Podcasts about Lovens

Ny uke, nye utfordringer- bokstavelig talt! Mye moro denne uken også- og kanskje fanfavoritten: Lovens erotiske novelle!

Aisha R. Lovens (she/her/hers) is a PhD student in African American Preaching and Sacred Rhetoric at Christian Theological Seminary. She is a dynamic same-gender-loving minister, scholar-activist, womanist, and preacher committed to transformative theological inquiry. Her research centers on sex rhetoric in Black churches and theological institutions, with a particular emphasis on womanist theology and its liberative possibilities for marginalized communities. Her work seeks to challenge oppressive structures, amplify silenced voices, and foster a more inclusive and embodied understanding of sacred discourse. With a passion for preaching, teaching, and advocacy, she is a visionary leader who brings a depth of insight, intuition, and discernment to her ministry. She is dedicated to empowering communities to engage in critical reflection and bold action and seeks to create spaces for authenticity, healing, and liberation. She holds a Bachelor of Arts in Psychology from Norfolk State University, a Master of Divinity, and a Doctor of Ministry degree from the Samuel DeWitt Proctor School of Theology. Visit Sacred Writes: https://www.sacred-writes.org/carpenter-cohort-2025-jan Classical Ideas-Sacred Writes seasons 1-8: https://linktr.ee/classicalideas  

Enken Simonette Vold hatt sex med tjenestepiker i mange år. Men i 1844 er det slutt, og hun må møte i retten. Anklagen er at gårdskonen har hatt såkalt «omgjengelse mot naturen». Lovens menn er overbevist om at det Simonette har drevet med ikke bare er ulovlig, men også syndig. Nå snur de alle steiner for å dømme den 64- år gamle enken. Dette blir starten på en absurd rettssak som er enestående i norsk historie. Men hvilke bevis finner de? Og nøyaktig hvilken forbrytelsen mener aktoratet har funnet sted? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19.01.2025 | Søndagsmøte på Fossnes

Lovens oppfyllelse - Leif Jakobsen 2. tale i temaserien "Grunnfestet" om Jesu Bergpreken. Tekst: Rom3,21-24 og Mt5,17-20 Last ned samtale/studiehefte her. ------ Om taleserien: Å være en kristen er å følge Jesus. Det er mange uttrykk som blir brukt om det: disippel, etterfølger, lærling, å være på veien, etc. Bergprekenen er en praktisk innføring i denne etterfølgelsen. Den var altså først og fremst myntet på disiplene og de som ønsket å følge Jesus. For å følge Jesus innebærer et helt nytt liv, man blir del av Guds Rike og det meste blir snudd på hodet! Guds Rike ligner ikke på noe annet, og det å følge Jesus krever en radikal omvendelse og en ny måte å leve på. Troen ligger ikke i hodet, men i vårt innerste - og leves ut i kroppen hver dag. Bergprekenen viser også vår synd, behovet av Guds nåde og daglig omvendelse, for hvem kan si at de klarer å leve opp til den standarden som Jesus setter? Men la oss gjøre som disiplene: lytte til Jesu ord, te det til oss og la det forandre livene våre! Jeg håper at vi gjennom høsten sammen kan bli utfordret og lære hva det virkelig vil si å følge Jesus. ------ Metodisten Flekkefjord En relasjonsbyggende menighet med Jesus i hjertet www.metodisten.no

Many Million Marker Detect & Detox Test takers are hopeful, expecting, or new parents. As many new parents can attest, it is an exhausting job! Mainly because babies are pretty unpredictable, and it's hard to get them on a good sleep schedule, that also works for the parents. That's why we are so glad to be joined by a Certified Sleep Coach. We are being joined by Heidi Lovens. Heidi specializes in creating healthy sleep patterns for children from birth to five. She is also an advocate for Hugh & Grace. Hugh & Grace creates hormone-safe products, and hormones play an important role in sleep. So, we're excited to learn more from Heidi today! Learn more about Heidi's services: https://everydaylovens.com/ Get tested for BPA, phthalates, parabens, and other hormone-disrupting chemicals with Million Marker's Detect & Detox Test Kit: https://www.millionmarker.com/

Statsansatteloven gjelder for arbeidstakere i staten. Loven gjelder for embetsmenn og for innleie av arbeidstakere i statlig virksomhet der det er uttrykkelig sagt. Loven regulerer i all hovedsak hva som gjelder ved ansettelse i statlige virksomheter, ordensstraff og avslutning av arbeidsforhold i staten, samt de særlige saksbehandlingsreglene som gjelder. Arbeidsmiljølovens bestemmelser rundt arbeidsmiljø, arbeidstid med videre gjelder også for statlige ansatte. Du kan høre denne loven i serien Arbeidsmiljøloven rett ut snakka. I denne episoden kan du høre statsansattelovens kapittel 1 Lovens virkeområde og Personalreglement, og kapittel 2 Ansettelse.

Nicolai og Jon Henrik får besøk av klokkeentusiast og radiovert Øyvind Loven fra Morgenklubben med Loven & Co. De snakker blant annet om hvorfor tid er så viktig for komikere, den beste båtklokken og Lovens fascinasjon for et uvanlig sveitsisk klokkemerke.Denne episoden ble innspilt 2. februar 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

In this episode of the Raising Mama podcast, hosts Chelsea and Megan are joined by Heidi Lovens, a seasoned sleep coach. The conversation covers a range of topics related to sleep challenges for children of various ages, from newborns to six-year-olds. Heidi shares her journey from being a nanny to becoming a sleep coach and offers practical advice for parents facing sleep-related issues with their children. You can follow Heidi on Instagram @everydaylovens and visit her website at www.everydaylovens.com. What Listeners Will Learn: Strategies for Creating Effective Sleep Routines: Practical tips for setting up sleep schedules and routines that work for different family dynamics. Understanding and Managing Sleep Regressions: Insights into the causes of sleep regressions and how to adapt to them. Navigating Sleep Challenges in Complex Family Situations: Guidance on handling sleep routines in diverse family structures, including co-parenting scenarios. The Importance of Self-Care for Parents: Emphasizing the need for parents, especially new mothers, to prioritize their own sleep and well-being for the overall health of the family. Embracing Flexibility in Sleep Coaching: Learning the value of adaptability in sleep coaching methods to meet the varying needs of families. Connect with Our Community:  Instagram: @raisingmamapodcast and @raisingmama_ Facebook: facebook.com/raisingmamapodcast Subscribe to the Raising Mama Podcast, share this episode with someone who needs to hear it, and don't hesitate to reach out to us with your stories and experiences.

Catch up this week with Katija Cortez and Markus Wolf for episode 47 of The Kat & Mark Show WITH SPECIAL GUEST COCO BAE FROM THE GOLD COASTThis week they discuss:00:00 - OnlyFans deleting spree10:10 - Lovens 11:28 - Sex toys14:19 - From bartender to stripper 22:54 - Travelling strippers25:15 - Freestyling27:45 - Escorting vs. Stripping31:03 - Client preferences34:20 - Content creation36:43 - Ideal scene partners37:11 - STD/STI Testing41:00 - Do's & Don'ts in content creation46:40 - Pegging49:17 - Aircon during sex51:50 - Rimming53:40 - Dating as a sex worker55:45 - Coco's future plansCHECK US OUT ON YOUTUBE!!!https://www.youtube.com/@KatAndMarkShowBTS & BONUS FOOTAGE:@katandmarkshowTIK TOK:https://www.tiktok.com/@katandmarkshowINSTAGRAM:https://www.instagram.com/katandmarkshow/KATIJA CORTEZ:@katija.cortezhttps://katijasworld.com/MARKUS WOLF: @markasswolfhttps://linktr.ee/markasswolfCOCO BAE:@cocosinstaworldwww.cocosworld.xxx

Har du noen gang kjørt på noe rart? Lovens varmeapparat konker og vi har hatt 1.desember sending fra julehotellet The Hub. En rørende prat mellom Loven og Maria Mena om at ting alltid blir bedre etter brudd kan du også høre. Grovis og topp 10 liste er som alltid med. Kos deg!

