Podcasts about guds s

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." (Jes. 9,6) Det er en velkjent profeti, men ble den oppfylt? Det presiseres i verset at det ikke er vi som har født dette barnet eller frembrakt denne sønnen. Han er født av noen andre og blitt gitt til oss. Han skal ha stor makt og kraft, veilede på underfulle måter, og samtidig være prega av Guds farskjærlighet og herske med fred. Hvem passer til en slik beskrivelse? Hebreerne 1, 4 forteller oss at det var Gud som stod for fødselen av Jesus. Peter sier i Apostelgjerningene 4, at vi er blitt gitt en Frelser, vi er blitt gitt ett navn som vi kan bli frelst ved (v. 12). Jesus sier i Matteus 28 at Han er blitt gitt all makt i Himmel og på jord (v. 18). Og Johannes forteller at Han veileder på underfullt vis gjennom Helligånden (14, 26; 16, 12-15). Han elsker med en evig og guddommelig Farskjærlighet, fortsetter Johannes (15, 9), og kjennetegnet Hans er fred (Joh. 14, 27; 16, 33). Det er Jesus! La oss ta imot Guds Sønn som kom – og kommer igjen! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Præludium: Claude Balbastre: À la venue de Noël Ord til dagen: af Martin Luther Salme: 416 "O Herre Krist! dig til os vend" Fra det N.T.: Romerbrevet 8, 18-23 Korvers: Anthon Hansen: Hedningers genløser, kom! (tekst: H. Vilstrup 1958, A. Hansen 1996) Salme: 488, vers 1-3 "Guds Søn kom ned fra Himmerig" Postludium: Olivier Messiaen: Guds børn

Præludium: Myles Birket Foster: Con moto religioso F-dur Fra det G.T.: Esajas 43, 10-13 Salme: 737 "Jeg vil din pris udsjunge" Fra det N.T.: Hebræerbrevet 5, 1-10 Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt (tekst: ukendt) Salme: 60 "Jesus, min drot" Postludium: Johann Gottfried Walther: Min sjæl du Herren love

Præludium: William Warder Harvey: Andante D-dur Fra det G.T.: Esajas 42,1-7 Salme: 357, vers 1-3 "Vær trøstig, Zion, Jesu brud" Fra det N.T.: Hebræerbrevet 3,1-6 Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt (tekst: ukendt) Salme: 306 "O Helligånd, kom til os ned" Postludium: Niels Wilhelm Gade: Af højheden oprunden er

Præludium: Flemming Christian Hansen: Se, nu stiger solen Fra det G.T.: Esajas 40, 25-31 Salme: 754 "Se, nu stiger solen" Fra det N.T.: Apostlenes Gerninger 17, 29-34 Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt (tekst: ukendt) Salme: 59 "Jesus os til trøst og gavn" Postludium: Georg Friedrich Händel: Voluntary

Præludium: Christian Præstholm: Lovsynger Herren, min mund og mit indre Fra det G.T.: Esajas 40, 1-5 Salme: 3, vers 1-7 "Lovsynger Herren, min mund og mit indre" Fra det N.T.: Apostlenes Gerninger 17,19-28 Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt (tekst: ukendt) Salme: 300 "Kom, sandheds Ånd! og vidne giv" Postludium: Olivier Messiaen: Adoro te

Præludium: Léon Boëllmann: Allegro marcato Ord til dagen: af Gregor af Nyssa Salme: 25 "Hvert et lys i livets nat" Fra det N.T.: Lukas 19,1-10 Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt (tekst: ukendt) Salme: 597 "Så vide om land, som sol monne gå" Postludium: L¶cija Gar¶ta: Meditation

"Da sa Jesus: Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde" (Joh. 9,39). Motsier Bibelen seg selv? Flere plasser sies det at Jesus IKKE kom for å dømme (Joh. 3, 17; 8, 15; 12, 47). Å være kommet til dom, betyr at det er menneskenes egen reaksjon som dømmer dem. Som det står i Johannes 3: "Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønn." (v. 18). Jesus hadde nettopp helbredet en blind mann som ikke bare fikk se fysisk, men også åndelig ved at Han begynte å tro på Jesus (v. 38). Fariseerne på den andre siden hadde øyne som så underet, likevel trodde de ikke på Jesus som Guds Sønn. De ble dermed dømt som skyldige (v. 41). Med Jesus kommer det et skille, står det (Matt. 10, 32-36). Enten tror vi, eller vi tror ikke. Det er likt som å reise med tog; enten er vi om bord eller så er vi ikke. Hvordan trosreisen oppleves for den enkelte, det vil variere, men vi skal alle nå det samme målet (Jud. 24-25), og det er evigheten sammen med Jesus! Og måtte det være vår bønn, akkurat som Paulus bønn, at vi ber om disse åpne øynene, så vi ser det håpet vi er kalt til, og hvor mektig Guds kraft er hos oss som tror (Ef. 3,18-19). Den samme kraften reiste Han Jesus levende opp av grava med! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da Lamek var 182 år, fikk han en sønn. Han kalte ham Noah og sa: "Han skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders slit med jorden som Herren har forbannet." 1. Mos. 5, 28-29   Lamek betyr "Hvorfor er det slik med deg?" eller Den fortvilte. Det kan virke som det ligger mye smerte i livet bak. Det ser vi også i forbindelse med sønnens navn; livet var et slit for å overleve, fordi Gud hadde forbannet jorden etter syndefallet (1. Mos. 3, 17-19). Aner vi en syndserkjennelse i dette..? Noah betyr Hvile, og det ble en hvile med ham. Det gamle og forbanna livet fikk dø i flommen, men Noah var villig til å gå "i graven", altså i arken, for så å "oppstå" til et nytt liv på en ny jord (8, 15-22).  Om vi strever med livet og tenker fortvilt " Hvorfor er det slik med meg?", så kan vi få ta imot Guds Sønn, Jesus. Han gikk i grava og oppstod til et nytt liv, og vi får gjøre det samme (2. Kor. 5, 17; Åp. 21, 1-7). Håpet vårt i alt strevet her på jorda er Jesus, hvilen og trøsten som Han gir! Så kan vi få gjøre som Lamek i dag; erkjenne at der er mye strev og slit her på jorden, konsekvenser av syndefallet. Men så kan vi få peke på Jesus som er Han som skal trøste oss i vårt arbeid og vårt strev. For det ønsker Han, og Han sier «Kom til Meg, alle som strever og bærer tunge byrder, så vil Jeg gi dere hvile.» Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

Præludium: Per Günther: Påskeblomst! hvad vil du her. Fra det G.T.: Salme 118,13-23. Salme: 236 "Påskeblomst! hvad vil du her?". Fra det N.T.: Johannesevangeliet 20,1-10. Vekselsang: Jesus Kristus er opstanden (Matt. 28, 6-7). Salme: 218 "Krist stod op af døde". Postludium: Johann Sebastian Bach: I dag triumferer Guds Søn.

Jesus utfordret sine samtidige ved å utføre mirakler som ofte provoserte. Omgivelsene ble forbløffet! Hvordan kunne han? Hvordan våget han? Ja, Jesus kunne og våget fordi han var Guds Sønn – men han valgte også å gjøre dem, selv om det å trosse verdens forventninger fikk enorme konsekvenser for ham. Fra da til nå er trinnet nesten to tusen år langt. Likevel befinner vi oss i dag i en situasjon som har store likheter med fortiden. Du og jeg lever også i en tid hvor det er sterke forventninger til oss om ikke å utfordre kreftene som vil styre oss, og derfor kan vi ofte avstå fra å gripe inn – selv om vi kunne få slutt på lidelse, slette fordommer eller forhindre våld. Du og jeg kan ikke utføre mirakler som Jesus, men vi kan gjøre det vi må i de små tingene. Med Jesus som forbilde både kan og våger vi. Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen! Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.» Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt' eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå'? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.» Markus 2:1–12

Foto: Anton Boten: Auferweckung des Lazarus/Wikimedia Commons   Lasarus og søstrene hans Marta og Maria hadde fulgt Jesus. De kjente ham. Jesus var deres venn, og de hadde sett ham utføre mirakler. Likevel er ikke Jesus der når Lasarus blir syk og dør. Jesus redder ikke vennen sin – og søstrenes skuffelse og sinne er nesten til å ta og føle på når de begge utbryter: «Hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Søstrene er ikke alene om å, mer eller mindre eksplisitt, klandre Jesus for Lasarus' død – og Jesus utfører et mirakel som både fikk mange av de tilstedeværende til å tro, men sannsynligvis også fikk mange til å ønske at de aldri hadde bedt Jesus om å bevise seg … Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen! 17. søndag i treenighetstiden Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der. Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Joh 11: 17-29 (30-46)   Abonner på vår nye YouTube-kanal, vi ønsker å tilby et alternativ skulle Rumble svikte. Abonner på vår Doc-TV News kanal – det er helt gratis, og det hjelper oss å stige i algoritmene og nå et større internasjonalt publikum! Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Hva med å møte likesinnede ved å bli med i et av våre lokallag? Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

«Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.» (Joh. 20, 31) I hjemmet vårt har det blitt lest mange Donald-blad, og vi er uenige om hvem som er den beste tegneren. Noen foretrekker han som tar med mange detaljer, mens andre syns de forstyrrer og liker best han som tegner enklere, men renere tegninger. Historien som fortelles er uansett den samme. Slik er det med Bibelen også, både Nytestamentet og Gamletestamentet. Noen av oss liker å få med oss detaljene rundt. Grave litt for at historiene skal få mer kjøtt på beina, mens andre foretrekker de enkle sannhetene. Det er uansett samme historie som fortelles. Det som er skrevet ned, er nok til at vi kan tro. Tro på en Gud som elsker menneskene. En historie om Hans hellighet og nåde, den store redningsplanen for å frelse så mange mennesker som mulig, mennesker som vil elske Ham og være sammen med Ham i all evighet. Så la oss velge i dag, da, å lese disse ordene som er skrevet ned, slik at vi også kan tro! Skrevet og lest av Eli Fuglestad i Norea Håpets Kvinner www.norea.no

