Podcasts about Einar Gerhardsen

Året er 1948. Norge ligger med brukket rygg etter andre verdenskrig, uten våpen og allierte. Nå frykter flere at tredje verdenskrig er rundt hjørnet. I løpet av de neste månedene må landets statsminister Einar Gerhardsen balansere på en knivsegg. Han blir tvunget til å ta et av de viktigste veivalgene i vårt lands historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag snakker Per og Henrik om Arnulf Øveerland (1889-1968). Han var en av Norges mest kjente poeter på 1950, 60 og 70-tallet. Han lagde mange dikt i årene 1940-1945 i tysk fangenskap i Sachsenhausen, Oraninenburg, Tyskland. Diktene han skrev var veldig utforende overfor samfunnet, staten, byrokratiet osv. Grunnet dette ble han en av av Einar Gerhardsens (1897-1987) nærmeste i Sachsenhausen, som følge av dette ble han den første beboeren i kunstnerboligen Grotten på Skaugum. Det er også duket for NRK-hjørnet. God lytting!—------Today, Per and Henrik are talking about Arnulf Øveerland (1889-1968). He was one of Norway's most famous poets in the 1950s, 60s and 70s. He wrote many poems in the years 1940-1945 in German captivity in Sachsenhausen, Oraninenburg, Germany. The poems he wrote were very challenging to society, the state, urban bureaucracy, etc. Because of this, he became one of Einar Gerhardsen's (1897-1987) closest friends in Sachsenhausen, as a result of which he became the first resident of the artist's residence Grotten at Skaugum. The stage is also set for the NRK corner. Good listening!Forslagskasse/suggestion box

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript:⁠ https://laernorsknaa.com/7-8-the-post-war-period-in-norway-1945-1969 Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠ Andre verdenskrig tok slutt i Norge den 8. mai 1945 og et nytt kapittel kunne starte i norsk historie. Men hvem skulle styre Norge? Mens regjeringa og kongen var i eksil, laget de en plan for styring og valg da krigen kom til å ta slutt i Norge. De ble enige om å lage en samlingsregjering der motstandsmenn og politiske parti fra både venstre og høyre var representerte. De ble også enige om at det viktigste for Norge var å bygge landet opp igjen etter krigen og forbedre livene til folk med hus og sosiale goder. En sosial gode er offentlige ordninger som skal beskytte folk mot sykdom og alderdom, for eksempel sykehjem eller gratis helsetjenester.  I 1945 ble det holdt valg i Norge. Arbeiderpartiet ble det største partiet i Stortingsavalget, altså parlamentsvalget. De fikk flertall alene og dannet en regjering med bare folk fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet, eller AP som det blir forkortet til, har siden vært det største partiet i Norge. Einar Gerhardsen ble statsminister for denne arbeiderpartiregjeringa. Han var statsminister i Norge i hele 16 år totalt i perioden 1945 til 1965. Han var en av de viktigste personene i å bygge Norge etter andre verdenskrig. 

