Podcasts about kaja schjerven mollerin

«Vi tenkte vel at kjærligheten var denne plassen i lyset der ingenting kan ta en, men vi visste ikke hvordan vi skulle holde oss fast der.»En kvinne søker trøst i den vinterlige Berzelli-parken i Stockholm, mens hun venter på at faren skal dø. En far som aldri var mye til far. Hvor mye kan man tilgi en alkoholisert pappa? Hovedpersonen Nina Stjärne minnes en familie fylt av tapere og opphøyde enere, hvor nesten alle blir psykisk syke og drukner én etter én. De finnes i innsjøer, hav, fjorder eller forsvinner i alkoholen, «søvnens svarte vann» mens badekar renner over.Sara Stridsbergs sjette roman, Farvel til Panic Beach, oversatt av Monica Aasprong, er et mektig familieepos som følger den friksjonsfylte Stjärne-familien fra 1917 frem til i dag, en familie som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. Om somrene reiser de til Panic Beach, et barndomsparadis, med skjell, måkeskrik og bikinikropper, men også et sted hvor håpet drukner. I grenselandet mellom myter og sosialrealisme, i et poetisk skinnende språk skriver Stridsberg frem en broket familiekrønike om omsorg, misbruk og hengivelse. Og vannet.Sara Stridsberg er en av våre aller fremste nordiske samtidsforfattere. Med kritikerroste noveller, skuespill og romaner som Drømmefakultetet, Hunter i Huskvarna, Beckomberga og Kjærlighetens Antarktis, har hun skapt et litterært univers som blander et grensesprengende poetisk språk med en ubehagelig, men samtidig magnetisk, utforskning av menneskets mørkeste sider. Her kan du høre henne i samtale med forfatter og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin om minner, håp og familier i oppløsning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan litteraturen gjøre for oss, hvorfor er Marilynne Robinson så bra? Vert Åste Dokka snakker med kritiker, forsker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin om det å lese. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan litteraturen gjøre for oss, hvorfor er Marilynne Robinson så bra? Vert Åste Dokka snakker med kritiker, forsker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin om det å lese. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Olaug Nilssen og Marie Aubert starter ny sesong med å snakke om dagbøker! Marie har skrevet dagbok hele livet, mens for Olaug føles dagbok som bortkastet tid. Hvorfor er det interessant å lese om andres erfaringer, og hvor ærlig og autentisk kan en redigert dagbok egentlig være? Kan man lese dagbøker som romaner? Og hva står det i Maries dagbøker fra barneskolen?Disse tekstene nevnes i episoden:- Liv Køltzow. Dagbøker i utvalg 1964-2008 av Liv Køltzow, red. Hans Petter Blad og Kaja Schjerven Mollerin, Aschehoug (2021)- Året med 13. måneder. En dagbok av Åsa Linderborg, overs. Nina Aspen, Gyldendal (2020)- Mitt Abruzzo. Journal 29.1.