Podcasts about utstillingen

Ruth Therese Brokstad, født 1983, vokste opp i naturskjønne Vesterålen og er nå bosatt i Tromsø. Ved siden av sin karriere som lege, dedikerer hun tid til å utforske og uttrykke sin kreative side gjennom kunst. Hun arbeider hovedsakelig med akvarell, grafikk og mixed media. Hennes kunst speiler en dyp lidenskap for farger, lys og livets valg. Som trebarnsmor finner hun inspirasjon i Nord-Norges dramatiske natur - fra de fortryllende fargene i polarnatten, til midnattssolens evige lys. Disse unike omgivelsene påvirker og nærer hennes kunstneriske prosess. Gjennom sine verk ønsker hun å invitere betrakteren til refleksjon og oppdage de små gnistene av glede i hverdagen. Målet er å skape kunst som berører og inspirerer. I januar stilte hun ut i anerkjente Galleri Krane i Tromsø, og bildene solgte godt. Nå setter hun opp utstillingen Sparkling saturday på Sortland, som er hennes hjemkommune. En god venninne inviterte henne til å komme og hun valgte å si ja. Jeg gleder meg veldig, sier hun inspirert. Utstillingen er en feiring av liv, farger og gleden ved å skape rom for det som virkelig betyr noe. 

Gardar Eide Einarsson har en internasjonal karriere som kunstner og har tilbragt de siste 25 årene i USA og Tokyo. I denne samtalen snakker han og Lotte Konow Lund blant annet om hans praksis som kunstner, om kulturforskjeller mellom Norge, USA og Japan, om konsekvensene av det amerikanske valget og om utstillingen Incendiary Test Area i Trykkeriet i Bergen. Utstillingen består av silketrykk og japanske tresnitt basert på historiske fotografier av modellhus bygget av det amerikanske militæret i Dugway Proving Ground, 14 mil sydvest for Salt Lake City i Utah, et område først etablert under andre verdenskrig for USAs testing av kjemiske og bakteriologiske våpen. Episoden gjengir et liveopptak fra Trykkeriet i Bergen 19. oktober 2024.

Dragestil! Hva er det egentlig? I denne episoden snakker Alexander med Bente Aass Solbakken. Bente har en ph.d. i kunsthistorie, og er seniorkurator ved Nasjonalmuseet. Bente kuraterte utstillingen Drager og Laft på Nasjonalmuseet tidligere i år, (som tidligere Byggekunstner Gaute Brochmann omtalte som "En dundrende god utstilling"!) og i denne episoden snakker Bente og Alexander om den fremvoksende norske arkitekturen på 1800-tallet. Hvor kom inspirasjonen fra? Hvem var de viktige aktørene, og hvordan snakket de om arkitektur? Finnes Dragestilen i dag? I så fall hvor? Utstillingen er over, men du kan lese mer om den her  https://www.arkitektur.no/aktuelt/arkitektur/det-er-drager-paa-museet/ www.lpo.no Følg oss på instagram Har du spørsmål, innspill, forslag til gjester osv? Send en mail til podkast@lpo.no   

Vi skal få høre litt om hvordan utstillingen gikk, vi i podden var jo litt medskyldig i at NHL la en utstilling ned på Sørlandet. Vi tar en prat med arrangøren for å høre deres oppsummering av utstillingen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ekspedert formidler regionens historie, og går inn på både enkelthendelser, tematikk og personer fra både nyere og eldre historie. En del av regionens historie Ekspedert derimot ikke har formidlet så mye om til nå er samisk historie og kultur. Dette er noe vi har lyst til å bli flinkere på – og hva er vel bedre enn å samarbeide med de som kan mye om det samiske i vår region, nemlig Várdobáiki! I denne episoden er vi på Várdobáiki på Evenskjer og hvor vi snakker om samarbeidet, om Várdobáiki og får en smakebit fra åpningen av utstillingen "Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis. Ola Røe govat 1979-2019 - Dekolonisering og revitalisering i Sápmi. Ola Røe fotografier 1979-2019" I studio: Kjersti Robertsen, Tone Elvebakk og Kjersti Myrnes Balto

