Podcast appearances and mentions of Arne Johan Vetlesen

Samtale mellom Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen 20.1.2025.Etikk i klimakrisens tid – Drammen Kirkeforum«Mandag 20. januar startet vi vårsemesteret i Drammensbiblioteket med en samtale mellom Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen. Møtet var en del av den årlige Klimafestivalen §112. De to professorene ga i 2022 ut boken «Etikk i klimakrisens tid» og de to førte en samtale ut fra den – og naturligvis med tilfang av alt som har skjedd siden. Mens møtet foregikk ble Donald J Trump innsatt som USAs 47. president, en begivenhet som i høyeste grad har med møtets tema å gjøre.De unge musikerne i saksofonkvartetten Aqua d'Or ga de frammøtte en nydelig musikkopplevelse før og etter samtalen. En interessant spørsmåls- og kommentarrunde fulgte samtalen.Samtalen mellom Vetlesen og Henriksen kan du høre i sin helhet nedenfor. Drammensbibliotekets Martin Nordli sto for lyd og tilrettelegging av lokalet. Drammen kirkeforum er svært takknemlig for bibliotekets gjestfrihet og takker for godt samarbeid.

Henry Rinnan. En forræder, en iskald psykopat, og samtidig en sjarmerende kremmer og familiefar. Hvem var han? Hvor kom ondskapen hans fra? I denne episoden møter du romanaktuelle Nicolaj Frobenius i samtale med psykolog og forfatter Espen Skorstad og filosof Arne Johan Vetlesen. Du møter: Nikolaj Frobenius debuterte i 1986 med dikt- og tekstsamlingen Virvl. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen Latours katalog (1996). Han er utdannet ved filmlinjen på The London Institute og har skrevet flere filmmanuskripter, blant annet thrilleren Insomnia (1997), som senere ble nyinnspilt i Hollywood. Han skrev også manuset til filmen Sønner av Norge (2011), som bygger på hans egen roman Teori og praksis. Nicolaj Frobenius er høsten 2024 aktuell med romanen Rasende lys. Arne Johan Vetlesen er en norsk filosof. Han ble dr.philos. i 1993, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo 1993–1998 og deretter professor samme sted. Vetlesen har arbeidet innenfor feltene etikk og sosialfilosofi, mer presist med betydningen av følelser i moral, nærhetsetikk, ondskapen og dens manifestasjoner (Holocaust, etnisk rensning i Bosnia).Espen Skorstad (f. 1970) er psykolog og forfatter. Han var med å grunnlegge selskapet cut-e, som i 2017 ble kjøpt av det multinasjonale selskapet Aon. Han arbeider med organisasjonspsykologi, og har tidligere gitt ut boken Rett person på rett plass. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 21. november 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I first learned about animism in the book The Story of B by Daniel Quinn. While the term animism was initially invented by anthropologists as a way of classifying place-based, indigenous religions the world over, it has taken on a much deeper and expansive meaning in recent years. In many ways it transcends the notion of religion or spirituality to more of an ecological ethos encoded in stories, to shape a person's perception of the environment in terms of reciprocity. For this reason, animism is a prevalent way of perceiving and engaging with the world in the rewilding movement. Through animism, we can once more find belonging to people and place, and align ourselves with the cycles and systems of the ecologies where we dwell. Here to discuss the topic of animism with me today, is Rune Hjarnø Rasmussen. Rune is an historian of religion, Ph.d., educated from the Universities of Uppsala and Copenhagen. Rune has lived in many countries and done fieldwork in a number of contemporary (primarily Afro-descendant)  religions, but since childhood he has had Nordic religion as a strong field of interest. Today Rune is working on applying contemporary developments in anthropology to rethink the way we address Nordic religion both in terms of scholarship, but also as a reservoir of cultural knowledge for environmental activism and sustainability sensitization. Rune Hjarnø's ongoing work on developing the Nordic Animism perspective can be supported through this Patreon profile.NotesRune Rasmussenhttps://nordicanimism.com/https://www.youtube.com/user/Runehrhttps://www.patreon.com/nordicanimismMentionsThe Story of B by Daniel QuinnAn Animist Testament by Daniel QuinnAnimism by Graham Harvey The Handbook of Contemporary Animism Edited by Graham HarveyPerceptions of the Environment by Tim IngoldPanpsychism, the philosophy of Animism - Interview with Prof. Arne Johan Vetlesen.Saving the Indigenous Soul with Martin PrechtelTerry Jones' The BarbariansThe Primitive Celts https://www.dailymotion.com/video/x72r71pThe Savage Goths https://www.dailymotion.com/video/x42a2epThe Brainy Barbarians https://www.dailymotion.com/video/x72r71rThe End of the World https://www.dailymotion.com/video/x42v7ipSand Talk by Tyson YonkaportaMaori SpiralBraiding Sweetgrass by Robin Wall-KimmererCover Photo by https://unsplash.com/@michael957Support the show

Arne Johan Vetlesen og Einar leser Sartres Væren og Intet.