-18.7.2021 av Per Petterson, Oktober (2021)- «Kjære dagbok» av Tor Eystein Øverås, essay i Vinduet (20.12.2021)- Adrian Mole-serien av Sue Townsend (1982-2009)- Superhemmelig og Topphemmelig av Barbro Lindgren, overs. Inger Dietrichson og Mona Helene Saastad, Tiden norsk forlag (1974 og 1975)- Sylteagurker med sjokolade av «Stephanie» / Philippe Labro, overs. Bente Christensen, Cappelens forlag (1987)- Bare spør Alice. Autentisk dagbok av en pike som ble stoffmisbruker av Beatrice Sparks, overs. Arne Moen, Gyldendal (1991)- Gottfried von Baaders dagbok av Pål Norheim, Tiden norsk forlag (1998)- Oppdateringer og Oppdateringer 2 av Pål Norheim, Kolon (2014 og 2017)I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil snakker de om utroskap, vennskap, nittitallet, dystopier, og mye mer.Podkasten er produsert for Stiftelsen Litteraturhuset i 2023Vignett ved Hans Kristen HyrveCoverfoto Kristin Svanæs-Soot Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er årsakene til at noen ender opp som gretne og gubbete? Hvor kommer denne bitterheten fra? Vi kan lett kjenne igjen denne arketypen, den misantropiske gjengangeren som dukker opp i film, teater, litteratur og i livet selv.I vår spiller Jordbærstedet av Ingmar Bergman på Hovedscenen på Nationaltheatret. Denne salongsamtalen tar utgangspunkt i de gretne gamle gubbene vi finner i litteraturen, i filmen, i livet, med Isak i Jordbærstedet som «case». Hva skal til for å røske tak i dem, slik som svigerdattera Marianne gjør med Isak? Hvordan kan vi prøve å forstå ham?Du hører:-Sissel Gran, psykolog.-Erlend Loe, forfatter.-Ulrik Eriksen, filmviter og forfatter.-Kaja Schjerven Mollerin, litteraturviter og salongens ordstyrer.Ide: Gunhild Aarebrot Kilde.Lydteknikker: Arne Gamst Sæther.Produsent: Olav Erik Johansen.Musikk: Gaute Tønder og Olav Waastad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan behandler Strindberg og Ibsen parforholdene sine? Hvordan står det til med familieverdier i stykkene deres – får alltid barnet offerrollen? Og hvilke ideer i samfunnet var med på å prege kunstnerskapene deres?I høst spilles både John Gabriel Borkman av Henrik Ibsen og Dødsdansen av August Strindberg på Nationaltheatret. Denne salongsamtalen tar utgangspunkt i disse stykkene, som har flere møtepunkter, og som er skrevet av to samtidige dramatikere som faktisk aldri møttes.Du møter:Sissel Gran, psykolog.Marit Moum Aune, regissør av Dødsdansen på Torshovteatret.Giuliano D'Amico, førsteamanuensis, Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo.Kaja Schjerven Mollerin, litteraturviter og salongens ordstyrer. Idé: Gunhild Aarebrot KildeLydtekniker: Olav Erik JohansenProdusent: Oda TømteMusikk: Gaute Tønder og Olav Waastad Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Linn Ullmanns nye bok tar opp tråden fra "De urolige", som i en scene skildrer et kort møte mellom en tenåringsjente og en 44 år gammel mann. I "Jente, 1983" er møtet mellom de to gjort til romanens sentrum. Paris, en vinternatt i 1983. En 16 år gammel jente har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp i lomma har hun adressen til den tretti år eldre motefotografen A. Nesten fire tiår senere møter vi jeg-personen i Oslo, hvor hun gjennom lag på lag med minner og glemsel forsøker å forstå det som skjedde, og den unge jenta hun en gang var. Med den sjangeroverskridende romanen “Jente, 1983” befester Linn Ullmann sin posisjon som en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Vi møter Ullmann i samtale med litteraturviteren Kaja Schjerven Mollerin. Linn Ullmann er journalist og forfatter. Hun debuterte i 1998 med romanen "Før du sovner" og har til sammen utgitt sju romaner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Kristin Svanæs-Soot

