Podcasts about bjerknessenteret

Du har kanskje lest overskriftene og blitt bekymra eller overrasket. Med ujevne mellomrom dukker de opp i forskningsartikler og media: «Kritisk havstrøm-system kan kollapse» «Golfstrømmen kan kollapse innen få år» og «Havstrømkollaps gir kuldesjokk». I denne podkast-episoden forklarer havforsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun hva han og hans forsker-kollegaer forventer vil skje med havsirkulasjonssystemet i det nordlige Atlanterhavet, Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen når klimaet endrer seg. - Vi forventer å se en svekkelse av Golfstrømmen, men ingen kollaps, sier han. 

Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid.   - Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad. Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning) - Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad. Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid. - Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad. Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel. - Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad. Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen. - Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

Eivind Heldaas Seland og Kikki Kleiven har skrevet bok om klimahistorie. Her forteller de om middelalderens varmeperiode, om temperaturfallet under den lille istiden og om hvordan klimakriser har skapt både stagnasjon og nye idéer. Eivind Heldaas Seland er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

- Jeg begynte med klimastudier i 1990 og dette er kanskje første året jeg virkelig har vært bekymret og forbauset over hvor raskt temperaturen har steget, sier klimaforsker ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange. Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn førindustriell tid. 2023 er det varmeste året som noen gang er målt. Og det med god margin. Klimaforskere kan ennå ikke gi et fullgodt svar på alle faktorene som bidro – og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro også et undersjøisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt. Men selv om 2023 vil gå inn i historiebøkene som et veldig varmt år, kan det være at 2024 blir varmere. - Og om fem år vil vi kanskje se tilbake på 2023 som et vanlig år, sier Drange.

I denne episoden av Science 4 Impact med Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT og Bjørn K. Haugland, adm.dir. Skift får vi besøk av klimaforsker Øyvind Paasche, leder for avdeling for klimadynamikk ved NORCE og direktør for Climate Futures - Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Hvordan står det til med klimaforskningen og finansiering av klimaforskning i dag? Hvordan skal vi implementere klimaløsningene? Og hva er «Thunbergeffekten?» Paasche snakker om hva som kommer til å skje frem mot 2100, og hvordan klima egentlig er en sammensetning av mange disipliner.– Vi har alt for få fiaskoer i Norge på å implementere klimaløsninger, og grunnen til at jeg sier det, er fordi jeg tror at man lærer av feilene man gjør. Og hvis man ikke har noen særlige feil, så sitter man og koker opp teoretiske løsninger som skal redde oss, og aldri blir implementert. Vi burde prøve mer, og da trenger vi å ha nok tid, sier Paasche.Paasche er også tilknyttet Bjerknessenteret, og var med på det første tiåret i Bjerknessenteret for klimaforskning.

- Min rolle har vært å levere kunnskap. Ikke lage politikk. Men jeg mener vi har levert nok kunnskap til at politikerne burde gjort mer, sier klimaforsker ved Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret Eystein Jansen.  I 1987 skrev Eystein Jansen en kronikk der han advarte om konsekvensene av global oppvarming. Noen leste nok teksten med interesse, men den skapte ingen bølge av politisk handling eller folkelig klimaengasjement. I dag har klimaforskningen og kunnskapen om klimaendringene en større plass i politikk og samfunn. - Det er en annen bevissthet nå om at det er viktig å gjøre noe og at det haster. Særlig næringslivet tar dette inn over seg. Der synes jeg det har skjedd mest de siste ti årene og det gjør meg litt optimistisk, sier Jansen.  Han var første direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og har bidratt inn i arbeidet til FNs Klimapanel. I dag er han visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC).  Selv om det er mye mer kunnskap om klimaendringene og konsekvensene av dem i dag enn for tretti år siden, er han bekymring for at manglende handling vil ta oss til mellom 2,5 og 3 graders global oppvarming.  - Da har denne generasjonen gitt de neste generasjonene en forferdelig arv, sier Jansen.

Hvilke ringvirkninger har vippepunkter for klimasystemene? Hva er konsekvensene av endringer i karbonkjemien i havet og hvordan vil kyststrukturen bli påvirket av stigende havnivå? – Havet har blitt varmere, mørkere og surere. Økende utslipp har ført til fallende oksygennivå i havet, dette er en utfordring for fremtidenes marine økosystemer og fiskeressurser, forteller Helga (Kikki) Flesche Kleiven i denne episoden av Science4Impact. Kleiven er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning og sitter i styret for Norsk klimastiftelse. Bjerknessenteret er en samarbeidsorganisasjon for den naturvitenskapelige klimaforskningen i Bergen. I samtalen mellom Kikki og Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT, kan du høre mer om  klimaovervåkning, marine hetebølger, og hvordan klimaforskning kan brukes til nytte for samfunnet. God lytting!