- Hvis en mann vil gå i kvinnebunad, kan han vel det., sier Mette Tveit ved Stavanger museum. Hun tar oss inn i utstillingen "Fra Hulda til hijab" for å diskutere bunadbruk og tradisjon.Gjest: Konservator Mette Tveit, Stavanger Museum.Bunadspodden er en samtalepodkast der fagfolk og kjendiser snakker om bunad. Programleder og produsent: Unni Irmelin Kvam. Følg facebook.com/minbunad eller Instagram minbunad. Vil du støtte produksjonen: Vipps til 600840 (Takk!)Produsent: Unni Irmelin Kvam Lydstudio, lyddesign, produksjon og klipping: Unni Kvam.Voiceover reklame: Magnar Alain HaugeGrafisk design: Magnus Rakeng Foto: Jan Alsaker / NuukMusikk er hentet fra 123rf.com / Davide Dondi Lydfilene der bunadbrukere forteller om sin bruk av bunad, er fra Stavanger museum. Takk til Stavanger museum for bruk av lydfiler.Bunadspodden © 2023

Historien om skeive sjøfolk er knapt blitt fortalt før utstillingen «Skeive sjøfolk» ble åpnet ved Bergens Sjøfartsmuseum. Bli med Skeivt arkivs Bjørn André Widvey rundt i utstillingen sammen med museets Gry Bang-Andersen og Bård Gram Økland. Utstillingen blir stående ut 2023. Transkripsjon (PDF): https://skeivtarkiv.no/sites/default/files/skeive_sjofolk.pdf

Nasjonalbibliotekets podkast «Skeiv og stolt» forteller vi de ukjente og kjente fortellingene til skeive personer som på forskjellige vis har satt sitt preg på den norske historien. Podkastserien er en del av Nasjonalbibliotekets markering av Skeivt kulturår 2022 og du kan og få med deg utstillingen «Stoltheit og fordom – skeive fortjeljingar frå samlinga». Utstillingen står til og med 23. april.Programleder for podkasten er Carl Martin Eggesbø. Podkasten er produsert av Nasjonalbiblioteket. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utstillingen heter "Ulike hverdagsliv" og er laget av 7 personer med en form for utviklingshemning. 

Denne podcasten handler om utstillingen "Jeg er mine billeder - mine billeder er mig" av Ursula Reuter Christiansen. Ursula Reuter Christiansen gir innblikk i sitt liv og sine verk i samtale med sønn Thorbjørn, som også er kurator for utstillingen, kunstnerisk leder i Kristiansand Kunsthall Cecilie Nissen og kunstnerisk leder i Oslo Kunstforening Marianne Hultman. Utstillingen vises både i Kristiansand Kunsthall og Oslo Kunstforening høst/vinter 2021/22.

"Mens vi faller" er den første store retrospektive utstillingen med verker av Willibald Storn som for tiden vises på Kunsthall Oslo. Utstillingen presenterer et lite utvalg av de tusenvis av verker, som har vært sentrert rundt den daglige praksisen med å bearbeide og omarbeide hverdagslivets avfall og samfunnets forfall i atelieret på Kampen i Oslo. Kunstavisens Erik Jacobsen møtte han på hjemmebane See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden av Kunstpoddens lydbibliotek leser Cecilie Tyri Holt sin tekst om motefotografiets historie fra boken Eksponert, utgitt på Forlaget Press i forbindelse med utstillingen Eksponert på Henie Onstad Kunstsenter. Utstillingen viser et kuratert utdrag av Møllersamlingen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Han fjernet grensene over kartene i Nord-områdene og tegnet inn samiske stedsnavn allerede i 1975. Kart over Sápmi stilte grunnleggende spørsmål om samisk identitet, språk og kultur. Og navnet Sápmi har blitt stående en gang for alle. Vår reporter Erik Jacobsen har sett utstillingen på Oslo Kunstforening.Medvirkende: Kristoffer Dolmen, Utstillingen ved Oslo Kunstforening står frem til 20.6.2021. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den norske Atlanterhavskomité og Nobels Fredssenter inviterer til samtale med forsker og forfatter Cecilie Hellestveit. Hellestveit har nylig gitt ut boken «Ulykkelige Arabia – Verden etter Jemen», og vil i samtale med Kate Hansen Bundt gå dypere inn på sentrale temaer fra boken. I gode, gamle dager ble Jemen beskrevet som «Lykkelige Arabia». Slik starter Hellestveit sin nye bok om nettopp Jemen. Denne boken handler imidlertid om alt annet enn et lykkelig Arabia. Ti år etter den arabiske våren er regionen herjet av krig, hungersnød, klimaendringer, befolkningsvekst og radikale ideologier. De fremste ofrene er befolkningen i Jemen, som de siste seks årene har vært slagmark for hele Arabias krig. Likevel beskrives krigen som en fordekt, fornektet og forglemt konflikt. Boken tar utgangspunkt i Jemen, men handler like mye om geopolitikk, regionale konflikter og det store spillet om Gulf-regionen. Den handler om kampen om makten i Arabia, om rivalisering mellom Iran og Saudi Arabia og om tiltagende økonomisk, politisk og militær drakamp mellom globale makter. USA, Russland og Kina dukker stadig opp. Det gjør også Norge. Samtalen fant sted på Nobels Fredssenter, inne i Fredsprisutstillingen 2020. Utstillingen handler om årets fredspris til Verdens matvareprogram og om hvordan mat blir brukt som våpen i konflikter verden over. Konflikten i Jemen er tema for et av bildene i utstillingen.

