterapiDet finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel. Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst. Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager. Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.Gruppeterapi jobber i det mellommenneskeligeI samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.Gruppeterapiens historieBruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiNå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden. Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kjersti og Adrian får til stadig veldig spesifikke henvendelser fra lyttere rundt deres kjærlighetsliv. Ettersom det ofte er vanskelig å kommentere spesifikke situasjoner, har de som oftest unnlatt å gjøre det. Men når Kjersti har en venninne som har vært på noen dates med en fyr hun likte, men det på null match, lurer på hva som gikk galt? Kjersti og Adrian tar på seg den tunge oppgaven med å analysere. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

May-Len Skilbrei er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Tidligere har hun jobbet i mange år i instituttsektoren, både i FAFO Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning og i det som i dag heter velferdsforskningsinstituttet Nova. May-Lens første forskningsinteresse var prostitusjonsforskningen. Siden 1990-tallet har hun studert kvinners erfaringer med prostitusjon og med kontroll- og hjelpeapparatet som er knyttet til prostitusjonen. Ettersom prostitusjonsmarkedet endret seg, førte denne interessen henne over i forskning på menneskehandel, som igjen førte henne videre over i forskning på migrasjon og innvandringspolitikk. For tiden handler forskningen hennes mest om temaet seksuell vold som politisk felt og rettsområde. Det får du vite mer om i denne episoden. May-Lens hjemmeside: May-Len Skilbrei - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (uio.no) May-Lens tekst som vi snakker om i episoden finner du her: Rape in the Nordic Countries; Continuity and Change; First Edition (uio.no) Programleder: Thomas Ugelvik (@ugelvik), hjemmeside: Thomas Ugelvik - Department of Criminology and Sociology of Law (uio.no) Intromusikk: Morten Qvenild/Ugla lyd

Det siste året har det vært mye snakk om hydrogen som drivstoff i både biler, båter og fly. Men hva er egentlig hydrogen, hva er fordeler og ulemper ved bruk og hvordan gjør man hydrogendrevet transport mulig? Dette belyser vi i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret.Med oss denne gang har vi Morten Solberg Watle, daglig leder i hydrogenselskapet GreenH og Stian Erichsen, seniorrådgiver innen industriell prosess i Norconsult.Hydrogen fremstilles gjennom elektrolyse, og forskjellen mellom grønn, blå og grå hydrogen handler om fremstillingsmetode. Ettersom norsk strøm i hovedsak er ren, fornybar energi, omtales hydrogen fremstilt på denne måte ofte som grønn hydrogen. Blå hydrogen er hydrogen fremstilt fra naturgass med CO2-fangst, mens grått hydrogen er fremstilt uten CO2-fangst. – Hydrogen som drivstoff er på mange måter det perfekte drivstoffet. Det eneste utslippet fra hydrogen som brukes i en brenselcelle, er rent vann og varme. Det er virkelig nullutslipp, og hydrogen spiller en svært viktig rolle i arbeidet med å nå klimamålene. Utfordringen med hydrogen, handler om at det er dyrt og komplisert å transportere hydrogenet fra produksjonsanlegg til der den skal brukes, påpeker Stian Erichsen.Nettopp dette problemet, har gjort at hydrogenselskapet GreenH har satset på å utvikle anlegg for produksjon, lagring og bunkring av komprimert hydrogen til ferger ved fergeleiet. Det første anlegget skal settes i produksjon allerede i 2022, og skal betjene ferger i Rogaland. Nye anlegg skal etableres i Nord-Norge i årene som kommer.Eksisterende teknologi i nye bruksområder Med et ønske om å komme i produksjon raskt, har Norconsults rådgivere, sammen med GreenH, sett på måter å benytte seg av eksisterende teknologi og elementer, for å løse utfordringene i prosjektet. Ved å bruke eksisterende, godkjent teknologi og produkter, satt sammen på nye måter, har prosjektet kunnet levere cutting-egde løsninger ved bruk av eksisterende teknologi. – Vi har hele veien tenkt at vi ikke nødvendigvis skal finne opp ny teknologi, men heller ikke vente på teknologi som kanskje kommer i 2030-2040. Vi skal se hva vi kan gjøre med det som finnes nå, og hvordan vi kan gjøre forretning av det. I stedet for å iverksette en stor innovasjonsprosess rundt nye prosesser, som bunkring av skip, ser vi på hva som alt finnes, for eksempel innen veitrafikk, og hvordan dette kan benyttes på vårt område, sier Morten Solberg Watle.For GreenH har det vært viktig å jobbe med rådgivere som både kjenner problemstillingene godt, og som har kompetanse fra arbeid med andre typer gasser og bunkringsanlegg.– Vi ser frem til å gjøre flere spennende oppdrag sammen med Norconsult fremover. Ikke bare har vi hatt gleden av å jobbe med Stian Erichsen og hans kolleger på utvikling av bunkringsanleggene for hydrogen, vi har også dratt nytte av at Norconsult er et tverrfaglig selskap. Nesten uansett hvilket problem vi har støtt på, har Norconsult kunnet bidra med dyktige fageksperter. Da vi for eksempel trengte å få bygget en molo, måtte vi ikke gå langt for å finne dyktige rådgivere også på dette, avslutter Watle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Transkripsjon: Lillehjernen, som ligger under storehjernen og tett opp mot hjernestammen, utgjør bare 10% av hjernens totale volum. Men den inneholder en vesentlig større del av nervecellene, trolig et sted mellom 50% og 80% av det totale antall nerveceller i hjernen. En ny studie viser at lillehjernen, cerebellum, varierer signifikant i størrelse med årstidene. Den er minst i den kalde årstiden, og størst i den varme årstiden. Ettersom undersøkelsene ble gjort i det nord-østlige USA, sammenfaller dette også med endringer i dagslys, uten at studien nevner dette spesielt. Lillehjernen har flere funksjoner, de helt sikre er at lillehjernen styrer balanse og våre bevegelser. Lillehjernen er også helt sentral for tale, ved at den styrer de bevegelsene som er nødvendige for at vi skal kunne snakke og kommunisere. Men pågående forskning antyder at lillehjernen også spiller en rolle når det kommer til språkforståelse, prosessering av følelser, oppmerksomhet, opplevelse av belønning og fryktrespons. Men på disse områdene er usikkerheten foreløpig stor. Noen psykiske lidelser er klart forbundet med endringer i årstider, slik som sesongdepresjoner m.flere. De nye funnene om endringer i lillehjernens størrelse kan ha sammenheng med slike endringer i mental helse, men dette er forekløpig bare hypoteser der det ventes mer sikre data etterhvert. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0236303 --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Vi prøver hjemmestudio! Ettersom radioen er stengt pga. restriksjoner i Bergen, så kjøpte vi vår egen mikrofon. Helene Præsstun fortsetter å styre skuta, og denne gangen har hun med seg Helene Høylandskjær og Adrian Olsen Bjørnsen. Det blir avhør, piping i øret, astrologi og initiativ-spill i forhold. Kos deg med epsioden!