«Bilder fra det moderne» er en beretning om vår nære forhistorie, avgrenset til perioden fra mellomkrigstid fram til i dag. Det «faste» moderne var preget av kriser, krig og gjenreisning, som krevde samhold og nøysomhet, men også politisk styring og en sterk stat. Dette la grunnlaget for vekst og velstand, med tilhørende endringer i hverdag og samfunnsliv. Trykket under autoriteter og styringsiver hadde sin pris. Et par tiår etter krigen kom omslaget, med ungdomsopprør og frigjøring, både politisk og personlig. Gamle verdier kom i drift; vi var framme ved det «flytende moderne». Frihet og selvutfoldelse var de nye trendene, fellesskapet kom i skyggen for individet. Etter hvert skulle slitasjen melde seg, og en «ny fasthet» veltet inn over oss. Den ytret seg som et oppgjør med den såkalte snillismen, og omfattet strengere krav og mer kontroll i skole og arbeidsliv, tilstramming i jussen og mer overvåkning. Ikke minst ble mye overlatt til den enkelte, i form av mestrings- og prestasjonspress, noe som også har sin pris. Vi møter Per Bjørn Foros i samtale med Dag Hoel. Per Bjørn Foros er tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU), der han underviste vordende lærere i pedagogikk og miljøfag. I offentlig debatt ytrer han seg om danning, miljøspørsmål og politiske temaer. Av forfatterskapet kan nevnes: Har vi råd til vekst? Om kappløpet mellom problem og løsninger (1996), Tid for besinnelse. Om krisen i det moderne (2003) og Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse (sammen med Arne Johan Vetlesen, 2012). Dag Hoel er forfatter og filmskaper, kjent for bøker som Fred er ei det beste (2017) og I Hamsuns kalosjer, samt filmer som Trondheimsreisen (2018) og den rykende ferske nypremieren på Norge vårt Norge. Han fikk i 2008 Amandaprisen for beste norske dokumentar. Sted: Sellanraa

Dersom samfunnskritiske, «plagsame» folk blir for lojale mot styresmakter og andre autoritetar, set dei borgarrettane våre på spel. Kva er utdanninga si rolle i danning? Og kva med di og mi? Filosof Inga Bostad leier forskargruppa Humaniorastudiar i pedagogikk ved Institutt for Pedagogikk og den tverrfakultære forskargruppa Den nordiske utdanningsmodellen, og ho har lenge vore opptatt av danning. I denne episoden møter ho filosof Arne Johan Vetlesen, som i 2019 stilte som ekspertvitne for den kontroversielle sivil ulydigheits-gruppa Extinction Rebellion. Dei svarer blant anna på kor rebelsk eit danna menneske kan tillate seg å vere. Programleiar er Monica Bjermeland.

Kveldens foredrag handler om en dypere erkjennelse av livets og naturens vesen, og hva dette innebærer for oss som mennesker. Menneskets herredømme er i ferd med å endre kloden, og vårt ansvar må settes under debatt. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO, men er like kjent som foredragsholder og samfunnsdebattant. Har vært særlig opptatt av ondskapens problem og overgrep mot etniske minoriteter. Medlem av Tilregnelighetsutvalget (2013-2014). Miljøspørsmål ligger ham tungt på hjertet, ikke minst klimaproblemer og naturtap. Var med og etablerte Concerned Scientists Norway. Sterkt engasjert i unge menneskers livssituasjon og framtidsutsikter. Av det store forfatterskapet kan nevnes: Moralens sjanser i markedets tidsalder (med Jan Olav Henriksen, 2003), Menneskeverd og ondskap (2003), Frihetens forvandling (2009), Angsten for oppdragelse (med Per Bjørn Foros, 2012), Hva skal vi svare? (med Rasmus Willig, 2017), Smerte i vår tid (2020) og som grunnlag for kveldens foredrag: The Denial of Nature (2015) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Arrangementet fant sted på Kulturtorget den 11. desember 2020. Foto: Uio

Opptak fra videoseminar 11. november 2020: Panel 1: Historier om innføringen og konsekvenser av markedsstyring i offentlig sektor, som motsats til det helse og omsorg, læring, danning og verdige liv handler om. Det meste av offentlig virksomhet styres i dag etter markedsliberalistiske prinsipper (New Public Management - NPM). Denne styringsformen er preget av markedsmekanismer, kontrollrutiner og resultatmålinger som oftest står i motsetning til velferdsstatens historiske mål og verdier, faglig skjønn i arbeidet og tillit til innbyggere og ansatte i sektorene. Vi ønsker å kaste lys over ulike problemstillinger knyttet til dette og inviterer til diskusjon om andre og bedre måter å organisere velferdsstatens tilbud på. Ordstyrere: Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid og Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. I panelet: - Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitet i Oslo: Metodens forrang, faglighetens utvisking. - Torgeir Brunn Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo, leder for Helsetjenesteaksjonen: Markedsstyring som drivkraft bak byråkrativekst i offentlig sektor. - Bjarne Øvrelid, førsteamanuensis i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, Høgskolen Innlandet: Arbeidslinja: Kostbart selvbedrag. - Spørsmål og diskusjon Arrangører: - Marit Borg, professor emerita, USN – 1. amanuensis - Heidi Haukelien, 1. amanuensis, USN og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen - Kenneth Arctander, leder RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet - Dagny Adriaenssen Johannessen, Foreningen for Sosialpolitisk Arbeid - Gro Beate Odinsen, psykisk helsearbeider - Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten - Bengt Karlsson, professor, USN

Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har mellom anna skrive bøkene Studier i ondskap og Evil and Human Agency. Nikolaj Frobenius er forfattar av ei rekkke romanar, diktsamlingar og filmmanus, mellom anna Latours katalog om tenaren til Marki de Sade. Ida Berntsen leiar samtalen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan må vi forandre økonomi og samfunn for å redde verden? 14. september er fristen for å gi innspill til MDGs nye partiprogram. I samarbeid med programkomiteen arrangerer vi digital debattfestival hver tirsdag og torsdag (fra kl. 20) fram til fristen! Dagens tema: Grønn systemkritikk. Panelet: • Hulda Holtvedt - talsperson for Grønn Ungdom og medlem av programkomiteen • Arne Johan Vetlesen - filosof • Marius Holm - daglig leder, Miljøstiftelsen Zero Samt programleder Lage Nøst. Du finner mer info og program for debattfestivalen på Grønnhetstyranniets Facebook-side. Du kan også høre og abonnere på «Grønnhetstyranniet» på iTunes og Spotify, eller i din foretrukne podkast-app.

I møte med klimakrisen må vi ty til to menneskelige kraftkilder.

Vi lever i et mangfoldig samfunn preget av forskjellige og til dels motstridende verdier. I boken "Verdier i konflikt. Etikk i et mangfoldig samfunn" skriver tolv norske forskere om slike verdikonflikter og måten de utspiller seg på i arbeidsliv og i det offentlige rom. I denne episoden av Akademisk kvarter ønsker professor i etikk, Odin Lysaker og professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.Dette er andre del del av deres samtale, av totalt to deler. God lytt! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Oslo MDG arrangerte nettopp bokbad med redaktørene av en ny bok om økosorg. Vi var med som ordstyrere og fikk ta opp seansen. "Det går til helvete. Eller?" er tittelen på en ny bok om sorg over tapt natur og hvordan følelser av sorg, kjærlighet, raseri og håp henger sammen med klima- og naturkrisa. I denne episoden snakker vi med redaktørene og en av bidragsyterne – om følelser, natur, klimakampen fra et samisk perspektiv og håp i antropocen. Panelet: Arne Johan Vetlsen (redaktør og professor i filosofi), Knut Ivar Bjørlykhaug (redaktør, sosialarbeider og stipendiat) og Gunn-Britt Retter (bidragsyter, samerådet), samt programleder Lage Nøst. Du finner mer info om boka her: http://dinamoforlag.no

Vi lever i et mangfoldig samfunn preget av forskjellige og til dels motstridende verdier. I boken "Verdier i konflikt. Etikk i et mangfoldig samfunn" skriver tolv norske forskere om slike verdikonflikter og måten de utspiller seg på i arbeidsliv og i det offentlige rom. I denne episoden av Akademisk kvarter ønsker professor i etikk, Odin Lysaker og professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.Dette er første del av deres samtale, av totalt to deler. Neste podkast slippes medio juni. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gjennom to år har vi gjennom serien «Hva er da et menneske?» stilt spørsmål om den menneskelige tilværelse, på mange plan og på ulike vis. Som avslutning på serien vil vi ta opp menneskets rolle i det mange oppfatter som en skjebnetid, der vi ser konsekvensene av våre inngrep i naturen og er vitne til raske endringer i kultur og samfunn, ikke minst når det gjelder vårt forhold til teknologien. Lenge har mennesket sett seg selv som skapningens herre, men er i dag ansvarlig for hva vi kaller Antropocen, klodens tilstand etter lang menneskelig påvirkning under en vekstdrivende kapitalisme. Samtidig har vi innsett at vi er avhengige av andre skapninger og fått en ny forståelse for livets mangfold. Slik sett brytes gamle grenser opp, den mellom mennesket og resten av naturen, men også den og mellom menneske og maskin. Dette er bakgrunnen for spørsmålet vi stiller: Hva er menneskets rolle i denne skjebnetid? Og hva er mer naturlig enn å bringe sammen en biolog, en sosialantropolog og en filosof til en samtale om disse store spørsmålene? Vi møter Dag O. Hessen, Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved NTNU og initiativtaker til serien «Hva er da et menneske?». Dag O. Hessen er professor i biologi ved UiO. Han er kjent for sin forskning innen økologi og evolusjon, og for i sitt engasjement i skjæringspunktet mellom biologi, filosofi og etikk, med vekt på å forstå menneskets vesen og ansvar. Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved UiO. Hans interessefelter spenner fra identitet, etnisitet og nasjonalisme til multikulturalisme og globalisering, fra kulturforståelse til miljøproblemer. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO. Han har vært særlig opptatt av ondskapens problem og overgrep mot etniske minoriteter. I dag arbeider han med en dypere erkjennelse av livets og naturens vesen og spør hva dette innebærer for oss som mennesker.