Noruega es un país de poco más de 5 millones de habitantes, con unas condiciones de vida, de desarrollo y de bienestar que están entre las más destacadas del mundo. Y, por supuesto, con una economía próspera, que le coloca entre los países más ricos, utilizando casi cualquier índice que se nos ocurra. Son el estado con el que todos sueñan ser.Pero no siempre fue así. Cuando Noruega se independizó de Dinamarca, en 1814, era un país rural, con el 90% de la población dedicada a la agricultura, en unas tierras que además no eran especialmente fáciles de cultivar. No es hasta finales del siglo XIX cuando la economía del país empieza a despegar, gracias a la revolución industrial, las mejoras agrícolas, la expansión de la ganadería... y sobre todo el dominio del mar. Se convierten en una potencia del transporte marítimo, que le permite exportar hierro, carbón, madera y pescado, y cuenta con una flota naval que llegó a representar el 7% del total mundial.Sin embargo, la primera Guerra Mundial, a pesar de que se mantuvieron neutrales, provocó el estancamiento absoluto de su economía, debido principalmente a la dependencia que tenían de Reino Unido, por entonces su principal socio comercial.Noruega siempre fue vista como la prima pobre de los países escandinavos. Unos 'paletos', agricultores y pescadores, a los que Suecia y Dinamarca, mucho más urbanas, siempre miraban por encima del hombro. Con la economía parada, y sin oportunidades, fueron cientos de miles los noruegos que emigraron a América del Norte en la primera mitad del siglo XX, tanto a Estados Unidos como a Canadá. De hecho, fue, tras Irlanda, el país de Europa con más emigrantes en proporción a su población.Por si la situación no fuera bastante complicada, la segunda Guerra Mundial y la ocupación alemana acabaron con cualquier signo de recuperación que pudiera mostrar la economía noruega.Tras la guerra, Noruega se enfrenta al reto de resucitar su maltrecha economía, arcaica y muy vinculada a la pesca. Con un futuro que no veían nada claro, el Gobierno Laborista, con Einar Gerhardsen al frente, inicia una serie de reformas de corte socialdemócrata y con un enfoque claramente keynesiano. El objetivo, para reducir la pobreza, era mejorar la redistribución de la riqueza.La receta aplicada por el Ejecutivo pasó por implementar impuestos altos y progresivos, crean una especie de IVA y además gravan adicionalmente productos discrecionales como el alcohol, el tabaco, los coches o los cosméticos.Los ingresos que logra el Estado de esta manera le permiten desarrollar un sistema de Seguridad Social, que garantizase las pensiones y que además permitiese cubrir la atención médica para toda la población, entre otros beneficios.La situación de Noruega por fin mejora, y muchos emigrantes incluso retornan, pero eso no le convierte aún en un país rico. Ese salto se produce en los 60. Los expertos del país ni siquiera creían que pudiera haber hidrocarburos bajo su mar. Pero a principios de aquella década Países Bajos encuentra gas en sus costas, lo que impulsa la investigación del resto del Mar del Norte. Son empresas privadas las primeras que se acercan al Gobierno a solicitar permiso para llevar a cabo esa exploración, pero el Ejecutivo, prudente, primero desarrolla el marco legal adecuado.Además, en 1963, Noruega negocia con Reino Unido y Dinamarca el reparto del subsuelo marítimo del Mar del Norte, logrando un provechoso acuerdo, que le atribuyó más terreno que el que le correspondería si hubieran aplicado la Convención de Ginebra. Se benefició de las prisas de Reino Unido por empezar a explorar, y de la incapacidad negociadora del ministro de Asuntos Exteriores de Dinamarca.Con la normativa desarrollada y los límites territoriales claros, comienza la exploración. Las empresas encargadas, por entonces todas extranjeras, encuentran