Hva er koblingene mellom natur og teknologi? Er mennesket kun natur, eller kan det også være teknologi? Må det være et enten-eller, eller kan det være et både-og?Store og viktige spørsmål om hvordan teknologien påvirker oss mennesker diskuteres i denne salongsamtalen, som tar utgangspunkt i scenekunstgruppa De Utvalgtes tolkning av Brannen av Tarjei Vesaas.Du møter:· Lena Lindgren, forfatter· Ida Frisch, forfatter· Einar Duenger Bøhn, filosof· Kaja Schjerven Mollerin, litteraturviter og salongens ordstyrer Idé: Gunhild Aarebrot KildeLydtekniker: Olav Erik JohansenProdusent: Åsta Hoem HagenMusikk: Gaute Tønder og Olav Waastad See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I boka «Kamerat livet» samtalar Kaja Schjerven Mollerin med forfattar Cecilie Løveid. I boka fortel Løveid om alt frå barndomen, familien, det pågåande prosjektet med boka «Piggeple» og hennar forhold til poesi og dramatikk. Denne veka er ho gjest i Dag og Tid-podkasten og fortel om livet og skrivinga. Mollerin vart intervjua i papirutgåva 4. februar, les intervjuet her (for abonnentar). 

Verdens første kvinnelige rederi ble startet i 1909 av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to kvinner som skilte seg ut ved å drive handelsbedrift, spekulere i aksjer, kle seg i manneklær og aldri gifte seg. Romanen Det hvite kartet følger de to kvinnene fra de treffer hverandre på Karmøy på slutten av 1800-tallet, til stiftelsen av rederiet Torgersen & Brummenæs og gjennom to verdenskriger, og skildrer deres arbeid med å utforske ny mark både geografisk og sosialt.Cecile Enger debuterte med romanen Nødvendigheten i 1994, og har siden utgitt en rekke kritikerroste bøker. I forfatterskapet sitt baserer hun seg ofte på historisk materiale – som i romanene Himmelstormeren, Kammerpiken, Mors gaver, og nå Det hvite kartet – og henter fortiden inn i vår tid. Enger skriver nært og eksistensielt uten at det blir sentimentalt eller utleverende, og forteller historien om de store samfunnsendringene som fant sted ved forrige århundreskifte, gjennom de små historiene fra hverdagen.Kaja Schjerven Mollerin er forfatter og litteraturkritiker, og har blant annet skrevet bøker om Susan Sontag, Vigdis Hjorth og Jan Erik Vold. Nå møter hun Enger til samtale om krise og hverdag, om historisk inspirasjon og om å fortelle noen andres historie. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I ukas episode av Pod Britannia fortsetter vi vår litteraturserie med å snakke om Virginia Woolf (1882-1941). Woolf huskes som frigjører på kvinners vegne og for romaner som med en særegen stil drøfter menneskers livsvilkår. Hun er umiskjennelig britisk, bundet til en turbulent samtid og preget av en særegen stil. Likevel er hun både universell og dagsaktuell. I studio: Øivind Bratberg og Kaja Schjerven Mollerin. Podkastproduksjon av Per Åsmund Reymert. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bli med på en rik litterær rundreise i Kaja Schjerven Mollerins åpningsforedrag fra Kapittelfestivalen i 2021: Hva betyr "hjem" i litteraturen? Dette er forfatterne og bøkene hun nevner i foredraget. Du kan låne dem på biblioteket: - Harry Martinson: Spökskepp + Nomad + Reiser uten mål - Pablo Neruda - Thor Heyerdahl - Johan Borgen: Barndommens rike - Bjørnstjerne Bjørnson: Syng mig hjem om I kan - Homer: Odyssevs - Novalis (Friedrich Leopold von Hardenberg), tysk forfatter - Immanuel Kant - Michel de Montaigne: Om forfengelighet - Virginia Woolf: Gatestreif. På eventyr i London. - Tove Jansson: Trollmannens hatt - Arundhati Roy: Ministeriet for høyeste lykke + Broken republic - Karl Marx: Kapitalen - Treme (TV-serie) - Vivian Gornick: The odd woman and the city og Heftig bånd - Edmund Gosse Lån Kaja Schjerven Mollerins bøker på Sølvberget: https://tinyurl.com/5a82jws5

Då Lynda Blackmon Lowery marsjerte med Martin Luther King frå Selma, Alabama i 1965, var ho berre 15 år, men ho visste kva rettferd var, og ho visste ho ville ha det. Dette fortel Lowery om i den grafiske memoarboka Turning 15 on the Road to Freedom. Lowery har levd gjennom - og vore med på - store omveltingar i amerikansk historie. Korleis var det den gongen, og korleis er det eigentleg å vere svart i USA i 2020? Lowery snakkar med kritikar Kaja Schjerven Mollerin om korleis det var å marsjere med Dr. King, og korleis det er å bu i Sørstatane i dag. På engelsk. På Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (LitFestBergen) gir vi deg internasjonal og norsk litteratur på sitt aller beste. Her oppdagar du ny sakprosa og skjønnlitteratur frå alle verdsdelar.

Då Lynda Blackmon Lowery marsjerte med Martin Luther King frå Selma, Alabama i 1965, var ho berre 15 år, men ho visste kva rettferd var, og ho visste ho ville ha det. Dette fortel Lowery om i den grafiske memoarboka Turning 15 on the Road to Freedom. Lowery har levd gjennom - og vore med på - store omveltingar i amerikansk historie. Korleis var det den gongen, og korleis er det eigentleg å vere svart i USA i 2020? Lowery snakkar med kritikar Kaja Schjerven Mollerin om korleis det var å marsjere med Dr. King, og korleis det er å bu i Sørstatane i dag. På engelsk. På Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (LitFestBergen) gir vi deg internasjonal og norsk litteratur på sitt aller beste. Her oppdagar du ny sakprosa og skjønnlitteratur frå alle verdsdelar.