Our last full episode for season one of the hello X podcast will be in Norwegian, but fear not, you can find an english transcript of the episode if you scroll down to ‘English transcript, The innocents”. Christine will be back in a few weeks with a short 'podlet' with an update on the the AR story experience, climate strikes and more. Googler en bilder av ‘arktisk tundra' vil en kanskje med første øyekast tenke at “her finnes det ikke mye liv”. Men ser en litt nærmere, vil en finne et mangfold av dyr og planter. Noen av disse er truet på grunn av klimaendringer. Hva skjer hvis en art minsker i antall eller...forsvinner helt? Hva kan det gjøre med resten av økosystemet den er en del av? Kunstner Marit Landsend (keramiker basert på Troms Fylkeskultursenter, Tromsø) og forsker Dorothee Ehrich (Klimaøkologisk Obsersvasjonssystem for Arktisk Tundra - COAT, UiT) ønsker begge å utforske disse temaene, fra hvert sitt ståsted. Vi blir med de inn i en samtale om klimaendringer, fjellrev og smågnagere på den arktiske tundraen, og spør: hva kan vi mennesker gjøre?   LENKER FOR MER INFORMASJON Dorothee Ehrich: https://uit.no/om/enhet/ansatte/person?p_document_id=41186&p_dimension_id=88165 Marit Landsend: http://www.maritlandsend.no/file/Welcome.html COAT - Klimaøkologisk Observarsjonssystem for Arktisk Tundra: https://www.coat.no Arktiske arter kan dø ut: https://framsenteret.no/arkiv/arktiske-arter-kan-doe-ut-5062774-146437/ Smågnagere på tundraen: https://www.coat.no/Smagnagere Dyr og klimaendringer: https://www.wwf.no/klima-og-energi/dyr-og-klimaendringer https://www.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimaendringer-norsk-natur/ https://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Klimaendringer https://www.miljostatus.no/isbjorn Filosof Arne Johan Vetlesen: https://morgenbladet.no/profil/arne-johan-vetlesen Polarrev/Arctic Fox: https://en.wikipedia.org/wiki/Arctic_fox Lemen/Lemming: https://en.wikipedia.org/wiki/Lemming     ENGLISH TRANSCRIPT The innocents If you google pictures of ‘the Arctic tundra' you might think there's not much life in this part of the world. But if you look closer, you will find a diversity of animals and plants. Some of these are threatened because of climate change. What happens if a specie decreases in numbers or...disappears completely? What might that do to the ecosystem it is a part of? Artist Marit Landsend (based at Troms Fylkeskultursenter, Tromsø, Northern Norway) and researcher Dorothee Ehrich (working for COAT, UiT) both have a wish to explore these topics. We join them in a conversation about climate change, polar foxes and lemmings on the Arctic tundra, and ask: What can we humans do? DOROTHEE: ...it takes time, and we humans are creatures of habit. MARIT: We're also very greedy. It's the greedy side of humans that has created this, I believe. DOROTHEE :Yes, greedy and lazy. I mean, I drove here today, because I was too lazy. There you have it. MARIT: (laughs) Yes, there we have it. NARRATOR: Hello X and welcome to a new episode of the hello X podcast! I'm Anneli Stiberg. In this episode, you'll meet artist Marit Landsend and scientist Dorothee Eirich, who I invited to talk to me about climate change. Both of them deal with human-induced environmental changes in their respective works, but each of them from their particular perspective. I was curious to learn more about which projects they were working on. I remember hearing about Marit's project with the animals in Norway that change colours and how climate change is affecting them. That made me stop and think, and I wanted to hear more about it. When meeting Dorothee during a public event at Fram - High North Research Centre for Climate and the Environment, I thought it would be interesting to hear from her perspective as well, as a researcher with a special interest in arctic ecosystems. Fast forward to a few months ago, when the three of us sat down here at Kysten for a conversation that includes, among others, lemming, polar fox, ceramics, gratefulness and adaptation. DOROTHEE: My name is Dorothee Ehrich and I work as a scientist at the University of Tromsø, at the institute of arctic and marine biology. For the last years I've been working on a project, COAT - Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra. The goal is to build an observatory, which isn't an actual building, but a knowledge institution that does research on how the tundra ecosystem changes with climate change and what the most important drivers are...and what kind of management measures are needed to manage the ecosystems in the best possible way. NARRATOR: Dorothee is originally from Switzerland, and I was wondering what brought her so far North. DOROTHEE: I've heard from many that once you've been to the Arctic, you either love it or hate it. After I went to the Siberian part of the Arctic as a student, I was always thinking of how I could get back. I wanted to live above the Arctic circle and then I moved to Tromsø. MARIT: My name is Marit Landsend. I work as a ceramist here in Tromsø. For the last years I've worked on a project, “The innocents”. It's my way of working with my environmental interest. This is something I want to do, like so many others. NARRATOR:Dorothee isn't the only one who chose Tromsø as her second home. Marit tells me about why she moved from the south of Norway to the north. MARIT: It was because of family...I never thought I would stay here. It was trial period and I just stayed longer. I liked it more and more. Originally, I come from a farm in the countryside, in Valdres. Nature has always been close to my heart. It's the most important thing to me. I've lived in cities for longer periods. Coming here was kind of like coming home, back to nature. Through my project I've become more conscious of that we humans are part of nature. We believe that when we live in cities we are apart from nature, but we aren't, because everything in the city is also nature. NARRATOR: With her project The Innocents, Marit chose to focus on the five animals in Norway who change colours in the winter: ptarmigan, polarfox, least weasel, ermine and hare. These animals are more vulnerable now because of climate change, and that's what Marit wanted to highlight in her work. MARIT: I talked with scientists at the University, because I was wondering why these animals were changing color. I thought it had something to do with the snow. They told me that it's the darkness that makes them change. Because of hormones. They'll change color whether or not the snow comes...when it gets darker in winter. Then, they become easier prey for carnivores, easier to spot. I thought this was interesting. The environmental changes happen faster than the animals manage to adapt to. NARRATOR: In the beginning her art project took the shape of two boxes placed in the exhibition space, one black and one white. The black one was made of plastic, which also smelled quite bad. Inside that dark, black box, she placed plexiglass