– I 2040-50 vil vi begynne å se de første somrene uten is i Arktis, og det er antagelig millioner av år siden sist det har vært isfritt Arktis, sier Tore Furevik, professor i oseanografi.At isen i Arktis smelter har store negative konsekvenser for natur og klima. Det kan også ha store geopolitiske følger, og konsekvenser for næringsliv, handel og transport. Hva skjer hvis all isen forsvinner? Hvor fort endrer havet i nordområdene seg? Og hvilke vippepunkter og irreversible endringer har vi allerede passert? I denne episoden av Science 4 Impact med Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT og Bjørn K. Haugland, adm.dir. Skift møter vi Tore Furevik, professor, tidligere direktør for Bjerknessenteret og nå direktør for Nansensenteret.Nansensenteret (NERSC) driver med jordsystemforskning i nordområdene og Arktis. De anvender bred tverrfaglig kompetanse til å undersøke og kartlegge marine, kryosfæriske og atmosfæriske forhold gjennom ulike målinger og modelleringer. I denne episoden forteller Furevik om arbeidsområdene til Nansensenteret, om Arktis, Grønlandsisen, Golfstrømsystemet, havvind, verneområder, og risikoene som følger ved et isfritt polhav.

Hvorfor er CO2 en klimagass? Hva er det som styrer de naturlige klimavariasjonene? Og hvilke vippepunkter slår inn i en 2-graders varmere verden? Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven, gir deg svarene på dette og mye mer. Ukens tema er klimaendringer.

Kan vitenskapen lære noe av kunsten? Eller har kunsten mer å lære av vitenskapen? Bára Sigfúsdóttir viste forestillingen FLÖKT - a flickering flow på Studio Bergen 25. og 26. mars 2021. Etter siste forestilling inviterte vi til en kunstnersamtale med Bára. I samtalen har vi fått med oss en ekspert på vær og klima, nemlig Thomas Spengler fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. Thomas er en meteorolog med fokus på utvikling av lavtrykk og polarmeteorologi samt vekselvirkning med hav og is. Han jobber mest med teori og modeller i sitt fagfelt, men han har også samarbeidet med flere kunstnere i regi av Bjerknessenteret, og vet hvem han snakker til når han snakker med kunstfeltet. En samtale på engelsk om natur, kunst og klima, om hvilken rolle kunsten kan spille i å forstå klimakrisen og hvilken rolle klimaeksperter kan spille i å opplyse kunstnere om virkeligheten. Arrangementet var støttet av Fritt Ord.

- I,5-gradersmålet er en utopi. Nye data viser at verden er 1,25 grader varmere nå enn før-industriell tid. Vi vil høyst sannsynlig passere halvannen graders global oppvarming i løpet av 2030-tallet, sier klimaforsker Helge Drange. I 1990 ble den aller første rapporten fra FNs klimapanel lagt frem. Samme år begynte Drange å forske på havets opptak og frigjøring av CO2. I dag er han oseanograf og klimaforsker, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret. Han har fulgt FNs klimapanels arbeid fra tidenes morgen.   - Det har vært faglig interessant men følelsesmessig opp og ned. Til tider har det vært ganske frustrerende. Men budskapet er så viktig og tematikken så alvorlig at dette er en sterk drivkraft både til å forske og kanskje enda sterkere drivkraft til å formidle, sier han. Ligger veldig dårlig an På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 var mantraet at 1,5 graders-målet skulle holdes innen rekkevidde. - Det skal utrolig store, umiddelbare kutt til for å klare det. Hvis det var slik at 1,5 graders-målet var det faktiske målet man styrte etter, så måtte politisk handling vært noenlunde i tråd med dette. Men det finnes overhodet ikke, sier Drange. Ny kunnskap kan få store konsekvenser Kunnskapen om årsaken til klimaendringene og konsekvensene, har vært kjent i 40 år. Men fjorårets siste delrapport fra FNs klimapanel, presenterte ny kunnskap som kan få store konsekvenser. - Det er første gang vi har lange og gode observasjoner og modeller som kobler global oppvarming og ekstreme værhendelser.  Jeg er sikker på at denne kunnskapen vil føre til at vi vil se mange flere søksmål rettet mot land og industrier. Og når det er slått fast at klimaendringene fører til mer ekstrem nedbør og mer ekstrem tørke, blir det mye vanskeligere for de som står bak utslippene å komme seg unna, sier Drange.

