Podcasts about ingjald pilskog

Phd-student Edson Silva at the Nansen Environmental and Remote Sensing Center is talking with our host Stephen Outten, Senior researcher at the Nansen center, about one of the newest tools in our predicting arsenal, an algae bloom predictor. Trained on the coast of north Norway, it can be a great support for managing our costs, but it can be retrained for usage anywhere. Support and editing by Ingjald Pilskog, associate professor at Western Norway University of Applied Sciences.

Oxygen is important for the living creatures in the deep ocean. When global oceans warm, some processes lead to less oxygen in the deep. This somewhat scary trend is what Rachael Sanders investigate in her work in the project O2Ocean. In Bergen, mid-March, the climate festival Varmere, våtere, villere (Warmer, wetter, wilder) filled a 3-floored house in Bergen over three days, for talks and debates on climate change and necessary solutions. Rachael Sanders, postdoctoral fellow at NORCE and the Bjerknes Centre for Climate Research was at stage with a talk on the breathing ocean and the oxygen situation in the world oceans today. As the global oceans warms, there are processes driving change in the ocean interior. As we know warmer water can hold less gas, the ocean takes up less oxygen from the surface. We also know, that the oceans warms, it get more stratified, and not so much waters – with fresh oxygen is transported into the deep ocean. – In this project, I look at trends within climate change. This is very interesting, but also scary, Sanders admits in the podcast. Listen to an interesting conversation with podcast host Ingjald Pilskog, on chemical oceanography from the Southern ocean surrounding the Antarctica, to the North Atlantic in a specific cold anomaly episode in 2015. And finally, please remember that the Bjerknes Climate Podcast is a scienctist-to-scientist talk – so be prepared for some specialized knowledge!

Professor Eystein Jansen is one of the founders of the Bjerknes centre for climate research. His field, paleoclimate, is vital to understand how earths climate has changed and is still changing. By studying the past, we have been able to do good predictions of how we humans affect the climate we have now, and the future climate. Our host Stephen Outten is from the Nansen Environmental and Remote Sensing Center and our co-host Ingjald Pilskog is from the Western Norway University of Applied Sciences.

Danielle Grant is a PhD-student that hunts ancient DNA under the sea ice in the Arctic. As part of the EU-funded AGENSI project Grant is working on understanding the past variability of sea ice in the Arctic by finding fossile DNA in the sediments on the ocean floor north of Svalbard. Learn about her work together with our host Stephen Outten from Nansen Environmental and Remote Sensing Center and co-host Ingjald Pilskog from Western Norway University of Applied Sciences.

Jenny Hagen, a young PhD candidate at Geophysical Institute and the Bjerknes Centre, is working with taking flood prediction the next step by introducing artificial intelligence. In this podcast she explain how they can speed up and improve flood prediction, even in a changing climate, by letting the machine learn from historical data. Stephen Outten is a researcher at Nansen Environmental and Remote Sensing Center and Bjerknes Centre for Climate Research. Ingjald Pilskog is an associated professor at Western Norway University of Applied Sciences and connected to the Bjerknes Centre for Climate Research.

Most people has a good relationship with forests and the uncontrolled logging around the world is taking its toll on both the wildlife, but also the climate. It stand to reason that letting the forests grow and claim land should be unconditionally positive for the planet, but as often it is not so simple. Priscilla Mooney, a researcher at NORCE and the Bjerknes centre, talks to our host Stephen Outten and co-host and producer Ingjald Pilskog about the consequences of both the destruction of the forests and the unexpected costs of letting the forests claim the higher latitudes and planting new forests without a proper understanding of the effects.