10 kommunalpolitikere fra forskellige partier og kommuner skrev i tirsdags et debatindlæg til kommunen.dk, hvor de kritiserer Kommunernes Landsforening (KL) for at bidrage til “stigmatisering, fordrejning og politisk forråelse på handicapområdet med kynisk spin”.Reporterne har tidligere afsløret og afdækket, at 70 ud af 98 kommuner i ét eller flere år har brudt loven om behandling af danmarkskortet. Lovens formål er at nedbringe kommunernes omgørelsesprocenter på social- og handicapområdet, ved at udstille kommunernes omgørelsesprocenter, der viser deres fejl i afgørelser på området.I forbindelse med det afdækkede vi, hvordan KL i årevis har lavet lobbyarbejde for at ændre måden man opgør omgørelsesprocenten, så den kan se mindre ud - en måde, som professor i socialret, John Klausen, har kaldt “meningsløs”.Dette er et af eksemplerne på den “kyniske spin”, som kommunalpolitikerne anklager KL for at bedrive.Gæster:Ditte Rust, byrådsmedlem for venstre i Guldborgsund KommuneSimon Toftgaard Jensen, bestyrelsesformand for Muskelsvindfonden og lider selv af muskelsvindKurt Klaudi Klausen, professor i offentlig organisation og ledelse på SDUVært:Niels Frederik RickersTilrettelæggere:Peter MarstalAugust StenbroenRedaktør:Mille Ørsted

As any new parent knows, when the baby sleeps... that's the time when you finally get things done... or bathe... or catch up on your own sleep.⁠ *Sigh*⁠ ⁠ If only it were that easy to get your baby off to la-la land. Thankfully, there are some things you can do! That's why we're so excited to be joined by Certified Infant/Toddler Sleep Coach Heidi Lovens (@everydaylovens)!⁠ ⁠ We're going to talk about tips for helping your baby catch some Zs, how to keep your baby on schedule, products that might help, and more!⁠ ⁠ Have a question about getting your little one to sleep? Leave them in the comments, and we'll ask Heidi during the Live!⁠ ⁠ Heidi is also an Advocate for @HughandGrace, a #MillionMarkerApproved, hormone-safe, luxury skincare line. Our CEO/Founder Jenna is also on the Hugh & Grace Advisory Board.

Pansere, strømere, strissere, sheriffer, lovens lange arm - ordenshåndhæverne har mange navne. Og mange film! Vi er helt klar ude i en af de mest åbne filmaften-kategorier nogensinde, for grundlæggende skal det bare handler om politi, på den ene eller den anden måde. At en ud af tre Moviebox-værter så rent faktisk ikke klarer at leve op til denne regel for aftenen, kan ikke komme som en overraskelse. Det er blevet til en bemærkelsesværdigt mainstream filmaften. To af filmene er i hvert fald relativt kendte for filmglade 80'er-børn, men det er slet ikke en dårlig ting. Faktisk har vi lagt mærke til, hvor meget mere aktive og glade I blive, når vi snakker om film som I kender. I er vane-flokdyr, som alle andre, så selvfølgelig elsker i det velkendte. Det kommer dog ikke til at ændre på Moviebox. Vi vil stadig søge det mest mytiske, ukendte, snuskede VHS-skrald frem, vi kan. Denne gang skal det dog handle om politiet og de mange gloriøse film om dem. Niels lægger ud med Tango & Cash (1989) og han har en agenda. Han ved nemlig, at Ask hader den, og det kan ikke passe! Sonny følger op med "en rigtig Sonny-film" (citat, Ask Hasselbalch og han har en pointe). Inden Ben Stiller ødelagde begrebet fuldstændigt, gjorde Jamie Lee Curtis nemlig Blue Steel (1989) cool. Og så får Ask ellers lov til at runde af med Siege (1983), der glimrer ved IKKE at ha' nogle politimænd med. Ikke at vi registrerer dette i selv optagelsen. Vi har alt for travlt  med at gakke udover, hvor fed filmen dog lyder. Og HUSK: Spol altid episoden tilbage, når du har lyttet færdigt! Med venlig hilsen, Ask, Sonny, Niels & Casper

6/22/2022 Camp Calvary Wednesday Evening Service Pastor Gary Lovens The Sort of the Sort

Med lov skal land bygges, men loven bygges med ord. Ord, som de færreste forstår til fulde. Hvorfor skal love være så kringlede? Hvor stor betydning kan ét ord have frem for et andet? Og er det overhovedet dem, der skriver loven, der bestemmer, hvad den betyder? Gæster: Trine Baumbach, professor i strafferet ved Københavns Universitet. Ditlev Tamm, professor i retshistorie ved Københavns Universitet. Tanya Karoli Christensen, professor ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab på Københavns Universitet. Vært: Adrian Hughes. Producer: Svala Sigfusardottir. Tilrettelægger: Klara Witt. Husk, at du altid kan sende dine sprogspørgsmål til os på klogpaasprog@dr.dk.

Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Nicolai og Jon Henrik får besøk av klokkeentusiast og radiovert Øyvind Loven fra Morgenklubben med Loven & Co. De snakker blant annet om hvorfor tid er så viktig for komikere, den beste båtklokken og Lovens fascinasjon for et uvanlig sveitsisk klokkemerke.Denne episoden ble innspilt 2. februar 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har politiet, som har til opgave at opretholde lov og orden, selv hjemmel i loven, når politielever træner udrykningskørsel i den offentlig trafik? Et simpelt spørgsmål, som tilsyneladende kan være svært at få et klart svar på. Spørgsmålet er opstået for nogle måneder siden, efter at politiskolen i Vejle blev indviet i september 2021. Vi taler med journalist Nicklas Ansbjerg Nielsen, som i flere måneder har undersøgt, om politiskolen reelt har lovhjemmel til at træne udrykningskørsel i den offentlige trafik. Podcasten er produceret af Vejle Amts Folkeblad.

Sommerdag i lovens navn

Does your baby or toddler have a hard time sleeping in general or when your first responder is away from home?⁠ You're in for a treat because in this week's episode we had a chance to sit down with Heidi Lovens a certified Baby + Toddler Sleep Coach specializing in gentle and holistic techniques to help support sleep for the ENTIRE family!Heidi shares her best 5 tips of how to get your child on the path to a better night's sleep + shares a bit about her journey as a fire wife. And if that isn't enough, in this episode, we end with a little challenge for our listeners, so make sure you listen all the way to the end!For more information on Heidi and her sleep coaching, please visit https://everydaylovens.com/You can also find Heidi on Insta: @everydaylovens $75 off Heidi's sleep training package for fire families! USE code: FIREFAMILY

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

  Arne Helge Teigen er lærer i dogmatikk ved Fjellhaug internasjonale Høgskole. I disse timene underviser han om nådemidlene og om Lovens tredje bruk.  

I denne talene løfter Pastor Tove Egeland frem friheten vi har i Jesus. Vi er ikke lengre slaver under loven, men fri fra lovens fordømmelse.

Mens Loven opereres for en kneskade kan du kose deg med ukens Podcast. Her får du høre blant annet "Hvem ringer" og høre om Lovens alt for dyre fyllepenn! God fredag!!

En af de tekster som har haft størst indflydelse i verdenshistorien er de 10 bud. De 10 bud skal lære Israles folk at leve i frihed, efter at de har levet i slaveri i 400 år. Talen behandler: - Lovens baggrund - Lovens formål - Lovens eksklusivitet - Lovens realisering

Skal du leie ut leiligheten eller hybelen din? Eller er du på jakt etter et sted å bo selv? Da anbefaler vi denne episoden av HELPpodden. Her får du svar på hva du bør tenke på før og under leieforholdet, og hvordan du bør forberede deg når du skal flytte. Advokatene Thomas Nygaard, Kathrine Hagen Finrud og Dag Are Børresen snakker blant annet om hva som kan avtales i leiekontrakten, og hva som ikke kan avtales. For eksempel kan ikke utleieren kreve ekstrabetaling for internett. Det er bare strøm, brensel og vann det kan tas ekstra betalt for, i tillegg til husleien. Derimot kan det avtales at leietakeren skal måke snø, og utføre liknende oppgaver. Og husk at hvis det er noe som skal rettes, fjernes eller ryddes fra utleiers side innen en frist, så må dere avtale dette skriftlig slik at det ikke er tvil om dette senere. Hvis leiligheten ikke ser bra ut før du flytter inn, er det liten grunn til å tro at dette vil bedre seg i leieperioden hvis det ikke er en tydelig avtale om hva som skal gjøres, og når det skal gjøres. Det er heller ikke ulovlig å leie ut en sliten leilighet så lenge leietakeren vet hva hun eller han leier. SkaderHvem som har vedlikeholdsplikt, kan avtales. Lovens utgangspunkt er at skader på leieobjektet er som regel utleiers ansvar. Men det oppstår ofte uenighet om hvem som har ansvaret for skjolder i vinduskarmen, sprekker i vinduer, ødelagte blandebatterier, og andre typer skader. Om naboens sønn knuser ruta med fotball, er det normalt utleiers ansvar, mens hvis leietakeren selv står for skaden, må han betale selv. OppsigelseHva er en saklig oppsigelsesgrunn? Holder det at leietakeren ikke betaler husleia én gang? To ganger? Hva må til? Og hvis leietakeren protesterer på oppsigelsen, hva kan utleier gjøre da? Da skal det nemlig foretas en interesseavveining mellom utleiers behov for å få ut leietakeren, og dennes behov for å få leie videre. Og da kan det tenkes at en gyldig oppsigelsesgrunn blir satt til side. Dette er noe av det du får vite mer om i denne episoden av HELPpodden, som lages av advokatene i HELP.  

Påsken er over og vi har hatt en litt kortere uke hvor hovedtema har vært.. Lovens boblevest under dressjakka. Bare å kose seg med denne ukens podkast!

  Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente.                                   I      Om vi skulle formulere overskriften med den eldste kirkes egen terminologi, måtte vi sagt: den eldste kristne tolkning og bruk av Skriftene eller Skriften. Med Skriften(e) mente de første kristne det samme som jødene: den skriftsamling som først senere - i kirken - fikk navnet Det gamle testamente.1 I den eldste kristne tid er altså GT og Skriften det samme.      Dernest en innledende bemerkning om arten av vårt kilde­materiale. Vi har i behold et ganske stort antall skrifter som i større og mindre grad er viet skrifteksegese. Med det mener jeg skrifter som uttrykkelig siterer gammeltestament­lige tekster, og gir dem en anvendelse som ihvertfall indirekte innebærer en tolkning.      Det som er felles for de fleste av disse tekster, er at de er polemiske eller ihvert­fall argumenterende. De vil bevise noe ut fra Skriften. Jesus selv, evangelistene, Paulus­brevene, talene i Acta, Barna­bas­brevet, Justin Martyr, Meliton av Sardes, Theofilus av Antiokia  - de vil alle bevise noe ut fra Skriften, noe som blir motsagt av andre og som det må argumenteres for. Det er denne type skriftbruk som er bredt dokumentert i kildene - i nokså ulike litteratur­genre.      Men denne form for skriftbruk var ikke den eneste. Justin Martyr peker på en annen form i sin berømte skildring av den søndaglige gudstjeneste. Der leses det "fra apostlenes erind­ringer eller profetenes skrifter... Når den som leser har sluttet opplesningen, holder forstanderen en tale der han for­maner og tilskynder oss til å etterleve de gode ting vi har hørt" (1. Apol. 67,4). Denne parenetiske preken, som kirken overtok fra synagogen som en regelmessig ukentlig omgang med Skriften, er vi omtrent uten kilder til. Et visst inntrykk kan vi nok danne oss gjennom de to Klemens-brev og deres skriftanvendelse, som i hovedsak er parenetisk, lite dogmatisk kontro­versiell - og derfor også litt atypisk i forhold til de kilder jeg nevnte ovenfor. Men selv disse homilieaktige skrifter er polemiske, foranlediget av aktuell strid og splid i menighetene, og derfor neppe helt typisk, må man tro, for den jevne ukentlige parenetiske tekst­utleggelse.      Denne skriftutleggelse skulle vi gjerne visst mer om, men vi må holde oss til den vi har kilder for, og da er det den mer argumentative, didaktiske, kerygmatiske og polemiske skriftutleg­gelse vi taler om, den som vil bevise noe ut fra Skriften. Det jeg sier i det følgende, gjelder primært denne.                                  II        Fascinerende og fremmedartet. Med de to karakteristikkene kan vi vel oppsummere en moderne lesers umiddelbare inntrykk av oldkirkelig skrifttolkning. Fremmedartet fordi denne skrift­tolkning er så helt annerledes enn den tolkningsmetodikk vi har tilegnet oss gjennom vår utdannelse. Og nettopp derfor så fascinerende.      Det gjør meg nysgjerrig på spørsmålet: Hvordan ble den tidlige kristne skrifttolkning opplevet i sin samtid? Ble den også da oppfattet som fremmedartet og eksotisk, eller fulgte den tvert om tidens alminnelige konvensjoner?      Nærmer vi oss de oldkirkelige bibeltolkere med dette spørsmålet, synes svaret å være ulikt for ulike forfattere. Hos Origenes hører vi tale om kristne - Origenes kaller dem simplices - som helt avviser hans allegoriske tolkninger. De latterliggjør dem og vil ikke høre dem.2 Hos Origenes møter vi altså en bibeltolkning som var kontroversiell allerede i sin samtid. Og Origenes lar oss ikke være i tvil om hva det var hans motstandere tok anstøt av: det var hans allegoriske eksegese (hos moderne forskere ofte dratt sammen i ordet allegorese). Selv holdt de seg til det Origenes kaller den likefremme, enkle mening, eller historia.      Når vi kan føle oss fremmede overfor Origenes' allegorese, er det altså ikke bare tale om en avstand i tid og kultur. Origenes var kontroversiell i sin egen tid. Senere kjenner vi debattene mellom alexandrinske og antiokenske eksegeter,3 og selv om moderne forskere kanskje har overdrevet det moderne preg ved den antiokenske eksegese, er det ingen tvil om at antiokenerne følte noe av det samme anstøt ved allegorisk tekstlesning som vi gjør.      Går vi til de kristne bibeltolkerne før Origenes, er det imidlertid påfallende at vi i liten grad støter på materiale som tyder på at selve deres eksegetiske metode var omstridt eller kontroversiell. Deres eksegetiske resultater var selvsagt omstridte, men i liten grad den teknikk de brukte for å nå dem. Jeg har naturligvis i særlig grad Justin i tankene. Slik Justin fremstiller samtalen mellom ham selv og jøden Tryfon, kan Tryfon protestere heftig mot Justins tolkninger, men aldri mot hans teknikk som sådan. Tvert om, han kan komplimentere Justin for at han alltid og i alle spørsmål strever etter å begrunne sine synspunkter i eksakt skrifttolkning (Dial. 56,16 o.a.). Heller ikke hos andre av de tidlige forfattere har jeg funnet klare spor av en kontrovers om tolkningsteknikker, verken mellom kristne og kristne eller mellom kristne og jøder - med ett unntak: Markion. Han har åpenbart beskyldt kirken for å bortforklare GT's like­fremme mening, som jødene har et mye bedre grep om.4 Det virker som det særlig er de messianske profetier Markion har i tankene. Jødene har rett i at GT's Messias er en kriger som bruker vold; de har derfor også rett i at Jesus ikke er GT's Messias.5   Men jeg betviler at man i streng forstand kan kalle dette en debatt om eksegetisk metode. Det går snarere om et helhetssyn på den gammeltestamentlige messianisme. Også Markions motstandere på kirkelig hold var klar over at den gammeltestamentlige messia­nisme ikke uten videre "passet" på Jesus, ihvertfall ikke i hans historiske komme i svakhet og lidelse. Justin, og etter ham Tertullian, løser dette problem gjennom tanken om de to parusier. I sin annen parusi skal Jesus utføre og være alt det jødene etterlyser hos ham i hans første parusi. Og når Tertullian har sagt det, kan han gå Markion og jødene overraskende langt i møte, ved å si at de profetier som taler om Kristi annet komme er langt tydeligere enn de som taler om hans første.6 Man kan, om man vil, tolke det som en stilltiende innrømmelse av at jødene har et godt poeng når de hevder at Jesus ikke oppfylte de gammeltestamentlige Messias­forjettelser. Han gjorde ikke det, sier Tertullian, ikke i sitt første komme. Da oppfylte han bare de dunklere profetier i Skriften som taler om Messias' lidelse og fornedrelse.   Denne debatt mellom Markion og hans kirkelige opponenter er altså langt mer enn en debatt om eksegetisk teknikk, evt. en debatt om litteral kontra allegorisk eksegese.      Men dermed blir vi stående ved den konklusjon at Origenes er den første kristne skrifttolker som synes å ha utløst en stor og intens debatt om selve den eksegetiske metode. Og debatten ble utløst av hans allegorese, eller kanskje mer presist: hans form for allegorese. I tiden før Origenes synes den kristne skrift­tolkning i formal, teknisk henseende å ha vært forholdsvis upåfallende.      Upåfallende i forhold til hvilket miljø? Mange overveielser peker i den retning at vi i det minste kan ta som en arbeids­hypotese at den var lite påfallende i et jødisk miljø. Og selv et overfladisk bekjentskap med jødisk midrasjlitteratur er tilstrek­kelig til å bekrefte en slik hypotese. I stor grad kjenner man de eksegetiske grep - om man vil: knep - igjen. Er man fortrolig med jødisk midrasjlitteratur, forbauses man ikke over at jødiske opponenter i liten grad besværer seg over de tidlige kristnes eksegetiske teknikk, men nesten utelukkende over deres ekse­getiske konklusjoner.   På denne bakgrunn spør man seg på nytt hvorfor Origenes' allegorese skulle bli så kontroversiell blant de kristne. Det følgende er bare en løs overveielse, men jeg synes den er interessant.      Allegorese av Origenes' type var altså ingen ny oppfinnelse. Den var praktisert for lengst, nesten overalt i den greske verden, og på det mest sentrale sted man kan tenke seg, nemlig i den alminnelige skole (de høyere trinn). Her var Homers gudemyter tekst, og tolkningen var en stoisk allegorese som av Homers frodige gudefortellinger utvant en filosofisk teologi og etikk. Flere forskere har pekt på den store betydning denne stoiske Homer-eksegese må ha hatt for den tidlige kirke, nettopp fordi den hørte med til almendannelsen.7      Hvordan stilte de tidlige kristne seg til denne allegorese-tradisjon? Det er interessant å legge merke til at Justin implisitt synes å avvise den. Han hevder med stor overbevisning at "poetenes" gudemyter bør forstås temmelig bokstavelig: De handler i virkeligheten om det englefall som også er omtalt i Gen 6,1-4 (1. Apol. 5; 2. Apol. 5). Den forståelse av englefallet som han her gjør seg til talsmann for, finner vi in nuce allerede på jødisk hold, f.eks. i 1 Hen 19. Kanskje har kristne av Justins støpning avvist den allegoriske Homer-lesning, fordi man opp­fattet den som et forsøk fra grekernes side på å "redde" Homers guder - hva Justin selv nettopp ikke ville.8 Han ville tvert om eksponere og avsløre dem, men da måtte Homers fortellinger bli stående som faktiske fortellinger. Justin er interessert i å opprettholde dem som historia, for å bruke en (litt!) senere terminologi.      Kan vi her ha noe av bakgrunnen for at Origenes' allegorese ble så kontroversiell blant kristne? Følte de at han behandlet bibelteksten på samme måte som Homer-allegoristene behandlet Homer-teksten? Og hvis de var vant til å bedømme Homer-alle­goresen negativt - som en flukt ut av en forlegenhet - hvordan skulle de da reagere positivt på Origenes' allegorese av GT? Har de fornemmet at dette indirekte var en innrømmelse av stor forlegenhet vis a vis den gammeltestamentlige teksts historia?   Jeg lar det være med disse antydninger og spørsmål. Som man vil skjønne, mener jeg at Origenes på mange måter innleder et nytt kapittel i den kristne skrifttolknings historie. Jeg vil i det følgende være mest opptatt av tiden før Origenes.                                  III      Selv om man foretar denne kronologiske avgrensning, står man overfor et stort materiale som ikke bare fascinerer fordi det er fremmedartet, men også fordi det er så mangfoldig og variert. Spør man etter formalia, altså de eksegetiske teknikker og grep, er det et forvirrende mangfold man står overfor. Spør man etter skrifttolkningens Sitz im Leben, er mangfoldet og variasjons­bredden ikke mindre. Og spør man endelig hvilke saker den eldste skrifttolkning er opptatt av, kan listen over sentrale loci lett bli meget lang.      Allikevel må vi forsøke å finne et samlende synspunkt som i noen grad kan forklare mangfoldet og samtidig organisere stoffet på en naturlig måte. Jeg har blitt stående ved et nokså enkelt synspunkt, som jeg synes både fungerer elastisk, og samtidig har en betydelig forklaringskraft. Kort kan jeg formulere det slik: Den eldste kristne skrifttolkning består i en søken i Skriftene etter legitimasjon for de punkter i kristen tro og praksis som skilte seg fra jødedommen.      Jeg vil først understreke at det her er tale om den eldste kristne skrifttolkning - la meg si de første 130 år eller så, til midten av det annet århundre. I denne tidlige periode har de kristne skrifttolkere så å si ansiktet vendt mot jødedommen, det jødiske miljø - som i stor grad også var deres egen bakgrunn. Selvsagt kan de også vende ansiktet mot den hedenske verden, men måten de ser den på, og måten de henvender seg til hedenskapet på, er på avgjørende måte bestemt av det de ser og sier med ansiktet vendt mot jødedommen. Ja, i den tidligste periode er det strengt tatt anakronistisk å si at de står overfor jødedommen, de er jo selv jøder, og deres tro på Jesus som Israels Messias tar dem ikke ut av det jødiske folk, men setter dem inn i en innen-jødisk konflikt.      Jeg tror altså vi skal ta utgangspunkt i disse første kristnes differanse i forhold til deres jødiske bakgrunn, når vi prøver å forstå deres skrifttolkning. Det som skilte dem fra deres jødiske landsmenn, det som gjorde dem annerledes, det var det de søkte legitimasjon for i Skriftene. Og hva var det?      