varias reservas de petróleo, pero de pequeño tamaño y difíciles de explotar. Es en 1969 cuando la fiebre estalla. Philips Petroleum Company encuentra en el campo de Ekofish un gran yacimiento, además poco profundo y con condiciones climáticas más amables que en el resto de la región, lo que facilitaba la extracción.Es en ese momento en el que las autoridades empiezan a creer en la importancia del sector petrolero, y en la importancia de invertir en este terreno. En 1973 funda Statoil, la compañía petrolera estatal. Sin embargo, los beneficios netos no fueron automáticos: la gran inversión de capital necesaria para desarrollar la industria petrolífera retrasó las ganancias hasta los 80.La industria petrolífera cambió la economía de Noruega rápidamente. En 1975 ya era una de las principales fuentes de empleo del país, que logró prácticamente acabar con el paro. Las dificultades en el Mar del Norte, tanto para explorar como para perforar, impulsaron la reconversión de numerosas empresas de tecnología y construcción, que aprovecharon su experiencia para crecer al calor de la fiebre por el oro negro.A pesar de todo, las autoridades no se vuelven locas. Primero reinvierten los beneficios del petróleo para estimular la economía y en mejorar la calidad de vida de sus ciudadanos. Cuando en los 80 el precio del petróleo se dispara es cuando deciden empezar a ahorrar parte de las ganancias que les otorgaba el crudo. Y no pierden la perspectiva cuando la caída del precio del petróleo en el 86 arrastra a la economía nacional.Yendo un paso más allá, en los 90 crea el Government Pension Fund Global, un fondo soberano de riqueza, hoy el mayor del mundo, con el que el Gobierno invierte los ingresos del petróleo en acciones, bonos e inmuebles para diversificar la riqueza del país. Esta es la receta que aplica para evitar el 'mal holandés'. Se conoce así a la 'enfermedad' que puede hundir la economía de un país por la apreciación de su divisa. Cuando comienza a exportar una materia prima de forma masiva, el influjo de capitales aprecia la moneda, lo que erosiona la competitividad de otros sectores, que se ven obligados a dejar de exportar. Holanda fue protagonista de este mal cuando, como habíamos comentado, encontró grandes reservas de gas natural en los 60.Noruega convirtió rápidamente gran parte de los ingresos obtenidos por el crudo en divisas extranjeras, lo que mitiga este efecto. El fondo, además, le permite mitigar suavizar las consecuencias de las crisis económicas, como se vio incluso en la pandemia.Las autoridades no han perdido nunca el foco, independientemente el color del partido en el Gobierno. A pesar de las diferentes caídas del precio del petróleo que se han vivido en las últimas décadas, no han descuidado su fondo soberano. Además, ningún Ejecutivo ha caído en medidas populistas que podría llevar a cabo con las ingentes cantidades de capital disponibles, y a pesar de que una parte de la población reclama ahorrar menos y gastar más. Siempre han pensado en el largo plazo, y en tratar de garantizar el bienestar de las próximas generaciones.Hoy, Noruega tiene una economía fuerte y próspera. El petróleo sigue representando un 20% de su PIB, y espera lograr ingresos récord el próximo año, de más de 130.000 millones de euros, debido al incremento de los precios provocados por la invasión de Ucrania y las sanciones a Rusia.Destinará una cuarta parte a los presupuestos, y el resto irá a su fondo de pensiones, el mayor del mundo, como habíamos dicho, y que cuenta con un capital de más de 1,3 billones de dólares.Estos son los pilares sobre los que se sustenta la economía noruega y que explican cómo se ha convertido en un país rico. Y cómo se enfrenta con menos miedo al cambio demográfico y a problemas como el pago de las pensiones futuras, como pasa en otros muchos países de Europa.