Kva er sjølvkjensle? Kvar startar og sluttar eit ”eg”? I sine bøker viser den nyleg avdøde nobelprisvinnaren Toni Morrison at ingen blir seg sjølv heilt aleine. I dette foredraget snakkar forfattar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin om kva innsikter Morrisons forfattarskap gir oss om eg-kjensla og fellesskapet. Foredrag på norsk. På Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (LitFestBergen) gir vi deg internasjonal og norsk litteratur på sitt aller beste. Her oppdagar du ny sakprosa og skjønnlitteratur frå alle verdsdelar.

Kva er sjølvkjensle? Kvar startar og sluttar eit ”eg”? I sine bøker viser den nyleg avdøde nobelprisvinnaren Toni Morrison at ingen blir seg sjølv heilt aleine. I dette foredraget snakkar forfattar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin om kva innsikter Morrisons forfattarskap gir oss om eg-kjensla og fellesskapet. Foredrag på norsk.

When Lynda Blackmon Lowery marched with Martin Luther King from Selma in Alabama in 1965, she was only 15 years old – but she knew what justice was, and knew she wanted it. Lowery relates this in her graphic memoir Turning 15 on the Road to Freedom. She has lived through – and participated in – major upheavals in US history. What was it like then, and what it is like being black in America in 2020? Lowery talks with critic Kaja Schjerven Mollerin about the experience of marching with Dr King, and life in the US South today. The conversation is in English.

Den amerikanske forfatteren og kulturkritikeren Susan Sontag (1933-2004) var det hun selv en gang betegnet som «en hardnakket ikke-spesialisert skribent».Hun etterlot seg en uryddig og overskuddspreget produksjon, bestående av essays, romaner, noveller, skuespill, filmmanus, dagbøker, intervjuer og brevvekslinger, og hun engasjerte seg i sin tids store politiske spørsmål.Hun skrev med stor letthet om kompliserte emner, samtidig som en stadig voksende interesse for moralspørsmål tilførte tekstene et alvor som med årene fikk ulike fasetter. Kaja Schjerven Mollerin har skrevet boken I denne verden – en bok om Susan Sontags tenkning rundt forholdet mellom estetikk og etikk. Det er også en bok om hvordan moralspørsmål, for oss alle, er innvevd i hverdagslivet, om hva vi tillegger verdi, om den dype erkjennelsesprosessen det er å vite hva man føler, forstå hvor man ser fra, for å kunne åpne seg for verden.Kaja Schjerven Mollerin skriver: «Det er også her hun skriver mest utførlig om taksonomi, om hvordan vi ordner verden, både i den mest konkrete forstand – på et historisk museum, for eksempel, hvor de ulike gjenstandene blir sortert og rangert etter bestemte prinsipper – og i en mer utvidet forstand: hvilke føringer kulturen legger for hvordan vi skal tenke, føle og handle.»Susan Sontag (1933-2004) var en amerikansk forfatter, skribent og feminist. Hun er kjent for sin innsats for menneskerettigheter og som en skarp kritiker av Bush-regimet i USA, særlig krigen mot Irak, og også av staten Israel og okkupasjonen av Palestina.Sontag ble født Susan Rosenblatt i en jødisk familie av tysk-litauisk opprinnelse i USA, som datter av en kjøpmann. Moren var lærerinne. Hun ble oppdratt av besteforeldrene, da foreldrene var i Kina. Da hun var seks år døde faren av tuberkulose, og moren giftet seg på nytt. Hennes stefars navn var Sontag. 14 år gammel møtte hun forfatteren Thomas Mann, og 16 år gammel, i 1949, begynte hun å studere fransk, litteratur og filosofi ved universitetet i Chicago. Allerede i 1950 giftet hun seg med sosiologen Philip Rief, og fikk en sønn. Sammen med mannen publiserte hun en studie over Sigmund Freuds innflytelse på den moderne kultur. Siden 1970-talletlevde hun i et forhold med fotografen Annie Leibovitz.Kaja Schjerven Mollerin (f. 1980) er kritiker i Klassekampen, tidligere redaktør av Vinduet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Agora. Hun har doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, og hennes avhandling om Susan Sontag, I denne verden, ble utgitt i bokform. Hun har også utgitt bøkene Seks fot under. Om Hans Herbjørnsruds forfatterskap (2011) og Sammen, hver dag. Om fellesskap i litteraturen (2012), og boken om Handke-debatten sammen med Henning Hagerup. I 2012 ble hun kåret til Årets kritiker. Samme år fikk hun Anders Jahres kulturpris. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Større kjærlighet og bitrere død finner du ikke i litteraturhistorien enn i fortellingen om Tristan og Isolde. Myten stammer fra slutten av 1100-tallet, fra Bretagne. Nå er historien ny-oversatt av Karin Gundersen. Kaja Schjerven Mollerin har skrevet etterordet. De er på besøk i Studio 2 hos Otto Haug.

