Podcasts about tradisjon

Tradisjon tro bruker vi i Lobbyen påsken på å svare på deres spørsmål! Chris, Emil og Julianne kommer med svar, tips og triks om alt fra trang forhud og penetrering, til vanskelige familierelasjoner og internalisert homofobi. Er svaret alltid "kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon"?

Ellen gråt da hun så venninne på TV, Kjetil ble fersket av datteren sin og er ikke Johaug helt ferdig likevel ? Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Tradisjon tro rigget vi opp en innspilling på et hotellrom etter HOKA Solastranden Halvmaraton, denne gang med Sara Skarabot Pedersen og Sigurd Lund Røer fra Run.Med over 2000 påmeldte deltakere, 8 minusgrader og en snøfylt løype ble det en minnerik lørdag på Sola.Sara og Sigurd var på plass for løpets hovedsponsor for å springe med startnummer på brystet, spre god stemning og overlevere noen tonn med HOKA-sko til premieutdelingen.Med sine roller på innsiden av HOKA-eventyret, får vi deres perspektiver på, i mangel på mindre utslitte ord, løpebølgen. Hvordan har de opplevd veksten de siste årene? Og hva tror de er grunnen til løpingens økte popularitet?Sara er en tidligere friidrettsutøver som har tatt steget over til gateløp, mens Sigurd har etter mange års satsing på langrenn fått sansen for å konkurrere uten ski på beina. Så hva er deres forhold til løping? Hvilke distanser de satser på? Og har de noen løpedrømmer for framtiden?Lavterskel har i det siste drøye halve året vært stolte samarbeidspartnere med HOKA/Run, og muligheten denne helgen og podkasten ga oss til å bli enda bedre kjent med våre venner fra Hamar, ble satt stor pris på.Tusen hjertelig takk til alle involverte fra helgen på Sola. Det var den beste starten på året vi kunne bedt om. Og tusen takk til Sara, Sigurd og resten av teamet i HOKA/Run for tilliten så langt. 2025 kommer til å bli et fantastisk år!God helse alle sammen.Podkasten er sponset av:

Støvet har lagt seg etter F1-sesongen 2024, og det har vært litt tid å reflektere på sesongen som var. Tradisjon tro blir Jonas Bäcklund invitert til studio for å sammen gå gjennom hvordan førerne gjorde det i foregående sesong. Hvem var gode? Hvem underpresterte? Ikke minst, hvem traff best på sine spådommer før sesongen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenker du på innovasjon når du hører Forsvaret? Ved Forsvarets forskningsinstitutt arbeides det med innovasjon døgnet rundt, og de jobber kontinuerlig med å forbedre teknologien og prosessene i Forsvaret. Det er ikke bare oppstartsbedrifter som må tenke nytt. De store, robuste samfunnsaktørene jobber også konstant med fornyelse, og i dagens episode får vi et eksklusivt innblikk i en av de største. Dagens gjest, Peder Andersen, tar oss gjennom hvordan Forsvaret arbeider med innovasjon. Programledere: Sander Tøkje Hauge og Juni Eidesen Instagram: https://www.instagram.com/startskuddet_podcast/ Kontakt: vetle.storvik@startntnu.no, 41399565

Send us a textGunaketu ble ordinert buddhist på 90-tallet og har siden det dedikert livet til å leve etter Buddhas lære (dharma). Vi snakker om fordeler og ulemper ved å følge en tradisjonell vei. 

Helsevesenet står på terskelen til en ny æra, preget av rask teknologisk utvikling og økende forventninger fra pasienter. I vår nyeste episoden av iloopen dykker vi ned i de utfordringene og mulighetene som dette medfører for ledere i helsesektoren. Vi har med oss Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør for Oslo universitetssykehus, og Cecilia Flatum, Partner og leder for Teknologi & Transformasjon (T&T) i Deloitte Norge.De diskuterer utfordringene og belønningene ved å lede store helseinstitusjoner og bedrifter, viktigheten av å fremme en kultur for endring, og rollen til teknologi i å transformere pasientbehandling.De deler også tips om å bygge høytytende team og navigere i komplekse organisasjonsstrukturer. Ved å oppmuntre ansatte til å komme med nye ideer og ta eierskap til sitt arbeid, kan organisasjonene tilpasse seg raskt til endringer!Lytt til denne podkasten for å få med deg den verdifulle innsikten! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingvild Forgard - "Tradisjon/prestasjon eller relasjon"