Vi snakker med Alf Henden om historiske hendelser i uke 39.

Dankert Freilem ble født i Bergen for snart 76 år siden. Etter skolegang dro han til Oslo og jobbet i NRK i tjue år. Mange husker ham fra programmer som “Ungdommens radioavis” og “Etter skoletid” der han utviklet nye former for radio. Hans uhøytidelige stil skapte bølger helt inn i Stortinget da han tiltalte Einar Gerhardsen med “du”. Senere har han arbeidet som kommunikasjonsansvarlig i store virksomheter. Han har også jobbet mange år med næringsutvikling og er fortsatt rådgiver for Næringsforeningen i Drammensregionen. Dankert har vært svært aktiv i foreningslivet og på CVen hans teller “et utvalg” styreverv over 60 stykker. - Jeg er særlig stolt av at jeg bidro til at Den norske Helsingforskomite ble stiftet, sier Dankert.Ypsilonsamtaler er en podkast av og med Ivar Flaten. Ypsilon er den ikoniske gangbroen over Drammenselva. Drammen er elveby og en by for brobyggere. Ivar inviterer mennesker til samtale der kulturmøter, brobygging og samfunnsliv er tema. De inviterte har bidratt - og bidrar til at verden blir et bedre sted gjennom arbeidsliv, frivillig innsats og samfunnsengasjement på ulike måter.Drammen kommune har omtrent 100.000 innbyggere med røtter i over 150 nasjoner. Her lever mennesker med veldig mange ulike historier, kulturelle referanser og religiøse tradisjoner. Gjennom 15 års prestetjeneste og like lang dialogpraksis, har Ivar snakket med svært mange mennesker og fått et stort nettverk.Kulturmøtene i internasjonale Drammen er rammen for samtaler med livshistorier, kunnskap om forskjellige tenkemåter og levemåter - og mye materiale til refleksjon. Kort sagt vil Ypsilonsamtaler gi deg muligheten til lå bli litt mer kjent med mange fascinerende mennesker.En ny episode av Ypsilonsamtaler kommer hver torsdag. Vi er takknemlige for innspill og forslag! Send oss gjerne en e-post! (ivar@ifd.no)Vignettmusikk: Ole Jørn MyklebustLyddesign jingle og teknisk rådgiver: Are Tågvold FlatenLogo: Svanhild RohdinTeknisk produksjon: Ivar Flaten See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Carl I. Hagen er kanskje det nærmeste høyresiden kommer venstresidens Einar Gerhardsen. Frp-nestoren står blant annet bak to borgerlige og en Ap-statsminister sitt fall, og han har vært involvert i mange av de største politiske slagene det siste halve århundre. I Nettavisen-podcasten Stavrum & Eikeland langer han ut mot alt fra arbeidsinnvandring og flyktningepolitikk til oljefondet og klimakrisen. Møt en Hagen helt uten filter. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  Nå forsøker EUs å presse igjennom vaksinepass i Europa. Sannsynligvis vil forslaget gå igjennom, selv om det kan tenkes at land som Polen og Ungarn kanskje vi gå imot. Vi tror ikke Norge har mot til å stå imot når det gjelder dette heller, selv om det nå kan øynes tegn til splittelse, eller skal vi si mangfold i norske myndigheters korona-politikk. Først til ordet forløyenhet, som vi har avledet av det mer litterære ‘forløyethet’. Vi sakser litt fra Det norske akademis ordbok:   forløyethet  (substantiv) stemningen av tidløs utukt, forløyethet, en umoral som går dypere enn selve ugjerningen (Knut Faldbakkens Turneren, s 267 2004) Fremfor her å røpe hva Hans Rustad og Geir Furuseth mener med å bruke dette ordet, kan vi si såpass at det har å gjøre med forslaget EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen har om å innføre vaksinepass. De sies at det er for at folk skal få det lettere å reise i Europa, men er det det? https://www.document.no/2021/03/17/eu-forslag-om-vaksinepass-klart-skal-gjore-det-lettere-a-reise-i-europa/ Gårsdagens program, Legesamtale, blir selvsagt også diskutert i dagens sending. Intervjuet med Dr Elin Hennig har resultert i svært mange positive leser- og seerkommentarer. En av dem som siteres i sendingen, fletter vi inn her:   Det er ei utruleg tid vi lever i nå. Mangt og mykje er så forandra frå tida vi voks upp og vart vaksne. Då ´alt´ var fint og alle kurvar peikte oppover. Då vi hadde berre to å lytta til; – Einar Gerhardsen og Arne Bendiksen. Ein av dei song, og den andre styrde landet. Nå er det eit mylder av folk som vil styra andre folk. Politikarar, – benemner dei seg sjølve som. MDG er ytterleggåande i denne samanheng. Kontakt med alle verdenshjørnar har vi. Kontakt med Kina der i det hjørna i verda, i Kina der dei har eit laboratorium i Wuhan, eksperimenterte med biologisk og bakteriell krigføring. Der oppstod virus, som kom på avveie, og som øydelegg dagleglivet for så mange. Som ikkje det skulle vera nok – MDG durar på for å gjera alt dei kan for å øydeleggja både by og for ferdsel i by og land, og strør salt i såret til folk dei ser på som offerlam for seg. Noreg skal redda klimaet i verda, inklusive i Kina, ved at ein byborgar ikkje skal kunne finna parkeringsplass for korkje diesel eller EL, at ein bygdeboren ikkje skal få bruka dieselbil i distrikta i sitt heimland for å koma seg dit ein skal og heim att – til dømes, og mangt og mykje. Ikkje skal vi eta det vi sjølve vil. Nå framkom det seg eit anna menneskeskapt dilemma; – vaksine med blodpropp. Valget verda står i nå er utvida, valg er ikkje lenger mellom pest og kolera, men mellom pest og propp.                                    Helsing frå ein Bøverdøl i Leirdalen Siden Big Pharma er en vesentlig aktør i denne vår utrolige hverdag, hitsetter vi også en artikkel fra mai 2020: https://www.document.no/2020/05/05/vaksiner-med-bismak-erna-forplikter-norge-med-nye-13-mrd-kroner/ Se Dagsorden på YouTube og Rumble kl. 21 hver kveld. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Lenke til kveldens sending ser du her:  

Hadia Tajik, Thorbjørn Jagland, Barack Obama, Trine Skei Grande, Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen, Einar Gerhardsen - and the list goes on: Hvilken retorisk funksjon har egentlig forsiden på en politisk biografi? Hva vil den fortelle oss? Hva vil den overbevise oss om? Og, hva sier forsiden om det politiske "klima" vi har i Norge i dag? Hvilke politiske karakterer vekker vår interesse og hvorfor og hvordan har det utviklet seg gjennom vår nære historie?  Gjest: Tom Hetland, tidligere redaktør og politisk kommentator - og nåværende bokanmelder - i Stavanger Aftenblad.