Hva er forskjellen på vær og klima og hvor lenge har vi visst at global oppvarming er en greie? Du får svaret i studentpodden #RealfagUiB, en serie på fem podcaster hvor UiB-studenter stiller klimaspørsmål til klimaforskere. Medvirkende: Forsker ved Bjerknessenteret og UiB Helge Drange og energistudentene Ida Louise Mortensen og Ann Louise Egelandsdal Lenke til nettsted: https://www.uib.no/realfag

Hva er egentlig en merd og hva er koblingen mellom fisk og klima? Du får svaret i studentpodden #RealfagUiB, en serie på fem podcaster hvor UiB-studenter stiller klimaspørsmål til klimaforskere. Medvirkende: Forsker ved Bjerknessenteret og Havforskningsinstituttet Frode Vikebø, fiskehelsestudent Anna Nygård Johansen og havbrukstudent Christina Ingdal Lenke til nettsted: https://www.uib.no/realfag

Hva har matematikk med klima å gjøre, og hva er klimarisiko? Det får du svaret på i denne episoden av studentpodden #RealfagUiB, en serie på fem podcaster hvor UiB-studenter stiller klimaspørsmål til klimaforskere. Medvirkende: Forsker ved Bjerknessenteret og NORCE, Marie Pontoppidan og matematikkstudent Johanne Holmøy. Lenke til nettsted: https://www.uib.no/realfag

Hva er fortidsklima og hva kan det si oss om klimaet i fremtiden, eller i dag? Hør mer i denne episoden av studentpodden #RealfagUiB, en serie på fem podcaster hvor UiB-studenter stiller klimaspørsmål til klimaforskere. Medvirkende: Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning Kikki Kleiven og geostudentene Stine Gregersen og Natalie Blindheim Lenke til nettsted: https://www.uib.no/realfag

BTs sjefredaktør Frøy Gudbrandsen møter Kikki Kleiven, direktør på Bjerknessenteret for klimaforskning. Det er satt et mål om å ikke varme opp jorda mer enn 1,5 grader. Men hva skjer om vi må gi opp det målet? Hva er forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming? Intervjuer: Frøy Gudbrandsen Researcher: Hans K. Mjelva Produsenter: Anna Ofstad og Henrik Svanevik Vignettmusikk: Matias Tellez

Havkonferansen, The Ocean 2021 inviterte næringslivet til diskusjoner og innlegg om utfordringer og muligheter i havrommet. Vi rigget opp PwC Partnerstudio under konferansen, og inviterte gjester inn for å belyse de ulike tematikkene.I denne episoden hører du programleder, Linn Mevold i samtale med Kikki Kleiven, Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning og Geir Lasse Taranger, Viseadministrerende Direktør ved Havforskningsinstituttet.De oppsummerer og reflekterer seg gjennom den første dagen av konferansen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva betyr klimaendringene for deg og meg, kommunene og Norge som samfunn og nasjon? Vi spurte en samfunnsengasjert klimaforsker fra Bergen. Denne podcastserien handler først og fremst om løsningene – om hva kommunene kan gjøre for å håndtere klimautfordringene på best mulig måte. Etter 30 episoder gjør vi et unntak, og stiller spørsmål som: Hvordan påvirker klimaendringene oss i Norge i dag? Bør vi være bekymret for klimaendringene? Og selvfølgelig: Hva betyr klimaendringene for kommunene? Spørsmålene har vi stilt til Tore Furevik, professor ved Universitet i Bergen og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. I mer enn 20 år har han studert globale klimamodeller og data fra satellitter og målinger i havet og atmosfæren. Målet har vært å forstå best mulig hvordan hele klimasystemet fungerer. Alle som har hørt ham tidligere, vet at han også følger veldig godt med på debatten om hvordan klimaendringer og klimapolitikk påvirker samfunnet. Det er tydelig at professoren mener vi er relativt heldig stilt i Norge, ved at effektene av global oppvarming blir vesentlig mindre her enn i mange andre land og at vi er relativt godt rustet for å tilpasse oss et annerledes klima. Virkningene i Norge er like fullt alvorlige, og vi vil få langt mer alvorlige klimahendelser i årene som kommer enn det vi har opplevd fram til i dag. Så er det et faktum at utslippene av klimagasser i Norge er bitte små sammenlignet med de globale utslippene. Likevel er det svært viktige grunner til at vi også må kutte våre utslipp, sier Tore Furevik. I episoden hører du hvordan han argumenterer for det, og hvorfor han mener omstillingen fra fossil til fornybar energi vil skyte fart over hele verden. Dette hører om i denne episoden: FNs klimapanels sjette hovedrapport – forventes publisert juli/august 2021 https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-working-group-i/ Bjerknessenterets debattserie "På vippen" (se på YouTube) https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/pa-vippen-bjerknessenterets-jubileumsdebattserie Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/   Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no