boxes in which animals made in ceramics were ‘trapped'. This represented the bad side of humans. On the other hand, the white box… MARIT: The white room, the snow world, the natural world. A table with a white cloth with all these white birds. It's a symbol of the balance of nature. It's from the nature we get our food. That's why there's this table there. It's not about the birds, but about nature. There needs to be seasons, so we get food on the table. NARRATOR: The main point of intersection between Dorothee and Marit is that Dorothee's research is also linked to the challenges that climate change pose to the Arctic fauna. She works primarily with the tundra. DOROTHEE: The tundra is the mountain plateau or northern Arctic plateau, meaning the areas that are north of or above the tree line. We work mostly with the Arctic tundra, the area north of the tree line. On the mainland of Norway, you'll find most of it in east of finnmark, in Varangerhalvøya. NARRATOR: There are many animals that live on the tundra, everything from small insects to bigger animals, like reindeer and moskus. But we're about to hear about one animal in particular, who used to spend its winters relatively safe under the thick layer of snow until global warming started threatening its survival, as Dorothee tells me. DOROTHEE: Very important animals are the small rodents, especially the lemming. It's called a keystone specie. It's a herbivore, and if you think of it in terms of food webs, the lemming connects the plants with the predators. It eats plants and is also a desirable food source for the predators. During winter time it's very active, living under the snow. At the bottom, you can find a layer of crumbled snow. This layer is created due to heat from the earth and when the layer above is very cold, the water molecules evaporate and rise, making the snow crumble. This creates a nice space for the lemming, where it can move around, find plants and get protection from predators. The lemmings need this to increase in population, because the summers are short, with predators hunting them. Least weasel and ermine also lives under the snow and hunts the lemming, but most predators move away during winter time, and snow owl and polar fox don't manage to get a hold of the lemming so easily when the lemming is protected by the snow. That's why the snow is important. What we are observing now is that periods of mild weather is happening more and more often. It rains so much that the rain goes all the way through the snow and to the ground. The water freezes on the ground and the lemming gets trapped in small areas and can not get to the plants. They then move to the top of the snow to go to other areas, but then they are vulnerable to predators, or can freeze to death. NARRATOR: And since the lemming's population is directly affected by climate change, this also means that the entire ecosystem is in turn affected, like the polar fox. DOROTHEE: This has been a huge problem for the polar fox population on the mainland of Norway. The polar fox is usually a very flexible specie. You find it everywhere in the Arctic. It can utilize all kinds of food sources. The polar foxes on Svalbard manage well without lemming. But, on the mainland of Norway you've got a lot of other predators, like the red fox, which is much stronger and bigger than the polar fox. It takes over. At the Varangerhalvøya by the sea, you will find only red foxes. So, in Norway the polar fox will only manage in the places which are too harsh for the red fox. There's two things that endanger the polar fox, the increase of red foxes and fewer years with high population of lemming. MARIT: Everybody should know about this. When you explain about the lemming, I'm thinking “This is serious!”. It's horrible to think about it. There're so many things we don't know...if people only knew...I think many people would be engaged and understand that this has something to do with the way we live our lives. I often think, “Why aren't we happy with what we have?” Why do we feel the need to have everything? What if we could find a way to be happy with what we got. Just be happy to have enough food, not starve, to be warm, have a place to live….this is what's ruining our world. So many in the world can't even imagine being able to take an airplane somewhere. It's unthinkable, due to lack of money… DOROTHEE: And the thing is, they also have the right to do this at least once in their lifetime. The big paradox is, on the one hand, we want growth for everybody, but on the other hand, the kind of growth we have now...it's not sustainable. MARIT: No, I wonder why…. DOROTHEE: We live in a world where there's an abundance of information, so many facts. We as scientists produce mostly facts. I think people read what we write and just turn to the next page. I think most people have quite a lot of knowledge about climate change...but, I think people protect themselves, because it's really frightening. It's easier to think about the plans for the evening, instead of….I do the same. It's really sad what's happening, and maybe we have the feeling that we can't really do anything about, at this moment. NARRATOR: Hearing Dorothee and Marit exchange so many interesting reflections about changes to the environment, the complex connections in an ecosystem and the feelings it may trigger in people, I'm brought back to the idea of adaptation. What about animals, for example the polar fox, do they have a chance to adapt to the fast changes that are taking place now? DOROTHEE: When it comes to the polar fox on the mainland we don't see any adaptations, unfortunately. We're trying to implement conservation measures and at the Varangerhalvøya, the polar fox would have become extinct if we hadn't helped it. It didn't manage to adapt. Other places, like at Svalbard, the polar fox manages quite well. If there's no food on the sea ice, because the sea ice is gone, it'll find other kinds of food by the coastline. Maybe it has stored bird eggs in the ground. They're good at adapting…. MARIT: So, it has basically put the eggs in a freezer. DOROTHEE: Yes, they do this all the time. MARIT: Clever. DOROTHEE: I think it's interesting…animals can adapt in different ways. Either they have a certain behaviour or physiological reaction...if the temperature changes, they can change behaviour or change their fur. They can do this within a certain frame, which is genetically decided. Then, it's also genetically decided that they can't change beyond this. Some things aren't very flexible. They've discovered, like you mentioned, that the time in which animals can change the color of their fur or feathers, like hares and ptarmigans, is not flexible. If you consider a longer time span...there are variations concerning individuals within a population. Through evolution, a more flexible or phenotypic plasticity, which it is called, they can increase the time span of change...this takes a lot of time though. NARRATOR: Dorothee