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med tidligere leder i Rød Ungdom, og fylkestingsrepresentant i Vestfold og Telemark, Tobias Lund, om utålmodige ungdomspolitikerne, innovativ industri, og behovet for en aktiv næringspolitikk. – Det er viktig hvem som har hånda på rattet når automatiseringen skjer, forteller han i episoden. Dette LØRNER du: Data som nasjonal ressurs Norges unike posisjon og muligheter De nye jobbene Regulering som driver innovasjon Anbefalt litteratur: Mamma er trygda, av Mimir Kristjansson. Biografi i to bind om Einar Gerhardsen, skrevet av Jostein Nyhamar. Denne episoden er en del av TeknologiPolitikk.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Om bortlengsel, familiemuseer, byggeskandalesafari og påskesoundtrack. Magnus Helgerud forteller om boka Knytta til hytta – på sporet av den norske lykke. Og her er det mye snacks. Hvor var Einar Gerhardsen da Churchill var på besøk i Norge? Hvorfor er vi nordmenn så knytta til hytta? Helgerud forteller levende om det norske hyttelivet. Om Willy Vyrje som mente at man ikke måtte ha for dype lenestoler på hytta. Hyttembølene skulle være aktiviserende, på hytta skulle du ut på ski og du skulle beise hytta. Videre forteller Helgerud Norgeshistoriens største hermetikksmugler, om anorakk og om Oslo vest avdeling Vestfold. Helgerud har rett og slett vært på en byggesaksskandalesafari i Vestfold. Bidra selv så godt du kan til underholdningen. Ha et lager av gode historier som du serverer ved passende anledninger. Fra Friluftsmannens ABC fra 1941, De ti hyttebud I denne podcasten og i Knytta til hytta er det mange av dem! God fornøyelse!

«Kongen» heter siste bok i Tor Bomann-Larsens åttebindsverk om Kong Haakon og Dronning Maud. Gjennom 20 år har Bomann-Larsen lett i offentlige og private arkiver og ikke minst fått unik tilgang til De kongelige samlinger ved Slottet i Oslo. - Da jeg begynte var jo ennå ikke det store arkivarbeidet på Slottet i Oslo kommet skikkelig i gang. Mye lå i kasser og reoler som sto lagret i Stallene, og jeg fikk et lite kontor vegg i vegg, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen. I løpet av det siste 20 årene har både De kongelige samlinger og papirarkivet ved Slottet i Oslo blitt fullstendig profesjonalisert og i den gamle stallbygningen er det ryddet opp og restaurert og bygningen har skiftet navn til «Dronning Sonjas KunstStall». Utstillingen som står der høsten 2019 er en stor samling av de forskjellige kildene Tor Bomann-Larsen har brukt i sin biografi. Gjenstander, brev, dagbøker og fotografier fra lenge før 1905 og fram til mellomkrigstiden, inkludert en fullstendig oppdekning av «Afternoon Tea» med Dronning Mauds beste servise. Hele folkets konge I MUSEUM forteller Tor Bomann-Larsen om hvordan kong Haakon helt fra starten av, da han gikk i land med sin familie på Vippetangen i snøværet i november 1905 og gjennom hele regentskapet, og ikke minst i jubelbruset den 7.juni 1945, hadde klart for seg at han skulle være hele folkets konge. Både republikanere, monarkister, kommunister og den borgerlige overklassen skulle vite at kongen og konstitusjonen var en og samme ting. Hevet over parti og klasse. - Det finnes ikke belegg for at kongen selv skal ha sagt at han også var «kommunistenes konge». Men det er kildefast at han en gang, sikekrt i spøk, refererte til Norges kommunistiske parti som « Det kongelige, norske kommunistparti», sier Tor Bomann-Larsen. Årstallet 1928 Mange vil forbinde Kong Haakon med 1905, hans konsekvente avvisning av tyskernes krav i 1940 og eksilkongedømmet i London under Annen verdenskrig. Men det er et annet årstall som peker seg ut som det aller viktigste, nemlig 1928, sier Tor Bomann-Larsen : - Det var først Einar Gerhardsen som pekte på dette årstallet, i en tale han holdt til kongen i 1945. Og det spesielle med det årstallet er at Kongen i 1905 og 1940 handler litt på refleks, ut fra de historiske begivenheter. Men i 1928, da han utnevner den første Arbeiderpartiregjeringen, er det en villet handling. Og han sier i svartalen til Gerhardsen at…. – Jeg var så lykkelig over å få den muligheten. Dette var Kong Haakons personlige bidrag til Norges historie og til Norges samling på tvers av klassegrensene. Han trekker arbeiderklassen inn i den norske konstitusjonen. Med Tor Bomann-Larsen og Nina Høye. Programleder Øyvind Arntsen. Klipp fra NRKs arkiv : Haakon VII og Filmavisen 1945.