Hør mer om:  - Hvor langt den globale temperaturøkningen har kommet - Hvilken strategi Furevik og kollegaene har i nettdiskusjoner med klimaskeptikere - Hvorfor andelen klimaskeptikere er relativt høy i Norge - Forventninger til klimatoppmøtet i Glasgow Ukens anbefalinger:  Tore Furevik: Bjerkneskalenderen - korte videoforedrag om ulike tema fra forskerne ved Bjerknessenteret og professor Terje Tvedts bøker om vannets historie. Elisabet Kjerstad Bøe: Debattinnlegget «Hvorfor kan ikke Equinor være mer som Ørsted?» av Jonas Algers og podkasten «Parisavtalen fem år etterpå» med dagens gjest Tore Furevik. Martin Larsen Hirth: Podkasten «Bærekraftseventyret med Jørgen og Pedersen» hvor førsteamunuensene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen fra NHH bryter ned hva bærekraftig business egentlig er for noe.  

Parisavtalen vart vedteken under FNs klimatoppmøte i desember 2015, etter mange års arbeid for gjennomslag for internasjonal klimahandling. I den står det at me skal etterstrebe å halde temperaturauken til under to grader. Kvar er vi no, fem år etterpå? Vi skal ikkje ein gong seie orda «2020 har vore eit spesielt år», sagt uttallege gongar sidan mars, og især no i slutten av desember gjenteke i årskavalkadar. For klimaet sin del har det likevel vore første året ein reduksjon i utslepp av CO2 sidan vi byrja å måle utslepp – sjølvsagt av grunnar vi helst skulle ha latt vere å ha gjennomført. Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret, som var i Paris i desember 2015, oppsummerar dei siste fem åras utvikling – både for politikken generelt, og for seg personleg, ei utvikling han meiner har endra han frå pessimist til optimist. Du har no lytta til ein podcast frå Bjerknessenteret for klimaforsking. Bjerknessenteret er eit partnerskap mellom Universitetet i Bergen, Norwegian Research Centre NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. Musikken er Arcade Montage av Lee Rosevere under Creative Commons-lisens by-3.0. Podcasten er produsert av meg, Andreas Hadsel Opsvik, ved Bjerknessenteret for klimaforsking.

Elektrifisering, kvotekjøp, skogplanting og lagring av andre sine utslipp er blant noen av tiltakene som tas i bruk. Programleder Martin Larsen Hirth, fagansvarlig for klima i KLP, Lars Erik Mangset og førsteamanuensis ved UiB og Bjerknessenteret, Lea Svendsen diskuterer også:  - Hvorfor er det et utall ulike definisjoner og hvorfor det er problematisk? - Hva er reelle tiltak og hva er grønnvasking?  - Hvordan forskere forholder seg til begrep som klima- og karbonnøytrale - Hva det betyr når et selskap skal måle Scope 3-utslipp? - Hvorfor kvotekjøp kanskje kan sammenlignes med å ta sit-ups?  - Hva med selskap som har lave utslipp selv, men som påvirker i langt større grad, som advokater og PR-byrå?  Ukens anbefalinger:  Lars Erik Mangset: Jeg anbefaler en artikkel fra The Economist i sommer: «What if carbon removal becomes the new Big Oil? - om et tenkt scenario i 2050.   Lea Svendsen: Ta en kikk på NRKs sak «Sjekk klimaendringene i din kommune» og se hvordan man tror klima har endret seg til 2100. Og som en bonus, sjekk ut denne lille videoen fra Cicero i anledning Paris-avtalens femårsjubileum. Martin Larsen Hirth: Onsdag ble det sjette karbonbudsjettet lagt frem i Storbritannia, for hvor mye utslipp man kan ha i perioden fra 2033-2037 for å nå nullutslipp i 2050. Anbefalingene er også brutt ned sektorvis, og datasett er åpent tilgjengelig.   

