Takk for maten

Ommang Søndre er en av de eldste biodynamiske gårdene vi har i Norge, og Bente og Gertjan er for mange innen det biodynamiske og det økologiske miljøet veldig kjent. De har vunnet mange priser for sine produkter, men også gården og måten de driver Ommang. Nå er Bente og Gertjan på vei inn i pensjonisttilværelsen, og de leter etter noen som ønsker å ta over gården. Er det deg, eller kjenner du kanskje noen som er interessert? Ta kontakt med Ommang Søndre direkte!God fornøyelse!

Johan Rud er agronom og tidligere bonde, cleantech gründer, forsker og foredragsholder. Han er svært engasjert i kampen mot sprøytemidler, og jobber for å få et renere landbruk med gårder over hele landet.God fornøyelse!

Anders Nordstad er bøndenes og norsk mat sin viktigste forkjemper. Han jobber i dag fulltid med kunnskapsformidling om og for norsk mat og norske bønder. Han er siviløkonom, tidligere råvaretrader og tidligere generalsekretær i Småbrukarlaget.God fornøyelse!

Simen Øian Gjermundsen er med-gründer av appen Frifor, og initiativ-taker til ordet og merkeordningen “Renvare”. God fornøyelse!

Mette og Martin er eiere og kokker på en av Trondheims beste restauranter - Le Bistro. Der lager de fransk-inspirert mat, på norske og hovedsaklig trønderske råvarer.God fornøyelse!

Like nord for Namsos ligger Toddum gård, hvor Silje og Einar holder til. Der har de melkeproduksjon, og et nybygget ysteri hvor de lager norsk mozzarella, burrata og stracciatella.God fornøyelse!

Eva Narten Høberg er matkulturforsker ved NIBIO og bonde på Dønna på Helgelandskysten. I tillegg til alt det, er hun ansvarlig for den 3-årige utdanningen Bærekraftige matopplevelser på Fagskolen i Nordland. Hun brenner for norsk matkultur, norsk mat på norske ressurser og våre fantastiske drøvtyggere!God fornøyelse!

Midt i landet, ved Grong og Namsen, holder Jenny og Sven Åge til. Der dyrker de korn, baker og selger varer fra håndtverksbakeri bakt på eget mel, brygger øl, leier ut selskapslokaler, driv skogsdrift, jakter og selger fiskekort til laksefiske. Et manglesysleri - med andre ord, som svært mange norske bønder er. De må da være en av Norges (og kanskje Nordens) nordligste kornbønder - og dyrker korn i grensen på det som er mulig.God fornøyelse!

I ukens episode møter vi Kathrine Lekang og Britt Marlene Kåsin fra Matprat, eller Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt. Matprat er en av fire norske opplysningskontor som jobber for å formidle kunnskap om ulike deler av norsk matproduksjon. Av de fire, er Matprat den desidert største - med mange millioner besøk på nettsiden sin hver eneste måned.God fornøyelse!

Eivind Haalien er vokst opp på en fjellgard i Valdres, kokk, og har jobbet med norsk lokalmat og mangfold i over 25 år. Han har jobbet mange år på landbrukssiden, vært med å starte en av Norges største matfestivaler - Matstreif i Oslo, og er brennende opptatt av norsk lokalmat. I dag er han kategorisjef for lokalmat i Meny, og jobber for å øke utvalget og kunnskap om lokalmat. God fornøyelse!

Ukens episode er spilt inn i samarbeid med Thon hotels.Aleksander Vartdal er en av Norges beste kokker, konkurransekokk, og matfaglig leder i Thon Hotels. Han trener nå for å kvalifisere seg til neste Bocuse d'Or. God fornøyelse!

Dordi Lerum er odelsjente, lærerstudent, fylkestingpolitiker - men kanskje mest kjent som norsketerianer!God fornøyelse!

Ny episode ute i dag!

I ukens episode dykker André Løvaas, kjent som baker i Åpent Bakeri og dommer i Bakemesterskapet, ned i brød, mel, korn, og livet som baker. Det er bare å finne fram bakebollen, mel, vann og salt, og begynne å elte mens du hører på!God fornøyelse!

Dagligvarekjedene kontrollerer hva vi spiser – men hvordan bruker de egentlig makten sin? Bent Sofus Tranøy er professor i statsvitenskap og en av Norges fremste eksperter på dagligvarebransjen. Han var med i Matkjedeutvalget og har studert maktforholdene i matindustrien i flere tiår. Vi snakker om hvordan kjedene styrer prisene, om vi egentlig har forbrukermakt, og hvorfor Matkjedeutvalget fortsatt er relevant i dag. God fornøyelse! 00:00 Introduksjon04:54 Hva er statsvitenskap?07:16 Markedets makt 08:47 Matkjedeutvalget og dagligvarekjedene11:09 Hvorfor dagligvarekjedene har så mye makt14:24 Infrastruktur og butikkontroll17:21 Forbrukermakt – finnes den egentlig?19:51 Hva får oss til å endre vaner i butikken?22:34 Dynamisk prising og kryssubsidiering27:09 Hvor blir pengene av i dagligvarebransjen?32:57 Priser innen dagligvare36:35 Marginsnakk – lave marginer eller høye volumer?39:09 Hvorfor snakker vi så mye om dagligvarebransjen?45:26 EMV – verdiskaping eller maktkonsolidering?50:23 Forskjellige typer makt i dagligvarebransjen57:06 Hva skjer med merkevarer som forsvinner?01:02:08 Fremtiden for dagligvaremarkedet

I ukens episode møter vi forfatter Andreas Liebe Delset. Han har skrevet bøkene Kjøkkenveien, Den Vanskelige Maten og Leve Havet. I tillegg til mye kunnskap om mat er Andreas enormt engasjert - som alltids hjelper! God fornøyelse! 0:00 Introduksjon3:10 Spesialbutikker og matkultur i Oslo4:32 Matinteresse fra barndommen i Bodø6:01 TV-minner og matrevolusjonen i Norge7:18 Restaurantkulturens vekst9:17 Tradisjonsmat i Nord-Norge10:34 Dobbeltheten: Matglede og vansker11:16 Andreas' forfatterskap og kokkeleringsreise12:15 Norsk fisk – mer enn en eksportvare13:22 Oppskrift og historien bak glodstekt sild15:17 Oppdagelser i matens historie17:03 Veien til forfatter og kokebok19:15 Erfaringer fra restaurantkjøkkenet22:02 Den vanskelige maten: En mørk bakside26:22 Ultraprosessert mat og paradigmeskifte30:28 Forbrukermakt og individuelle valg33:35 Matens paradokser: Dårlig og bra samtidig37:18 Matglede og kulturens rolle40:06 Praktiske løsninger: Desentralisering45:08 Fellesskap og felles matlaging50:45 Historien om dampkjøkkenet57:30 Veien mot en bedre matpolitikk 01:02:55 Desentralisering og behovet for mangfold i matsystemet1:07:15 Politikk: Muligheter for endring1:15:51 Hvordan ser fremtidens matsystem ut?

Andreas Enger Fjellheim er en ung og fremadstormende kokk. Når han ikke vinner VM for unge kokker, er han kjøkkensjef på en av Oslo's mest anerkjente restauranter - Arakataka. Der gjør han gjør alt for å jobbe direkte med bønder, og ha så mye norske råvarer som mulig. God fornøyelse! 00:00 Annonser01:30 Introduksjon av Andreas02:15 Bruken av lokale råvarer på Arakataka04:49 En dag i livet som kjøkkensjef06:02 Kokkelandslaget og konkurranser07:25 Andreas' bakgrunn10:36 Hvordan interessen for mat oppsto13:00 Lærlingtiden og lærdom fra bransjen16:03 Veien til kjøkkensjefrollen18:31 Utfordringer og samarbeid i restaurantdriften24:26 Å skape en meny basert på sesong og råvarer33:35 Jobben med lokale produsenter og hele dyr42:24 Økonomien i å bruke hele dyret45:03 Generasjon Z og deres forhold til mat50:39 Kokkeyrket – myter og muligheter55:11 Konkurranser som drivkraft og inspirasjon59:28 Hva skjer i en kokkekonkurranse?1:05:13 Norsk matkultur og framtidsutsikter1:13:02 Favorittråvarer og kreativitet med grønnsaker1:14:58 Ulikheten mellom grønnsaker – fordeler og utfordringer1:15:18 Tilpasning av menyen til vinterens råvarer

I ukens episode møter vi fungerende daglig leder i Økologisk Norge, Kari Marte Sjøvik. Vi snakker om hva organisasjonen Økologisk Norge er og hva de gjør, om status for økologisk i Norge, vi er innom hvorfor det er viktig med øko-produksjon, vi snakker om hvorfor det blir sett på som en “litt penere ting” å handle øko, hvorfor Kari Marte mener ting er på vei å snu, og det går oppover, om hvordan det hadde sett ut om all landbruk var økologisk, om hva dagligvarekjedene eeeegentlig synes om øko. Og mye mer! God fornøyelse! 00:00 Introduksjon03:15 Velkommen og om økologisk mat i Norge05:24 Kari Marte Sjøvik - bakgrunn og vei til økologisk landbruk08:14 Lokalmat vs. økologisk – ulike retninger og utfordringer14:38 Hva er Økologisk Norge, og hvordan jobber de?21:23 Regelverk og prinsipper for økologisk landbruk28:28 Forholdet mellom økologiske og konvensjonelle bønder33:34 Utfordringer og muligheter i norsk økologisk produksjon42:14 Myter om økologisk mat og innsatsfaktorer50:06 Offentlige innkjøp og politiske målsetninger56:34 Dagligvarekjedenes innsats for økologisk mat1:05:01 Skjult etterspørsel og forbrukervaner1:12:47 Økologisk mat i Norge – status og veien videre

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Nortura. Er det sånn at alt kjøtt er dårlig for miljøet? Og hvorfor har rødt kjøtt blitt den store synderen? Cecilie Hultmann er leder for bærekraft i Nortura, og har tidligere vært i FN-systemet. Jeg har lenge hatt lyst til å snakke med Cecilie og Nortura om akkurat dette fordi jeg føler det er en jungel der ute, og alle sier ulike ting. Og endelig fikk vi muligheten! Vi er innom matreisen til Cecilie og hvordan hun endte opp i Nortura, hvorfor vi burde produsere mat i Norge - og hvorfor vi har et fantastisk utgangspunktet for å produsere verdens reneste og beste råvarer, om at bærekraft er mer enn bare klima, det at vi må tenke mer helhetlig, klimakalkulatoren, hvorfor bønder må legge om til en mer klimavennlig produksjon, og hvorfor rødt kjøtt har blitt synderen. God fornøyelse!

De siste 20 årene har det vært 8 nordmenn som har ledet en av de tre store dagligvarekjedene - og Geir Inge Stokke er en av de. Selv om Geir Inge ikke lengre er i Coop, kjenner han bransjen ut og inn - og jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra “den siden” av matsystemet. Vi snakker om karrieren til Geir Inge, oppkjøpet av ICA, de største endringene i dagligvaremarkedet de siste årene, EMV, priser, hvordan dagligvarekjedene kan bidra til en sunnere folkehelse, sentralisering, lokalbutikker, supermarked og utvalg, og mye mye mer. God fornøyelse!

Er du en av de som er nysgjerrig på hvordan pris settes på frukt og grønnsaker i Norge? Det er iallefall jeg! Selv om det er mange aktører inne i bildet, så er Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) en viktig del av det å sette pris på norske frukt, poteter og grønnsaker. GPS spiller en stor rolle innen norsk mat, og ettersom målet deres er å holde en høyest mulig lav profil, er det ikke så ofte de snakkes om, eller deltar i diskusjoner i de tradisjonelle mediene. De jobber for å sikre markedsbalanse mellom produksjon og salg av norsk grønt. Og det gjør de ved å samle inn informasjon fra alle mulige kilder, og sammen med de norske grøntprodusentene setter de prisene som dagligvarekjedene betaler for råvarene deres. Ved å stå samlet kan de få en riktig pris, som gjør at de kan fortsette å øke andelen norsk grønt i markedet fremover. Og det trenger vi - i en tid hvor vi skal både spise mer frukt og grønt, og i tillegg ha mer norskprodusert. God fornøyelse!

Hvordan kan vi skape matglede, dele kunnskap og gi mestringsfølelse til barn og unge? Og hvordan kan man engasjere og inkludere barn og unge i matlaging i hverdagen? Geitmyra gjør alt dette - og alt rundt mat. Matglede, kunnskap og mestring blant barn og unge er utrulig viktig for norsk mat - både nå men ikke minst i fremtiden. Og jobben Geitmyra og Kine og resten av gjengen der gjør, er i så måte veldig viktig. De tilbyr en rekke ulike aktiviteter for barn og ungdom i 4 ulike sentrer - alt rundt mat, for å lære barn og unge om mat, skape matglede, og ikke minst gi mestring. God fornøyelse!

I denne episoden besøker jeg Bodil Fjellestad Eikrem, kjøkkensjef på Gloppen Hotell i Sandane. Hun deler sin reise fra å være en fersk kokk med en brennende lidenskap for norsk mat til å gjøre Gloppen Hotell til en destinasjon for lokalmatentusiaster. Vi diskuterer kvaliteten på norsk mat, hvordan menyene bygges opp rundt sesongens beste råvarer, hvordan produksjonskjøkkenet deres fungerer, hvorfor rekruttering av kokker er viktig, norsk matkultur, og hvordan hotellet har blitt et samlingspunkt i bygda. God fornøyelse!

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Nortura. Hvordan påvirker samvirkene din mat hver dag? Nortura, Tine og Felleskjøpet er alle samvirker som spiller en essensiel del i din og min mat. De er alle eid av våre bønder, og produserer noen av de mest kjente merkevarene vi har i Norge. Så - i ukens episoden av møter vi storfe- og melkebonde Anders Felde fra Byrkjelo - som er Nortura-bonde. Vi utforsker viktigheten av samvirket i norsk landbruk og dykker ned i hvordan Nortura fungerer som markedsregulator. Anders deler sin erfaring fra gården og diskuterer samvirkets historie, samt hvordan reguleringer som mottaksplikt og leveringsplikt påvirker bøndene. Vi tar også opp utfordringene og mulighetene som Nortura står overfor i dagens marked, samt hva som har skjedd med kyllingproduksjonen, hvor markedsregulator-rollen ble fjernet for noen år siden. God fornøyelse!

I denne episoden har jeg besøkt Dølakjøtt på Otta. Der møter jeg Sidsel og Magnus som eier og driver Dølakjøtt - hvor de foredler og selger kjøtt i øverste klasse. De er lidenskapelig opptatt av å bevare kunnskap om kjøtt og sørge for at hele dyret blir brukt – ikke bare det som vanligvis havner i handlekurven som kjøttdeig og entrecôte. Vi snakker om viktigheten av lokalt engasjement, det å støtte lokale bedrifter, hvor vanskelig det er å kjøpe kjøtt fra nabogårdene, og hvordan rekruttering til kjøttskjæreryrket er helt avgjørende for fremtiden. Og - de deler sine tips til hvordan man kan finne de beste kjøttstykkene. Også er vi innom en god del mer! God fornøyelse!

Dennis Asbjørnsen er forfatter, greenfluencer, selvlært gartner og en veldig populær foredragsholder. Han brenner for å dele kunnskap om kjøkkenhager, og alt rundt det. I tillegg brenner han for sin egen hage - som innholder over 60 ulike vekster, høner og noen kaniner. Dennis startet med en enkel pallekarm og har nå en hel hage full av liv og grønt. Nå har han en hel hage og bedrift og konseptet Spiselig Hage! Vi snakker om hvordan han startet, hvor han får inspirasjon fra, hvordan han formidler kunnskap på en positiv måte som influencer og foredragsholder, konseptet Spiselig Hage, og hvorfor han elsker å dyrke sin egen mat. Dennis deler også konkrete tips til hvordan du enkelt kan starte din egen kjøkkenhage – enten du har stor plass eller bare en balkong!

Hva er honning, og hva skjer egentlig inne i en bikube? I denne episoden møter jeg Bjarte Tennfjord, mannen bak Vestlandsbia, for å dykke dypt inn i bienes fascinerende verden. Vi snakker om alt fra hvordan honningen lages, til den komplekse strukturen i en bikube – og hvorfor urbane områder, som Bergen sentrum, faktisk kan være perfekte for bier! Bjarte har flere bikuber plassert på ulike bygg rundt om i byen, og vi snakker om hvordan han gikk fra å være en hobbybirøkter til å bli en av de mest kjente birøkterne på Vestlandet. Er du nysgjerrig på forskjellen mellom norsk og utenlandsk honning, hvordan biene finner veien hjem, eller hva kaldpresset honning egentlig er? God fornøydelse!

Hva skiller egentlig økologisk kylling og kalkun fra det konvensjonelle?

Hva kan du om norsk geitemelk og den norske melkegeita?

I denne episoden møter jeg Johanne Kjuus, direktør for bærekraft hos Tine, for å dykke ned i hvordan en av Norges største aktører innen mat jobber med bærekraft. Vi snakker om hva det innebærer å være bærekraftsdirektør i Tine, og hvordan de jobber langs hele verdikjeden for å redusere utslipp. Johanne forteller om deres arbeid med klimasmart fôr, kua, hva de gjør ute på produksjonsanleggene, og hvordan de har jobbet med de nye kostholdsrådene. Vi diskuterer også Tines innsats for å redusere matsvinn og hvordan de informerer forbrukerne om riktig matvalg. God fornøyelse

I denne episoden har jeg besøkt Knut Skinnes som har sommerjobb på ei seter langt inne i Vingelen. Han deler sin reise fra sommerjobber på setra til en dyp forståelse for viktigheten av selvforsyning og ressursutnyttelse innen matproduksjon. Vi diskuterer hvordan industrikravene påvirker maten vi spiser, og hvorfor det er viktig å se verdier utenom penger når vi tenker på fremtiden for mat og miljø. Knut og jeg snakker også om hvilke politiske løsninger som trengs, og hva både du og jeg kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig fremtid. God fornøyelse!

I denne episoden har jeg tatt turen til Vesterålen for å prate med Halvar Ellingsen, en av Norges fremste kokker, kjent for sitt arbeid på Kvitnes Gård. Vi snakker om Halvars reise som kokk, fra de første årene til å drive et av Norges mest spennende gårdsrestauranter. Samtalen berører også viktigheten av å bruke lokale råvarer, og hvordan direktehandel mellom kokker og bønder skaper magiske resultater på tallerkenen. Halvar deler også sitt syn på "Matnasjonen Norge", som han mener er en bløff, og hvordan Kokkelandslaget har formet hans filosofi rundt mat. God fornøyelse!

I ukens episode har jeg fortsatt turen nordover, og befinn meg i Hamarøy. Utover å være stedet hvor Knut Hamsun vokste opp, og og hvor handlingen til Markens Grøde befant seg, er det også et nydelig område. I denne episoden møter vi Hanne Sofie og Bernt Halvard som er bønder på Steinura gård. Gården deres ligger mellom Oppeide og Skutvik. Så for alle de som har vært i Lofoten i sommer, så kan det være at dere tok ferga fra eller til Skutvik. Apropos ferge, så var de opprinnelig sjøfolk, men så mønstret de av, tok på støvler og ble bønder for noen år siden. På gården har de ammekyr og litt poteter som de selger direkte til restauranter og privatkunder i området. I tillegg til å være bønder, er Hanne Sofie veldig aktiv i lokalpolitikken, og har mye kunnskap om norsk landbrukspolitikk. God fornøyelse!

Fonn-Holand drives av Dina og Henning. De tok over gården til foreldrene til Henning for noen år siden, og flyttet rett fra Barcode i Oslo til Engeløya på Steigen. Der dyrker de tonnevis mandelpoteter, og i år startet de opp med nord-norske gulrøtter! Jeg ble invitert til de på en nordnorsk sommerkveld etter de hadde lagt barna. Vi ble sittende i timesvis å snakke, og selv etter vi slo av innspillingen ble jeg værende i en god stund og snakke om det ene og det andre rundt mat. Vi hadde rett og slett for mye å snakke om. Men det e jo det herlige med Nord-Norge om sommeren: dagan kan jo flyte litt. Det jeg likte spesielt med praten og Dina og Henning, er at de er ikke redd for å utfordre eksisterende systemer og praksiser, og si ifra “dette er ikke greit”. Jeg tipper det var med i beslutningen som gjorde at de vant prisen som Årets Unge bønder i 2020, og ikke minst Matredderprisen i 2021. De er ikke redde for å si ifra - og det trenger vi mer av!

I ukens episode har jeg vært ute på Nesøya, på Helgelandskysten. Det er ei lita øy med 120 innbyggere, og nesten ingen turister. Øya er forbausende frodig, og helt sør på øya, inne i en liten dal, bor Kari-Anne. Der har Kari-Anne nettopp kjøpt et gammelt småbruk og et nydelig Nordlandshus. Oppi dalen, uten vei og tilkoblet strøm, og skal starte en ny gård. Det kunne nesten tatt ut av en ny versjon av Markens Grøde. Kari-Anne har i en årrekke bodd på Røst, og du har kanskje sett reisen hennes i form av en dokumentar på NRK. Der har hun tatt vare på det unike kulturlandskapet på både Røst, men også øyene rundt.

Vel over polarsirkelen ligg en av Norges finaste øyer, nemlig Engeløya. Vi e i Steigen kommune, og Nordland fylke. Og på vei nordover har jeg kjørt de ca. 1.5 timene ut fra E6, til Engeløya, hvor jeg skal møte Astrid Nässlander. Du kjenner henne kanskje fra serien Kokkeliv som gikk på NRK, eller fra tiden hun var kjøkkensjef og vert på Manshausen - denne kjente destinasjonen i havgapet utenfor Steigen. Astrid er brennende opptatt av norsk mat, matkultur, mathistorie og lokale verdikjeder - og hun har fått flere priser og utmerkelser for hennes engasjement. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltslakteri på Engeløya. Hun er kokk, mor, slakter, foredler, småbruker - og snart forfatter og med boka si Elg som kommer ut til høsten. Så - det er ei dama med en voldsom drivkraft og ikkje minst kunnskap om mat jeg møter. Og det er jo så gøy og inspirerende! God fornøyelse!

I ukens episode har jeg vært å snakket med Kato fra Vega Delikatesser. De foredler og selger produkter av fisk og sjømat fra Namsos i sør, til Bodø i nord. Vi har jo til nå kun sett på landbruket - men fisk & sjømat er jo en enormt viktig næring for oss nordmenn. Både økonomisk, men også kulturelt og historisk. Det e jo umulig å være i Nord-Norge og ikke være innom fisk. Samtidig innså jeg og etter praten med Kato, at fisk & sjømat fortjener et eget fokus - det er en like kompleks næring som landbruket. Så drømmen og planen nå er å bruke vinteren til et dypdykk og dra innom fiskere, fiskemottak, dykkere, oppdrettsanlegg - og alt annet! I mellomtiden så gir Kato og ukens episode et lite innblikk i det å jobbe med fisk & sjømat ute i havgapet i Nordland.

Midt på øya ligg Stavsmarken - gården til Bente og Lars. Der produsere de gris og har et pølsemarkeri med et utsalg. Jeg har lenge hatt lyst til å snakke med noen som produserer gris på en konvensjonell måte, og har kontaktet flere - men som oftest har eg ikkje fått svar eller fått et hyggelig nei. Min hypotese e at det fordi de er redde for å åpne opp og snakke om produksjonen på grunn av det negative fokuset de siste årene. Det e akkurat derfor eg syns det e ekstra viktig å snakke med noen som driv med gris, få høres demmes historie - og der va Bente heilt perfekt!

I ukens episode har jeg vært i Trollheimen, i Sør-Trøndelag å besøkt Grindal Ysteri si seter. Den er ei av få seter som verken har vei eller strøm, slik at det meste gjøres for hånd, og må foredles på setra. Og - de får fortsatt til å yste rundt 500-600 kilo ost på de 7 ukene de er på setra, med rundt 25 geit, og 5 kyr. Det blir dessverre mindre og mindre av seterdrift. Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet som ligg - nettopp i Grindal. Der lage de nydeligste oster basert på melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. Etter 10 år, har de et veletablert renommé, og har og vært aktive bidragsytere til interesseorganisasjonen Norsk Gardsost.

Det er sommer og hva er vel bedre enn å snakke om norske poteter og norsk jordbær? Andreas tar oss igjennom potet, gulrot, pakkeri, jordbærproduksjon i tunell, importregler, bærekraft, kapitalkostnader, fremtiden for norsk landbruk - og mye mer.

I ukens episode har jeg besøk av kokk, sanker og forfatter, Jørgen Ravneberg, hvor vi skal snakke om alt rundt norsk mat fra en kokk sitt perspektiv. Vi er innom reisen fra oppvaskhjelp i Alta til 3* Michelin i Paris, kvaliteten på norske råvarer, norsk sesong, kjøtt, fisk & sjømat, hvordan jobbe med norske råvarer i sesong, bærekraft, husmannskost, hvordan skille mellom en god eller dårlig råvarer, hvorfor man burde kjøpe hele eller halve dyr, hvordan lage middag av gode råvarer, til en fornuftig pris, og kokker og rockestjernestatusen. Og sikkert litt til! God fornøyelse!

I denne episoden snakker jeg om norsk grønnsaksfrø med Jasper fra Solhatt! Solhatt som er en av få norske produsenter av grønnsaksfrø - og landets eneste heløkologiske frøbedrift i Norge. Vi alle er opptatt av å spise norsk, men det meste av de grønnsakene vi kjøper i butikken er dyrket på utenlandske frø - som Jasper kalle for hybridfrø. Vi kjenner alle til begrepet fra “jord til bord, men kanskje det er på tide å begynne å si fra “frø til bord”?

I ukens episode har jeg dratt østover til Delås gård. Der driver Camilla og Raymund en gård hvor de jobber for egen matproduksjon, med frukttrær, bærbusker, grønnsaker, beitehøns, og noen sauer. I tillegg til å være drivende gode bønder, er de også svært samfunnsengasjerte og kan mye om norsk mat og det norske matsystemet.

I ukens episode har jeg kjørt til Stange, en god time nord for Oslo for å møte Louise som driver Fredheim gård. Der driver Louise med grønnsaker, egg samt den kjente gårdsbutikken hennes. De dyrker rundt 30 ulike sorter grønnsaker, hvor største delen er kål og blomkål, samt en rekke mindre produksjoner som går rett til gårdsbutikken. I tillegg har hun 7500 verpehøner som produserer norske egg. I episoden så snakker vi om om gården, Louise sin vei for å bli bonde, grønnsaker, det å levere grønnsaker til industrien, prisforhandlinger på grønnsaker, jordskokk, Gartnerhallen, matsvinn, gårdsbutikken, viktigheten av kårfolk og foreldre rundtom norske gårder, egg og verpehøner, og sist men ikke minst - eggekrisen vi er inne i akkurat nå!

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Monil. Etter noen veldig fine dager i Trøndelag, har jeg igjen kjørt sørover. I den sørlige delen, i Øyer kommune, skal jeg innom Eivind Holen, som sammen med sin samboer, Nora, tok over familiegården for noen år siden. Der driv de en gård med rundt 110 vinterfôra sau, av en rase som kalles for Suffolk. I Gudbrandsdalen har utmarksbeite stått sentralt innen landbruk lenge - og Eivind brenn for temaet. Så, hvem bedre til å ha en utmark spesial sammen med? Du får høre oss snakke om gården og driften, om Eivind, utmarksbeite - nasjonalt, historisk, og hvordan den påvirker driften til gården, Monil og hvordan man bruker virtuelle gjerder, og hva du burde tenke om du møter små- eller storfe på utmarksbeite en nydelig sommerdag.

Bli med ut på gårdstunet til Opaker gård med Kjersti og Arne Wilhelm. De fikk vist meg hele gården, urtefermentet de brygger for å spre utover jordet nå på våronna, vi hilser på sauene og kyrne, i tillegg viser de meg når jorda er klar for våronna, vekstdekket fra i fjor, og de forklarer meg hvordan man kan se jordhelsa med å se på kubæsj. Episoden passer nok best på headset ettersom det er litt vind, og enkelte steder litt dårlig lyd.

I ukens episode har jeg tatt turen til Opaker gård. Der driver Kjersti og Arne Wilhelm en allsidig gård med fokus på samspill mellom flere ulike produksjoner. Gården drives økologisk og regenerativt, og de er ansett som en ledestjerne innenfor økologi og regenerativt landbruk innen norsk landbruk. For alt de har gjort, og alt de gjør - så vant de Debioprisen i fjor , og er også inspirasjonsbonde for Økoløftet. I episoden får du høre oss snakke om reisen deres fra konvensjonell til økologisk, samspillet mellom mikro og makro på gården, hva robust matproduksjon er for dem, i hvilke kanaler de selger råvarene sine, hvordan de bruker utmarka, litt om sanking og nyttvekster, urkorn, det å spise sesongbasert, matsystemet, og hvorfor det er forbrukerne som burde kjempe for norsk mat og den norske bonden. God fornøyelse!