I ett av de oldkirkelige skrifter som bringer skriftutleg­gelsestradisjonen i bredest format - Justins første Apologi   - har forfatteren gjort oss den tjeneste at han innledningsvis oppsummerer hva han vil bevise ut fra Skriftene.   I profetenes bøker, sier han, finner vi Kristus forutsagt som * den som skulle komme,          * bli født av en jomfru,          * vokse opp til mann,          * helbrede enhver sykdom og all skrøpelighet og                              oppvekke de døde,          * bli hatet og miskjent og korsfestet,          * dø og stå opp fra de døde,          * fare opp til himmelen,          * både være og bli kalt Guds Sønn,          * og at noen skulle sendes av ham til alle folk og                           forkynne dette,          * og at særlig hedningene skulle tro på ham.                                        (1. Apol. 31, 7)   Dette summarium består klart av to komponenter: først det vi kunne kalle en historia Iesu, et kristologisk kerygma av lignende type som vi senere finner i annen artikkel i de ulike tros­bekjennelser.9 Poenget i vår sammenheng er den enkle konstatering at det kristologiske kerygma er det første viktige punkt som skiller den tidlige kristendom fra sin jødiske bak­grunn. Ikke bare var identifikasjonen av Messias med Jesus kontroversiell, vel så vesentlig var det at Jesus var en meget annerledes Messias, sammenlignet med den tradisjonelle jødiske Messias-forventning.      Det andre viktige punktet i Justins summarium handler om Guds folk: Hvem er det folk som tar imot Messias og blir frelst? Hedningene mer enn jødene, sier Justin, og her lå naturligvis det annet viktige punkt hvor den tidlige kirke snart kom til å avvike sterkt fra jødiske forventninger og idealer.      Det tredje punkt har nær sammenheng med det andre, men nevnes ikke i denne sammenheng av Justin. Det er hele spørsmålet om Loven og lovobservansen, heri innbefattet spørsmålet om omskjærelse, renhets-, spiseforskrifter og kultus. I Dialogen med Tryfon stilles dette spørsmålet helt i spissen for debatten:   Det vi stiller oss mest uforstående til, er at dere, som gjør krav på å frykte Gud og vil være bedre enn andre, likevel ikke skiller dere ut fra dem og ikke lever anner­ledes enn hedningene. For dere holder ikke festene og sabbaten og praktiserer ikke omskjærelsen. Til alt overmål har dere satt deres håp til et korsfestet menneske! Hvordan kan dere håpe på noe godt fra Gud, når dere ikke holder hans bud? (Dial. 10,3).   Jeg tror vi i disse tre temaangivelser, hentet fra Justin, har de tre viktigste differansepunkter mellom jøder og kristne. Og det er nettopp disse punkter som er den tidlige skrifttolknings sentra.10 Ikke minst derfor er den så gjennomført argumenterende og polemisk. Av plasshensyn kommer jeg i det følgende til å eksem­plifisere dette på den kristologiske skriftbevistradisjon, men det samme kunne godt vært utfoldet på de to andre spørsmålene også.                                     IV      Selve det faktum at de kristne holdt en kors­festet mann for å være den lovede Messias, utgjorde i seg selv et formidabelt avvik i forhold til jødedommen forøvrig. Vi må jo ikke glemme at Jesus ikke bare led den mest vanærende død man overhodet kan tenke seg for en jødisk mann. Han døde også med en innskrift over sitt hode som representerte romernes hån mot den jødiske messias-for­ventning: "Jødenes konge". Når jødiske menn og kvinner trodde på denne mann som Israels Messias, da trodde de på en meget anner­ledes Messias. Og her var det deres Skrift-studium hadde sitt utgangspunkt. De ransaket Skriftene for å kunne si at nettopp det som var annerledes og nytt med deres Messias - nettopp det var kata tas grafas.      Dette skriftbevis for den korsfestede, begravede og opp­standne Messias møter vi antydningsvis i sin tidligste form i Paulus' kjente ord om det han først overgav korinterne, 1 Kor. 15,3-5:   Først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot: at Kristus døde for våre synder etter skriftene,      at han ble begravet,      at han stod opp den tredje dag etter skriftene      og at han viste seg for Kefas...   Vi ser her med en gang hvor det eldste skriftbevis hadde sitt tyngdepunkt: Det skulle vise at Messias' død og oppstandelse var forutsagt i Skriften. At skriftbeviset hadde sitt tyngdepunkt her, fremgår også tydelig av Lukas-skriftene:   For Emmaus-vandrerne viste Jesus ut fra "Moses og alle profetene":      "Messias måtte lide dette      og så gå inn til sin herlighet" (Lk 24,25-27).   "Slik står det skrevet:      Messias skal lide      og stå opp fra de døde tredje dag..." (Lk 24,45).        Paulus viste ut fra Skriftene      "at Messias måtte lide      og stå opp fra de døde" (Apg 17,2f).   Det som på disse steder bare antydes stikkordmessig, utfoldes i bredt format i Peters og Paulus' "hovedtaler" om Jesus i Apg, kap. 2 og 13. Kors og oppstandelse, det er de to brennpunkter i skriftbeviset. Begge deler er kontroversielle i møtet med jødene: En korsfestet Messias var en uforutsett og uhørt nyhet i forhold til tradisjonell Messias-forventning. Og der ingen Messias-død var forutsett, var heller ingen Messias-oppstandelse ventet.   Vi kjenner jo ikke den jødiske Messias-forventning på Jesu tid så godt som vi gjerne skulle gjort. Det er derfor også vanskelig å si om tanken på en lidende Messias var kjent eller ukjent. Hvorvidt en tekst som Jes 53 om Herrens lidende tjener ble koblet sammen med Messias-tanken, og i tilfelle i hvilke miljøer, vet vi også svært lite om. NT selv gir klar beskjed om at Jesu disipler stilte seg totalt uforstående til hans forut­sigelser angående korset og oppstandelsen, og vi gjør vel rett i å oppfatte det som et vink om at det ihvertfall i deres miljø ikke var vanlig å forestille seg en Messias som døde og oppstod.   Med bakgrunn i "mellomtestamentlig" litteratur, Dødehavs­tekstene og den rabbinske litteratur kan vi danne oss et ganske pålitelig bilde av hvilke messianske profetier i GT som spilte den største rolle i jødedommen på Jesu tid.11 Det kan være nyttig å liste dem opp:        Gen 49,10f      Num 24,17      Jes 11,1‑4      Mika 5,1‑4      Sak 9,9f      Sal 2,1‑8      Sal 72,5.17   Med et visst unntak for Sak 9,9, er det ganske entydig den sterke, triumferende Messias vi møter i disse tekster. Og ingen av disse steder er sentrale i det eldste skriftbevis for korset og oppstandelsen. Omvendt: De helt sentrale bevistekster for korset og oppstandelsen - Jes 53, Sal 22, Sal 69, Sal 16; Sal 110,1, Hos 6,2 (?) - synes ikke å spille noen rolle i den tradisjo­nelle jødiske Messias-forventning. To moderne jødiske forfattere gir antakelig godt uttrykk for hvordan en jøde, også  på apostlenes tid, ville reagere på det kristne skriftbevis:   Bibelen ble gjennomgransket i den hensikt å finne det ingen hadde sett der før (min uth.) ‑ beviser for at Messias ville bli drept uten å ha brakt fred til verden og forløsning for Israel.­..12   Fokuseringen på kors og oppstandelse var altså det spesifikt nye ved det kristne skriftbevis for Jesu messianitet.                                 V      Hittil har jeg argumentert for at det kristologiske skrift­bevis i sin første fase var markert forskjellig fra det tradi­sjonelt jødiske, at det nettopp fokuserte på de sider ved Jesu liv og verk som skilte seg ut som annerledes, problematisk og uventet i forhold til miljøets forventninger. Om vi nå anlegger et diakront perspektiv og spør: Hvordan utviklet det seg siden   - da vil jeg mene at følgende overveielse a priori fremstår som rimelig: Ettersom tiden gikk, ville de kristne i økende grad føle behov for å vise at Jesus dog også hadde oppfylt de "gamle" messianske profetier, som jødene hele tiden hadde lagt vekt på. Jeg mener en slik formodning blir bekreftet om vi vender oss til de senere skikt i NT og til det annet århundres litteratur. I hymnene i Lk 1 og 2 slår mer tradisjonelt jødisk materiale igjennom i skriftallusjonens form. De samme tekster dukker sporadisk opp i Hebreerbrevet, f.eks. Gen 49,10 og Num 24,17 (Heb 7,14), og holder så for alvor sitt inntog i Apokalypsen. Går vi til Justins messianske hovedsteder i skrift­beviset i Apologien, finner vi at de har en helt påfallende "jødisk" profil. De sentrale bevis­steder i den tradisjon Justin følger er disse:13   Messias' komme: 1 Mos 49,10f; 4 Mos 24,17/Jes 11,1/Jes 51,5; Sal 72,17      Messias' fødsel: Jes 7,14; Mik 5,1ff      Messias' skjulte oppvekst: Jes 9,6a      Den messianske salving: Jes 11,2f      Lidelsen og døden: Sak 9,9; Sal 22; Jes 53      Opphøyelsen: Sal 24,7f      Intronisasjonen: Sal 110,1      Gjenkomsten: Dan 7,13; Sak 12,10‑12   Sammenligner vi denne listen med den "jødiske" jeg gjenga ovenfor, er det lett å se at det kristologiske skriftbevis her har fått en profil som gjør det mer tradisjonelt jødisk.      Jeg har allerede anført at dette svarer til det man måtte vente. La meg tilføye at det rimer godt også ut fra en litt annen betraktning. Ettersom kirken i økende grad beveget seg ut blant hedningene i det annet århundre, fikk den et sterkere behov for å kunne påberope seg den legitimasjon som bestod i antiquitas: sannheten er gammel, sannheten har alltid vært. Utbyggingen av et utførlig skriftbevis gir god mening også under denne synsvinkel, og det at man så å si legger beslag på hele den tradisjonelle jødiske messianisme i utbyggingen av det messianske skriftbevis, er ganske naturlig.      Det messianske skriftbevis er altså et første sentrum i den tidligkristne skrifteksegese. Den fornyede granskning av skrif­tene setter inn på de punkter der differansen i forhold til tradisjonell jødisk messias-forventning ble opplevd mest akutt. Etterhvert ble differansen bygget mer ned ved at mer av tradisjo­nelt jødisk gods ble bygget inn i det kristne skriftbevis.                                  VI      Dette vi hittil har sett etterlater oss det inntrykk at skriftbeviset bestod av nokså få messianske profetier som utgjorde skjelettet i skriftbeviset. Hva med Skriftens større sammenhenger?      Justins dialog med Tryfon inneholder et rikt typologisk materiale.14 Og her finner vi en rikere utfoldelse av Jesus-historiens frelses­betydning. Jeg skal kort omtale noen sentrale motiver. Vi kan enkelt skjelne mellom to hovedtyper av Kristus-typologier hos Justin. Den første typen henter sitt stoff fra de historiske beretninger, og ser forbilder i personer, hendelser eller påfallende enkeltheter i tekstene - særlig exodus-beretnin­gene. Den andre typen henter sitt stoff fra lovgivningen. Men også her har Justin hendelser i tankene, for det er idet Lovens forskrift faktisk utføres at man kan se forbildet. Og derfor er det heller ingen helt skarp grense mellom disse to grupper typologier.   Hendelsene under exodus, ørkenvandrring og landnåm er viktige kilder for Justins typologiske tolkninger (se særlig oppregningen i Dial. 86). Det hele begynner naturligvis med påskelammet. Her ser Justin en rekke typologiske samsvar:   * Lammet ble stekt på et korsformet spidd (Dial. 40,3).   * Blodet ble smurt på dørkarmene, loddrett og vannrett, og dannet korsets tegn (Dial. 11,3f).   * Lammets blod reddet folket - Jesu blod frelser dem som tror (Dial. 111,3).   * Husene ble "salvet" med lammets blod - de som tror på Jesus, salver sine "hus", dvs. sine legemer, med hans blod (Dial. 40,1 og 111,3.) Dette er høyst sannsynlig en henspilling på dåpen.   Påskelammet er et sentralt Kristus-forbilde i Justins kilde­materiale (Dial. 40; 72; 111), ikke minst fordi Jes 53 ble oppfattet som sagt om Kristus i hans egenskap av det sanne påskelam (Dial. 14): "Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes..." (vers 7).      Når Justin skal følge exodusbegivenhetene videre, legger han særlig merke til hendelser der "tre" og "vann" er sammenstilt: Moses delte vannet med sin stav; han slo med staven på fjellet, og det kom vann. Han kastet et tre i vannet i Mara, og vannet ble godt. Disse og flere episoder regner han opp i Dial. 86; og føyer også til andre bibelske fortellinger med lignende motiv. "Tre og vann" - det peker naturligvis på korset og dåpen. Og her melder tanken på den virkelig store "dåp" i GT seg: syndfloden.   