Podcasts about filosofifestivalen

2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser. Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du». Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb. Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle. Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse. I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I begynnelsen av september 2021 deltok jeg på filosofifestivalen i Kragerø for 5. gang på rad. Det var fint vær, forholdsvis varm, og jeg hadde med hele familien. Vi badet og spilte fotball mellom filosofiske økter. Karegrø er et sted jeg besøker årlig, stort sett i forbindelse med denne festivalen, og denne lille perlen av en kystby leverer hver eneste gang. Det er en blanding av menneskene, de filosofiske ideene, strandliv, iskiosken og hotelle Victoria som gir en opplevelse av de sjeldene.I de neste episodene skal jeg ta deg med til denne festivalen, som jeg selv mener er den mest interessante og hyggeligstefestyvalen i Norge. Her er det kloke hoder som får deg til å tenke tanker som gir strekkmerker i hjernen, men også mye humor og mental gymnastikk av det lekne slaget.Jeg skal poste 3 episoder fra denne festivalen, som altså hadde tid som tema. Den første av disse tre episodene er ganske seriøs, mens den neste fungerer mer som et skråblikk på tid i et psykologisk perspektiv, og den siste episoden tar deg med til en økt med såkalt filosofisport. I dag skal jeg imidlertid presentere en samtale mellom filosofene Inga Bostad, Ingmar Meland, Hans Herlof Grelland og meg selv. Grelland er både filosof, men også naturvitenskapsmann og fysiker. Det var en av filosofifestivalens mest trofaste arrangører som var samtaleleder, nemlig Arne-Fred Solbekk. Vi skal snakke om «evighet», og hvis du er som «folk flest», tror jeg at tanker om det evige vil generere en viss porsjon eksistensielle kvaler, mental overbelastning eller en følelse av ærefrykt. Jeg syntes det ble en spennende samtale som kretset rundt evig liv, død og meningen med livet på en scene full av klokker. Velkommen til en festival som skal anspore deg til å tenke litt dypere og litt nytt om et tema som kanskje påvirker deg langt mer enn du registrerer i en hektisk hverdag.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I begynnelsen av september 2021 deltok jeg på filosofifestivalen i Kragerø for 5. gang på rad. Det var fint vær, forholdsvis varm, og jeg hadde med hele familien. Vi badet og spilte fotball mellom filosofiske økter. Karegrø er et sted jeg besøker årlig, stort sett i forbindelse med denne festivalen, og denne lille perlen av en kystby leverer hver eneste gang. Det er en blanding av menneskene, de filosofiske ideene, strandliv, iskiosken og hotelle Victoria som gir en opplevelse av de sjeldene.I de neste episodene skal jeg ta deg med til denne festivalen, som jeg selv mener er den mest interessante og hyggeligstefestyvalen i Norge. Her er det kloke hoder som får deg til å tenke tanker som gir strekkmerker i hjernen, men også mye humor og mental gymnastikk av det lekne slaget.Jeg skal poste 3 episoder fra denne festivalen, som altså hadde tid som tema. Den første av disse tre episodene er ganske seriøs, mens den neste fungerer mer som et skråblikk på tid i et psykologisk perspektiv, og den siste episoden tar deg med til en økt med såkalt filosofisport. I dag skal jeg imidlertid presentere en samtale mellom filosofene Inga Bostad, Ingmar Meland, Hans Herlof Grelland og meg selv. Grelland er både filosof, men også naturvitenskapsmann og fysiker. Det var en av filosofifestivalens mest trofaste arrangører som var samtaleleder, nemlig Arne-Fred Solbekk. Vi skal snakke om «evighet», og hvis du er som «folk flest», tror jeg at tanker om det evige vil generere en viss porsjon eksistensielle kvaler, mental overbelastning eller en følelse av ærefrykt. Jeg syntes det ble en spennende samtale som kretset rundt evig liv, død og meningen med livet på en scene full av klokker. Velkommen til en festival som skal anspore deg til å tenke litt dypere og litt nytt om et tema som kanskje påvirker deg langt mer enn du registrerer i en hektisk hverdag.