Podcasts about entropi

Oblasť letov do vesmíru prešla v ostatnej dekáde revolúciou. Nové možnosti však otvárjú priestor aj pre nové hrozby. „V každom prípade netreba Čínu ani náhodou podceňovať, pretože v tejto oblasti napreduje naozaj extrémne rýchlo, dokonca často efektívnejšie, ako to dokážu iné štáty,“ varuje odborník. Absolútna dominancia komerčných projektov alebo režimov podobným čínskemu totiž môže NATO dostať do strategickej nevýhody.Ako sa rokmi menil vzťah Aliancie k vesmíru a uvedomuje si jeho bezpečnostný potenciál? Prečo sú naše spôsobilosti na obežnej dráhe také dôležité a čo nám umožňujú? Prečo chce Európska únia postaviť vlastný Starlink podobný existujúcemu projektu Elona Muska a naliať doň 10 miliárd eur?Aj o tom v novej epizóde podcastu Disinfo Report projektu Infosecurity.sk hovorí Tonka Zsigmondová s Ondrejom Farkasom, zakladateľom spoločnosti ENTROPI.space, ktorá je členom NIAG-SPACENET, poradného orgánu NATO.Infosecurity.sk prechádza na platformu Darujme.sk, kde nás môžete naďalej pravidelne či jednorazovo podporovať. Vďaka vašej pomoci dokážeme pracovať na odhaľovaní a vyvracaní dezinformácií, prispievať k ozdrave informačného prostredia a ochrane demokratických hodnôt. Za každý dar ďakujeme.

Send us a textJokeren i kortstokken, anti-batman, kaotisk og kalkulert. Superskurken som ikke trenger noen introduksjon! Med spøkefugl, musiker og diverse annet Kristopher Schau (som heller ikke trenger noen introduksjon).13:36 - Hva gjør at noe er morsomt? Er The Joker morsom?25:37 - Hvor går grensen for hva som er innafor å tulle med?33:32 - 3 Joker-spøker - hva synes komikeren vår?39:28 - Er The Joker en vitenskapsmann?44:15 - Hvorfor ler The Joker?58:42 - Hvorfor legger The Joker igjen et joker-kort når han har vært på ferde?1:06:59 - KAPPE-scoreHvis du likte denne episoden, skriv gjerne en hyggelig omtale på spotify eller iTunes og anbefal den til dine venner og superskurker. På underkappa.no finner du alle episodene og en oversikt over alle poengene vi har gitt så langt. Hvis du har kommentarer til oss, spørsmål eller forslag til superhelter, så send oss en melding på instagram @underkappa.