I denne podcasten kan du høre Rita Marhaug, Randi Annie Strand og Imi Maufe i samtale med kunsthallens leder og kurator Cecilie Nissen, der de snakker utstillingen Rom for bøker. Utstillingen vises fram til 21. mars. Sluttdato er flyttet fram en uke på grunn av korona. I podcasten kan du høre om kunstnerskapet til de tre kunstnerne og prosjektet Bibliotek Nordica som også vises i utstillingen. Se her for mer informasjon: www.kristiansandkunsthall.no/utstillinger

I denne episoden av Kristiansand Kunsthall Podcast kan du høre billedkunstner og rettstegner Esther Maria Bjørneboe i samtale med forfatter Mirjam Kristensen og Cecilie Nissen (Daglig og kunstnerisk leder i Kristiansand Kunsthall). Bjørneboe er aktuell i gruppeutstillingen "Og lenge gikk vi uten lys" i Kristiansand Kunsthall med en mengde rettstegninger. Utstillingen, og Bjørneboes tegninger, er samtaleemne for denne podcasten. Se bilder fra utstillingen her: https://www.kristiansandkunsthall.no/utstillinger/og-lenge-gikk-vi-uten-lys Illustrasjonsbilde: Rettstegning fra Drammen Tingrett, 2002, Esther Maria Bjørneboe

En såkalt rasistisk benk i Botanisk hage har skapt heftig debatt den siste uken. To SV- og Rødt-politikere mente en benk skapte en utrygg atmosfære. Benken er nemlig dedikert til en norsk botaniker og vitenskapsmann fra 1700-tallet, som i dag beskyldes for å ha vært en «vitenskapelig rasist». UiO, som drifter Botanisk hage, har avslått forslaget. Men burde de lyttet til politikerne, og fjernet benken?Kunstnere og kunstkritikere går hardt ut mot Nasjonalmuseets åpningsutstilling, hvor hele 150 kunstnere står på plakaten. Utstillingen, med tittelkonseptet «Jeg kaller det kunst», skal utforske hva kunst er, hvem som får innpass i utstillingsrommene, hvilke kunstnere som holdes utenfor, og hvorfor de gjør det. Dagsavisen-kritiker Lars Elton mener Nasjonalmuseet bør vite hva kunst er, og kunstner Sverre Bjertnes mener det hele er en populistisk gimmick uten faglig forankring. Har Nasjonalmuseet gitt sin kunstneriske integritet for å bli en demokratisk arena i stedet?Teaterstykket Ways of Seeing er tema i Oslo tinghus i disse dager, hvor eks-justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Bertheussen, er tiltalt for blant annet å ha begått hærverk på sitt eget hus, for så å antyde at dette er en konsekvens av at teaterstykket rettet et kritisk søkelys mot deres husfasade. Uansett hva utfallet av rettssaken blir, er det en som bør si unnskyld, skriver Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Han peker på Erna Solberg, fordi at hun i 2019 mente at Ways of Seeing gjorde det tøffere å være politiker. Solberg har avslått å beklage flere ganger, men burde hun egentlig det?Rødt-politiker Eivor Evenrud og Munch-direktør Stein Olav Henrichsen er gjester i den åttende episoden av Etikk og estetikk – en podkast fra Subjekt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra steinbrett til nettbrett: hvordan Bibelens form og format har utviklet seg til slik vi kjenner Bibelen og Boken i dag. Foredraget tar oss med på reisen fra steintavler og skriftruller, til kodekser, trykte bøker og e-bøker. Temautstillingen viser eksempler på milepæler i denne utviklingen. Utstillingen og foredraget hjelper oss til å forstå at det ikke bare er på grunn av innholdet at Bibelen kalles Bøkenes bok, men at det også skyldes Bibelens påvirkning på utvikling av bokformatet.