The great ice-sheets in Antarctica and Greenland holds many mysteries. David Chandler, a postdoctoral fellow at the Bjerknes Centre and NORCE, are trying together with his colleagues to unravel these mysteries. In this episode David Chandler takes Stephen Outten and Ingjald Pilskog to the Antarctica where we are discussing how global warming are melting the ice-sheet, in some places irreversibly, leading to sea level rise and life altering climate changes to people all over the globe. David Chandler is a postdoctoral fellow at NORCE and Bjerknes Centre for Climate Research. Stephen Outten is a researcher at Nansen Environmental and Remote Sensing Center and Bjerknes Centre for Climate Research. Ingjald Pilskog is an associated professor at Western Norway University of Applied Sciences and connected to the Bjerknes Centre for Climate Research.

Heatwaves are the extreme weather events that kills the most worldwide together with its close cousin the long-term draught. Peer-reviewed analysis places the European death toll at more than 70,000, in the 2003 European heatwave alone [1]. This was in developed countries with the resources to mitigate the worst consequences. It lasted one month which makes this event as mortal as the ongoing pandemic.The WHO defines heatwaves as more than three days with temperatures above 25 degrees C. This is when conditions start to get dangerous to humans. Other definitions are linked to higher temperatures than the normal temperatures – but what happens when the normal temperatures rise? Will there be less heatwaves?Igor Ezau dicuss with Stephen outten and Ingjald Pilskog in this new episode “Heatwaves, the weather that can kill thousands in developed countries”. [1] Robine, Jean-Marie; Cheung, Siu Lan K.; Le Roy, Sophie; Van Oyen, Herman; Griffiths, Clare; Michel, Jean-Pierre; Herrmann, François Richard (2008). "Solongo". Comptes Rendus Biologies. 331 (2): 171–178. doi:10.1016/j.crvi.2007.12.001. ISSN 1631-0691. PMID 18241810

Is warm weather to Europe, North America's greatest export? Listen to the science conversation between Tim Woollings, Associate Professor at the University of Oxford, and Stephen Outten and Ingjald Pilskog podcast hosts and researchers at the Bjerknes Centre. Dr. Tim Woollings, has been visiting researcher at the Bjerknes Centre for Climate Research the last months. He is an expert in jet streams and large scale atmospheric dynamics.  The scientists discuss how the jet stream causes heat waves and cold periods, how the jet stream is affected by a changing climate and how the tropics and the Arctic pushes the jet northwards and southwards. Fasten your seatbelts and join a trip with the jet stream around the globe, southwards along the Rocky Mountains and free and variable northeast bound across the North Atlantic. Warning: This episode contains meteorological terms - be ware of terms like Rossby waves, eddy-driven jet, blocking and polar front!

Weather models are made primarily for making good weather forecasts in the mid-latitudes, i.e. Europe and north America. They are also made to be able to calculate forecasts fast enough to be helpful on computers that are not as fast as the current computers. Therefore we have used a lot of short cuts that are not physical. PhDs as Marvin Kähnert are working on improving the models in the Arctic and introduce more physical correct assumptions. Our host the NERSC researcher Stephen Outten and editor and associate professor Ingjald Pilskog talk with Kähnert about the problem and what is done to fix it. Music by Lee Rosevere - Arcade montage, B.Y. 3.0.

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november. Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfeltSigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt. Møteleder: Henriette Sinding Aasen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Nadine Steiger var i vår med på Kronprins Haakon til Antarktis. Norges nye isbryter var der nede for å studere isen og livet rundt i havet. Elin Darelius er en av våre fremste forskere på Antarktis og isen der. I denne episoden får du høre hvorfor vi reiser til andre siden av jorden for å forske på is. Våre programledere Ellen Viste og Ingjald Pilskog leder samtalen. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Our host, Stephen Outten interviews Stefan Sobolowski researcher at Norce Climate and the Bjerknes Centre about how downscaled climate models can help us predict future extreme events. Host: Stephen Outten, researcher at Nansen Environmental and Remote Sensing Center and the research group for Climate Dynamics and Prediction. Present in the studio and responsible for recording and editing, Ingjald Pilskog, associated professor at Western Norway University of Applied Sciences.