Forfatteren, kritikeren og forskeren Kaja Schjerven Mollerin er tildelt Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl 2019 for sin fremragende bruk av det norske riksmålet. Hør henne og jurymedlem Hanne Lauvstad i Studio 2 om hva det er som gjør skriftspråket godt. Programledere i Studio 2 er David Vekony og Otto Haug.

Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse. I panelet: Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston. Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen. Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.

Agnes Ravatn om den nye boka, mindreverdigheitskompleks, løgner og dårleg samvit. Agnes Ravatn er kjend for si særeigne, vittige røyst og eit umiskjenneleg blikk for menneskelege skavankar. For den andre romanen sin Fugletribunalet (2013) vann ho fleire prisar, m.a. P2-lyttaranes romanpris og Ungdommens krittikarpris. No er Ravatn aktuell med ein ny roman med thrillerelement, i same sjanger som Fugletribunalet. Familien Wisløff Glaser lever eit tilsynelatande vellukka liv. Men alle fasadar har ei bakside. Agnes Ravatn samtalar med Kaja Schjerven Mollerin om den nye boka, om mindreverdigheitskompleks, om løgner og dårleg samvit.

Agnes Ravatn om den nye boka, mindreverdigheitskompleks, løgner og dårleg samvit. Agnes Ravatn er kjend for si særeigne, vittige røyst og eit umiskjenneleg blikk for menneskelege skavankar. For den andre romanen sin «Fugletribunalet» (2013) vann ho fleire prisar, m.a. P2-lyttaranes romanpris og Ungdommens krittikarpris. No er Ravatn aktuell med ein ny roman med thrillerelement, i same sjanger som «Fugletribunalet». Familien Wisløff Glaser lever eit tilsynelatande vellukka liv. Men alle fasadar har ei bakside. Agnes Ravatn samtalar med Kaja Schjerven Mollerin om den nye boka, om mindreverdigheitskompleks, om løgner og dårleg samvit.

Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin. Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys.

In German Jenny Erpenbeck’s most recent novel, The End of Days, her main character dies a total of five times; first as a baby, then as a young girl in a Europe between two world wars, then as a revolutionary fallen from grace in one of Stalin’s Siberian camps, then as a celebrated East-German writer and lastly as a 91 year old in a nursing home in a reunited Berlin. Erpenbeck is considered one of Germany’s leading contemporary writers. In an original, sharp and truly characteristic voice, Erpenbeck puts Europe’s recent history into writing. The Jewish pogroms prior to world war two, the choices and fates of individuals in the face of our century’s revolutionary powers, and how the aftermath of these choices plays out in contemporary Germany. Erpenbeck was first translated into Norwegian in 2017 with the novel Go, Went, Gone, which was recently longlisted for the International Man Booker Prize. The novel tells the story of a retired Classics professor who takes an interest in a group of hunger striking African migrants and their destiny, another piece of central history in a finely tuned literary form. Hear Erpenbeck in conversation with literary critic Kaja Schjerven Mollerin. The conversation took place on May 30th 2018.   LitHouse is a podcast from the House of Literature in Oslo, presenting adapted versions of lectures and conversations featuring international writers and thinkers. Music by Apothek.

Tyske Jenny Erpenbeck er aktuell på norsk med Alle dagers ende, en roman der hovedpersonen rekker å dø hele fem ganger, først som spedbarn, deretter som ung jente i et Europa mellom to verdenskriger, så som revolusjonær som har falt i unåde i en av Stalins fangeleirer i Sibir, deretter som feiret østtysk forfatter og en siste gang som 91-åring på et pleiehjem i et gjenforent Berlin. Erpenbeck regnes som en av vår tids ledende tyske forfattere. Originalt, skarpt og med en helt særegen stemme skriver Erpenbeck fram Europas nære historie. De jødiske pogromene i forkant av andre verdenskrig, individenes skjebnevalg i møte med vårt århundres revolusjonære krefter og hvordan ettervirkningen av disse valgene spiller seg ut i dagens Tyskland. Erpenbeck ble for første gang oversatt til norsk i 2017. Går, gikk, har gått forteller historien om en pensjonert klassisk-professors engasjement i en gruppe sultestreikende afrikanske immigranters skjebne, også der brennhet historie i en finslipt litterær form. Hør Erpenbeck i samtale på engelsk med litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. mai 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Arrangement 1.3.2018 Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-talet med ein kvinnepolitisk bodskap. Blant forfattarane er Tove Nilsen, Liv Køltzow, Gerd Brantenberg og Kari Bøge, som no møter litteraturvitar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til ei samtale om kvinnekampen i litteraturen. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva betydde 1970-årenes kvinnekamp for litteraturen? Vi ser både bakover og fremover på denne torsdagen den 8. mars. Her er gjenhør med Bjørg Vik som tok et oppgjør med den marginale plassen kvinnelige forfattere fikk i offentligheten. I Studio 2 hører du også Kaja Schjerven Mollerin, forfatter og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og Tone Selboe, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Programleder er Turi Grønbech - og Studio 2 hører du alle hverdager direkte på NRK P2 mellom klokken 16 og 18.

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

** Lokalaviser vil slite med å nå mange av abonnentene sine etter nyttår ** Kunstner og forfatter Matias Faldbakken er trippelaktuell, Han er aktuell både med bok og to separatutstillinger som åpner i Oslo denne uken. ** Marta Norheim anmelder boken Vigdis, av litteraturviteren og -kritikeren Kaja Schjerven Mollerin.

Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon. Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen. Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den amerikanske forfatteren, essayisten, feministen og aktivisten Susan Sontag omtalte en gang seg selv som en «hardnakket ikke-spesialisert skribent». Og heller enn å være en tenker som forteller oss hvordan vi skal handle, er hun en som viser hva vi tillegger verdi, og hvordan, ifølge Kaja Schjerven Mollerins doktorgradsavhandling. I høst kommer boken som avhandlingen er bygget på, og Mollerin møter Vinduet-redaktør Preben Jordal til en samtale om Sontag som offentlig intellektuell, og om arven hun etterlot seg.

Kaja Schjerven Mollerin om Susan Sontag. Den amerikanske forfatteren, essayisten, feministen og aktivisten Susan Sontag omtalte en gang seg selv som en «hardnakket ikke-spesialisert skribent». Og heller enn å være en tenker som forteller oss hvordan vi skal handle, er hun en som viser hva vi tillegger verdi, og hvordan, ifølge Kaja Schjerven Mollerins doktorgradsavhandling. I høst kommer boken som avhandlingen er bygget på, og Mollerin møter Vinduet-redaktør Preben Jordal til en samtale om Sontag som offentlig intellektuell, og om arven hun etterlot seg.

Bokhøsten 2016 har i stor grad handlet om Vigdis Hjorth og hennes roman Arv og miljø. Romanen dreier rundt et klassisk arveoppgjør, der to sommerhytter på Hvaler står sentralt. To døtre skal arve hyttene. En datter og en sønn har delvis har brutt med familien, men melder seg på i arvetvisten. Historien som avsløres setter voldsomme krefter i sving i familien og er tidvis rystende lesning. Denne episoden av Bokprat er et opptak av en samtale mellom Vigdis Hjorth og Kaja Schjerven Mollerin, som foregikk i Cappelen Damm-huset 2. November 2016.

Med sin siste roman "Arv og miljø" gir Vigdis Hjorth oss en sterk historie om et individs traume, og byr også på gode analyser som har relevans for mennesker som har vært ofre på overgrep på så mange vis. Kritiker Anne Cathrine Straume og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin ser både trekk av Ibsen, Freud og Kirkegaard i denne sterke romanen.

Samtaler om "Handke-debatten - dokumentasjon, videreføring, analyse". Redigert av Kaja Schjerven Mollerin og Henning Hagerup, Eirik Ingebrigtsens roman "Spikrar får fallande plankar", PJ Harvey og Seamus Murphy "Den åpne handa", dikt og fotografier, gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnhild Øyehaug , og Kjersti Rorgemoens roman "Håpet og festen". De som diskuterer er P2s kritikere Knut Hoem, Leif Ekle, Anne Cathrine Straume og Marta Norheim.

Anne Cathrine Straume snakkar med den svenske forfattaren Mara Lee om romanen "Salome",Kaja Schjerven Mollerin og Knut Hoem diskuterer "Englenes by" av Christa Wolf, der forfattaren ser livet, DDR og ikkje minst Stasi i bakspegelen og Leif Ekle kommenterer "Bølle på døra" av Jennifer Egan.