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg tror det er fjerde eller femte året jeg deltar på filosofifestivalen i Kragerø, og jeg trives like godt hvert år. Tema for festivalen 2019 var «Lykke». Som vanlig hadde de hentet inn dyktige filosofer, samfunnsvitere, psykologer og mediefolk fra hele landet, og programmet var utrolig bra. Det viste seg også at årets festival var den mest besøkte filosofifestivalen noensinne. På dette arrangementet har jeg blitt kjent med mange kloke og hyggelige mennesker, og jeg får samme rom på Victoria hotell hvert år. Det liker jeg! Jeg har også med meg deler av familien, og denne gangen var både min datter og min eldste sønn med. Det er også første gang de er med på et av mine foredrag. Sønnen min synes nok det var litt kjedelig, men min datter på 10 år satt stille og lyttet i nesten én time. Etterpå spurte jeg henne om hun synes det var greit å høre på, og hun sa det var interessant, men at jeg bruker i overkant mange voksen-ord. Det er har jeg hørt før.I denne episoden skal du få være med til en solfylt junidag i Kragerø. Det er en nesten fullsatt sal i et lokale de kaller for «Løkka». Det er ettermiddag og jeg skal snakke om "Lykke."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg tror det er fjerde eller femte året jeg deltar på filosofifestivalen i Kragerø, og jeg trives like godt hvert år. Tema for festivalen 2019 var «Lykke». Som vanlig hadde de hentet inn dyktige filosofer, samfunnsvitere, psykologer og mediefolk fra hele landet, og programmet var utrolig bra. Det viste seg også at årets festival var den mest besøkte filosofifestivalen noensinne. På dette arrangementet har jeg blitt kjent med mange kloke og hyggelige mennesker, og jeg får samme rom på Victoria hotell hvert år. Det liker jeg! Jeg har også med meg deler av familien, og denne gangen var både min datter og min eldste sønn med. Det er også første gang de er med på et av mine foredrag. Sønnen min synes nok det var litt kjedelig, men min datter på 10 år satt stille og lyttet i nesten én time. Etterpå spurte jeg henne om hun synes det var greit å høre på, og hun sa det var interessant, men at jeg bruker i overkant mange voksen-ord. Det er har jeg hørt før.I denne episoden skal du få være med til en solfylt junidag i Kragerø. Det er en nesten fullsatt sal i et lokale de kaller for «Løkka». Det er ettermiddag og jeg skal snakke om "Lykke."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?KilderI denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?KilderI denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig, men jeg velger å inkludere kritikken av dagens episode her. Under kan du lese mailen fra den personen som ga uttrykk for mest sårhet og skuffelse etter arrangementet på Arkivet. Det er tydelig at innsenderen har blir rystet etter samtalen og følte seg trampet på og latterliggjort. Kanskje du burde høre selve lydopptaket og samtalen før du selv tar stilling i saken. Her er mailen:"Hei, jeg var på temakveld om psykisk helse på arkivet i går. Nå sitter jeg her midt på natta og får ikke sove. Jeg begriper ikke at "ordstyrer" lot de to deltakerne, psykologen og kulturredaktøren få holde på med sin interne diskusjon om religion, og la samtalen få utarte på den måten som den gjorde! Jeg personlig, og sikkert flere i salen, har hatt stor trøst i å tro på Gud. For min del har det at jeg tror Gud elsker meg, gjort livet verdt å leve, etter å ha manglet omsorg og kjærlighet fra mennesker gjennom hele livet. Latterliggjøringen av mennesker som tror på Gud som foregikk for åpen mikrofon i går, sjokkerte meg og såret meg dypt inn i sjelen. Min tro er skjør, men livsviktig for meg, men her fikk jeg passet påskrevet: Å tro på Gud er synonymt med å være "teit"/på 4-års-stadiet/overtroisk m.m En stor undersøkelse ved universiteter i Norge nylig, viser at 90 % av kristne studenter, skjuler sin tro for medstudentene, av frykt for å bli latterliggjort og utestengt! Dette burde bekymre kulturredaktøren, særlig siden hun sier hun er engasjert i unges psykiske helse. Hennes opptreden i går er direkte med på å skape følelse av utenforskap og derved dårlig psykisk helse hos et stort antall mennesker og bidrar til skamfølelse og ensomhet hos unge kristne mennesker! Makan til dobbeltmoral skal man lete lenge etter!! Dette var bare ondskapsfullt! Jeg har ALDRI hørt kristne omtale