insists that many variables play a role in the capacity of species to adapt to the fast changes that global warming has triggered. And one factor that is as important as it is still uncertain, is the degree to which temperatures will rise in coming years. DOROTHEE: Especially here in the north, a rise in 1,5 or 2 degrees, it has a very different effect depending on where it's on the temperature scale. For example, if the winter temperature changes from -15 to -13, it doesn't really have a big impact on the ecosystem...but, if it changes from -1 to +1, it changes a lot. That limit where the water melts is really important. MARIT: Do you think we can stop this? DOROTHEE: I hope we can slow it down. I had hoped more would have come out of this conference...was it in Krakow?...anyway, there's a lot of people who have the will to make a change. We just have to support them, repeat and talk about why this is so important. We need to do something. We can't say that it doesn't help. The temperature will increase, we can't stop it, but we'll have to try and slow it down as much as possible. We need drastic political decisions. NARRATOR: The question that remains is...what can we do? Why are we as a society and as individuals so slow to react? MARIT: It's obvious that we as humans have a lot to do with this. We're controlling our consumption and demand. All the things we produce…if we stop demanding it, there won't be any production. DOROTHEE: Yes, it's interesting to think about what is happening concerning the issue of plastic in the ocean. Because it's been visible in the media, so frequently, the consciousness surrounding it has grown quite a lot. This has lead to national measures, things have stopped being produced. Many people have stopped using plastic bags. All this have evoked changes of behaviour. Climate change is a more complex issue. The polar bear floating on a piece of ice has been used a lot in the media, but...it doesn't have the same effect on people's behaviour. It's interesting to think about why this is the case. MARIT:Yes. When the computer became standard in most private homes, people were talking about not having to fly all the time, because we could just skype, to save the environment. But we don't to stop...we want to fly too. DOROTHEE: Yes, but in our jobs we try to use video conferences more and more. I believe that as long as it is as cheap as it is now, people will continue to fly. MARIT: They need to turn up the prices... DOROTHEE: I do the same. Especially here in north, we don't have that many options. MARIT: The alternative is to stay home. Go on mountain hikes and be happy with this (laughs) NARRATOR: Besides the material actions we can take, Marit also shares the idea that gratitude can make a difference in building a more sustainable future. MARIT: If you think about it in a philosophical or artistic way, or poetic...do we show gratitude to the organisms that give up their life to give us life? All the time something is killed so that we can get food. It's in a way fantastic...or strange...that this is how it is. Animals eat each other. We eat animals and plants. I feel that we've forgotten how to be grateful for this. In my childhood we had to give thanks before eating. To show respect and humility for what we had, both for the food and for everything else. Maybe this kind of attitude is needed. DOROTHEE: Maybe this would have given us a greater respect in terms of taking care of our resources. To not waste so much. MARIT: It was unheard of before, to throw away food. At least where I was growing up. Probably all over Norway. Before the oil. I try to be happy for what I've got. DOROTHEE: It's a nice idea, but...I'm a mother of two teenagers...it's a difficult to convey to them; “We've used up all the resources. You just have to be grateful for what you have”. I believe it's better to convey the message in a different way. Maybe to say “We've destroyed a lot. You have to create a new society, build something new. Use more sustainable methods”. I think it's difficult for young people to be grateful for what they have. It's we who have seen and done most things in life who is able to sit here and say these things. NARRATOR: What inspired me about both Marit and Dorothee is that they feel a responsibility to play their part in fighting against global warming, not only in their private lives but also in their profession. They highlight the role that artists and researches can play and the synergy they can build together. DOROTHEE: Some of the reasons for why people do so little, is because knowledge is not conveyed correctly. Me as a natural scientist might not be the best person...maybe you as an artist...there's also social scientists who work on these issues. How to convey a message in the best way, so that people take action? MARIT: We need all the good forces we have. Each in its own way. I was attending a very inspiring lecture by a philosopher, Arne Johan Vetlesen. He is very engaged in environmental issues. His lecture was called: “Why do we do so little, when we know so much?”. He believed that artists could do a lot. He thought that scientists need to focus more on outreach, using a popular language. Scientists talk and share their research, but it might not be understood by others than scientists. He believed that art could awaken people, at the same time as we need both art and science. When I listen to you talk, it's really inspiring. Really. DOROTHEE: I also think it's interesting. MARIT: It should reach out to people... NARRATOR: Thanks for listening to the next to last episode of season 1. Next month, Christine Cynn will tell you about the production of X50, the new augmented reality story experience where you can play X in 2070 in downtown Tromsø this autumn. Christine speaks with guest artists Emma Tornero and Steven Keeler who are making images for X50 and who also talk about taking part in Extinction Rebellion's occupation of London in April. Until then, follow us on facebook (hello X) and our website hellox.me. See you around!   CREDITS En spesiell takk til Marit Landsend og Dorothee Ehrich Hello X sine partnere inkluderer: Tromsø kommune Polaria Arven etter Nansen Nordnorsk kunstmuseum Framsenteret - Nordområde­senter for klima- og miljøforskning med sine flaggskip Effekter av klimaendringer, fjord og kyst Klimaeffekter på landskap, samfunn og urfolk Miljøkonsekvenser av næringsaktivitet i nord Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse Havisen i Polhavet, teknologi og styringssystemer Musikk av Metatag og Lothar Ohlmeier/Isambard Khroustaliov på Not applicable Ice-9 er støttet av: Norsk Kulturråd Sparebank Nord-Norge Fritt Ord Innovasjon Norge KORO - kunst i offentlig rom Hello X er produsert av Ice-9, med: Christine Cynn, Anneli Stiberg og Valentin Manz. Produsenter inkluderer Marina Borovaya og Annika Wistrøm. Lydmix av Nathanael Gustin. Digital design av Ismet Bachtiar Historiegenerator er utviklet av Furkle Industries

