Podcasts about Karasjok

Etter å ha vært turnuslege ved Oslo Universitetssykehus, pakket Ingvild Holtan-Hartwig snippesken og satte seg i bilen. Karasjok var målet. Som ung turnuslege i distrikt, møtte hun et samfunn og mennesker som gjorde inntrykk på henne, nok til at hun ble værende som fastlege. Opplevelsene resulterte i boka "Legen på vidda" som kom ut i år. Vi har vært så heldige å få snakke med Ingvild om hennes møte med folk, samisk kultur, store avstander, og ikke minst kjærligheten. Vi snakker også om usikkerhet, livet og døden. Kort sagt, dette er en klok lege som er verdt å lese og lytte til!

I denne episoden gjester Ingvild Holtan-Hartwig, legen som reiste fra Oslo til Karasjok for å fullføre turnus, og som endte opp med å finne sitt nye hjem i nord. Ingvild ble kjent da et kåseri om hennes erfaringer gikk viralt, og nå har hun også gitt ut boken “Legen på Vidda”. Samtalen vår dekker alt fra bygdeliv og legelivet på vidda, til kjærlighet, legeansvar, sorg og døden. Dette ble en sterk og hjertevarm samtale – sjelden har jeg ledd og grått så mye på en gang.For mer fra Ingvild Holtan-Hartwig:Bok: Legen på viddaTusen hjertelig takk til deg som abonnerer!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sesongåpningen av Energisk handler om den såkalte Karasjok-saken, som Høyesterett i storkammer avgjorde 31. mai i år. Sammen med en av prosessfullmektigene i saken, Frode A. Innjord, ser vi nærmere på Høyesteretts avgjørelse og dens betydning for eiendomsrett, lokalbefolkning og utvikling av fornybar energi i Karasjok. I studio er også Sjur Obrestad Gabrielsen og Marianne Andvord.

Tema for dagens episode er Utmarksdomstolen og Karasjok-saken. Dommerpodden har vært på besøk i Tromsø, og Mikkel har pratet med tidligere leder av Utmarksdomstolen – Nils Asbjørn Engstad – og nåværende leder – Jussi Erik Pedersen. De tar et rettshistorisk sveip og tar for seg eiendomsforholdene i Finnmark og bakgrunnen for Utmarksdomstolen. Videre prater de om Karasjok-saken og forholdene rundt denne.

Vi snakker om Simen Velle og guttas sak, vi snakker om Donald Trumps kvinner, kongen er syk, Stortinget snakker om inhabilitet og vi snakker om grunneierne i Karasjok. Med Anders Giæver, Frøy Gudbrandsen, Per Olav Ødegård, Hanne Skartveit, Yngve Kvistad og Astrid Meland. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Hør hver ukedag og lørdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium. Hør hver fredag og lørdag på Spotify, iTunes og alle podkast-apper.