➡ Bli ⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠ og få tidlig tilgang til de nyeste episodene. Fremover vil de som ikke er medlem måtte vente lenger, mens de som er medlemmer får høre episodene umiddelbart. Simen Gaure har doktorgrad i matematikk og jobber med kryptering ved NSM – Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Simen har også bakgrunn fra Metodeutvikling innen samfunnsøkonomi, og med supercomputing på Blindern. ► SPONSOR:Denne episoden er sponset av Kristent Ressursenter. Les mer om dem her: https://kressurs.no ► STØTT HENRIK BECKHEIM PODCAST Om du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. ► Du kan støtte podden ved å donere et beløp til: ➡ Vipps (lenke for mobil) eller bruk Vippsnummer: #823278 ➡ Bli STØTTEMEDLEM for kr. 49,- per mnd. ► Omtale/rating: Legg gjerne igjen en omtale/rating på ⁠⁠Spotify⁠⁠ & ⁠⁠Apple Podcasts⁠⁠.  Det hjelper podcasten med å bli synlig for flere. ► Facebook-gruppe: Bli med i Facebook-gruppen her ► Linker: ⁠⁠Youtube⁠⁠ | Google | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple Kapitler: 00:00 Dynamisk omfang, 8 bits og matematisk komprimering 05:00 Matematikk vs. elektronikk, og kvantifisering av lyd 10:00 Rørforsterkere og transienter, vinyl og digital lyd, Electrocompaniet 15:00 Analoge kabler 18:00 DNA er matematisk intensivt 19:30 Hva er en algoritme? 25:05 Kryptering, AES, Alan Turing og Enigma 34:00 Kvantecomputere og kryptering 40:50 Grovers algoritme og global vs. lokal optimering 45:00 Spooky action at a distance og flere dimensjoner 54:00 Informasjonsteori og logaritmer 59:20 Terninger og big numbers 01:02:30 Entropi, sannsynlighet og forventet sannsynlighet 01:10:40 Potensiell vs avsluttet uendelighet og ordinaltall 01:15:50 Er uendelighet like lite som det er stort? Primtall 01:20:00 Kompleksitet, NP og raskeste vei fra A til B 01:29:00 Tyskernes Enigma-maskin under 2. verdenskrig 01:34:30 Finnes tilfeldigheter? Er en randomizer virkelig tilfeldig? 01:40:54 Vi kan ikke leve i en simulering hvis ting er tilfeldige 01:46:00 Antall bits i kryptering, 128, 256, 512, 1048 bits etc. 01:49:47 Lysets hastighet – hvorfor er det den absolutte hastighet? 01:55:00 Vanskelig å få Einsteins relativitetsteori til å passe med kvantemekanikken 01:59:54 Reelle tall 02:04:36 Hilberts hotell 02:15:27 Hexagonale bikuber og flislegging 02:22:02 Reversert kausalitet, UFO-fenomenet, Alcubierre drive og gravitasjon 02:28:00 Klima og FNs klimapanel 02:36:00 Elektrifisere Melkøya 02:43:13 Klima er blitt en religion 02:52:00 AI - kunstig intelligens og matematikk

Prof. Dr. Serhan Yarkan ve Sedanur Karabayram'ın yer aldığı, TapirCast'in "Mühendislik Kavramları" serisinin bu bölümünde, Bilgi Kuramı'na genel bir bakış atarak giriş yapıyoruz. İlk olarak, Bilgi Kuramı'nın tarihsel gelişim sürecini ve Matematiksel altyapısını ele alıyoruz. Ardından, olasılığın ve termodinamiğin sistemlere dahil olmasıyla birlikte ortaya çıkan Entropi kavramını örneklerle birlikte açıklıyoruz. Sonrasında, Bilgi Kuramı'ndaki önemli kavramlardan biri olan Bant Genişliği kavramını ele alıyoruz. Daha Sonra, Entropi kavramının tanımını, düzensizlik ile ilişkisini, düzensizlik ve homojenlik gibi kavramlarla birlikte ifade edilirken meydana gelen anlam karmaşasını örneklendirerek değerlendiriyoruz. Akabinde, Kara Cisim Işıması ve Fotoelektrik Etki gibi fiziksel fenomenlere değiniyoruz. Son olarak, Shannon ve Clasius'un ortaya koyduğu Entropi kavramlarını birbirinden ayıran özelliklerini tartışıp bölümümüzü sonlandırıyoruz. Keyifli dinlemeler!

Bu zamana kadar Hiçbir Şey Tesadüf Değil'de birçok şeyden bahsettik, bir çok fizik yasasına değindik. Ancak bir şeyden bahsetmezsek, bundan önce bahsettiklerimiz veya daha sonra bahsedeceklerimizin de pek bir anlamı olmayacak. Zira tüm bunların arkasındaki “şeyden”, tüm fizik yasalarında mutlaka gördüğümüz ve göreceğimiz o güçten bahsetmemiz gerekiyor. Enerjiden ve onun dağılımından, yani entropiden.------- Podbee Sunar -------Bu podcast, AgeSA hakkında reklam içerir.Bu podcast, Salus hakkında reklam içerir.Salus hakkında detaylı bilgi almak ve KARARLIYIM10 koduyla %10 indirimden faydalanmak için tıklayınız.See Privacy Policy at https://art19.com/privacy and California Privacy Notice at https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info.