Professor i filosofi ved Universitet i Oslo, Arne Johan Vetlesen, er sterkt engasjert i klimadebatten, sist med et opprop i Aftenposten 14. mars, til støtte for bølgen av skolestreikene Greta Thunberg startet i Stockholm i fjor høst (bit.ly/2U1fovT), Vi inviterte ham til å holde et foredrag om Thunberg-effekten i akademia, hvorfor dette har blitt en elev-streik og ikke en student-streik og hvilket ansvar som hviler på akademia. Foredraget ble holdt i Christie Café 4. april, 2019. Møteleder var Anders Johansen, Professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia? En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning? Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). I etterkant av foredraget ble Arne Johan Vetlesen intervjuet av Anders Johansen. Møtet og det påfølgende intervjuet var i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Intervjuet er også publisert hos Bergen Globals podcastkanal.

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia? En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning? Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Møteleder: Anders Johansen

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Arne Johan Vetlesen, holdt foredrag om Thunberg-effekten i akademia i UiBs Forum for vitenskap og demokrati 4. april, 2019. På vei til toget etter foredraget tok han seg tid til å utbrodere noen av argumentene med UiBs egen Anders Johansen. Arne Johan Vetlesen er sterkt engasjert i klimadebatten og har blant annet skrevet The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). I ett opprop i Aftenposten 14. mars, underskrevet av 25 akademikere og kulturpersonligheter, erklærte han samfunnspakten for brutt og ugyldiggjort av myndighetenes vedvarende mangel på handling i klimakrisen, og oppfordrer enhver prinsippfast og fredelig borger til å gjøre ikkevoldelig opprør (https://bit.ly/2U1fovT). Denne podkasten inngår i en serie samtaler av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftsmål, og blir produsert av Forum for vitenskap og demokrati og Bergen Global.

26.1.2017 // Arne Johan Vetlesen // Forførelsens kunst: Om kunnskapsforakten som får fattige til å stemme på milliardærer // Denne prekenen ble levert samme uke som Donald Trump ble innsatt som USAs nye president.

JORDAN PETERSON - i kamp mot det politisk korrekte. Du kan like gjerne merke deg navnet; Jordan Peterson. Den kanadiske psykologiprofessoren er både kult og hatobjekt. Hans Youtube –forelesninger følges av 150 millioner. Særlig er det mange unge menn blant hans "tilhengere". Peterson ble for alvor kjent da han nektet å ta i bruk nyskapte kjønnspronomer i omtale av transepersoner. Til oss kommer 4 unge menn som alle kan sin Peterson. For første gang møtes to av Norges mest kjente filosofer: ARNE JOHAN VETLESEN og OLE MARTIN MOEN. Tema er merkelig og svimlende: BØR VI TILBY VILLE DYR AKTIV DØDSHJELP? Er deres liv så forferdelig med sult, sykdom, kulde og redsel, at det er bedre for dem å dø?

Episode 6: To filosofer presenterer hverandres syn: Ole Martin Moen og Arne Johan Vetlesen by Moralistene

- Paven har skjønt hva Parisavtalen ikke griper. Fortsatt økonomisk vekst er problemet, ikke løsningen. Det sier filosof Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. I høst skrev han et essay i tidsskriftet Kirke og Kultur, som vekker oppsikt. Her kritiserer han også Brundtlandkommisjonen. Vetlesen kaller essayet "Krisenes tidsalder, og veien ut." Verdibørsen rydder denne timen for filosofen som selv leser. Programleder Jan Erlend Leine.

I samarbeid med Akademiet for yngre forskere inviterer vi til samtale om lykke! I dag blir lykke ansett som en forutsetning for å leve et godt og verdig liv, samtidig som mange føler det er umulig å lykkes med å være såkalt lykkelig. Spesielt blant unge, som både møter og selv skaper forventinger om en lysende fremtid, kan kravet om lykke være overveldende. Noen ganger leder dette til utilfredshet, apati og i ytterste konsekvens psykiske lidelser.