Helene Langehaug, researcher at the Nansen Environmental and Remote Sensing Center and the research group for Climate Dynamics and Prediction are interviewed by her colleague, Stephen Outten, our new host for the English speaking audience. The topic for today is climate prediction and the push for going beyond projections and start predicting how the future climate will be. Host: Stephen Outten, researcher at Nansen Environmental and Remote Sensing Center and the research group for Climate Dynamics and Prediction. Present in the studio and responsible for recording and editing, Ingjald Pilskog, associated professor at Western Norway University of Applied Sciences.  

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?  Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019). I dette intervjuet går Jon Hellesnes og Anders Johansen litt dypere inn i temaet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?  Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019). Møteleder: Anders Johansen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Språkforsker Kjersti Fløttum og klimaforsker Lea Svendsen diskuterer språkets betydning for klimadebatten og vår forståelse av verden. Kjersti Fløttum er professor ved Institutt for fremmedspråk ved UiB og leder av LINGCLIM, mens Lea Svendsen er postdoktor ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB. Programleder er Ellen Viste, rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Annette Samuelsen er oseanograf og forskningsleder ved Nansensenteret for miljø og fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning. Hennes forskningsgruppe og hun har nylig publisert en ny artikkel hvor de har sett på muligheten for skade på torskeyngel etter oljesøl i skipsleien i Sør-Norge. Annette er også en ivrig surfer. En hobby hun plukket opp da hun studerte i Florida. Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med henne om den nyeste studien og hvordan det er å være surfer i Norge. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Siv Kari Lauvset er sjef for en tropp med roboter som dykker opp og ned ute i Nordatlanteren. Det er fordi hun koordinerer den norske innsatsen for å måle karbon og andre stoffer i alle verdens hav, med forskere fra hele verden. Hun er en av Norges fremste eksperter på havets kjemi og en dreven forsker på tokt. Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med henne om hvorfor vi har knall gule, svarte og rosa roboter arbeidene ute i noen av de mist gjestmilde havområdene i verden, og hvordan det er å være på tokt med noen av de mest avanserte forskningsskipene på de samme havene. Siv Kari Lauvset er forsker ved Norce Klima og Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun er med i gruppen for biogeokjemi og biogeokjemisk oseanografi, og forsker på karbon i havet. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og formidler ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Klimadirektørene Tore Furevik og Sebastian Mernild diskuterer klimatilpasning og hvorfor de velger å være optimistisk på vegne av menneskeheten. Der skjer mange positive tiltak verden rundt og mange gjør tiltak som vil gi reelle kutt, men klimaendringene er her og vi må tilpasse oss. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Ingjald Pilskog er produsent for sendingen. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Faglig autonomi og ytringsfrihet Tanken om faglig autonomi for profesjonene er et bærende element i en liberal og demokratisk samfunnsorden. Kai Peter Østberg redegjør for denne tankens tidlige historie både i opplysningstidens Frankrike og i den dansk-norske eneveldetradisjonen. I siste del av foredraget blir perspektivet snudd 180 grader: I vår tid har nettopp demokratisk og liberal rettighetstenkning blitt en av de viktigste utfordringene for profesjonenes faglige handlefrihet innen en rekke menneskebehandlende profesjoner, særlig innen utdannings- og helsefeltet. Fører konflikten mellom faglig basert skjønnsutøvelse og rettsliggjøring til at profesjonsutøvernes ambisjoner om å gjøre noe godt og riktig overskygges av frykten for å gjøre noe galt?  Fredrik W. Thue diskuterer forutsetningene for universitets- og høgskoleansattes ytringsfrihet. Historisk kan profesjonenes grad av frihet plasseres på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Ved det ene finner vi det sentrale embetsverket med sin strenge lojalitetsplikt, ved det andre professorene med sin vidtgående akademiske frihet. Er det utviklingstrekk i UH-sektoren som tyder på at ytringsfriheten er i ferd med å innskrenkes for forskere og andre grupper av profesjonsutøvere?  Fredrik W. Thue er professor i profesjonshistorie ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.  Kai Peter Østberg er førsteamanuensis i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Møteleder: Henriette Sinding Aasen Opptak og redigering: Ingjald Pilskog