Christian Petterson kom til Norge i 1997, og har jobbet med trening og behandling siden 1995. Han er utdannet hjelpepleier - eller undersköterska på svensk - og var 1 år i utdanningsforløpet sykepleier på veien mot lege før han fant en annen vei.Ettersom han heller aldri ble fotballproff, hadde han en bucket list når det kom til trening og yrket hans. Denne listen kom fra hans amerikanske lærere og kunder fra den amerikanske ambassaden i Oslo:Jobbe med kjente personer. Skrive bok, artikler, presentere på store konferanser - “bli kjent”Reise med kundene sineArbeide med få kunder som betaler godt, og over flere år.Christian har egen bedrift som driver med hjemmetrening og behandling, samt Personlig Trening (PT) på gym. Han har jobbet med Akademiet For Personlig Trening (AFPT) siden 2006 da Espen Arntzen startet det, og har dessuten bakgrunn fra SAFE, NIH och SATS før han startet i AFPT.Han er produktansvarlig for flere kjeder og PT-spesialist i dag - og han er ansett av mange for å være "Norges første PT".Vi er innom: Historien bak tilnavnet "Norges første PT"Hjemmetrening blant annet med Jan ThomasDrivkraftenHvilken vei trenings- og kostholdsbransjen har gått i, kunnskap vs. erfaring@allterjufanopptattForenkling vs. kompleksitet for best resultaterHvordan treningen bør tilpasses når vi blir eldreDe 2 tingene Christian irriterer seg mest over:feil bruk av strikknødvendigheten av knebøyGod Lytt! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ettersom de tradisjonelle julefeiringene kanskje ikke blir slik vi ønsker oss i år, kan dette være tida for å gjøre en forskjell? undrer skuespiller Ingjerd Egeberg. Bjørn Eidsvåg synger "Gammal drøm"