Ferien er over. Kai og Ingrid har glade og uthvilte samlet seg i studio igjen. Først episode handler selvsagt valgene om i Sachsen og Thüringen 1. september. Brandenburg har valg 22. september. I alle disse delstatene kan Alternativ for Tyskland bli størst. Det sylferske partiet Bündnis Sahra Wagenknecht ligger også godt an. Dessuten snakker vi om en helt særegen tysk tradisjon: Schultüte. God lytting! Og vi blir superglade for deling og omtale! For den som vil fordype seg videre er dette podkastene og artikkelen vi viser til: FAZ-podkast om byen Prenzlau i Brandenburg: Schaut auf diese Stadt: https://www.youtube.com/watch?v=_4VGwgOWqbc Die Zeits podkast om Bündnis Sahra Wagenknecht: https://www.zeit.de/politik/2024-08/buendnis-sahra-wagenknecht-ostdeutschland-landtagswahl-politikpodcast Artikkel om hvordan Sahra Wagenknecht kontrollerer partiet sitt (bak mur): https://www.spiegel.de/politik/deutschland/sahra-wagenknecht-und-die-angst-vor-dem-kontrollverlust-herrin-am-reissbrett-a-ce45c667-ddbd-4eda-8ce1-6ba0d304d1f3

Dette er en feel good-episode! Alma Skolmen brøt ut av normen og startet sin karriere som spirituell coach i en alder av 21. Etter å ha levd med angst, tungsinn og tilbakevendende depresjon, fant hun endelig nøkkelen til et godt liv: intuisjon.I dagens episode snakker vi om hvilke steg man kan ta for å bli bedre kjent med seg selv. For hvem er vi egentlig når ingen ser oss? Vi snakker om å ha tillit til at universet ønsker oss vel, viktigheten av drivkraft og å tørre å ha store drømmer, frykten for å ikke bli likt og vi snakker mye om å heale, akseptere og manifestere et godt liv som er sann til den personen vi er innerst inne. Tradisjon tro, har vi med spørsmål fra lytterne. Denne gangen var spørsmålet hvordan en manifesterer en partner. Alma deler hvordan hun selv manifesterte forholdet hun nå har, og hva hun gjør når hun føler seg overstimulert.I episoden refererer Alma til boka "Den niende innsikt" av James Redfield. Følg Alma videre på instagram eller kontakt henne via nettsiden: https://www.almaskolmen.com/ -Følg Hel med Mari videre:Se alle samtalene i videoformat på YouTube: https://www.youtube.com/@mari.westad/podcasts Instagram: https://www.instagram.com/helmedmari/Nettside: https://www.helmedmari.no/ Likte du episoden? Da hadde jeg blitt kjempeglad om du la igjen en anmeldelse :) Det hjelper meg å nå ut til nye lyttere. Ikke glemt å abonner på podkasten, slik at du alltid for varsel når en ny episode kommer ut. Love you! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Panelet bearbeider Ajax-kampen sammen med Glimts egen Niklas Aune Johnsen. De nyeste spiller-avskjedene diskuteres og Sasha Borée har vært på Glimt Kvinner-kamp. Tradisjon tro etter tap blir det også heftige tåsusere!

Finst det tilfelle der folketradisjon frå moderne tid formidlar minne om offerstader i førkristen tid? Tja, det finst i alle fall tilfelle der det er rimeleg å tru. Dagens tema er ein innsjø i Uppland der tradisjon om nøkken frå 1800-talet høver slåande med ofring av dyr og menneske i jarnalderen. Andre stikkord: Bokaren i Uppland, Menneskeoffer, hesteoffer, folketradisjon, Långbacka-Jan, meisterspelmann, hundare, Odin, Frøya, landskapsminne, grense, liminalsone, fossegrimen, näcken, strömkarlen. Innspela i Uppsala 2. oktober 2023.