Up on the Arctic tundra, a young man in chest waders is wandering around a peat bod, burying tea bags — Lipton tea bags, green tea and rooibos, to be exact. This week, I head to Iskoras mountain, a low peak in far northern Norway, outside of the town of Karasjok to find out what burying tea bags in the tundra — and doing sophisticated measurements in a peat bog —can tell us about the future of permafrost and its effects on the climate.This week's guests are Hanna Lee, Anja Greschkowiak, Lisa van Solt and Daniel Angulo Serrano.Here are some videos that explain the research and show the field site in more detail:A brief description of the project, by Inge Althuizen https://www.youtube.com/watch?v=Sz4argYGIb8An artistic video about the project fieldwork by Sasha Azanova. https://vimeo.com/457877275You can read more about the research in this episode here:Jiao, Yi; Davie-Martin, Cleo L.; Kramshøj, Magnus; Christiansen, Casper Tai; Lee, Hanna; Althuizen, Inge. (2023) Volatile organic compound release across a permafrost-affected peatland. GeodermaLee, H., Christiansen, C., Althuizen, I., Michelsen, A., Dörsch, P., Westermann, S., and Risk, D.: Long lasting greenhouse gas emissions beyond abrupt permafrost thaw event in permafrost peatlands, EGU General Assembly 2022, Vienna, Austria, 23–27 May 2022, EGU22-4211, https://doi.org/10.5194/egusphere-egu22-4211, 2022.Rixen, Christian; Høye, Toke Thomas; Macek, Petr; Aerts, Rien; Alatalo, Juha M.; Andeson, Jill T.. (2022) Winters are changing: snow effects on Arctic and alpine tundra ecosystems. Arctic ScienceCai, Lei; Lee, Hanna; Aas, Kjetil Schanke; Westermann, Sebastian. (2020) Projecting circum-Arctic excess-ground-ice melt with a sub-grid representation in the Community Land Model. The Cryosphere Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det diskriminerende å si «negerarbeid» i et jobbintervju – og kan gangsterrap føre til mer straff? Det har vært høringsfrist om forsalg til nye regler for voldtekt – såkalt samtykkelov. Hva går de ut på og hva er tilbakemeldingene? En høyesterettsdommer har fått sluttpakke – hvorfor er det problematisk? Dom har kommet i Karasjok-saken – hva var konklusjonen og hva blir konsekvensene av det? Bærum-søstrene har blitt pågrepet og siktet etter at de kom tilbake til Norge. Hva vil skje videre og hva har Høyesterett sagt om barnepass og husstell som deltagelse i terrororganisasjon?April har kommet og gått, og det er på tide med en oppsummering av månedens viktigste jussnytt!Marianne spør og Kjetil Kolsrud og Jon Wessel-Aas svarer. Kjetil er jurist og redaktør i Rett 24, Jon er advokat i Lund & Co og leder i Advokatforeningen.Høyesterett om IS-kvinner: HR-2022-2418-A. EMD om statens plikt: Case of H.F and others v. France (norsk sammendrag) Karasjok-saken: Dommen i Utmarksdomstolen for Finnmark og Finnmarksloven Diskrimineringsnemda om «negerarbeid»: Klagesak 22/106 Høring om nye regler for seksuallovbruddNøster opp i løse juss-tråder:Plakat-saken: statsadvokaten som tok ut tiltale var inhabil. Nå er beslutningen omgjort og henlagt. Hør mer i episode 135 om saken.Utlevering til Polen: Høyesterett godkjente utlevering, nå skal EMD vurdere spørsmålet. Hør mer om bakgrunnen for saken og Høyesteretts dom i episode 100.I april har det vært storstreik. Hør alt om streik i episode 98.Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Det er nytt år og mye på tapetet i årets første oppsummering av månedens jusshits.Politiskandale: Rolleforståelsesutvalget slår fast samrøre mellom politiet og den private organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Hvilke konsekvenser har det og hvorfor blir det kalt et demokratiproblem?Karasjok-saken: Denne uken avsluttes en rettssak som har stor betydning for samiske rettigheter. Hva går den ut på og hvorfor kalles den historisk?Snøkrabbe-saken: Hvorfor kan en sak om et latvisk rederis ret til å fangste snøkrabbet få betydning for andre lands tilgang til ressurser på norsk sokkel?Seksuallovbrudd: Straffelovsrådet kom før jul med forslag til nye regler som nå er sendt ut på høring. Hva går disse forslagene ut på? Merete Smith (generalsekretær i Advokatforeningen) og Sindre Granly Meldalen (medierettsjurist i Norsk Journalistlag) gjester ukens episode av Jusspodden for å oppdatere oss på det som er verdt å vite fra januar.Vi snakker også om forgiftnings-saken fra Høyesterett og en liten juss-kuriosa på tampen av episoden.