«Kongen» heter siste bok i Tor Bomann-Larsens åttebindsverk om Kong Haakon og Dronning Maud. Gjennom 20 år har Bomann-Larsen lett i offentlige og private arkiver og ikke minst fått unik tilgang til De kongelige samlinger ved Slottet i Oslo. - Da jeg begynte var jo ennå ikke det store arkivarbeidet på Slottet i Oslo kommet skikkelig i gang. Mye lå i kasser og reoler som sto lagret i Stallene, og jeg fikk et lite kontor vegg i vegg, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen. I løpet av det siste 20 årene har både De kongelige samlinger og papirarkivet ved Slottet i Oslo blitt fullstendig profesjonalisert og i den gamle stallbygningen er det ryddet opp og restaurert og bygningen har skiftet navn til «Dronning Sonjas KunstStall». Utstillingen som står der høsten 2019 er en stor samling av de forskjellige kildene Tor Bomann-Larsen har brukt i sin biografi. Gjenstander, brev, dagbøker og fotografier fra lenge før 1905 og fram til mellomkrigstiden, inkludert en fullstendig oppdekning av «Afternoon Tea» med Dronning Mauds beste servise. Hele folkets konge I MUSEUM forteller Tor Bomann-Larsen om hvordan kong Haakon helt fra starten av, da han gikk i land med sin familie på Vippetangen i snøværet i november 1905 og gjennom hele regentskapet, og ikke minst i jubelbruset den 7.juni 1945, hadde klart for seg at han skulle være hele folkets konge. Både republikanere, monarkister, kommunister og den borgerlige overklassen skulle vite at kongen og konstitusjonen var en og samme ting. Hevet over parti og klasse. - Det finnes ikke belegg for at kongen selv skal ha sagt at han også var «kommunistenes konge». Men det er kildefast at han en gang, sikekrt i spøk, refererte til Norges kommunistiske parti som « Det kongelige, norske kommunistparti», sier Tor Bomann-Larsen. Årstallet 1928 Mange vil forbinde Kong Haakon med 1905, hans konsekvente avvisning av tyskernes krav i 1940 og eksilkongedømmet i London under Annen verdenskrig. Men det er et annet årstall som peker seg ut som det aller viktigste, nemlig 1928, sier Tor Bomann-Larsen : - Det var først Einar Gerhardsen som pekte på dette årstallet, i en tale han holdt til kongen i 1945. Og det spesielle med det årstallet er at Kongen i 1905 og 1940 handler litt på refleks, ut fra de historiske begivenheter. Men i 1928, da han utnevner den første Arbeiderpartiregjeringen, er det en villet handling. Og han sier i svartalen til Gerhardsen at…. – Jeg var så lykkelig over å få den muligheten. Dette var Kong Haakons personlige bidrag til Norges historie og til Norges samling på tvers av klassegrensene. Han trekker arbeiderklassen inn i den norske konstitusjonen. Med Tor Bomann-Larsen og Nina Høye. Programleder Øyvind Arntsen. Klipp fra NRKs arkiv : Haakon VII og Filmavisen 1945.