Entropi er kilden til liv, og universets endelige død. Det får bokstavelig talt tida til å gå. Men hva er det? I denne episoden går Ida Storehaug og Vidar Skogvoll ved Fysisk Institutt gjennom tre definisjoner av entropi. Vi følger vitenskapshistorien fra dampmaskiner til kvantedatamaskiner, og ender i noen filosofiske betraktninger om tidas natur. Her følger en episode med høy entropi!

Download exclusive DJ Mix / Sets 😎👉🏻www.facebook.com/technolivesets/support/ Subscribe to listen to Techno music, Tech House music, Deep House, Acid Techno, and Minimal Techno for FREE.

Vært: Henrik Heide Medvirkende: Jens Ramskov, videnskabsredaktør, Ingeniøren Termodynamik og entropi er emnet for denne episode af ‘Sikkert og vist', hvor vi kommer ind på, hvad vi forstår ved temperatur og termisk ligevægt, og hvordan systemer har en trang til at gå fra orden til uorden over tid. For at modstå denne kraft er vi mennesker – ligesom andre former for liv – nødt til at indtage energi i form af føde, og det kan ifølge nogle forskere forklare, hvorfor vi ældes med tiden. Links Når få bliver til mange opstår en forudsigelig form for uorden Supergamle mennesker spiller hvert år plat og krone om livet Læs mere på Ingeniørens temaside med alle artikler om Videnskabsåret 2022

Evren'de her şeyin bir enerji değeri vardır. Seslendiren: Akın Karahasan

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Doğa bizim dostumuz mu?Entropi ve zayıf insanHayvanlardan farkımız nedir? Düşünen, alet kullanan, konuşan, empati, kültür ve ahlak sahibi hayvanlarBizi bir araya getiren yalanlar: Mitler ve hikayelerZaaflarımız

Varje vecka väljer en av Kulturredaktionens medarbetare ett ord i tiden. Den här gången är det Mattias Berg som funderar över ett lika suggestivt som svårfångat begrepp. Vårt lilla sällskap var sannerligen inte ensamma. Snarare verkade det som en stor klubb, världen över: alla som behövde googla runt efter att ha sett science fictionthrillern "Tenet". För på nätet visade sig det finnas mängder av långa förklaringar till vad filmen faktiskt handlade om och vad som hände i de olika scenerna. Så där satt vi på pizzerian och pratade och klickade och funderade. Vem var det kvinnan ringde till  var det kanske huvudpersonen, i framtiden? Och vad betydde egentligen slutet? En av de allra mest svårbegripliga sakerna i filmen är nog användningen av begreppet "entropi". Från början en naturvetenskaplig term, som nuförtiden tycks kunna tillämpas på mängder av sammanhang. Ofta beskrivs det som ett mått på oordningen i ett visst system. Det mesta i universum tycks också sträva mot allt högre grad av oordning, som är betydligt enklare att uppnå än ordning. Vilket inte minst visar sig genom att vi själva åldras och så att säga blir allt mer "oordnade" inuti våra organismer. Man skulle kunna likna det hela vid en bokhylla med böcker uppställda alfabetiskt - där det bara finns ett sätt att ställa böckerna i ordning, men så otroligt många sätt att rubba den ordningen. I Tenet" låter regissören Christopher Nolan det här begreppet stå i centrum för den minst sagt komplicerade handlingen. Det är nämligen med hjälp av så kallad "inverterad entropi" och vissa mystiska manicker som man kan färdas baklänges i tiden, vilket huvudpersonen gör för att försöka hindra ett kommande tredje världskrig. Kunde vi själva resa bakåt i historien, med eller utan inverterad entropi, skulle vi kunna uppleva hur den tyske fysikern Rudolf Clausius år 1865 introducerade begreppet inom termodynamiken, det vill säga läran om energi och värme. Och hur det sedan sakta men säkert spred sig till exempelvis psykologi och organisationsteori. Begreppet entropi har många konkreta fysikaliska tillämpningar, från att öka en motors verkningsgrad till att förstå universums utveckling. Men det är också extremt lockande som metafor. "Graden av oordning i ett visst system", smaka på det... inte minst nu i pandemins tid. I Los Angeles Times får en brittisk partikelfysiker svara på frågan om hur filmen "Tenet" förhåller sig till verkliga naturlagar. Svaret är väl: så där. Bland annat säger hon att det visserligen faktiskt finns maskiner som förändrar entropin: till exempel ett kylskåp som gör saker kallare och får lägre entropi. Men det betyder inte att tiden går bakåt därinne  och att grönsakerna blir fräschare för varje dag. Nej, begreppet entropi tycks vara lite för lockande för sitt eget bästa. Både så enkelt att använda som metafor  och så suggestivt svårt att riktigt begripa sig på. Eller som forskaren råder huvudpersonen i "Tenet" att handskas med alla de här fysikaliska paradoxerna: "Försök inte förstå, känn bara!" Mattias Berg mattias.berg@sverigesradio.se Musiken i inslaget är ur filmen "Tenet" och skapad av den svenske kompositören Ludwig Göransson.