Tradisjon tro tar Lorden med seg sin kollega og F1-entusiast, Jonas Bäcklund, inn i studio for å gi deg en god oversikt over hva du kan forvente i årets Formel 1-sesong. Hvem er favoritter? Hvem overrasker? Hvem driter på draget? I tillegg til disse viktige spørsmålene sammenligner vi våre tanker rundt sesongen med Formel 1-ekspertene i Viaplay, bare for å sjekke om vi er helt på viddene eller ikke. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tradisjon tro ser vi inn i krystallkulen og gjetter på teknologiske fremskritt det neste året, og i løpet av de neste fem årene. Vi ser også tilbake på tidligere spådommer og dømmer oss selv. Kunstig intelligens vil fortsette å utvikle seg i raskt tempo. En av de største endringene er at Turing-testen, som brukes for å måle hvor godt en maskin kan simulere menneskelig intelligens, vil bli bestått, tror vi. Uansett hva fremtiden bringer, gleder vi oss til å se hvordan kunstig intelligens vil fortsette å utvikle seg og påvirke våre liv.

I ukens podcastepisode snakker Cathrine og Kristine om hvordan Kristine sin oppvekst som misjonærbarn har formet hennes syn på at det vi gjør i Norge ikke er en "fasit". Det finnes mange ulike måter å bygge en god og sterk familie på. Velkommen med på en god prat om kultur og tradisjon.

Mens venstreekstreme og ultraliberale er fylt av redsel og får hysterisk anfall av Elon Musks Twitter-kjøp med tanke på at ytringsfriheten kanskje skulle kunne gjenopprettes, gir det oss andre en smule håp. Samtidig inviteres Musk til å flytte hele Twitter fra California til Texas. Texas-guvernør Greg Abbott hev seg på og tvitret at han ville erklære området som en «ytringsfrihetssone», og la til «kanskje vi kan gi det nytt navn til Twitter, Texas». Men noen slik sone vil hverken EU eller Biden-regimet ha noe av, uten sans for den vestlige sivilisasjonens grunnlag som de er. «Soner» er nemlig forbeholdt følelsesmessig trygghet og sikkerhet for ultraliberale fra krenkende frihets-elskere. Her hjemme varsles det prisøkning for bilister, for å finansiere alle uten bil. Det lover vel godt for en allerede økonomisk presset befolkning. Eller har Ola Nordmann fått nok av såkalt «drittpolitikk»? Meningsmålingene tilsier det. Tradisjon tro stiller Document med mangfold i fredagens Dagsorden, med Christian Skaug fra Italia, Erling Marthinsen fra Stavanger og Rebecca Mistereggen fra Oslo-omegn. Velkommen til sending.     Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 63 89 41. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! De som ønsker daglige varsler om Dagsordens sendetid på e-mail, kan skrive til dan@document.no   Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Tradisjon tro kjører Lordens Garasje i gang med sin årlige F1-episode, nok en gang gjestet av Jonas Bäcklund. Her blir det litt over gjennomsnittet kvalifisert synsing om hvem som er best, og hva man bør følge spesielt med på i den kommende sesongen. Hvilke overraskelser får vi, og hva med de nye bilene? Lorden og Jonas legger hodene sine klar for hugg!

Vi er tilbake med nye tanker for det nye året! Og siden dette er året for mange bryllup tar vi for oss et ekteskapelig dilemma fra en lytter. Hun vil at far skal følge henne til alters, men pappa har tidligere uttalt at en del tradisjoner er kvinnefiendtlig, og derfor vegrer hun seg mot å spørre. Hva bør hun gjøre? Ellers har vi mye på hjertet som alltid, nyttårsforsetter og Martines råd fra en klarsynt diskuteres. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tradisjon tro øves det på Det store Julespelet i Julebygda

I denne episoden gjennomgås norsk psykomotorisk fysioterapi. Et fagfelt der det nærmest finnes flere mastergradsutdanninger enn effektstudier. Kunnskapsgrunnlaget baserer seg i stor grad på observasjoner, fortolkninger, erfaringer, opplevelser og meninger. Er dette godt nok? Hvor går veien videre? Pasientgrunnlaget er der, men er norsk psykomotorisk fysioterapi løsningen? Eller finnes det mer effektive alternativer?

MDG har invitert Greta Thunberg til å tale i Stortinget, hun bli i såfall den tredje etter Winston Churchill og Mogens Lykketoft. Frp er skeptiske. Regjeringen opererer med forskjellige karanteneregler for forskjellige idrettsgrener. Veldig merkelig, mener vår kommentator. Med Anders Giæver, Hanne Skartveit og Leif Welhaven. Vaktsjef Kristina Kinne. Teknisk produsent Magne Antonsen.