I ukens utgave av Energi og Klima, med programleder Martin Larsen Hirth, Lea Svendsen fra UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning og Ivar Slengesol fra Eksportkreditt, får du i tillegg til et dykk i planene for en ny industriell revolusjon i Storbritannia også høre mer om dette: Hvorfor strømprisen er lav akkurat nå? Hvorfor energisystemet blir stadig mer avhengig av været Nordmenns forhold til energisparing Vil 2020 bli stående som «året det snudde»? Anbefalinger:  Lea Svendsen: Bjerknessenteret for klimaforskning sin podkast. Nybakt klimaforskning rett fra ovnen. Ivar Slengesol: Les om Panasonic, Hydro og Equinor planer for en mulig batterifabrikk i Norge. Nå ser vi starten på en verdikjede som gir arbeidsplasser. Martin Larsen Hirth: Simon Evans (@DrSimEvans) fra Carbon Brief har kastet et blikk på Boris Johnsons plan og laget en informativ Twitter-tråd.   

Journalist Martin Hirth og paneldeltakere Lea Svendsen fra UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning og Ivar Slengesol fra Eksportkreditt diskuterer ukens viktigste hendelser på klima- og energifeltet. 

Hvilke likheter og forskjeller er det mellom en pandemi som COVID-19 og klimakrisen? Hvorfor takler man pandemien og klimaendringene så ulikt? Er lockdown bra for miljøet? Kan klimakrisen komme like brått på som pandemien? I denne samtalen kan du høre klimaforsker Helge Drange diskutere ulike spørsmål omkring pandemien og klimakrisen. Helge Drange er professor på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han forsker også ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

«Det var eit liv før hockeykurven også», seier Øyvind Paasche, seniorforsker og seniorrådgiver ved NORCE og Bjerknessenteret. Hockeykurven, Hockey stick graph, Hockeykøllegrafen, – kjært barn har mange namn. Namneopphavet er openbart om du ser på den, ei temperaturlinje gjennom dei siste 600 åra som først går svakt nedover før den får ein knekk oppover på 1900-talet – som gjer at den ser ut som skaftet og bladet på ei hockeykølle. Den dukka opp i 1998 i tidsskriftet Nature, og fekk stor betydning for klimaforskinga som felt. Men korleis var det før den kom, kva hendte då den dukka opp, og kva betydning har den fått seinare? Øyvind Paasche tek oss med på gjennom hockeykøllegrafens historie – ei reise han sjølv har teke del i. Episoden er produsert av Andreas Hadsel Opsvik. Musikken er Lee Rosevere - Arcade montage, gjennom Creative Commons by-3.0. Dei to artiklane nemnd i episoden: Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries, Michael E. Mann et al.: https://www.nature.com/articles/33859 Planetary Boundaries: Exploring the Safe Operating Space for Humanity, Johan Rockström et al.: https://www.ecologyandsociety.org/vol14/iss2/art32/

Kan klimautviklingen vi i dag ser skyldes naturlige variasjoner, eller er våre klimagassutslipp årsaken? Med snart 8 milliarder mennesker på jorden, virker det nesten håpløst å redusere våre miljø- og klimaavtrykk. Men selv om folk flest er kinesere, betyr ikke dette at klimagassutslippene per nordmann er små. I dette foredraget gir professor Helge Drange en liten gjennomgang av status – og ser på hvilke aktiviteter som gir utslipp og hva vi kan gjøre. Helge Drange er professor på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitetsbiblioteket, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 12. februar 2020.