ateister eller humanetikere på en slik nedlatende måte. Psykologen ble tydeligvis også trengt såpass opp i hjørnet at han følte et veldig behov for å markere at han for all del er enig i at religiøs tro er tullball, men at de gamle "vandrehistoriene" i f.eks Bibelen kan ha noe for seg. Enten er dette noe han virkelig mener, eller så klarte heller ikke han å stå opp mot den fiendskapen kulturredaktøren la for dagen. Hun bør ALDRI få lov å delta på slike arrangementer igjen om hun ikke klarer å vise respekt for menneskers tro og annerledes tenkende enn hennes ufattelig POLITISK KORREKTE, men sneversynte og lite rause meninger! Når såpass fremstående samfunnsdebattanter opptrer på en slik måte I EN SLIK SAMMENHENG, uten å ta hensyn til at mange faktisk har som sin eneste trøst, at Gud finnes og bryr seg om dem, så bør hun hun ikke få taletid i deres regi. PS: jeg har god utdannelse og regner meg som et reflektert menneske og kunne ikke drømt om å snakke om NOEN på den måten særlig kulturredaktøren gjorde i går!Til slutt: det som trigget meg til å skrive til dere om dette, er ikke først og fremst min egen sårede sjel, men at det stod to godt voksne kvinner på parkeringsplassen etter møtet og gråt fordi de følte seg mobbet og stemplet av kulturredaktøren. Jeg ønsker at kulturredaktøren og psykologspesialisten får denne tilbakemeldingen, samt ordstyrer, som ikke stoppet hetsen.Mulig jeg tar dette videre til hver enkelt av disse selv også, eller går ut offentlig med det, da jeg satte mobilen på lydopptak og virkelig hører på nytt hvor graverende dette var!"Det var altså mailen fra en av gjestene på Arkivet, og den kom ikke til meg direkte, men til arrangøren. Det var arrangøren som videresendte den til meg. Jeg gav min respons tilbake til arrangøren, men den ble nok ikke videresendt. Arrangøren tok et møte med personen og sørget for å skape en god dialog med vedkommende. Det synes jeg var fint gjort. Selv skrev jeg følgende tilbake:"Hei og takk for sist! Jeg har ikke så veldig mye å si til dette. Jeg står inne for det jeg sier, men har en "stil" som kanskje kan oppleves litt "brå". Jeg mener uansett at det reflekterer den jeg er og hvordan jeg tenker. Fint med innspill og jeg kan saktens forsøke å være mer sensitiv, men samtidig tror jeg at jeg mister en god del dersom jeg lytter for mye til denne typen innsigelser (her kan man jo snakke om kastraksjonsangst, noe jeg tematiserte på UIA når en student sendte inn en klage på at jeg bannet for mye). Hvis man blir så lei seg at man står på plassen og gråter etter denne kvelden, har man nok en veldig lav toleranse for "skarpe kanter". Det finnes jo også en del morlaposører som henter mye påfyll i følelsen av å være krenket. Som terapeut burde jeg nok hatt mer omsorg og ydmykhet ovenfor denne typen innspill, men dessverre mangler jeg noe på dette området. En god terapeut skal støtte folk og gi dem omsorg når det trengs, men han skal også "bokse folk i nyrene" for å få til forandring. Jeg er dårlig på det første og god på det andre, og dermed oppstår nok denne typen opplevelser av meg fra tid til annen. Fint at dere har snakket med disse to og "ryddet opp" litt for oss :-) Takk for det."Ydmykhet og gjennomslagskraftKanskje burde jeg vært enda mer ydmyk. Jeg skjønner virkelig at folk henter mye i religion, men jeg mener jo også at det foregår såpass mye faenskap i Guds navn at det må adresseres. Når sant skal sies, så opplevde jeg meg selv som kveldens religionsforsvarer. Religion er uansett et veldig vanskelig terreng, og mitt mål med Psykologens journal har vært å utforske dette terreng og se på muligheter for å manøvrere uten å sensurere seg selv for mye og uten at folk blir skadelidende. Her har jeg åpenbart ikke lykkes ovenfor innsenderen, og det tar jeg til etterretning.Dessverre har jeg andre eksempler på at jeg selv er fornøyd med et arrangement eller en episode på SinnSyn, mens andre har svært negative reaksjoner. Jeg husker eksempelvis at jeg var på Filosofifestivalen i Kragerø og snakket med gutta i dialogisk. Det ble en episode jeg selv synes var ganske morsom og fin, men også da fikk jeg tilbakemelding på at jeg virket litt kjepphøy, lite hensynsfull og tidvis respektløs. Jeg hadde en litt sleivete holdning, noe som jeg