Ta vare på troen

På kjøkkenet til Eirik-Kornelius Garnes-Lunde, prest i Messiaskirken, snakker vi om hvorfor det er så mange ulike tolkninger av bibelen, og hva som er rett og god bibelbruk.

Harald Kaasa Hammer gir oss noen ting å tenke på før adventstiden begynner

Sakarias Ingolfsson snakker om bilder på dåpen i det gamle testamente.

Vi snakker med Ragnar Andersen om Philipp Melanchthon og hans innflytelse under reformasjonen

Oddvar Johan Jensen er gjest i dagens program, når vi snakker om Luther og reformasjonen fra riksdagen i Augsburg 1530 til Luthers død i 1546

Vi snakker med Oddvar Johan Jensen om Martin Luthers liv og virke fra ekskommunikasjon (1521) til riksdagen i Augsburg (1523)

Oddvar Johan Jensen er dagens gjest når vi går gjennom de førsrte årene i Martin Luthers liv og virksomhet, fra fødsel i 1483 til de 95 teser i 1517 og videre til ekskommunikasjon i 1521.

Jan Bygstad er gjest denne gangen, og vi snakker om budet: Du skal holde hviledagen hellig

Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke misbruke Guds navn

Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg

Samvittigheten er tema for dagens episode med Thor Fremmegård

Kristen opplæring i hjemmet er tema for denne episoden av Ta vare på troen. Vi har med oss Elisabeth og Øyvind Kringstad som har jobbet med disse temaene, og som snart skal sparke i gang en ny podkast om ekteskap og samliv. Vi skal høre litt om den først, og så skal vi snakke om hva foreldre er og hvilken rolle og plikter de har overfor hverandre og sine barn. Det blir nok en relativt uformell og avslappet samtale, og kanskje nettopp derfor ble den litt lenger enn vanlig.

Nesten en tredjedel av det nye testamente er nedtegnet av en man som vi kaller evangelisten Lukas. Hvem var denne mannen, og hvorfor tok han på seg denne oppgaven? Hvorfor har vi hans bøker i vår bibel? Disse og flere spørsmål om evangelisten Lukas skal vi prøve å svare på i dagens program av Ta vare på troen. Gjest i dagens program er Svein Granerud, seniorrådgiver, og tidligere leder for Normisjon Norge. Kort om evangelisten Lukas Lukas er navnet på forfatteren til Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas anses å være hedningkristen. Lukas anses ikke å være øyevitne til historiene i evangeliet, men muligens til Apostlenes gjerninger. Han har imidlertid gjort et grundig kildearbeid. Det er rimelig at Lukas har hatt kontakt med Markus, Peters tolk samt Peter selv. Brevene vitner også om at han har hatt god kontakt med Paulus og de andre hovedpersonene i Apostlenes gjerninger. Lukas er mer enn noen andre opptatt av å forankring i tid og rom, noe som vitner om hans dyktighet som historieskrive Lukas ønsker å vise sammenhengen mellom den gamle og nye pakt, men gjør det enklere og "mer fortellende" enn f.eks. Matteus. Man har også merket seg at Lukas har en egen måte å løfte frem de fattige og andre som har kommet under i samfunnet. Han viser at Jesus er sendt til dem. Både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er skrevet til noen som kalles Teofylus. Vi vet ikke hvem han var. Det kan ha vært en velgjører mot Lukas. Det kan også være en tittel på enhver leser: "Den som Gud elsker". Henvisninger og sitat Lukas nevnes i noen av Paulus sine brev: Kol 4:10; 2 Tim 4; Filemon 1:24 Innledningene i Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger viser både at bøkene hører sammen, og noe av Lukas sin fremgangsmåte. Lukas 2:19 kan være et hint om at Lukas har hatt direkte kontakt med Maria, Jesu Mor Spesielt i Lukas sine skrifter finner vi at budskapet bindes til tid og rom. Han gir oppgir også informasjon om enkeltindivider som kan gjøre det mulig å spore dem opp. Se f.eks. Luk 2:1-2; 3:1-2 og Apg 10:1 2 Tim 3:15 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd 2 Pet 1:19-21 Historien om Jesus i Synagogen i Nasaret finner vi i Lukas 4:14-30. Parallellen, som Granerud nevner, finnes i Matteus 4:12-17. Historien om Peter og Kornelius opptar hele kapittel 10 i Apostlenes gjerninger. Historien om Apollos og mennene som var døpt med Johannes-dåpen finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 19:1-10. Vi-avsnittene i Apostlenes gjerninger finner vi i Apg 16:10-16; 20:5-15; 21:1-18; 27:1-28:16.  