Ein debatt om krigens vondskap. I panelet: Hans Fredrik Dahl og Arne Johan Vetlesen. Opptaket er gjort under den åtte timar lange framsyninga Andre verdskrigen - natt i verda der det er ein debattdel mitdvegs. Paneldeltakarar og tema er ulike frå gong til gong. «Jeg er uskyldig» var dei siste orda Vidkun Quisling sa før han blir avretta 24. oktober 1945. Partiføraren i Nasjonal Samling var viss på at han ville dø martyrdøden – som eit offer i ei høgare politisk-religiøs saks teneste. Om ein handlar i god tru, kan det da vere vondskap? Og er det riktig å tilgje menneske som gjer forferdelege gjerningar? Hans Fredrik Dahl er historikar og professor ved Universitetet i Oslo. Han har brei kjennskap til andre verdskrigen, og har skrive biografien om Quisling. I tillegg har han skrive om den norske nasjonalsosialismen, og boka Norsk krigsleksikon. Arne Johan Vetlesen er filosof og professor ved Universitetet i Oslo. Han har mellom anna gitt ut boka Studier av ondskap der han tek for seg omgrepet vondskap med utgangspunkt i terroristen Anders Behring Breivik. Samtaleleiar: Eirik Veum, journalist tilsett i NRK. Han har skrive bokserien Nådeløse nordmenn, om Statspolitiet, Hirden og Gestapo, på Kagge forlag. Les meir om framsyninga Andre verdskrigen - natt i verda her: http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/andre-verdskrigen-natt-verda/

- Den europeiske flyktningkrisen diskuteres i det uendelige. Den Demokratiske Republikken Kongo, et land med over 1 million internt fordrevne, diskuteres derimot ikke. Randi Solhjell, forsker ved NUPI, og Madel Rosland, seniorrådgiver i Regnskogfondet i Sentral-Afrika, forteller mer om situasjonen i landet. - Delingsselskapene preger vår digitaliserte hverdag, og har milliardinntekter, men skatter nærmest ingenting. I teorien kan hele servicenæringen benytte samme modell. Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Norway, forklarer hvordan. - Kurdiske soldater faller på slagmarken i kampen mot IS, men får ingen støtte i kampen om sin egen stat. Hvordan ser fremtiden ut for kurderne i et Midtøsten som knaker i sammenføyningene? Chalak Kaveh, stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, og Andreas Liebe Delsett, programsjef på Litteraturhuset, gir svar. - Og du får et gjenhør med filosof Arne Johan Vetlesen, som forklarer det dessverre alltid aktuelle fenomenet ondskap.

Ondskap - et fenomen som dessverre aldri blir uaktuelt. Hvorfor gjør mennesker de meste grufulle handlinger mot hverandre? Vi spør filosof Arne Johan Vetlesen.

Hvordan kan vi sikre at kommunene blir i stand til å faktisk bosette de asylsøkerne som vi har sagt skal få bli? Karin Andersen, stortingspolitiker fra SV og Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Høyre, tar debatten. Livet har begynt å vende tilbake til normalen i Somalia, og dermed også folk som tidligere har flyktet fra landet. Samtidig er terrorgruppen al-Shabaab langt fra nedkjempet. Er det rom for optimisme for det krigsherjede landet? Ondskap – et fenomen som dessverre aldri blir uaktuelt. Hvorfor gjør mennesker de meste grufulle handlinger mot hverandre? Vi spør filosof Arne Johan Vetlesen. Ingen andre land har flere sosialantropologer per innbygger enn Norge, men hva trenger vi dette faget til?

Vi ler rått av de som driter seg ut seg ut på Idol, vi sorterer bort sykdom og vi dyrker enerne våre. Har dagens jakt på vinnere noe til felles med fortidas forakt for svakhet? Er tankegodset fra eugenikkens tid stadig levende i oss? mv: Jon Røyne Kyllingstad, historiker, forfatter og førstekonservator ved Norsk teknisk museum, Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi og Dag Hessen, professor i biologi, ved Universitetet i Oslo. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen

Audun Molde, allviter om populærmusikk, og førstelektor på Westerdals Nina Kristiansen, redaktør i Forskning.no og Ragnar Nordenbort, programleder i radiokanalen NRK P13 - Arendalsuka er politikernes forsøk på å fravriste journalistene makten over den politiske agendaen. Det sa medieprofessor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo til Kulturnytt denne uken. Er det bra at politikerne tar makten tilbake fra mediene? Håndskriften står i fare for å forsvinne på grunn av den økende bruken av smarttelefoner og nettbrett, frykter professor i filosofi Arne Johan Vetlesen. Han mener skolen bør basere skriveopplæringen på blyant og penn og ikke nettbrett, slik flere norske skoler nå velger å gjøre. Har Vetlesen rett? Norsk fotballjournalistikk er full av dobbeltroller. Det mener ekspert på presseetikk Gunnar Bodahl Johansen. Denne uken skrev VG at profilerte personer som hever lønn fra Norges Fotballforbund og fotballklubber, får jobbe som eksperter, kommentatorer og reportere i norske TV-kanaler og aviser. Spørsmålet vårt er: Er det så nøye?

** Tusenvis av syngende mennesker møtte vitner og pårørende på vei ut fra terror-rettsakens niende dag. - Viktig, og veldig norsk, sier filosof Arne Johan Vetlesen. ** Han overlevde bomben i regjeringskvartalet. I Dagsnytt 18 forteller Harald Føsker hvordan det var å vitne, foran terroristen. ** Norwegian oppretter nytt selskap i Thailand. - Vi frykter sosial dumping, sier flygerne. Og ** Den ideelle bonden lever ikke på subsidier, hevder FrP. -En bløff, sier Arbeiderpartiet.