burde holde meg for god for, i alle fall i rollen som psykolog. Slike tilbakemeldinger tar jeg på alvor, men jeg legger ikke helt om stilen på grunn av det. Det er selvfølgelig litt leit å høre, men også viktig. For å avhjelpe min egen dårlig samvittighet i slike tilfeller så tenker jeg at jeg innerst inne er litt mer ydmyk enn det som kommer frem i mine foredrag og samtaler. Jeg vet at mye av det jeg sier mener jeg litt, men ikke fullt så voldsomt som jeg "kaster det ut". Temperaturen og kraften i det jeg sier er nok en del for å holde folk våkne. Jeg er redd for at for mange nyanser og forbehold kan bli litt tamt, samtidig som jeg ikke ønsker å fremstå alt for bombastisk. Det er i dette landskapet jeg stadig lærer noe nytt, og da er denne typen tilbakemeldinger gull verdt. Jeg er sikker på at ikke alle opplevde dagens episode slik som innsenderen, men det at noen faktisk opplever det slik, tar jeg med meg videre. Hvis du nå har hørt på episoden, og har innspill som kan opplyse meg enda mer, setter jeg stor pris på tilbakemeldinger i kommentarfelt under. Takk for din mening!Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig, men jeg velger å inkludere kritikken av dagens episode her. Under kan du lese mailen fra den personen som ga uttrykk for mest sårhet og skuffelse etter arrangementet på Arkivet. Det er tydelig at innsenderen har blir rystet etter samtalen og følte seg trampet på og latterliggjort. Kanskje du burde høre selve lydopptaket og samtalen før du selv tar stilling i saken. Her er mailen:"Hei, jeg var på temakveld om psykisk helse på arkivet i går. Nå sitter jeg her midt på natta og får ikke sove. Jeg begriper ikke at "ordstyrer" lot de to deltakerne, psykologen og kulturredaktøren få holde på med sin interne diskusjon om religion, og la samtalen få utarte på den måten som den gjorde! Jeg personlig, og sikkert flere i salen, har hatt stor trøst i å tro på Gud. For min del har det at jeg tror Gud elsker meg, gjort livet verdt å leve, etter å ha manglet omsorg og kjærlighet fra mennesker gjennom hele livet. Latterliggjøringen av mennesker som tror på Gud som foregikk for åpen mikrofon i går, sjokkerte meg og såret meg dypt inn i sjelen. Min tro er skjør, men livsviktig for meg, men her fikk jeg passet påskrevet: Å tro på Gud er synonymt med å være "teit"/på 4-års-stadiet/overtroisk m.m En stor undersøkelse ved universiteter i Norge nylig, viser at 90 % av kristne studenter, skjuler sin tro for medstudentene, av frykt for å bli latterliggjort og utestengt! Dette burde bekymre kulturredaktøren, særlig siden hun sier hun er engasjert i unges psykiske helse. Hennes opptreden i går er direkte med på å skape følelse av utenforskap og derved dårlig psykisk helse hos et stort antall mennesker og bidrar til skamfølelse og ensomhet hos unge kristne mennesker! Makan til dobbeltmoral skal man lete lenge etter!! Dette var bare ondskapsfullt! Jeg har ALDRI hørt kristne omtale ateister eller humanetikere på en slik nedlatende måte. Psykologen ble tydeligvis også trengt såpass opp i hjørnet at han følte et veldig behov for å markere at han for all del er enig i at religiøs tro er tullball, men at de gamle "vandrehistoriene" i f.eks Bibelen kan ha noe for seg. Enten er dette noe han virkelig mener, eller så klarte heller ikke han å stå opp mot den fiendskapen kulturredaktøren la for dagen. Hun bør ALDRI få lov å delta på slike arrangementer igjen om hun ikke klarer å vise respekt for menneskers tro og annerledes tenkende enn hennes ufattelig POLITISK KORREKTE, men sneversynte og lite rause meninger! Når såpass fremstående samfunnsdebattanter opptrer på en slik måte I EN SLIK SAMMENHENG, uten å ta hensyn til at mange faktisk har som sin eneste trøst, at Gud finnes og bryr seg om dem, så bør hun hun ikke få taletid i deres regi. PS: jeg har god utdannelse og regner meg som et reflektert menneske og kunne ikke drømt om å snakke om NOEN på den måten særlig kulturredaktøren gjorde i går!Til slutt: det som trigget meg til å skrive til dere om dette, er ikke først og fremst min egen sårede sjel, men at det stod to godt voksne kvinner på parkeringsplassen etter møtet og gråt fordi de følte seg mobbet og stemplet av kulturredaktøren. Jeg ønsker at kulturredaktøren og psykologspesialisten