Præludium: Johann Sebastian Bach: Es ist das Heil uns kommen her, BWV 638. Fra det G.T.: Esajas 58, 5-10. Salme: 488 vers 1-4 "Guds Søn kom ned fra Himmerig". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 6, 16-18. Korvers: Hans Leo Hassler: Vor Fader udi Himmerig (Tekst: Martin Luther 1539). Salme: 488, vers 5-7. Postludium: Anonym: Es ist das Heil uns kommen her. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

"Jeg trodde ikke det defortalte, før jeg kom hit og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten; du er både visere og rikere enn jeg har hørt." 1. Kong. 10, 7  Det var dronningen av Saba som sa det til kong Salomo. Ryktene hun hadde hørt om ham var riktige, men fortalte likevel ikke alt. Han var så mye mer. Hun reiste langt for å møte ham, og hun ble overveldet. Salomo, som betyr fred, var et forbilde på Jesus, fredens Konge. Også om Ham går ryktene. En stor profet, et ideal, en som kjempet for de svake, eller en menneskekjenner, karismatiker, Guds Sønn, Frelseren.  Som Salomo er også Jesus så mye mer enn noen kan fortelle. Den som er villig til å investere tid med Ham og søke Ham, får se at Han er alt og mer til. Jesus holdt faktisk fram dronningen av Saba som et eksempel for oss, står i Matteus 12 (v. 42). La oss ikke nøye oss med å høre hva andre har å si om Jesus, men søke Ham for selv å erfare Ham. Han er så verdt det! Ja, la oss gjøre det i dag, sette ting til sides for å søke til Jesus. Så skal vi få oppleve det som dronningen av Saba også sa: De har ikke fortalt meg halvparten! Du er mye mer enn det jeg hadde hørt! av Eli Fuglestad, Norea Håpets Kvinner

"Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud." Esek 34,15 Bare noen vers i forveien sier Han noe av det samme: "Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem." (v. 11). Er ikke det gode ord? Han poengterer at dette er det Han som skal gjøre. Han selv! Han vil ikke bare lete opp dem som er kommet vekk fra Ham, men omsorgen fortsetter. Han vil ha tilsyn med dem, lede dem, passe på dem og la dem få roe seg. Og var det ikke nettopp det Jesus, Guds Sønn, ja, Gud selv (Joh. 1, 1-14), demonstrerte overfor disiplene? Bibelen forteller at Han leita dem opp, enten de satt med fiskegarnene eller i tollboden (Matt. 4, 18-22; 9, 9), og Han så til dem og passa på dem helt til det siste (Joh. 17, 12), og så ga Han dem fred (Joh. 14, 27; 19, 19). Slik gjør Han med oss også! Han leter og finner, passer på. Han leder, Han gir oss fred og fører oss helt fram til målet, til Himmelen. For en god Gud og Hyrde vi har! Så kan vi få hvile i de ordene i dag, Gud selv vil lede oss. Han vil lete etter oss og føre oss fram til hvile. Av Eli Fuglestad TFT454

"Jeg tar ikke imot noe vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst." (Joh. 5,34) Jesus trengte ikke bekreftelse eller anerkjennelse fra noe menneske for å vite hvem Han er. Han stolte bare på Gud (v. 32). Alle argumentene; altså Døperen Johannes og det han sa, Jesu egne gjerninger, Gud selv og Skriftene, (v. 36-39), alt det var for menneskenes skyld, så de kunne bli frelst. I dag har vi Bibelen og historien, men også mange gode apologeter som argumenterer godt for at Jesus er Guds Sønn. Altså, de vitner for både hode og hjerte. Samtidig kan vi lære av Jesu eksempel. Heller ikke vi skulle være avhengige av andre menneskers anerkjennelse og bekreftelse, men sette vår lit til hva Guds Ord sier om oss. Da slipper vi å vakle og vingle på grunn av andre menneskers varierende respons mot oss, som ei bølge som kastes rundt på havet (Jak. 1, 6). Vi blir i stedet tryggere og mer stabile mennesker med stadig friskt mot til glede for mange, sier Bibelen (Jer. 17, 8). Så la oss høre det Jesus sier, så vi kan bli frelst, men la oss også lære av Ham – ved å støtte oss på Gud og det Han sier om oss. av Eli Fuglestad

Hvis du h

"Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives." (Joh 21,25) Med dagens teknologi kunne vi nok klart det. Bare tenk på hvor mye ei lita minnebrikke kan inneholde. Det er likevel ikke poenget. Poenget er å vise at Jesus gjorde mye, mye mer enn det disiplene har valgt å fortelle. Slik er det i dag også. Jesus gjør mye, mye mer enn noen av oss klarer å fortelle, både i verden og i den enkelte av oss. Men sammen kan vi være med å formidle noe av det, så vi selv og andre kan bli oppmuntra og tro at Jesus er Messias, Guds Sønn (20, 31). La oss lytte etter og lytte til de gode historiene, om mennesker som blir frelst, får hjelp, blir forvandla, helbredet eller møter Jesus i sin hverdag. Da vil vi få se at Jesus er like levende og virkekraftig i dag (Hebr. 4, 12), og bryr seg om den enkelte i smått og stort (Matt. 11, 28), slik som Bibelen forteller! Hva kan du dele med noen i dag, som kan være med å styrke din tro og deres tro? av Eli Fuglestad&Norea Håpets Kvinner

”Hvor er din bolig vidunderlig!” Dette citat fra Salme 84 er hovedtemaet ved Gudstjeneste Plus i Emdrup Kirke 8. januar. Magien i Guds hus er, at det skaber tilbedelse. Det sker gennem salmesang og musik. Kirkens organist, Viola Chiekezi, fortæller under prædikenen om, hvordan hun har valgt at markere afslutningen på juletidens tilbedelse. I preludiet ”Glory to the Christ Child” hyldes den nyfødte Guds søn, og både salmen ”Af højheden oprunden er” og Buxtehudes orgelkoral over samme salme tilbeder den nye rejse med Guds Søn i vores verden. Professor og ulønnet hjælpepræst ved kirken, Nicolai Winther-Nielsen, fokuserer i sin prædiken på, hvorfor Jesus som tolvårig vil blive i sin fars hus. Det er ikke fordi Herodes' tempel var en stor arkitektonisk perle. Salme 84 betoner i stedet, at det erfaringen af fællesskab med andre med andre, der trækker. Men den egentlig kerne er den dybe oplevelse af Guds eget nærvær i Guds-tjenesten! Guds hus er det sted, hvor bønnens samtale med Gud kan skabes og fornyes, og derfor munder prædikenen ud i at anbefaler forskellige former for bøn, som kan skabes af bønnerne i Salmernes bog. I kirkebønnen bruges salme 84 som et eksempel på, hvordan der kan veksles mellem læsning af vers fra en salme, stille personlig bøn og bøn inspireret af erfaringen af Gud i bønnen.

Evangeliet er Guds ubetingede løfte til os mennesker, der lever under loven. Lov og evangelium. Det er disse to grundbegreber, der kommer i fokus i denne samtale om den ganske korte prædikentekst til Nytårsdag. For med omskærelsen og navngivningen af Jesus peges der både på den lov, Jesus skulle leve sit menneskeliv under, og den opgave han som Guds Søn fik – at være frelser. Morten Brøgger, Kirke Stillinge og Hejninge sogne, har besøg af Karsten Bjerreskov Farup, Kirkerne i Mørkøv.

Præludium: Gottfried August Homilius: Kom, hedningers frelsermand. Ord til dagen: af Martin Luther. Salme: 416 "O Herre Krist! dig til os vend". Fra det N.T.: Romerbrevet 8, 18-23. Korvers: Anders Bond: Bered en vej for Herren! (tekst: Esajas/Svensk salmebog, dansk Hanne Kuhlmann). Salme: 488, vers 1-3 "Guds Søn kom ned fra Himmerig". Postludium: Gottfried August Homilius: Lovet være du Jesus Krist. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Foto: Pixabay Allehelgensdag og Minnedag er en tid for pause og ettertanke, et øyeblikk av stillhet midt i en stressende, usikker og krevende virkelighet. Akkurat som vintermørket og kulden kryper nærmere, bryter lyset gjennom – og lyset brenner for deg, for å vise deg kjærlighetens vei. Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!   Minnedag Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Joh 11:19-27   Bestill gode bøker fra Document forlag: Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!   Kjøp «Et varslet energisjokk» her!  

"Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,20) Andakten er produsert av Norea Mediemisjon.

Hermed de citater af kirkefædrene, som jeg nævner i dagens afsnit: Eusebius (ca. 260 - ca. 340): "Husk, hvordan Moses kalder dén, som viste sig for patriarkerne (…) nogle gange Gud og Herren, og nogle gange Herrens engel. Han antyder klart, at dette ikke var Almægtig Gud, men et sekundært væsen ... Dén, der blev set, må have været Guds ord, som vi kalder Herre, ligesom vi gør Faderen. (…) Han, der blev set af de hellige patriarker, var ingen anden end Guds ord." (Evangeliets bevis, 1.5) Justin Martyr (ca. 100-165): "Og at Kristus, der er Herre og Gud, Guds Søn, og som tidligere viste sig i magt som menneske og engel og i ildens herlighed ved tornebusken, han blev også åbenbaret ved dommen, der blev fuldbyrdet over Sodoma…" (Dialog med Trypho, ch128) Ambrosius (ca. 339 – 397): "Det var ikke Faderen, der talte til Moses i busken eller i ørkenen, men Sønnen. Det var om denne Moses, Stefanus sagde: Det er ham, der var i menigheden i ørkenen, sammen med englen. ApG 7:38" (Exposition of the Faith, 1:13:83) Hele verset: ”Det var også ham, der i menigheden i ørkenen var sammen med englen, der talte til ham på bjerget Sinaj, og med vore fædre, og han modtog livgivende ord at give os.” Irenæus (ca. 130-200): "Og atter, da Sønnen taler til Moses, siger han: Jeg er kommet ned for at udfri dette folk. 2 Mosebog 3:8 For det er ham, som steg ned og steg op til menneskenes frelse." (AH 3.6.2) Klement af Alexandria (150 - ca 215): ”Ordet var samtidig Jakobs træner og menneskehedens underviser [det fremgår af dette]--"Han spurgte efter," siges der, "hans navn og sagde til ham: Sig mig, hvad er Deres navn?" Og han svarede: "Hvorfor spørger du om mit navn?" For han ventede med at afsløre det nye navn til han kom som det nye menneske – spædbarnet. Han var endnu ikke navngivet, siden Herren Gud endnu ikke er blevet menneske. Alligevel kaldte Jakob stedet: "Guds ansigt." "For jeg har set," siger han, "Gud ansigt til ansigt; og mit liv er bevaret." Guds ansigt er det Ord, ved hvilket Gud er åbenbaret og gjort kendt. (The Instructor, 1:7) Jeg har oversat citaterne her fra: https://catholicnick.blogspot.com/2019/05/is-angel-of-lord-in-old-testament.html