Liv Signe Navarsete og Håvard Narum samtaler med Harald Stanghelle om maktkamper og personstrider i norsk politikk; fra Einar Gerhardsen versus Haakon Lie, til dagens stridigheter omkring ledere som Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre.

Einar Gerhardsen huskes som folkelig og diktatorisk, landsfader og revolusjonær, veiarbeider og statsminister. Men hvem var han egentlig? Hva var det som gjorde ham til en nesten mytisk figur? Og har norske politikere noe å lære av ham i dag?Arkivklippene i denne episoden er hentet fra Arbeiderbevegelsens arkiv og fra NRK. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens sending diskuterer Erik, Elina og Ulrik forskjellige mindretallsregjeringer i Norge etter krigen. Det blir tatt for seg alt fra Einar Gerhardsen sine regjeringer på 60-tallet til Kjell-Magne Bondeviks regjeringer. I studio var programleder, Erik Reidarsen samt sidekicks Elina Rydland og Ulrik Sydnes

Historien om Einar Gerhardsen er historien om fattiggutten og barnearbeideren som til slutt ble statsminister i Norge. En ny serie har premiere på NRK 1 søndag. Dokumentarist og journalist Erling Borgen, og inneholder hittil ukjente historier om Gerhardsens liv.

Som kommunikasjonsrådgiver er ofte oppgaven min å hjelpe selskapene jeg jobber med å “komme seg på i mediene”. I tillegg hjelper jeg også de samme virksomhetene å svare godt for seg hvis en journalist plutselig ringer."Å lykkes med media"Gjest denne gang er forfatter, journalist, informasjonsrådgiver og generalsekretær Mina Gerhardsen. Ja, du hørte riktig - Gerhardsen. Hun er barnebarnet til Einar Gerhardsen og datteren til Tove Strand og Rune Gerhardsen.Mina har bakgrunn som journalist i Dagbladet, hun var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg mellom 2005 og 2009, og var statssekretær ved Statsministerens kontor frem til regjeringsskiftet i 2013. Hun har jobbet i Kulturdepartementet, vært kommunikasjonsdirektør i Norad og er nå ansatt som generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og hun er forfatter av bøkene “Å lykkes med taler” og “Å lykkes med media”. Og det er sistnevnte bok som jeg møtte Mina for å snakke mer om.Hvordan komme seg på ... men også av?Hvordan kommer man seg på i mediene? Hvordan kommer man seg av? Hva bør man tenke på hvis man skal delta på en debatt og er det meningsløst å lage pressemeldinger og telle presseklipp?Disse - og mange flere spørsmål - fikk jeg god anledning til å spørre Mina om. Men aller først ville jeg vite hva det er som “selger best”; er det glad-sakene som trumfer, eller bør det være noe kjipt som har skjedd?Selger krig for eksempel bedre enn fred, selger hat bedre enn kjærlighet og vil en kjendis alltid funke, hvis alt annet failer?Lenker til at jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Med bedehuset på den ene siden av veien og arbeiderbevegelsens forsamlingslokale på den andre, var det ikke lang vei fra frelse til fortapelse. - Her var det dansefester i helgene, arbeiderbevegelsens studiesirkler og møter i løpet av uka og ikke minst, Hakke Hakkespett og iskremen Pin-Up til alle barna på 1.mai. Pin-Up’en var pakket i tørris, og den kunne vi ha det moro med etter at iskremen var spist opp. Og 16mm filmen som vi barna skulle se på 1.mai, den røk som regel bestandig. Det er Museums programleder Jan Henrik Ihlebæk som forteller om hvordan