får denne tilbakemeldingen, samt ordstyrer, som ikke stoppet hetsen.Mulig jeg tar dette videre til hver enkelt av disse selv også, eller går ut offentlig med det, da jeg satte mobilen på lydopptak og virkelig hører på nytt hvor graverende dette var!"Det var altså mailen fra en av gjestene på Arkivet, og den kom ikke til meg direkte, men til arrangøren. Det var arrangøren som videresendte den til meg. Jeg gav min respons tilbake til arrangøren, men den ble nok ikke videresendt. Arrangøren tok et møte med personen og sørget for å skape en god dialog med vedkommende. Det synes jeg var fint gjort. Selv skrev jeg følgende tilbake:"Hei og takk for sist! Jeg har ikke så veldig mye å si til dette. Jeg står inne for det jeg sier, men har en "stil" som kanskje kan oppleves litt "brå". Jeg mener uansett at det reflekterer den jeg er og hvordan jeg tenker. Fint med innspill og jeg kan saktens forsøke å være mer sensitiv, men samtidig tror jeg at jeg mister en god del dersom jeg lytter for mye til denne typen innsigelser (her kan man jo snakke om kastraksjonsangst, noe jeg tematiserte på UIA når en student sendte inn en klage på at jeg bannet for mye). Hvis man blir så lei seg at man står på plassen og gråter etter denne kvelden, har man nok en veldig lav toleranse for "skarpe kanter". Det finnes jo også en del morlaposører som henter mye påfyll i følelsen av å være krenket. Som terapeut burde jeg nok hatt mer omsorg og ydmykhet ovenfor denne typen innspill, men dessverre mangler jeg noe på dette området. En god terapeut skal støtte folk og gi dem omsorg når det trengs, men han skal også "bokse folk i nyrene" for å få til forandring. Jeg er dårlig på det første og god på det andre, og dermed oppstår nok denne typen opplevelser av meg fra tid til annen. Fint at dere har snakket med disse to og "ryddet opp" litt for oss :-) Takk for det."Ydmykhet og gjennomslagskraftKanskje burde jeg vært enda mer ydmyk. Jeg skjønner virkelig at folk henter mye i religion, men jeg mener jo også at det foregår såpass mye faenskap i Guds navn at det må adresseres. Når sant skal sies, så opplevde jeg meg selv som kveldens religionsforsvarer. Religion er uansett et veldig vanskelig terreng, og mitt mål med Psykologens journal har vært å utforske dette terreng og se på muligheter for å manøvrere uten å sensurere seg selv for mye og uten at folk blir skadelidende. Her har jeg åpenbart ikke lykkes ovenfor innsenderen, og det tar jeg til etterretning.Dessverre har jeg andre eksempler på at jeg selv er fornøyd med et arrangement eller en episode på SinnSyn, mens andre har svært negative reaksjoner. Jeg husker eksempelvis at jeg var på Filosofifestivalen i Kragerø og snakket med gutta i dialogisk. Det ble en episode jeg selv synes var ganske morsom og fin, men også da fikk jeg tilbakemelding på at jeg virket litt kjepphøy, lite hensynsfull og tidvis respektløs. Jeg hadde en litt sleivete holdning, noe som jeg burde holde meg for god for, i alle fall i rollen som psykolog. Slike tilbakemeldinger tar jeg på alvor, men jeg legger ikke helt om stilen på grunn av det. Det er selvfølgelig litt leit å høre, men også viktig. For å avhjelpe min egen dårlig samvittighet i slike tilfeller så tenker jeg at jeg innerst inne er litt mer ydmyk enn det som kommer frem i mine foredrag og samtaler. Jeg vet at mye av det jeg sier mener jeg litt, men ikke fullt så voldsomt som jeg "kaster det ut". Temperaturen og kraften i det jeg sier er nok en del for å holde folk våkne. Jeg er redd for at for mange nyanser og forbehold kan bli litt tamt, samtidig som jeg ikke ønsker å fremstå alt for bombastisk. Det er i dette landskapet jeg stadig lærer noe nytt, og da er denne typen tilbakemeldinger gull verdt. Jeg er sikker på at ikke alle opplevde dagens episode slik som innsenderen, men det at noen faktisk opplever det slik, tar jeg med meg videre. Hvis du nå har hørt på episoden, og har innspill som kan opplyse meg enda mer, setter jeg stor pris på tilbakemeldinger i kommentarfelt under. Takk for din mening!Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Live-opptak fra På kanten - Filosofifestivalen i Kragerø, 8. Juni 2018. Dag og Gunnar fikk med seg psykolog Sondre Risholm Liverød på scenen til å snakke om sine verste egenskaper.