Mariell er utdannet sosionom og jobber innenfor psykisk helsevern og rusomsorgen i Karasjok. I samtale med Ole gir hun oss et innblikk i sin arbeidshverdag på SANKS, som er en del av Finnmarkssykehuset og som tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne innenfor psykisk helse og rus/avhengighet.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kraftige reaksjoner etter avsløringene om at PST hadde blitt varslet om mulig angrep før skytingen i Oslo i fjor sommer. Vi føler oss ikke trygge, sier Oslo Pride. Kongen må fortsatt bekjenne seg til den kristne tro etter at stortingsflertallet i går stemte ned forslag om grunnlovsendring. Men debatten fortsetter i Dagsnytt 18. Hvem skal eie Karasjok? Rettsak kan endre Finnmark for alltid, advarer politisk redaktør. Dysleksi Norge vil ha nasjonal standard for skoler i Norge, og mener elever i dag må ha flaks for å få hjelpen de trenger. Hør episoden i appen NRK Radio

I fleire år har det gått rykter på Sametinget i Karasjok. Rykter om at personar som ikkje burde vere der kanskje er der. No fryktar mange følgene for det samiske demokratiet. Kven er dei og kva vil dei? Hør episoden i appen NRK Radio

Fotball-feberen rår på den britiske balløya. Kan Norges jenter være gode for gull i EM? Vi skal snakke med noen spente foreldre straks. SAS-flyene står fortsatt på bakken men folk nekter å gi opp feriedrømmen - Anne Siri kjørte 360 mil for å komme til Sicilia Veterinær Trude Mostue steiler over boligannonsene til Aktiv eiendomsmegling - der reklamerer de for søte hunder som kan følge med på kjøpet. Det er lørdag og hjertelig velkommen skal du være til Ukeslutt, uansett om du befinner deg på Kreta, Kristiansand eller Karasjok. Hør episoden i appen NRK Radio

It is difficult to talk about the indigenous people of northern Norway, Sweden, Finland, and the Russian Kola Peninsula without talking about the Sami musician and activist, Mari Boine. Born into a strict religious family, where speaking Sami and expressing oneself by traditional singing or joiking was considered "wrong", Boine struggled with being assimilated as a Norwegian and being ashamed of her heritage. Fortunately, she later embraced her heritage and began combining her joiking with other Western styles like pop, jazz, and rock. She has become extremely popular among the Sami as well as loved by audiences around the world.  In her concerts, Boine  talks about Sami culture and the struggles of indigenous peoples.  Join us for this rare interview with Mari Boine, a behind-the-scenes look at who she is and what matters most to her.  We also play a recording of a yoik from a man from Karasjok, Norway.

Nordkalottfolket anklager Sametinget og reindriftsnæringen for å stoppe all utvikling. Sametinget er ifølge partiet å regne som et "reindriftsting". Stemmer dette? Sametingsrepresentantene Øyvind Lindbäck og Mathis Nilsen Eira debatterer live fra fellesmiddagen på Scandic i Karasjok under Sametingets plenumssamling.Diggipodden tar innledningsvis en kjapp revisjon av Sametinges konjakkregninger. Vi ble ikke imponert.

Rød tråd er på besøk hos Arbeiderpartiets sametingsgruppe/Bargiidbellodat i Karasjok og har slått av en prat med parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen.