det var i gata der forsamlingslokalet Folkvang fortsatt ligger. For mange er dette stedet kjent som der landsfader Einar Gerhardsen tok avstand fra kommunistene i Norge. Det skjedde i den berømte «Kråkerøytalen» i februar 1948, like etter at Sovjetunionen hadde invadert Tsjekkoslovakia. Talen ble innledningen til en helt ny tid i norsk arbeiderbevegelse. Men i MUSEUM er det ikke de politiske følgene av talen det handler om, mer et slags nostalgisk dykk tilbake i tiden og et blikk på hvordan Folkvang i dag er innhentet av «den nye tid». Restaurert på utsiden og forvandlet til leiligheter i den høye prisklasse på innsiden. I programmet får vi også høre klipp fra NRKs historiske arkiv, hvor blant andre de lokale tidsvitnene. Ap-veteranen Steinar Brynhildsen og mangeårig NKP’er, Odd Ragnar Kristiansen, forteller om hvordan det var å være til stede og høre Gerhardsen tale i 1948 og hvordan politiets overvåking av kommunister startet. Klippene er hentet fra et program Jan Birger Arentz laget i 2004. Fra arkivet hører vi også Einar Gerhardsen selv tale på Folkvang. I 1988 kom Gerhardsen nemlig tilbake til Kråkerøy, og det ble gjort et amatøropptak på kassettspiller som vi får høre utdrag fra. I MUSEUM banker vi på døren til Folkvang og seilmaker Synnøve Bråthen slipper oss inn. Der det før var grupperom er det nå systue for seil og i hovedsalen er alt forandret. Nå er det gipsplater, nye gulv, bad og elektriske ledninger. Det skal bli leiligheter i høy prisklasse. - På utsiden er det gjort et flott arbeide, hele fasaden skal restaureres tilbake til slik det var i mellomkrigstiden da huset ble bygget. Men inni er alt annerledes, sier Synnøve Bråthen, som ennå har noen måneder igjen før også hennes seilverksted med utsikt mot Glomma, Nøkledypet båthavn og Gamlebyen blir gjort om til leiligheter. Medvirkende: Synnøve Bråthe. Fra NRKs radioarkiv : Odd Ragnar Kristiansen, Steinar Brynildsen og Einar Gerhardsen. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen. Sendt første gang 1.mai 2019

I 1962 omkom 21 mennesker i en gruve i Ny Ålesund på Svalbard. Hvorfor denne ulykken skjedde vet man fortsatt ikke, men konskvensene den ville ha tvang statsminister Einar Gerhardsen til å gå av. I denne sendingen vil vi forklare hvordan denne skandalen så ut, og hvilke konsekvenser den fikk. Med i studio er Olav Wiedswang, Sondre Aanstad og Øyvind Skartveit.

Einar Gerhardsen var Arbeiderparti-politiker, en av arkitektene bak velferdsstaten vår og var i flere perioder statsminister i Norge. Under Gerhardsen styrte Arbeiderpartiet landet vårt med rent flertall. I stortingsvalget 2017 endte Arbeiderpartiet med 27,4 prosent av oppslutningen. Mange velgere forsvinner til høyre fløy eller setter seg i sofaen. - Har Arbeiderpartiet noe å lære av Einar Gerhardsen? I denne boka viser forfatter og journalist Mímir Kristjánsson hvordan Arbeiderpartiet bygde landet ved å mobilisere langs klasseskillene, underlegge markedskreftene folkestyret, og mane fram en drøm om sosialisme. «Ingen skal ha kake før alle har fått brød» - Einar Gerhardsen I panelet: Mimir Kristjansson Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker Ina Rangønes Libak, nestleder i AUF Rune Gerhardsen, tidligere byrådsleder for Ap Debattleder: Ingrid Wergeland, Manifest Forfatter og panelgjester svarer, synser og spår: "Hva ville Gerhardsen gjort i dag?".