I denne episoden tas du med tilbake til det fantastiske året 1953 - året da Sportsklubben endelig fikk spille cupfinale på Ullevaal. Lars leser dikt (!) og disker opp med en rekke herlige fakta fra dette innholdsrike året. Av mer dagsaktuelle saker, gleder panelet seg stort over at LSK endelig kan trene og spille kamper igjen. Markedsavdelinga får velfortjent hyllest, og det viser seg at Mottaket har fått en ny sponsor. Lytterne får svar på innsendte spørsmål, og gutta kan avsløre at de nå har begynt å selge bøker. Harde Mottak er en podcast om Lillestrøm Sportsklubb, der Lars Raastad, Trym Hogner og Patrick Ween snakker om absolutt alt som rører seg i og rundt klubben. Og ganske mye annet.

Tradisjon tro ser vi inn i krystallkulen og gjetter på teknologiske fremskritt det neste året og innen 2025. Vi ser også tilbake på fjorårets spådommer og dømmer oss selv. Våre nye AI-spådommer vil overraske de fleste.

Panelet pratar om dei norske klassikararne, pluss eit hefte, eller rettare sagt ei bok, som neppe får ein oppfølgar neste år. Dei "gode gamle" er ikkje alltid dei mest interessante, og panelet er ikkje imponert over Norsk Barneblad sine hefter i år. Ikkje så veldig over Fonna sine heller, men her kan det komme endringar. Titlane er: Aukrust i Hundre, Fjøsnissens Jul, Smørbukk, Tuss og Troll, 91 Stomperud, Ingeniør Knut berg, Vangsgutane. Her må det straks leggast til at det innbundne hyllestalbumet Aukrust i Hundre ikkje berre er eit sidespor i juleheftehylla, men panelet er eigentleg inhabile ettersom Arild Wærness har bidrege til ei av historiane. Boka er likevel for god til å ignorere.

Ikke alt fra sangbok og salmebok har tålt tidens tann like bra. Men mye i denne tradisjonen står seg forunderlig godt, mener Tore Hjalmar Sævik

I denne episoden har Caroline besøk av by-yster Siri Winther og den prisbelønte ystedronninga Pascal Baudonnel. De snakker om kvalitet i melk og om hvorfor Siri og Pascale velger å bruke upasteurisert melk når de lager ost. De snakker også om budeiekultur, seterhistorie og ystetradisjoner i Norge. Siri har jobbet med ost i mer enn 25 år, og startet nylig Winther Aker Brygge, som er en restaurant, matbutikk og Oslos første by-ysteri. Pascale er en fransk-norsk yster som i mange år har kjempa for å lovliggjøre bruken av upasteurisert melk, og er en av budeiene bak Undredal stølsysteri.  Episoden er laget i samarbeid med Bondens marked.

Det nærmer seg med stormskritt! Med ny intro og kremgjest i studio spilte vi inn årets første gameweek-episoden! Overgangsnytt, strategi, Manchester-floka og mye mye mer! Tradisjon tro valgte vi sesongens spillere i ulike prisklasser, og klinte til med spalten «Rådets spillervalg». Kapteins prat med mer på Patreon mot slutten av uken!

Det nærmer seg med stormskritt! Med ny intro og kremgjest i studio spilte vi inn årets første gameweek-episoden! Overgangsnytt, strategi, Manchester-floka og mye mye mer! Tradisjon tro valgte vi sesongens spillere i ulike prisklasser, og klinte til med spalten «Rådets spillervalg». Kapteins prat med mer på Patreon mot slutten av uken!

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Horisonten er tilbake med en ny sesong! Og vi er klare for å teste nye uhåndgripelige og utfordrende konsepter, livsstiler og produkter.Vi har testet filmer som er så dårlig at de blir bra, også kalt kalkuner. Klassikerne The Room, Dis og Plan 9 From Outer Space blir anmeldt. Vi lover deg en helaften! Tradisjon tro betyr ny sesong en ny spalte. Jeg kan ikke si annet enn at det blir bizarre.

Kristopher Schau er gjest i Alex Rosén Show. Det blir prat om det nye albumet til The Dogs, og en meget grov tegneserie. Alex forteller om den gangen han reiste opp til Kvitøya og ble jakta på av sysselmannen, og Kristopher forteller hvorfor det er slik at havet ikke er bra for deg.

Jula kan være som en stor, myk ullgenser som man snyger seg og sine inni, eller en trang singlett. og noe midt imellom. Vi byr på det som skal skje oss i jula ut fra det vi vet FØR jul. En av oss gleder seg til jul fordi hun vet det blir bra. Den andre gleder seg egentlig ikke, bare tar det  som kommer. Eller..? Hva kan gjøres når det blir en annerledes jul? Er det noe som er bedre enn det andre når det gjelder jula? 