Klimadirektørene Tore Furevik og Sebastian Mernild gir deg forklaringen på hva verden diskuterer i Polen desember 2018. Verden ble enige i Paris om at man skal begrense verdens oppvarming til 2 grader og helst under 1,5 grad. Kommunikasjonsleder Gudrun Sylte spør ut direktørene ved Bjerknessenteret, Tore Furevik, og Nansensenteret, Sebastian Mernild, om hva som diskuteres i Polen og hvordan den norske og danske klimadebatten er. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Ingjald Pilskog er produsent for sendingen. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Golfstrømmen holder Europa varmt og levelig, men den er ikke alltid like varm. De siste årene har der kommet ekstra varmt vann som blant annet har gitt rekordstore torskebestander, men nå er der en kaldere vannmasser som dominerer. Marius Årthun og kolleger har sett nærmere på hvordan vanntemperaturen på andre siden av Atlanteren påvirker torsk og temperaturer her på berget 10 år etter. Marius Årthun er forsker ved Geofysisk institutt, UiB, og Bjerknessenteret. Han forsker på havsirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet og koblingen mellom hav og luft. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Hva forteller IPCC sin halvannengradersrapport? Hva kan vi gjøre? Hvordan endrer vær og klima seg etter hvert som den globale oppvarmingen øker? Asgeir Sorteberg, forteller om følgene av FNs nyeste klimarapport, forskningen som gjøres nå, hvordan vestlandet påvirkes av klimaendringer, og hva vi må gjøre i fremtiden.  Asgeir Sorteberg er professor i atmosfæredynamikk ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret. Han forsker blant annet på som flom og nedbør, og hvordan ekstremvær utarter seg med klimaendringene. Intervjuere: Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Andreas Hadsel Opsvik er kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Ingjald Pilskog er produsent for sendingen. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Vi har endret vårt klima ved å slippe ut klimagasser i atmosfæren for å drive vårt moderne samfunn. Skal vi nå gå aktivt inn å manipulere klimaet for å forsøke å begrense skadene av det vi allerede har gjort? «Geoengineering», eller «geofiksing» på godt norsk, omfatter alle bevisste forsøk på å påvirke klimaet. Noen ser dette som jordens redning, andre frykter at det vil forverre problemene. Er løsningen på klimakrisen av teknologisk art? Er det forskningen som skal finne den for oss? Helene Muri har i år publisert blant annet om konsekvensene av å skygge for solen ved å slippe aerosoler opp i atmosfæren og gjøre skyer over havene hvitere.  Kommentar: Helge Drange Helene Muri er forsker ved NTNU. Hun har sin doktorgrad i atmosfærisk, oseanografisk og planetarisk fysikk fra Oxford University.Helge Drange er professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Sted:           Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:  Ingjald Pilskog Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Regjeringen har gått inn for utredning av en organisatorisk foretaksmodell for å sikre universitetenes uavhengighet. Initiativet har møtt kraftig kritikk. Et opprop som i vår samlet flere tusen underskrifter advarte om at slike ordninger «griper direkte inn den faglige frihet og universitetsdemokratiet – styringsformen blir mer hierarkisk og byråkratisk, og forretningsmessige hensyn forskyver fokus på faglighet og vitenskapelige idealer.» Skal helseforetakene nå være forbilder for universitetene?  Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet Møteleder: Ingjald Pilskog Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Universitetene er kommet under press fra en bedriftskultur som setter grunnleggende akademiske verdier i fare. Økt konkurranse på grunnlag av målbare resultater og med sikte på økonomisk nytte har ført til svekkede kvalitetskrav og storproduksjon av rene trivialiteter. Ingen unngår å merke dette presset i sitt daglige virke «Det er vanskelig å akseptere at jeg ikke har gode nok arenaer til å prøve ut mine beste ideer», skriver Hessen i sin siste bok. «Jeg misliker å stadig måtte skifte fokus, skreddersy søknaden til utlysningens ordlyd og «selge inn» min forskning som mer nytteorientert enn den strengt tatt er.» Må vi avfinne oss med dette? Er det mulig å gjenvinne noen tapte skanser? Kommentator: Margareth Hagen Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har nylig utgitt boken Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen.Margareth Hagen er professor i italiensk litteratur og prorektor ved