Doç. Dr. Enis Doko

Göran, C-G och Johan kämpar som djur för att hänga med i svängarna i Christopher Nolans nya hjärnskakning till film, Tenet. Men tas snabbt ner på jorden (och till andra sidan klotet, Australien) i nya HBO-komediserien Frayed. Några undringar som formuleras: Vad skiljer brittisk från australiensisk sunkighet? Är C-G en växthusblomma? Har vi hittat VÄRLDENS SÄMSTA MÄNNISKA? Någon måste våga ställa de obekväma frågorna... Dessutom: algerisk kvinnoskildring, öppen dokusåpaförnedring och spirande kärlek i Nordkorea. Samt invertering! Entropi! Kraftfullt illamående under nedfälld cabriolet!En sista fråga från Johan: Vem fattar egentligen varför Bond åker från Zürich till Nordafrika och stryper någon? Pust och puh. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

İlk defa bir dinleyicimi Vikipedik Şeyler’e konuk alıyorum! Entropi’ye bir önceki bölümde araladığım kapıyı biraz daha derinleştiriyorum. Genel olarak Entropi’den düzensizliğin artışı olarak bahsedilir, fakat bu düzensizliğin neden arttığından pek bahsedilmez. İşte bu bölümde de, temel düzeyde düzensizliğin neden arttığından konuğumla birlikte bahsedeceğiz ve vikipedik sorularımızı soracağız. Kendisini düzensizliğin denetleyicisi olarak gören, mezun olmak üzere olan makine mühendisi öğrencisi Hüseyin İşler ile geçen hafta girişini yaptığım ve dinleyenlerden çokça yorum gelen Entropi’ye biraz daha derin dalıyoruz.

Evrendeki herşey bitmek için başlar. Ve biten her şey de tersinebilir değildir. Peki “Tersinebilir” ne demek? Bir sistemin dağılmasını ölçen Entropi’de bu sorunun upuzun cevabını arıyorum bu hafta. Çoğu kaynak düzensizliğin ölçülmesini analoji olduğunu savunuyor. Ancak Entropi; günlük dertlerimizi hafif karşılamamız için bize bir mesaj veriyor olabilir. Peki neydi bu *etimolojisinin de çok tatlı olduğu güzel kelimenin anlamı? Energy ve trope ( antik yunanda dönüşüm) sözcüklerinin birleşmesinden oluşmuş Entropi. Evrendeki düzen kavramını yani Entropi’yi anlamak için Termodinamiğin 2.kanunu bilmek gerekiyor. Termodinamik yasalarını kullanarak hayata bakış açımızı sorguluyor bu hafta Vikipedik Şeyler. Vikipedik Şeyler’e abone olarak yeni bölümlerden haberdar olabilirsin. Podcast’imin içeriğini ve kaynakları Medium/VickiVale sayfamdan da paylaşıyorum.⚡Bu program Podfresh bünyesinde yapılmaktadır.