I løpet av seks år bosatt i Kirkenes tilbragte Jan-Eilert Pedersen over 1000 døgn i sovepose i Norge, Sverige, Russland og Finland. Bilder og opplevelser samlet han i boka Nord i Villmarka som kom i 2009. I denne episoden snakker vi om vinterlige naturopplevelser i Finnmark og Finland. Du får høre hva Jan-Eilert og samboeren Cecilie opplevde og hvordan de innrettet livene for å klare å være så mye på tur. Vi prøver også etter beste evne å gi gode råd for den som selv ønsker å oppleve Finnmarksnaturen vinterstid, for området har ekstremt mye mer å by på enn det som ofte refereres til som "kryssingen av Finnmarksvidda" fra Alta til Karasjok.Kjøp boka Nord i Villmarka her:https://podkastenuteliv.no/nb/item/nord-i-villmarka See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/3-10-sameland-sapmi Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Sameland Sameland er den kulturelle regionen som samene tradisjonelt har bodd i. På norsk heter området Sameland, mens det på nordsamisk heter Sápmi. Sameland er et område i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og helt i Nord-Vest-Russland. Dette er områder samene tradisjonelt har bodd i. Samene er ett urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Urfolk er folk som er de originale innbyggerne ett sted. I USA er det den amerikanske urbefolkningen, ofte kalt for indianerepå norsk. Sameland er det tradisjonelle og historiske området til samene. Likevel er det ikke slik at alle samene bor der. Mange samer i Norge bor i Oslo, for eksempel. I tillegg er samene ofte minoriteter innenfor Sameland. Sameland er et stort område og majoriteten som bor innenfor dem er ikke samer. Faktisk er bare 2,5 til 5% av den totale befolkningen innenfor Sameland faktisk samer. Dette er en av grunnene til at vi sier at Sameland er det tradisjonelle området til samene. Det bor flestsamer i Norge. I Norge bor det ca. 60,000 samer. Dette er mye mer enn andre land. Sverige har nest flest samer. Det finnes omtrent 100,000 samer totalt. I Norge er de sterkeste samiske kulturområdene i Nord-Norge, spesielt i fylket Troms og Finnmark. Tradisjonelt var det mange samer som var enten fiskere eller drev med reinsdyr. I dag er det fortsatt en delsamer som driver med reinsdyr. Områdene med sterkest samisk påvirkning er nok Karasjok og Kautokeino. Her snakker flesteparten av innbyggerne samisk og mange av de viktigste samiske institusjonene ligger i disse to kommunene. I Karasjok ligger for eksempel Sametinget. Sametinget er en folkevalgt representativ forsamlingfor samer i Norge. Sametinget representerer samene i Norge. De har som oppgave å styrke samenes politiske stilling i Norge. I tillegg til Sametinget ligger NRK Sápmi i Karasjok. NRK Sápmi er NRK på nordsamisk. For eksempel sender de nyheter på nordsamisk som handler om samiske saker. Kautokeino blir ofte kalt for det kulturelle hovedsenteret i de nordsamiske områdene. Det er ett av de viktigste kulturelle sentrene i Sameland for samisk kultur og språk. For eksempel har de en egen samisk filmfestival. I tillegg blir det arrangert reinkappkjøring, altså kappløp med reinsdyr.

Ingen fredag uten fredagspanel.. I dag med eit nytt navn: med fra Karasjok, artist og filmskapar Elle Márjá Eira. Her i studio: skodespelar Torbjørn Harr og programdirektør i Nordisk Film Kino, Christin Berg

 I slutten av juni blir det sommartur til Finnmark med Plussreiser, og reiseteamet er Marit Stokken Berland, Irene Krokeide Alnes og Steinar Harila. På turen over ni dagar får ein oppleve alt frå Alta, til Nordkapp til Kirkenes og Karasjok. I intervjuet med Irene og Steinar får du høyre meir om kva Finnmark har å by på.

Finnmarkskommisjonen mener at det er Karasjoks befolkning som kollektivt eier utmarka i kommunen, og FeFo-styret har slutta seg til. Men saken er langt fra over. Hva er historikken, og hva kan skje framover? Svarene får du i Diggipodden. 

Vil Silje Muotka havne opp som NSRs presidenkandidat? Hvor selvstyrte skal vi samer egentlig være, eller ikke være? I denne episoden oppsummerer og analyserer vi siste plenumsmøte i Karasjok, og vi kan trygt fastslå at valgkampen er i gang ett år før sametingsvalget. Og vi gir litt refs også, det trengs nå og da.

Trenger samer et eget samisk helseforetak? Hvor mye, eller hvor lite, bør samene selv styre over eget helsetilbud? Aili Guttorm fra Norske Samers Riksforbund og Lars Filip Paulsen fra Høyre ser forskjellig på hvordan den samiske spesialhelsetjenesten bør utvikles, og vi tok debatten under en pause i Sametingets plenumsmøte i Karasjok.Vi spurte forresten også om de ville at et eventuelt samisk landsomfattende helseforetak skulle styres av Sametinget, i tilfelle noen lurer på dét.

I denne første episoden forteller vi litt om sakene Sametinget skal behandle nå. Corona preger også samisk politikk, og møtet vil ikke foregå i plenumssalen i Karasjok som vanlig. Plenumsleder Tom Sottinen er med oss på telefonen, og forklarer hvordan reglene rundt Sametinget er, hvem som har stemmerett og så videre.Og så ser vi litt på hva Sametinget planlegger å bruke vel en kvart milliard kroner på. Disney, blant annet.Velkommen til Diggipodden!

Pandemien som rammet verden for hundre år siden, kostet flere mennesker livet enn to verdenskriger tilsammen. I Norge døde 15 000 i spanskesyken. Men hvorfor var dødeligheten mye høyere i Alta og Karasjok enn i Oslo og Bergen? Og hvorfor angrep viruset unge voksne hardest, mens mange av de eldste knapt ble syk? Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har dypdykket i historien om spanskesyken: - Den var verre enn sitt rykte, mener han. Forskningspodden er laget i samarbeid med Fritt Ord.

Om praksissted utenfor studiestedet Lytt til podkastepisode om praksis utenfor studiestedet hvor instituttleder Nina og emneansvarlig Karen snakker med student Ida Marja Mikkola Øwre som har hatt praksis i Karasjok og med kontorsjef Ingvar Hauge. God lytting! Vignettmusikk av Øyvind Venås.

Kvensk podcast med Martin Hovde og Heidi Nilima Monsen. Forrige uke hentet Terje A. Wollmann to store kartonger fra postkontoret fylt med kvenske tegneseriehefter. Det var første utgave av Nils & Magga som kom rykende ferske fra trykkeriet. I sendinga forteller han litt om hvordan tegneserien skal vise glimt av hverdagslivet i Finnmark. Så røper han om vi kan forvente om det kommer flere utgaver av den kvenske tegneserien allerede i år. Det blir også kjørt en ekstra-konkurranse der premien er en utgave av tegneserieheftet på valgfritt språk. Vi spør rett og slett: Hvilket språk vil du lese tegneserien Nils & Magga på? Kvensk, norsk eller samisk? Svaret sendes på sms 2399 og merkes AP RA og så skriver du svaret + navn og adresse. Hva er kieliverkko? Kväänin kieliverkko består av Porsanger Kvenske Språksenter, Vadsø Kvenske Språksenter - Vesisaaren Kväänin Kielisentteri, Kvænangen språksenter og Storfjord Språksenter. Raymond Olufsen fra Vadsø forteller litt om dette nye språksentersamarbeidet, og avkrefter samtidig konspirasjonen om at dette er snakk om en ny hemmelig kvensk orden som er satt sammen for å ta over kvenmiljøet. Faste spalter Vi har nå kommet til del 12 i Einar Niemis foredrag om kvenenes historie. Denne gangen får vi blant annet høre litt om teorien om finnene som egen stamme. Heidi forteller som vanlig en ustyrtelig morsom vits på kvensk, Martin får kvensklekse. Denne gangen skal han lære seg å si ordtaket «Meni kyllä niin ko tina tuhkaan» som er hentet fra Agnes Eriksens siste bok. Denne ukens sak er om det kvenske mysteriet i Karasjok. Og i konkurranse spør vi «Hva heter hun som styrer det kvenske språksenteret i Porsanger?». Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premien er den fantastiske Ruijan Kaiku-koppen. Slik hører du oss Ruijan Radio sendes på Radio Altas sendeflate (FM 106,9 i Altaområdet, DAB+ og nettradio lyd.radioalta.no) torsdager klokken 11, med reprise fredag til samme tid. I tillegg kan du når som helst laste ned sendinga som podcast på for eksempel Spotify og Itunes. Vi tar gjerne i mot ønskelåter og forslag til innhold. Ta kontakt med oss via sosiale medier eller epost heidi@ruijan-kaiku.no

Kvensk podcast med Heidi Nilima Monsen og Martin Hovden. Over natten måtte spisebordet til Anneli Naukkarinen bli base for Porsanger kvenske språksenter på grunn av koronarestriksjoner. Med små barn i hus var det ikke bare helt enkelt. I denne ukens sending forteller hun litt om hvordan det har vært å drive språksenteret fra kjøkkenbordet. – Det har vært rart å gå fra fullt hus på språksenteret, til at vi ikke har kunne ha aktiviteter med våre brukere. Tida nå har gått mest i planleggingsarbeid, innrømmer hun. Vi har også snakket med altaværing Kristin Nicolaysen som prøver å finne alternative løsninger for at sønnen skal få lære kvensk når kommunen sier de ikke har mulighet til å gi det tilbudet. Til nå har bestefar Egil fungert som kvensklærer, men foreldrene håper kommunen vurderer andre undervisningsløsninger, som for eksempel samarbeid med språksenteret i Kvænangen. I sendinga forteller Kristin litt om hvorfor hun synes det er så viktig at andreklassingen hennes skal få lære kvensk. Einar Niemi har nå kommet til del 11 i sitt foredrag om kvenenes historie. Denne gangen får vi blant annet høre litt om kvenenes relasjon til staten og andre folkeslag. Heidi forteller som vanlig en litt morsom vits på kvensk, Martin får kvensklekse. Denne gangen skal han lære seg å si «Mene vaikka hiitheen!» -et uttrykk som er hentet fra Agnes Eriksens siste bok. Denne ukens sak er om det kvenske mysteriet i Karasjok. Og i denne ukens konkurranse spør vi «Hva heter hun som styrer det kvenske språksenteret i Porsanger?». Send svar på sms til 2399, merk AP_RA. Premien er den fantastiske Ruijan Kaiku-koppen.

I flere år har en gruppe representanter fra samiske museer, Kulturhistorisk museum og Folkemuseet forhandlet om tilbakeføring av samiske gjenstander fra Oslo til de samiske museene. Nå er avtalen klar. Over 2000 gjenstander skal tilbakeføres til der de hører hjemme. • Forhandlingene har vært så fine. Sammen har vi vurdert og diskutert over 4500 gjenstander. Den prosessen har gitt oss mye verdifull ny kunnskap, sier Gro Ween. Ween er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Ween sier dette er et viktig skritt i Berit Åse Johnsen er leder for De samiske samlinger i Karasjok. Hun er like begeistret. Avtalen ble undertegnet i 2019. Prosjektet er kalt Bååstede. Det er et sørsamisk ord og betyr; tilbake. Foreløpig er avtalen bare på papiret. De samiske museene har ikke magasiner og utstillingsfasiliteter av høy nok kvalitet. Det kreves riktig temperatur, luftfuktighet og lysforhold for å unngå at gjenstandene ikke blir skadet. • Her må det bevilges penger, slik at Bååstede kan gjennomføres fullt ut, sier Gro Ween. • På 1800-tallet ble de samiske hjemsøkt av samlere og oppkjøpere som fikk eller kjøpte samiske gjenstander. Mange av dem havnet på museer rundt om i Europa. Blant disse gjenstandene er det en 400 år gammel tromme. Konservator Jelena Porsanger viser oss trommen. Den er på utlån fra Nasjonalmuseet i København. Den oppbevares i et lite tildekket monter. De samiske samlinger har i en årrekke bedt om å få trommen tilbake, men så langt ikke nådd gjennom. • Vi har ingen trommer selv. Det er ille med tanke på at de forteller om religiøse tradisjoner i det samiske området langt tilbake i tid. Og trommen vi låner har vi så god dokumentasjon på. Eieren ble dømt til døden og rettsprotokollene forteller historien om den og eieren, sier konservator Porsanger.

Mette Brekke (66) har jobbet som allmennlege i 40 år, i Karasjok, Gudbrandsdalen og Oslo. Hun forteller historier fra et langt og rikt fastlegeliv. Mette har også et spesialfelt innenfor sexologi og familieterapi, og forklarer blant annet hva som menes med uttrykket "the wisdom of the penis" OBS: Det er litt summelyder fra en vifte de første 5 minuttene av intervjuet, men hold ut, det bedrer seg! Følg oss på Instagram @medisinstudentsnap Intervjuet av @hermanegenberg