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november. Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfeltSigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt. Møteleder: Henriette Sinding Aasen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Nadine Steiger var i vår med på Kronprins Haakon til Antarktis. Norges nye isbryter var der nede for å studere isen og livet rundt i havet. Elin Darelius er en av våre fremste forskere på Antarktis og isen der. I denne episoden får du høre hvorfor vi reiser til andre siden av jorden for å forske på is. Våre programledere Ellen Viste og Ingjald Pilskog leder samtalen. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?  Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019). Møteleder: Anders Johansen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?  Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019). I dette intervjuet går Jon Hellesnes og Anders Johansen litt dypere inn i temaet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Språkforsker Kjersti Fløttum og klimaforsker Lea Svendsen diskuterer språkets betydning for klimadebatten og vår forståelse av verden. Kjersti Fløttum er professor ved Institutt for fremmedspråk ved UiB og leder av LINGCLIM, mens Lea Svendsen er postdoktor ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB. Programleder er Ellen Viste, rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Annette Samuelsen er oseanograf og forskningsleder ved Nansensenteret for miljø og fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning. Hennes forskningsgruppe og hun har nylig publisert en ny artikkel hvor de har sett på muligheten for skade på torskeyngel etter oljesøl i skipsleien i Sør-Norge. Annette er også en ivrig surfer. En hobby hun plukket opp da hun studerte i Florida. Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med henne om den nyeste studien og hvordan det er å være surfer i Norge. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Siv Kari Lauvset er sjef for en tropp med roboter som dykker opp og ned ute i Nordatlanteren. Det er fordi hun koordinerer den norske innsatsen for å måle karbon og andre stoffer i alle verdens hav, med forskere fra hele verden. Hun er en av Norges fremste eksperter på havets kjemi og en dreven forsker på tokt. Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med henne om hvorfor vi har knall gule, svarte og rosa roboter arbeidene ute i noen av de mist gjestmilde havområdene i verden, og hvordan det er å være på tokt med noen av de mest avanserte forskningsskipene på de samme havene. Siv Kari Lauvset er forsker ved Norce Klima og Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun er med i gruppen for biogeokjemi og biogeokjemisk oseanografi, og forsker på karbon i havet. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Området runt jordens norra pol är den del av världen där klimatförändringarna märks allra mest. Veckans Radiokorrespondenterna sätter fokus på Arktis. Följ med till vad som kallas världens största Arktis-möte där vi träffar forskare, politiker och näringsliv - alla med ett intresse för området, men utifrån lite olika perspektiv. Vi besöker också en av Nordnorges alla fiskodlingar. Norges laxexport omsätter mångmiljardbelopp varje år, men hur påverkas miljön? Medverkande: Line Kjelstrup, programansvarig Arctic Frontiers, Tore Furevik, professor och chef för Bjerknessenteret for klimaforskning, Ine Eriksen Søreide, Norges utrikesminister, Gunnar Guðmundsson, chef för Cermaq i norra Norge, Silje Ask Lundberg, ordförande Naturvernforbundet, Roy Angelvik, statssekreterare hos Norges fiskeriminister och Kristin Færøvik, vd Lundin Norway. Jens Möller, Norge- och Islandskorrespondent jens.moller@sverigesradio.se