Hvordan kan man tro på noe som er både ulogisk og umulig? Det spørsmålet ble stilt av disippelen Tomas. Han blir ofte kalt «Tomas tvileren», men en mer korrekt betegnelse kan være «Tomas, den kritiske tenkeren». For Tomas tenker så menneskelig – skal vi tro på noe, vil vi ha bevis. Jesus møtte ikke Tomas sin tvil med kritikk, men ved å gå ham i møte. Slik at tvileren kunne tro. Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!   2. søndag i påsketiden Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Joh 20,24-31

Præludium: Friederich Wilhelm Zachow: "O salig Påskedag!" Fra det G.T.: Salme 23 Salme: 232 "O salig påskedag!" Fra det N.T.: Johannesevangeliet 20,11-18 Korvers: Johann Sebastian Bach: "Du er, opstandne sejers-helt" (tekst: J.H. Böhmer 1704, Brorson 1734) Salme: 241 "Tag det sorte kors fra graven" Postludium: Johann Sebastian Bach: "Idag triumferer Guds Søn" www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Hvorfor er det betydningsfullt at Guds Sønn ble menneske? Og hadde jul vært noe å feire om det ikke hadde vært for påsken? I denne episoden går radio- & TV-pastor Ingvald Kårbø gjennom Heb 2:14-18 - en tekst som er avgjørende for å forstå sammenhengen mellom inkarnasjonen og Jesu død. Ord til liv er produsert av P7 Kristen Riksradio.

Hva vil det si at Jesus har blitt åpenbart? I denne andre søndagen i åpenbaringstiden, leste vi om hvordan døperen Johannes setter en spotlight på Jesus, for å vise oss hvem han er. Utfordringen vår blir både å undersøke Jesus nærmere, og å fortelle videre om ham til andre. Johannes døperen sa: "Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn." Hva har du sett hos Jesus? Og hva kan du vitne om til andre?

Joh 1:29-34 «29 Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg. 31 Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. 32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.»

Vårt mål som kristen, er å bli likedannet med Guds Sønns bilde, men på veien dit finnes det sentrale områder hvor vi som mennesker så lett snubler og ofte faller. Denne talen omhandler to av disse snublesteinene. Bibeltekster: 1.Mos 1.26, 5.Mos 10.14, 1.Tim 3.1, 4.Mos 16.3-4+8-11+13+15, 1.Sam 20.30-31, 1.Sam 24.13-14, Matt 23.12, Joh 12.42-43, Fil […]

Episode #27: "You mean, his name isn't Bach-Busoni?" Uploaded: August 28, 2021 Johann Sebastian Bach, transcribed by Ferruccio Busoni: Toccata and Fugue in D Minor, BWV 565 [8:17] Ferruccio Busoni: Elegien No. 2: All' Italia! (In modo napolitano) [7:43] Sonatina No. 6: Kammer-Fantasie über Carmen [8:09] Johann Sebastian Bach, transcribed by Ferruccio Busoni: Chaconne, from Partita in D Minor for solo violin, BWV 1004 [13:43] Ferruccio Busoni: Funf kurze Stücke zur Pflege des polyphonen Spiels I. Sostenuto [3:33] II. Andante molto tranquillo [1:39] III. Allegro [2:26] IV. Preludio [4:24] V. Adagio [5:36] Indianisches Tagebuch, I I. No. 1 [2:59] II. No. 2: Vivace [1:30] III. No. 3: Andante [4:10] IV. No. 4: Maestoso ma andando [2:35] Variationen und Fuge über das Präludium Op. 28, Nr. 20 von Frédéric Chopin, in C Minor [11:24] Valerie Tryon, piano CBC RECORDS MUSICA VIVA MVCD 1126 Felix Mendelssohn: Drei Psalmen, Op. 78 I. Psalm II [7:32] II. Psalm XLIII [4:07] III. Psalm XXII [8:14] Edvard Hagerup Grieg: Fire Salmer, Op. 74* I. Hvad est du dog skjön [5:30] II. Guds Sön har gjort mig fri [6:13] III. Jesus Kristus er opfaren [7:42] IV. I Himmelen [5:20] *Håkan Hagegård, baritone Oslo Domkor Terje Kvam, director NIMBUS RECORDS NI 5171

Præludium: Helmut Walcha: Hver morgen frisk og ny. Fra det G.T.: Jeremias 29, 11-14. Salme: 749 "I østen stiger solen op". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 12, 33-37. Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt. Salme: 58 2Jesus! Frelser og befrier". Postludium: Georg Friedrich Händel: Fuga i D-dur. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Præludium: César Franck: Andantino. Fra det G.T.: Esajas 5, 20-24. Salme: 645 "Stille er min sjæl til Gud". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 12, 22-30. Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt. Salme: 672 "Jeg ved, på hvem jeg bygger". Postludium: André Fleury: Allegretto. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Præludium: Luzzasco Luzzaschi: Toccata IV. Tono. Fra det G.T.: Esajas 53, 10-12. Salme: 64,vers 1-5 "Jeg vil mig Herren love". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 12, 15-21. Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt. Salme: 64, vers 6-7. Postludium: Johann Speth: Toccata sexta. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

I denne talen får vi høre hva vi som tror er bestemt til, nemlig å bli likedannet med Guds Sønns bilde, og hvordan vi kommer oss dit. Bibeltekst: 2. Kor 3:18; 10:4-5, Joh. 8.31-32; 36, Rom 12.1-2 Dato: Søndag 1. august 2021 Taler: Thomas N. Eriksen Tid: 35 min

Præludium: Lasse Toft Eriksen: Lysets engel går med glans. Fra det G.T.: 5. Mosebog 15, 7-11. Salme: 683 "Den nåde, som vor Gud har gjort". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 12, 9-14. Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt. Salme: 747 "Lysets engel går med glans". Postludium: Johann Sebastian Bach: Duetto II. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Præludium: J. Guy Ropartz: Moderato, f-mol. Ord til dagen: Af Gregor af Nazians. Salme: 28 "De dybeste lag i mit hjerte". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 12, 1-8. Korvers: Michael Prætorius: Guds Søn, al jords og Himmels magt. Salme: 473 "Dit minde skal, o Jesus, stå". Postludium: Girolamo Frescobaldi: Toccata per l'elevazione. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Præludium: David Matthews: O, kommer hid dog til Guds Søn. Fra det G.T.: Salme 25, 1-9. Salme: 638, vers 1-4 "O, kommer hid dog til Guds søn". Fra det N.T.: Matthæus 11, 25-30. Korvers: Johann Sebastian Bach: Jesus, livets rige kilde (tekst: Rist/Brorson/Wexels). Salme: 638, vers 5-7. Postludium: Johann Gottfried Walther: O, kommer hid dog til Guds Søn. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Præludium: Johann Sebastian Bach: Guds Søn kom ned fra Himmerig. Fra det G.T.: Esajas 58, 5-10. Salme: 488 vers 1-4 "Guds Søn kom ned fra Himmerig". Fra det N.T.: Matthæusevangeliet 6, 16-18. Korvers: Hans Leo Hassler: Fader vor udi Himmerig (tekst: Martin Luther 1539, overs. anonym). Salme: 488, vers 5-7. Postludium: Anonym: Guds Søn kom ned fra Himmerig. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Hør prædiken om, hvordan Guds Søn blev menneske, så vi kunne blive Guds børn.

Præludium: Johann Sebastian Bach: O Herre Krist! Dig til os vend. Ord til dagen: Af Martin Luther. Salme: 416 "O Herre Krist! dig til os vend". Fra det N.T.: Romerbrevet 8, 18-23. Korvers: Svend S. Schultz: Du, som går ud fra den levende Gud (Tekst: N.F.S. Grundtvig). Salme: 488, vers 1-3 "Guds Søn kom ned fra Himmerig". Postludium: Anonym: Guds Søn kom ned fra Himmerig. www.dr.dk/P2/Morgenandagten

Hør søndagens prædiken om, hvordan Gud forberedte Kristi komme i det Gamle Testamente gennem løfter om frelseren, gennem åbenbaringer af Guds Søn, Herrens Engel, og gennem folket Israel.