İki hafta aradan sonra uzun ve konuklu bir bölümle döndüm.(00:15) Gecikme ve rakamlarla Hindistan seyahati.(03:20) Pers Sarayı'nda darbe.(04:23) Benim cahil Suriye özetim.(05:40) Arap Baharı ve Esad rejiminin 4-6 ay içinde çökmesi öngörüsü.(11:15) IŞİD'in yol açtığı paradigma değişimi.(13:15) Rusya'nın müdahalesi, ABD-YPG ve Rojava Devrimi.(15:28) Üç harfliler: PKK YGP PYD KCK.(17:22) Devletler halkların iyiliği için çalışmaz.(19:50) Barış Pınarı Harekatı.(22:55) 1 milyon Suriyelinin yeniden yerleştirilmesinin psikolojik travması.(24:30) Trump'a iç politika baskısı.(25:15) TR'nin 2011'den beri yanlışları.(26:45) Kutuplaşma artınca hiçbir konuyu tartışamamak.(28:45) Her kesim kendi zaferini ilan ediyor.(32:00) Harekat gerekli miydi?.(35:12) İktidarın kendi manevra kabiliyetini kısıtlaması.(36:52) Entropi gibi sürekli artan yalakalık ve otosansür.(38:55) Barış akademisyenleri.(40:20) Gerçek İskoçyalı ve radikallik yarışı.(41:50) Kısa vadede hızlı kararlar için kurumları çürütmek.(43:15) Eski demokrasi eleştirisi: Yavaş karar alma ve kişisel ihtiraslar.(45:00) 50 senelik plan yapabilme lüksü ve geleceğin geçmişten iyi olacağına inanç.(48:15) Mantıklı tartışma önemsiz mi? Neden Atina modeli daha erken "tutmadı"?(52:35) Faşist toplumlara evrimsel bakış. Goebbels vs Goering.(55:50) 3. Selim döneminde Rus-Osmanlı savaşı. Kosta Rika'nın başarısını nasıl ölçeriz?(1:00:35) Çin'in vatandaşlarını otoriterlik ile mutlu edebilme ihtimali.(1:03:55) Çin'in sisteminin yayılması daha mı kolay?(1:05:55) Cennet.(1:06:53) Cehalet mutluluksa, açık toplum mutsuz mudur?(1:13:27) Avrupalıların hafıza kaybı.(1:15:00) Bu saçma görüşleri için konuğumuza ve destekleri için patronlarımıza teşekkür.***Europcar Kampanya Koşulları: Europcar.com.tr de %30 indirim için "entel" kodunu kullanın: https://www.europcar.com.tr/deals/new-offers/intellectuals***

En af universets fysiske love er at alt styrer mod forfald. Dermed også dig og dit forhold - med mindre du gør noget for at det ikke skal ske, for det kan du nemlig godt!

A chat with Alto Saxophonist Dee Byrne, band leader of Entropi and co-organiser with LUME, enjoy the chat!Support the show (https://www.patreon.com/improvisedmusicagenda)

Dee Byrne joins us to tell us all about her new album. Support the show (http://www.prestomusic.com/jazz)

En sjungande fysiker på youtube. Det är en kortfattad beskrivning av kanadensaren Tim Blais som ligger bakom projektet och YouTube-kanalen A Capella Science. Sjungandes, med sin egen röst som enda instrument, förklarar han bland annat entropi, strängteori och gensaxen CRISPR som vårt förra avsnitt handlade om. Vi har pratat med Tim Blais om hur han kombinerar musik och fysik och varför man ska kombinera vetenskap med konstnärliga ämnen. Han avslöjar också att han vill jobba med en vetenskaplig musikal och förklarar varför det är coolt att göra musik utan instrument.