Ordet salvelse er et av disse ordene som en kan høre i kristne miljøer, og som har en helt egen betydning der. Normalt dreier det seg ikke om konkret salve, som fuktighetskrem til hendene, men det handler om noe åndelig. Mer konkret kan det variere hva man legger i begrepet, og det kan være alt fra å bekrefte noe som et gode til å nærmest guddommeliggjøre enkelte predikater og ledere. For ordet har sin bakgrunn i skriften, og finnes både i det gamle og det nye testamente. Og det er nettopp det vi skal bruke tid på i dette programmet. Vi har med oss Kunt Kåre Kirkholm, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole, hvor han underviser i bibelske språk og gammeltestamentlige tema. Salvelse i GT Det hebraiske ordet Masha betyr å salve. Messias er avledet fra dette ordet, og på gresk oversettes det Kristus. Mennesker ble salvet som innvielse til tjeneste Konger ble salvet til tjeneste. De mest konkrete eksemplene er salvelsen av først kong Saul, og senere også kong David. Begge ble salvet av profeten Samuel, i Herrens navn. Det vil si: Av Herren selv. Se sitat nedenfor (1 Sam 10:1-2) Prester. Aron og sønnene hans skulle salves til tjeneste. Se sitat nedenfor (2 Mos 30:30) Profeter. Et konkret eksempel er profeten Elias som får bud om å salve profeten Elisja som sin etterfølger. 1 Kong 19:16. Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg Se også Salme 105:15 (sitert nedenfor) Henvisninger og sitat I 2 Mos 30:22-33 beskrives hvordan salvingsolje skulle blandes og brukes. Vi gjengir deler av teksten her: Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. ... Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg. Og du skal si til israelittene: Dette skal være min hellige salvingsolje i slekt etter slekt. Den må ikke helles på kroppen til noe annet menneske, og dere må ikke lage annen salve som er blandet på denne måten. Hellig er den, og hellig skal den være for dere Ligneelsen om den barmhjertige samaritaner finner vi i Luk 10:25-37. Når presten og levitten går forbi mannen, kan dette ha en "gyldig" grunn. Ved å hjelpe ham kunne de risikere å bli urene, og ikke være i stand til å utføre sin tempeltjeneste. Samtidig er denne gyldige grunnen ikke en unnskyldning til å overse sin neste i nød. Kjærlighet til Gud kan ikke kobles vekk fra kjærlighet til nesten. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi Samuel : Nå har HERREN salvet eg til fyste over sin eiendom.... Når Saul, og senere David ble salvet til konge over Israel var det profeten Samuel som utførte salvelsen. Likevel skjedde den i Herrens navn, og derfor var det Herren som egentlig salvet dem til konge. Dette fremkommer tydelig i salvelsen av Saul: Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har HERREN salvet deg til fyrste over sin eiendom. (1 Sam 10:1) På samme måte er det med dåpen. Den skjer i den treenige Guds navn, og slik er det den treenige Gud som egentlig døper. Matt 28:19 Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Etter at David ble salvet til konge, og før han tok imot tronen, måtte han en tid leve på flukt fra kong Saul. Flere ganger i løpet av denne tiden fikk han anledning til å ta livet til kong Saul. Men David anerkjenner at det ikke er hans plass, til trass fro Guds dom over Saul. Det er Gud som gir og Gud som tar. Derfor vil David ikke legge hånd på Herrens salvede. 1 Sam 26:8-11 Abisjai sa til David: «I dag har Gud gitt fienden i din hånd. La meg nå spidde ham til jorden i et eneste støt. Ett støt med spydet er nok.» Men David svarte Abisjai: «Drep ham ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «Så sant HERREN lever, HERREN skal selv slå ham, enten han dør når hans time kommer, eller han faller i krig. HERREN fri meg fra å legge hånd på HERRENS salvede! Matt 1:1 viser noe av forventningene i begrepet Messias er en forventning av at han skal være en Konge. Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: Samtidig ser vi også at Jesus fremstår som profeten og presten. Den Samaritanske kvinnen ved som Jesus ber om vann, vitner om at han er en profet: «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.» (Joh 4:19) Det samme gjør Emmaus-vanderne: «[Jesus fra Nasaret] var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.» (Luk 24:19) Selv bekrefter Jesus det samme: «Men i dag og i morgen og i overmorgen må jeg gå videre, for det er ikke rett at en profet mister livet noe annet sted enn i Jerusalem» (Luk 13:33) Hebreerbrevet 7-10 forklarer Jesu gjerning slik at den kaster lys over prestedømmet i GT. Det er Jesus som er den egentlige prest: «Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid» (Heb 7:24) 2 Kor 1:21-22 Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. 1 Joh 2:20, 27 Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. ... Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. Vers 27 (ovenfor) minner om Jesu tale om talsmannen i Jesu avskjedstale i Joh 14:26. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Apg 2:38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. Salme 105:15 Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter! Apg 17:10-15 beskriver Paulus og Silas sitt besøk til byen Berøa. I vers 11 berømmes jødene for å granske skriftene, for å se om budskapet stemte: Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Jakob 5:14 beskriver salvelse av syke. Igjen skjer det i Herrens navn. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.