En samtale mellom Eileen Myles og CAConrad. Hvordan praktiserer man poesi? Og hvordan ser et liv i poesiens tjeneste ut? Vi har invitert de poetiske superstjernene Eileen Myles og CAConrad til en samtale om poetisk praksis og kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Eileen Myles er en av USAs største nålevende poeter. Hun har utgitt over tyve bøker i ulike genre. CAConrad kommer fra Pennsylvania, USA. Hans poesi utforsker blant annet grensene for selvet og de andre. Eileen Myles er en av hans viktigste inspirasjonskilder. Arrangementet er et samarbeid mellom Bergen Kunsthall og Litteraturhuset i Bergen i forbindelse med Beatrice Gibsons utstilling I Couldn't Sleep in My Dream, 25. januar–31. mars, Bergen Kunsthall. Utstillingen viser Gibsons nye film Hope I'm Loud When I´m Dead (2018) som er et portrett av de amerikanske poetene CAConrad og Eileen Myles.

Hvordan praktiserer man poesi? Og hvordan ser et liv i poesiens tjeneste ut? Vi har invitert de poetiske superstjernene Eileen Myles og CAConrad til en samtale om poetisk praksis og kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Eileen Myles er en av USAs største nålevende poeter. Hun har utgitt over tyve bøker i ulike genre. CAConrad kommer fra Pennsylvania, USA. Hans poesi utforsker blant annet grensene for selvet og de andre. Eileen Myles er en av hans viktigste inspirasjonskilder. Arrangementet er et samarbeid mellom Bergen Kunsthall og Litteraturhuset i Bergen i forbindelse med Beatrice Gibsons utstilling I Couldn’t Sleep in My Dream, 25. januar–31. mars, Bergen Kunsthall. Utstillingen viser Gibsons nye film Hope I'm Loud When I´m Dead (2018) som er et portrett av de amerikanske poetene CAConrad og Eileen Myles.

I Sølvberget galleri presenteres et utvalg av utstillingen «HEN - Flytende kjønn». Kurator av utstillingen,Tone Lyngstad Nyaas, gir en innføring og presentasjon av kunstnere og deres verk. Her vil vi bl.a. bli bedre kjent med Andres Serrano, Nan Goldin, Narve Hovdenakk og Ming Wong med flere. Utstillingen vises på Sølvberget galleri fra 26. januar til 24. mars 2019.

Utstillingen "Folk - Fra raser til DNA-sekvenser" på Norsk teknisk museum tar for seg raseforskningens historie. Tidlig på 1900-tallet reiste norske forskere til Tysfjord for å foreta anatomiske målinger av samene i kommunen. Det samme skjedde i Setesdal. "Dette ble gjort for å kategorisere mennesker. I dag snakker ikke forskningen om raser lenger. Jo, vi er forskjellige, men å snakke om raser med avvikende egenskaper, gir ingen mening i dag. Moderne forskning dokumenterer det, sier historiker Jon Kyllingstad. Han er amanuensis ved Universitetet i Oslo. Sammen med historiker og førstekonservator Ageliki Lefkaditou og konservator og historiker Ellen Lange har han utviklet ustillingen. "Vi vil at utstillingen skal skape grobunn for debatt på bakgrunn av den kunnskapen vi har i dag på dette området. Folk er ikke raser, men folk, sier Ageliki Lefkaditou. Ellen Lange har vært i Tysfjord for å få reaksjoner fra etterkommere av dem som ble målt og fotografert av forskerekteparet Alette og Christian Schreiner. "Ettersom de vitenskapelige rapportene som ble skrevet på tysk – fikk aldri menneskene som ble målt vite noe om resultatet. Mange etterkommere har fått tak i bilder fra undersøkelsen og brukt dem som familiebilder. Men mange be forferdet når de fikk vite hva slags prosjekt bildene stammer fra, sier Lange. Utstillingen har både gjenstander, forskningslitteratur og apparater som forskerne brukte til å gjennomføre anatomiske mål.

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Antropocen er ideen om at vi lever i i en geologisk epoke: menneskets tidsalder. Argumentet er at menneskets fysiske endringer av Jordens overflate nå er så omfattende at ingen annen kraft for tiden er sterkere. Også kunstnere er opptatt av dette og "Antropocen" er navnet på en utstilling du kan se i Kragerø. Utstillingen er en gruppe kunstneres bidrag til årets Filosofifestivalen "På Kanten". Reporter Olav Njaastad.