Ett glad lyssnare ställer oss frågan om när man egentligen har varit i ett land, vilket leder till en lång och slingrande diskussion om länder, listor, resmål och det här med att ha meckan att återkomma till kontra att upptäcka nya saker. Magnus får dessutom berätta om den gången han träffade en oväntad kändis, och den gången hans kompis skulle … Fortsätt läsa 24: Äkta maltesisk entropi →

Yaşam nedir ve belki daha da önemlisi, neden var? Ahlaki veya teolojik bir soru değil benimkisi; milyonlarca yıl önce, dünyada hiçbir yaşam varlık göstermezken, nasıl oldu da ilk canlılar ortaya çıktı? İşte, çıktılar bir şekilde! Ama nasıl? Fiziksel teorilerle bunu anlayabilir miyiz, yoksa sadece deneye mi başvurmalıyız? Bütün bu soruların henüz kesin bir cevabı yok, ama son birkaç yıl içerisinde yapılan atılımlarla, ciddi fikirlerimiz oluşmaya başladı. Yeryüzünde canlılığın ortaya çıkışı ile ilgili pek çok teori ve varsayım mevcut. Bunlar arasında en kabul göreni, ki deneysel olarak en azından çalışırlığı gösterilmiş olanı “ilkel çorba modeli”[1]. Ta lisedeki derslerden de hatırlayabileceğiniz gibi, bu teori atmosferdeki karbondioksit ve azot gazları ile okyanuslardaki suların (aynı zamanda su buharının) belli sıcaklıklarda ve belli çevresel etkenlerin varlığı altında, mesela güneşten gelen morötesi ışınlar sayesinde zaman içerisinde organik molekülleri üretmek üzere bir araya geleceği üzerine kurulu. Kısaca hatırlayalım; ilkel atmosferde yoğun olarak karbondioksit, metan ve azot gazları mevcuttu. Aynı zamanda yeryüzünde de sıvı halde su vardı. Ortam şimdikine göre daha sıcaktı ve çok şiddetli yıldırımların oluştuğu, şimşeklerin çaktığı hareketli bir hava durumu vardı. Eğer aynı ortamı bir deney düzeneğinde tekrarlarsanız, ortamdaki gazların su ile tepkimeye girerek öncül amino asitleri ve diğer temel organik bileşikleri oluşturduklarını görürsünüz. Elbette, bu tepkimeler için gereken enerji de ortam sıcaklığı ve yıldırımlar ile sağlanıyor. Ortaya çıkan öncül bileşikler zaman içerisinde bir araya gelerek daha karmaşık yapıları üretiyor. Alexander Oparin ile John Haldene’in geliştirdiği Harold Urey ve Stanley Miller [2] tarafından da doğruluğu test edilen bu model, ilkel yaşamın ne şekilde ortaya çıkmış olabileceğine ışık tutuyor. İlkel atmosferden esinlenerek yaratılmiş bir görsel. Hem aktif atmosfer hareketleri, hem de diğer dış etmenler çorbada hayat için gerekli enerjiyi sağlıyordu. Kaynak: archaeologynewsnetwork.blogspot.com Karmaşık organik bileşiklerin varlığı illa ki canlı hayatı göstermiyor. Oluşan bu bileşikler pekala hiçbir canlılık aktivitesi göstermeden de varlıklarına devam edebilir. Yani, doğum, kendi ihtiyacı olan molekülleri üretme, çoğalma ve ölüm. O halde, bunları bir araya getirip canlılığı ortaya çıkaran güç nedir? Aklınızdan geçen her neyse, bunun cevabı termodinamik ve enerji-entropi ilişkisinde gizli. Hemen kısaca termodinamik ile enerji ve entropiden bu yazı ile ilgili olduğu kadar bahsedelim. Termodinamik, anlam olarak ısı hareketi demektir ve temelde enerjinin, yani iş yapabilme yetisinin nasıl diğer enerji formlarına, özellikle de işe ve ısıya dönüştüğünü inceleyen oldukça kadim bir bilim dalıdır. Entropi ise, termodinamiğin en önemli değişkenlerinden birisi olup sistemdeki düzensizliği ifade etmede kullanılır. Bir sistem ne kadar düzensizse, yani ne kadar çok farklı durumda bulunabiliyorsa, entropisi de o kadar yüksektir. Termodinamiğin dört yasasından bir tanesi enerjinin yoktan var edilip vardan da yok edilemeyeceğini söyler; kısacası enerji kapalı bir sistemde sabittir (eğer evrenimizin dışında bir şey yoksa, evrenin de toplam enerjisi sabittir). İkinci yasa ise, ki aslında bize zamanın akış yönünü verir, kapalı bir sistemdeki entropinin azalmayacağını söyler; ne yaparsanız yapın toplam entropiyi düşüremezsiniz. Yine eğer evrenimiz dışında herhangi bir şey yoksa, evrenin entropisi, yani düzensizliği, sürekli artmak zorundadır. Eğer entropiniz daha fazla artmıyorsa, denge durumu dediğimiz duruma gelmişsiniz demektir, yani artık fiziksel olarak daha başka bir değişim gözlemleyemeyeceksiniz. Canlılar içinse bu, ölüm demek. Entropi ya sabit kalacağı ya da sürekli artacağı için, entropinin artışını izleyerek zamanın hangi yönde aktığına karar verebilirsiniz; eğer odanın için sıktığınız parfüm şişesine geri dönüp orada yoğunlaşmaya başlıyorsa,