Syndfloden var et bilde på frelsens mysterium for alle mennesker. Den rettferdige Noa og de andre som ble reddet i syndfloden - hans kone, hans tre sønner og deres døtre, åtte i alt - var et bilde på den åttende dag (i uken), som samtidig er den første, da Kristus viste seg som oppstanden fra de døde.      For Kristus, den førstefødte som står over alt det skapte (Kol 1,15), ble igjen opphavet for en ny slekt - født på ny av ham ved vann og tro og "tre" - det siste et bilde på korsets mysterium. For Noa ble frelst i (arkens) tre, båret på vannet med sin familie (Dial. 138,1f).   I denne komprimerte tekst holdes mange sentrale nytestamentlige motiver sammen. Kristus var "den første" eller "opphavet" både i den første skapelse og i nyskapelsen ved hans kors og oppstan­delse, jfr. hymnen i Kol. 1,15-20. Oppstandelsen og dåpen hører sammen: Kristus oppstod på den første dag i uken, som også er den åttende dag. Syndflodens vann symboliserer allerede i GT døds­riket - som ofte lokaliseres i vannet. I dåpen skjer en ned­stigning til dødsriket, men ved korsets tre løftes vi opp og frelses fra døden.15      Av hendelsene under ørkenvandringen fester Justin seg særlig ved to som har med Josva å gjøre. I den greske Bibel er Josva og Jesus samme navn (i sak er det samme navn også på hebraisk). Justin finner det derfor meget betydningsfullt at Israel vant slaget mot amalekittene (2 Mos 17) da Moses gjorde korsets tegn mens han bad under slaget - han bad med utstrakte hender - og Josva "bar" Jesu navn i spissen for hæren. Både korset og navnet var der; de to sterkeste bærere av Kristi kraft som Justin kjenner (Dial. 90,4f; 91:3). Derfor ser Justin også en dyp mening i at det var Josva, ikke Moses, som førte folket inn i landet og delte det ut som arv til dem (Dial. 113f).   Josva gav dem arven, men bare midlertidig, for han var ikke Kristus, vår Gud, og heller ikke Guds Sønn. Men denne andre "Josva" (Jesus) vil - etter den hellige oppstandelse - gi oss en evig arv i eie (Dial. 113,4).   I det gammeltestamentlige lovstoff stanser Justin bl.a. for forsoningsdagen, 3 Mos 16. I de to bukkene - syndofferbukken og "syndebukken" - ser han forbilder for Kristus, som var et sonoffer for alle syndere som vender om. Han ser også en an­tydning om Kristi to ankomster, hans første komme og hans gjenkomst (Dial. 40,4f).   Det jeg her har nevnt, er bare et lite utsnitt av et rikt typologisk materiale hos Justin. For en del har han det felles med Barnabas; de synes begge avhengige av felles kilder. Mens "profetibeviset" er nokså tilbakeholdent med å utfolde frelses­betydningen av Jesus-historien, er det dette aspekt som har hovedvekten i de typologiske tolkningene. Det kan påvises at flere av disse er blitt til på bakgrunn av jødisk skriftlærdom, og man spør seg om vi også her står overfor en arv fra jøde­kristne teologer som grunnet på korsets og oppstandelsens hemmelighet i Skriftens lys.                                VII      To synspunkter til slutt.      (1) Som vi har sett, utnyttes GT's exodusfortelling typo­logisk i NT og den tidligkristne skrifttolkning. Også annet historisk fortellingsstoff kan sporadisk utnyttes typologisk, men exodus-syklusen står i en særstilling. Dette er jo i og for seg ingen sær-kristen ide. Exodusbegivenhetene fungerer typologisk i den eskatologiske forkynnelse allerede hos de eksilske og ettereksilske profeter i GT, og senere i stor grad i den tidlig­jødiske litteratur. Det jeg i denne sammenheng vil understreke, er at jeg velger mine ord med en viss omhu når jeg sier at exodusbegivenhetene utnyttes typologisk. Når man f.eks. leser Paulus' klassiske exodus-typologi i 1 Kor 10, må man jo bli slått av at han strengt verken taler om eller utlegger tekster, men han taler om og han utlegger hendelser. Ja, han forholder seg til en "forfatter", en auctor, også, men forfatteren er ikke primært Moses som skrev teksten, men Gud som "skrev" hendelsen, og som nå fremdeles er historiens herre, og derfor stadig skriver på en tekst som ikke enda er ferdig. Selve muligheten for en typologisk lesning av historiske hendelser ligger jo i denne overbevisning om at Gud, historiens herre, er disse hendelsers auctor. Guds handlinger fremviser felles strukturtrekk, felles mønstre. Dette er en overbevisning som uttaler seg om ting på et annet nivå enn det vi moderne eksegeter beveger oss på, når vi spør etter intensjon og mening hos tekstens forfatter. Men derfor represen­terer den typologiske lesning av exodus-begivenhetene en ut­fordring til oss, som vi ikke kan besvare med en enkel henvisning til våre eksegetiske metoder og idealer. Den urkristelige skriftforståelse utfordrer oss her på et plan som ligger dypere enn det våre tekniske eksegetiske håndgrep gir oss svar på.      (2) Det leder meg over til det andre punktet, som jeg delvis har lånt fra en helt fersk artikkel av Robert L. Wilken.16 Han stiller der mot hverandre to oldkirkelige eksegeters tolkning av noen kjente profetier om den messianske tidsalder fra Jesaja-boken. Eusebius av Caesarea tolket dem eskato­logisk om kirken, Theodor av Mopsuestia tolket dem - filologisk og historisk samvittighetsfullt - som en beskrivelse av det etter­eksilske Israels situasjon. Hvem av dem var den beste eksegeten? På filologiske premisser utvil­somt Theodor av Mopsuestia. Men spør man: Dersom vi tror at Gud er historiens herre, og dersom vi tror at han gjennom profetene åpenbarte noe om den plan han ville iverksette til vår frelse - må vi ikke da tilkjenne Gud retten til selv suverent å eksegere sine profeters profetier gjennom selve oppfyllelsen? Det av­gjørende spørsmål blir jo til sist: Hva tror vi egentlig det var profeten talte om? Talte han om det som Gud har gjort nå i disse siste dager ved Sønnen, så har allikevel Eusebius rett: Da er det endetidens Gudshandling i Kristus og menigheten som er den gyldige eksegese av profetene. Så kan vi nok fremdeles mene at de oldkirkelige fedre, målt med våre mål, var litt for flinke til å finne selv små detaljer i den ny­testamentlige frelseshendelse - finne disse igjen i enda mindre detaljer i den bibelske tekst (eller de hendelser den handler om). Men jeg synes det nesten ville være smålig, om vi ikke innrømmet dem at tendensen i deres eksegese - det at de leste mye i GT som realisert eskatologi i Kristus - at det var riktig, og i pakt med Skriftens ånd og intensjon. Mer i pakt med den, enn en eksegese som i spørsmålet om oppfyllelsen av Guds profetier og løfter nekter å tale om noen oppfyllelse, med mindre Gud i oppfyllelsen skulle eksegere sine egne tekster med filo­logisk nøyaktighet.     Noter: Begrepet "gammel pakt" er nytestamentlig (2 Kor 3,14 o.a.), og "ny pakt" gammeltestamentlig (Jer 31,31). Men selv om Paulus kan tale om å "lese den gamle pakt", betegner begrepet her ennå ikke en boksamling, men snarere den ved Moses formidlede åpenbaring. Hos Meliton av Sardes (ca 175 e.Kr.) møter vi uttrykket "den gamle pakts bøker" (fragm. 4; St. G. Hall, Melito of Sardis: On Pascha, and fragments (Oxford Early Christian Texts; Oxford: Clarendon Press 1979), 64). Men først hos Klemens av Alexandria brukes "den gamle og nye pakt" som betegnelser på de to bok­samlinger (Stromateis V,85,1). Tertullian overfører disse betegnelser til latin (vetus et novum testamentum), men først hos hans etterfølgere blir de vanlige som betegnelser på de to deler av Bibelen. Se H. von Campenhausen, Die Entstehung der christ­lichen Bibel (BHT 39, Tübingen: J.C.B. Mohr 1968), 303-11.   F.eks. Hom in Hes. VI:8; Comm. in Rom. VIII:8, jfr. Gunnar af Hällström, Fides Simpliciorum according to Origen of Alex­andria (Commentationes Humanarum Litterarum 76; Helsinki 1984), 45, med flere kildebelegg.   Til forskjell fra eksegetene i Alexandria (med Klemens og Origenes i spissen), avviste den senere eksegetskole i Antiokia allegorisk tolkning av tekstene, ihvertfall slik allegorien ble drevet i Alexandria. Om antiokenerne og deres eksegese, se bl.a. J.N.D. Kelly, Early Christian Doctrines (4th ed.; London: A.&C. Black 1968), 75-78; K. Froehlich, Biblical Interpretation in the Early Church (Sources of Early Christian Thought; Philadelphia: Fortress Press 1984), 19-23; S. Hidal, 'Den antiokenska exegetik­skolan och judisk skriftlärdom', i S. Hidal m.fl. (utg.), Judendom och kristendom under de första århundradena II (Stavan­ger: Universitetsforlaget 1986), 190-200.   Den grunnleggende studie til Markion er fremdeles A. von Harnack, Marcion. Das Evangelium vom fremden Gott (2. Aufl. = Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchr. Lit. 45; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1924), og Neue Studien zu Marcion (= TU 44,4; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1923), begge nå i samlet nytrykk på Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1985. Om Markions avvisning av allegorien, se sidene 66f; 259*-260*.   Kildebelegg for disse synspunkter hos Harnack, anf. skrift, 117 og 290*f.   Jfr. Adv. Marc. III:7:8 = CCL XIV:518:11‑19; eng. overs. i A. Roberts, J. Donaldson (eds.), The Ante-Nicene Fathers III (Grand Rapids: W.B. Eerdmans 1976), 327:2.   Se særlig H. Dörrie, 'Zur Methodik antiker Exegese', ZNW 65 (1974), 121-138; D. Dawson, Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria, Berkeley 1992; F. Siegert, 'Homer and Moses. Hellenistic Art of Interpretation and the Jewish Bible', i M. Sæbø o.fl. (utg.), Hebrew Bible - Old Testament I (utkommer på Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1994).   Justin hadde en viss dannelsesmessig bakgrunn i den såkalte mellomplatonismen, og mange platonikere avviste den stoiske allegorese av Homer, jfr. F. Siegert, anf. art.   Om det interessante forholdet mellom trosbekjennelsens historie og skriftbevisets utformning, se blant annet mine to arbeider Da Skriften ble åpnet. Den første kristne tolkning av Det gamle testamente (Oslo: Nye Luther Forlag 1987); 'Schrift­beweis und christologisches Kerygma in der ältesten kirchlichen Schriftauslegung', Schrift und Auslegung (ed. H. Kraft; Ver­öffentlichungen der Luther-Akademie e.V. Ratzeburg 10; Erlangen 1987) 45-54.     En instruktiv gjennomgåelse av skriftbevis-materialet "på langs", fra NT til Eusebius av Caesarea, finner man hos A. Freiherr von Ungern-Sternberg: Der traditionelle altttesta­mentliche Schriftbeweis "de Christo" und "de Evangelio" in der Alten Kirche bis zur Zeit Eusebs von Caesarea, (Halle a. S.: Max Niemeyer Verlag 1913); jfr. også J. Daniélou: Sacramentum Futuri: Études sur les origines de la typologie biblique (Études de Théologie Historique, Paris 1950); samme forf., Études d'exégèse judéo-chrétienne (Les Testimonia) (Théologie historique 5, Paris 1966).   Se oversikten i min The Proof from Prophecy. A Study in Justin Martyr's Proof-Text Tradition: Text-Type, Provenance, Theological Profile, (Suppl to NT 56; Leiden: E. J. Brill 1987), 260-69, med kildereferanser og litteraturhenvisninger.   David Berger og Michael Wyschogrod, Jews and "Jewish Chris­tianity (New York 1978), s. 20f.   Listen innebærer et visst element av rekonstruksjon, idet materiale i Dialogen som synes å stamme fra den samme kristo­logiske tradisjon som er fulgt i Apologien er trukket inn. Jfr. The Proof, 140ff og 191ff.   Med typos og typologisk menes en tankemodell der gammel­testamentlige hendelser, personer eller lovbestemmelser antas å være forbilder (gresk: typoi) som peker frem mot tilsvarende nytestamentlige hendelser osv. De grunnleggende studier av denne skriftforståelse er J. Daniélou's (se note 10 ovenfor); L. Goppelt, Typos. Die typologische Deutung des Alten Testament im Neuen (Gütersloh: C. Bertelsmann 1939; nytrykk Darmstadt 1969); G.W.H. Lampe, K.J. Woolcombe (eds.), Essays on Typology (London: SCM 1957).   Lignende motiver finnes i Barnabasbrevet, se min artikkel 'Tidlig kristen dåpsteologi i Barnabas' brev', Tidsskrift for Teologi og Kirke 47 (1976), 81‑105.   Robert L. Wilken, '"In novissimis diebus": Biblical Promises, Jewish Hopes, and Early Christian Exegesis', Journal of Early Christian Studies 1 (1993), 1-19.

En ny uke er over og her får du det beste samlet i en herlig podkast! Vi snakker blant annet om Annettes nye liv, fibervann, anden Trevor, Lovens syn på mote i tillegg til bløffmakerne, topp 10 -lister og ikke minst grovis. God helg!

I dette hårdtslående afsnit snakker de to venner om den voldelige udgang Kenneths 30 års fødselsdag fik. Jacob fandt et kort i toget til en ansat indenfor psykiatrien og Kenneth blev sat i lidt af et dilemma da en mand havde fundet hans månedskort. Jacob har flere gange været ved at blive anholdt og så har Kenneth i afsnittet gjort noget moralsk helt forkert som sjældent kan tilgives. Alt dette og meget mere kan høres og opleves når de to venner knapper en øl op eller to og får en sludder over hækken om løst og fast, stort og småt.

Pour ce troisième épisode, je passe une heure en compagnie de Pierre-François Lovens, journaliste économique et ancien rédacteur en chef adjoint de La Libre Belgique. On parle ensemble de l'évolution de la presse ces vingt dernières années, de la transition du papier vers le web, du projet de directive européenne concernant le droit d'auteur et on finit en faisant le point sur les startups belges.Mon article sur le manque de culture d'entreprendre en Belgique est disponible sur Medium.SEPTANTE MINUTES AVECTwitter : @SeptanteMinutes | @GuiHachezFacebook : Septante Minutes AvecYoutube : J'aime Bien Quand Tu ParlesSeptante Minutes Avec fait partie du réseau de podcasts J'aime Bien Quand Tu Parles. Notre politique de confidentialité GDPR a été mise à jour le 8 août 2022. Visitez acast.com/privacy pour plus d'informations.

Pour ce troisième épisode, je passe une heure en compagnie de Pierre-François Lovens, journaliste économique et ancien rédacteur en chef adjoint de La Libre Belgique. On parle ensemble de l’évolution de la presse ces vingt dernières années, de la transition … Lire la suite­­

Today on the Working Christian Mom podcast, I sit down with my friend Becky. Becky has a heart for adoption and in this episode you’re going to hear about it. When we recorded this episode, their international adoption had been finalized and they were just waiting for the call that they could go to Haiti to bring their son home. However, that process can take a bit of time. Becky shares how the door to foster care was never opened for them, even though they went through the entire process, how God lead their family to pursue international adoption and how she is getting ready to welcome her son home. She speaks openly her anxiety and fear about  bringing a child of color home to their neck of the woods, an area that is mostly caucasian and shares what they are doing as a family to prepare. Can I tell you a secret? This episode of the Working Christian Mom podcast was recorded in the spring, but I can let the cat out of the back to tell you that sweet Lovens is HOME! Becky and her husband are home with Lorvens, right now. Well, maybe not right this exact second, but he’s here! In this episode of the podcast you’ll hear: The things that are giving Becky the most anxiety about bringing her son home from Haiti. How they are getting their stateside kids ready to welcome home their new brother. How Becky is preparing her business to get ready for their new addition. How Becky is preparing their friends and family to be understanding and supportive of their family after they bring Lorvens home. Links mentioned: The Happy Hour with Jamie Ivey About our guest: I’m Becky Dempster. I’m here to serve women who crave homes with purpose. I give them the tools they need to turn their houses into homes that are beautiful while meeting the needs. I remind them that their homes can feel like a big hug, and represent their style, without sacrificing function or budget.I’ve got a blog full of DIY ideas for those who want to save money and do it themselves. I also offer interior design consulting where I give you the tools and tips you need to make your space reflect your style and work hard for you. I also took an empty barn and turned it into a big old party barn with the help of my husband. Now we use it for hosting junking and thrifting sales!When I’m not busting out fun DIY projects or interior design plans for clients I can be found shuttling my three kids, playing with the dog, pretending to garden, or trying to get my cats out of the garage. And if all else fails, look for me locked up in my office, nose in a home design magazine, Pinterest, or reading. Connect with Becky: Website / Facebook / Instagram / Pinterest

The circular economy is a fascinating concept: it is a way to reorganise our society in a more sustainable way that creates a win-win-win situation for consumers, producers and the environment. I’m a huge fan myself and believe that everyone interested on sustainability topics should know something about the circular transformation. And that's why this episode is dedicated to circularity! So what is this circular economy? As it’s name suggests, the circular economy reorganises our economic system in continuous circles, or loops. It is built on Michael Braungart and William McDonough’s principle of “cradle to cradle”, the understanding that all resources shall be used and reused over and over again. By seeing waste as food for new things, the circular economy eliminates the idea of trash as we know it, and sees every component as valuable even after the life cycle of its original use is over. And of course, the circualr economy uses renewable energy sources of greener production, too. The circular ecocnomy uses a methodology called biomimicry, which basically means imitating nature. Think about it: in nature, waste simply doesnt exist, everyhing is one ecosystem. If a tree produces an apple, it gets eaten and digested by an animal, then pooped out somewhere else where a new plant can grow. Each leave that falls down or animal that dies will naturally decompose into healthy soil. Landfills, and the accumulation of resources that find no further use are a fairly stupid invention of human beings that have never before existed in the natural environment. Why do we need a circular system? There is a strong connection between globalization, our spike in consumption and climate change: In the last century, the world population has quadrupled and our economic output was multiplied by twenty, and we’re now stretching far beyond what our planet can naturally provide. Last year, human production and consumption already needed 1.7 earths to recover all the resources we used - this means we are irreversibly damaging the natural ecosystem. On top, our waste generation is getting out of hand, household trash alone is expected to double and reach 3,000 million tons per year in 2030. And as the population keeps rising, so does the amount of people entering the middle class and aspriring the western lifestyle - so increasing the demand for cars, meat, devices, clothes and so on, or to put it simply: stretching our resource extraction and waste generation even more. It's not only the amount of resources and products we consume and the trash we generate, it is also the way we do it. We buy, use, and throw away, we make, take and dispose. Every few months, it seems, we need a new cellphone, every few weeks new clothes. And what happens with our stuff after we use it is something we barely think about - all that matters is to be always up to date. Global supply chains make us forget where our products even come from, how they work and how we could repair them. On top, products are often engineered in a way that is neither made to last nor to repair, a strategy called built-in obsolescence. The cost for the environment of our linear economy is huge: Just the electronic waste we produce in Europe per year amount to 1.500 million tons of co2, as much as the energy production in Germany, the UK and Poland together, as the European Environmental Buerau calculates.As Ken Webster, one of the leading economists of the Ellen McArthur foundation, points out, the linear "take, make dispose" model is based on on short-term profitability and dependent on the abundance of materials, easy credit, low-priced energy and cheap labour. However, all of these factors are becoming more and more expensive due to legislations, economic development, increasing labour right awareness and learnings from the global financial crisis.Changing the way we make thingsThe circular economy on the other hand frees itself from the dependency of such factors by redesigning production and consumption. As Hawken, Lovens and Lovens describe in their book Natural Capitalism, increasing natural productivity and moving from a product- to a service based economy are some ways to realise the circular economy. It provides us with an opportunity to source from materials that are already available and engage in new sorts of innovation. This way, we can alleviate many of the previously mentioned pressures on the natural environment: it reduces virgin resource usage, carbon emissions, waste creation and the release of toxins.Creating a win-win-win situationhe fantastic news is that the circular economy can provide a win-win-win situation: companies can grow their profits, customers save costs and the environment become more sustainable. McKinsey has calculated that circular economy has the potential to generate annual economic benefits of €1.8 trillion by 2030 in Europe alone. Even though you might think that we Europeans are not doing not such a bad job in recycling, research shows that we currently capture only 5% of raw materials this way - that leaves a 95% opportunity for improvement and value creation! Also, the circular economy can provide new jobs and improve the overall wellbeing of everyone in society. They further estimate that each of us Europeans could save 60-80% in mobility expenses, reduce our food spending by 25-40% and also decrease our housing costs by 25-35%. In this way, fighting climate change could not only improve the water and air around us, but also give us more money to spend on things we really like. Isn’t that good news? How to make it happenOne of the main barriers of implementing the circular economy are high economic investments from the public sector to guarantee necessary research, design, subsidies, asset investment as well as digital and physical infrastructure. The British government has calculated that on a european level, a fully efficient reuse and recycling system would require costs of €108 billion. Reality looks different: the European Commission only commits to around 6 billion euro for this program. And apart from sufficient financing, both business and policy leaders must adopt a different mentality to think about production, product lifecycles and material usage and shift their focus from short-term profitability (or election periods) to sustainability and success in the long term. We as customers must understand and demand circular products, make switches and refuse the comfort of their current disposable lifestyle . Furthermore, business and policy must show willingness to collaborate rather than compete, as knowledge sharing is one of the key elements of the circular economy: there needs to be an active exchange of skills, technologies and research in order to create system-wide loops and facilitate the composition, decomposition and new assembly of a variety of products. I’ve spoken about the benefits of an open source circular economy with economist and artist Lars Zimmerman, in an earlier episode of Impact Revolution. Also, states must provide necessary infrastructure to facilitate the flow of materials, such as recycling facilities, sorting and collection systems and give access to all actors along the supply chain, including the end-user. That means that it should become easy for you as a consumer to get rid of the things you no longer use and disassemble them into their reusable components. Circular solutions already existLet me give you some examples of circular solutions that area already out there!1) Recycle and recoverThese are business models based on recyclable materials which we usually see as waste. Its a very important step for greener production, as the extraction of raw resources can take around 75% of the whole energy necessary in the manufacturing process. Examples here are streets built out of plastic waste and a British brewery that uses old bread to make delicious beer. What a solution to food waste! 2) Replace materialsThe Circular supply chain tries to find alternatives for rare or environmentally harmful resources, such as smartphone components or water-intense cotton and replace them with renewable, reusable materials. These are companies that make rain jackets out of pet bottles or grow vegan leather out of mushrooms.3) Make it last Here it is imporatant to increase the lifetime of each product. We usually throw things away becasue they break, they become out of fashion or we simply do’t need them anymore. In each of those cases, there is still some value in the product, so we need to find ways to make it easier to reuse, repair, sell second hand and update products that are already there. Secondly, companies should take the end of the product life into account by making decomposion of products as easy as possible. 4) Share Sharing platforms are a big deal in the circular economy - and something our generation loves! I probably won’t have to tell anyone how airbnb or carsharing works and in which way it improves our resource consumption, but have you ever heard of a library of things where you can rent electric drills or lawnmowers? The digitalisation makes it so much easier to connect and share with others, especially since we use 80% of the things we own less than once a month. 5) Services, not productsConnected to the sharing economy are models where the producers remain the owner of what they make, and merely rent it out to the end users. Philips now sells light as service to buildings instead of light bulbs, which drastically shifts the objectives of their engineers and sales people. Instead of focusing at high quantity and lower quality, engineers now have to create the best and most durable bulbs, and suddenly energy efficiency of their products reflects directly on the company’s balance sheet. And even if a product fails, it goes back directly to the producer, becomes his responsibility and available for repair or reuse. See the difference?There is hopeThis podcast episode should be able to give you the basics of the circular economy, make you learn why it makes so much sense and in which way it would be possible to realise. One of the most powerful characteristics of this model is the win-win-win situation it describes, and to me the fact that both governments and corporations, as well as many entrepreneurs are already working on creating circular products and processes is a clear symbol that we're on the right way. Let's use the power we have through our purchasing decisions and support anyone in transition to this model!If you have any further questions on this, please get in touch! You can reach me on Facebook (https://www.facebook.com/theimpactrevolution/) and Instagram (instagram.com/impact_revolution/) - I'm excited to read your messages. Folge direkt herunterladen

Når 1. verdenskrig bryter ut, reiser Aleister Crowley til USA. Her forsøker han å få solgt noen av de sjeldne bøkene sine for å bøte på en skrantende økonomi.I New York inngår han en rekke forhold med kvinner som får rollen som hans "skarlagenskvinne" - dvs. en manifestasjon av kvinnen i Johannes åpenbaring. Crowley tolket dette skriftet som en gnostisk og kabbalistisk tekst, som forutså hans komme som en profet i den nye tidsalderen forutsett i Lovens bok. Samtidig hjelper han C.S. Jones med å starte opp den kanadiske grenen av OTO. Han hjelper også Jones med å oppnå graden som Magister Templi, slik at Crowley selv kunne ta graden som Magus - en grad forbeholdt religiøse profeter som Jesus og Siddharta Gautama.Etter å ha forsøkt seg som kunstmaler, og etablert en gren av OTO i USA, får Crowley en visjon om å etablere et thelemisk kloster. Sammen med sin utvalgte skarlagenskvinne, Leah Hirsig, begynner de arbeidet med å realisere denne visjonen i noe som skulle bli starten på det mørkeste kapittelet i livet til Aleister Crowley.https://taakeprat.com

I denne episoden følger vi Crowley gjennom den siste delen av hans karriere som fjellklatrer, deriblant det første forsøket på å bestige K2.I Paris ble han kjent med en rekke prominente kunstnere, og han gjorde seg bemerket gjennom vennskap med personer som Auguste Rodin.Det stod heller ikke på kvinnehistorier i denne perioden av hans liv, ikke minst i Paris, hvor han innledet en rekke stormfulle forhold med kvinner fra byens kulturelite. Dette er også perioden hvor han skriver sitt mest sentrale magiske verk; "Lovens bok" - en bok som skal ha blitt diktert til han i Kairo av Aiwass, Horus budbringer. https://taakeprat.com

Vi fortsetter å snakke om loven, denne gangen om lovens tredje bruk: Som en veiledning for det kristne liv.

Vi snakker med dr. Arne Helge Teigen om Lovens tre bruk

Nina Terese Håland forteller om å være venstrehendt i et høyrehendt samfunn. Tine Skjold forteller om sin korte, men dramatiske, karriere som kriminell.

Juhu! Sol og sommer nesten landet rundt. Mandagen byr på spalten Hvem Ringer, Bløff & Lovens penger og vi snakker om leksehjelp!

Radioandakt fra Radio Filadelfia Kristiansand. Andaktene er ved Margrethe S. Tveit, Oddvar Isachsen og Michel Andreas Rivas. Av og til er det også noen gjesteandaktsholdere.