Ofte er det sånn for meg, at når jeg blir syk, først da går det opp for meg hvor godt det er å være frisk. Har du erfart dette? Når feberen eller kvalmen trenger seg på, merker du helt tydelig at nå er det noe som ikke stemmer. Viss vi ser rundt oss i verden, tror jeg de fleste vil være enige i at det er noe som ikke stemmer. Når vi ser alt av sykdom, urettferdighet og nød. Det var ikke sånn verden skulle være. Det er i alle fall en viktig del av det kristne livssynet. Og vi tror at Jesus skal ordne opp i det som vi mennesker har rotet til. Vi ser et glimt av dette i dagens Bibelpod-tekst. I Evangeliet etter Lukas 4. 38-41 står det: ---------- 38 Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne. 39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem. 40 Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. 41 Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias. ------------ Der Jesus og Guds rike kommer nær, må det onde vike. Det opplevde de lokalt i Kapernaum den dagen, og en gang skal vi oppleve det globalt. Det ser i alle fall jeg frem til. Og det er det vi ber om når vi sier «La riket ditt komme.» Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4? Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hva er din rette identitet? Når noen spør oss om hvem vi er, har vi en tendens til å fortelle om hva vi gjør eller hvem vi står i en relasjon til. Jeg er Kjetil, leder for omGud.net. Gift med Silje og pappa til 4. Men viss vi tar bort slike faktorer, hvem er vi egentlig da? Jesus ble også utfordret på sin rette identitet I Evangeliet etter Lukas 4. 9-13 står det: ---------- 9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om å bevare deg. 11 Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» 12 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» 13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid. ------------ Noe av det siste Jesus hørte før han tok turen ut i ødemarken var Guds stemme som sa: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Men nå er det en annen stemme som hvisker han i øret. «Er du Guds Sønn...» Er det din rette identitet? Ja, så bevis det for deg selv og for alle andre. En skikkelig spektakulær hendelse i Jerusalem, synlig for alle, det måtte vel være et bra tegn Jesus. Djevelen siterer til og med noen vers fra Bibelen, og vil tolke de slik at det skulle bare mangle om ikke Jesus burde gjøre dette. Jesus tror jo på det Bibelen sier, gjør han ikke? Men Jesus lar seg ikke så lett vippe av pinnen, eller ut for tempelmuren. Han vet at det ikke alltid er så lurt å ta Bibelvers ut av sin sammenheng for å argumentere for noe som egentlig ikke gir mening. I stede holder han fast på den identiteten som er gitt han, og de ordene han har hørt Faderen si: «Er du Guds Sønn...» Han jakter ikke på bekreftelse fra andre, ytre omstendigheter eller spektakulære hendelser. Han stoler på det han har hørt. Kanskje vi har noe å lære når det kommer til vår rette identitet? ------------ Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4? Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Det er ikke så lurt å gå i butikken, dersom du er sulten. Når magen er tom, er det lett for at handlekurven blir full av ting du egentlig ikke trenger eller har godt av. Du faller for fristelsene du ser i hyllene. Dette kan vi også se på andre områder i livet. Andre fristelser vi møter på vår vei. Når vi sultne, slitne eller på en eller annen måte er nede for telling er det lettere å gå på en smell. Er det mulig å unngå slike situasjoner, eller finnes det noen tips om hva en kan gjøre når fristelsene kommer? Kanskje vi kan lære litt av Jesus? I vers 1-4 i kapittel 4 i Evangeliet etter Lukas står det: ---------- Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken 2 i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten. 3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.» 4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.» ------------ En ting jeg har tenkt litt på etter å ha lest denne teksten er dette med at Jesus var fylt av Den hellige ånd, og ledet / drevet av Ånden. Da skulle en kanskje tro at det gikk på skinner, og at livet var topp. Men Jesus erfarer ødemark, sult og fristelser. Ikke akkurat en flying start på tjenesten. Å leve tett koblet på Gud er altså ingen garanti for at livet skal gå på skinner, og at du ikke møter tøffe dager og fristelser på rekke og rad. Men Jesus har noe å forsvare seg med når fristeren kommer. Han drar frem sverdet sitt, Guds ord, og parerer angrepet fra Djevelen med «Det står skrevet..» ------------ Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4? Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Svein Anton Hansen, Lukas 24,1-9, 1.påskedag, publ. 08.april-20 Historien og fortellingen om Jesu Kristi oppstandelse markerer selve høydepunktet i den kristne tro, sammen med Jesu død langfredag og Guds Sønns fødsel...

Svein Anton Hansen, Matteus 17,1-9, Kristi Forklarelsesdag, publ. 12.febr.-20 I omkring tre år har Jesus vandret rundt om i Israel, helbredet syke, undervist disipler og gitt folket en smakebit av hvem Guds Sønn er...

7 tegn i Johannes-evangeliet «Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn» Joh 20, 30–31 Dermed har vi en ledetråd. Vi kunne gjerne skrevet verset om: «…for at det skal bli tydelig at Jesus er…»

Har du noen gang fått et oppdrag som virker altfor stort? En utfordring som du ikke helt kan forstå at det skal være mulig å gjennomføre? Da kan du kanskje kjenne deg litt igjen i situasjonen til Maria som vi leser om i dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.26-38 står det: Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» Det er litt av en jobb-beskrivelse Maria får her. Ikke rart at det dukker opp et og annet spørsmål i tankene hennes. 2 ting som slo meg i dag når jeg tenkte litt på denne teksten Maria har tro på Gud, det er jo bra. For ingen ting er umulig for Gud. Men jammen har Gud også ganske stor tro på Maria. Du gir ikke et stort og vanskelig oppdrag til noen du ikke tror kan fikse jobben. Og Maria, en ung jente, får her et stort ansvar. Har du tenkt på at Gud også har gitt deg en stor oppgave. Et oppdrag som du er designet for å gå inn i. Paulus kaller det ferdiglagde gjerninger. For Gud har tro på deg. Det andre jeg tenker på er innstillingen som Maria viser. Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt. Tenk om vi også kunne møte de ferdiglagde gjerningene fra Gud med en slik innstilling. Det kan fort bli spennende. Hva tenker du om teksten her i Lukas 1? Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hvorfor kom Guds Sønn til jorda? Ifølge Jesaja kom han for å bringe rettferdighet, fred og glede. I denne talen får du høre hvordan Jesus bringer rettferdighet til en verden som desperat trenger det. . Jesaja 9:1- 7 Dato: Søndag 1. desember 2019 kl. 11.00 Tid: 37 min

Tale ut i fra 1 Joh 3,4-9 med et budskap som understreker denne sannheten fra teksten: "Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg." Første bibeltime på Tonstadli 2016.

Hva tenker du når du leser Evangeliet etter Markus 3.7-12? Folket strømmer til 7 Jesus dro ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. Også fra Judea, 8 fra Jerusalem og Idumea, fra landet bortenfor Jordan og fra områdene rundt Tyros og Sidon kom de til ham i store mengder fordi de hørte om alt det han gjorde. 9 Da ba han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge for hardt inn på ham. 10 For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å røre ved ham. 11 Når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!» 12 Men han truet dem og påla dem strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.   Del gjerne dine tanker med meg! Du kan ta kontakt via ulike kanaler: https://www.lekendelett.net/kontakt/  Besøk gjerne:  https://omgud.net   Music by https://www.soundcloud.com/ikson --- Send in a voice message: https://anchor.fm/lekendelett-podcast/message

Claus L. Munk snakker om "Korsets mysterium – Golgata, her blev Guds Sønn ofret en gang for alle". Opptaket er fra september 2015. Munk var forkynner i den danske organisasjonen Luthersk Mission. Han gikk bort i 2018.

  Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente.                                   I      Om vi skulle formulere overskriften med den eldste kirkes egen terminologi, måtte vi sagt: den eldste kristne tolkning og bruk av Skriftene eller Skriften. Med Skriften(e) mente de første kristne det samme som jødene: den skriftsamling som først senere - i kirken - fikk navnet Det gamle testamente.1 I den eldste kristne tid er altså GT og Skriften det samme.      Dernest en innledende bemerkning om arten av vårt kilde­materiale. Vi har i behold et ganske stort antall skrifter som i større og mindre grad er viet skrifteksegese. Med det mener jeg skrifter som uttrykkelig siterer gammeltestament­lige tekster, og gir dem en anvendelse som ihvertfall indirekte innebærer en tolkning.      Det som er felles for de fleste av disse tekster, er at de er polemiske eller ihvert­fall argumenterende. De vil bevise noe ut fra Skriften. Jesus selv, evangelistene, Paulus­brevene, talene i Acta, Barna­bas­brevet, Justin Martyr, Meliton av Sardes, Theofilus av Antiokia  - de vil alle bevise noe ut fra Skriften, noe som blir motsagt av andre og som det må argumenteres for. Det er denne type skriftbruk som er bredt dokumentert i kildene - i nokså ulike litteratur­genre.      Men denne form for skriftbruk var ikke den eneste. Justin Martyr peker på en annen form i sin berømte skildring av den søndaglige gudstjeneste. Der leses det "fra apostlenes erind­ringer eller profetenes skrifter... Når den som leser har sluttet opplesningen, holder forstanderen en tale der han for­maner og tilskynder oss til å etterleve de gode ting vi har hørt" (1. Apol. 67,4). Denne parenetiske preken, som kirken overtok fra synagogen som en regelmessig ukentlig omgang med Skriften, er vi omtrent uten kilder til. Et visst inntrykk kan vi nok danne oss gjennom de to Klemens-brev og deres skriftanvendelse, som i hovedsak er parenetisk, lite dogmatisk kontro­versiell - og derfor også litt atypisk i forhold til de kilder jeg nevnte ovenfor. Men selv disse homilieaktige skrifter er polemiske, foranlediget av aktuell strid og splid i menighetene, og derfor neppe helt typisk, må man tro, for den jevne ukentlige parenetiske tekst­utleggelse.      Denne skriftutleggelse skulle vi gjerne visst mer om, men vi må holde oss til den vi har kilder for, og da er det den mer argumentative, didaktiske, kerygmatiske og polemiske skriftutleg­gelse vi taler om, den som vil bevise noe ut fra Skriften. Det jeg sier i det følgende, gjelder primært denne.                                  II        Fascinerende og fremmedartet. Med de to karakteristikkene kan vi vel oppsummere en moderne lesers umiddelbare inntrykk av oldkirkelig skrifttolkning. Fremmedartet fordi denne skrift­tolkning er så helt annerledes enn den tolkningsmetodikk vi har tilegnet oss gjennom vår utdannelse. Og nettopp derfor så fascinerende.      Det gjør meg nysgjerrig på spørsmålet: Hvordan ble den tidlige kristne skrifttolkning opplevet i sin samtid? Ble den også da oppfattet som fremmedartet og eksotisk, eller fulgte den tvert om tidens alminnelige konvensjoner?      Nærmer vi oss de oldkirkelige bibeltolkere med dette spørsmålet, synes svaret å være ulikt for ulike forfattere. Hos Origenes hører vi tale om kristne - Origenes kaller dem simplices - som helt avviser hans allegoriske tolkninger. De latterliggjør dem og vil ikke høre dem.2 Hos Origenes møter vi altså en bibeltolkning som var kontroversiell allerede i sin samtid. Og Origenes lar oss ikke være i tvil om hva det var hans motstandere tok anstøt av: det var hans allegoriske eksegese (hos moderne forskere ofte dratt sammen i ordet allegorese). Selv holdt de seg til det Origenes kaller den likefremme, enkle mening, eller historia.      Når vi kan føle oss fremmede overfor Origenes' allegorese, er det altså ikke bare tale om en avstand i tid og kultur. Origenes var kontroversiell i sin egen tid. Senere kjenner vi debattene mellom alexandrinske og antiokenske eksegeter,3 og selv om moderne forskere kanskje har overdrevet det moderne preg ved den antiokenske eksegese, er det ingen tvil om at antiokenerne følte noe av det samme anstøt ved allegorisk tekstlesning som vi gjør.      Går vi til de kristne bibeltolkerne før Origenes, er det imidlertid påfallende at vi i liten grad støter på materiale som tyder på at selve deres eksegetiske metode var omstridt eller kontroversiell. Deres eksegetiske resultater var selvsagt omstridte, men i liten grad den teknikk de brukte for å nå dem. Jeg har naturligvis i særlig grad Justin i tankene. Slik Justin fremstiller samtalen mellom ham selv og jøden Tryfon, kan Tryfon protestere heftig mot Justins tolkninger, men aldri mot hans teknikk som sådan. Tvert om, han kan komplimentere Justin for at han alltid og i alle spørsmål strever etter å begrunne sine synspunkter i eksakt skrifttolkning (Dial. 56,16 o.a.). Heller ikke hos andre av de tidlige forfattere har jeg funnet klare spor av en kontrovers om tolkningsteknikker, verken mellom kristne og kristne eller mellom kristne og jøder - med ett unntak: Markion. Han har åpenbart beskyldt kirken for å bortforklare GT's like­fremme mening, som jødene har et mye bedre grep om.4 Det virker som det særlig er de messianske profetier Markion har i tankene. Jødene har rett i at GT's Messias er en kriger som bruker vold; de har derfor også rett i at Jesus ikke er GT's Messias.5   Men jeg betviler at man i streng forstand kan kalle dette en debatt om eksegetisk metode. Det går snarere om et helhetssyn på den gammeltestamentlige messianisme. Også Markions motstandere på kirkelig hold var klar over at den gammeltestamentlige messia­nisme ikke uten videre "passet" på Jesus, ihvertfall ikke i hans historiske komme i svakhet og lidelse. Justin, og etter ham Tertullian, løser dette problem gjennom tanken om de to parusier. I sin annen parusi skal Jesus utføre og være alt det jødene etterlyser hos ham i hans første parusi. Og når Tertullian har sagt det, kan han gå Markion og jødene overraskende langt i møte, ved å si at de profetier som taler om Kristi annet komme er langt tydeligere enn de som taler om hans første.6 Man kan, om man vil, tolke det som en stilltiende innrømmelse av at jødene har et godt poeng når de hevder at Jesus ikke oppfylte de gammeltestamentlige Messias­forjettelser. Han gjorde ikke det, sier Tertullian, ikke i sitt første komme. Da oppfylte han bare de dunklere profetier i Skriften som taler om Messias' lidelse og fornedrelse.   Denne debatt mellom Markion og hans kirkelige opponenter er altså langt mer enn en debatt om eksegetisk teknikk, evt. en debatt om litteral kontra allegorisk eksegese.      Men dermed blir vi stående ved den konklusjon at Origenes er den første kristne skrifttolker som synes å ha utløst en stor og intens debatt om selve den eksegetiske metode. Og debatten ble utløst av hans allegorese, eller kanskje mer presist: hans form for allegorese. I tiden før Origenes synes den kristne skrift­tolkning i formal, teknisk henseende å ha vært forholdsvis upåfallende.      Upåfallende i forhold til hvilket miljø? Mange overveielser peker i den retning at vi i det minste kan ta som en arbeids­hypotese at den var lite påfallende i et jødisk miljø. Og selv et overfladisk bekjentskap med jødisk midrasjlitteratur er tilstrek­kelig til å bekrefte en slik hypotese. I stor grad kjenner man de eksegetiske grep - om man vil: knep - igjen. Er man fortrolig med jødisk midrasjlitteratur, forbauses man ikke over at jødiske opponenter i liten grad besværer seg over de tidlige kristnes eksegetiske teknikk, men nesten utelukkende over deres ekse­getiske konklusjoner.   På denne bakgrunn spør man seg på nytt hvorfor Origenes' allegorese skulle bli så kontroversiell blant de kristne. Det følgende er bare en løs overveielse, men jeg synes den er interessant.      Allegorese av Origenes' type var altså ingen ny oppfinnelse. Den var praktisert for lengst, nesten overalt i den greske verden, og på det mest sentrale sted man kan tenke seg, nemlig i den alminnelige skole (de høyere trinn). Her var Homers gudemyter tekst, og tolkningen var en stoisk allegorese som av Homers frodige gudefortellinger utvant en filosofisk teologi og etikk. Flere forskere har pekt på den store betydning denne stoiske Homer-eksegese må ha hatt for den tidlige kirke, nettopp fordi den hørte med til almendannelsen.7      Hvordan stilte de tidlige kristne seg til denne allegorese-tradisjon? Det er interessant å legge merke til at Justin implisitt synes å avvise den. Han hevder med stor overbevisning at "poetenes" gudemyter bør forstås temmelig bokstavelig: De handler i virkeligheten om det englefall som også er omtalt i Gen 6,1-4 (1. Apol. 5; 2. Apol. 5). Den forståelse av englefallet som han her gjør seg til talsmann for, finner vi in nuce allerede på jødisk hold, f.eks. i 1 Hen 19. Kanskje har kristne av Justins støpning avvist den allegoriske Homer-lesning, fordi man opp­fattet den som et forsøk fra grekernes side på å "redde" Homers guder - hva Justin selv nettopp ikke ville.8 Han ville tvert om eksponere og avsløre dem, men da måtte Homers fortellinger bli stående som faktiske fortellinger. Justin er interessert i å opprettholde dem som historia, for å bruke en (litt!) senere terminologi.      Kan vi her ha noe av bakgrunnen for at Origenes' allegorese ble så kontroversiell blant kristne? Følte de at han behandlet bibelteksten på samme måte som Homer-allegoristene behandlet Homer-teksten? Og hvis de var vant til å bedømme Homer-alle­goresen negativt - som en flukt ut av en forlegenhet - hvordan skulle de da reagere positivt på Origenes' allegorese av GT? Har de fornemmet at dette indirekte var en innrømmelse av stor forlegenhet vis a vis den gammeltestamentlige teksts historia?   Jeg lar det være med disse antydninger og spørsmål. Som man vil skjønne, mener jeg at Origenes på mange måter innleder et nytt kapittel i den kristne skrifttolknings historie. Jeg vil i det følgende være mest opptatt av tiden før Origenes.                                  III      Selv om man foretar denne kronologiske avgrensning, står man overfor et stort materiale som ikke bare fascinerer fordi det er fremmedartet, men også fordi det er så mangfoldig og variert. Spør man etter formalia, altså de eksegetiske teknikker og grep, er det et forvirrende mangfold man står overfor. Spør man etter skrifttolkningens Sitz im Leben, er mangfoldet og variasjons­bredden ikke mindre. Og spør man endelig hvilke saker den eldste skrifttolkning er opptatt av, kan listen over sentrale loci lett bli meget lang.      Allikevel må vi forsøke å finne et samlende synspunkt som i noen grad kan forklare mangfoldet og samtidig organisere stoffet på en naturlig måte. Jeg har blitt stående ved et nokså enkelt synspunkt, som jeg synes både fungerer elastisk, og samtidig har en betydelig forklaringskraft. Kort kan jeg formulere det slik: Den eldste kristne skrifttolkning består i en søken i Skriftene etter legitimasjon for de punkter i kristen tro og praksis som skilte seg fra jødedommen.      Jeg vil først understreke at det her er tale om den eldste kristne skrifttolkning - la meg si de første 130 år eller så, til midten av det annet århundre. I denne tidlige periode har de kristne skrifttolkere så å si ansiktet vendt mot jødedommen, det jødiske miljø - som i stor grad også var deres egen bakgrunn. Selvsagt kan de også vende ansiktet mot den hedenske verden, men måten de ser den på, og måten de henvender seg til hedenskapet på, er på avgjørende måte bestemt av det de ser og sier med ansiktet vendt mot jødedommen. Ja, i den tidligste periode er det strengt tatt anakronistisk å si at de står overfor jødedommen, de er jo selv jøder, og deres tro på Jesus som Israels Messias tar dem ikke ut av det jødiske folk, men setter dem inn i en innen-jødisk konflikt.      Jeg tror altså vi skal ta utgangspunkt i disse første kristnes differanse i forhold til deres jødiske bakgrunn, når vi prøver å forstå deres skrifttolkning. Det som skilte dem fra deres jødiske landsmenn, det som gjorde dem annerledes, det var det de søkte legitimasjon for i Skriftene. Og hva var det?      