Live-opptak fra På kanten - Filosofifestivalen i Kragerø, 8. Juni 2018. Dag og Gunnar fikk med seg psykolog Sondre Risholm Liverød på scenen til å snakke om sine verste egenskaper.

Når det du frykter er på innsiden, er det vanskelig å flykte. Et foredrag om fallgruvene i vårt indre liv.Denne episoden er et opptak fra Filosofifestivalen i Kragerø. Dette er en forholdsvis stor festival som ble avholdt for tiende året på rad fra 2. til 5. juni 2016. Årets Tema var FLUKT, og jeg ble bedt om å snakke om «Å flykte fra seg selv». Jeg var svært nervøs, men klarte å hente meg inn etterhvert.Relatert artikkelPå flukt fra seg selvFølelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.Bli Patreon-SupporterI denne episoden vil du dessverre treffe en betalingsmur. I denne avspilleren finner du bare halvparten av episoden, men ikke fortvil, du kan høre resten av episoden med noen enkle grep. Hvis ikke du allerede vet hvordan, må du lese det følgende: På SinnSyn har jeg følgende policy: Til enhver tid ligger det minimum 150 episoder tilgjengelig for alle. De eldste episodene blir etterhvert flyttet over på Patreon, men de blir også liggende som halverte episoder her på SinnSyn, og dette er en av de episodene som du kun får høre halvparten av. Det er heller ingen automatikk i at alle gamle episoder eksporteres til Patreon. Non eldre episoder anser jeg som såpass viktige for alle, at de blir liggende her på den åpne podcasten. Men hvis du vil ha tilgang til SinnSyn katalogens halverte episoder i sin fulle lengde, må du altså inn på www.patron.com/sinnsyn. På denne adressen har jeg etablert det jeg kaller et Mentalt treningsstudio, og der inne finner du alle episodene som mangler her på SinnSyn, og i tillegg får du masse ekstramateriale som kun er publisert på min Patreon-konto. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du altså mange ekstra episoder av SinnSyn, du får tilgang på eksklusive videoopptak fra ulike eventer, og du kan høre meg lese mine egne bøker. På SinnSyns Patreon får du også tips om øvelser som har til hensikt å sette den psykologiske teorien inn i hverdagslivet. Etterhvert vil det også ligge hundrevis av lengre episoder på Patreon som kun finnes som korte innledninger her på den åpne podcasten. Hvis du vil ha tilgang til alt som foregår, har foregått og kommer til å foregå på SinnSyn og webpsykologen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Patreon er noe jeg startet for å kunne holde liv i podcasten og prioritere dette arbeidet. Patreon er en abonnementsløsning som baserer seg på en variant av «betal det du synes det er verdt»-filosofi. Jeg vet at de fleste forventer å få podcaster gratis, og jeg synes selv det er flott at mesteparten er gratis, men som podcaster (utenfor de store mediehusene) vet jeg hvor mye tid og krefter som går inn i prosjektet. Derfor er det fint med en løsning hvor dere som opplever at SinnSyn er verdifullt kan bidra med et selvvalgt beløp i måneden. Håpet mitt er at flere velger å støtte denne podcasten ved å tegne et abonnement på Patreon. Det trenger ikke å koste deg mer en en kaffekopp eller to i måneden, og hvis flere bidrar litt, kan jeg utvikle dette prosjektet videre og ha ressursene som trengs for å holdene hjulene i gang på podcasten. Det koster mye tid, krefter og økonomi å produsere og drifte SinnSyn, men jeg elsker å gjøre det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har mulighet til å støtte dette prosjektet med en beskjeden sum i måneden, setter jeg enormt stor pris på det. Hvis du velger å støtte SinnSyn, så håper jeg det er fordi du finner verdi i det du hører her hos meg. Som sagt er Patreon delvis en «betal det du synes det er verdt»-løsning. Noen har ikke økonomiske midler til å betale for dette, og derfor er minst 150 episoder tilgjengelig helt gratis. Abonnement på SinnSyns mentale helsestudio er for de som opplever at SinnSyn og WebPsykologen er såpass meningsfullt at de ønsker å bidra, og som takk for støtten, vil jeg gi deg som lytter høy prioritet, masse ekstramateriale og en gedigen takk! Håper å se deg som patron-supporter. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe bøkene mine om Selvfølelse, Selvbildet eller Psykologens Journal, og sistnevnte er som kjent min reise ned i min egen uro. Bøkene får du til best pris med gratis frakt og rask levering fra webpsykologen.no. Inne på min hjemmeside finner du link til WebPsykologens bokhandel. Linken til SinnSyns Patreon konto finner du her.Tusen hjertelig takk for at du hører på SinnSyn! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne episoden er et opptak fra Filosofifestivalen i Kragerø. Dette er en forholdsvis stor festival som ble avholdt for tiende året på rad fra 2. til 5. juni 2016. Årets Tema var FLUKT, og jeg ble bedt om å snakke om «Å flykte fra seg selv». Jeg var svært nervøs, men klarte å hente meg inn etterhvert.Relatert artikkelPå flukt fra seg selvFølelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når det du frykter er på innsiden, er det vanskelig å flykte. Et foredrag om fallgruvene i vårt indre liv.Denne episoden er et opptak fra Filosofifestivalen i Kragerø. Dette er en forholdsvis stor festival som ble avholdt for tiende året på rad fra 2. til 5. juni 2016. Årets Tema var FLUKT, og jeg ble bedt om å snakke om «Å flykte fra seg selv». Jeg var svært nervøs, men klarte å hente meg inn etterhvert.Relatert artikkelPå flukt fra seg selvFølelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.Bli Patreon-SupporterI denne episoden vil du dessverre treffe en betalingsmur. I denne avspilleren finner du bare halvparten av episoden, men ikke fortvil, du kan høre resten av episoden med noen enkle grep. Hvis ikke du allerede vet hvordan, må du lese det følgende: På SinnSyn har jeg følgende policy: Til enhver tid ligger det minimum 150 episoder tilgjengelig for alle. De eldste episodene blir etterhvert flyttet over på Patreon, men de blir også liggende som halverte episoder her på SinnSyn, og dette er en av de episodene som du kun får høre halvparten av. Det er heller ingen automatikk i at alle gamle episoder eksporteres til Patreon. Non eldre episoder anser jeg som såpass viktige for alle, at de blir liggende her på den åpne podcasten. Men hvis du vil ha tilgang til SinnSyn katalogens halverte episoder i sin fulle lengde, må du altså inn på www.patron.com/sinnsyn. På denne adressen har jeg etablert det jeg kaller et Mentalt treningsstudio, og der inne finner du alle episodene som mangler her på SinnSyn, og i tillegg får du masse ekstramateriale som kun er publisert på min Patreon-konto. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du altså mange ekstra episoder av SinnSyn, du får tilgang på eksklusive videoopptak fra ulike eventer, og du kan høre meg lese mine egne bøker. På SinnSyns Patreon får du også tips om øvelser som har til hensikt å sette den psykologiske teorien inn i hverdagslivet. Etterhvert vil det også ligge hundrevis av lengre episoder på Patreon som kun finnes som korte innledninger her på den åpne podcasten. Hvis du vil ha tilgang til alt som foregår, har foregått og kommer til å foregå på SinnSyn og webpsykologen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Patreon er noe jeg startet for å kunne holde liv i podcasten og prioritere dette arbeidet. Patreon er en abonnementsløsning som baserer seg på en variant av «betal det du synes det er verdt»-filosofi. Jeg vet at de fleste forventer å få podcaster gratis, og jeg synes selv det er flott at mesteparten er