Podcasts about forsvarssjefen

Regjeringen mobiliserer mot trolling. Forsvarssjefen ut mot rykteflom, og ukas beef mellom Danby Choi og Gard Steiro. Med Anders Giæver og Gard Steiro. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Hør hver ukedag og lørdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium. Hør hver fredag og lørdag på Spotify, iTunes og alle podkast-apper.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Forsvaret", ved forsvarssjef general Eirik Kristoffersen.Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under Forsvarets lederkonferanse Modig Ledelse spilte vi i Forsvarspodden inn to episoder med publikum i salen. I denne episoden intervjues forsvarssjef Eirik Kristoffersen om hvordan det er å stå i en mediestorm av negative saker om Forsvaret. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Politisk redaktør Frithjof Jacobsen snakker med Stavangers ordfører Kari Nessa Nordtun (A) om elektrifisering, t-skjorter og mulig Støre-besøk. Og med forsvarssjef Eirik Kristoffersen om Ukraina-krigen og hva den har lært ham om hvordan det norske Forsvaret bør være. Liveopptak fra Dagens Næringsliv-teltet under Arendalsuken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

John Halvorsen ble kåret til verdens beste gateløper og leverte tider som står seg bra den dag i dag. Kristian og Jann møtte Canada-bosatte Halvorsen på ferie i gamlelandet og fant ut hvordan han trente. Høy fart på rolige turer og piggsko på is var en del av oppskriften vi får høre om i dette gjenhøret fra våre tidligste pod-dager. Narve Gilje Nordås og Karoline Bjerkeli Grøvdal er på tråden etter suksessen i London. Forsvarssjefen avslører at han skal bli ultraløper. Kristian er oppgitt over været, men virker å ha fått en ny giv. Han har til og med tatt med Jann på langtur. Hør episoden i appen NRK Radio

Sjelden har det skjedd så mye i forsvars- og beredskapspolitikken som de siste ukene. To av de viktigste politiske dokumentene på området på flere tiår har blitt lagt fram av forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen. Forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd. Hva vet vi nå om forsvaret og beredskapen som vi ikke allerede visste? Og er vi i stand til å forsvare oss mot angrep og verne oss mot kriser? Gjest i ukens episode er Magnus Håkenstad fra Forsvarets høgskole.

Siste nytt fra VG.

Så får vi statsbudsjett i år også. I ettermiddag ble det nemlig enighet SV, Ap og Sp. Landbruksminister Sandra Borch mener norske bønder tegner et for negativt bilde av landbruket, hos oss møter hun en motløs bonde. Tanks eller ikke tanks? Det er spørsmålet. Forsvarssjefen vil ikke ha stridsvognene som stortinget har bestemt seg for å kjøpe. Nå er det stridsvognstrid både politisk og internt i forsvaret. Og iveren etter å forby konvertringsterapi kan krenke menneskerettighetene mener en kommentator, som får til svar at han maler fanden på veggen. Programleder er Sigrid Sollund. Hør episoden i appen NRK Radio

En blodig krig raser i Europa. Vår europeiske sikkerhet er truet. Hva gjør vi i Norge nå – i en verden med mørke skyer? Og hva slags ledere og hva slags sikkerhetspolitikk krever de neste årene?I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og Kasten Friis (NUPI), Katarzyna Zysk (IFS) og Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen) i panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist Jon Hustad.Eirik Kristoffersen er bokaktuell med Jegerånden – og programleder Jon Hustad starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept.Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa.Disse kommer:Eirik Kristoffersen (53) er general i det norske forsvaret. I august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef, altså den øverste militære lederen i landet. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) i Afghanistan er han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.Kate Hansen Bundt er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. Hun er utdannet statsviter. Hansen Bundt er styremedlem i Norsk senter for fred og konfliktløsning (NOREF) og nestleder i Rådet for Fridtjof Nansen Institutt (FNI). Videre har hun blant annet vært styreleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (2014-21).Katarzyna Zysk har vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) siden 2007, og i 2018 ble hun den første kvinnelige professoren ved Forsvarets høgskole (og forsvarssektøren) i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Ved IFS har hun også vært stedfortreder for direktør, forskningsleder, og har tidligere også ledet Senteret for sikkerhetspolitikk. Zysk har spesialisert seg i internasjonal sikkerhet deriblant med fokus på Russland og russisk militærmakt.Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis' ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og Vest-Balkan.Jon Hustad er er utdannet historiker, og er nå journalist i avisen Dag og Tid. Hustad har tidligere ledet debattprogrammet Harde fakta i TV 2. Han er også forfatter og har blant annet gitt ut boken Giganten, om Winston Churchill. Hustad skal lede samtalene denne kvelden.Podcasten ble tatt opp på Litteraturhuset Fredrikstad 1. november 2022. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Atlanterhavskomiteen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På grunn av den mest alvorlige sikkerhetspolitiskesituasjonen i Europa på flere ti-år, bestemte regjeringen i dag at Forsvaret skal heve sin beredskap, og gå over til en ny fase i sitt planverk.Hva innebærer denne nye fasen og hvordan vil nordmenn merke endringen? Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forklarer den økte beredskapen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsvarssjefen vil møte kvinnene som har stått fram med kritikk av varslingssystemet om seksuell trakassering i forsvaret. Hør episoden i appen NRK Radio