Hva kan vi egentlig forvente av kunst- og kulturinstitusjoner? Vi er i en tid hvor vi ser mange ta til orde for strukturelle endringer i museer, universiteter og offentlig forvaltning – hvordan forholder våre institusjoner seg til for eksempel dekolonialisme, likestilling og multikulturalisme? Har de en kritisk innstilling til egen historie og praksis? I samarbeid med Utvikling og formidling av kunstkritikk i Troms og Troms fylkeskommune arrangerte vi denne samtalen om institusjonskritikk, som en del av seminaret Kunstkritikk i nord, støttet av Kulturrådet, BarentsKult, Nordisk kulturfond og Troms fylkeskommune. Disse er med i panelet: Irene Snarby (NOR) er moderator for samtalen. Hun er PhD-stipendiat i The Sámi Art Research Project (SARP) ved UiT Norges arktiske universitet. Snarby har forsket på og arbeidet med samisk kunst siden begynnelsen av 1990-tallet. I en årrekke arbeidet hun som konservator på Fagenhet for kunst ved Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger ved RiddoDuottarMuseat (RDR) i Karasjok, og var samtidig medlem i Sametingets innkjøpskomité for samtidskunst og dáiddaduodji. Snarby har skrevet en rekke artikler, vært redaktør for flere publikasjoner, og holdt mange foredrag om emnet, i tillegg til å være konsulent og kurator. Nivi Christiansen (GL) er kunsthistoriker med fokus på grønlandsk kunst og leder ved Nuuk kunstmuseum. Christensen er tidligere kulturmedarbeider og utstillingsansvarlig i Det Grønlandske Hus i KBH. Hun skriver for det grønlandske kunst- og kulturtidsskriftet Neriusaaq. Sammen med Stine Lundberg Hansen driver Christensen KUNST. GL, en plattform om og for kunst i, fra og omkring Grønland. Maria Ragnestam (SE) er kunsthistoriker og kurator. Ragnestam har de siste årene jobbet med å realisere et regionalt kunstmuseum i Norrbotten som prosjektleder og kunstnerisk leder for Konstmuseet i Norr i Kiruna. Anna Vestergaard Jørgensen (DK) er cand.mag. i kunsthistorie fra Københavns Universitet og Mads Øvlisen ph.d.-stipendiat ved Statens Museum for Kunst og Institut for Kunst og Kulturvidenskab, Københavns Universitet med prosjektet “Museet for ubehag. En undersøgelse af kunstmuseet mellem kritikken og den gode oplevelse”. Prosjektet undersøker hvordan kunstmuseer kan navigere i en ramme, hvor de skal by på gode og hyggelige opplevelser til publikum og samtidig kan og vil arbeide med ubehagelige, koloniale historier. Hun er redaktør for tidsskriftet "Periskop – Forum for kunsthistorisk debat" (Københavns Universitet) og tidligere utstillingskurator på kunsthallen Rønnebæksholm. Jérémie McGowan (USA/NOR) er direktør for Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, en stilling han har hatt siden 2016. Han kommer opprinnelig fra Wilmington i North Carolina i USA, og har en doktorgrad i kunsthistorie og kunstteori fra University of Edinburgh. Han har stilt ut egne verk i Skottland, Finland og USA, og har tidligere vært førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han har også vært seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Han er en talsmann for radikal forandring og avkolonisering av museer.

Fire elever fra kunstskolen ble intervjuet om ugress og medisinplanter de kjenner til. Tre Norske...

Verdens første og eneste (?) heavyjoikband, Intrigue, fyller 30 år i år! Jernverket traff guttene etter feiringen av samefolkets natt i februar. Hør dem fortelle om da en plateinnspilling ble til middag på en kinarestaurant, heavyjoik som hardrockens redning, samarbeidet med Ronni Le Tekrø, hemmeligholdte gullplater, headlining etter Deep Purple, knuste danseplattinger i Jokkmokk, publikumsopprør og sceneantrekk i -28 grader. Som det blir sagt under intervjuet: "Rock er livsfarlig, men det er ingen som dør." Intrigue spiller på Midnattsrocken i Lakselv 13. juli og på Høstsprell i Alta 31. august. Abonner på Jernverket podkast via iTunes, Spotify, annen foretrukken podkasttjeneste eller hør den på jernverket.com. Nytt hardrockintervju hver fredag. Du kan høre Intrigues spilleliste ved å følge Jernverket på Spotify. Spilleliste (tekst) Deep Purple - Burn Intrigue - Orbina Whitesnake - Ain't No Love in the Heart of the City (live) Thin Lizzy - Sun Goes Down Intrigue - Iešjávri lunttat Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438! Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse på iTunes.