Nyheter: Hva har cannabis og soyaolje til felles? Hvordan kan sårene til bjørnen gro når den ligger i dvale? Den greske øya Santorini vokser. Entropi: En fysikkteori sier i prinsippet at når du glemmer noe, virkelig glemmer det for godt, så frigjøres det litt varme. Og nå er det gjort forsøk som bekrefter teorien.

6. Bölüm: Entropi Sıcak, sımsıcak, pek bir termodinamik, entropisi yüksek radyo programı olan "Açık Bilim Radyo Programı" 6. bölümünü de kaydetti. 91.6 frekansında yayın yapan Radyo 24'te, her salı 20:30'da yayınlanan Açık Bilim Radyo Programı'nın 6. bölümü sizlerle. Önceki bölümümüz bonus bölümü idi. Arada bir bunu yapmaya karar verdik ve "Açık Bilim" yerine "Popüler Bilim" yapmış olacağız; ancak bu hafta "Açık Bilim" zamanı idi. Ciddi konulara değinip naçizane bildiklerimizi aktarmaya çalıştık ama sohbetimizden de geri durmadık. Bu programda değinilen konular: - Onur Hamzaoğlu ve "Onurumuzu Savunuyoruz" kampanyası nedir? - Entropi nedir? Termodinamik kanunları ne işe yarar? Nerede karşılaşırız? - Isı ve sıcaklık arasındaki fark nedir? Niçin karıştırılır? - Ömer'in kaynatma meyili, Tevfik'in iskandinav hayranlığı doğru mu? Doğruysa radyo hayatları sona erecek mi? 106.632 dinleyicinin buna bir etkisi var mı? - Enerji korunur mu? Ekserji nedir? Tersinmezlik nedir? - Bir gün her şey soğuyacak mı? Mutlak sıfır nedir? - Buzdolabı nasıl çalışır? Öz ısı nedir? - Devri daim makinası mümkün mü? - Hamdi bilime ve insanlığa bir tokat mı attı? Fiyord yerine falez demiş olmamızı bizzat biz kınıyoruz :) Bu bölümün şarkıları: - Royksopp, What Else is There - Juno Reactor, Conga Fury Dinlemek için: