Podcasts about riksantikvaren

Riksantikvaren har freda bygningar i Noreg i hundre år. Korleis speglar Riksantikvaren sitt arbeid samfunnet og samfunnshistoria? Hør episoden i appen NRK Radio

Verneflåte, gamle båtar, fartøy og ferjer. Fagdirektør Erik Småland tek oss gjennom den spanande kvardagen til dei flytande kulturminnene våre, fartøya. Intervjuar: Gunvor Haustveit frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Dei første eigedomane i Noreg kom på fredingslistene i 1923. I 2023 er det hundre år sidan. Saman med fagdirektørane Ulf Holmene og Ingrid Djupedal, ser vi nærare på historia om freding. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Dei første eigedomane i Noreg kom på fredingslistene i 1923. I 2023 er det hundre år sidan. Saman med fagdirektørane Ulf Holmene og Ingrid Djupedal, ser vi nærare på historia om freding. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Dei første eigedomane i Noreg kom på fredingslistene i 1923. I 2023 er det hundre år sidan. Saman med fagdirektørane Ulf Holmene og Ingrid Djupedal, ser vi nærare på historia om freding. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorrådgjevar Jorun Elisabeth Aresvik Hals snakkar om fredinga av Henningsvær kulturmiljø, historia til fiskenæringa, molo og hjell, og Thorbjørn Egner. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Bryggen i Bergen, Stillehavsøyer, Venezia og Sfinxen i Egypt. Hvor flinke er vi egentlig til å ta vare på kulturarven vår i lys av klimaendringene? Vi får besøk av Riksantikvaren, som er bekymret. Hør episoden i appen NRK Radio

Seniorrådgjevar Beate Strøm snakkar om internasjonale konvensjonar, identitet, kulturarv i krig, og kulturminne vi har mista. Intervjuar: Synne Vik Torsdottir frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Streiken er kanskje over, men det er ikke kunde-oppgjøret. Klagene mot SAS har tatt av, og flyselskapet har en jobb å gjøre før de får en trygg landing etter streiken.. Arbeiderpartiet vil ikke gjøre buisness av Nav. - De har en skepsis allergi mot private initiativ, mener Høyres stortingsrepresentant. En ny boligforskrift må hjelpe bankene til å låne ut mer penger til folk som skal kjøpe bolig, mener meglersjef, som får svar fra bankdirektøren som vil ha strenge krav. Folkehøgskole fant gigantisk hakekors under oppussing, de er usikker på hva de skal gjør med det. Riksantikvaren mener minner fra krigen er viktig å bevare. I 2016 sa Miljøpartiet at de ville øke pumpeprisen med 5 kroner literen for å få folk til å la bilen stå. Men selv med dagens høye drivstoffpriser kjøre vi nesten like mye som før. Hør episoden i appen NRK Radio

Sekjsonssjef Leidulf Mydland snakkar om gamle skulehus, omgangsskule og bygdesamfunn, fellesskapsbygg og fastskulereformen. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Nå er det i ferd med å skje: Hele etterkrigstidens sikkerhetspolitikk forandrer seg i Norden når Finland og Sverige nå tar de første stegene mot Nato-medlemsskap. Vi får reaksjoner fra Moskva og Stockholm i løpet av den nærmeste timen. - Hadde vi visst, sier LOs sjeføkonom, at regjeringen skulle sette opp el-avgiften igjen, ville lønnskravet vært høyere. LO mener dette vil koste over 1000 kroner for en vanlig husstand. Riksantikvaren frykter for vikingskipene i Oslo når et nytt Vikingtidsmuseum blir utsatt. Sri Lanka har fått ny statsminister - vil det bli slutt på uroen? Hør episoden i appen NRK Radio

Sjølingstad Uldvarefabrik er en levende museumsfabrikk som er fredet av Riksantikvaren. Fabrikken ble etablert i 1894 og var i vanlig drift i 90 år.  De produserer fortsatt ullvarer for salg på de gamle maskinene, og man kan være med på omvisning og andre opplevelser på museet.Her kan du få kjøpt både strikkegarn og norskprodusert metervare som du kan sy av!Vi har fått med oss Sylvi Sørensen og Trine Eikås som jobber i museet. De forteller om fabrikkens historie og vi får høre hva de har på veven og om fremtidige vevplaner.Til sommeren blir det utstilling med tema vevde tekstiler.Support the show (https://ko-fi.com/sikksakk)

Seniorrådgjevar Vignir Freyr Helgason snakkar om kulturmiljø i by og tettstad, etterkrigsarkitektur, byutvikling, og kulturminne på Island. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorrådgjevarane Marit Vestvik og Tove Ihler snakkar om skogfinske kulturminne, badstuomnar, magiske symbol på bygningar, og svedjebruk. Intervjuar: Synne Vik Torsdottir frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorrådgjevar og arkeolog Jostein Gundersen snakkar om kulturminne som fangeleire og krigsgraver, forsvarsanlegg som kanonstillinger og bunkere. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Hvem var skogfinnene? Hvordan kan vi finne spor av dem i dag, og hvordan jobber Riksantikvaren for å ta vare på kulturarven fra de nasjonale minoritetene i Norge? Lytt og lær av Ingunn Holm. Intervjuet er tatt opp i studio hos UiO.

Seniorådgjevarane Inger-Marie Aicher-Olsrud og Karin Axelsen snakkar om ruinar, mellomalder, klosterliv og spor etter gammalt handverk. Intervjuar: Synne Vik Thorsdottir frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorådgjevarane Inger-Marie Aicher-Olsrud og Karin Axelsen snakkar om ruinar, mellomalder, klosterliv og spor etter gammalt handverk. Intervjuar: Synne Vik Thorsdottir frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Brannsikkerheten ved norsk fredet trehusbebyggelse har blitt svært mye bedre de siste årene. Gode varslingsanlegg bidro til at Risør-brannen ikke ble en tragedie, sier Riksantikvaren til Turi Grønbech.

Seniorrådgjevar Terje De Groot snakkar om kyrkjeklokker, ringing og klemting, liturgi og om ringetradisjonar som har eksistert sidan mellomalderen. Intervjuar: Gunvor Haustveit frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren

Seniorrådgjevar Terje De Groot snakkar om kyrkjeklokker, ringing og klemting, liturgi og om ringetradisjonar som har eksistert sidan mellomalderen. Intervjuar: Gunvor Haustveit frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren

Noreg skal bli eit lavutslippssamfunn. Riksantikvar Hanna Geiran snakkar om ein ny undersøkelse frå SINTEF som syner at bevaring og gjenbruk av bygningar, i staden for å rive og bygge nytt, kan hjelpe oss godt på vei. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren

Seniorrådgjevar Leif Anker snakkar om arkitektur, miasmetårn og korleis sjukehusbygga endra seg i takt med legevitenskapen. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren

Seniorrådgjevar Leif Anker snakkar om arkitektur, miasmetårn og korleis sjukehusbygga endra seg i takt med legevitenskapen. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren

Fagdirektør Ulf Holmene snakkar om baroniet i Rosendal, eigarane og intrigene som høyrer til denne fantastiske staden. Intervjuar: Karen Thommesen kommunikasjonsdirektør hjå Riksantikvaren.

Fagdirektør Ulf Holmene snakkar om baroniet i Rosendal, eigarane og intrigene som høyrer til denne fantastiske staden. Intervjuar: Karen Thommesen kommunikasjonsdirektør hjå Riksantikvaren.

Riksantikvar, Hanna Geiran, snakkar om verdsarv, dei åtte norske stadene på lista, og historia kring dei. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorrådgjevar hjå Riksantikvaren, Leif Anker, snakkar om stavkyrkjene våre, byggeteknikk, kunst og historia kring desse praktbygga. Intervjuar: Turid Årsheim frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorrådgjevar hjå Riksantikvaren, Ivar Nesse-Aarrestad, snakkar om skipsvrak, dykking, marinarkeologi og mystiske forlis. Intervjuar: Øyvind Aase Fluge frå kommunikasjonseininga hjå Riksantikvaren.

Seniorrådgjevar hjå Riksantikvaren, Ingeborg Magerøy, snakkar om forvaltning av mellomalderkyrkjer, restaurering, korsong og kunst. Intervjuar: kunsthistorikar Siri Wolland, tidl. kommunikasjonsdirektør hjå Riksantikvaren

Seniorrådgjevar hjå Riksantikvaren, Kjell Andresen, snakkar om trehus frå mellomalderen, bevaring og lafteteknikk. Intervjuar: kunsthistorikar Siri Wolland, tidl. kommunikasjonsdirektør hjå Riksantikvaren 

Fagdirektør hjå Riksantikvaren, Ulf Holmene, snakkar om kyrkjer og korleis reformasjonen påvirka utforminga og bruken deira. Intervjuar: kunsthistorikar Siri Wolland, tidl. kommunikasjonsdirektør hjå Riksantikvaren 

Den skogfinske kulturen ble knapt regnet som norsk og lå antakelig langt fra det som var idealet for Fortidsminneforeningens stiftere i 1844. - For dem var det en jakt på det spesielt gamle og det spesielt vakre og det spesielt norske. Det var stavkirker, middelalderloft og klosterruiner. De fortalte Norgeshistorien i store bokstaver, sier Fortidsminneforeningens styreleder Margrethe C Stang i jubileumsåret. Når Fortidsminneforeningen nå overtar fredede bygninger, er det med en litt annen innfallsvinkel. I de senere årene har foreningen blitt eier av blant annet et sjøsamisk småbruk i Balsfjord og er nå i ferd med å overta skogfinnetorpet på Abborhøgda. Da skriver vi dem på vår måte inn i Norgeshistorien. Det har ikke alltid vært åpenbart å inkludere de nasjonale minoritetene i vår felles historie, sier Stang. I MUSEUM går vi innover i Varaldskogen i Austmarka i Kongsvinger kommune på gamle skogfinske stier. Abborhøgda ligger på en fin høyde med utsyn over skogene og rundt det store tunet liger det til sammen 10 bygninger, store og små. - Det ser nesten ut som dyrehus og driftsbygninger vokser opp av jorden, de ble lagt akkurat der det passet best, og bygget på den ekleste og mest økonomiske måten, både når det gjelder materialer og tidsbruk, sier generalsekretær Ola H Fjeldheim. Han gir ros til Skogfinsk museum på Svullrya og Anno museum og de som har sørget for at husene og kulturlandskapet har blitt holdt i noenlunde hevd de siste årene. Riksantikvaren har fredet husene og de mange små driftsflatene i mosaikklandskapet rundt gården. Statskog overdrar eiendommen til Fortidsminneforeningen som nå skal forsøke å få til vern gjennom bruk. - Det er Skogfinsk museum som kan den skogfinske historien. Vi i Fortidsminneforeningen skal forsøke å ta oss av husene og landskapet og prøve å gjøre stedet til et sted mange kan besøke. Vi vil hente fram gamle håndverksteknikker og gjøre det vi kan, sier Fjeldheim. - Men det skal ikke bli en polert idyll. Noen ganger kan det være en fare for at for mye blir «ryddet opp». Vi skal ta være på stedet som det er, sier generalsekretær Ola Fjeldheim. Medvirkende: Styreleder i Fortidsminneforeningen, Margrethe C Stang og generalsekretær Ola H Fjeldheim. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 14/9 2019. Illustrasjonsmusikk i bakgrunnen er fra "Langt innpå skoga" med Sinikka Langeland.

** Kulturminner forsvinner til utlandet i stort tempo. Trebåt-entusiastene ber Riksantikvaren gripe inn. ** Skummel kulturnyhet: Et 7 år gammelt intervju i The Guardian viser at stjerneartisten Ed Sheeran forutså sin utvikling av artistkarrieren i detalj. Alt han sa ville skje har skjedd! ** NRKs filmanmelder vurderer Jannicke Systad Jacobsens filmkomedie "Hjelperytteren" - et humoristisk skråblikk på sykkelsporten, og på hva som skjer når en idrettsutøver tilstår doping.

I dag er Veiten 3. i Bergen sentrum mest kjent for byens uteliv. Men i dette bygget hadde Gestapo sitt hovedkvarter hele krigen igjennom. Her døde flere motstandsmenn etter brutal tortur under avhør. Nå skal celleavdelingen bli museum. «Det er snart 80 år siden 2. verdenskrig brøt ut. For oss er det fortsatt viktig å fortelle denne delen av krigshistorien til kommende generasjoner. Veiten 3. er et ypperlig autentisk sted å drive slik formidling. Det har vi allerede erfaring med, sier Gita Frimannslund Storegjerde . Hun er museolog og kulturviter, og sekretær i Gestapomuseets forening. Foreningen ble stiftet i 2012 og 2020 håper hun at museet i Veiten 3. kan være en realitet. «Riksantikvaren har gitt oss støtte og vi håper å få samlet nok midler til nødvendige arbeider, sier hun. Tidsvitnet Norvald Bolstad (95) fikk selv smake torturistenes voldsomhet da han som meget ung mann ble arrestert. Familien hans drev illegal virksomhet. Den hjalp folk som prøvde å komme seg til England. «Vi ble også tatt for å høre på radio, forteller Bolstad Selv stjal han også en Colt pistol fra en høyere tysk offiser. Etter først å ha vært innom Sikkerhetspolitiet (SIPO) ble han ført til Veiten 3. «De var ganske hardhendte. De banket meg med gummikøller og jeg ble løftet opp slik at skuldrene mine fikk seg en alvorlig knekk. Det har jeg slitt med hele livet, forteller Bolstad. Kjell Wernøe mistet både sin onkel og far under krigen. Onkelen var under avhør i hovedkvarteret. «Han visste at tyskerne torturerte. Så i et ubevoktet øyeblikk greide å han å kaste seg ut gjennom vinduet i 4. etasje og rett i døden, forteller nevøen Kjell Wernøe. Faren til Terje Olsen, Reidar, var en aktiv motstandsmann i Bergen. Han ble tatt i et bakhold og bragt til Veiten 3. I løpet av noen timer ble han så hardt torturert at han døde senere på dagen. «Far hadde selv drept to fra statspolitiet, forteller Terje Olsen. Dang Inge Magnussons farfar var Oscar Magnusson. Også han ble torturert. Det skjedde over lang tid og han ble etter hvert sent til Tyskland. «Farfar var en utrolig sterk person. Etter krigen ble han leder for Krigsinvalideforeningen og var med å kjempe fram krigsseilerpensjon til de etterlatte, forteller barnebarnet. Magnusson fikk St.Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje og skrev boken «Jeg vil leve» som ble utgitt i 1967. Gestapomuseets forening håper å kunne åpne museet neste år.

Hvem skulle trodd at Norge fikk sitt første oljeraffineri allerede i 1863 ? Mer enn hundre år før Norge ble en oljenasjon. Vil du høre mer om det, kan du bli med Ulf Aanonsen og programleder Øyvind Arntsen på en spasertur ved Risøbank i neste utgave av MUSEUM. For mer enn 150 år siden var det røyk og damp og oljesøl overalt på Kanelstranda i det som i dag er et vakkert turområde like utenfor Mandal. Der det i dag er flotte strender, vandrestier og badeplasser ble det bygget to store fabrikker tidlig på 1860-tallet. Et oljeraffineri og en fabrikk for parafinlamper. - Her bygde Salvesenbrødrene et helt oljeraffineri, men uten å ha patentet i orden, sier styreleder Ulf Aanonsen i Risøbank Interkommunale Selskap. I MUSEUM vandrer vi rundt i turområdet på Risøbank hvor Aanonsen forteller om hvordan to brødre i Mandals berømte Salvesenfamilien kom hjem fra Skottland og utnyttet et hull i de skotske patentrettighetene. - Det var vel ingen som hadde tenkt på muligheten av at noen kunne frakte kull helt fra Skottland for å raffinere det her i Norge, sier Aanonsen. Kullet var spesielt oljerikt og het «cannel coal». Kanskje er det et hint til hvorfor det heter «kanelstranda», hvem vet. Produktet var parafin til lamper, tjære og kunstgjødsel. Men først og fremst parafin. Salvesenbrødrene var godt etablert i Skottland og drev handel over hele verden med kull og hvalolje og i flere år gikk også virksomheten på Risøbank godt. - Men så ble fabrikken utkonkurrert og prisene på parafin sank så mye at «Parafin Oil Company» begynte å importere råolje til raffinering istedenfor kull. Og da fikk de driftige Salvesenbrødrene bygget Norges aller første oljetanker. Det var fortsatt seil på den tiden, men det var også Norges første jernskip med dobbel bunn, sier Aanonsen. I MUSEUM får vi også høre om Risøbank IKS og det flotte huset som Lord Salvesen, Edward Theodore Salvesen, fikk bygd som familiens feriested i 1901. I dag er huset fredet av Riksantikvaren og området der raffineriet lå er kjøpt av staten og brukes til turformål. - Dette var feriestedet til en av de store handelsfamiliene i Skottland, utvandret fra Mandal, og i mange år i privat eie. Men da Staten kjøpte det og kommunen overtok driften, så er stedet åpent for alle. Nå ynder vi å si at når du kommer hit, så kommer du ikke som gjest. Da kommer du hjem til deg selv, sier daglig leder Håkon Sødal. Sendt første gang 23/2 2019, Programleder Øyvind Arntsen

Den norske oljealderens første, famlende skritt ble tatt i Stavanger på tidlig 1960-tall. I NRKs TV-serie «Lykkeland» blir denne tiden fremstilt i dramatisert form, men på Oljemuseet i Stavanger ligger alle «rekvisittene» og hele den den historien som blir fortalt i TV-serien. Museum har flere ganger besøkt Oljemuseet og i denne ekstrautgaven får vi høre om mange av de «episodene» som skildres i TV-serien, men denne gang fortalt av ekte tidsvitner og historikere. – Jeg ble vist et bilde av et boredekk og spurt om jeg kunne tenke meg sånt arbeid, sier Nordal Torstensen, Norges første ”roughneck”, som drillet etter olje på ”Ocean Traveller” i 1966. – Alle kjente alle, sier Torstensen, som ble intervjuet av Museum i 2002. Da fortalte han blant annet om hvordan den første gassflammen ble tent manuelt av en mann som krøp utover bommen med en fille dynket i diesel, surret fast på et kosteskaft. Oljefeltet Torstensen arbeidet på var Ekofisk, hvor det funnet olje i petroleumsblokk 2/4 på lille julaften 1969. Dette var verdens første oljefunn til havs, og starten på det norske oljeeventyret. I oljealderen er dette så lenge siden at Riksantikvaren har erklært de første installasjonene som teknisk-industrielt kulturminne. Oljemuseet i Stavanger er nå i full gang med å dokumentere og registrere Torstensens første arbeidsplass som musealt verneverdig. Programleder Øyvind Arntsen.

Stavkirken i Vang i Valdres fikk en uventet skjebne. I 1841 skulle den rives til fordel for en ny kirke. Men takket være vår første internasjonalt kjente kunstmaler, J. C. Dahl ble den reddet. Han kjøpte kirken, men hva skulle han gjøre med den? «Først var det snakk om å sette den opp i Christiania. Det ble ikke noe av. Bergen fikk tilbudet, men heller ikke det ble noe av. Så var det planen å få den til Bogstad gård. Slik ble det heller ikke. Så havnet den altså i Karpacz i Polen. Det er litt av en historie, sier lokalhistoriker Sigfred Ingvald Hovda fra Vang i Valdres. Kong Wilhelm Fredrik IV av Preussen kjøpte kirken. Bergensfødte Dahl var professor ved Kunstakademiet i Dresden og hadde kontakt med kongen. Monarken hadde en plan om å reise den på en øy i en innsjø ved Potsdam. Men så kom grevinne Friederike Karoline von Reden av Buchwald med forslag om å gi kirken til en luthersk menighet i tyske Schlesien. Slik ble det og siden er området blitt polsk. Lokalhistoriker Hovda forklarer hvordan kirken ble pakket i kasser og fraktet over Filefjell til Lærdal. Derfra gikk ferden med seilskute til Stettin og videre på kanalene til Berlin. «Da det ble bestemt at kirken skulle til Karpacz, ble den fraktet så lagt som mulig på lektere, før det igjen var over på hest og vogn. «Ære være Dahl for at han reddet kirken, sier kunsthistoriker Leif Anker. Han er seniorrådgiver for Riksantikvaren og en av våre fremste eksperter på stavkirker. Han har skrevet bok de norske stavkirkene. Og Vang, eller nå, Wang stavkirke, er med. I dag fremstår stavkirken i all sin prakt, der den ligger øverst i kur- og vintersportsbyen Karpacz. Hvor mye som er igjen av kirken slik den var da den ble revet, er et annet spørsmål. «De fleste stavene er originale, men det er mye som er nytt fra den gang se satte opp kirken i 1842, sier Anker. «Stavkirken i Vang er den første som ble reddet. Det ble startskuddet på bevaringstanken, selv om det ble revet stavkirker i ytterligere 40 år etter at Dahl berget Vang stavkirke, legger han til. Soknepresten i den polske menigheten, Edwin Pech er stolt. Kirken hans er Karpacz største turistattraksjon med 200 000 besøkende hvert år. «Jeg har vært flere ganger i Vang i Valdres. Jeg blir grepet hver gang vi besøker stedet der kirken sto. Da banker det i hjertet, sier han. Den første kontakten mellom Karpacz og Vang kom i stand på 1960-tallet. Fra 1980 og utover har den kontakten utviklet seg. Det er gjensidige besøk og denne høsten var det et norsk-polsk par som giftet seg i kirken.

I dag kjenner forbinder vi konsernet Orka med mat. Men det var de enorme mengdene svovelkis i berget rundt Løkken det hele startet med. «Gründeren Christin Thams startet virksomheten. Han fikk med seg tunge investorer fra inn- og utland. Da gruvedriften ble nedlagt i 1987 var det 80 mil med gruveganger i fjellet. I dag er gamlegruva museumsgruve og i tillegg kan Orkla industrimuseum skilte med verdens eldste elektriske jernbane for vekselstrøm som ennå er i bruk - Thamshavnbanen. Etablert av Thams i 1908. Det var kong Haakon som stor for innvielsen. Kongevogna er bevart i all sin prakt og brukes av og til på banen. Arnfinn Skjevdal har arbeidet i gruva på Løkken i noen år. Helt til den ble nedlagt. Etterhvert ble han lokfører på Thamshavnbanen. Han er også drifsleder for banen. «En flott jobb. Men det kan være slitsomt å bytte sviller på gamlemåten. Banen er jo fredet av Riksantikvaren og alt vi gjør, må være godkjent derfra, forteller han. Thamshavnbanen går mellom Løkken og Bårdshaug. «I gamle dager gjorde denne banen det mulig for folk å reise tur retur Trondheim på en dag, kombinert med dampskip. En tur som til da hadde tatt mange dager, sier museumsdirektør Torbjørn Lefstad.

Ved en av bryggene på øya Isegran i Fredrikstad ligger D/S Hvaler. Etter at den ærverdige lokalrutebåten gikk i opplag etter nærmere 90 års tjeneste, var den forfalt dramatisk. Den var nær ved å bli spiker. Nå nærmer fartøyet seg fordums prakt. «Det er mange gode grunner til at dette er et viktig prosjekt, sier Erik Småland hos Riksantikvaren. Han forteller at den er en av mange lokalrutebåter som gikk ut av tjeneste på slutten av 70-tallet. «D/S Hvaler er nær sagt den eneste på Østlandet som er igjen av dem som gikk på kysten, legger Småland til. Restaureringen av «Hvalerbåten» har pågått i 25 år takket være fagkyndige, frivillige som stiller opp hver tirsdag. Da er det et yrende liv på båten. «Det er så fantastisk å se hvor fint det blir, sier Elisabeth Schrader Kristiansen. Faren hennes, Rolf Schrader var legendarisk skipper om bord. Han overtok etter sin far som i sin tur hadde overtatt etter sin far igjen. «Ettersom vi også bodde i D/S Hvalers hjemmehavn på Ed på Kirkeøy, føler jeg at båten er litt vår, sier Schrader Kristiansen. Eine Wiklund er den siste skipperen som førte båten. Han har bidratt med kunnskap om hvordan båten så ut. «Hvalerbåten blir tilbakeført til slik den var i 1948. Jeg tror vi har truffet ganske bra, sier Wicklund. «Alt arbeid som er gjort om bord er skjedd i samråd med Riksantikvaren., forteller lederen i Stiftelsen D/S Hvaler, Knut Alnæs. Han ser fram til at båten kan ansees ferdig restaurert om et drøyt års tid.

Du trodde kanskje NRK-huset på Marienlyst, Grotten i Oslo og Bjørnsons hjem Aulestad var vernet av Riksantikvaren for lenge siden, men sannheten er at de ble vernet denne uken sammen med en rekke andre bygg. Men hva innebærer egentlig en verning?

** Det ser ut til å vera heilt i det blå om Nobelprisen i litteratur i det heile tatt blir delt ut i år. ** Multikunstnaren Morten Traavik setter opp krigsspill utenfor UD til støtte for den fengslede nordmannen Frode Berg ** Kjem Nobelprisen i litteratur til å bli delt ut i år, eller gjer kaoset i Svenska Akademien at det må bli ein prispause? Det hersker det no full forvirring om. ** "Avengers: Infinity War" har verdspremiere i dag. Dette er den tredje filmen som samler et knippe av Marvels mest kjente figurer, og kommer etter alt å dømme til å bli en av vårens aller største kinosuksesser. NRKs filmkritiker Birger Vestmo kaller dette en massiv mastodont av en superheltfilm. ** Bevaring av Norges eldste kirkeskatter kan bli flagget ut når Riksantikvaren nå legger millionavtale ut på anbud

"Fengselsloven av 1857" bidro til tidenes satsing på fengsler i Norge. Av de 56 fengslene som ble bygget, er det bare Fredrikshald distriktsfengsel som fortsatt, nær sagt, er i sin opprinnelige tilstand, sier Rolf B. Wegner Wegner tør være kjent som tidligere leder av fengselsvesenet i Norge. Han var også politimester i Bodø og Bergen. Wegner vokste opp i Halden. Det gamle fengselet som ligger ved torvet i Halden ble fort kort tid siden fredet av Riksantikvaren. Nå arbeider Stiftelsen Halden Fengselsmuseum for å åpne det for allmenheten som et museum. Wegner har skrevet en omfattende bok om Fredrikshald distriktsfengsel – en bok som også setteren leseren inn i det skiftet som skjedde i kriminalomsorgen på midten av 1800-tallett. Hvor fengselsstraff ikke lenger skulle være samfunnets hevn overfor forbryteren, men et redskap for å forbedre og forberede forbryteren til et liv utenfor murene. "Det var en kvinnecelle i dette fengselet. Og her satt i sin tid tjenestepiken Sofie Johannesdatter – kalt giftmordersken, forteller Wegner. Giftmorder Sofie Johannesdatter var den siste kvinnen i Norge som ble dømt til døden ved halshogging. Hun ble dømt for å ha tatt livet av tre personer med arsenikk i huset hvor hun arbeidet. Før Fredrikshald distriktsfengsel ble bygget var forbryterne plassert på Slaveriet på Fredriksten festning. I nyere tid har Halden fått verdens mest moderne fengsel. Det ligger fortsatt innenfor Haldens kommunegrense, men nærmere E6 enn det fredete Fredrikshald fengsel som nå blir museum. Sendt første gang 17/2 2018. Vi møter Jens Bakke, Rolf Ystrøm og Rolf B Wegner. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

I mange år hadde Vegvesenet et skilt stående langs Europavei 134 i Hjartdal hvor det sto kun ett ord : Bondeopprør. Og en pil som pekte oppover i lia. Turen opp dit er vel verdt et besøk, for bygda Hjartdal er usynlig nede fra veien. Man må opp i høyden for å se et av Norges flotteste kulturlandskap. - Her er det så mange fredede hus og bygninger at det er det stedet i Telemark hvor det flest slike hus på ett sier Eystein Andersen fra Telemark Fylkeskommune. Presten MB Landstad gjorde sagn og folkeminne fra Hjartdal kjent, og malere som Tiedemann og Gude, Harald Kihle og Henrik Sørensen var stadig på besøk. Og nå er altså gården Sud-Åbø midt i Hjartdal, med alle sine bygninger, beitemarker, steingarder, rydningsrøyser og utmark ført opp på den eksklusive listen "utvalgte kulturlandskap i landbruket". Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, med godkjenning av sine to departementer, som velger ut de mest verdifulle områdene i hele Norge, og høsten 2017 står det 32 slike områder på listen. - For å komme på denne listen må det være store, kulturhistoriske verdier i området, det må være store, biologiske verdier. Og først og fremst så må det være realistisk å drive landskapet videre. Vi må ha interesserte grunneiere, sier seniorrådgiver Ragnhild Hoel hos Riksantikvaren. Sammen med Anne Aasmundssen fra Fylkesmannen i Telemark, Eystein Andersen fra Telemark fylkeskommune og gammelordfører Olav Tho viser de fram bygninger og kulturlandskap i MUSEUM. - Landskapet må åpnes, her må vi ha fritt utsyn, sier Olav Tho, som selv er født og oppvekst i bygda. – Bondeopprøret i 1540 endte med skuffelse, dødsdommer og svik fra Kongen. Men når den nye veitunnelen åpner, og tungtrafikken forsvinner, da skal vi markedsføre oss som "En gylden omvei", og da kan alle se hvor flott det er her, sier Olav Tho. Programmet sendt første gang 28/10 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Boy Leslie er en "Brixham trawler", en seilkutter bygget i England i 1911. Med sine 79 fot og 6 m bredde, et dypgående på 3,10 gaffelrigget med storseil og mesan, baugspryd og klyvere, hadde den kraft nok til å trekke en 12 meter bred bom bak seg, hvor trålen var festet. Det ble bygget flere tusen slike kuttere i England fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig, men de ble fort for gammeldags da større dampbåter og moderne ismaskiner kunne forsyne London og industribyene med fisk på en mer effektiv måte. Mange av dem fikk et nytt liv på norske hender, til bruk i makrellfiske eller lastefart langs kysten. Da ble de ombygd og forandret og etter hvert kondemnert. Slik gikk det også nesten med Boy Leslie, men i 1979 ble den kjøpt av en forening med private entusiaster i Arendal. - I dag er Boy Leslie et seilende kulturminne for hele Nordsjøområdet når det gjelder denne typen båter, sier styreformann Bjørn Abrahamsen i Fartøyvernforeningen som eier og driver Boy Leslie. Etter en flere år lang restaurering, med et budsjett på rundt 14 millioner kroner og med store tilskudd fra Riksantikvaren, er nå Boy Leslie mer enn ship shape. Nå fremstår denne seilkutteren slik den gjorde da den kom fra verftet i England. I MUSEUM blir det seiltur ut fra Pollen i Arendal, gjennom Galtesundet og ut for å smale på kulingen ved Lille Torungen. - Skuta kan godt gjøre både 10 og 12 knop, sier skipper Abrahamsen, som også kan fortelle at Boy Leslie på andre året på rad vant den prestisjefylte "Limfjorden rundt"- regattaen for klassiske seilbåter i september 2017. Programleder Øyvind Arntsen, sendt første gang oktober 2017

"Lesket kalk var middelalderens sement. Men å bruke moderne sement på middelalderens bygg - det er ikke bra. Det sier geoarkeolog Per Storemyr fra Hyllestad i Sogn- og Fjordane. Han og halve bygde har vært engasjert i et spennende eksperiment. De har bygget en ovn på middelaldersk vis for å brenne marmor til kalkstein. "Riksantikvaren har støttet prosjektet fordi det trengs lesket kalk til restaurering av historiske bygg. Det produseres slik kalk i moderne ovner flere steder i landet, men vi gjør det slik det har vært gjort i gamle dager. Det har vært vellykket, sier Storemyr. Hyllestad er kjent for kvernstein. I denne lille kystkommunen har det vært hugget kvernstein, kanskje så langt tilbake som på 600- tallet fram til 1500-tallet. Hyllestad har den største ansamlingen kvernsteinsbrudd i Skandinavia og har eksportert steiner så langt sør som til Tyskland, og i vest til Island. "Torbjørn Løland er den viktigste personen i å løfte denne spennende historien i Hyllestad. Det er skjedd i løpet av de siste 20-30 årene. Kvernstein er hele kommunens stolthet. Ettersom det også finnes marmor her var det naturlig å gjøre et forsøk på å brenne kalk. Kalken fra denne ovnen skal brukes på Selje kloster ved Stadt. Kanskje vi kan bli en vestlandsprodusent, sier Storemyr. Han understreker at det også er brent kalk på Hyllestad i tidligere tider. Et trevdetalls personer – hovedsakelig medlemmer i Kvernsteinslauget – har vært med på byggingen av ovnen og gjennomføringen av brenningen. Marmorsteinene må ha en varme på 900-1000 grader i flere døgn før den blir kalkstein til lesking. Lag på to og to har fyrt med ved døgnet rundt. Avdelingsdirektør Franzisca Rüttimann ved Norsk Kvernsteinssenter synes prosjektet er spennende og et naturlig skritt videre for å øke interessen for historie i distriktet. Brenningen har skjedd i regi av Norsk Kvernsteinsenter – som igjen er en del av museene i Sogn- og Fjordane.

Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal. På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen

Melgaards omstridte dødshus vil trekke flere turister til Oslo mener turistsjefen, denne uken avgjør Riksantikvaren husets skjebne Årets Tromsø internasjonale filmfestival har lykkes med å gjøre smal film bred Hva mener vår kritiker om Riksteatrets storsatsing Kollaps i kulissene?

Nasjonalmuseet forlenger søknadsfristen til direktørstillingen. - Trolig ikke fått gode nok søkere, mener BI-professor. I dag samles norsk tv-bransje for å sette nye mål for de neste 10 årene. Men hvor hårete mål vil de tørre å sette? Riksantikvaren vil bygge opp igjen verdensarvlistede Mandheimen i Rjukan etter brannen i helgen. Selv om det ikke var fredet.

** Riksantikvaren anbefaler å bevare y-blokka i regjeringskvartalet, men som alternativ foreslår de å rive deler av den. ** Aldri har det vært flere skrekkfilmer på norsk kino, og snart er det Halloween... ** Spenningsfilmen Kings Bay får premiere i januar 2017. Kari Bremnes spiller rollen som gravende journalist. ** Den nye biografien om Roald Dahl er en stor skuffelse, mener vår kritiker. Vi skal snakke om den litt ut i sendingen.

** Lokomotivførerstreiken svir. Hvis tjue tusen pendlere kommer en halvtime for seint på jobb, koster det samfunnet åtte hundre tusen kroner. ** Det forskes mer og bedre i Norge, viser rapport fra Norges Forskningsråd. Hva forsker vi mer på, spør vi næringsminister Monica Mæland. ** Viktig spor fra fortiden kan gå tapt når folk får farte fritt omkring med metallsøkere, mener Riksantikvaren, som vil ha begrensninger. ** Salg av Johaug-klær og PISA-tester får du også høre mer om her hos oss.

Siden 2005 har Riksantikvaren hjulpet Georgia med kulturminnevern. Det er 25 år siden den tidligere sovjetrepublikken ble selvstendig. Selvstendigheten startet med borgerkrig og en nasjon i dyp krise. «Det er mange som har herjet med og påvirket Georgia opp gjennom historien. Derfor er de nå ekstremt opptatt av å ta vare på sin egen kulturarv, sier seniorrådgiver Jørgen Holten Jørgensen i Internasjonal seksjon hos Riksantikvaren. Riksantikvaren samarbeider med flere institusjoner som driver bygningsvern og har også et formelt samarbeid med Riksantikvaren i Georgia. «Det er viktig at vi også bidrar til kulturminnevern i andre land. Georgia trenger støtte og vi får selvfølgelig også noe tilbake. For eksempel gjennom glemte håndverkstradisjoner, sier Riksantikvar Jørn Holme. Holme, som i fjor tok fatt på et nytt seks års åremål som Riksantikvar, håper samarbeidet kan fortsette. Georgia trenger støtte i en krevende tid , sier han. Det er i den historiske bydelen Betlemi i hovedstaden Tbilisi og ved det etnografiske museet i hovedstaden, Riksantikvaren har bidratt mest. «Gjennom Utenriksdepartementet er det også bevilget penger til å bygge opp en database som skal inneholde alle landets kulturminner. Det er viktig i den videre forvaltingen av kulturminner rundt om i Georgia, sier Holme. Selv fikk han se flere severdigheter under besøket. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

Den norske brettspillsuksessen sprer seg nå til utlandet. Foreningen Fredet klager Riksantikvaren inn for sivilombudsmannen - mener fredningsvedtak er ulovlig. Og 2015 var et svært godt år for dataspill-folket i år - høydepunktene har vært mange ifølge vår kritiker.