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har en klar beskjed til sin russiske motpart: - Nå må han stoppe krigen i Ukraina. Et sted går grensen mellom å være lydig og lojal. Nå kan han ikke fortsette å være lydig lenger.

Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Forsvarssjefen har det meste av sin karriere jobbet i Forsvarets spesialkommando, FSK. Kristoffersen har også vært sjef for Heimevernet og Hæren. Han er dekorert med krigskorset med sverd for sitt lederskap under operasjoner i Afghanistan – hvor han tilbrakte mange år. I boka si Jegerånden tar han oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke.

Hvem skal stanse fremmede makter som vil hacke seg inn og lamme Forsvaret vårt? Regjeringsoppnevnt utvalg etterlyser satsing på gode datahoder framfor dem som løper fort og løfter tungt. Forsvarssjefen svarer.

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Den norske Atlanterhavskomité og Nobels Fredssenter presenterer Sikkerheltspoitisk dypdykk med Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen. Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg, og er i dag preget av mer alvor og mindre forutsigbarhet. Den 8. oktober la Forsvarssjefen frem sin anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut fremover - det fagmilitære råd (FMR). Hvordan skal vi styrke Forsvaret? Og hva er de fire alternativene til fremtidens forsvar som er utarbeidet i rådet? I samtale med forfatter og journalist Christian Borch vil Forsvarssjefen gjennomgå FMR-en og hva det vil bety for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Er russiske missiler på grensa + ny amerikansk flåte i Atlanterhavet = ny kald krig? Hvor farlig er egentlig Russland i dag? Er det Norge som provoserer med Nato-øvelser og flere utenlandske soldater på norsk jord? Journalist Silje Kampesæter spør forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i Utsyn - forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Forsvarssjefens talsapparat har etter publisering av denne podkasten tatt kontakt med Forsvarets forum og påpekt at han uttalte seg uriktig om russisk utplasseringen av mellomdistanseraketter som peker mot Norge. Forsvarssjefen mente kortdistanseraketter, opplyser de.

Russerne er i gang med sterk opprustning, med en ny generasjon hypersoniske våpen. Ifølge NATO brøt russerne avtalen som forbød utplassering av mellomdistanseraketter på landjorden, og dermed går INF-avtalen fra 1987 ut i juli. Norges forsvarssjef, Admiral Haakon Bruun-Hanssen, er gjest i denne ukens episode av Steincast. Produsert av Perplex.no

Forsvarssjefen om vår avhengighet av Nato, om hva Donald Trump betyr for vårt forhold til USA, om politikernes forståelse av situasjonen, om behovet for soldater i forsvaret, om livet om bord på en ubåt - og om å miste soldater i krig. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen gjestet Oslo Militære Samfund med foredraget "Forsvaret nå og i fremtiden" mandag 30. januar 2017 klokken 18. Et stort presseoppbud og fullsatt sal. Forsvarssjefen holdt et langt og godt foredrag, og kveldens foredrag var det fjerde rekken for Bruun-Hanssen i egenskap av Forsvarssjef. FSJ tale i OMS 30. januar 2017 Du kan lese talen på vår hjemmeside:https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-forsvarssjefens-arlige-statusoppdatering-forsvaret-na-og-i-fremtiden/

** - NATOs indre solidaritet kan settes på prøve med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, mener tidligere forsvarssjef før NATO-landene møtes til toppmøte i Polen. ** Forsvarssjefen kommer for å svare på hvordan Norge svarer på usikkerhet i øst. ** Kansellerte fly og forbannede kunder. Norwegian klarer ikke å skaffe flygere til flyene sine. - Det ligger an til mye bråk i flybransjen, sier kommentator. ** Kraftverkene må åpne kranene for å tilføre norske elver mer vann, men da blir det mindre fornybar energi, advarer kraftprodusentene. ** - Overgripere bør få reiseforbud, mener psykologspesialist, men advokat advarer og minner om at et land skal bygges med lov og ikke med forbud.