Hei! I denne episoden skal vi møte en av Norges fremste sanker. Før mennesker bosatte seg og ble bønder, var vi jegere og sankere. Og alt vi har kultivert og dyrket, og alle husdyr vi har temmet, har jo alt kommet fra naturen. I en årrekke har jeg oversett naturen - altså skogen - som en råvareprodusent. Men den er jo kanskje den beste vi har. Hvor alt er rent, jorden er full av liv, og planter, bær og sopp vokser år etter år, etter år. Bare tenk hvor mange tonn med blåbær, kantarell eller brennesle som finnes i norsk natur. Jeg vil påstå at i mange år var det ikke bare jeg, men vi som samfunn hadde glemt sanking - men nå er den på full vei tilbake. Og, en som leder denne utviklingen i Norge er Jim Andre Stene, selvutnevnt villbonde, som holder til på Melhus i Trøndelag. Han og kona starta Trøndelag Sankeri i 2019, med et ønske om å jobbe med sanking hele året. Nå er de 15 sankere, og i 2023 høsta Jim og teamet rundt 5 tonn med sopp, bær og ville veksta, som han solgte til hovedsakelig kokka og restauranta, men også privatkunda. Vi snakker om hvordan han og kona først fattet interesse for sanking, historien til sankeriet, hvordan han gikk fra kontorjobb til sanker, sesongen til en sanker, hvordan han leverer råvarer fra skog til kokk på noen få dager, symbiosen han har med kokka, sanking og bærekraft, naturen som matprodusent, og hvordan du blir level 40 soppsanker på under 5 minutter. God fornøyelse

Jeg er på dag to av min mini-turne nordover til Trøndelag. I denne episoden er jeg innom Elset gård som driver med norsk kasjmirgeit. Knappe 20 minutter sørvest fra Trondheim kommer du ut tell et nydelig landskap - og jeg fikk nesten følelsen av å være hjemme igjen. Hav, fjell, og skog i skjønn forening. Der ute, på Byneset hold Anders og Elset gård til, som drives av Anders, kona, og med god hjelp fra Anders' sine foreldre. Der har familien drevet gård siden 1920 - og han er da 4. generasjon. Nå driver de en av Norges største produksjoner av geit- og kjekjøtt. Det er svært få norske gårder igjen som driv med geit - i 2022 var det rundt 270 norske geitegårder. Og det er jo synd. Fordi geit og kje som råvare er fantastisk. I tillegg er de og veldig flinke å utnytte norske beiteressurser, og kommer til områder hvor sau og kyr ikke kommer til. Så - i dagens episode får du høre oss snakke om historien til gården, hvordan de endte opp med kasmirgeit, virtuelle gjerder, et årshjul for en geitebonde, hvordan de foredler råvaren, vi snakker om årets kjøttprodukt i Trøndelag - fenalår av geit/kje, rovdyr, økonomi i ammegeit, salgskanaler og hvordan de tjener penger på å leie ut geiter til å pleie trøndersk kulturlandskap. God fornøyelse!

Hei! I denne bonus-episoden får du høre Nora gi meg en liten omvisning på tunet og gården før vi går inn å spiller inn episoden. Når jeg drar ut tell bønder, så bruke vi ofte den første halvtimen hvor vi går rundt på tunet, eller gården, og de vise meg rundt. Denne gangen var vær, vind og forhold sånn at vi kunne ha på oss mikrofonene ute. Episoden er kanskje for de spesielt interesserte - men du får høre Nora gi meg en introduksjon til gården, mens hun viser meg rundt. Vi starter ved kalvehyttene, deretter går vi til plansilo og traktor, før vi avslutte med møkkkum, jordene, og mjølketanken.

Hei! I denne episoden får du møte Nora Sandberg som er melkebonde på Furnes, utenfor Hamar. Mange kjenner kanskje henne fra Instagram, hvor hun deler fra livet sitt som melkebonde. Vi har rundt 6.700 norske melkebønder i Norge i dag - et tall som var på 25.000 i 1997. Så på rundt 30 år, har vi mistet 2 av 3 norske melkebønder. Man kan vel trygt si at utviklingen ikke ser så bra ut - og derfor er det viktig å høre på sånne som Nora, som er ung og ønsker å fortsette, men ikke minst også å satse. Jeg møter Nora på gården hennes, Kåtorp gård, hvor hun bor med samboer og 2 små barn. Der dyrker Nora korn og gras på 730 mål, som brukes til fôr til dyrene sine. Melkeproduksjonen har hun sammen med 3 andre, som sammen har en total kvote på 700 tonn - som tilsvarer melk til omtrent 10.000 mennesker. Så - i denne episoden får du høre oss snakke om gården, historien til Nora, opp og nedsidene som kufluencer, hvorfor hun startet å dele på Instagram, vi snakker om melkekrisa i fjor, økonomi for henne og melkeprodusenter, Tine, hvorfor det er viktig å delta lokalt for å gjøre endringer nasjonalt, og hva som skal til for at hun fortsetter som melkeprodusent.