- Fribyordningen for forfulgte forfattere står for fall. Det mener ordføreren i Stavanger. Skolene feier kulturarven vår under teppet, mener kirkevergen i Oslo, mener møtet med det flerkulturelle er årsaken til at folk ikke husker julesangene. - Fagpersoner og museumsfolk må tas med i arbeidet for stanse ulovlig innførsel av kulturminner fra krigsområder - det mener arkeolog og forsker hos Riksantikvaren. Vi tar debatten om hvem som har ansvaret for ulovlige kulturminner her i Kulturnytt mot slutten av sendingen

Ny filmpolitikk kan føre til færre norske filmer, mener bransjeekspert. Få store trekkplastere og gjennomgående svakere program enn i fjor, mener NRK P3s musikksjef om årets festivaler; For mye bygningsmasse på for liten plass, mener Riksantikvaren om planene for nytt rejgeringskvartal. Elektronika-duoen Røyksopp er med på ny forestilling med Franz Kafkas tekster... vi anmelder ny forestilling på Festspillene i Bergen.

I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia. I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer. «Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt. Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea. «I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea. Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015

Vraket av både Blücher og Tirpitz ble fredet av Riksantikvaren i desember 2014, men inntil da hadde vrakene vart i privat eie og ofte vært gjenstand for både lovlig og ulovlig dykking. I dette programmet forteller "havets skraphandler" Einar Høvding i et klipp fra 1990 om hvordan han kjøpte "all fiendtlig eiendom til havs, med last og alt" for 56000 kroner av Staten i 1956. Lenge før dette hadde Høvding kjøpt både Tirpitz og Blücher for opphugging.. – Det viste seg at det var to herrer i Oslo, Ringnes og Stoltenberg, som alt hadde kjøpt vraket. Men det tror jeg var mest på spøk, så jeg kjøpte det av dem, sier Høvding. Det ble gjort forsøk på å heve vraket både i 1952 og 1960, men utgiftene ble for store og forsøkene måtte oppgis. De tre bronsepropellene, hver med en vekt på 12 tonn, ble imidlertid hevet og solgt. I dette programmet hører vi klipp fra flere reportasjer i Østlandssendingen fra 1988 og 1990 som forteller om hvordan blant annet to ankere fra Blücher ble hevet. Etter spesiell tillatelse får vi også høre noen få utdrag fra et hørebilde Nils Nordberg laget i samarbeid med tidligere Dagsnyttsjef Per Bøhn i 1985. Da hadde Bøhn funnet sjøforklaringen som kapitän zur See, Erich Heymann fra Blücher reiste til Berlin for å avgi en ukes tid etter at Blücher var senket. Øverste sjøkaptein var Heinrich Woldtag, men han omkom i en flyulykke på vei til Berlin i samme ærend. I hørebildet er det skuespiller Even Stormoen som formidler innholdet i Heymanns rapport. Sendt første gang søndag 5/4 2015. Programleder Øyvind Arntsen

** - Høyblokken må ikke bli en lavblokk, advarer Riksantikvaren. Arkitektene vil sannsynligvis foreslå hus som er over dobbelt så høye som høyblokken. ** Vi avslører hvilken av Melodi Grand Prix-låtene som er favoritter før finalen, målt i hvor ofte de blir spilt. ** Museet for samtidskunst fyller 25 år. - Det er aldri blitt et kraftsentrum, sier vår anmelder. ** Alt dette før vi samler fredagspanelet.

** Norske kunstnere vil lage kunstakademi i Nord-Korea. ** Kamera-droner forstyrrer ville dyr, men lover tillater de små helikoptrene. ** Riksantikvaren tar brannfolkene i Lærdal i forsvar. Han frykter at flinke folk kan miste motivasjonen av all kritikken.

** - En hån mot de etterlatte etter 22.juli, sier far til Utøya-offer. Festspillene i Bergen får krass kritikk for å vise stykke om Anders Behring Breivik. ** Forsikringsselskapene vegrer seg mot å forsikre bygg som er fredet. Riksantikvaren er bekymret. ** Og idag starter OL på ordentlig - Tv2 kommer på besøk for å fortelle om hva som skjer.

** I dag åpner OL i Sotsji i Russland - vår korrespondent er straks med oss fra OL-byen - og så er toppidrettssjefen med oss her i Nyhetsmorgen for å fortelle hvilke forventninger han har til dette mesterskapet. ** Bedrifter i Rogaland har varslet oppsigelser og permitteringer av 800 ansatte på tre måneder. I dag kommer Statoil med mer dårlig nytt for oljenæringen. ** Forsikringsselskapene vegrer seg mot å forsikre bygg som er fredet. Det holder ikke, mener Riksantikvaren.

Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim er i ferd med å gro igjen. -Urovekkende, mener Riksantikvaren. - Blasfemiloven i Pakistan bør oppheves, sier en av Pakistans intellektuelle på norgesbesøk. Men få pakistanere tør å ta til orde mot blasfemiloven. Og norsk språk endrer seg saktere enn noen gang. Historisk sett er språket vårt på stedet hvil.

** En brannhemmende lakk kan redde kirker fra å brenne ned, men Riksantikvaren sier nei til å prøve den ut. ** Ny kringkastingssjef må være en kløpper på nye medier, mener eksperter vi har snakket med. ** Vindmøller som kunst - kledd med grafikk eller fåreskinn

En av veggene i domkirken i Bergen skal nå undersøkes i jakten på sarkofagen til Magnus Lagabøte. Riksantikvaren har sagt ja til å gå inn i veggen med et kamera for å undersøke nærmere hva som befinner seg der. SINTEF-forskere fant det som kan være sarkofagen, da de undersøkte veggen med moderne teknologi i april.

Helt ut mot Barentshavet på Varangerhalvøya, noen mil vest for Vardø, ligger det fraflyttede fiskeværet Hamningberg. Da moloen ikke ble bygd på 1960-tallet så alt svart ut, men i de siste årene har det kommet nytt liv og optimisme i husene. Ved hjelp av et kulturminne-prosjekt, støttet av Riksantikvaren og offentlige myndigheter er husene restaurert og tatt vare på. I MUSEUM møter vi prosjektleder Svein Harald Holmen, tingrettsdommer Knut Petterson og pensjonert fisker og Hamningbergværing, Arnljot Esbensen. Reporter er Jan Henrik Ihlebæk.

For mer enn hundre år siden ble en liten ullvarefabrikk bygget av religiøse gr~undere, i Hans Nielsen Hauges ånd, ved den lille Sjølingstadbekken noen kilometer vest for Mandal i Vest-Agder. Et lite industrisamfunn vokste fram, med arbeiderboliger, teglstensfabrikk og disponentbolig. Det hele gikk konkurs i 1984, men med god hjelp fra Riksantikvaren og en lokal stiftelse drives fabrikken som en museumsfabrikk med alle maskiner inntakt. det veves spesialstoff til bunader og andre kvaliteter som ikke finnes andre steder. I MUSEUM møter vi blant andre søstrene Gudrun Sletten og Åse Gundersen på 91 og 83 år, som har jobbet hele livet på fabrikken. Reporter : Jan Henrik Ihlebæk.

Riksantikvaren vil heller brannsikre stavkirker enn trehusperler på Sørlandet.

Rundt hele Oslofjorden, fra Agder til Østfold, lå det i mange år store lagre med granittblokker som skulle til ”Hitlers fredsmonument”, Det tredje Rikes "Mythos Germania". I MUSEUM i dag får vi en reise både over og under bakken i Berlin, for å lete etter spor av de gigantiske planene den norske granitten skulle være en del av. Dette programmet ble sendt første gang i 2009. Mer om programmet : Lojal mot Hitlers gigantomaniske planer tegnet Albert Speer og hans arkitekter ut et nytt Berlin, med så store monumentalbygg at det er vanskelig å forstå omfanget av planene. Folkets store sal skulle romme 180 tusen mennesker og ha en kuppel på 290 meter. Midt i den syv kilometer lange nord-syd aksen skulle selve seiersmonumentet stå. Det var planlagt så stort at Triumfbuen i Paris ville ha blitt en miniatyr. Og til alt dette skulle man hente bygningsmaterialer fra hele Det tredje rike, inkludert 10 millioner kubikkmeter granitt fra Oslofjordområdet. – Dette var mer enn en hyllest til førerens oppblåste selvbilde, det skulle bli en oppreisning for hele det tyske folk, sier Gustav Rossnes fra Riksantikvaren. Det eneste synlige spor etter ”Germania” i dag er ”Schwerbelastungskörper” syd i Berlin. En gedigen massiv betongkolloss, bygget for å teste om grunnen ville tåle vekten av Triumfbuen. I MUSEUM forteller arkitekt Michael Richter i foreningen ”Berliner Unterwelten” at betongkolossen nå er et fredet minnesmerke MOT de vanvittige planene. Med tidligere ambassaderåd Sverre Jervell som guide besøker vi også utstillingen ”Mythos Germania”, som blant annet har en stor modell av ”Germania”, brukt i filmen ”Der Untergang”. Passende nok ligger den noen meter fra stedet der Hitlers lik ble brent og like ved Holocaustmuseet. – En vandring i denne byens gater, er en vandring i vår egen historie, sier Jervell, som også forteller om spor i Norge etter ”Hitlers granitt”. – Agder Teater i Fjære er bygd av stein som aldri ble sendt til Berlin, sier Jervell. Bakveggen på Drammen stadion og mange småbåthavner på Hurumlandet pluss steinen i den restaurerte middelalderparken i Oslo er andre eksempler. I Sandefjord opprettet Albert Speer både en egen sjømannsskole og et rederi som skulle transportere de store mengdene med granitt som ble bestilt fra Oslofjordområdet. Sendt første gang i november 2009.

I MUSEUM går turen til Ny Ålesund på Spitsbergen hvor den gamle direktørvillaen til Kings Bay Kull Company er restaurert tilbake til sine glansdager på 1920-tallet. Da gjorde Roald Amundsen huset berømt som sin ”polarresidens”. Med Amundsenbiograf Tor Bomann-Larsen, Anne Cathrine Flyen fra NIKU og Susan Barr fra Riksantikvaren. Med mansardtak og en enkel jugendstil var dette sommervillaen til direktørene fra Ålesund. Det var helt naturlig for Roald Amundsen å opprette sitt hovedkvarter der da han på 1920-tallet utrustet både den spektakulære flybåtekspedisjonen med flyene N24 og N25 og senere ekspedisjonen med luftskipet NORGE. ”Amundsenvillaen” forfalt med årene, og det måtte en storstilt redningsaksjon til med tunge sponsorer og assistanse fra Riksantikvaren, Sysselmannen og NIKU før huset var ferdig restaurert til åpningen i mai i år. – Dette er den arktiske forskerhovedstad, og skal den være det må den ha en residens. Og her hadde isens Napoleon, Roald Amundsen sin polare residens, sa forfatter Tor Bomann-Larsen under åpningen.

Den økonomiske støtten til Romania fra Norge vil snart bli på 800 millioner EØS-kroner i året. En stor del av disse pengene går til kulturvernprosjekter, og mange norske museer, institusjoner og kommuner har allerede kommet godt i gang med samarbeidet. MUSEUM reiser til Transylvania for å være med på åpningen av et av Europas flotteste museumsmagasiner. Med Kari Etresvåg fra FMO-kontoret i Brussel, Noëlle Poppe fra Riksantikvaren, Brit Holtebekk fra Norsk kulturråd og Norges ambassadør til Romania, Øystein Hovdkinn. Sendt i P2 2. og 3.april 2011