I samtale med Per Bjørn Foros tar Mari Boine oss med på sin kulturreise fra en oppvekst i et strengt samisk-læstadiansk miljø, gjennom konflikter med foreldre og slekt, etnisk bevisstgjøring, samfunnskritikk og musikalsk karriere, fram til den hun er i dag, verdenskjent kunstner med sterke røtter, i spennet mellom ulike kulturer. Hun bærer fram tanker om tilhørighet, tro og utenforskap, men også om forsoning, kraften i naturen og lengselen etter noe større enn oss selv. Det er altså ikke en konsert tilhørerne går til, men en sterk og ærlig fortelling, kanskje med musikalske innslag. Mari Boine kommer fra Karasjok, tok lærerutdanning i Alta og arbeidet noen år som lærer, før hun ofret seg for musikken og kunstnerkarrieren skjøt fart. Etter hvert begynte hun å hente motivasjon og motiver fra samisk kultur og tradisjon, ikke minst fikk joiken en sentral plass, men musikken hennes har også tatt opp i seg elementer fra etnisk musikk, rock og jazz. Kritikken mot kirken, myndighetene og fornorskingspolitikken utgjør sentrale elementer i Boines tekster og budskap. Hun har vunnet en rekke priser, blant dem fire Spellemannspriser, Nordisk Råds musikkpris og Anders Jahres kulturpris, hun er ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden, æresdoktor ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet, og er innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Per Bjørn Foros er tidligere førsteamanuensis ved NTNU. Han er også initiativtaker til foredragsrekken "Hva er da et menneske?" - som dette arrangementet inngår i.

Østsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning. I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind Arntsen

Miljøkvoter, Flere kjønn, Golden Duck, Rare bygdefolk, Bjørndalen folkehelt, Lokale nyheter, Melodi Grand Prix, Bo i Karasjok

I dag har vi besøk av Bjarte Tjøstheim som forteller om sin nye TV-serie «Presten». Vi snakker med Roy fra Karasjok hvor det er utrolig kaldt. Hør hvordan det går med nyttårsforsettene til Silje, Bjørn og Øystein.

I dagens kuldesending har vi fått vær-rapport fra Karasjok med -47 grader celsius. Jørn Hoel som er med i årets "Hver gang vi møtes" var dagens frokostgjest og snakket om opplevelsene der.

När Lemet Ánde är 14 år blir han kär. I en kille. De träffas i smyg för de upplever att deras kärlek är tabu i den samiska kulturen de tillhör och älskar. Är flytt till storstan den enda utvägen? Följ med till Lemet Ànde Stuengs hemby i Nordnorge, till det samiska samhället Karasjok i Finnmark. Här är majoriteten samer, nästan alla pratar samiska och den samiska kulturen är stark. Men hur är det att vara en minoritet i en minoritet? - Ett stort problem i den samiska kulturen är att många HBTQ-samer väljer att ta sitt eget liv, väljer att flytta, lämna sin egen kultur, sitt språk, för att de inte accepteras som de är. För mig är det oacceptabelt. Men så stor är kärleken att många väljer att göra det, att flytta och att aldrig komma tillbaka, säger Lemet Ánde Stueng som idag är 24 år. Merethe Kuhmunen som gjort dokumentären är själv same och fick upp ögonen för Lemet Ánde Stueng genom hans blogg där han skrev om hbtq-frågor inom den samiska kulturen. Hon blev nyfiken på Lemet Ándes engagemang och mod eftersom hon vet av egen erfarenhet att det kan vara svårt att på olika vis bryta normer i den samiska kulturen. - Dokumentären handlar om hur livet är för dem som vågar att gå mot strömmen i Sápmi, säger Merethe Kuhmunen.

Vi gruvar oss för framtiden var budskapet under förra helgens demostration i Jokkmokk. Labba får lön till pensionen - utan att behöva jobba Oppositionen dominerade i talarstolen på plenum i Karasjok - vi har kartlagt talartiderna Integrationsministern kräver mer av förvaltningskommunerna Besvikelse över att samiska ungdomar inte får plats på konfirmationsläge