Universitetet i Bergen. Sted:               Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:      Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Lyg president Trump? Eller produserer han berre sine eigne «alternative fakta»? Ifølge Åsa Wikforss er presidenten i USA eit symptom på eit internasjonalt problem. Verda over blir etablert kunnskap og fakta mistenkeleggjort, og det offentlege rommet for dialog om kva som er sant blir borte. Ein av konsekvensane er at demokratiet mister ein viktig basis for rasjonell debatt, ein annan at universitet og forsking blir svekka. I boka Alternativa fakta. Om kunskapen och dess fiender (2017) hevdar  Wikforss at kunnskaps-aktørane sjølve har ansvar for å ta eit oppgjer med denne relativismen. Har universiteta svikta si oppgåve som forsvarar og formidlar av sanning? Åsa Wikforss er professor i filosofi ved Stockholms universitet. Møteleiar: Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Hva er forholdet mellom forskning og samfunnsengasjement? Hvordan balansere faglig integritet og politisk ansvar? Hvordan kombinere medborger- og ekspertrollene? Når vitenskapen beveger seg inn i politisk sensitive felt – klima, likestilling, innvandring og integrering – blir slike spørsmål stilt på spissen. Mette Andersson har undersøkt erfaringer med og holdninger til slike spørsmål blant norske migrasjonsforskere. Når de får merke at den faglige troverdigheten deres blir truet, er det mange som trekker seg fra formidlingsarbeid og offentlig debatt. Mette Andersson er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har nylig utgitt boka Kampen om vitenskapeligheten. Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt. Møteleder: Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Norge vil være et ledende klimaland, men tjener samtidig godt på olje og gass som gir store CO2-utslipp. Denne vanskelige dobbeltrollen er temaet for boken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen, skrevet av Anne Karin Sæther. Hun kommer til Forum for vitenskap og demokrati for å fortelle om intensjonene i starten av oljepolitikken på 1970-tallet og klimapolitikken på 1980-tallet. Hvilke mål satte man seg den gang og hvilken relevans har disse tidlige målene i dag? Hvordan har man oppnådd at norsk olje og gass blir omtalt som «klimavennlig»? Tid:              tirsdag 29. august kl. 15.00 – 16.30Sted:           Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:  Peter M. Haugan Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Universities must be ‘accountable’ to society. This proposition is endlessly repeated in contemporary debates about higher education. But what does ‘accountability’ mean, and by what measures can an appropriate form of accountability be ensured? The United Kingdom has in recent years imposed a series of new demands on universities under this heading, and this lecture examines the character of these demands and warns of some of the damaging or counter-productive effects which can be produced when such measures take a misconceived managerialist form. Stefan Collini is Professor Emeritus of Intellectual History and English Literature at Cambridge University. His recent books include Absent Minds: Intellectuals in Britain (2006); Common Reading: Critics, Historians, Publics (2008); and Common Writing: Essays on Literary Culture and Public Debate (2016). In recent years he has also been an influential voice in debates over the character of higher education, notably with What Are Universities For? (2012) and Speaking of Universities (2017). He is a Fellow of the British Academy and of the Royal Historical Society, and a frequent contributor to The London Review of Books, The Times Literary Supplement, The Guardian, The Nation, and other periodicals. Sted:                  Egget, StudentsenteretMøteleder:         Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Etiske dilemmaer i forbindelse med klimaendringer viser seg tydelig i utdannings-situasjoner. Man skal gi unge håp om fremtiden – samtidig som man vet at egne handlinger bidrar til å hindre bærekraftig utvikling. I en nylig utkommet bok drøfter Ingerid S. Straume hvorfor så mange snakker om klimaendringer, men ikke gjør det som kreves. Hun belyser problemet i full bredde, og inviterer alle fag og disipliner, særlig ‘utdannere’ på alle nivåer, til å være med på en gjennomtenkning av sin egen rolle. Straume hevder at det er mulig å finne en vei videre – men ikke ved å insistere på politisk nøytralitet. Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima. 

Hvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse? Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisiner. Med Sunnheten på bordet (2016) vant han i fjor sølvmedalje i kokebøkenes VM i kategorien helse og ernæring. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? (2017) er hans foreløpig siste bidrag på dette feltet.  Edvin Schei er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.Roger Strand er professor ved Senter for vitenskapsteori, UiB. Tid:                torsdag 18. januar 2018, kl. 15.00 – 16.30Sted:              Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:      Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted:                Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:       Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Tidligere i høst gikk aksjonen Besteforeldre mot global oppvarming løs på Cicero-senterets siste klimarapport: Klimavalg 2017. Er det fagetisk forsvarlig å uttrykke seg så balansert, og med så mange forsiktige forbehold, at det kan brukes til å begrunne nær sagt en hvilken som helst politikk? Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill? Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs? Om Cicero-senterets klimarapport før stortingsvalget. John Gunnar Mæland: Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv. Ragnar Fjelland: Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv. Tid:   torsdag 9. november 2017, kl. 15.00 – 16.30Sted:  Christie Café (Godt Brød)Møteleder: Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med Erik Kolstad om sesongvarsling. Har ikke vi alle drømt om å kunne vite hvordan været vil være den kommende sommeren? Eller om man skal planlegge for ski eller regntøy den kommende vinteren? Ville det ikke vært en drøm om det var mulig å varsle været to måneder frem i tid? Nå jobber forskere som Erik Kolstad med å gjøre drømmen virkelig. De kan ikke varsle været eksakt, men de mener de kan si noe om trenden. For sesongvarsling er ikke som værmeldingen. Der er ingen sikre prognoser, men sannsynligheter for trenden den kommende sesongen. Vinteren og sommeren 2018 traff Kolstad bra og han forteller oss hvorfor. Og når neste varsel kommer. Erik Kolstad er forsker ved NORCE klima. Han jobber blant annet med sesongvarsling og nedskalering av klimamodeller. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Ellen Viste og Ingjald Pilskog snakker med Anne E. Bjune om det å samle pollen for å utforske fortidsklima og hennes feltarbeid i Austrheim helt nord og nesten ytterst i Hordaland. Anne E. Bjune er førsteamanuensis i biologi ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen. Hun jobber med fortidens vegetasjons- og klimahistorie ved å bruke planterester som pollen, frø, blader, nåler, m.m som ligger lagret i myrer og innsjøer. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted: Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder: Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.

En debatt i Forum for vitenskap og demokrati:  Hvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse? Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisiner. Med Sunnheten på bordet (2016) vant han i fjor sølvmedalje i kokebøkenes VM i kategorien helse og ernæring. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? (2017) er hans foreløpig siste bidrag på dette feltet.  Edvin Schei er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.Roger Strand er professor ved Senter for vitenskapsteori, UiB. Tid:                torsdag 18. januar 2018, kl. 15.00 – 16.30Sted:              Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:      Anders Johansen Akademika, Studentsenteret selger boken Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima. 

Etiske dilemmaer i forbindelse med klimaendringer viser seg tydelig i utdannings-situasjoner. Man skal gi unge håp om fremtiden – samtidig som man vet at egne handlinger bidrar til å hindre bærekraftig utvikling. I en nylig utkommet bok drøfter Ingerid S. Straume hvorfor så mange snakker om klimaendringer, men ikke gjør det som kreves. Hun belyser problemet i full bredde, og inviterer alle fag og disipliner, særlig ‘utdannere’ på alle nivåer, til å være med på en gjennomtenkning av sin egen rolle. Straume hevder at det er mulig å finne en vei videre – men ikke ved å insistere på politisk nøytralitet. Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.