Tradisjonalismen og samfunnsforhold på 1900-tallet, kjennetegn i kunst og litteratur, "Du må ikke sove", "Ingenting er hendt" og tradisjonalismen i dag. 

FinTech vs banker: det beste fra to verdener eller hindring for reell innovasjon? Tradisjon møter innovasjon, hvordan fungerer samspillet i praksis? Vil vi få en norsk FinTech unicorn i fremtiden, eller har bankene en for stor rolle i dagens bransje? I denne episoden har vertene Stefan Astroza og Kristian Enger besøk av Liina Teesalu Aagedal, Strategic Partner i Nordea og Ingar Bentsen, CEO i The Factory.

Tradisjon tro sparker vi i gang juli med pre-season-episoder. Vi snakker førsteinntrykk av spillet i tillegg til at vi gjennomgår lagene Villa, Sheffield Utd, Norwich, Brighton og Saints. Håper sommeren nytes, god fornøyelse!

Tradisjon tro sparker vi i gang juli med pre-season-episoder. Vi snakker førsteinntrykk av spillet i tillegg til at vi gjennomgår lagene Villa, Sheffield Utd, Norwich, Brighton og Saints. Håper sommeren nytes, god fornøyelse!

Du kan lytte til bibeltimene som ligger her gratis, men som en takk ville vi sette pris på om du støttet menigheten DELK Bergens arbeid med en gave på kontonummer 3624 63 90015 (Sparebanken vest) eller Vipps: 103439 (DELK Bergen)

Du kan lytte til bibeltimene som ligger her gratis, men som en takk ville vi sette pris på om du støttet menigheten DELK Bergens arbeid med en gave på kontonummer 3624 63 90015 (Sparebanken vest) eller Vipps: 103439 (DELK Bergen)

Bra eller dritt-tradisjon er en spalte hvor lyttere sender inn sine tradisjoner, før resepsjonistene diskuterer hvorvidt tradisjonen er bra eller dritt. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Bra_eller_dritt-tradisjon)

Tradisjon tro gir Sindre Holme deg årets påskekrim. Vet du svaret på gåten? Send det til nircast@yahoo.com.

Tradisjon tro gir Sindre Holme deg årets påskekrim. Vet du svaret på gåten? Send det til nircast@yahoo.com.

I denne episoden hører vi fra Marit Jerstad. Marit Jerstad har arbeidet med studier og formidling av norrøn mytologi siden tidlig 70-tall. Fra 1980 har hun undervist i norrøn mytologi på OsloMet, først for dramastudenter og siden 1995 som førsteamanuensis for fortellerstudenter. I over 40 år har hun vært instruktør på Arjuna Dukketeater på Hovedøya hvor de har dramatisert både eventyr og norrøn mytologi. Som forteller med norrøn mytologi som spesialområde har hun gjestet en rekke internasjonale festivaler i Europa og USA.