Samisk kunst fra Barentsregionen - Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø "Duodji" er det samiske ordet for kunsthåndverk, håndbåren kunnskap som ikke veier noe. – Når man lever i et nomadisk samfunn kan man ikke ta med seg så mye, så ornamentikk, utforming og bruk av materialer på bruksgjenstander blir veldig viktig. Det er grunnen til at den nye utstillingen på Nordnorsk kunstmuseum heter "I craft – I travel light", sier en av kuratorene, Sigrid Bjørbæk fra Norske kunsthåndverkere i Nord-Norge. Utstillingen samler 17 forskjellige kunstnere fra hele Barentsregionen, fra Nord-Norge, Finland, Arkhangelsk, Murmansk og helt til den sibirske byen Naryan-Mar, som er sentrum for Nenets-kulturen. For ikke lenge siden kunne direktør Jérémie McGowan motta Norges Museumsforbunds pris "Årets museum 2017". Ikke minst på grunn av utstillingen "There is no" tidligere i vinter. I all hemmelighet ble Nordnorsk kunstmuseum forvandlet til "Samisk kunstmuseum", med ny logo på fasaden og en helt ny utstilling inne i lokalene. Tittelen på utstillingen peker på at det ikke finnes noe samisk kunstmuseum, noe direktør McGowan gjerne vil rette på. - Det er ingen regler for hva som er samisk kunst. Urban urbefolkningskunst er like viktig som kunst som skapes i mer tradisjonelle, nomadiske omgivelser. Jeg tror på en overlapping av kunstuttrykk og at vi alle bærer forskjellige identiteter i oss. Identiteter som kan forandres og forsterkes, sier direktør Jeremie McGowan. Programmet sendt første gang 13.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen.

Arkivet etter "Organization Todt" har gitt ny kunnskap om krigen i Norge. Organisasjonen var Hitlers entreprenør-selskap og hadde store prosjekter i Norge. Nye Trondheim, Nordlandsbanen til Kirkenes, veien over Saltfjellet i tillegg til festninger langs hele norskekysten. - Det norske arkivet etter Organization Todt ble gjort tilgjengelig for noen år siden. Jeg har forsket i det i lengre tid . Sammen med scenograf Alejandra Mendez og kunstneren Eirik Audunson Skaar har vi forsøkte å fornye sjangeren; utstillinger om 2. verdenskrig, forteller førstekonservator Ketil Gjølme Andersen ved Norsk teknisk museum. Utstillingen presenterer nazistenes store planer i Norge før den tar for seg krigsfangenes og tvangsarbeidernes historie. Det kom 130 000 tvangsarbeidere til landet. 17 000 av dem døde – mange under forferdelige forhold. "Selv en SS-lege skriver i et dokument at forholdene var fangeleirer verdig, forteller Andersen. Utstillingen består av scenografiske installasjoner, gjenstander, bildemateriale og kunstneriske uttrykk. Ved inngangen til utstillingen får besøkende både et hørbart og synlig dystert møte gjennom en installasjon besående av originale spader brukt av tvangsarbeidere på Saltfjellet. Spadene beveger seg og skaper lyd.

Da flyktningestrømmen fra Syria kom vandrende nordover langs de danske motorveiene i september 2015 bestemte Nationalmuseet i København seg for å dokumentere det som skjedde. Kurator Gitte Engholm, som tok sin doktorgrad på de bosniske flyktningene som kom til Norden på 1990-tallet, reiste til Lesbos for å samle inn gjenstander og intervjue de syriske flyktningene kom over fra Tyrkia i gummibåter. - Det begynte egentlig allerede i februar 2015, etter terroranslaget mot den jødiske synagogen og kulturhuset Kruttønden, sier Engholm, Vindusruten med kulehull fra Kruttønden ble sikret og konservert og sendt til Nationalmuseets magasin. – Det samme hadde vi tenkt å gjøre med gjenstandene fra flyktningene, sier Engholm. Kanskje kunne det bli bruk for samlingen om 50 eller 100 år hvis noen ville lage en utstilling. Men så forsto vi at vi måtte gjøre det nå, sier Engholm. Utstillingen skal ikke ta standpunkt i den opphetede, politiske debatten i Danmark om flyktningespørsmålet. Vårt mål er å skildre begivenhetene på en stillferdig og nøytral måte. Det er flyktningenes opplevelser som er i fokus, ikke den politiske debatten. I de neste tre årene skal Nationalmuseet fortsette å engasjere seg i flyktningespørsmålet i Danmark. – Vi vil bruke museet og de historiene vi kan fortelle som ramme for å hjelpe flyktningene til å oppfylle kravet i Flyktningeloven om at de skal være aktive medborgere, sier Engholm. Sendt første gang 4/2 2017. Programleder Øyvind Arntsen