Bør Ap lytte til Einar Gerhardsen?

Da århundrets nordmann ble kåret i 2005, kom Erik Bye på tredje plass - etter kong Olav og Einar Gerhardsen. I dag starter vår serie om Erik Bye, der vi går gjennom fem epoker i hans liv sammen med Asbjørn Bakke som har skrevet ny biografi om Bye.

Frps tidligere generalsekretær om den klassiske Frp-velgeren, om regjeringsansvar og protestparti, om bildet av ham som Carl I. Hagens politiske bøddel, om hvem som kan etterfølge Siv Jensen den dagen hun trekker seg, om slektskapet mellom Frp og Ap - og om sitt forhold til religion. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Research av Grete Ruud. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

LO-topp Hans-Christian Gabrielsen om ungdomstiden i industrien, om å snu fra EU-ja til EU-nei, om arbeidsliv og utrygghet, om livet som tillitsmann - og om Einar Gerhardsen. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ap-politikeren om hvor lei seg han ble da Thorbjørn Jagland skjøv ham ut, om sitt tidvis overivrige forsvar for Ap, om at han er gladere enn mange tror - og om Youngstorget som den egentlige meningen med livet. Og så avslører han en hittil ukjent historie om begravelsen til Einar Gerhardsen. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Etter at Einar Gerhardsen satte spionstemplet på norske kommunister i sin tale på Kråkerøy i 1948, er over 30000 kommunister blitt overvåket. I talen advarte han mot kommunistene, som han mente truet det norske folks frihet og demokrati. "Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet er å redusere kommunistpartiets innflytelse mest mulig", slo Gerhardsen fast. Etter denne talen ble livet aldri det samme for kommunistene i Norge. Odd Ragnar Kristiansen var en av dem. Av Jan Birger Arentz. Sendt første gang i 2004.

- Ørkesløse møter tapper norsk arbeids- og samfunnsliv for enorme ressurser. – Man skal ikke arrangere møter for møtenes skyld, skrev Einar Gerhardsen i tidsskriftet ”Tillitsmanden” allerede i 1931. Hvorfor må vi lide oss gjennom meningsløse møter da? - Blasfemi! Denne høsten skal Verdibørsen ha et fokus på blasfemi og religiøse krenkelser. Og vi begynner hos russerne hvor blasfemi og religiøse krenkelser trolig blir forbudt. – En slik lov vil være populær i det russiske samfunn, sier Russland-kjenner, som minner oss på at uenigheten om Pussy Riot –dommen stort sett handlet om at den var for mild. - Norske restauranter fyrer for kråka når de vil varme røykerne. Stråleovnene utenfor restaurantene bruker like mye energi som det går med til å varme opp 20 eneboliger og tilsvarer effekten av pålagt isolering etter plan og bygningsloven.. Men hvem bryr seg?

Storstreik i Oslo i 1921. Einar Gerhardsen klyver opp på en lastebil utenfor borgerlige Aftenposten. Neste gang, roper han, tar arbeiderne med seg dynamitt. Det var tider det. Storstreik 2012. De streikende tusler rolig til forhandlingsbordet, og det eneste som virkelig skaper reaksjoner er mulig utsatte feriereiser. Fanene vaier ikke akkurat i vinden. Hvorfor er streik blitt så rolig i Norge?

”TRIKOLOREN” kalte Wergeland sitt forslag til nytt, norsk flagg i 1821. Og barnetog med flagg, det var noe Bjørnson så i USA og tok med seg hjem. Dette og mange andre historier om hvorfor det norske flagget ser ut som gjør, er innholdet i kveldens utgave av MUSEUM. Med Ole Kristian Grimnes, Lars Roede, Øystein Imsen, Ånund Brottveit, Jonas Frykman og Einar Gerhardsen i arkiv. Ikke musikk i podkastversjonen. Sendt 17.mai 2012