Tørrfisk   Tørrfisk er i hovedsak tørket torsk. Den er best kjent som torsk som sløyes og flekkes (deles langs ryggbeinet) før den henges til tørk. Betegnelsen kan også brukes om andre tørkede fiskearter. Torsken (skreien) kommer inn til norskekysten i store mengder for å gyte i vårmånedene, og menneskene har høstet av denne ressursen i uminnelige tider. Torsk er avledet av det norrøne ordet turskr/turfiskr, som betyr tørrfisk.  Torsken henges opp til tørk på stativ av bjørkestokker (hesje eller hjell). Dette har gitt opphav til utenlandske betegnelser på tørrfisken, som stockfish og stoccafisso. Gunstige vind- og temperaturforhold senker vannaktiviteten i fiskekjøttet slik at nedbrytingsorganismene ikke får gode nok levekår til å ødelegge fisken. Dermed blir fisken holdbar og kan lagres, fraktes og selges til kunder i fjern og nær. Tilbereding En spesiell kilde som beskriver tørrfisken i Lofoten, er den italienske sjøkapteinen Pietro Querini. Han forliste med sitt mannskap utenfor Røst i 1432, men ble berget av lokalbefolkningen. Querini beskriver blant annet hvordan tørrfisken ble tilberedt av lokalbefolkningen på Røst. Beskrivelsen tyder på at tørrfisken ble banket myk med øksehammeren og spist med smør og krydder – uten å kokes. I resten av Europa var banking, bløting og koking en vanlig tilberedelsesmetode, og en fransk oppskrift fra 1393 forteller at fisken deretter spises med smør og sennep. I 1570 skriver «den pavelige kokken Scappi» fra Italia, at fisken ikke skal bankes, men bløtgjøres ved å koke den i vin og krydder. Det kan derfor tyde på at metodene for å bløtgjøre fisken var banking og eller bløting/koking. En dansk kokebok fra 1616 viser at lut kunne tilsettes i bløtevannet, og til og med i kokevannet, for å bløtgjøre tørrfisken raskere. Fisken ble deretter oppvarmet i ferskt vann. Dette ligner en annen tradisjonsrett basert på tørrfisk, lutefisk. Tørrfisk serveres i dag på restauranter også i Norge, og tilbehøret er gjerne gulrotstuing, bacon og potet. Det finnes likevel flere retter blant mesterkokker og andre, der tørrfisken brukes på andre kreative måter. Fermenteringsprosessen i tørrfisk Melkesyrebakterier og deres enzymerjobber mens fisken tørkes, og stanser når vannaktiviteten er blitt så lav at bakteriene ikke lenger kan leve og formere seg. Likevel etterlater de seg en karakteristisk smak og lukt som mange setter pris på. Aromaen gjør seg spesielt gjeldende i et lignende produkt, boknafisk eller hjellosing. Boknafisken henges til tørk, men ikke lenger enn at tørkeprosessen avsluttes mens melkesyrebakteriene ennå jobber aktivt. Her er den karakteristiske smaken mer framtredende – alt etter hvordan miljøforholdene er under tørkingen. Det påvirker også sluttproduktet om fisken henges rund (rundfisk) eller flekket (råskjær, det vil si delt langs ryggbeinet). Navnet hjellosing kommer sannsynligvis av at fisk som henges rund og «oser mer på hjellen» enn flekt fisk – fordi tørkeprosessen går saktere og bakteriene får bedre vilkår for vekst, formering og bearbeiding av fiskekjøttet. Hvor lenge de ulike tørrfiskvariantene bør henge, varierer med vær og tørkeforhold. Som en tommelfingerregel kan man antyde at boknafisken henger i to uker, hjellosingen i seks uker og ferdig tørrfisk i to til fire måneder. Den beskyttede merkevaren Tørrfisk fra Lofoten, skal ha et vanninnhold på 16-27 prosent, et proteininnhold på 68-78 prosent og et fettinnhold på rundt én prosent. Historikk Kilder fra 11-1200-tallet, blant annet i Egils saga, viser at tørrfisken var et høyt verdsatt eksportprodukt allerede i jernalderen, men kanskje også mye tidligere. Fisken var bærende i økonomien i nord i mange hundre år, og ble byttet mot varer fra hele verden. På 1300-tallet utgjorde tørrfisken over 80 prosent av Norges eksport. Bergen fikk monopol på handel fra Nord-Norge av kong Håkon Håkonsson (1217-1263), og byen vokste fram som en av Nord-Europas største handelsbyer. Siden utlendinger ikke fikk seile lenger nord enn til Bergen for å handle, ble tørrfisken fraktet på jekter fra Nord-Norge. Ved slutten av middelalderen var det mer enn 200 jekter som gikk mellom Nord-Norge og Bergen. Det var hanseatene som styrte eksportmarkedet fra 1300-1754. Da tok nordmenn over. Unge gutter og voksne menn forlot hjemmene sine på etterjulsvinteren for å seile til Lofoten for å fiske. Lofotfisket skulle forberedes på alle måter, og hele familien var involvert i produksjonen av lofotkistenes innhold med ullundertøy, votter, ullsokker, flatbrød, stomp (hevede brød) og annen nødvendig proviant. Kona, selve fiskerbonden, var igjen hjemme, med ansvar for fjøsstell, husstell, matstell, ungestell – og også stell av de gamle. Hverdagen var ofte preget av frykt og uro for de som var ute på havet, og som altfor ofte aldri kom hjem igjen. Slik er tørrfisken en viktig del av vår kulturarv. Licenses: Musikk:Crinoline Dreams and tranquility base by Kevin MacLeod (incompetech.com)Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 Licensehttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ Tekst:Høberg, Eva Narten. (2017, 6. september). Tørrfisk. I Store norske leksikon. Hentet 3. august 2018 fra https://snl.no/t%C3%B8rrfisk. Lær norsk på forskjellige språk:Ucz się norweskiego, Apprenez le norvégien, mokytis norvegų, barashada norwejiga, نارویج سیکھیں , تعلم النرويجية, lära sig norska