Johannes Kleppa, skribent, forkynner og tidligere redaktør i avisen Dagen er gjest på Ta vare på troen for å snakke om lidelse og smerte i Jobs bok. Boken forteller historien om mannen Job, som blir utsatt for grusomme hendelser og store smerter. Finnes det en universell regel som kobler lidelse og smerte til synd? Hvor stor innsikt har vi i årsak og virkning når det kommer til ondskapens problem? Hva er den egentlige grunnen til Jobs lidelser, og har han selv skyld i dem? Henvisninger og sitat Anklageren retter sin anklage mot Job. Han hevder at Jobs store gudsfrykt og rettskaffenhet alene avhenger av det faktum at Gud har velsignet ham med familie, eiendom og god helse. Med andre ord anklager han Job for å være mer opptatt av skapelsen enn av skaperen. Job 1:9-11: Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet. På mange måter er dette samme anklage som rettes mot ugudelighet og urett hos mennesker i Romerbrevets første kapittel, vers 25 og utover: De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper... I Jobs taler finner vi at hans anklage mot Gud punkteres flere steder med glimt av et konkret og tydelig håp. Det antakeligvis best kjente eksempelet finner vi kapittel 19, v. 25-27. Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel! Et annet eksempel finner vi kapittel 16, v.19-21. Her snakker Job om sitt vitne i himmelen. Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det høye som taler min sak. Mine venner spotter meg, i gråt vender jeg blikket til Gud. Måtte han gi en mann rett hos Gud og gi et menneske rett mot sin neste! Til slutt blir Jobs venner irettesatt for å ha talt feil om Gud, mens Job får oppreisning. Job 42:7 Etter at HERREN hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Gud bekrefter at det ikke er direkte sammenheng mellom Jobs synder og den ulykke som har rammet ham. Noe lignende finner vi igjen i det nye testamente. Historien om når Jesus helbreder den blindfødte finner vi i Johannes 9. Merk at Apostlene tenker på samme måte som Jobs venner, men Jesus irettesetter dem: Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.  

Hva vil det si å være lutheraner eller å ha et luthersk kristendomssyn? Hvilken rolle har personen Martin Luther i denne sammenheng? Hvilket syn har lutheranere på troen, nåden og skriften? Dette er spørsmål som vi skal ta opp i denne episoden av samtaleprogrammet Ta vare på troen.

Hva har jeg i min dåp? Hva er dåpen? Hva gjør den? Hvem kan døpes? Det finnes mange spørsmål knyttet til dåpen som kan være vanskelig å svare på. I dette programmet av Ta vare på troen skal vi prøve å svare på noen av dem. Til å snakke om dåpen, har vi i dag med oss Ole Fredrik Kullerud. Han kommer fra Halden i Østfold – studerte teologi på MF og har i flere år tjent som prest i Den Norske Kirke, først og fremst i Nord-Hålogaland bispedømme og i Forsvaret. Han har også både undervist og forsket på MF som stipendiat. Han har vært aktiv i arbeid for fornyelse av kirken, både gjennom Kirkelig fornyelse og For Bibel og bekjennelse. Siden 2014 har han vært utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband til Mongolia, hvor han arbeider som lærer på det teologiske seminaret i Ulaanbaatar.

Vi fortsetter å snakke om loven, denne gangen om lovens tredje bruk: Som en veiledning for det kristne liv.

«Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt ansikt på deg og gi deg fred». Slik lyder Herrens velsignelse. (4 Mos 6:24-26). Hva er dette for ord? er det bare noen vakre avslutningsord til gudstjenester og bedehusmøter, eller betyr de noe dypere? Disse og flere spørsmål skal vi søke å svare i dette programmet av Ta vare på troen.

I dagens program av Ta vare på troen skal vi se på når Jesus lærer sine disipler om tilgivelse og oppgjør i Matt 18:15-20. Vi skal se på både konteksten og innholdet, og diskutere hvorvidt de ulike løftene som brukes i teksten kan brukes utenfor sin kontekst.

Vi snakker med dr. Arne Helge Teigen om Lovens tre bruk

Dagens program av Ta vare på troen handler om kjødelige synder som kan involvere bilder, filmer og lignende. Grunnet iTunes sine retningslinjer kan vi ikke legge denne episoden ut på selve podkasten, og jeg vil legge til at innholdet ikke er ment for våre aller minste lyttere. Dagens tema er likevel veldig aktuelt, og vi ser på et vanskelig tema fra et kristent ståsted. Du finner programmet på nettressursen foross.no.

Vi snakker om ekteskapet som ordning og institusjon, samt moderne utfordringer til denne

Vi snakker om pinsedag i lys av frelseshistorien

Sammen med Jan Helge Aarseth går vi gjennom en tale av TV-predikanten Guillermo Maldonado

Anne Margethe Lund snakker med oss om kjønn og kallet til pastoral tjeneste i menigehten

Hva er det kristne fellesskapet og hvordan skal det se ut?

Hvem var Rahab og hva kan vi l?re av henne? / Hvem var Rahab og hva kan vi l?re av henne?

I dag skal vi snakke om Herrens bønn, hva den er, i hvilken kontekst Jesus gir den til sine disipler, hvordan den er brukt gjennom historien, og hvordan vi kan bruke den i dag. Skal Herrens bønn læres utenat eller skal den brukes som en mal?Vi har også denne gang en gjest ifra Sverige. Jacob Appell er prest i stiftelsen Missionsprovinsen og lærer på församlingsfakulteten i Göteborg. Da dette er program nummer 20 tar jeg litt tid i innledingen til å se meg litt til bake, for så å vende blikket fremover og snakke litt om veien videre. Jeg nevner flere mulige temaer for fremtidige episoder, deriblant flere temaforslag som jeg har fått inn fra lyttere. Hvis du vil være med å forme programmet videre, gi gjerne en tilbakemelding på facebook.com/tvptroen eller telefon/SMS (97619658).

Johannes i Börsebo ligger for døden. Han er sterkt anfektet over sine mange synder, og er helt overbevist om at «nådens dør er blitt lukket». I håp om at denne gamle mannen skal dø salig, sender familien bud etter presten. Kanskje han kan gi noen trøst. Men hvordan vil det gå? Scenen er hentet fra første fortellingen i den historiske romanen Steingrunnen av Bo Giertz. I dag skal vi snakke om Johannes i Börsebo, hvorfor han er så redd, og hva som kommer ham til unnsetning.

Har du noen gang opplevd det krevende holde et regelmessig andakstliv? Eller har du opplevd vanskelige, om ikke umulige utfordringer i bønnelivet? Har du opplevd at du snakker med veggene og taket, men ikke med Gud? Da tror jeg du er slik som mange av oss andre, om ikke alle. I dagens program av Ta vare på troen skal vi se på hvordan Martin Luther reagerte når hans barberer, Peter Beskendorf, betrodde seg til ham med sine bønne-problemer.

Hva er nattverden? Hva gjør den for oss? Hvem skal gå til nattverd? Dette er de tre hovedspørsmålene som Martin Luther stiller om nattverden i sin store katekisme. I dette programmet skal vi søke svar på disse og flere spørsmål om nattverden, og samtidig svare på noen innvendinger.

Hvilket kall har Gud til familien: Far, mor og barn?

Hva betyr ordene: Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk? Det skal vi se på i dagens program, når vi snakker om bibelen i sin kontekst.

Hva tenker du når du leser overskriften for dagens program? Det kan tenkes at det  innebærer en katolsk prest, en skriftestol og kanskje en gangster fra en amerikansk film. I dagens program skal vi søke den bibelske læren om skriftemålet.

Harald Kaasa Hammer er dagens gjest, og forteller om kirkeåret, tekstrekker og arbeidet med tekstbok 2011

I Guds menighet har man helt fra begynnelsen sunget salmer og sanger. Bibelen har sin egen salmebok, med 150 ulike sanger. Glimt av kristne sanger kan også skjelnes i det nye testamente, og gjennom hele kirkens historie har den kristne kirke sunget sanger. Hvorfor har man gjort det? Hva er innholdet i disse sangene? Hvordan har sangen utviklet seg? Disse og flere spørsmål skal vi høre om i dagens program.

Gudstjenestens bibelske og historiske bakgrunn, samt innholdet i en tradisjonell gudstjeneste er tema for dagens samtale med prof. Arne Redse.

Vi samtaler med Stein Barlaup, prest i Midsund, om det aller mest sentrale: Selve Evangeliet

Den kristne kirken har helt fra begynnelsen bekjent sin tro ved å sammenfatte det som står i skriften i mindre, faste formuleringer. Noen slike formuleringer er blitt skrevet ned som bekjennelsesskrift, og blitt en del av kirkens arv. I dagens episode snakker vi med Kenneth Ellefsen, høgskolelektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole om bekjennelsesskriftene.

Vi kristne ser forskjellig på spørsmålet om hva bibelen er. Man sier at vi har ulike bibelsyn. Dr. Sverre Bøe, professor på Fjellhaug internasjonale høgskole, er gjest på programmet i dag, og snakker med oss om dette temaet.

Vi kommer inn på mange temaer, og snakker blant annet om hvordan Den Hellige Ånd åpenbarer seg, hvordan han arbeider gjennom kirken, det åpenbarte ord, og i våre hjerter. Vi spør om forholdet mellom begrepene person og kraft, og til slutt snakker vi om synd mot Den Hellige Ånd. Du kan høre samtalen her på siden (bruk spilleren nedenfor) eller gjennom podkast-app på din datamaskin eller mobil. Se mer informasjon her