For tiden viser Nasjonalgalleriet i Oslo en spesialutstilling om norsk marine-maleri på 1800-tallet. Utstillingen har fått tittelen "Langs kysten: Gude og hans elever omkring 1870". EKKO har besøkt museet, for å snuse på malingstrøkene til Hans Gude og våre kyst-malere. Hva kan DE fortelle om norsk skipsfartshistorie i seilskutetida? Reporter: Halfdan Bleken.

Denne våren stiller Munch-museet i Oslo ut Robert Mapplethorpe, en av verdenes mest berømte fotokunstnere, sammen med Edvard Munch, en av verdens mest berømte malere. Utstillingen "Mapplethorpe + Munch" er den nyeste i en serie som har hatt stor suksess. Utstillingen står til 29. mai. Samtidig er det première på en ny dokumentarfilm om Robert Mapplethorpe. -Jeg forstod at det noe magisk var i ferd med å skje. Det sier Edward Mapplethorpe, broren til Robert, i dette intervjuet – på engelsk – om forholdet og samarbeidet med broren Robert, og om sin egen utvikling som fotokunstner. I år gir Edward Mapplethrope ut bok og åpner utstilling i Berlin.

I et godt beskyttet monter ligger Skjoldehamn-drakta i alle sine deler i dempet belysning. Antrekket ble funnet under torva i Skjoldehamn på Andøya i 1936 i forbindelse med stikking av torv. Det er første gang hele antrekket blir vist fram for publikum. «Lenge har vi trodd at funnet var fra 1400-1500-tallet. Men nye undersøkelser viser at personen som bar denne drakta, ble gravlagt for 1000 år siden. Det setter Skjoldehamn-drakta i et helt nytt lys og vi må starte forskningen på nytt, sier konservator Dikka Storm ved Tromsø Museum, universitetsmuseet. Liket hadde blitt innhyllet i et fint ullteppe som også er godt bevart. Museet i Tromsø håper nå på en fornyet forskning på hele funnet. Utstillingen av drakta er utviklet av stipendia Laura Bunse. «Utstillingen er interaktiv – det vi si at vi ønsker kommunikasjon med dem som besøker den – både vanlige interesserte, men også fagfolk. Det må mange profesjoner til for å få svar på de mange spørsmålene vi stiller. Vi ønsker jo å komme nærmere personen som ble svøpt i denne flotte drakten og miljøet rundt, sier Bunse. Det gjenstår også mye forskning på selve drakten. Den består av en hette, en skjorte, en kofte og en bukse. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Det er kommet for en dag at NSB sto i ledtog med okkupasjonsmakten under krigen. Med åpne øye benyttet det norskledede statsselskapet tusenvis av russiske krigsfanger for å bygge Norlandsbanen. «Fortielsen av dette inntil nylig viser at det har vært for vanskelig å snakke om. Denne taushetskulturen har vært rådende i land som er blitt okkupert. Fordi det er en dramatisk opplevelse å bli okkupert, og at det alltid er noen som samarbeider med okkupantene, så oppstår dette fenomenet, sier Westlie. Han har skrevet boken «Fangene som forsvant». Boka bidro til å kaste skarpt lys over denne mørke siden av NSBs historie. Og den er en viktig premissleverandør til utstillingen som er å se på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Den har tittelen «Mørke spor» Utstillingen forteller også den lyse historien. Om ansatte om ansatte i NSB som med livet som innsats hjalp flyktninger ut av landet. Andre spionerte på fienden og rapporterte dette videre til de allierte. NSBs krigshistorie er både mørk og lys, sier utstillingsleder Bjørg Eva Aasen. Hun forteller at NSB etter krigen har fjernet historisk materiale og at det finnes lite bildemateriale igjen som dokumenterer NSBs samarbeide med nazistene. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