NRK.no's bildesak om fjorårets hetesommer og høstflommer er lest av over en halv million nordmenn! Og det er stort engasjement for klimasaken i kommentarfeltene på nett. Ekspertene svarer på publikums spørsmål. mv: Tore Furevik, klimaforsker og professor ved UiB og direktør for Bjerknessenteret, Marianne Aasen, seniorforsker i Cicero, og Bjørnar Kjensli, redaksjonssjef i tidsskriftet Forskning.no. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Klimadirektørene Tore Furevik og Sebastian Mernild gir deg forklaringen på hva verden diskuterer i Polen desember 2018. Verden ble enige i Paris om at man skal begrense verdens oppvarming til 2 grader og helst under 1,5 grad. Kommunikasjonsleder Gudrun Sylte spør ut direktørene ved Bjerknessenteret, Tore Furevik, og Nansensenteret, Sebastian Mernild, om hva som diskuteres i Polen og hvordan den norske og danske klimadebatten er. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Ingjald Pilskog er produsent for sendingen. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Golfstrømmen holder Europa varmt og levelig, men den er ikke alltid like varm. De siste årene har der kommet ekstra varmt vann som blant annet har gitt rekordstore torskebestander, men nå er der en kaldere vannmasser som dominerer. Marius Årthun og kolleger har sett nærmere på hvordan vanntemperaturen på andre siden av Atlanteren påvirker torsk og temperaturer her på berget 10 år etter. Marius Årthun er forsker ved Geofysisk institutt, UiB, og Bjerknessenteret. Han forsker på havsirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet og koblingen mellom hav og luft. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Hva forteller IPCC sin halvannengradersrapport? Hva kan vi gjøre? Hvordan endrer vær og klima seg etter hvert som den globale oppvarmingen øker? Asgeir Sorteberg, forteller om følgene av FNs nyeste klimarapport, forskningen som gjøres nå, hvordan vestlandet påvirkes av klimaendringer, og hva vi må gjøre i fremtiden.  Asgeir Sorteberg er professor i atmosfæredynamikk ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret. Han forsker blant annet på som flom og nedbør, og hvordan ekstremvær utarter seg med klimaendringene. Intervjuere: Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Andreas Hadsel Opsvik er kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Ingjald Pilskog er produsent for sendingen. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med Erik Kolstad om sesongvarsling. Har ikke vi alle drømt om å kunne vite hvordan været vil være den kommende sommeren? Eller om man skal planlegge for ski eller regntøy den kommende vinteren? Ville det ikke vært en drøm om det var mulig å varsle været to måneder frem i tid? Nå jobber forskere som Erik Kolstad med å gjøre drømmen virkelig. De kan ikke varsle været eksakt, men de mener de kan si noe om trenden. For sesongvarsling er ikke som værmeldingen. Der er ingen sikre prognoser, men sannsynligheter for trenden den kommende sesongen. Vinteren og sommeren 2018 traff Kolstad bra og han forteller oss hvorfor. Og når neste varsel kommer. Erik Kolstad er forsker ved NORCE klima. Han jobber blant annet med sesongvarsling og nedskalering av klimamodeller. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Om Arktis og nordområdene, hvor vi ønsker å ta opp flere perspektiv, som vårt nasjonale nærings- og kunnskapspotensiale, vår nasjonale selvforståelse og ikke minst, Arktis som en internasjonal prioritering med tilhørende geopolitiske utfordringer. Ordstyrer er Tor Eldevik, UiB-professor og forskningsleder ved Bjerknessenteret. Et opptak fra samtalen "Arktis sett fra Arendal" under Arendalsuka 2018.Medvirkende: — Arne O. Holm er ansvarlig redaktør for High North News, en uavhengig avis ved Nord Universitet i Bodø. Han er tidligere journalist i Dagbladet, Dagens Næringsliv og NRK Brennpunkt. — Tor Eldevik, professor ved UiB og Bjerknessenteret. Han er en av våre fremste fageksperter på Arktis. Han er også nestleder i det store nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen som nå er i ferd med å kartlegge det nordlige Barentshavet. — Berit Kristoffersen er førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT Norges arktiske universitet. Hun jobber spesielt med politiske strategier knyttet til åpningen av Nordområdene for oljevirksomhet, arktisk politikk og fornybar energi.— Eirik Sivertsen er stortingsrepresentant Arbeiderpartiet i Nordland. Han er opptatt av at verdiskaping basert på ressursene i nord må gi betydelige og varige ringvirkninger lokalt. Episoden er redigert av Andreas Hadsel Opsvik. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med Anne E. Bjune om det å samle pollen for å utforske fortidsklima og hennes feltarbeid i Austrheim helt nord og nesten ytterst i Hordaland. Anne E. Bjune er førsteamanuensis i biologi ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen. Hun jobber med fortidens vegetasjons- og klimahistorie ved å bruke planterester som pollen, frø, blader, nåler, m.m som ligger lagret i myrer og innsjøer. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

I løpet av dette århundret vil PH-verdien i havet stige med 0,4 prosent. Her kan du høre hva havforsker Siv Lauvset ved Bjerknessenteret, teknisk sjef Harald Sveier i Lerøy og forskningsdirektør Hans Kleivdal har å si om konsekvensene det får for livet i havet. Samtalen er spilt inn på Litteraturhuset i Bergen, på et arrangement som Universitetet i Bergen og Litteraturhuset stod bak.

Med klimaforsker Siv Kari Lauvset, Camilla Aadland fra Fiskeribladet, Harald Sveier fra Lerøy Seafood og forskningsdirektør Hans Torstein Kleivdal. Den blå planeten vår demper symptomene på både naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Men havet blir varmere og havet blir surere. Sammen betyr dette mye for livet i havet og forskerne mener endringene er svært alvorlige. Klimaforsker og havkjemiker Siv Kari Lauvset fra Bjerknessenteret og Uni Research forteller om hvordan våre CO2-utslipp endrer på karbonkretsløpet, hvordan dette påvirker havet og hvordan vi kommuniserer farene med havforsuring på en god måte. Med i panelet: Camilla Aadland, journalist i Fiskeribladet og moderator Harald Sveier, Technical Manager i Lerøy Seafood Hans Torstein Kleivdal, forskningsdirektør Uni Research miljø, prosjektleder Algepiloten på Mongstad