** Regjeringen skal ha bestemt seg: Forsvarssjefen får ikke pengene han mener må til for å få et nøkternt forsvar. 1500 stillingen skal bort og ni militærbaser legges ned, ifølge DN. I realiteten en rasering av hæren i Nord-Norge, mener offiserene. ** - Små, sårbare babyer neglisjeres i debatten om foreldrepermisjon som kun handler om karrieremuligheter og foreldrenes rettigheter, sier feminist Torild Skard og ser hardt på Venstre-politiker som vil dele permisjonen i to. ** Greier vi ha en debatt om kommunenes inntektssystem uten at ordet ROBUST kommer opp. Vi forsøker. ** Krangelen om søndagsåpne butikker tilspisses. - Norgesgruppen forsøker å snikinnføre begrensninger for å kneble konkurrenter, hevder REMA 1000. ** Og kan en funklende kronjuvel ta oppmerksomheten bort fra dronning Elisabeths 90-årsjubileum?

** Forsvarssjefen foreslår drastiske kutt på 12.000 HV-soldater, 800 sjefer, to ubåter, seks overvåkningsfly og to kystvaktskip og hele Kystjegerkommandoen. Og det er om han får alle ekstramilliardene han krever. ** Alle de små festivalene er glade for at knutepunktfestivalene forsvinner. Alle knutepunktfestivalene er sinte. Hvordan kan det ha seg? ** - Biodiesel skal bli billigere enn vanlig diesel, jubler Venstre. - En klimabombe av de sjeldne, advarer forsker. Og ** Nå vil Jan Tore Sanner kutte lønna til ledere i Staten som gjør en dårlig jobb. Det får dem sikkert til å skjelve i buksene, de 232 statlige topplederne som tjener over en million.

** Forsvarssjefen varsler dype kutt i den norske hæren dersom Forsvaret ikke blir tilført mer penger. Et falskt bilde, sier SVs Bård Vegar Solhjell. ** Forbrukerne har ingen rettigheter når de kjøper spill, film eller lydbøker på nettet. Nye lover trengs, krever Forbrukerombudet. ** Ungdom på 16 og 17 år må få alminnelig stemmerett ved kommunevalg, mener AUF. Vi skal høre om et prøveprosjekt i Porsgrunn. ** Og etter gårsdagens seier mot Stabæk håper Rosenborg-treneren å møte Viking i cupfinalen.

** Rot rundt forsvarets spesialstyrker. Forsvarssjefen hasteinnkaller til pressekonferanse nå klokka 18, - Og blir med direkte i sendinga. ** La politiet bruke overskuddsinformasjon fra overvåkning, sier regjeringen. - En trussel mot personvernet, sier Venstre. ** Arbeidsgivere vil ha en nasjonal minstelønn for å hindre sosial dumping. - Vil ødelegge den norske modellen, svarer LO ** Ansvaret for ulven bør overlates til Vedum og Landbruksdepartementet, foreslår Senterpartiet Bukken og havresekken, svarer WWF. ** Høyre lover billigere barnehage for fattigere familier. - Bløff, mener Kristin Halvorsen.

Velkommen til Nyhetsmorgen, fredag 11. mai har vi disse hovedsakene: - For første gang har et norsk sykehus kvittet seg med all ufrivillig deltid. - Spritsmugling til Norge har blitt en stor belastning for det svenske rettsvesenet. - Forsvarssjefen vil gjøre kontoret til Gunnar Sønsteby om til hedersplass for de som har mottatt Krigskorset. - Vi skal også høre om Vandrespillet som skal knytte sammen Lillehammer by og Maihaugen museum. Et historisk opptog skal markere Anders Sandvigs 150 års dag. Her i studio: Øystein Heggen