For få år siden ble de norske arkivene etter Organisasjon Todt åpnet. Det har allerede gitt ny kunnskap om krigshistorien vår. Organisasjonen hadde store prosjekter – alt fra festningsverkene langs kysten – til kraftverk – det som nå er E6 og ikke minst Nordlandsbanen. Prosjektene ble realisert ved utstrakt bruk av krigsfanger. « Historikere som har forsket på Todt-arkivet har nå påvist at for eksempel Norsk Hydro, NSB og Statens Vegvesen også brukte krigsfanger – og at Norge har hatt nytte av det også etter krigen. Dette er underkommunisert, sier historiker og førstekonservator på Norsk Teknisk Museum – Ketil Gjølme Andersen, -Mer vil komme, legger han til. Utstillingen om Organisasjon Todt skal utvikles videre det kommende året . Mastergradsstudenter ved Akademi for scenekunst ved høyskolen i Østfold er med på å gi utstillingen scenografisk utforming. Også andre aktører trekkes inn i utstillingsarbeidet.. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 23.mai 2015

"Spillet om Danmark og Norge" heter utstillingen på Frederiksborg Slot utenfor København som avslutter danskenes markering av "tapet av Norge" i 1814. - Utstillingen går egentlig mye lenger enn 1814, vi stanser ikke før det selvstendige Norge velger en dansk prins som sin første konge i 1905, sier direktør Mette Skougaard ved Nationalhistorisk Museum. I MUSEUM forteller Skougaard om det danske synet på den mer enn 400 år lange unionstiden med Norge. - Det var mer et fellesskap enn en påtvunget union, sier Skougaard. Historiker Bård Frydenlund gir sine kommentarer til utstillingen og forteller også om hvordan stormaktsutsendingene som kom til Christiania i juli 1814 ikke ville snakke med kong Christian Frederik. - Han var en ikke-person i det europeiske spillet om Norge, sier Frydenlund. Det ble Norges første statssekretær, Carl von Holten som måtte føre forhandlingene. Sendt første gang 13.12.2014. Programleder Øyvind Arntsen

Vandreutstillingen VIKING åpner på Nationalmuseet i København den 22.juni. Hovedattraksjonen er at verdens største vikingskip, det 37 meter lange "Roskilde 6", for første gang vises for publikum.Skipet er omdøpt til "Ægir" og skal være med når vandreutstillingen fortsetter til British Museum og Berlins historiske museum. Utstillingen omfatter også en lang rekke nye og gamle praktfunn fra vikingtiden, men kommer aldri til Norge. De bevrate restene av Ægir, som utgjør 25 prosent bordgangene midtskips på styrbord side, er montert inn i et fullskala stålskjelett. Skipet ble bygget ved Oslofjorden i året 1025. Programmet sendt første gang 22/6 2013

Marie-Louise Ekman Kunstner, regissør, teatersjef... velkommen! Utstillingen på Henie Onstad kunstsenter i Bærum åpner idag...

Skjelettene av 15 hester ble funnet i Oseberg-skipet, som ble gravd ned utenfor Tønsberg i år 834. Ett av disse hesteskjelettene kan du nå se selv - på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Utstillingen heter Horsepower. Reporter: Ivar Grydeland.

Sverre Ødegaard var den legendariske antikvar og kunstner som skapte grunnlaget for Rørosmuseet, Ødegaard døde i 2002 og denne utstillingen viser et vell av tegninger og modeller som dokumenterer Ødegaards 40 års arbeid for kulturminnevernet på Røros. Ødegaards blikk for helhet og detalj skapte en forståelse for 1800-tallets bylandskap som den dag i dag er med på å gi Røros sin identitet på Unescos verdensarvliste. Omviser i utstillingen er historiker og fagkonsulent Erik Roll.