Med Kikki Kleiven, Espen Stueland og Anne Karin Sæther. Breene smelter, stormene blir voldsommere, havet stiger og arter forsvinner i et skremmende tempo. Hva kan vi gjøre for å stoppe, enn si reversere utviklingen? Klimaforsker Kikki Kleiven, forfatter Espen Stueland og journalist Anne Karin Sæther møtes til en samtale om mennesket, klimaet, tro, tvil, litteratur og forskning. Kikki Fleshe Kleiven er klimaforsker ved Bjerknessenteret og førsteamanuensis i geologi ved Universitetet i Bergen. I 2017 mottok hun Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling. Espen Stueland er forfatter og kritiker. Siste utgivelse: 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk (2016). Anne Karin Sæther er forfatter, kommunikasjonsrådgiver og journalist. Siste utgivelse: De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen (2017).

Med Erik Kolstad, Agnes Tvinnereim og Tarje Wanvik. Vestlandet og verden for øvrig er nå omtrent én grad varmere enn før den industrielle revolusjon. Nedbøren i Bergen har økt med 15 prosent de siste 30 årene. Selv om forpliktelsene i Parisavtalen blir innfridd, får vi en ytterligere oppvarming på minst én grad i dette århundret. Hvordan ser en "togradersverden" ut? Hva kan vi gjøre for å begrense klimaendringene, både i nærmiljøet og på nasjonalt og globalt plan? Klimaforsker Erik Kolstad fra Bjerknessenteret og Uni Research, Agnes Tvinnereim fra Bærekraftige liv og Tarje Wanvik fra UiB sitt nye Senter for klima og energiomstilling møtes i samtale med hverandre, gjester og publikum.

Hva er naturlige og hva er menneskeskapte klimaendringer? Hva slags konsekvenser kan vi forvente hvis ikke vi klarer å redusere utslippene så mye som forskerne anbefaler, og hvorfor er klimakrisa så vanskelig å løse? Kikki Kleiven er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun forklarer klimakrisa for dummies. Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 2. september 2017.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi nordmenn har et mildt klima og store ressurser i havet - takket være varme havstrømmer fra sør. Før helgen fikk vi høre at Golfstrømmen kan svekkes og kanskje kollapse. Hva skjer da? Vil fisken vår legge ut på vandring - bort fra våre havområder? mv: Tore Furevik, professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Randi Ingvaldsen, oseanograf ved HI, Havforskningsinstituttet i Bergen, og Maria Fossheim økolog ved HI i Tromsø. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Great Barrier Reef strekker seg over 2.600 kilometer utenfor østkysten av Australia. Nå er hele den nordlige delene av dette fargesprakende revet i ferd med å dø. 1000km av korallrevet, en strekning nesten så lang som Oslo - Bodø, er utsatt for såkalt korallbleking. Og det som har vært en eksplosjon av farger og fisk i tusenvis av år- er fullstendig fargeløst, revet er helt hvitt så langt øyet ser. Hvorfor skjer dette, og går det an å stoppe det? mv: Trond Amundsen, biolog og professor ved NTNU i Trondheim, Tore Furevik, klimaforsker, professor og direktør ved Bjerknessenteret i Bergen og Ian Bryceson, professor i marin økologi ved Nor Agric, NMBU på Ås. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen.

Det skal kanskje ikke mer til enn et kraftig vindpust fra vest, så går været over store deler av kloden av skaftet. I Ekko skal vi stifte bekjentskap med en varm havstrøm som år om annet dukker opp i Stillehavet. Værfenomenet El Nino er oppkalt etter Jesusbarnet fordi det er på sitt sterkeste nå rundt juletider. Og i år viser barnet virkelig muskler. mv: Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret, og Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen

Hvithai i Oslofjorden. Grønne vintre. Sahara i Spania og strømmer av klimaflyktninger til Norge. Det kan være virkeligheten når våre barn vokser opp, sier forskerne. Tøysete dommedagsprofetier! Kutt nå ut å skremme lettlurte mennesker! Tidlig på 70 tallet hadde vi også grønn jul og null snø hele vinteren. Så slutt med å male fanden på veggen! står det å lese i kommentarfeltene på nett. Ekko tar budskapet deres til Klimaforskerne, og omvendt. Medvirkende: Seniorforsker Knut Alfsen ved Cicero senter for klimaforskning ved UiO, klimaforsker ved Bjerknessenteret, UiB, Helge Drange, og klimapsykolog Per Espen Stoknes fra handelshøyskolen BI. Programleder: Ellen Wesche Guttormsen