Har ingen gjester som hyller oss i denne episoden, men det klarer vi likevel helt fint selv. Vi har ikke noe tema, og snakker om ingenting annet enn oss selv. Lytterne opplever også en mørkere side av Lotion hvor han er i rant-mode og lar bl.a Norwegian og grumpy kelnere får gjennomgå. Introduserer et par nye spalter, bl. a en Lingo-spalte hvor vi snakker om Peter Madsen, sæd og rasshøl. Tradisjon tro har vi også med en ny golden shower-historie...

Bra eller dritt-tradisjon er en spalte hvor lyttere sender inn sine tradisjoner, før resepsjonistene diskuterer hvorvidt tradisjonen er bra eller dritt. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Bra_eller_dritt-tradisjon)

Bra eller dritt-tradisjon er en spalte hvor lyttere sender inn sine tradisjoner, før resepsjonistene diskuterer hvorvidt tradisjonen er bra eller dritt. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Bra_eller_dritt-tradisjon)

Helt siden Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 har alle barn måtte lære seg å synge sanger på skolen. Men nå er det slutt. Regjeringen har bestemt at sang skal fjernes fra den overordnede læreplanen i skolen, i det de selv kaller skolens nye grunnlov. Skolesangen, som har overlevd unionstiden, to verdenskriger og finanskrisen skal begraves en gang for alle. Ikke noe mer livnar i lundar med alle fugler og fargestifter til. Eller, de KAN jo synge. Skolene og lærerne kan selv bestemme om det skal synges eller ikke. Men hvilken lærer er det som frivillig vil bruke en time om dagen til å høre en gjeng åtteåringer synge "Jeg gikk en tur på stien?" I kanon? Kunnskapsminister Henrik Asheim møter kritikerne Venke Knutson, prosjektleder i Krafttak for sang Jarle Flemvåg og Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet.

Cannes 2017: Tradisjon tro oppsummerer vi Cannes-festivalen med den danske kritikeren Christian Monggaard (Information). I denne episoden drister vi oss dessuten til å spå hvilke filmer som kan vinne juryens gunst.

Bra eller dritt-tradisjon er en spalte hvor lyttere sender inn sine tradisjoner, før resepsjonistene diskuterer hvorvidt tradisjonen er bra eller dritt. (Kilde: http://rr.eikern.net/wiki/Bra_eller_dritt-tradisjon)

Da Island rundspilte fotballstormakter i sommer var det et samlet folk som sto bak sine helter. Men så kom hverdagen, med korrupsjonsanklager på kryss og tvers av øya og manglende tro på demokratiet. Og på lørdag er det alltingsvalg.

Tradisjon tro oppsummerer vi året som gikk i nyårets første episode av Filmfrelst. Med Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Sveinung Wålengen og Martin Sivertsen.

Komikerne Espen Eckbo og Odd-Magnus Williamson er aktuelle i TV-Norgeserien "Klovn til kaffe" og gjester P3morgen i dag. Hvor godt kjenner de hverandre egentlig? Tradisjon tro tester vi med en runde påstander, fleip eller fakta? I tillegg holder Markus idémøte, og Silje kommer med rapport fra singellivet og Elitesingles, i Siljes Sex & Singelliv. Bonus: 01:08

Tradisjonen tro har Skumma Kultur tema, denne gangen er temaet tradisjon. Vi snakker selvsagt om juletradisjoner, hvor vi stiller spørsmål til mange av de rare Bergenske juletradisjonene som tennisrackert av sjokolade. Av den grunn ringer vi Wigdis Jorunn Espeland ved instritutt for arkeologi, histore, kultur og religionsvitenskap, og hun forklarer de bergenske julemattradisjonene med Pinnekjøtt, fisk og annet snaks! Vi spør også den generelle studentene hvilken tradisjon de liker minst. Skal vi følge tradisjonen har vi en god gammel blanding av innhold, men for å vite resten må du nesten høre for å finne ut! I studio snakker Guro Holm Bergesen og Ingrid Saltvik Faanes.