I ett av de oldkirkelige skrifter som bringer skriftutleg­gelsestradisjonen i bredest format - Justins første Apologi   - har forfatteren gjort oss den tjeneste at han innledningsvis oppsummerer hva han vil bevise ut fra Skriftene.   I profetenes bøker, sier han, finner vi Kristus forutsagt som * den som skulle komme,          * bli født av en jomfru,          * vokse opp til mann,          * helbrede enhver sykdom og all skrøpelighet og                              oppvekke de døde,          * bli hatet og miskjent og korsfestet,          * dø og stå opp fra de døde,          * fare opp til himmelen,          * både være og bli kalt Guds Sønn,          * og at noen skulle sendes av ham til alle folk og                           forkynne dette,          * og at særlig hedningene skulle tro på ham.                                        (1. Apol. 31, 7)   Dette summarium består klart av to komponenter: først det vi kunne kalle en historia Iesu, et kristologisk kerygma av lignende type som vi senere finner i annen artikkel i de ulike tros­bekjennelser.9 Poenget i vår sammenheng er den enkle konstatering at det kristologiske kerygma er det første viktige punkt som skiller den tidlige kristendom fra sin jødiske bak­grunn. Ikke bare var identifikasjonen av Messias med Jesus kontroversiell, vel så vesentlig var det at Jesus var en meget annerledes Messias, sammenlignet med den tradisjonelle jødiske Messias-forventning.      Det andre viktige punktet i Justins summarium handler om Guds folk: Hvem er det folk som tar imot Messias og blir frelst? Hedningene mer enn jødene, sier Justin, og her lå naturligvis det annet viktige punkt hvor den tidlige kirke snart kom til å avvike sterkt fra jødiske forventninger og idealer.      Det tredje punkt har nær sammenheng med det andre, men nevnes ikke i denne sammenheng av Justin. Det er hele spørsmålet om Loven og lovobservansen, heri innbefattet spørsmålet om omskjærelse, renhets-, spiseforskrifter og kultus. I Dialogen med Tryfon stilles dette spørsmålet helt i spissen for debatten:   Det vi stiller oss mest uforstående til, er at dere, som gjør krav på å frykte Gud og vil være bedre enn andre, likevel ikke skiller dere ut fra dem og ikke lever anner­ledes enn hedningene. For dere holder ikke festene og sabbaten og praktiserer ikke omskjærelsen. Til alt overmål har dere satt deres håp til et korsfestet menneske! Hvordan kan dere håpe på noe godt fra Gud, når dere ikke holder hans bud? (Dial. 10,3).   Jeg tror vi i disse tre temaangivelser, hentet fra Justin, har de tre viktigste differansepunkter mellom jøder og kristne. Og det er nettopp disse punkter som er den tidlige skrifttolknings sentra.10 Ikke minst derfor er den så gjennomført argumenterende og polemisk. Av plasshensyn kommer jeg i det følgende til å eksem­plifisere dette på den kristologiske skriftbevistradisjon, men det samme kunne godt vært utfoldet på de to andre spørsmålene også.                                     IV      Selve det faktum at de kristne holdt en kors­festet mann for å være den lovede Messias, utgjorde i seg selv et formidabelt avvik i forhold til jødedommen forøvrig. Vi må jo ikke glemme at Jesus ikke bare led den mest vanærende død man overhodet kan tenke seg for en jødisk mann. Han døde også med en innskrift over sitt hode som representerte romernes hån mot den jødiske messias-for­ventning: "Jødenes konge". Når jødiske menn og kvinner trodde på denne mann som Israels Messias, da trodde de på en meget anner­ledes Messias. Og her var det deres Skrift-studium hadde sitt utgangspunkt. De ransaket Skriftene for å kunne si at nettopp det som var annerledes og nytt med deres Messias - nettopp det var kata tas grafas.      Dette skriftbevis for den korsfestede, begravede og opp­standne Messias møter vi antydningsvis i sin tidligste form i Paulus' kjente ord om det han først overgav korinterne, 1 Kor. 15,3-5:   Først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot: at Kristus døde for våre synder etter skriftene,      at han ble begravet,      at han stod opp den tredje dag etter skriftene      og at han viste seg for Kefas...   Vi ser her med en gang hvor det eldste skriftbevis hadde sitt tyngdepunkt: Det skulle vise at Messias' død og oppstandelse var forutsagt i Skriften. At skriftbeviset hadde sitt tyngdepunkt her, fremgår også tydelig av Lukas-skriftene:   For Emmaus-vandrerne viste Jesus ut fra "Moses og alle profetene":      "Messias måtte lide dette      og så gå inn til sin herlighet" (Lk 24,25-27).   "Slik står det skrevet:      Messias skal lide      og stå opp fra de døde tredje dag..." (Lk 24,45).        Paulus viste ut fra Skriftene      "at Messias måtte lide      og stå opp fra de døde" (Apg 17,2f).   Det som på disse steder bare antydes stikkordmessig, utfoldes i bredt format i Peters og Paulus' "hovedtaler" om Jesus i Apg, kap. 2 og 13. Kors og oppstandelse, det er de to brennpunkter i skriftbeviset. Begge deler er kontroversielle i møtet med jødene: En korsfestet Messias var en uforutsett og uhørt nyhet i forhold til tradisjonell Messias-forventning. Og der ingen Messias-død var forutsett, var heller ingen Messias-oppstandelse ventet.   Vi kjenner jo ikke den jødiske Messias-forventning på Jesu tid så godt som vi gjerne skulle gjort. Det er derfor også vanskelig å si om tanken på en lidende Messias var kjent eller ukjent. Hvorvidt en tekst som Jes 53 om Herrens lidende tjener ble koblet sammen med Messias-tanken, og i tilfelle i hvilke miljøer, vet vi også svært lite om. NT selv gir klar beskjed om at Jesu disipler stilte seg totalt uforstående til hans forut­sigelser angående korset og oppstandelsen, og vi gjør vel rett i å oppfatte det som et vink om at det ihvertfall i deres miljø ikke var vanlig å forestille seg en Messias som døde og oppstod.   Med bakgrunn i "mellomtestamentlig" litteratur, Dødehavs­tekstene og den rabbinske litteratur kan vi danne oss et ganske pålitelig bilde av hvilke messianske profetier i GT som spilte den største rolle i jødedommen på Jesu tid.11 Det kan være nyttig å liste dem opp:        Gen 49,10f      Num 24,17      Jes 11,1‑4      Mika 5,1‑4      Sak 9,9f      Sal 2,1‑8      Sal 72,5.17   Med et visst unntak for Sak 9,9, er det ganske entydig den sterke, triumferende Messias vi møter i disse tekster. Og ingen av disse steder er sentrale i det eldste skriftbevis for korset og oppstandelsen. Omvendt: De helt sentrale bevistekster for korset og oppstandelsen - Jes 53, Sal 22, Sal 69, Sal 16; Sal 110,1, Hos 6,2 (?) - synes ikke å spille noen rolle i den tradisjo­nelle jødiske Messias-forventning. To moderne jødiske forfattere gir antakelig godt uttrykk for hvordan en jøde, også  på apostlenes tid, ville reagere på det kristne skriftbevis:   Bibelen ble gjennomgransket i den hensikt å finne det ingen hadde sett der før (min uth.) ‑ beviser for at Messias ville bli drept uten å ha brakt fred til verden og forløsning for Israel.­..12   Fokuseringen på kors og oppstandelse var altså det spesifikt nye ved det kristne skriftbevis for Jesu messianitet.                                 V      Hittil har jeg argumentert for at det kristologiske skrift­bevis i sin første fase var markert forskjellig fra det tradi­sjonelt jødiske, at det nettopp fokuserte på de sider ved Jesu liv og verk som skilte seg ut som annerledes, problematisk og uventet i forhold til miljøets forventninger. Om vi nå anlegger et diakront perspektiv og spør: Hvordan utviklet det seg siden   - da vil jeg mene at følgende overveielse a priori fremstår som rimelig: Ettersom tiden gikk, ville de kristne i økende grad føle behov for å vise at Jesus dog også hadde oppfylt de "gamle" messianske profetier, som jødene hele tiden hadde lagt vekt på. Jeg mener en slik formodning blir bekreftet om vi vender oss til de senere skikt i NT og til det annet århundres litteratur. I hymnene i Lk 1 og 2 slår mer tradisjonelt jødisk materiale igjennom i skriftallusjonens form. De samme tekster dukker sporadisk opp i Hebreerbrevet, f.eks. Gen 49,10 og Num 24,17 (Heb 7,14), og holder så for alvor sitt inntog i Apokalypsen. Går vi til Justins messianske hovedsteder i skrift­beviset i Apologien, finner vi at de har en helt påfallende "jødisk" profil. De sentrale bevis­steder i den tradisjon Justin følger er disse:13   Messias' komme: 1 Mos 49,10f; 4 Mos 24,17/Jes 11,1/Jes 51,5; Sal 72,17      Messias' fødsel: Jes 7,14; Mik 5,1ff      Messias' skjulte oppvekst: Jes 9,6a      Den messianske salving: Jes 11,2f      Lidelsen og døden: Sak 9,9; Sal 22; Jes 53      Opphøyelsen: Sal 24,7f      Intronisasjonen: Sal 110,1      Gjenkomsten: Dan 7,13; Sak 12,10‑12   Sammenligner vi denne listen med den "jødiske" jeg gjenga ovenfor, er det lett å se at det kristologiske skriftbevis her har fått en profil som gjør det mer tradisjonelt jødisk.      Jeg har allerede anført at dette svarer til det man måtte vente. La meg tilføye at det rimer godt også ut fra en litt annen betraktning. Ettersom kirken i økende grad beveget seg ut blant hedningene i det annet århundre, fikk den et sterkere behov for å kunne påberope seg den legitimasjon som bestod i antiquitas: sannheten er gammel, sannheten har alltid vært. Utbyggingen av et utførlig skriftbevis gir god mening også under denne synsvinkel, og det at man så å si legger beslag på hele den tradisjonelle jødiske messianisme i utbyggingen av det messianske skriftbevis, er ganske naturlig.      Det messianske skriftbevis er altså et første sentrum i den tidligkristne skrifteksegese. Den fornyede granskning av skrif­tene setter inn på de punkter der differansen i forhold til tradisjonell jødisk messias-forventning ble opplevd mest akutt. Etterhvert ble differansen bygget mer ned ved at mer av tradisjo­nelt jødisk gods ble bygget inn i det kristne skriftbevis.                                  VI      Dette vi hittil har sett etterlater oss det inntrykk at skriftbeviset bestod av nokså få messianske profetier som utgjorde skjelettet i skriftbeviset. Hva med Skriftens større sammenhenger?      Justins dialog med Tryfon inneholder et rikt typologisk materiale.14 Og her finner vi en rikere utfoldelse av Jesus-historiens frelses­betydning. Jeg skal kort omtale noen sentrale motiver. Vi kan enkelt skjelne mellom to hovedtyper av Kristus-typologier hos Justin. Den første typen henter sitt stoff fra de historiske beretninger, og ser forbilder i personer, hendelser eller påfallende enkeltheter i tekstene - særlig exodus-beretnin­gene. Den andre typen henter sitt stoff fra lovgivningen. Men også her har Justin hendelser i tankene, for det er idet Lovens forskrift faktisk utføres at man kan se forbildet. Og derfor er det heller ingen helt skarp grense mellom disse to grupper typologier.   Hendelsene under exodus, ørkenvandrring og landnåm er viktige kilder for Justins typologiske tolkninger (se særlig oppregningen i Dial. 86). Det hele begynner naturligvis med påskelammet. Her ser Justin en rekke typologiske samsvar:   * Lammet ble stekt på et korsformet spidd (Dial. 40,3).   * Blodet ble smurt på dørkarmene, loddrett og vannrett, og dannet korsets tegn (Dial. 11,3f).   * Lammets blod reddet folket - Jesu blod frelser dem som tror (Dial. 111,3).   * Husene ble "salvet" med lammets blod - de som tror på Jesus, salver sine "hus", dvs. sine legemer, med hans blod (Dial. 40,1 og 111,3.) Dette er høyst sannsynlig en henspilling på dåpen.   Påskelammet er et sentralt Kristus-forbilde i Justins kilde­materiale (Dial. 40; 72; 111), ikke minst fordi Jes 53 ble oppfattet som sagt om Kristus i hans egenskap av det sanne påskelam (Dial. 14): "Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes..." (vers 7).      Når Justin skal følge exodusbegivenhetene videre, legger han særlig merke til hendelser der "tre" og "vann" er sammenstilt: Moses delte vannet med sin stav; han slo med staven på fjellet, og det kom vann. Han kastet et tre i vannet i Mara, og vannet ble godt. Disse og flere episoder regner han opp i Dial. 86; og føyer også til andre bibelske fortellinger med lignende motiv. "Tre og vann" - det peker naturligvis på korset og dåpen. Og her melder tanken på den virkelig store "dåp" i GT seg: syndfloden.   