gratis, men som podcaster (utenfor de store mediehusene) vet jeg hvor mye tid og krefter som går inn i prosjektet. Derfor er det fint med en løsning hvor dere som opplever at SinnSyn er verdifullt kan bidra med et selvvalgt beløp i måneden. Håpet mitt er at flere velger å støtte denne podcasten ved å tegne et abonnement på Patreon. Det trenger ikke å koste deg mer en en kaffekopp eller to i måneden, og hvis flere bidrar litt, kan jeg utvikle dette prosjektet videre og ha ressursene som trengs for å holdene hjulene i gang på podcasten. Det koster mye tid, krefter og økonomi å produsere og drifte SinnSyn, men jeg elsker å gjøre det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har mulighet til å støtte dette prosjektet med en beskjeden sum i måneden, setter jeg enormt stor pris på det. Hvis du velger å støtte SinnSyn, så håper jeg det er fordi du finner verdi i det du hører her hos meg. Som sagt er Patreon delvis en «betal det du synes det er verdt»-løsning. Noen har ikke økonomiske midler til å betale for dette, og derfor er minst 150 episoder tilgjengelig helt gratis. Abonnement på SinnSyns mentale helsestudio er for de som opplever at SinnSyn og WebPsykologen er såpass meningsfullt at de ønsker å bidra, og som takk for støtten, vil jeg gi deg som lytter høy prioritet, masse ekstramateriale og en gedigen takk! Håper å se deg som patron-supporter. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe bøkene mine om Selvfølelse, Selvbildet eller Psykologens Journal, og sistnevnte er som kjent min reise ned i min egen uro. Bøkene får du til best pris med gratis frakt og rask levering fra webpsykologen.no. Inne på min hjemmeside finner du link til WebPsykologens bokhandel. Linken til SinnSyns Patreon konto finner du her.Tusen hjertelig takk for at du hører på SinnSyn! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne podcasten snakker Eva Joly om migrasjonens historie. Foredraget ble hold på Filosofifestivalen i Kragerø lørdag 4. juni 2016.

Filosofisport - Verdenspremiere: Ledet av sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Med forskningssjef Jan-Paul Brekke, filosofene Inga Bostad, Ingmar Meland og Anita Leirfall. Stuntfilosofi med humor og brodd. Fra Den Norske filosofifestivalen i Kragerø, lørdag 4. juni 2016.

Thomas Hylland Eriksen holder foredrag på "Saltneven" utenfor Kragerø, fredag 3. juni 2016. Tema er "Eksilet som eksistensiell tilstand". (Lyden på dette opptaket er noe overstyrt/dårlig kvalitet.)

Filosof Anita Leirfall snakker om filosofen "Imanuell Kant og hans syn på verdensborgerskap". Foredraget ble hold på Filosofifestivalen i Kragerø lørdag 4. juni.

Psykolog Sondre Risholm Liverød spør om mange av oss lever på jakt etter lykke og på flukt fra oss selv? Nettopp denne «flukten fra indre smerte» er kanskje et godt utgangspunkt for å forstå hvorfor vi som mennesker i vår kultur fanges i forskjellige typer avhengighet. Foredraget ble hold lørdag 4. juni 2016.

Läkaren Claes Hultling, journalisten Ann Lagerström, filosofipedagogen Adam Wallenberg och filosofen Jonna Bornemark diskuterar kring hur filosofi kan användas praktiskt i samhället. Är filosofi något som bara angår högre lärosäten eller kan filosofin också appliceras på vardagslivet och inom verksamheter utanför universitetens portar? Om så är fallet: Hur ser filosofin utanför akademien ut? Filosofiska Rummet sänder den här veckan inför publik på Filosofifestivalen på ABF-huset i Stockholm. Vi möter några praktiker som tagit filosofin ut ur seminariesalarna och in i sammanhang där den kan göra nytta i verkliga livet. Medverkande är läkaren Claes Hultling, journalisten Ann Lagerström, filosofipedagogen Adam Wallenberg och filosofen Jonna Bornemark.  Programledare och producent Peter Sandberg.