I kirken bekjenner vi troen på «Jesus Kristus, vår Herre». Vi snakker om ham med mange navn, som Guds sønn, Immanuel, Frelseren, Messias, Den salvede, Kristus, Herrens tjener og Menneskesønnen, for å nevne noen av de mer kjente begrepene. Hvem er denne Jesus Kristus, som omtales med så mange navn? I dagens program snakker vi med Arne Helge Teigen om dette temaet. Arne Helge er doktor i systematisk teologi, og førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Han har blant annet skrevet bøkene ”Innføring i kristen tro” og ”Ny-kalvinisme – en orientering”, og han er en av personene bak nettressursen foross.no Vi kommer inn på tema som jomfrufødselen, Kristi to naturer og hva det vil si at Jesus er vår frelser. Vi ser også på et par vanlige innvendinger til læren om hvm Jesus Kristus er. Sitat i programmet Johannes 1:14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannes 1:1-3 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Luthers forklaring til den andre trosartikkelen. Teksten nedenfor er den oversettelsen som du finner her på foross.no. På podcasten leser jeg fra en annen, litt eldre oversettelse. Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hens egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet. Matteus 1:18-20 og Lukas 1:34-35 Disse versene siteres ikke direkte, ihvertfall ikke i sin helhet, men brukes som grunnlag for talen om jomfrufødselen. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. --- Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Lukas 2:11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Matteus 26:39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Johannes 5:19-21 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Johannes 16:13-15 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. Johannes 10:30 Jeg og Faderen er ett. Johannes 14:10-11 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. 11Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 2 Mos 3:13-14 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER* har sendt meg til dere. Johannes 8:56-59 Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til. De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet. Matt 26:63-65 Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. Johannes 5:21-23 For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.   Begrep Begrepet Inkarnasjonen viser til det når Guds sønn tok på seg menneskenatur og ble et menneske. Her vises det til Johannes 1:14 som hovedgrunnlag. De oldkirkelige bekjennelser er tre dokument som ble til i oldkirken, som resultat av at man søkte klarhet i dren troen som kristne bekjente. Mest kjent av disse er den Apostoliske trosbekjennelsen. Nest etter kommer den Nikenske trosbekjennelsen, som kun brukes i påsken. Den siste er den Athanasiske trosbekjennelse, som ikke brukes i Norsk liturgi. Alle tre er forpliktende for den lutherske kirken, og du kan lese dem her på foross.no. Den Arianske strid, var et kontrovers som oppstod på 300-tallet e.Kr. Presten Arius hevdet at Jesus slett ikke var Gud, men i beste fall guddommelig, eller en slags mindre Gud. Flere andre stilte seg på Arius sitt lag, og det ble en splittelse i kirken. For å løse striden kallet man inn til et kirkemøte i Nikea året 325. Der ble Arius og hans lære fordømt av kirken, og grunnlaget til den Nikenske trosbekjennelse ble lagt. Når vi snakker om Jesu to naturer, viser det til at Jesus er på en og samme gang sant menneske og sann Gud. Begrepet jomfrufødselen sikter til at Jesus Kristus ble unnfanget ved den Hellige Ånd og født av jomfru Maria.

Vi bekjenner troen på en treenig Gud: Fader Sønn og Hellig Ånd. I denne episoden av podkasten Ta vare på troen samtaler Sakarias Ingolfsson med Endre Stene, forsamlingsleder i Namsos Misjonsforsamling og lærer på Fjellheim bibelskole, om temaet Hvem er Gud Fader? Vi snakker om hvem han er, hva han har gjort for oss, og prøver å svare på et par innvendinger: Hvorfor kaller vi Gud for nettopp far? og hvordan kan Gud være både god og allmektig, når vi ser så mye ondt i verden? Begrep som brukes i episoden Med Den første trosartikkel sikter vi til den første delen av trosbekjennelsen, som handler om Gud Fader: "Jeg tror på Gud Fader allmektig, himmelens og jordens skaper". Med Den naturlige åpenbaring sikter vi til at alt som eksisterer, vitner med sin eksistens om at noen har skapt det. En kan derfor, med naturen som kilde, trekke den slutningen at naturen er skapt, at det derfor er en skaper, og at vi står ansvarlig for ham. I motsetning til den naturlige åpenbaringen er Den spesielle åpenbaring et begrep for den delen av Guds åpenbaring, som er nedtegnet i Bibelen. Denne åpenbaringen inneholder all sannhet som er nødvendig til å kjenne Gud, og bli frelst i troen på Jesus. Bibelsitat 1 Mosebok 1:1 I begynnelsen skapte Gud himmel og jord Salme 17:15 Jeg skal i rettferdighet få se ditt åsyn. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse. Hebreerbrevet 1:3 Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye 1 Mosebok 1:29 Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. 1 Mosebok 9:3 Alt som rører seg og lever, skal være til føde for dere. Likesom jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere alt dette. 5 Mosebok 29 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.

Ordet kristendom er et velkjent ord i det norske språk, og allikevel så vekker det svært ulike tanker og følelser hos ulike mennesker. I tillegg spriker meningne om hva kristendom dypest sett er for noe. Vi snakker med Asbjørn Kvalbein om kristendom, og forsøker komme til bunns i hva det er for noe. Vi kommer inn på temaer som himmel og fortapelse, Jesus Kristus, Bibelen og troen. Vi forsøker å finne ut om kristendom egentlig kan kalles for en religion, og til slutt om kristne virkelig er bedre enn alle andre. Asbjørn Kvalbein er webpastor hos Norea Mediemisjon og har en kjent stemme, både på Norea sine radiosendinger og de ulike podkastene de publiserer. Du kan bli kjent med begge deler på norea.no.