Syndfloden var et bilde på frelsens mysterium for alle mennesker. Den rettferdige Noa og de andre som ble reddet i syndfloden - hans kone, hans tre sønner og deres døtre, åtte i alt - var et bilde på den åttende dag (i uken), som samtidig er den første, da Kristus viste seg som oppstanden fra de døde.      For Kristus, den førstefødte som står over alt det skapte (Kol 1,15), ble igjen opphavet for en ny slekt - født på ny av ham ved vann og tro og "tre" - det siste et bilde på korsets mysterium. For Noa ble frelst i (arkens) tre, båret på vannet med sin familie (Dial. 138,1f).   I denne komprimerte tekst holdes mange sentrale nytestamentlige motiver sammen. Kristus var "den første" eller "opphavet" både i den første skapelse og i nyskapelsen ved hans kors og oppstan­delse, jfr. hymnen i Kol. 1,15-20. Oppstandelsen og dåpen hører sammen: Kristus oppstod på den første dag i uken, som også er den åttende dag. Syndflodens vann symboliserer allerede i GT døds­riket - som ofte lokaliseres i vannet. I dåpen skjer en ned­stigning til dødsriket, men ved korsets tre løftes vi opp og frelses fra døden.15      Av hendelsene under ørkenvandringen fester Justin seg særlig ved to som har med Josva å gjøre. I den greske Bibel er Josva og Jesus samme navn (i sak er det samme navn også på hebraisk). Justin finner det derfor meget betydningsfullt at Israel vant slaget mot amalekittene (2 Mos 17) da Moses gjorde korsets tegn mens han bad under slaget - han bad med utstrakte hender - og Josva "bar" Jesu navn i spissen for hæren. Både korset og navnet var der; de to sterkeste bærere av Kristi kraft som Justin kjenner (Dial. 90,4f; 91:3). Derfor ser Justin også en dyp mening i at det var Josva, ikke Moses, som førte folket inn i landet og delte det ut som arv til dem (Dial. 113f).   Josva gav dem arven, men bare midlertidig, for han var ikke Kristus, vår Gud, og heller ikke Guds Sønn. Men denne andre "Josva" (Jesus) vil - etter den hellige oppstandelse - gi oss en evig arv i eie (Dial. 113,4).   I det gammeltestamentlige lovstoff stanser Justin bl.a. for forsoningsdagen, 3 Mos 16. I de to bukkene - syndofferbukken og "syndebukken" - ser han forbilder for Kristus, som var et sonoffer for alle syndere som vender om. Han ser også en an­tydning om Kristi to ankomster, hans første komme og hans gjenkomst (Dial. 40,4f).   Det jeg her har nevnt, er bare et lite utsnitt av et rikt typologisk materiale hos Justin. For en del har han det felles med Barnabas; de synes begge avhengige av felles kilder. Mens "profetibeviset" er nokså tilbakeholdent med å utfolde frelses­betydningen av Jesus-historien, er det dette aspekt som har hovedvekten i de typologiske tolkningene. Det kan påvises at flere av disse er blitt til på bakgrunn av jødisk skriftlærdom, og man spør seg om vi også her står overfor en arv fra jøde­kristne teologer som grunnet på korsets og oppstandelsens hemmelighet i Skriftens lys.                                VII      To synspunkter til slutt.      (1) Som vi har sett, utnyttes GT's exodusfortelling typo­logisk i NT og den tidligkristne skrifttolkning. Også annet historisk fortellingsstoff kan sporadisk utnyttes typologisk, men exodus-syklusen står i en særstilling. Dette er jo i og for seg ingen sær-kristen ide. Exodusbegivenhetene fungerer typologisk i den eskatologiske forkynnelse allerede hos de eksilske og ettereksilske profeter i GT, og senere i stor grad i den tidlig­jødiske litteratur. Det jeg i denne sammenheng vil understreke, er at jeg velger mine ord med en viss omhu når jeg sier at exodusbegivenhetene utnyttes typologisk. Når man f.eks. leser Paulus' klassiske exodus-typologi i 1 Kor 10, må man jo bli slått av at han strengt verken taler om eller utlegger tekster, men han taler om og han utlegger hendelser. Ja, han forholder seg til en "forfatter", en auctor, også, men forfatteren er ikke primært Moses som skrev teksten, men Gud som "skrev" hendelsen, og som nå fremdeles er historiens herre, og derfor stadig skriver på en tekst som ikke enda er ferdig. Selve muligheten for en typologisk lesning av historiske hendelser ligger jo i denne overbevisning om at Gud, historiens herre, er disse hendelsers auctor. Guds handlinger fremviser felles strukturtrekk, felles mønstre. Dette er en overbevisning som uttaler seg om ting på et annet nivå enn det vi moderne eksegeter beveger oss på, når vi spør etter intensjon og mening hos tekstens forfatter. Men derfor represen­terer den typologiske lesning av exodus-begivenhetene en ut­fordring til oss, som vi ikke kan besvare med en enkel henvisning til våre eksegetiske metoder og idealer. Den urkristelige skriftforståelse utfordrer oss her på et plan som ligger dypere enn det våre tekniske eksegetiske håndgrep gir oss svar på.      (2) Det leder meg over til det andre punktet, som jeg delvis har lånt fra en helt fersk artikkel av Robert L. Wilken.16 Han stiller der mot hverandre to oldkirkelige eksegeters tolkning av noen kjente profetier om den messianske tidsalder fra Jesaja-boken. Eusebius av Caesarea tolket dem eskato­logisk om kirken, Theodor av Mopsuestia tolket dem - filologisk og historisk samvittighetsfullt - som en beskrivelse av det etter­eksilske Israels situasjon. Hvem av dem var den beste eksegeten? På filologiske premisser utvil­somt Theodor av Mopsuestia. Men spør man: Dersom vi tror at Gud er historiens herre, og dersom vi tror at han gjennom profetene åpenbarte noe om den plan han ville iverksette til vår frelse - må vi ikke da tilkjenne Gud retten til selv suverent å eksegere sine profeters profetier gjennom selve oppfyllelsen? Det av­gjørende spørsmål blir jo til sist: Hva tror vi egentlig det var profeten talte om? Talte han om det som Gud har gjort nå i disse siste dager ved Sønnen, så har allikevel Eusebius rett: Da er det endetidens Gudshandling i Kristus og menigheten som er den gyldige eksegese av profetene. Så kan vi nok fremdeles mene at de oldkirkelige fedre, målt med våre mål, var litt for flinke til å finne selv små detaljer i den ny­testamentlige frelseshendelse - finne disse igjen i enda mindre detaljer i den bibelske tekst (eller de hendelser den handler om). Men jeg synes det nesten ville være smålig, om vi ikke innrømmet dem at tendensen i deres eksegese - det at de leste mye i GT som realisert eskatologi i Kristus - at det var riktig, og i pakt med Skriftens ånd og intensjon. Mer i pakt med den, enn en eksegese som i spørsmålet om oppfyllelsen av Guds profetier og løfter nekter å tale om noen oppfyllelse, med mindre Gud i oppfyllelsen skulle eksegere sine egne tekster med filo­logisk nøyaktighet.     Noter: Begrepet "gammel pakt" er nytestamentlig (2 Kor 3,14 o.a.), og "ny pakt" gammeltestamentlig (Jer 31,31). Men selv om Paulus kan tale om å "lese den gamle pakt", betegner begrepet her ennå ikke en boksamling, men snarere den ved Moses formidlede åpenbaring. Hos Meliton av Sardes (ca 175 e.Kr.) møter vi uttrykket "den gamle pakts bøker" (fragm. 4; St. G. Hall, Melito of Sardis: On Pascha, and fragments (Oxford Early Christian Texts; Oxford: Clarendon Press 1979), 64). Men først hos Klemens av Alexandria brukes "den gamle og nye pakt" som betegnelser på de to bok­samlinger (Stromateis V,85,1). Tertullian overfører disse betegnelser til latin (vetus et novum testamentum), men først hos hans etterfølgere blir de vanlige som betegnelser på de to deler av Bibelen. Se H. von Campenhausen, Die Entstehung der christ­lichen Bibel (BHT 39, Tübingen: J.C.B. Mohr 1968), 303-11.   F.eks. Hom in Hes. VI:8; Comm. in Rom. VIII:8, jfr. Gunnar af Hällström, Fides Simpliciorum according to Origen of Alex­andria (Commentationes Humanarum Litterarum 76; Helsinki 1984), 45, med flere kildebelegg.   Til forskjell fra eksegetene i Alexandria (med Klemens og Origenes i spissen), avviste den senere eksegetskole i Antiokia allegorisk tolkning av tekstene, ihvertfall slik allegorien ble drevet i Alexandria. Om antiokenerne og deres eksegese, se bl.a. J.N.D. Kelly, Early Christian Doctrines (4th ed.; London: A.&C. Black 1968), 75-78; K. Froehlich, Biblical Interpretation in the Early Church (Sources of Early Christian Thought; Philadelphia: Fortress Press 1984), 19-23; S. Hidal, 'Den antiokenska exegetik­skolan och judisk skriftlärdom', i S. Hidal m.fl. (utg.), Judendom och kristendom under de första århundradena II (Stavan­ger: Universitetsforlaget 1986), 190-200.   Den grunnleggende studie til Markion er fremdeles A. von Harnack, Marcion. Das Evangelium vom fremden Gott (2. Aufl. = Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchr. Lit. 45; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1924), og Neue Studien zu Marcion (= TU 44,4; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1923), begge nå i samlet nytrykk på Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1985. Om Markions avvisning av allegorien, se sidene 66f; 259*-260*.   Kildebelegg for disse synspunkter hos Harnack, anf. skrift, 117 og 290*f.   Jfr. Adv. Marc. III:7:8 = CCL XIV:518:11‑19; eng. overs. i A. Roberts, J. Donaldson (eds.), The Ante-Nicene Fathers III (Grand Rapids: W.B. Eerdmans 1976), 327:2.   Se særlig H. Dörrie, 'Zur Methodik antiker Exegese', ZNW 65 (1974), 121-138; D. Dawson, Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria, Berkeley 1992; F. Siegert, 'Homer and Moses. Hellenistic Art of Interpretation and the Jewish Bible', i M. Sæbø o.fl. (utg.), Hebrew Bible - Old Testament I (utkommer på Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1994).   Justin hadde en viss dannelsesmessig bakgrunn i den såkalte mellomplatonismen, og mange platonikere avviste den stoiske allegorese av Homer, jfr. F. Siegert, anf. art.   Om det interessante forholdet mellom trosbekjennelsens historie og skriftbevisets utformning, se blant annet mine to arbeider Da Skriften ble åpnet. Den første kristne tolkning av Det gamle testamente (Oslo: Nye Luther Forlag 1987); 'Schrift­beweis und christologisches Kerygma in der ältesten kirchlichen Schriftauslegung', Schrift und Auslegung (ed. H. Kraft; Ver­öffentlichungen der Luther-Akademie e.V. Ratzeburg 10; Erlangen 1987) 45-54.     En instruktiv gjennomgåelse av skriftbevis-materialet "på langs", fra NT til Eusebius av Caesarea, finner man hos A. Freiherr von Ungern-Sternberg: Der traditionelle altttesta­mentliche Schriftbeweis "de Christo" und "de Evangelio" in der Alten Kirche bis zur Zeit Eusebs von Caesarea, (Halle a. S.: Max Niemeyer Verlag 1913); jfr. også J. Daniélou: Sacramentum Futuri: Études sur les origines de la typologie biblique (Études de Théologie Historique, Paris 1950); samme forf., Études d'exégèse judéo-chrétienne (Les Testimonia) (Théologie historique 5, Paris 1966).   Se oversikten i min The Proof from Prophecy. A Study in Justin Martyr's Proof-Text Tradition: Text-Type, Provenance, Theological Profile, (Suppl to NT 56; Leiden: E. J. Brill 1987), 260-69, med kildereferanser og litteraturhenvisninger.   David Berger og Michael Wyschogrod, Jews and "Jewish Chris­tianity (New York 1978), s. 20f.   Listen innebærer et visst element av rekonstruksjon, idet materiale i Dialogen som synes å stamme fra den samme kristo­logiske tradisjon som er fulgt i Apologien er trukket inn. Jfr. The Proof, 140ff og 191ff.   Med typos og typologisk menes en tankemodell der gammel­testamentlige hendelser, personer eller lovbestemmelser antas å være forbilder (gresk: typoi) som peker frem mot tilsvarende nytestamentlige hendelser osv. De grunnleggende studier av denne skriftforståelse er J. Daniélou's (se note 10 ovenfor); L. Goppelt, Typos. Die typologische Deutung des Alten Testament im Neuen (Gütersloh: C. Bertelsmann 1939; nytrykk Darmstadt 1969); G.W.H. Lampe, K.J. Woolcombe (eds.), Essays on Typology (London: SCM 1957).   Lignende motiver finnes i Barnabasbrevet, se min artikkel 'Tidlig kristen dåpsteologi i Barnabas' brev', Tidsskrift for Teologi og Kirke 47 (1976), 81‑105.   Robert L. Wilken, '"In novissimis diebus": Biblical Promises, Jewish Hopes, and Early Christian Exegesis', Journal of Early Christian Studies 1 (1993), 1-19.

Hva tenker du når du leser Evangeliet etter Markus 1.1  1 Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. Del gjerne dine tanker med meg! Du kan ta kontakt via ulike kanaler: https://www.lekendelett.net/kontakt/  Besøk gjerne:  https://omgud.net   Music by https://www.soundcloud.com/ikson --- Send in a voice message: https://anchor.fm/lekendelett-podcast/message

Hva tenker du når du leser Evangeliet etter Markus 15.33-41? Jesus dør 33 Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» 36 Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37 Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» 40 Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41 De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.   Del gjerne dine tanker med meg! Du kan ta kontakt via ulike kanaler: https://www.lekendelett.net/kontakt/  Besøk gjerne:  https://omgud.net  Nettkurs om Jesus:  https://kurs.omgud.net/Skeptikerens-guide-til-Jesus  Music by https://www.soundcloud.com/ikson --- Send in a voice message: https://anchor.fm/lekendelett-podcast/message

 Vi møter en velkjent underfortelling fra Jesu liv denne søndagen. Jesus går på vannet. Og et hovedpoeng ligger i disiplenes bekjennelse: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Table talks: Søndagsteksten produseres av foross.no. Hver mandag kan du høre en samtale om kommende søndags tekst mellom tre personer. Denne ukens deltakere er Jon Magne… 

Hva gjør den kristne troen troverdig? Har vi gode grunner for å tro at Jesus stod opp fra de døde og er Guds Sønn? Dette seminaret møter spørsmålet om hvorfor tro på akkurat Jesus når det finnes så mange andre religioner? Jon Håversen

 I denne ukens Table Talks hører vi om den første gangen disiplene sier ut at Jesus er Messias, Guds Sønn. Teksten er en kjernetekst i evangeliene, og den vitner om noe stort som har skjedd i de alminnelige disippelhjertene. Vi hører også om flere ord og uttrykk som kan være vanskelige å… 

 I denne søndagens tekst møter vi det som kalles Marias lovsang. Denne nærmest spontane lovprisningen av Gud – som minner sterkt om noe hentet fra Salmenes bok – uttaler Maria i forbindelse med at hun har fått vite at hun skal føde Guds Sønn. I lovsangen bruker Maria Skriften flittig, og det… 

 I denne søndagens tekst blir det klart at disiplenes forventning til Messias ikke stod i stil med den oppgaven Jesus hadde foran seg. Peter har nettopp bekjent Jesus som «Messias, den levende Guds Sønn», men vil nå likevel ikke akseptere at han skulle dø. Vi får også hint om en usynlig åndeverden,… 

“Dersom vi vandrer i lyset… renser Guds Sønns blod oss fra all synd” 1 Joh.1,5-9 Tro som åpenhet for Gud Seminar: Lars Olav Gjøra

Tirsdagens andagt. I denne uge med Birger Daniel Petersen: Jesus, Guds Søn, givet til os

I kirken bekjenner vi troen på «Jesus Kristus, vår Herre». Vi snakker om ham med mange navn, som Guds sønn, Immanuel, Frelseren, Messias, Den salvede, Kristus, Herrens tjener og Menneskesønnen, for å nevne noen av de mer kjente begrepene. Hvem er denne Jesus Kristus, som omtales med så mange navn? I dagens program snakker vi med Arne Helge Teigen om dette temaet. Arne Helge er doktor i systematisk teologi, og førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Han har blant annet skrevet bøkene ”Innføring i kristen tro” og ”Ny-kalvinisme – en orientering”, og han er en av personene bak nettressursen foross.no Vi kommer inn på tema som jomfrufødselen, Kristi to naturer og hva det vil si at Jesus er vår frelser. Vi ser også på et par vanlige innvendinger til læren om hvm Jesus Kristus er. Sitat i programmet Johannes 1:14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannes 1:1-3 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Luthers forklaring til den andre trosartikkelen. Teksten nedenfor er den oversettelsen som du finner her på foross.no. På podcasten leser jeg fra en annen, litt eldre oversettelse. Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hens egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet. Matteus 1:18-20 og Lukas 1:34-35 Disse versene siteres ikke direkte, ihvertfall ikke i sin helhet, men brukes som grunnlag for talen om jomfrufødselen. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. --- Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Lukas 2:11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Matteus 26:39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Johannes 5:19-21 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Johannes 16:13-15 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere. Johannes 10:30 Jeg og Faderen er ett. Johannes 14:10-11 Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. 11Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 2 Mos 3:13-14 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER* har sendt meg til dere. Johannes 8:56-59 Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg. Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til. De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet. Matt 26:63-65 Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. Johannes 5:21-23 For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.   Begrep Begrepet Inkarnasjonen viser til det når Guds sønn tok på seg menneskenatur og ble et menneske. Her vises det til Johannes 1:14 som hovedgrunnlag. De oldkirkelige bekjennelser er tre dokument som ble til i oldkirken, som resultat av at man søkte klarhet i dren troen som kristne bekjente. Mest kjent av disse er den Apostoliske trosbekjennelsen. Nest etter kommer den Nikenske trosbekjennelsen, som kun brukes i påsken. Den siste er den Athanasiske trosbekjennelse, som ikke brukes i Norsk liturgi. Alle tre er forpliktende for den lutherske kirken, og du kan lese dem her på foross.no. Den Arianske strid, var et kontrovers som oppstod på 300-tallet e.Kr. Presten Arius hevdet at Jesus slett ikke var Gud, men i beste fall guddommelig, eller en slags mindre Gud. Flere andre stilte seg på Arius sitt lag, og det ble en splittelse i kirken. For å løse striden kallet man inn til et kirkemøte i Nikea året 325. Der ble Arius og hans lære fordømt av kirken, og grunnlaget til den Nikenske trosbekjennelse ble lagt. Når vi snakker om Jesu to naturer, viser det til at Jesus er på en og samme gang sant menneske og sann Gud. Begrepet jomfrufødselen sikter til at Jesus Kristus ble unnfanget ved den Hellige Ånd og født av jomfru Maria.